<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>How to test if a laptop is working with Linux</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_test_if_a_laptop_is_working_with_Linux.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_test_if_a_laptop_is_working_with_Linux.html</guid>
- <pubDate>Wed, 22 Dec 2010 14:55:00 +0100</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>The last few days I have spent at work here at the <a
-href="http://www.uio.no/">University of oslo</a> testing if the new
-batch of computers will work with Linux. Every year for the last few
-years the university have organized shared bid of a few thousand
-computers, and this year HP won the bid. Two different desktops and
-five different laptops are on the list this year. We in the UNIX
-group want to know which one of these computers work well with RHEL
-and Ubuntu, the two Linux distributions we currently handle at the
-university.</p>
-
-<p>My test method is simple, and I share it here to get feedback and
-perhaps inspire others to test hardware as well. To test, I PXE
-install the OS version of choice, and log in as my normal user and run
-a few applications and plug in selected pieces of hardware. When
-something fail, I make a note about this in the test matrix and move
-on. If I have some spare time I try to report the bug to the OS
-vendor, but as I only have the machines for a short time, I rarely
-have the time to do this for all the problems I find.</p>
-
-<p>Anyway, to get to the point of this post. Here is the simple tests
-I perform on a new model.</p>
+<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
+Florø.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.</p>
+
+<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.</p>
+
+<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
+
+<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
<ul>
-<li>Is PXE installation working? I'm testing with RHEL6, Ubuntu Lucid
-and Ubuntu Maverik at the moment. If I feel like it, I also test with
-RHEL5 and Debian Edu/Squeeze.</li>
+<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
-<li>Is X.org working? If the graphical login screen show up after
-installation, X.org is working.</li>
+<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
-<li>Is hardware accelerated OpenGL working? Running glxgears (in
-package mesa-utils on Ubuntu) and writing down the frames per second
-reported by the program.</li>
-
-<li>Is sound working? With Gnome and KDE, a sound is played when
-logging in, and if I can hear this the test is successful. If there
-are several audio exits on the machine, I try them all and check if
-the Gnome/KDE audio mixer can control where to send the sound. I
-normally test this by playing
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20101012-chef/ ">a HTML5
-video</a> in Firefox/Iceweasel.</li>
-
-<li>Is the USB subsystem working? I test this by plugging in a USB
-memory stick and see if Gnome/KDE notices this.</li>
-
-<li>Is the CD/DVD player working? I test this by inserting any CD/DVD
-I have lying around, and see if Gnome/KDE notices this.</li>
-
-<li>Is any built in camera working? Test using cheese, and see if a
-picture from the v4l device show up.</li>
-
-<li>Is bluetooth working? Use the Gnome/KDE browsing tool to see if
-any bluetooth devices are discovered. In my office, I normally see a
-few.</li>
-
-<li>For laptops, is the SD or Compaq Flash reader working. I have
-memory modules lying around, and stick them in and see if Gnome/KDE
-notice this.</li>
-
-<li>For laptops, is suspecd/hibernate working? I'm testing if the
-special button work, and if the laptop continue to work after
-resume.</li>
-
-<li>For laptops, is the extra buttons working, like audio level,
-adjusting background light, switching on/off external video output,
-switching on/off wifi, bluetooth, etc? The set of buttons differ from
-laptop to laptop, so I just write down which are working and which are
-not.</li>
-
-<li>Some laptops have smart card readers, finger print readers,
-acceleration sensors etc. I rarely test these, as I do not know how
-to quickly test if they are working or not, so I only document their
-existence.</li>
+<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
</ul>
-<p>By now I suspect you are really curious what the test results are
-for the HP machines I am testing. I'm not done yet, so I will report
-the test results later. For now I can report that HP 8100 Elite work
-fine, and hibernation fail with HP EliteBook 8440p on Ubuntu Lucid,
-and audio fail on RHEL6. Ubuntu Maverik worked with 8440p. As you
-can see, I have most machines left to test. One interesting
-observation is that Ubuntu Lucid has almost twice the framerate than
-RHEL6 with glxgears. No idea why.</p>
+<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
+
+<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Some thoughts on BitCoins</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html</guid>
- <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 15:10:00 +0100</pubDate>
+ <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>As I continue to explore
-<a href="http://www.bitcoin.org/">BitCoin</a>, I've starting to wonder
-what properties the system have, and how it will be affected by laws
-and regulations here in Norway. Here are some random notes.</p>
-
-<p>One interesting thing to note is that since the transactions are
-verified using a peer to peer network, all details about a transaction
-is known to everyone. This means that if a BitCoin address has been
-published like I did with mine in my initial post about BitCoin, it is
-possible for everyone to see how many BitCoins have been transfered to
-that address. There is even a web service to look at the details for
-all transactions. There I can see that my address
-<a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>
-have received 16.06 Bitcoin, the
-<a href="http://blockexplorer.com/address/1LfdGnGuWkpSJgbQySxxCWhv8MHqvwst3">1LfdGnGuWkpSJgbQySxxCWhv8MHqvwst3</a>
-address of Simon Phipps have received 181.97 BitCoin and the address
-<a href="http://blockexplorer.com/address/1MCwBbhNGp5hRm5rC1Aims2YFRe2SXPYKt">1MCwBbhNGp5hRm5rC1Aims2YFRe2SXPYKt</A>
-of EFF have received 2447.38 BitCoins so far. Thank you to each and
-every one of you that donated bitcoins to support my activity. The
-fact that anyone can see how much money was transfered to a given
-address make it more obvious why the BitCoin community recommend to
-generate and hand out a new address for each transaction. I'm told
-there is no way to track which addresses belong to a given person or
-organisation without the person or organisation revealing it
-themselves, as Simon, EFF and I have done.</p>
-
-<p>In Norway, and in most other countries, there are laws and
-regulations limiting how much money one can transfer across the border
-without declaring it. There are money laundering, tax and accounting
-laws and regulations I would expect to apply to the use of BitCoin.
-If the Skolelinux foundation
-(<a href="http://linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">SLX
-Debian Labs</a>) were to accept donations in BitCoin in addition to
-normal bank transfers like EFF is doing, how should this be accounted?
-Given that it is impossible to know if money can across the border or
-not, should everything or nothing be declared? What exchange rate
-should be used when calculating taxes? Would receivers have to pay
-income tax if the foundation were to pay Skolelinux contributors in
-BitCoin? I have no idea, but it would be interesting to know.</p>
-
-<p>For a currency to be useful and successful, it must be trusted and
-accepted by a lot of users. It must be possible to get easy access to
-the currency (as a wage or using currency exchanges), and it must be
-easy to spend it. At the moment BitCoin seem fairly easy to get
-access to, but there are very few places to spend it. I am not really
-a regular user of any of the vendor types currently accepting BitCoin,
-so I wonder when my kind of shop would start accepting BitCoins. I
-would like to buy electronics, travels and subway tickets, not herbs
-and books. :) The currency is young, and this will improve over time
-if it become popular, but I suspect regular banks will start to lobby
