Fullfør intervju.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 9cb0ba4ff938397c4373cf9ae8efc24d5c81d753..49f5fe5f2c45b934936eaeebb278377b90ebb469 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,713 +7,610 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;I 2005 fortalte
-&lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
-fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
-romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
-telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
-forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
-gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
-2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
-vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
-som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
-samfunnet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
-om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
+               <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;This weekend we wrapped up and published the second release
+candidate for &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
+Skolelinux&lt;/a&gt; based on Squeeze.  The full announcement did for some
+reason not make it the project announcement list, but is
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
+from the Debian development announcement list.  Check it out if you
+need a software solution for your school.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
+Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;ul&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
-   - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
-   advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår.  Nå er det
+&lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
+1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
-  bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
-  hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
-  personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
-  om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
-  Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
-  det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
-  og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
-  Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
-  dag.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
-  svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
-  av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
-  situasjon.&lt;/li&gt;
+&lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;/ul&gt;
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
-i dag.  Ta en titt på
-&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
-fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
-&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
-ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
-og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
-gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
-kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
-det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
-de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
-mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
-innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
-rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
-registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
-langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
-Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
-og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
-datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
-overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
-Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
-fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
-kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
-gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
-undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
-Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
-F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
-Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
-forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
-å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
-kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
-Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
-men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
-offentlige rom.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
-over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
-noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
-href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
-Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
-ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
+               <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
+wrap up and publish the first release candidate for
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
+on Squeeze.  The full announcement is
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
+on the project announcement list.  Check it out if you need a software
+solution for your school.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
-og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
-Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
-fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
-men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
-rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
+høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
+Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
-Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
-Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
+prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
+LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
-med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
-forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
-RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
-har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
-hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
-RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
-klientsiden.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
-som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
-harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
-sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
-virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
-IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
-&lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
-ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
-Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
-oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
-nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
-system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
-selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
-mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
-fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
-IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
-kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
-maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
-maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
-tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
-IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
-hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
+stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
+norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
+koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
+involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
+familien.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
-systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
-betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
-(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
-heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
-moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
-&lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
-oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
-et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
-billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
-som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
-programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
-det!&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
-vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
-måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
-vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
-til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
-trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
-interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
-i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
-&lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
-fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
-dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
-windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
+kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
+prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
+av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
+av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
-programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
-i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
-&quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
-f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
-få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
-nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
+pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
+verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
+erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
-bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
-&lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
-over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
-sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
-osv.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
-men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
-programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
+bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
+operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
+hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
+og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
+bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
+Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
+og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
-IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
-skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
-har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
-skvettbillig.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
-antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
-særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
-ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
-Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
-vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
-vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
-&lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
-også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
-det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
-å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
-offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
-Jeg la inn to kommentarer på
-&lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
-der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
-bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
-OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
-konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
-nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
-forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
-opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
-kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
-som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
-sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
-navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
-sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
-“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
-sikrer at en får den “offisielle” versjonen
-(dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
-&quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
-hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
-frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
-navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
-hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
-(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
-Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
-åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
-vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
-kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
-ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
-trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
-
-&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
-blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
-allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
-for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
-bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
-gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
+også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
+mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
+gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
+programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
+ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
+til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
+framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
+programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
+selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
-enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
-saker er allerede løst, og responstiden til
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
-stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
-som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
-at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
-geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
-grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
-georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
-riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
-håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
-fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
-litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
-til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
-instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
-så vidt jeg kan se
-&lt;a href=http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
-til dem!&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
-FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
-det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
-NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
-veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
-som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
-På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
-hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
-for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
+               <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Once in a while my home server have disk problems.  Thanks to Linux
+Software RAID, I have not lost data yet (but
+&lt;a href=&quot;http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532&quot;&gt;I was
+close&lt;/a&gt; this summer :).  But once a disk is starting to behave
+funny, a practical problem present itself.  How to get from the Linux
+device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
+the disk when the computer is turned off?  In my case I have SATA
+disks with a unique ID printed on the label.  All I need is a way to
+figure out how to query the disk to get the ID out.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;After fumbling a bit, I
+&lt;a href=&quot;http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/&quot;&gt;found
+that hdparm -I&lt;/a&gt; will report the disk serial number, which is
+printed on the disk label.  The following (almost) one-liner can be
+used to look up the ID of all the failed disks:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+for d in $(cat /proc/mdstat |grep &#39;(F)&#39;|tr &#39; &#39; &quot;\n&quot;|grep &#39;(F)&#39;|cut -d\[ -f1|sort -u);
+do
+    printf &quot;Failed disk $d: &quot;
+    hdparm -I /dev/$d |grep &#39;Serial Num&#39;
+done
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;
+
+&lt;p&gt;Putting it here to make sure I do not have to search for it the
+next time, and in case other find it useful.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;At the moment I have two failing disk. :(&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+Failed disk sdd1:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
+Failed disk sdd2:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
+Failed disk sde2:       Serial Number:      WD-WCASJ1840589
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;
+
+&lt;p&gt;The last time I had failing disks, I added the serial number on
+labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
+to figure out which disk to take out of the box without having to
+remove each disk to look at the physical vendor label.  The vendor
+label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
+mounted inside my box.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
+Software RAID in the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html&quot;&gt;nagios-plugins-standard&lt;/a&gt;
+debian package would look up this value automatically, as it would
