]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blobdiff - blog/index.html
Generated.
[homepage.git] / blog / index.html
index 707079fa3d64768f36783733a31de99bb000cefc..bb375d7b0a74c4b7d6424947acf281089a34ef89 100644 (file)
 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
-        "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
-<html>
- <head>
-  <title>Petter Reinholdtsen</title>
-  <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
-  <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
-
- </head>
- <body>
-
- <div class="title">
-  <h1>
-       <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
-      
-  </h1>
-  
- </div>
-
-
+          "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
+<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
+  <head>
+    <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
+    <title>Petter Reinholdtsen</title>
+    <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
+    <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
+    <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
+  </head>
+  <body>
+    <div class="title">
+ <h1>
+     <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
+     
+ </h1>
  
- <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a></div>
-  <div class="date">2011-03-30 14:40</div>
-  <div class="body">
-<p>I 2005 fortalte
-<a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
-fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
-romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
-telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
-forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
-gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
-2005 enn i dag.</p>
-
-<p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
-vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
-som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
-samfunnet.</p>
-
-<p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
-om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
-   - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
-   advokan Jon Wessel-Aas.</li>
-
-<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
-  bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
-  hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
-  personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
-  om datalagringsdirektivet blir innført</li>
-
-<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
-  Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
-  det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
-
-<li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
-  og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
-  Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
-  dag.</li>
+</div>
 
-<li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
-  svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
-  av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
-  situasjon.</li>
 
-</ul>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html">Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage</a></div>
+      <div class="date">17th September 2011</div>
+      <div class="body"><p>For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file
+server.  It allow me to save shelf space flat while still having my
+movie collection easily available.  It also make it possible to let
+the kids see their favorite DVDs without wearing the physical copies
+down.  I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and
+subtitle options intact.  It also ensure that the entire film is one
+file on the disk.  As this is for personal use, the ripping is
+perfectly legal here in Norway.</p>
+
+<p>Normally I rip the DVDs using dd like this:</p>
+
+<blockquote><pre>
+#!/bin/sh
+# apt-get install lsdvd
+title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
+dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M
+</pre></blockquote>
+
+<p>But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have
+been looking for a better alternative.  I have no idea why this I/O
+error occur, but suspect my DVD drive, the linux kernel driver or
+something fishy with the DVDs in question.  Or perhaps all three.</p>
+
+<p>Anway, I believe I found a solution today using dvdbackup and
+genisoimage.  This script gave me a working ISO for a problematic
+movie by first extracting the DVD file system and then repacking it
+back as an ISO.
+
+<blockquote><pre>
+#!/bin/sh
+# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
+set -e
+tmpdir=/storage/dvds/
+title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
+dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
+genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
+rm -rf $tmpdir/$title
+</pre></blockquote>
+
+<p>Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?</p>
 
