- <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html</guid>
- <pubDate>Fri, 12 Dec 2014 14:30:00 +0100</pubDate>
- <description><p>For noen dager siden
-<a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
-Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde
-funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
-Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
-nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
-Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
-magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5
-minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.</p>
-
-<p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
-publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
-har jeg fra Lawrence Lessig og boken
-<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>, som jeg holder på
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
-oversette til norsk</a>:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
- amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
- biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
- og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
- utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p>
-
-<p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
- kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
- opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
- filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
- så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
- filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
- i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
- eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
- til filmselskapet.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
-fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
-allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
-felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
-det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
-sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
-meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
-vernetiden på
-<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
-og </a>Wikipedia</A>. Her er et relevant <a
-href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
-siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p>
-
-<p><blockquote>
- Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
- år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
- gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
- i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
- dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
- begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
- disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
- år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
- økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
- utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
- blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
- tilgjengeliggjøring.
-</blockquote></p>
-
-<p>I følge nettstedet
-<a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
-Encyclopedia of Disney Animated Shorts</a> er følgende personer gitt
-æren for denne kortfilmen:</p>
-
-<dl>
-
-<dt>Regissør</dt>
-<dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a> (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037</dd>
-
-<dt>Animasjon
-<dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a> (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
-<br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
-<br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a> (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053</dd>
-
-<dt>Kamera
-<dd>Mike Marcus (?-?)</dd>
-
-</dl>
-
-<p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
-ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
-jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
-i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
-rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p>
-
-<p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
-filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
-år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
-relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter
-det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
-offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
-på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p>
-
-<p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
-sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
-Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
-og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
-for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>
+ <title>What is the best multimedia player in Debian?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_the_best_multimedia_player_in_Debian_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_the_best_multimedia_player_in_Debian_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 8 May 2016 09:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p><strong>Where I set out to figure out which multimedia player in
+Debian claim support for most file formats.</strong></p>
+
+<p>A few years ago, I had a look at the media support for Browser
+plugins in Debian, to get an idea which plugins to include in Debian
+Edu. I created a script to extract the set of supported MIME types
+for each plugin, and used this to find out which multimedia browser
+plugin supported most file formats / media types.
+<a href="https://wiki.debian.org/DebianEdu/BrowserMultimedia">The
+result</a> can still be seen on the Debian wiki, even though it have
+not been updated for a while. But browser plugins are less relevant
+these days, so I thought it was time to look at standalone
+players.</p>
+
+<p>A few days ago I was tired of VLC not being listed as a viable
+player when I wanted to play videos from the Norwegian National
+Broadcasting Company, and decided to investigate why. The cause is a
+<a href="https://bugs.debian.org/822245">missing MIME type in the VLC
+desktop file</a>. In the process I wrote a script to compare the set
+of MIME types announced in the desktop file and the browser plugin,
+only to discover that there is quite a large difference between the
+two for VLC. This discovery made me dig up the script I used to
+compare browser plugins, and adjust it to compare desktop files
+instead, to try to figure out which multimedia player in Debian
+support most file formats.</p>
+
+<p>The result can be seen on the Debian Wiki, as
+<a href="https://wiki.debian.org/DebianMultimedia/PlayerSupport">a
+table listing all MIME types supported by one of the packages included
+in the table</a>, with the package supporting most MIME types being
+listed first in the table.</p>
+
+</p>The best multimedia player in Debian? It is totem, followed by
+parole, kplayer, mpv, vlc, smplayer mplayer-gui gnome-mpv and
+kmplayer. Time for the other players to update their announced MIME
+support?</p>