<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
+ <item>
+ <title>Dr. Richard Stallman, founder of Free Software Foundation, give a talk in Oslo March 1st 2013</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dr__Richard_Stallman__founder_of_Free_Software_Foundation__give_a_talk_in_Oslo_March_1st_2013.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 27 Feb 2013 20:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Dr. <a href="http://www.stallman.org/">Richard Stallman</a>,
+founder of <a href="http://www.fsf.org/">Free Software Foundation</a>,
+is giving <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/">a
+talk in Oslo March 1st 2013 17:00 to 19:00</a>. The event is public
+and organised by <a href="">Norwegian Unix Users Group (NUUG)</a>
+(where I am the chair of the board) and
+<a href="http://www.friprog.no/">The Norwegian Open Source Competence
+Center</a>. The title of the talk is «The Free Software Movement and
+GNU», with this description:
+
+<p><blockquote>
+The Free Software Movement campaigns for computer users' freedom to
+cooperate and control their own computing. The Free Software Movement
+developed the GNU operating system, typically used together with the
+kernel Linux, specifically to make these freedoms possible.
+</blockquote></p>
+
+<p>The meeting is open for everyone. Due to space limitations, the
+doors opens for NUUG members at 16:15, and everyone else at 16:45. I
+am really curious how many will show up. See
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20130301-rms/">the event
+page</a> for the location details.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 22 Feb 2013 08:10:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
+samlet et nytt intervju med en av folkene i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
+Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
+epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
+<a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>. Uno IT er eit lite firma som
+drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
+Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
+er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
+server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
+maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
+vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
+har eg hatt i forbindelse med drifting av
+<a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
+grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
+hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
+driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
+fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
+hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
+interesse for prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
+mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
+klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
+hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
+sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
+mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
+system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
+Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
+som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
+Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
+ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
+at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
+utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
+for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
+program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
+OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
+fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
+Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
+sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
+må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
+med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
+mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
+opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
+versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
+må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
+dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
+kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
+viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
+bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
+mot desse fagsystema.</p>
+
+<p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
+lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
+men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Frikart - Free Garmin maps for European countries based on OpenStreetmap</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikart___Free_Garmin_maps_for_European_countries_based_on_OpenStreetmap.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikart___Free_Garmin_maps_for_European_countries_based_on_OpenStreetmap.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 15 Feb 2013 09:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>If you, like me, want an updated a map for your Garmin GPS, there is
+now a great source of free maps available from
+<a href="http://www.frikart.no/garmin/index.html">Frikart</a>. To
+download a map, just click on the country you are interested in, and
+download the map type you want. There are 8 different maps available,
+using different colours and data selection. Pick one of Roadmap, Topo
+Summer, Topo Winter, Roadmap II, Topo Summer II, Topo Winter II,
+"Trails - overlay map" and "Cross country - overlay map" (see the web
+page for descriptions).</p>
+
+<p>The maps are updated weekly, so if you find something wrong in the
+map you can just edit the
+<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> map source
+(anyone can contribute) and fetch a fixed map a week later. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html</link>
are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
<p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
-based on Feedback from Sturle Sunde.</p>
+based on feedback from Sturle Sunde.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff