- <title>Redegjørelse holdt i Pentagon om «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» - klagesak hos Sivilombudsmannen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html</guid>
- <pubDate>Wed, 11 Nov 2015 23:40:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Jeg
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html">blogget
-for noen dager siden</a> hva jeg har klart å finne ut så langt om en
-redegjørelse med tittelen «Internet Governance og påvirkning på
-nasjonal sikkerhet» fra et møte «holdt i Pentagon for et avgrenset
-utvalg av NATO-nasjoner, hvor arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre
-innholdet offentlig kjent». Innsynssaken er påklaget til
-Sivilombudsmannen, og her er utvekslingen med Sivilombudsmannen så
-langt. Det startet med en innsynshenvendelse til Samferdselsdepartementet
-(sak
-<a href="https://oep.no/search/result.html?period=none&dateType=documentDate&descType=both&caseNumber=2012%2F914&senderType=both&documentType=all&list2=89&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/914</a>
--
-<a href="https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914">kopi
-av noen av dokumenter på Mimes brønn</a>). Deretter gikk det slag i slag.
-Se den overnevnte bloggposten for detaljer.</p>
-
-<p>Da det virket rart at Utenriksdepartementet og
-Samferdselsdepartementet ikke er enige i hvorfor dokumentet skulle
-unndras offentlighet, og at et dokument relevant for en tre år gammel
-forhandling fortsatt skulle holdes hemmelig for å ikke avsløre Norges
-forhandlingsposisjon, klaget vi saken inn for Sivilombudsmannen.
-<a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> sa seg villig til å
-dekke advokatkostnader til å formulere klagen, og advokat Ola Tellesbø
-tok på seg oppgaven. Her er klagen vi sendte for noen uker siden:</>
-
-<blockquote>
-<p><strong>Klage til Sivilombudsmannen</strong></p>
-
-<p>Norsk Unix User Group, heretter NUUG, klager på vegne av sitt
-medlem Petter Reinholdtsen over manglende innsyn. Det klages også over
-manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Geneve.</p>
-
-<p><strong>Om NUUG og offentlighet</strong>
-
-<p>Herværende sak er av stor prinsipiell verdi for NUUG. NUUG er en
-ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende
-systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har
-306 medlemmer og driver tjenestene FiksGataMi og Mimes Brønn.</p>
-
-<p>Tjenesten Mimes Brønn er en innsynstjeneste hvor NUUGs medlemmer og
-allmennheten kan spørre om innsyn i statens og kommunens
-dokumenter. Mimes Brønn er basert på programvare fra MySociety i
-England og er tilpasset på dugnad av NUUGs medlemmer. Noen av
-medlemmene har benyttet tjenesten til selv å be om innsyn i
-dokumenter. Vi i NUUG holder på med dette først og fremst fordi vi
-syntes det er gøy å benytte fri programvare til samfunnsnyttige
-formål. Dessuten ønsker NUUG å støtte opp under allmennhetens
-innsynsrett etter Grunnlovens §100 og formålet til
-offentlighetsloven. NUUG ønsker å legge til rette for en mer åpen,
-tilgjengelig og vennlig forvaltning.</p>
-
-<p>Innsynshenvendelser flest imøtekommes tilfredsstillende. Enkelte
-andre henvendelser har avstedkommet mindre imøtekommende svar og en
-mer lukket forvaltning. En av sakene som har vist seg vanskelig og
-uoversiktlig, er NUUG-medlem Petter Reinholdtsens langvarige søk etter
-opplysninger om dokumenter i en sak som berører 'Interent
-Governance'. Siden NUUG mener behandlingen strider med formålet til
-offentlighetsloven, og svekker tilliten til forvaltningen, trer NUUG
-inn i sitt medlems krav om rett til innsyn i opplysninger i disse
-dokumentene. Saken er av stor prinsipiell verdi for NUUG fordi NUUG
-driver Mimes Brønn og medlemmene ønsker informasjon om hvordan Norge
-forsøker å påvirke reguleringen av Internettet.</p>
-
-<p>NUUG ønsker at flere borgere engasjerer seg i de tingene våre
-utøvende myndigheter foretar seg og er bekymret for at saksbehandling
-som dette kan svekke den demokratisk deltakelsen.</p>
-
-<p>Det legges til at NUUG sitter på betydelig kompetanse på 'Internett