-to get BitCoin declared illegal if it become popular. I'm sure they
-will claim it is helping fund terrorism and money laundering (which
-probably would be true, as is any currency in existence), but I
-believe the problems should be solved elsewhere and not by blaming
-currencies.</p>
-
-<p>The process of creating new BitCoins is called mining, and it is
-CPU intensive process that depend on a bit of luck as well (as one is
-competing against all the other miners currently spending CPU cycles
-to see which one get the next lump of cash). The "winner" get 50
-BitCoin when this happen. Yesterday I came across the obvious way to
-join forces to increase ones changes of getting at least some coins,
-by coordinating the work on mining BitCoins across several machines
-and people, and sharing the result if one is lucky and get the 50
-BitCoins. Check out
-<a href="http://www.bluishcoder.co.nz/bitcoin-pool/">BitCoin Pool</a>
-if this sounds interesting. I have not had time to try to set up a
-machine to participate there yet, but have seen that running on ones
-own for a few days have not yield any BitCoins througth mining
-yet.</p>
-
-<p>Update 2010-12-15: Found an <a
-href="http://inertia.posterous.com/reply-to-the-underground-economist-why-bitcoi">interesting
-criticism</a> of bitcoin. Not quite sure how valid it is, but thought
-it was interesting to read. The arguments presented seem to be
-equally valid for gold, which was used as a currency for many years.</p>
+<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
+masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
+med tittelen
+"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
+of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
+oppsummering:</p>
+
+<blockquote>
+<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
+to look at the security, both for the user and for the system owner to
+see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
+the RFID standards and it is important to see how the old standards
+have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
+RFID systems that are already in use, which is especially close to
+NFC. For example is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
+in many public transportation systems as ticket and in contactless
+access cards. Another example is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
+passports</a> which uses a standard which is included in
+NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
+NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
+som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
+spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
+Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
+<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
+i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p___flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p___flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
- <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
-blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
-<a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
-artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
-det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
-med tittelen
-"<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
-evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
-characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
-<a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
-som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
-produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
-sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
-flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
-nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn. Jeg vil
-fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
-de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
-kan.</p>
+<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
+lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
+Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
+lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
+jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
+Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
+40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
+IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
+på skolen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
+skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
+meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
+fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
+PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
+pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
+tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
+skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
+tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
+klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
+tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
+er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
+skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
+"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
+spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
+osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
+skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b__nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b__nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
- <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
+ <title>Radiomerking med RFID</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
-<a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
-følgende
-<a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
-oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
-her.</p>
-
-<p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
-innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
-title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
-har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
-tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
-
-<p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
-<acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
-innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
-er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
-store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
-hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
-
-<ul>
-<li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
-<li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
-<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
-<li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
-<li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
-<li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
-<li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
-</ul>
-
-<p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
-rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
-for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
-lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
-mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
-atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
-
-<p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
-<acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
-
-<p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
-hvis du har spørsmål om <acronym
-title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
-gjelde.</p>
-
-<p class="info">Denne teksten er å anse som <a
-href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
-Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
-den!</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
-fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
-til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
-fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
-får snart se om det stemmer.</p>
+<p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
+studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
+følge med på hvor de beveger seg.
+<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
+fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
+drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
+vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
+ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
+rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
+til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
+beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
+overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
+rundt med radiopeilesender på meg.</p>
+
+<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
+og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
+folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
+
+<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
+leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
+som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
+at Ruter sitt
+<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
+bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
+typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
+finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
+rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
+<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
+endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
+er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
+Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
+<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
+
+<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
+kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
+stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
+Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
+metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
+følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
+avstand.</p>
+
+<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
+kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
+nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
+og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
+massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
+Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
+mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Student group continue the work on my Reprap 3D printer</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Student_group_continue_the_work_on_my_Reprap_3D_printer.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Student_group_continue_the_work_on_my_Reprap_3D_printer.html</guid>
- <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 19:30:00 +0100</pubDate>
+ <title>The video format most supported in web browsers?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>A few days ago, I was introduces to some students in the robot
-student assosiation <a href="http://www.robotica.no/">Robotica
-Osloensis</a> at the University of Oslo where I work, who planned to
-get their own 3D printer. They wanted to learn from me based on my
-work in the area. After having a short lunch meeting with them, I
-offered them to borrow my reprap kit, as I never had time to complete
-the build and this seem unlike to change any time soon. I look
-forward to see how this goes. This monday their volunteer driver
-picked up my kit and drove it to their lab, and tomorrow I am told the
-last exam is over so they can start work on getting the 3D printer
-operational.</p>
-
-<p>The robotic group have already build several robots on their own,
-and seem capable of getting the reprap operational. I really look
-forward to being able to print all the cool 3D designs published on
-<a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>. I even got
-some 3D scans I got made during Dagen@IFI when one of the groups at
-the computer science department at the university demonstrated their
-very cool 3D scanner.</p>
+<p>The video format struggle on the web continues, and the three
+contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
+seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
+the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
+H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
+the Wikipedia article on
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
+this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
+different browsers there. The format supported by most browsers is
+Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
+Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
+BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
+The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
+Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
+Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
+Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
+Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
+Safari can install plugins to get it.</p>
+
+<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
+without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
+HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
+handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
+<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
+plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
+we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
+Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a
+href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
+from last week</a>.</p>
+
+<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
+the least supported is simple. Implementing and using H.264
+require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
+are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
+was without royalties and license terms, check out
+"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
+
+<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
+available from
+<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
+Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
+similar list for WebM nor H.264.</p>
+
+<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
+realise that I failed to make it clear enough this text is about the
+&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
+provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
- <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
+ <title>Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
-gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway. I
-really look forward to seeing all the good people working on the
-Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
-learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
-
-<p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
-organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
-will hold its
-<a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
-for 2010</a>. Membership is open for all, and currently there are 388
-people registered as members. Last year 32 members cast their vote in
-the memberdb based election system. I hope more people find time to
-vote this year.</p>
+<p>Today I discovered
+<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
+digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
+<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
+announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
+the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely
+open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone
+to use, I recommend having a look at the essay
+"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
+Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video
+tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
+terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
+licensing the patents needed for H.264. Some background information
+on the Google announcement is available from
+<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
+A good read. :)</p>
+
+<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
+promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
+the Internet. This can only be done by publishing using free and open
+standards, which is only possible if the web browsers provide support
+for these free and open standards. At the moment there seem to be two
+camps in the web browser world when it come to video support. Some
+browsers support H.264, and others support
+<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
+<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
+(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
+yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
+and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
+H.264 to not reach all potential viewers.
+Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
+updated summary</a> of the current browser support.</p>
+
+<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
+promoting H.264, and John Gruber
+<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
+the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions
+provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
+<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
+the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
+
+<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
+they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
+argument was covered by Simon Phipps in
+<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
+blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it
+make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
+browser while still allowing plugins.</p>
+
+<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
+is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
+feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
+broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
+of money has been invested in hardware based on the belief that they
+could use the same video format for both broadcasting and web
+publishing. Suddenly this belief is shaken.</p>
+
+<p>An interesting question is why Google is doing this. While the
+presented argument might be true enough, I believe Google would only
+present the argument if the change make sense from a business
+perspective. One reason might be that they are currently negotiating
+with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
+feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
+Google Video would improve the negotiation position of Google.
+Another reason might be that Google want to save money by not having
+to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
+video format not requiring royalties at all. A third reason might be
+that the Chrome development team simply want to avoid the
+Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
+I guess time will tell.</p>
+
+<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
+<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
+background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Why isn't Debian Edu using VLC?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html</guid>
- <pubDate>Sat, 27 Nov 2010 11:30:00 +0100</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>In the latest issue of Linux Journal, the readers choices were
-presented, and the winner among the multimedia player were VLC.
-Personally, I like VLC, and it is my player of choice when I first try
-to play a video file or stream. Only if VLC fail will I drag out
-gmplayer to see if it can do better. The reason is mostly the failure
-model and trust. When VLC fail, it normally pop up a error message
-reporting the problem. When mplayer fail, it normally segfault or
-just hangs. The latter failure mode drain my trust in the program.<p>
-
-<p>But even if VLC is my player of choice, we have choosen to use
-mplayer in <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian
-Edu/Skolelinux</a>. The reason is simple. We need a good browser
-plugin to play web videos seamlessly, and the VLC browser plugin is
-not very good. For example, it lack in-line control buttons, so there
-is no way for the user to pause the video. Also, when I
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/BrowserMultimedia">last
-tested the browser plugins</a> available in Debian, the VLC plugin
-failed on several video pages where mplayer based plugins worked. If
-the browser plugin for VLC was as good as the gecko-mediaplayer
-package (which uses mplayer), we would switch.</P>
-
-<p>While VLC is a good player, its user interface is slightly
-annoying. The most annoying feature is its inconsistent use of
-keyboard shortcuts. When the player is in full screen mode, its
-shortcuts are different from when it is playing the video in a window.
-For example, space only work as pause when in full screen mode. I
-wish it had consisten shortcuts and that space also would work when in
-window mode. Another nice shortcut in gmplayer is [enter] to restart
-the current video. It is very nice when playing short videos from the
-web and want to restart it when new people arrive to have a look at
-what is going on.</p>
+<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne
+gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
+bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
+Han er styremedlem i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
+FRISK</a>.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
+IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
+servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
+mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
+LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
+Joomla-installasjoner.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
+Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
+
+<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
+av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
+oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
+ny jobb i Narvik kommune.</p>
+
+<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
+skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
+med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
+virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
+skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
+i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
+bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
+infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
+dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
+basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
+Kubuntu.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
+enn for andre systemer.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
+flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
+plasser.</p>
+
+<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
+(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
+
+<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
+nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
+enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
+lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
+kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
+servere.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv__kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv__kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
- <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
+ <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
-<a
-href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
-overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>. Jeg
-er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
-
-<p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
-men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
-egne valg.</p>
-
-<p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
-<a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
-med Computerworld Norge</A>:</p>
-
-<p><blockquote>
-- For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
-hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
-har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
-sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
-i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
-dette.
-</blockquote></p>
-
-<p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
-slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
-virtuell
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
-grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
-burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
-
-<p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
-Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
-overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
-gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
-liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
-lese alle de tre bøkene.</p>
+<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
+laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
+<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
+borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
+gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
+representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
+representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
+gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
+
+<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
+over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
+sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
+detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
+ansvarlig.</p>
+
+<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
+brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
+stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+Fra: Petter Reinholdtsen
+Sendt: 11. januar 2011 10:42
+Til: info (at) stortinget.no
+Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+
+Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
+stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
+Stortinget?
+
+Vennlig hilsen,
+--
+Petter Reinholdtsen
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Svaret kom noen timer senere:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+From: Postmottak Informasjonshjornet
+To: Petter Reinholdtsen
+Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
+
+Hei.
+Takk for henvendelsen.
+
+Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
+muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
+pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
+funksjon.
+<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
+
+Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
+har vært behandlet i Stortinget.
+
+Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
+ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
+utskrift.
+
+Med vennlig hilsen
+Elin B. Relander Tømte
+Stortingets Informasjonsseksjon
+tlf 23313596
+
+www.stortinget.no
+www.tinget.no
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
+fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
+på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
+gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
+at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Lenny->Squeeze upgrades of the Gnome and KDE desktop, now with apt-get autoremove</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html</guid>
- <pubDate>Mon, 22 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
+ <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Michael Biebl suggested to me on IRC, that I changed my automated
-upgrade testing of the
-<a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing/">Lenny
-Gnome and KDE Desktop</a> to do <tt>apt-get autoremove</tt> when using apt-get.
-This seem like a very good idea, so I adjusted by test scripts and
-can now present the updated result from today:</p>
-
-<p>This is for Gnome:</p>
-
-<p>Installed using apt-get, missing with aptitude</p>
-
-<blockquote><p>
- apache2.2-bin
- aptdaemon
- baobab
- binfmt-support
- browser-plugin-gnash
- cheese-common
- cli-common
- cups-pk-helper
- dmz-cursor-theme
- empathy
- empathy-common
- freedesktop-sound-theme
- freeglut3
- gconf-defaults-service
- gdm-themes
- gedit-plugins
- geoclue
- geoclue-hostip
- geoclue-localnet
- geoclue-manual
- geoclue-yahoo
- gnash
- gnash-common
- gnome
- gnome-backgrounds
- gnome-cards-data
- gnome-codec-install
- gnome-core
- gnome-desktop-environment
- gnome-disk-utility
- gnome-screenshot
- gnome-search-tool
- gnome-session-canberra
- gnome-system-log
- gnome-themes-extras
- gnome-themes-more
- gnome-user-share
- gstreamer0.10-fluendo-mp3
- gstreamer0.10-tools
- gtk2-engines
- gtk2-engines-pixbuf
- gtk2-engines-smooth
- hamster-applet
- libapache2-mod-dnssd
- libapr1
- libaprutil1
- libaprutil1-dbd-sqlite3
- libaprutil1-ldap
- libart2.0-cil
- libboost-date-time1.42.0
- libboost-python1.42.0
- libboost-thread1.42.0
- libchamplain-0.4-0
- libchamplain-gtk-0.4-0
- libcheese-gtk18
- libclutter-gtk-0.10-0
- libcryptui0
- libdiscid0
- libelf1
- libepc-1.0-2
- libepc-common
- libepc-ui-1.0-2
- libfreerdp-plugins-standard
- libfreerdp0
- libgconf2.0-cil
- libgdata-common
- libgdata7
- libgdu-gtk0
- libgee2
- libgeoclue0
- libgexiv2-0
- libgif4
- libglade2.0-cil
- libglib2.0-cil
- libgmime2.4-cil
- libgnome-vfs2.0-cil
- libgnome2.24-cil
- libgnomepanel2.24-cil
- libgpod-common
- libgpod4
- libgtk2.0-cil
- libgtkglext1
