+<p>Anyway, back to the task at hand, testing upgrades. This test
+script, which I call <tt>upgrade-test</tt> for now, is doing the
+trick:</p>
+
+<blockquote><pre>
+#!/bin/sh
+set -ex
+
+if [ "$1" ] ; then
+ desktop=$1
+else
+ desktop=gnome
+fi
+
+from=lenny
+to=squeeze
+
+exec &lt; /dev/null
+unset LANG
+mirror=http://ftp.skolelinux.org/debian
+tmpdir=chroot-$from-upgrade-$to-$desktop
+fuser -mv .
+debootstrap $from $tmpdir $mirror
+chroot $tmpdir aptitude update
+cat > $tmpdir/usr/sbin/policy-rc.d &lt;&lt;EOF
+#!/bin/sh
+exit 101
+EOF
+chmod a+rx $tmpdir/usr/sbin/policy-rc.d
+exit_cleanup() {
+ umount $tmpdir/proc
+}
+mount -t proc proc $tmpdir/proc
+# Make sure proc is unmounted also on failure
+trap exit_cleanup EXIT INT
+
+chroot $tmpdir aptitude -y install debconf-utils
+
+# Make sure tasksel autoselection trigger. It need the test scripts
+# to return the correct answers.
+echo tasksel tasksel/desktop multiselect $desktop | \
+ chroot $tmpdir debconf-set-selections
+
+# Include the desktop and laptop task
+for test in desktop laptop ; do
+ echo > $tmpdir/usr/lib/tasksel/tests/$test &lt;&lt;EOF
+#!/bin/sh
+exit 2
+EOF
+ chmod a+rx $tmpdir/usr/lib/tasksel/tests/$test
+done
+
+DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
+DEBIAN_PRIORITY=critical
+export DEBIAN_FRONTEND DEBIAN_PRIORITY
+chroot $tmpdir tasksel --new-install
+
+echo deb $mirror $to main > $tmpdir/etc/apt/sources.list
+chroot $tmpdir aptitude update
+touch $tmpdir/etc/udev/kernel-upgrade
+chroot $tmpdir aptitude -y dist-upgrade
+fuser -mv
+</pre></blockquote>
+
+<p>I suspect it would be useful to test upgrades with both apt-get and
+with aptitude, but I have not had time to look at how they behave
+differently so far. I hope to get a cron job running to do the test
+regularly and post the result on the web. The Gnome upgrade currently
+work, while the KDE upgrade fail because of the bug in
+kdebase-workspace-data</p>
+
+<p>I am not quite sure what kind of extract from the huge upgrade logs
+(KDE 167 KiB, Gnome 516 KiB) it make sense to include in this blog
+post, so I will refrain from trying. I can report that for Gnome,
+aptitude report 760 packages upgraded, 448 newly installed, 129 to
+remove and 1 not upgraded and 1024MB need to be downloaded while for
+KDE the same numbers are 702 packages upgraded, 507 newly installed,
+193 to remove and 0 not upgraded and 1117MB need to be downloaded</p>
+
+<p>I am very happy to notice that the Gnome desktop + laptop upgrade
+is able to migrate to dependency based boot sequencing and parallel
+booting without a hitch. Was unsure if there were still bugs with
+packages failing to clean up their obsolete init.d script during
+upgrades, and no such problem seem to affect the Gnome desktop+laptop
+packages.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
+ <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
+myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
+tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
+<a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
+Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
+blygsel:</p>
+
+<blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
+om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
+Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
+driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
+desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
+og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
+
+<p>En <a
+href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
+sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
+at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
+i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
+overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
+nettet sendte meg til
+<a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
+IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
+
+<blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
+Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
+var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
+forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
+til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
+
+<p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
+over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
+Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
+av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
+Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
+Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
+driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
+jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
+artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
+
+<blockquote>
+<p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
+meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
+mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
+sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
+avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
+skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
+noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
+sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
+
+<p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
+harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
+programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
+mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
+millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
+oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
+problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
+elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
+nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
+linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
+
+<p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
+ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
+klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
+administrasjon av brukarar.</p>
+
+<p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
+boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
+var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
+oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
+arbeid.</p>
projects / homepage.git / blobdiff