-Governance' med gode forutsetninger til å bidra konstruktivt. Det er
-viktig at staten ikke begrenser innsyn i Internettets fellesanliggende
-utover det loven hjemler samt aktivt praktiserer meroffentlighet på
-feltet.</p>
-
-<p><strong>Sakens bakgrunn</strong></p>
-
-<p>I 2012 ba Petter Reinholdtsen om innsyn i et brev datert 22.5.2012
-med tittelen 'Internet Governance og påvirkning på nasjonal
-sikkerhet'. Det ble gitt avslag med begrunnelse i pågående
-forhandlinger.</p>
-
-<p>Tre år etterpå begjærte Reinholdtsen på ny innsyn, henholdsvis av
-10.6.2015 til Utenriksdepartementet (UD) som avsender av brevet og av
-21.6.2015 til Samferdselsdepartementet (SD) som mottaker.</p>
-
-<p>UD avslo innsyn 'med henvisning til offentleglova § 20 1. ledd
-litra b'. Som bevis for det tilbys:</p>
-
-<p>Link 1: <a href="https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p</a></p>
-
-<p>SD avslo innsyn 'med begrunnelse i offentleglova § 20, bokstav
-c'. Som bevis for det tilbys:</p>
-
-<p>Link 2: <a href="https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914">https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914</a></p>
-
-<p>Begge departementene vurderte merinnsyn.</p>
-
-<p>Linkene viser at det er klaget. SD opprettholdt den 28.8.2015
-avslaget med begrunnelse at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner i de
-internasjonale forhandlingene om regulering av Internett. Dette er
-forhandlinger som pågår fremdeles i ulike internasjonale fora der
-Norge deltar.'</p>
-
-<p>UD har ikke besvart klagen. Det ble purret 7.10.2015.</p>
-
-<p>Det klages herved på avslagene. Det klages også over manglende
-begrunnelse for hvorfor SD og UD hver for seg har kommet til at
-meroffentlighet ikke kommer til anvendelse.</p>
-
-<p>Klagen utvides til å omfatte at Norges FN-delegasjon i Geneve som
-stod som avsender til SD, ikke har journalført dokumentet i sin
-postjournal. Manglende journalføring forklarte UD 31.6.2015 med at
-'siden delegasjonen kun var kopimottaker for dokumentet og
-videresending til Samferdselsdepartementet ikke inngikk som en del av
-intern saksbehandling er dokumentet ikke blitt journalført ved
-delegasjonen'. Det anføres at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag
-for ikke å journalføre dokumentet.</p>
-
-<p>Dersom Sivilombudsmannen kommer fram til at innsyn ikke skal gis,
-ber vi om å få vurdert rett til innsyn i metainformasjon om når det
-aktuelle møtet i Pentagon var, saksnummer hos avsender, hvilke stater
-som deltok og navn på delegatene.</p>
-
-<p><strong>Rettslige anførsler</strong></p>
-
-<p>Avslagene er hjemlet i offentlighetslovens §20 som gjelder 'omsyn
-til Norges utanrikspolitiske interesser'. UD viser til bokstav b om
-rett til å avslå innsyn fordi opplysningene er gitt under forutsetning
-av hemmelighold. SD viser til bokstav c om rett til å avslå innsyn i
-opplysninger som gjelder norske forhandlingsposisjoner,
-forhandlingsstrategier eller liknende.</p>
-
-<p>Offentlighetslovens §1 gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres:
-</p>
-
-<blockquote>
-'Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er
-open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og
-ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for
-den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå
-ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg
-informasjon.'
-</blockquote>
-
-<p>Lovgiver har lagt til grunn at hensynene som er nevnt §1 skal
-tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil,
-jf. Innst.O.nr.41 (2005-2006), punkt 2.2:</p>
-
-<blockquote>
-'Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har
-betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men
-komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er
-tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om
-tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd
-med formålsparagrafen. Komiteen vil påpeke at man i forslaget til
-formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med
-loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.'