- libgtksourceview2.0-common
- libmono-addins-gui0.2-cil
- libmono-addins0.2-cil
- libmono-cairo2.0-cil
- libmono-corlib2.0-cil
- libmono-i18n-west2.0-cil
- libmono-posix2.0-cil
- libmono-security2.0-cil
- libmono-sharpzip2.84-cil
- libmono-system2.0-cil
- libmtp8
- libmusicbrainz3-6
- libndesk-dbus-glib1.0-cil
- libndesk-dbus1.0-cil
- libopal3.6.8
- libpolkit-gtk-1-0
- libpt2.6.7
- libpython2.6
- librpm1
- librpmio1
- libsdl1.2debian
- libsrtp0
- libssh-4
- libtelepathy-farsight0
- libtelepathy-glib0
- libtidy-0.99-0
- media-player-info
- mesa-utils
- mono-2.0-gac
- mono-gac
- mono-runtime
- nautilus-sendto
- nautilus-sendto-empathy
- p7zip-full
- pkg-config
- python-aptdaemon
- python-aptdaemon-gtk
- python-axiom
- python-beautifulsoup
- python-bugbuddy
- python-clientform
- python-coherence
- python-configobj
- python-crypto
- python-cupshelpers
- python-elementtree
- python-epsilon
- python-evolution
- python-feedparser
- python-gdata
- python-gdbm
- python-gst0.10
- python-gtkglext1
- python-gtksourceview2
- python-httplib2
- python-louie
- python-mako
- python-markupsafe
- python-mechanize
- python-nevow
- python-notify
- python-opengl
- python-openssl
- python-pam
- python-pkg-resources
- python-pyasn1
- python-pysqlite2
- python-rdflib
- python-serial
- python-tagpy
- python-twisted-bin
- python-twisted-conch
- python-twisted-core
- python-twisted-web
- python-utidylib
- python-webkit
- python-xdg
- python-zope.interface
- remmina
- remmina-plugin-data
- remmina-plugin-rdp
- remmina-plugin-vnc
- rhythmbox-plugin-cdrecorder
- rhythmbox-plugins
- rpm-common
- rpm2cpio
- seahorse-plugins
- shotwell
- software-center
- system-config-printer-udev
- telepathy-gabble
- telepathy-mission-control-5
- telepathy-salut
- tomboy
- totem
- totem-coherence
- totem-mozilla
- totem-plugins
- transmission-common
- xdg-user-dirs
- xdg-user-dirs-gtk
- xserver-xephyr
-</p></blockquote>
-
-<p>Installed using apt-get, removed with aptitude</p>
-
-<blockquote><p>
- cheese
- ekiga
- eog
- epiphany-extensions
- evolution-exchange
- fast-user-switch-applet
- file-roller
- gcalctool
- gconf-editor
- gdm
- gedit
- gedit-common
- gnome-games
- gnome-games-data
- gnome-nettool
- gnome-system-tools
- gnome-themes
- gnuchess
- gucharmap
- guile-1.8-libs
- libavahi-ui0
- libdmx1
- libgalago3
- libgtk-vnc-1.0-0
- libgtksourceview2.0-0
- liblircclient0
- libsdl1.2debian-alsa
- libspeexdsp1
- libsvga1
- rhythmbox
- seahorse
- sound-juicer
- system-config-printer
- totem-common
- transmission-gtk
- vinagre
- vino
-</p></blockquote>
-
-<p>Installed using aptitude, missing with apt-get</p>
-
-<blockquote><p>
- gstreamer0.10-gnomevfs
-</p></blockquote>
-
-<p>Installed using aptitude, removed with apt-get</p>
-
-<blockquote><p>
-[nothing]
-</p></blockquote>
-
-<p>This is for KDE:</p>
-
-<p>Installed using apt-get, missing with aptitude</p>
-
-<blockquote><p>
- ksmserver
-</p></blockquote>
-
-<p>Installed using apt-get, removed with aptitude</p>
-
-<blockquote><p>
- kwin
- network-manager-kde
-</p></blockquote>
-
-<p>Installed using aptitude, missing with apt-get</p>
-
-<blockquote><p>
- arts
- dolphin
- freespacenotifier
- google-gadgets-gst
- google-gadgets-xul
- kappfinder
- kcalc
- kcharselect
- kde-core
- kde-plasma-desktop
- kde-standard
- kde-window-manager
- kdeartwork
- kdeartwork-emoticons
- kdeartwork-style
- kdeartwork-theme-icon
- kdebase
- kdebase-apps
- kdebase-workspace
- kdebase-workspace-bin
- kdebase-workspace-data
- kdeeject
- kdelibs
- kdeplasma-addons
- kdeutils
- kdewallpapers
- kdf
- kfloppy
- kgpg
- khelpcenter4
- kinfocenter
- konq-plugins-l10n
- konqueror-nsplugins
- kscreensaver
- kscreensaver-xsavers
- ktimer
- kwrite
- libgle3
- libkde4-ruby1.8
- libkonq5
- libkonq5-templates
- libnetpbm10
- libplasma-ruby
- libplasma-ruby1.8
- libqt4-ruby1.8
- marble-data
- marble-plugins
- netpbm
- nuvola-icon-theme
- plasma-dataengines-workspace
- plasma-desktop
- plasma-desktopthemes-artwork
- plasma-runners-addons
- plasma-scriptengine-googlegadgets
- plasma-scriptengine-python
- plasma-scriptengine-qedje
- plasma-scriptengine-ruby
- plasma-scriptengine-webkit
- plasma-scriptengines
- plasma-wallpapers-addons
- plasma-widget-folderview
- plasma-widget-networkmanagement
- ruby
- sweeper
- update-notifier-kde
- xscreensaver-data-extra
- xscreensaver-gl
- xscreensaver-gl-extra
- xscreensaver-screensaver-bsod
-</p></blockquote>
-
-<p>Installed using aptitude, removed with apt-get</p>
-
-<blockquote><p>
- ark
- google-gadgets-common
- google-gadgets-qt
- htdig
- kate
- kdebase-bin
- kdebase-data
- kdepasswd
- kfind
- klipper
- konq-plugins
- konqueror
- ksysguard
- ksysguardd
- libarchive1
- libcln6
- libeet1
- libeina-svn-06
- libggadget-1.0-0b
- libggadget-qt-1.0-0b
- libgps19
- libkdecorations4
- libkephal4
- libkonq4
- libkonqsidebarplugin4a
- libkscreensaver5
- libksgrd4
- libksignalplotter4
- libkunitconversion4
- libkwineffects1a
- libmarblewidget4
- libntrack-qt4-1
- libntrack0
- libplasma-geolocation-interface4
- libplasmaclock4a
- libplasmagenericshell4
- libprocesscore4a
- libprocessui4a
- libqalculate5
- libqedje0a
- libqtruby4shared2
- libqzion0a
- libruby1.8
- libscim8c2a
- libsmokekdecore4-3