+make the plugin a lot more useful when my disks fail.  At the moment
+it only report a failure when there are no more spares left (it really
+should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
+disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
-på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
-landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
-Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
-henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
-stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
-Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
-FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
-til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
-nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
-land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
-godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
-via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
-
-&lt;table&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
-&lt;/table&gt;
-
-&lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
-ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
-hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
-å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
-en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
-å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
-bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
-&lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
-ses kanskje der?&lt;/p&gt;
+               <title>Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 13 Feb 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;New in the Squeeze version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; is the
+ability for clients to automatically configure their proxy settings
+based on their environment.  We want all systems on the client to use
+the WPAD based proxy definition fetched from &lt;tt&gt;http://wpad/wpad.dat&lt;/tt&gt;, to
+allow sites to control the proxy setting from a central place and make
+sure clients do not have hard coded proxy settings.  The schools can
+change the global proxy setting by editing
+&lt;tt&gt;tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat&lt;/tt&gt; and the change propagate
+to all Debian Edu clients in the network.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
+In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
+simple one, they can run arbitrary code):&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+function FindProxyForURL(url, host)
+{
+   if (!isResolvable(host) ||
+       isPlainHostName(host) ||
+       dnsDomainIs(host, &quot;.intern&quot;))
+      return &quot;DIRECT&quot;;
+   else
+      return &quot;PROXY webcache:3128; DIRECT&quot;;
+}
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;to a proxy setting in the process environment looking like this:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+http_proxy=http://webcache:3128/
+ftp_proxy=http://webcache:3128/
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;To do this conversion I developed a perl script that will execute
+the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
+would be used for
+&lt;tt&gt;&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;http://www.debian.org/&lt;/a&gt;&lt;/tt&gt;,
+and insert this extracted proxy URL in &lt;tt&gt;/etc/environment&lt;/tt&gt; and
+&lt;tt&gt;/etc/apt/apt.conf&lt;/tt&gt;.  The perl script wpad-extract work just
+fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
+javascript code is &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/631045&quot;&gt;no longer
+able to build&lt;/a&gt; because the C library it depended on is now a C++
+library.  I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
+is frozen.  An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
+use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
+known alternative is known at the moment.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
+laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
+is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
+automatically use any proxy present and announced using the WPAD
+feature when it is connected to other networks.  And if no proxy is
+announced, direct connections will be used instead.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
+or security problem.  But those controlling DHCP and DNS on a network
+could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
+and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
+distinction to be academic.  If you are afraid of using the wrong
+proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
+first place.  In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
+ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
+the network setup changes.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The WPAD system is documented in a
+&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01&quot;&gt;IETF
+draft&lt;/a&gt; and a
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol&quot;&gt;Wikipedia
+page&lt;/a&gt; for those that want to learn more.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
-i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
-intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
+fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
-skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
-utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
-lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
-5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
-slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
-gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
-i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
+mere.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
-det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
-alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
-Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
-etc.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
+være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
+prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
+prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
+Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
+en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
+med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
+det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
+tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
-produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
-skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
-for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
-læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
-Skolelinux.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
+og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
+at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
+også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
+delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
-drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
-ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
-Linux.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
+versjoner.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
-programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
-plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
-departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
+svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
+jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
+var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
+fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
+som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
+KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
-VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
-Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
-og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
+Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
+en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
-installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
+siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
+gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
+&lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
+på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
+også.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
-også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
-er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
+er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
+bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
+prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
+særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
+en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
+bruker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
+oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
+attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
+tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
+vil ha det.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
-finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
-med at ideen om
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
-ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
-er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
-brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
-organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
-kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
-på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
-IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
-kategoriene til epostlisten for prosjektet,
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
-(at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
-ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
-dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
-Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
-noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
-med:&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-  &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
-  &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;
-
-&lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
-kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
-av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
-Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
-med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
-
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
-uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
-kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
-vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
-går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
-flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
-tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
-pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
-hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
-&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
-dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
-lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
-Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
-stemmer.&lt;/p
-
-&lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
-grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
-at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
-kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
-bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
-informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
-og
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
-går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
-Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
-Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
-for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
-fortsettelsen.&lt;/p&gt;
+               <title>Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 5 Feb 2012 09:45:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Since the Lenny version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;, a
+feature to save power have been included.  It is as simple as it is
+practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again
+in the morning.  This is done using the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html&quot;&gt;shutdown-at-night&lt;/a&gt; Debian package.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;To enable this feature on a client, the machine need to be added to
+the netgroup shutdown-at-night-hosts.  For Debian Edu, this is done in
+LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
+every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and
+shut it down if it is.  If the hardware in question is supported by
+the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html&quot;&gt;nvram-wakeup&lt;/a&gt;
+package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +-
+10 minutes.  If this isn&#39;t working, one can configure wake-on-lan to
+try to turn on the client.  The wake-on-lan option is only documented
+and not enabled by default in Debian Edu.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;It is important to not turn all machines on at once, as this can
+blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like
+the common setup for a classroom.  The nvram-wakeup method only work
+for machines with a functioning hardware/BIOS clock.  I&#39;ve seen old
+machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were
+starting from 0 (or was it 1990?) every boot.  If you have one of
+those, you have to turn on the computer manually.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The shutdown-at-night package is completely self contained, and can
+also be used outside the Debian Edu environment.  For those without a
+central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file
+&lt;tt&gt;/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night&lt;/tt&gt; to enable it.
+Perhaps you too can use it to save some power?&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
-flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
-kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
-på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
-og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
-forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
-erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
-Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
-Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
-Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
-SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
-har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+               <title>Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 4 Feb 2012 13:25:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and
+publish the third beta version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
+on Squeeze.  If you want to test a LDAP backed Kerberos server with
+out of the box PXE configuration for running diskless machines and
+installing new machines, check it out.  If you need a software
+solution for your school, check it out too.  The full announcement is
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00000.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
+on the project announcement list.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I am very happy to report these changes and improvements since
+beta2 (there are more, see announcement for full list):&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
-ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
-var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
-(Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
+&lt;ul&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;It is now possible to change the pre-configured IP subnet from
+  10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after
+  the installation.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
-prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
-det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
-på.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
-deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
-hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
-inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
-operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
-dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
-rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
-dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
-forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
-samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
-på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
-kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
-community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
-community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
-påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
-programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
-som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;Too full partitions are now automatically extended on the Main
+  Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all
+  disabled queues are restarted every hour.  This should cut down on
+  the amount of manual administration needed for printers.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
+&lt;li&gt;The set of initial users have been changed.  Now a personal user
+  for the local system administrator is created during installation
+  instead of the previously created localadmin and super-admin users,
+  and this user is granted administrative privileges using group
+  membership.  This reduces the number of passwords one need to keep
+  up to date on the system.&lt;/li&gt;