-<p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
-i dag.  Ta en titt på
-<a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
-fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
-</div>
-  <div class="tags">
-   
-
-   
-   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>. 
-  
-  </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
- <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a></div>
-  <div class="date">2011-03-28 14:10</div>
-  <div class="body">
-<p>Høyre har i dag annonsert at
-<a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
-ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
-og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
-gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
-kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
-det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
-de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
-mistenkt for noe kriminelt.</p>
-
-<p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
-innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
-rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
-registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
-langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
-Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
-og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
-
-<p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
-datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
-overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
-Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
-fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
-kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
-gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
-
-<p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
-undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
-Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
-F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
-Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
-forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
-å fjerne dem nå når VM er over.</p>
-
-<p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
-kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
-Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
-men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
-offentlige rom.</p>
-
-<p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
-over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
-noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
-href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
-Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
-ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
-</div>
-  <div class="tags">
-   
-
-   
-   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>. 
-  
-  </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
- <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a></div>
-  <div class="date">2011-03-28 13:30</div>
-  <div class="body">
-<p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
-og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
-Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
-fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
-men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
-rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
-Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
-Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
-med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
-forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
-RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
-har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
-hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
-RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
-klientsiden.</p>
-
-<p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
-som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
-harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
-sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
-virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
-IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
-
-<p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
-<a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
-
-<p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
-ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
-Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
-oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
-nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
-system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
-selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
-mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
-fra ErgoGroup).</p>
-
-<p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
-IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
-kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
-maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
-maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
-tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
-IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
-hvordan vi gjør ting :-)</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
-systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
-betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
-(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
-heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
-moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
-<strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
-oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
-et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
-
-<p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
-billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
-som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
-programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
-det!</p>
-
-<p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
-vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
-måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
-vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
-til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
-trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
-interessert i en liten del av den.</p>
-
-<p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
-i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
-<strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
-fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
-dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
-windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
-programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
-i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
-"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
-f.eks. AskiRaski.</p>
-
-<p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
-få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
-nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
-bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
-<strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
-over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
-sluttbrukerprogrammer.</p>
-
-<p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
-osv.</p>
-
-<p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
-men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
-programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
-IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
-skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
-har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
-skvettbillig.</p>
-
-<p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
-antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
-særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
-ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
-Microsoft-løsning.</p>
-
-<p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
-vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
-vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
-<strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
-også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
-
-<p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
-det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
-å gjøre det ;-)</p>
-</div>
-  <div class="tags">
-   
-
-   
-   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
-  
-  </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
- <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a></div>
-  <div class="date">2011-03-24 23:00</div>
-  <div class="body">
-<p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
-offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
-Jeg la inn to kommentarer på
-<a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
-der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
-
-<blockquote>
-
-<p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
-bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
-OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
-konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
-nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
-
-<p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
-forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
-opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
-kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
-som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
-sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
-navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
-sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
-“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
-sikrer at en får den “offisielle” versjonen
-(dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
-
-<p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
-"public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
-hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
-frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
-navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
-hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
-(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
-Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
-åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
-vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
-kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
-ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
-trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
-
-</blockquote>
-
-<p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
-blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
-allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
-for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
-bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
-gjenbruk av offentlige data.</p>
 </div>
-  <div class="tags">
-   
-
-   
-   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>. 
-  
-  </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
- <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a></div>
-  <div class="date">2011-03-09 23:45</div>
-  <div class="body">
-<p>Etter mandagens lansering av
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
-enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
-saker er allerede løst, og responstiden til
-<a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
-<a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
-stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
-
-<p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
-som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
-at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
-geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
-grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
-georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
-riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
-håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
-fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
-litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
-
-<p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
-til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
-instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
-så vidt jeg kan se
-<a href=http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
-til dem!</p>
-
-<p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
-FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
-det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
-<a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
-NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
-veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
-som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
-På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
-hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
-for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a></div>
+      <div class="date">14th September 2011</div>
+      <div class="body"><p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
+<a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
+regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
+som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
+mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
+jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
+valgsystemet.</p>
 </div>
-  <div class="tags">
-   
-
-   
-   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
-  
-  </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
- <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a></div>
-  <div class="date">2011-03-08 15:30</div>
-  <div class="body">
-<p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
-på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
-landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
-Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
-henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
-stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
-Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
-<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
-FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
-
-<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
-til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
-nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
-land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
-godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
-via FiksGatami så langt.</p>
-
-<table>
-<tr><th>count</th><th>category</th></tr>
-<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
-<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
-<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
-<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
-<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
-<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
-<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
-<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
-<tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
-<tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
-<tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
-<tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
-<tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
-<tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
-<tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
-<tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
-<tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
-<tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
-<tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
-<tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
-<tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
-<tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
-</table>
-
-<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
-ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
-hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
-å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
-
-<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
-en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
-å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
-bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
-
-<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
-<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
-ses kanskje der?</p>
-</div>
-  <div class="tags">
-   
-
-   
-   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
-  
-  </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
- <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a></div>
-  <div class="date">2011-02-27 12:50</div>
-  <div class="body">
-<p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
-i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
-intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
-skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
-utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
-lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
-
-<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
-5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
-slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
-gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
-
-<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
-i IKT arbeidet ved skolen.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
-det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
-alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
-Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
-etc.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
-produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
-skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
-for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
-læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
-Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
-drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
-ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
-Linux.</p>
-
-<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
-programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
-plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
-departement en jobb å gjøre.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
-VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
-Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
-og Joomla som hjemmeside.<p>
-
-<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
-installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
-også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
-er en god strategi å bruke.</p>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a></div>
+      <div class="date">13th September 2011</div>
+      <div class="body"><p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
+opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
+<a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
+stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
+ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
+svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
+løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
+hemmelige valg.</p>
+
+<p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
+hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
+meg:</p>
+
+<p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
+med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
+dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
+sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
+er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
+Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
+stemmer.</p>
+
+<p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
+avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
+avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
+løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
+gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
+løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
+sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
+har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
+(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
+opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
+person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
+partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
+ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
+
+<p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
+dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
+hindre dette.</p>
+
+<p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
+ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
+opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
+innbyggerne avgir sin stemme.</p>
+
+<p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
+County, California hvordan
+<a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
+system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
+arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
+før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
+slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
+Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
+programvare, og tilgjengelig fra
+<a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
 </div>
-  <div class="tags">
-   
-
-   
-   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
-  
-  </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
- <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a></div>
-  <div class="date">2011-02-27 10:15</div>
-  <div class="body">
-<p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
-finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
-med at ideen om
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
-ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
-er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
-brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
-organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
-kategoriarbeidet.</p>
-
-<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
-på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
-IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
-kategoriene til epostlisten for prosjektet,
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
-(at) nuug.no</a>.</p>
-
-<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
-ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
-dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
-Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
-noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
-
-<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
-med:</p>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a></div>
+      <div class="date"> 9th September 2011</div>
+      <div class="body"><p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
+Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
+programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
+de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
+ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
+Den siste rapporten er tilgjengelig fra
+<a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
+nettsted</a>.</p>
+
+<p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
+tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
+<a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
+<a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
+og
+<a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
 