-</blockquote>
-
-<p>Unntaket i både bokstav b og c i §20 gjelder opplysninger, ikke for
-hele dokumenter. Med andre ord skal opplysningene det er grunnlag for
-å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal
-frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i
-forarbeider og i Justis- og politidepartementets 'Rettleiar til
-offentleglova' (G-2009-419). Av veilederen framgår at unntak for
-opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er
-'presisert og snevra inn i den nye lova' sammenlignet med
-offentlighetsloven av 1970 (s.126).</p>
-
-<p>Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i
-Innst.O.nr.41 (2005-2006), jf. punkt 2.7 Unntak for å ivareta
-utanrikspolitiske interesser mv.:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>'Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk
-og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med
-andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med
-unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal
-vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig
-dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler
-om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet
-ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er
-grunnlaget for tiltaket.
-
-<p>Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser
-skal nyttes med varsomhet.'</p>
-</blockquote>
-
-<p>UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et
-avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å
-gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert
-tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske
-utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker
-imidlertid:</p>
-
-<blockquote>
-'Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til
-at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre
-ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til
-hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein
-meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal
-praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på
-eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for
-skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er
-omfatta av ein slik praksis.' (s.132-133)
-</blockquote>
-
-<p>At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske
-interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger
-innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller
-mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik
-i veilederen:</p>
-
-<blockquote>
-'At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg
-fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for
-norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for
-skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.' (s.128)
-</blockquote>
-
-<p>Det anføres at det ikke eksisterer en fare for skade dersom det gis
-innsyn.</p>
-
-<p>Avslag begrunnet i bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av veilederen at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet:</p>
-
-<blockquote>
-'Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.' (s.133)
-</blockquote>
-
-<p>De aktuelle forhandlingene er avsluttet for tre år siden. Følgelig
-kan ikke dokumentet som det begjæres innsyn i, unntas offentlighet. SD
-viser imidlertid til at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner' og til at
-forhandlinger om regulering av Internett fremdeles pågår 'i ulike
-internasjonale fora der Norge deltar'. Mot dette anføres at Norges
-posisjon ikke kan være ukjent for andre forhandlingspartnere og at den
-norske offentligheten har rett på å kjenne Norges posisjon. Dette får
-ekstra vekt ved at spesifikke posisjoner inntatt for tre år siden, vil
-være utdaterte og irrelevante for de forhandlingene som fortsatt
-pågår, mens de store linjene som fortsatt er relevante, er kjente
-posisjoner hos forhandlingspartnerne. Disse sistnevnte posisjonene er
-igjen av stor offentlig interesse. Dermed må SD falle tilbake på
-utgangspunktet om at unntaket ikke kommer til anvendelse fordi det er
-tre år siden de aktuelle forhandlingene ble avsluttet.</p>
-
-<p>Subsidiært anføres at sistnevnte uansett må tillegges avgjørende
-vekt i vurderingen av meroffentlighet. Dette gjelder både i
-vurderingen opp mot bokstav b og c i §20. Uten å praktisere
-meroffentlighet kan ikke det offentlige rommet bidra med viktige
-innsikter vedrørende regulering av Internettet. Det vitenskapelige
-miljøet og andre fagfolk avspises i stedet med å ta nye reguleringer
-til etterretning. Internettet angår oss alle, og ikke bare statens
-sikkerhet, men alles sikkerhet mot å bli overvåket og mot at
-personopplysninger kommer på avveie. Den enkelte borger trenger i et
-velfungerende demokrati å kunne gjøre seg kjent med hva som er Norges
-posisjoner i reguleringen av Internettet. Offentligheten har således
-en særskilt interesse i at det praktiseres meroffentlighet i saker som
-vedgår 'Internet Governance' og sikkerhet.</p>
-
-<p>Det er for øvrig påtakelig at UD og SD begrunner avslaget
-ulikt. Begrunnelsene framstår dermed som tilfeldige og
-vikarierende. Hvorfor vektlegger ikke SD at det er forutsatt at møtet
-ikke skulle være offentlig? Er det slik å forstå at SD mener at dette
-ikke er tilfellet? Hvorfor vektlegger ikke UD at Norges posisjoner med
-tanke på framtidige forhandlinger vil bli avdekket? Mener UD at dette
-ikke er tilfellet?</p>
-
-<p>Det anføres at de ulike begrunnelsene viser at begjæringen om
-innsyn ikke har vært grundig vurdert, og dermed enda mindre hvilke
-opplysninger som i tilfellet må unntas offentlighet. I stedet antyder
-de ulike begrunnelsene at UD eller SD, eller begge, summarisk avslår
-innsyn basert på overflatiske kriterier uten en konkret rettslig
-vurdering av hvilke opplysninger som det kan gjøres unntak for. Dette
-blir særlig framtredende tatt i betraktning at dokumentet er tre år
-gammelt og spesifikke posisjoner i det aktuelle møtet vil være
-utdaterte mens generelle posisjoner vil være av største allmenne
-interesse. SD kan ikke bli hørt med, jf. det endelige avslaget av
-28.8.2105, at i 'denne saken unntas hele dokumentet, fordi hele
-dokumentet inneholder informasjon som oppfyller unntaksvilkårene' i
-§20.</p>
-
-<p>Likeledes for unntak etter bokstav b, selv om arrangøren vil at
-møtet skulle unntas offentlighet, må UD vurdere hvilke opplysninger
-som er påkrevd unntatt ut fra om innsyn vil utgjøre en fare for
-skadevirkninger av et visst omfang for norske utenrikspolitiske
-interesser. Dersom UD ikke gjør det, vil enhver forutsetning om
-ikke-offentlighet innebære at alle dokumenter i sin helhet alltid
-unntas offentlighet. Dette vil være i direkte strid med bokstav b i
-§20 som ikke gir en generell adgang til å holde dokumenter unna
-offentligheten. Dette har lovgiver allerede vurdert og konkret tatt
-stilling til og, som påpekt, gir bokstav b kun unntak for
-opplysninger, ikke for dokumenter. Til dette anfører vi at det er
-direkte feil når det i den omtalte veilederen står at delvis 'innsyn
-vil truleg i praksis oftast vere aktuelt når det blir gjort unntak
-etter § 20 fyrste ledd bokstav c' (s. 134). Det er ikke holdepunkter
-for en slik tolkning i forarbeidene. Videre bemerker denne siden at
-verken UD eller SD har påberopt seg at 'det vil vere urimeleg
-arbeidskrevjande [...] å skilje' ut deler av dokumentet.</p>
-
-<p>Det anføres avslutningsvis at en lettvin vurdering og avslag av
-innsynsbegjæringen understreker at departementene ikke kan ha vurdert
-meroffentlighet slik §11 forutsetter.</p>
-
-</blockquote>
-
-<p>Klagesaken fikk saksnummer 2015/2866 hos Sivilombudsmannen, og
-foreløpig svar fulgte noen dager etter at vi sendte inn klagen:
-
-<blockquote>
-<p>FORELØPIG SVAR - SAK OM INNSYN I BREV OM «INTERNET GOVERNANCE»</p>
-
-<p>Ombudsmannen har mottatt ditt brev 17. september 2015 med vedlegg på
-vegne av Norsk Unix User Group, som igjen representerer sitt medlem
-Petter Reinholdtsen. Brevet ble mottatt her 14. oktober 2015.</p>
-
-<p>Saken gjelder for det første spørsmål om rett til innsyn hos
-Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet i et dokument med
-tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet».
-Det klages på Utenriksdepartementets avslag på innsyn i dokumentet
-23. juli 2015 og Samferdselsdepartementets avslag på innsyn, som etter
-klage ble opprettholdt 28. august 2015. Klagen gjelder også manglende
-journalføring hos FN-delegasjonen i Genève.</p>
-
-<p>Samferdselsdepartementet er i brev herfra i dag bedt om å oversendte
-sakens dokumenter, se vedlagte kopi. Når dokumentene er mottatt, vil
-ombudsmannen vurdere om den delen av klagen som gjelder
-Samferdselsdepartementets behandling av innsynsbegjæringen gir grunn
-til videre behandling.</p>
-
-<p>Det fremgår av klagen at Reinholdtsen klaget til Utenriksdepartementet
-på departementets avslag, men at han ikke har fått svar, og at han
-purret departementet 7. oktober 2015. Det er herfra tatt kontakt med
-Utenriksdepartementet Birger Veum opplyste til seniorrådgiver
-Elisabeth Fougner, at svaret på grunn av en intern misforståelse ikke
-er blitt sendt ut, men at Reinholdtsen nå vil få svar i løpet av få
-dager.</p>
-
-<p>Ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende. Det
-vil si at en sak ikke kan behandles før den er endelig avgjort i
-forvaltningen. I første omgang må Norsk Unix User Group derfor
-avvente Utenriksdepartementet behandling av klagen. Når departementet
-har gitt et svar, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om saken.
