- <title>Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</guid>
- <pubDate>Fri, 21 Jun 2019 11:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
-NUUG)</em></p>
-
-<p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
-Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
-et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
-arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
-nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette
-brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5
-Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
-automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
-å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på
-tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
-aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
-behov.</p>
-
-<p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
-overgangen fra
-papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
-områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
-skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
-er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
-begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
-tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
-inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
-datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
-der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
-til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
-begynner å ta inn over seg.</p>
-
-<p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
-tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
-bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
-bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
-er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
-økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
-et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
-ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
-fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
-kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik
-sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
-viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
-standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
-reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
-med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
-tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
-du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
-inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
-det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
-veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
-må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
-kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier
-seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
-ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
-alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
-forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
-det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
-monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
-kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
-opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
-ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
-på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
-samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
-tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
-kostbart.</p>
-
-<p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
-sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
-det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
-bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
-du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
-veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
-det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler
-av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
-var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en
-OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
-arkivkjerne:</p>
-
-<p><blockquote>
-.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
-</blockquote></p>
-
-<p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
-tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
-leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
-dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
-være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
-arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
-tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
-postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
-menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
-viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
-tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
-sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
-forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
-med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
-sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
-til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
-forvaltning.</p>
-
-<p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke.
-Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
-forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En
-god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
-det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
-og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
-IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
-ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
-kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
-er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
-implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad
-kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
-Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
-datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
-situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
-tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
-som er beskrevet i spesifikasjonen.</p>
-
-<p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
-standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
-er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
-fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
-forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
-erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
-prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
-spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
-som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
-prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
-forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
-Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
-uavhengig sjekk.</p>
-
-<p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
-tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
-Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
-produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
-ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
-du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
-kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
-fellesfunksjonalitet.</p>
-
-<p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
-kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
-Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
-og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
-velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
-tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
-programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
-noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
-utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som
-virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
-Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
-om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
-datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
-import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
-måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
-pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med
-sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
-hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
-bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir
-ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med
-kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p>
-
-<p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
-Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
-Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
-bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere
-data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
-via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
-i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
-eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
-epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
-kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
-arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
-<a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og
-logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
-Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
-til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan
-besøke
-<a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a>
-og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer
-her er det samme som for brukergrensesnittet.</p>
-
-<p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
-Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
-interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
-Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
-grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
-som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
-«administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
-<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt
-fjernet</a> i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske
-prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
-tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
-«barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
-dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p>
-
-<p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
-interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
-til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi
-er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
-nettleser på
-<a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>),
-og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
-påmelding og arkiv på
-<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>)
-der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
-Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
-github,
-<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
projects / homepage.git / blobdiff