-<ul>
+<p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
+har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
+referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
 
-  <li>Hull i veien</li>
-  <li>Gater/Veier</li>
-  <li>Fortau/gangstier</li>
-  <li>Veinavn-skilt</li>
-  <li>Sykkelvei</li>
-  <li>Glatt vei</li>
-  <li>Snøbrøyting</li>
-  <li>Gatelys</li>
-  <li>Dumpet skrot</li>
-  <li>Forsøpling</li>
-  <li>Parkering</li>
-  <li>Grafitti/tagging</li>
-  <li>Hundedritt</li>
-  <li>Gaterydding</li>
-  <li>Trafikkskilter</li>
-  <li>Forlatte kjøretøy</li>
-  <li>Trær</li>
-  <li>Trafikklys</li>
-  <li>Park/landskap</li>
-  <li>Ulovlige oppslag</li>
-  <li>Buss- og togstopp</li>
-  <li>Offentlige toalett</li>
-  <li>Vannforsyning</li>
-  <li>Tett avløpsrist</li>
-  <li>Oljesøl</li>
-  <li>Annet</li>
+<p><ul>
 
-</ul>
+<li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
+  nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
 
-<p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
-kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
-av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
-Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
-med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
+<li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
+höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
 
-</div>
-  <div class="tags">
-   
-
-   
-   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
-  
-  </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
- <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a></div>
-  <div class="date">2011-02-22 14:00</div>
-  <div class="body">
-<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
-uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
-kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
-vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
-går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
-flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
-tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
-pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
-hvor kommunegrensa går.</p>
-
-<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
-<a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
-dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
-lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
-Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
-stemmer.</p
-
-<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
-grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
-at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
-kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
-bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
-informasjon til riktig kommune.<p>
-
-<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
-og
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
-går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
-Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
-Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
-for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
-fortsettelsen.</p>
-</div>
-  <div class="tags">
-   
-
-   
-   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
-  
-  </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
- <div class="entry">
-  <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a></div>
-  <div class="date">2011-02-16 12:00</div>
-  <div class="body">
-<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
-flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
-kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
-på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
-og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
-forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
-erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
-Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
-Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
-Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
-SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
-har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
-ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
-var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
-(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
-prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
-det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
-på.</p>
-
-<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
-deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
-hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
-inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
-operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
-dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
-rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
-dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
-forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
-samhandling på tvers av grenser.</p>
-
-<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
-på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
-kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
-community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
-community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
-påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
-programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
-som burde fokuseres mer på.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>De største ulempene er:</p>
+<li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
+  piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
 
-<ul>
-<li>Mangel på kompetanse</li>
-<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
-  avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
-  terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
-</ul>
+<li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
 
-<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
-problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
-IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
-hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
-løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
-måte.</p>
+<li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
+  govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
 
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+<li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
+  one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
+  2006.</li>
 
-<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
-dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
-som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
-dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
+<li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
+  kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
 