- libsmokekdeui4-3
- libsmokekfile3
- libsmokekhtml3
- libsmokekio3
- libsmokeknewstuff2-3
- libsmokeknewstuff3-3
- libsmokekparts3
- libsmokektexteditor3
- libsmokekutils3
- libsmokenepomuk3
- libsmokephonon3
- libsmokeplasma3
- libsmokeqtcore4-3
- libsmokeqtdbus4-3
- libsmokeqtgui4-3
- libsmokeqtnetwork4-3
- libsmokeqtopengl4-3
- libsmokeqtscript4-3
- libsmokeqtsql4-3
- libsmokeqtsvg4-3
- libsmokeqttest4-3
- libsmokeqtuitools4-3
- libsmokeqtwebkit4-3
- libsmokeqtxml4-3
- libsmokesolid3
- libsmokesoprano3
- libtaskmanager4a
- libtidy-0.99-0
- libweather-ion4a
- libxklavier16
- libxxf86misc1
- okteta
- oxygencursors
- plasma-dataengines-addons
- plasma-scriptengine-superkaramba
- plasma-widget-lancelot
- plasma-widgets-addons
- plasma-widgets-workspace
- polkit-kde-1
- ruby1.8
- systemsettings
- update-notifier-common
-</p></blockquote>
-
-<p>Running apt-get autoremove made the results using apt-get and
-aptitude a bit more similar, but there are still quite a lott of
-differences. I have no idea what packages should be installed after
-the upgrade, but hope those that do can have a look.</p>
+<p>Inspirert av
+<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
+som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
+lyst til å gjøre det samme med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet
+er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
+skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
+skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
+til Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p>Først ut er nyvalgt leder i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
+organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
+alltid flere medlemmer, så
+<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
+deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
+for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
+som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
+hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
+fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
+bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
+primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
+<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
+jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
+FRISK sin hjemmeside.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
+Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
+og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller
+2003.</p>
+
+<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
+ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
+det selv.</p>
+
+<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
+Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
+bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
+pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
+men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
+på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
+Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
+nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
+en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
+tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
+bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
+Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
+Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
+GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
+læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
+
+<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
+Thunderbird og Evolution til e-post,
+
+<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
+
+<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
+som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
+veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
+å bli hektet :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Migrating Xen virtual machines using LVM to KVM using disk images</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html</guid>
- <pubDate>Mon, 22 Nov 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
+ <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
<description>
-<p>Most of the computers in use by the
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux project</a>
-are virtual machines. And they have been Xen machines running on a
-fairly old IBM eserver xseries 345 machine, and we wanted to migrate
-them to KVM on a newer Dell PowerEdge 2950 host machine. This was a
-bit harder that it could have been, because we set up the Xen virtual
-machines to get the virtual partitions from LVM, which as far as I
-know is not supported by KVM. So to migrate, we had to convert
-several LVM logical volumes to partitions on a virtual disk file.</p>
-
-<p>I found
-<a href="http://searchnetworking.techtarget.com.au/articles/35011-Six-steps-for-migrating-Xen-virtual-machines-to-KVM">a
-nice recipe</a> to do this, and wrote the following script to do the
-migration. It uses qemu-img from the qemu package to make the disk
-image, parted to partition it, losetup and kpartx to present the disk
-image partions as devices, and dd to copy the data. I NFS mounted the