 
 

-&lt;ul&gt;
-&lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
-&lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
-  avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
-  terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;

 &lt;/ul&gt;
 
 &lt;/ul&gt;
 

-&lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
-problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
-IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
-hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
-løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
-måte.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
-dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
-som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
-dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;The new main server seem to work so well that I am testing it as my
+private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home.  I will use it look
+for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the
+final Squeeze release is published.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
-programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
-løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
-opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Next weekend the project organise a
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/01/msg00001.html&quot;&gt;developer
+gathering&lt;/a&gt; in Oslo.  We will continue the work on the Squeeze
+version, and start initial planning for the Wheezy version.  Perhaps I
+will see you there?&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Handling non-free firmware in Debian Edu/Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 27 Jan 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;With some computer hardware, one need non-free firmware blobs.
+This is the sad fact of todays computers.  In the next version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
+on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make
+firmware blobs easier to handle.  The common use case I run into is a
+laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to
+work, but there are other use cases as well.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD
+with all firmware packages in the Debian sections main and non-free
+included, to ensure debian-installer find and can install all of them
+during installation.  This take care firmware for network devices used
+by the installer when installing from from local media.  But for
+example multimedia devices are not activated in the installer and are
+not taken care of by this.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For non-network devices, we provide the script
+&lt;tt&gt;/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware&lt;/tt&gt; which
+search through the &lt;tt&gt;dmesg&lt;/tt&gt; output for drivers requesting extra
+firmware.  The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz
+file available in the package repository, and the packages providing
+the requested firmware file(s) is installed.  I have proposed to do
+something similar in debian-installer (BTS report
+&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/655507&quot;&gt;#655507&lt;/a&gt;), to allow PXE
+installs of Debian to handle firmware installation better.  Run the
+script as root from the command line to fetch and install the needed
+firmware packages.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and
+because some machines need firmware to get their network cards
+working, the installation initrd some times need extra firmware
+included to be able to install at all.  To fill the PXE installation
+initrd with extra firmware, the
+&lt;tt&gt;/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware&lt;/tt&gt; script is
+provided.  Again, just run it as root on the command line to fill the
+PXE initrd with firmware packages.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Last, some LTSP clients might also need firmware to get their
+network cards working.  For this,
+&lt;tt&gt;/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware&lt;/tt&gt; is
+provided to update the LTSP initrd with firmware blobs.  It is used
+the same way as the other firmware related tools.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;At the moment, we do not run any of these during installation.  We
+do not know if this is acceptable for the local administrator to use
+non-free software, and it is their choice.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;We plan to release beta3 this weekend.  You might want to give it a
+try.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>