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+</ul></p>
 
-<p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
-programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
-løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
-opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
+<p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
+i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
+allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
+nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
+føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
 </div>
-  <div class="tags">
-   
-
-   
-   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
-  
-  </div>
- </div>
- <div class="padding"></div>
- <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
-
-<div id="sidebar">
-
-
-
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a></div>
+      <div class="date">23rd August 2011</div>
+      <div class="body"><p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
+vi ble brått eier av et hus og skal
+<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
+vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
+flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
+holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
+for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
+blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
+Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
+</div>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a></div>
+      <div class="date"> 7th August 2011</div>
+      <div class="body"><p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
+det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
+slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
+
+<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
+jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
+borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
+nettleser over Internet.  Slike valg
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
+mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
+årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
+system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
+
+<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
+<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
+brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
+EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
+Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
+med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
+ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
+bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
+Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
+fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
+valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
+www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
+bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
+kunde/husstand.</p>
+
+<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
+koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
+ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
+annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
+datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
+hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
+finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
+kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
+mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
+tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
+ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
+som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
+
+<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
+umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
+samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
+stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
+identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
+mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
+til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
+de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
+sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
+kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
+elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
+stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
+stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
+egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
+innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
+systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
+</div>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a></div>
+      <div class="date"> 6th August 2011</div>
+      <div class="body"><p>Via
+<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
+artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
+interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
+at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
+som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
+har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
+usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
+en befinner seg.</p>
+
+<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
+NUUG en
+<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
+temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
+</div>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html">How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</a></div>
+      <div class="date"> 4th August 2011</div>
+      <div class="body"><p>Wouter Verhelst have some
+<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting
+comments and opinions</a> on my blog post on
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the
+need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the
+default KDE desktop in Debian</a>.  I only have time to address one
+small piece of his comment now, and though it best to address the
+misunderstanding he bring forward:</p>
+
+<p><blockquote>
+Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
+single-user system (by adding 'single' to the kernel command line;
+this runs rcS and rc1 scripts)
+</blockquote></p>
+
+<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode
+and booting into runlevel 1 is the same.  I am not surprised he
+believe this, because it would make sense and is a quite sensible
+thing to believe.  But because the boot in Debian is slightly broken,
+runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user
+mode.  I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit
+hard to explain.</p>
+
+<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
+"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>".  This means the only thing that is
+executed in single user mode is sulogin.  Single user mode is a boot
+state "between" the runlevels, and when booting into single user mode,
+only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
+enters the single user state.  When switching to runlevel 1, the state
+is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
+and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
+runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel
+1.  It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the
+mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
+mode).</p>
+
+<p>This summary might make it clearer.  When booting for the first
+time into single user mode, the following commands are executed:
+"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>".  When booting into
+runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc
+S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>".  A problem show up when
+trying to continue after visiting single user mode.  Not all services
+are started again as they should, causing the machine to end up in an
+unpredicatble state.  This is why Debian admins recommend rebooting
+after visiting single user mode.</p>
+
+<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
+scripts executed from /etc/rcS.d/.  When switching from say runlevel 2
+to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
+stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
+started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
+2-5.  I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
+out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a
+functioning single user mode during boot.</p>
+
+<p>I have spent several years investigating the Debian boot system,
+and discovered this problem a few years ago.  I suspect it originates
+from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p>
+</div>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a></div>
+      <div class="date"> 2nd August 2011</div>
+      <div class="body"><p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
+dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
+ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
+må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
+og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
+Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
+militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
+si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
+mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
+ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
+
+<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
+enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
+mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
+sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
+tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
+</div>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a></div>
+      <div class="date"> 1st August 2011</div>
+      <div class="body"><p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
+<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
+på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
+For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
+håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
+registrerer at det i Danmark
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
+å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
+berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
+å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
+er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
+innføres.</p>
+
+<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
+uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
+stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
+ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
+ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
+begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
+noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
+noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
+mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
+og bør aldri glemmes.</p>
+</div>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
+    <div id="sidebar">
+      
 
 
 <h2>Archive</h2>
@@ -810,6 +507,18 @@ opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 
 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
+
 </ul></li>
 
 <li>2010
@@ -894,23 +603,25 @@ opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (53)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (62)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (63)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (96)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (6)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (12)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (8)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (10)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (12)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 
@@ -918,15 +629,17 @@ opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (13)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (118)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (137)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (119)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (20)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (37)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (23)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (45)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 
@@ -944,20 +657,25 @@ opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (8)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (2)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (21)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (16)</a></li>
 
 </ul>
 
-</div>
 
-<p style="text-align: right">
-Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
+    </div>
+    <p style="text-align: right">
+ Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 </p>
-</body>
+
+  </body>
 </html>