-Dersom Reinholdtsen ikke snarlig mottar svar fra departementet kan det
-også sendes en ny klage hit om dette.</p>
-
-<p>Prinsippet om at ombudsmannens kontroll skal være etterfølgende
-tilsier også at Riksarkivet, som har tilsynssvar for arkivarbeid i
-offentlige organer, bør ta stilling til klagen på manglende
-journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Genève før spørsmålet
-behandles her. Norsk Unix User Group må derfor i første omgang ta
-denne delen av klagen opp med Riksarkivet. Når Riksarkivet har tatt
-endelig stilling til Journalføringsspørsmålet, kan det eventuelt
-rettes en ny klage hit om dette spørsmålet.</p>
-
-<p>Det vil bli gikk tilbakemelding i saken om Samferdselsdepartementets
-avslag på innsyn innen 2 - 4 uker.</p>
-</blockquote>
-
-<p>Henvendelsen fra Sivilombudsmannen til Samferdselsdepartementet ble
-gitt samme saksnummer som opprinnelig avslag (sak
-<a href="https://oep.no/search/result.html?period=none&dateType=documentDate&descType=both&caseNumber=2015%2F3192&senderType=both&documentType=all&list2=89&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2015/3192</a>),
-og jeg ser fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) at
-Samferdselsdepartementet har svart Sivilombudsmannen 2015-10-29.
-Venter spent på hva de kommer frem til der.</p>
-
-<p>Vi ble bedt om å ta opp manglende journalføring først med
-Riksarkivet, så der sendte jeg inn et
-<a href="https://www.mimesbronn.no/request/journalforing_av_brevepost_for_k">spørsmål
-om innsyn i praksis og klage på manglende journalføring via Mimes
-brønn</a>, og har fått beskjed om at denne har fått
-<a href="https://oep.no/search/result.html?period=none&fromDate=&toDate=&dateType=documentDate&caseDescription=&descType=both&caseNumber=2015%2F29039&documentNumber=&sender=&senderType=both&documentType=all&legalAuthority=&archiveCode=&list2=159&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">saksnummer
-2015/29039</a>. Den saken har ikke dukket opp på OEP i skrivende
-stund, men jeg antar den kommer inn om noen dager.</p>
-
-<p>Samtidig som Sivilombudsmannen sendte oss det foreløpige svaret om
-avslaget fra Samferdselsdepartementet kom Utenriksdepartementets svar
-der de opprettholdt avslaget på innsyn. Dette sendte vi beskjed om
-til Sivilombudsmannen like etter:
-
-<blockquote>
-<p>Vi viser til Sivilombudsmannens foreløpige svar av 22.10.2015.</p>
-
-<p>Utenriksdepartementet opprettholdt den 22.10.2015 sitt avslag, se
-siste postering i linken:</p>
-
-<p>&lt;<a href="https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p</a>&gt;</p>
-
-<p>Originaldokumentet fra Utenriksdepartementet kan lastes ned fra den
-samme posteringen.</p>
-
-<p>Saken er dermed endelig avgjort i forvaltningen. Vi ber
-Sivilombudsmannen om å ta opp igjen vår klage til fortsatt
-behandling.</p>
-</blockquote>
-
-<p>Dette brevet ble tilordnet ny sak 2015/3077 hos Sivilombudsmannen,
-som så vidt jeg kan forstå gjelder klagen mot Utenriksdepartementet.
-Postjournalen hos Sivilombudsmannen har kun det ene dokumentet så
-langt, og jeg fant ingenting hos Utenriksdepartementet fra
-Sivilombudsmannen i OEP. Regner med at det dukker opp mer om noen
-dager, når Sivilombudsmannen har bedt om mer informasjon.</p>
-
-<p>Jeg venter spent på fortsettelsen.</p>
-
-<p>Oppdatering 2015-11-17: Innsynshenvendelsen og klagen har fått <a href="https://oep.no/search/result.html?period=none&dateType=documentDate&descType=both&caseNumber=2015%2F9816&senderType=both&documentType=all&list2=93&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">saksnummer 2015/9816</a> hos Utenriksdepartementet.</p>
+ <title>Detecting NFS hangs on Linux without hanging yourself...</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detecting_NFS_hangs_on_Linux_without_hanging_yourself___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detecting_NFS_hangs_on_Linux_without_hanging_yourself___.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 9 Mar 2017 15:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Over the years, administrating thousand of NFS mounting linux
+computers at the time, I often needed a way to detect if the machine
+was experiencing NFS hang. If you try to use <tt>df</tt> or look at a
+file or directory affected by the hang, the process (and possibly the
+shell) will hang too. So you want to be able to detect this without
+risking the detection process getting stuck too. It has not been
+obvious how to do this. When the hang has lasted a while, it is
+possible to find messages like these in dmesg:</p>
+
+<p><blockquote>
+nfs: server nfsserver not responding, still trying
+<br>nfs: server nfsserver OK
+</blockquote></p>
+
+<p>It is hard to know if the hang is still going on, and it is hard to
+be sure looking in dmesg is going to work. If there are lots of other
+messages in dmesg the lines might have rotated out of site before they
+are noticed.</p>
+
+<p>While reading through the nfs client implementation in linux kernel
+code, I came across some statistics that seem to give a way to detect
+it. The om_timeouts sunrpc value in the kernel will increase every
+time the above log entry is inserted into dmesg. And after digging a
+bit further, I discovered that this value show up in
+/proc/self/mountstats on Linux.</p>
+
+<p>The mountstats content seem to be shared between files using the
+same file system context, so it is enough to check one of the
+mountstats files to get the state of the mount point for the machine.
+I assume this will not show lazy umounted NFS points, nor NFS mount
+points in a different process context (ie with a different filesystem
+view), but that does not worry me.</p>
+
+<p>The content for a NFS mount point look similar to this:</p>
+
+<p><blockquote><pre>
+[...]
+device /dev/mapper/Debian-var mounted on /var with fstype ext3
+device nfsserver:/mnt/nfsserver/home0 mounted on /mnt/nfsserver/home0 with fstype nfs statvers=1.1
+ opts: rw,vers=3,rsize=65536,wsize=65536,namlen=255,acregmin=3,acregmax=60,acdirmin=30,acdirmax=60,soft,nolock,proto=tcp,timeo=600,retrans=2,sec=sys,mountaddr=129.240.3.145,mountvers=3,mountport=4048,mountproto=udp,local_lock=all
+ age: 7863311
+ caps: caps=0x3fe7,wtmult=4096,dtsize=8192,bsize=0,namlen=255
+ sec: flavor=1,pseudoflavor=1
+ events: 61063112 732346265 1028140 35486205 16220064 8162542 761447191 71714012 37189 3891185 45561809 110486139 4850138 420353 15449177 296502 52736725 13523379 0 52182 9016896 1231 0 0 0 0 0
+ bytes: 166253035039 219519120027 0 0 40783504807 185466229638 11677877 45561809
+ RPC iostats version: 1.0 p/v: 100003/3 (nfs)
+ xprt: tcp 925 1 6810 0 0 111505412 111480497 109 2672418560317 0 248 53869103 22481820
+ per-op statistics
+ NULL: 0 0 0 0 0 0 0 0
+ GETATTR: 61063106 61063108 0 9621383060 6839064400 453650 77291321 78926132
+ SETATTR: 463469 463470 0 92005440 66739536 63787 603235 687943
+ LOOKUP: 17021657 17021657 0 3354097764 4013442928 57216 35125459 35566511
+ ACCESS: 14281703 14290009 5 2318400592 1713803640 1709282 4865144 7130140
+ READLINK: 125 125 0 20472 18620 0 1112 1118
+ READ: 4214236 4214237 0 715608524 41328653212 89884 22622768 22806693
+ WRITE: 8479010 8494376 22 187695798568 1356087148 178264904 51506907 231671771
+ CREATE: 171708 171708 0 38084748 46702272 873 1041833 1050398
+ MKDIR: 3680 3680 0 773980 993920 26 23990 24245
+ SYMLINK: 903 903 0 233428 245488 6 5865 5917
+ MKNOD: 80 80 0 20148 21760 0 299 304
+ REMOVE: 429921 429921 0 79796004 61908192 3313 2710416 2741636
+ RMDIR: 3367 3367 0 645112 484848 22 5782 6002
+ RENAME: 466201 466201 0 130026184 121212260 7075 5935207 5961288
+ LINK: 289155 289155 0 72775556 67083960 2199 2565060 2585579
+ READDIR: 2933237 2933237 0 516506204 13973833412 10385 3190199 3297917
+ READDIRPLUS: 1652839 1652839 0 298640972 6895997744 84735 14307895 14448937
+ FSSTAT: 6144 6144 0 1010516 1032192 51 9654 10022
+ FSINFO: 2 2 0 232 328 0 1 1
+ PATHCONF: 1 1 0 116 140 0 0 0
+ COMMIT: 0 0 0 0 0 0 0 0
+
+device binfmt_misc mounted on /proc/sys/fs/binfmt_misc with fstype binfmt_misc
+[...]