-new servers storage area on the old server to do the migration.</p>
-
-<pre>
-#!/bin/sh
-
-# Based on
-# http://searchnetworking.techtarget.com.au/articles/35011-Six-steps-for-migrating-Xen-virtual-machines-to-KVM
-
-set -e
-set -x
-
-if [ -z "$1" ] ; then
- echo "Usage: $0 &lt;hostname&gt;"
- exit 1
-else
- host="$1"
-fi
-
-if [ ! -e /dev/vg_data/$host-disk ] ; then
- echo "error: unable to find LVM volume for $host"
- exit 1
-fi
-
-# Partitions need to be a bit bigger than the LVM LVs. not sure why.
-disksize=$( lvs --units m | grep $host-disk | awk '{sum = sum + $4} END { print int(sum * 1.05) }')
-swapsize=$( lvs --units m | grep $host-swap | awk '{sum = sum + $4} END { print int(sum * 1.05) }')
-totalsize=$(( ( $disksize + $swapsize ) ))
-
-img=$host.img
-#dd if=/dev/zero of=$img bs=1M count=$(( $disksize + $swapsize ))
-qemu-img create $img ${totalsize}MMaking room on the Debian Edu/Sqeeze DVD
-
-parted $img mklabel msdos
-parted $img mkpart primary linux-swap 0 $disksize
-parted $img mkpart primary ext2 $disksize $totalsize
-parted $img set 1 boot on
-
-modprobe dm-mod
-losetup /dev/loop0 $img
-kpartx -a /dev/loop0
-
-dd if=/dev/vg_data/$host-disk of=/dev/mapper/loop0p1 bs=1M
-fsck.ext3 -f /dev/mapper/loop0p1 || true
-mkswap /dev/mapper/loop0p2
-
-kpartx -d /dev/loop0
-losetup -d /dev/loop0
-</pre>
-
-<p>The script is perhaps so simple that it is not copyrightable, but
-if it is, it is licenced using GPL v2 or later at your discretion.</p>
-
-<p>After doing this, I booted a Debian CD in rescue mode in KVM with
-the new disk image attached, installed grub-pc and linux-image-686 and
-set up grub to boot from the disk image. After this, the KVM machines
-seem to work just fine.</p>
+<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
+at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
+noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
+Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
+politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
+generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
+bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
+
+<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
+kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
+det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
+nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
+Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
+datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
+vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
+kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
+
+<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
+mer.</p>
+
+<ul>
+
+<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
+ opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen
+ stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
+ deg å gjøre det samme</li>
+
+<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
+ <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
+ 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
+ god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
+ <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
+ av semantisk web</a> kl. 18:30.
+
+<li>Stopp DLD har fått et
+ <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
+ fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
+ misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
+ å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
+ ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
+
+<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
+ innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
+ derfor Datatilsynet ut og forklarte at
+ <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
+ uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
+ feil.</li>
+
+<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
+ grunnloven i Tyskland, og
+ <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
+ artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
+ vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
+ seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
+ konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
+ tyske grunnloven, men ikke den norske.
+
+<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
+ <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
+ liste</a> er tilgjengelig fra
+ <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
+ Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
+
+<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
+ overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
+ gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
+ utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
+ hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
+ forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
+ folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a
+ href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
+ datatilsynets sider</a>.
+
+<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
+ jeg at du tar en titt på
+ <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
+ liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
+
+</ul>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff