- <title>A fist full of non-anonymous Bitcoins</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_fist_full_of_non_anonymous_Bitcoins.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_fist_full_of_non_anonymous_Bitcoins.html</guid>
- <pubDate>Wed, 29 Jan 2014 14:10:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Bitcoin is a incredible use of peer to peer communication and
-encryption, allowing direct and immediate money transfer without any
-central control. It is sometimes claimed to be ideal for illegal
-activity, which I believe is quite a long way from the truth. At least
-I would not conduct illegal money transfers using a system where the
-details of every transaction are kept forever. This point is
-investigated in
-<a href="https://www.usenix.org/publications/login">USENIX ;login:</a>
-from December 2013, in the article
-"<a href="https://www.usenix.org/system/files/login/articles/03_meiklejohn-online.pdf">A
-Fistful of Bitcoins - Characterizing Payments Among Men with No
-Names</a>" by Sarah Meiklejohn, Marjori Pomarole,Grant Jordan, Kirill
-Levchenko, Damon McCoy, Geoffrey M. Voelker, and Stefan Savage. They
-analyse the transaction log in the Bitcoin system, using it to find
-addresses belong to individuals and organisations and follow the flow
-of money from both Bitcoin theft and trades on Silk Road to where the
-money end up. This is how they wrap up their article:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>"To demonstrate the usefulness of this type of analysis, we turned
-our attention to criminal activity. In the Bitcoin economy, criminal
-activity can appear in a number of forms, such as dealing drugs on
-Silk Road or simply stealing someone else’s bitcoins. We followed the
-flow of bitcoins out of Silk Road (in particular, from one notorious
-address) and from a number of highly publicized thefts to see whether
-we could track the bitcoins to known services. Although some of the
-thieves attempted to use sophisticated mixing techniques (or possibly
-mix services) to obscure the flow of bitcoins, for the most part
-tracking the bitcoins was quite straightforward, and we ultimately saw
-large quantities of bitcoins flow to a variety of exchanges directly
-from the point of theft (or the withdrawal from Silk Road).</p>
-
-<p>As acknowledged above, following stolen bitcoins to the point at
-which they are deposited into an exchange does not in itself identify
-the thief; however, it does enable further de-anonymization in the
-case in which certain agencies can determine (through, for example,
-subpoena power) the real-world owner of the account into which the
-stolen bitcoins were deposited. Because such exchanges seem to serve
-as chokepoints into and out of the Bitcoin economy (i.e., there are
-few alternative ways to cash out), we conclude that using Bitcoin for
-money laundering or other illicit purposes does not (at least at
-present) seem to be particularly attractive."</p>
-</blockquote><p>
-
-<p>These researches are not the first to analyse the Bitcoin
-transaction log. The 2011 paper
-"<a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524">An Analysis of Anonymity in
-the Bitcoin System</A>" by Fergal Reid and Martin Harrigan is
-summarized like this:</p>
-
-<p><blockquote>
-"Anonymity in Bitcoin, a peer-to-peer electronic currency system, is a
-complicated issue. Within the system, users are identified by
-public-keys only. An attacker wishing to de-anonymize its users will
-attempt to construct the one-to-many mapping between users and
-public-keys and associate information external to the system with the
-users. Bitcoin tries to prevent this attack by storing the mapping of
-a user to his or her public-keys on that user's node only and by
-allowing each user to generate as many public-keys as required. In
-this chapter we consider the topological structure of two networks
-derived from Bitcoin's public transaction history. We show that the
-two networks have a non-trivial topological structure, provide
-complementary views of the Bitcoin system and have implications for
-anonymity. We combine these structures with external information and
-techniques such as context discovery and flow analysis to investigate
-an alleged theft of Bitcoins, which, at the time of the theft, had a
-market value of approximately half a million U.S. dollars."
-</blockquote></p>
-
-<p>I hope these references can help kill the urban myth that Bitcoin
-is anonymous. It isn't really a good fit for illegal activites. Use
-cash if you need to stay anonymous, at least until regular DNA
-sampling of notes and coins become the norm. :)</p>
-
-<p>As usual, if you use bitcoin and want to show your support of my
-activities, please send Bitcoin donations to my address
-<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
+ <title>Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 21 Sep 2014 09:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
+veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
+vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
+forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
+leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
+<a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
+skibru på Sollihøgda</a>:</p>
+
+<p align="center"><img width="60%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
+
+<p>Boksen er tydelig merket «Kapsch >>>», logoen til
+<a href="http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch</a> som
+blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
+forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
+kjapp titt på produktlista til selskapet.</p>
+
+<p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
+av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
+REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
+skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
+kunne være. De har både
+<a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
+datakatalog</a> og
+<a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
+søk</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
+gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
+ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
+opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
+URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
+en stygg sed-linje i stedet.</p>
+
+<blockquote><pre>
+#!/bin/sh
+urlmap() {
+ sed \
+ -e 's/ / /g' -e 's/{/%7B/g' \
+ -e 's/}/%7D/g' -e 's/\[/%5B/g' \
+ -e 's/\]/%5D/g' -e 's/ /%20/g' \
+ -e 's/,/%2C/g' -e 's/\"/%22/g' \
+ -e 's/:/%3A/g'
+}
+
+lookup() {
+ url="$1"
+ curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
+ "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
+}
+
+for id in $(seq 1 874) ; do
+ search="{
+ lokasjon: {
+ bbox: \"10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\",
+ srid: \"WGS84\"
+ },
+ objektTyper: [{
+ id: $id, antall: 10
+ }]
+}"
+
+ query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
+ if lookup "$query" |
+ grep -q '&lt;totaltAntallReturnert>0&lt;'
+ then
+ :
+ else
+ echo $id
+ lookup "/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^ &lt;navn>'
+ fi
+done
+
+exit 0
+</pre></blockquote>
+
+Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
+scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
+aktuelle typer i og rundt skibrua:
+
+<blockquote><pre>
+5
+ &lt;navn>Rekkverk&lt;/navn>
+14
+ &lt;navn>Rekkverksende&lt;/navn>
+47
+ &lt;navn>Trafikklomme&lt;/navn>
+49
+ &lt;navn>Trafikkøy&lt;/navn>
+60
+ &lt;navn>Bru&lt;/navn>
+79
+ &lt;navn>Stikkrenne/Kulvert&lt;/navn>
+80
+ &lt;navn>Grøft, åpen&lt;/navn>
+86
+ &lt;navn>Belysningsstrekning&lt;/navn>
+95
+ &lt;navn>Skiltpunkt&lt;/navn>
+96
+ &lt;navn>Skiltplate&lt;/navn>
+98
+ &lt;navn>Referansestolpe&lt;/navn>
+99
+ &lt;navn>Vegoppmerking, langsgående&lt;/navn>
+105
+ &lt;navn>Fartsgrense&lt;/navn>
+106
+ &lt;navn>Vinterdriftsstrategi&lt;/navn>
+172
+ &lt;navn>Trafikkdeler&lt;/navn>
+241
+ &lt;navn>Vegdekke&lt;/navn>
+293
+ &lt;navn>Breddemåling&lt;/navn>
+301
+ &lt;navn>Kantklippareal&lt;/navn>
+318
+ &lt;navn>Snø-/isrydding&lt;/navn>
+445
+ &lt;navn>Skred&lt;/navn>
+446
+ &lt;navn>Dokumentasjon&lt;/navn>
+452
+ &lt;navn>Undergang&lt;/navn>
+528
+ &lt;navn>Tverrprofil&lt;/navn>
+532
+ &lt;navn>Vegreferanse&lt;/navn>
+534
+ &lt;navn>Region&lt;/navn>
+535
+ &lt;navn>Fylke&lt;/navn>
+536
+ &lt;navn>Kommune&lt;/navn>
+538
+ &lt;navn>Gate&lt;/navn>
+539
+ &lt;navn>Transportlenke&lt;/navn>
+540
+ &lt;navn>Trafikkmengde&lt;/navn>
+570
+ &lt;navn>Trafikkulykke&lt;/navn>
+571
+ &lt;navn>Ulykkesinvolvert enhet&lt;/navn>
+572
+ &lt;navn>Ulykkesinvolvert person&lt;/navn>
+579
+ &lt;navn>Politidistrikt&lt;/navn>
+583
+ &lt;navn>Vegbredde&lt;/navn>
+591
+ &lt;navn>Høydebegrensning&lt;/navn>
+592
+ &lt;navn>Nedbøyningsmåling&lt;/navn>
+597
+ &lt;navn>Støy-luft, Strekningsdata&lt;/navn>
+601
+ &lt;navn>Oppgravingsdata&lt;/navn>
+602
+ &lt;navn>Oppgravingslag&lt;/navn>
+603
+ &lt;navn>PMS-parsell&lt;/navn>
+604
+ &lt;navn>Vegnormalstrekning&lt;/navn>
+605
+ &lt;navn>Værrelatert strekning&lt;/navn>
+616
+ &lt;navn>Feltstrekning&lt;/navn>
+617
+ &lt;navn>Adressepunkt&lt;/navn>
+626
+ &lt;navn>Friksjonsmåleserie&lt;/navn>
+629
+ &lt;navn>Vegdekke, flatelapping&lt;/navn>
+639
+ &lt;navn>Kurvatur, horisontalelement&lt;/navn>
+640
+ &lt;navn>Kurvatur, vertikalelement&lt;/navn>
+642
+ &lt;navn>Kurvatur, vertikalpunkt&lt;/navn>
+643
+ &lt;navn>Statistikk, trafikkmengde&lt;/navn>
+647
+ &lt;navn>Statistikk, vegbredde&lt;/navn>
+774
+ &lt;navn>Nedbøyningsmåleserie&lt;/navn>
+775
+ &lt;navn>ATK, influensstrekning&lt;/navn>
+794
+ &lt;navn>Systemobjekt&lt;/navn>
+810
+ &lt;navn>Vinterdriftsklasse&lt;/navn>
+821
+ &lt;navn>Funksjonell vegklasse&lt;/navn>
+825
+ &lt;navn>Kurvatur, stigning&lt;/navn>
+838
+ &lt;navn>Vegbredde, beregnet&lt;/navn>
+862
+ &lt;navn>Reisetidsregistreringspunkt&lt;/navn>
+871
+ &lt;navn>Bruksklasse&lt;/navn>
+</pre></blockquote>
+
+<p>Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut. ID 775 antar jeg
+refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
+«Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
+Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
+<a href="http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
+for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt</a> viser at det er finnes 53
+slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
+detaljer. Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen.
+Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
+Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
+være snakk om
+<a href="http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
+Norge AS</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
+ «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
+ 2013 med tittel
+«<a href="http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
+dette hvis du vil unngå kø</a>». Artikkelen henviser til vegvesenets
+nettside
+<a href="http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no</a>
+som har en
+<a href="http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
+for Østlandet</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
+Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.</p>
+
+<p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
+til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
+for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
+når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
+denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
+AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
+reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
+ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
+at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.</p>
+
+<p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
+finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
+bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
+10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?</p>
+
+<p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
+det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
+og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
+flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
+utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
+dager.</p>
+
+<p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
+dokumentasjon på vegvesenets REST-API.</p>