+</pre></blockquote></p>
+
+<p>The key number to look at is the third number in the per-op list.
+It is the number of NFS timeouts experiences per file system
+operation. Here 22 write timeouts and 5 access timeouts. If these
+numbers are increasing, I believe the machine is experiencing NFS
+hang. Unfortunately the timeout value do not start to increase right
+away. The NFS operations need to time out first, and this can take a
+while. The exact timeout value depend on the setup. For example the
+defaults for TCP and UDP mount points are quite different, and the
+timeout value is affected by the soft, hard, timeo and retrans NFS
+mount options.</p>
+
+<p>The only way I have been able to get working on Debian and RedHat
+Enterprise Linux for getting the timeout count is to peek in /proc/.
+But according to
+<ahref="http://docs.oracle.com/cd/E19253-01/816-4555/netmonitor-12/index.html">Solaris
+10 System Administration Guide: Network Services</a>, the 'nfsstat -c'
+command can be used to get these timeout values. But this do not work
+on Linux, as far as I can tell. I
+<ahref="http://bugs.debian.org/857043">asked Debian about this</a>,
+but have not seen any replies yet.</p>
+
+<p>Is there a better way to figure out if a Linux NFS client is
+experiencing NFS hangs? Is there a way to detect which processes are
+affected? Is there a way to get the NFS mount going quickly once the
+network problem causing the NFS hang has been cleared? I would very
+much welcome some clues, as we regularly run into NFS hangs.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>How does it feel to be wiretapped, when you should be doing the wiretapping...</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_does_it_feel_to_be_wiretapped__when_you_should_be_doing_the_wiretapping___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_does_it_feel_to_be_wiretapped__when_you_should_be_doing_the_wiretapping___.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 8 Mar 2017 11:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>So the new president in the United States of America claim to be
+surprised to discover that he was wiretapped during the election
+before he was elected president. He even claim this must be illegal.
+Well, doh, if it is one thing the confirmations from Snowden
+documented, it is that the entire population in USA is wiretapped, one
+way or another. Of course the president candidates were wiretapped,
+alongside the senators, judges and the rest of the people in USA.</p>
+
+<p>Next, the Federal Bureau of Investigation ask the Department of
+Justice to go public rejecting the claims that Donald Trump was
+wiretapped illegally. I fail to see the relevance, given that I am
+sure the surveillance industry in USA believe they have all the legal
+backing they need to conduct mass surveillance on the entire
+world.</p>
+
+<p>There is even the director of the FBI stating that he never saw an
+order requesting wiretapping of Donald Trump. That is not very
+surprising, given how the FISA court work, with all its activity being
+secret. Perhaps he only heard about it?</p>
+
+<p>What I find most sad in this story is how Norwegian journalists
+present it. In a news reports the other day in the radio from the
+Norwegian National broadcasting Company (NRK), I heard the journalist
+claim that 'the FBI denies any wiretapping', while the reality is that
+'the FBI denies any illegal wiretapping'. There is a fundamental and
+important difference, and it make me sad that the journalists are
+unable to grasp it.</p>
+
+<p><strong>Update 2017-03-13:</strong> Look like
+<a href="https://theintercept.com/2017/03/13/rand-paul-is-right-nsa-routinely-monitors-americans-communications-without-warrants/">The
+Intercept report that US Senator Rand Paul confirm what I state above</a>.</p>