<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Debian Edu interview: Nigel Barker</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html</guid>
- <pubDate>Fri, 9 Mar 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the
-interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian
-interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
-community. This was so popular that I believe it is time to move to a
-more international audience.</p>
-
-<p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
-Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in
-Europe, there are users all around the globe. One of those far away
-from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
-and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
-work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions,
-and am happy to share the response with you. :)
-
+ <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>In january, I
+<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
+the ColorHug</a>, a USB dongle from
+<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
+the color on a computer screen. The software required is
+<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
+in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
+batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the
+opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the
+delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
+should go in the mail on monday. :)</p>
+
+<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
+colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
+drivers. :)</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
+<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
+nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
+da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
+eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
+deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
+"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
+= uinteressant"</a>.</p>
+
+<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
+til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
+Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
+er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
+teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
+
+<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
+standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
+Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
+ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
+IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
+interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
+et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
+har i dag fokus på Linux.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Debian Edu interview: Jürgen Leibner</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
+publish another interview with the people behind
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
+This time it is one of our German developers, who have helped out over the
+years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
+details get right before release.
<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-<p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
-and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
-Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
-teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
-Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
-I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
-primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
-so that means I am the network manager, technician and webmaster,
-also, and I help people with their computer problems. I teach python
-to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
-appreciate the simplicity of Skolelinux.</p>
+<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
+Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as
+certified engineer in the department for plant design and layout of an
+international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a
+certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
+documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year
+I will manage the department of technical documentation at a
+manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
+
+<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
+it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
+home since 2006.</p>
<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
project?</strong></p>
-<p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
-server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
-samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
-Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
-did various desperate searches for things like "school Linux server"
-and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
-there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
-problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
-previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
-Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
-downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
-Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
-my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p>
+<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
+daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
+middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
+him to get them booting. That was seen by the school director and she
+asked me if I would like to manage that the school gets all that old
+computers in use. I answered: "Yes".</p>
+
+<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
+running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
+gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
+network. I did my work at school without being payed in my spare time
+and with a lot of fun. About one year later the school was connected
+to Internet and a local area network was installed in the school
+building. That was the time to have a server and I knew it must be a
+Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
+being able to do this in a transparent and economic way, without extra
+costs for things like licence and software. So I searched for a
+school server system running under Linux and I found a couple of
+people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
+prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I
+managed the IT of that school until the municipal authority took over
+the IT management and centralised the services for all schools in
+Bielefeld in December of 2006.</p>
<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the
-workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
-ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
-designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
-doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
-school. That describes me perfectly if you replace Norway with
-Japan.</p>
+<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
+for me as today.</p>
+
+<p>In the past there were advantages like:</p>
+
+<p><ul>
+
+<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
+they had little money to spent for computers and software.</li>
+
+<li>It has a licence which grands all rights to use it without
+cost.</li>
+
+<li>It was more able to fit all requirements of a server system for
+schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
+clients because of it's preconfigured overall concept of being a
+infrastructure solution and community for schools, not only a
+server</li>
+
+<li>I was able to configure the server to the needs of the
+school.</li>
+
+</ul></p>
+
+<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
+came up in this way:</p>
+
+<p><ul>
+
+<li>Most schools here do have money to buy hardware and software
+now.</li>
+
+<li>They are today mostly managed from central IT departments which
+have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
+because they are to close to Microsoft ideology.</li>
+
+<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
+management I feel more able to manage the daily tasks than with the
+interfaces used in the past.</li>
+
+<li>It is more modular than in the past and fits even better to the
+different needs.</li>
+
+<li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
+
+<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
+world and so the community, which is an very important part I think,
+is sharing knowledge and minds.</li>
+
+<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
+solved today by Debian Edu. </li>
+
+</ul></p>
<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
Edu?</strong></p>
-<p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
-have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
-make the desktop beautiful. They create a good impression on people
-who don't need to understand how to use any of it, but who might be
-important to the school. School administrators or directors, for
-instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
-default theme settings. It was my dream a few years back that some
-kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
-Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A
-second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
-customise something, then suddenly the level of expertise required
-multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
-took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
-I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
-help.</p>
+<p><ul>
+
+<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
+their product portfolio for serving schools with concepts or even
+whole municipality areas.</li>
+
+<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
+enough lobbyists which promote free and open software to
+politicians.</li>
+
+<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
+
+</ul></p>
<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-<p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
-studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
-(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
-still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
-house, that's very useful for the family photos and music. At school
-the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
-have windows). So that means we only use free software all day every
-day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
-installed on every computer in school, irrespective of OS. We also
-have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
-and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p>
+<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
+computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
+use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
+KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
+need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt,
+screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
+
+<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
+and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
+rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
+with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
+and the whole family. I probably forgot something.</p>
<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
get schools to use free software?</strong></p>
-<p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
-and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
-popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
-to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
-file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is
-also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
-Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is
-budget.The trick is to convince people that the quality is not
-compromised when you stop paying and use free software instead. That
-is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
-are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
-doesn't play flash, for example.</p>
+<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
+Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
+countries and areas all over the world.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html</guid>
- <pubDate>Wed, 7 Mar 2012 13:40:00 +0100</pubDate>
- <description><!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html -->
-
-<p>One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a
-screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on
-Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and
-also available from <a href="http://vimeo.com/37675399">vimeo</a> and
-download as a
-<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg
-Theora</a> file. Check it out below.</p>
-
-<p><video id="gosa-mass-user-create-movie" width="256" height="184" preload controls>
- <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' />
- <p>Download video as
- <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg</a>.</p>
-</video>
-<script>
- var v = document.getElementById("gosa-mass-user-create-movie");
- v.onclick = function() {
- if (v.paused) {
- v.play();
- } else {
- v.pause();
- }
- };
-</script></p>
+ <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I går ble jeg kontaktet på epost av
+<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
+jeg hadde noen kommentarer til
+<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
+pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
+kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
+sitater i
+<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
+dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
+
+<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
+medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
+at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
+oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
+felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
+
+<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
+nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
+forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
+bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
+fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
+nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
+tillatelse fra det offentlige.</p>
+
+<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
+Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
+sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
+med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
+mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
+har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
+båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
+på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
+til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
+</blockquote></p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
- <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
-<a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
-og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
-<a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
-Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
-brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
-18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
-for folkene i Hamar kommune!</p>
-
-<p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
-tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
-
-<p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
-uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
-
-<p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
-innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
-FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke
-til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
-tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
+ <title>Cutting it short - and picking the right tool for the job</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 30 Apr 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p><!-- IMG_5869.JPG -->
+<img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg"></p>
+
+<p>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a
+common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway.
+But the last ones have not really been up to the task. My last
+cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the
+time, and cutting my head took forever. And the one before that did
+not work very well either. We have looked for something better for a
+while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we
+discovered that there are indeed better tools available. But these
+are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons
+can get them through their suppliers, but their suppliers only sell
+companies. The models they sell, are very different from the ones
+available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their
+efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40
+minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had
+a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the
+producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.</p>
+
+<p>The next step was to find somewhere to buy it. This was not
+straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser
+did not want to sell anything to me. But searching for the model on
+the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for
+around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and
+finally found a Danish supplier
+<a href="http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html">selling
+it for around NOK 1800,-</a>. We ordered one, and it arrived a few
+days ago.</p>
+
+<p>The instructions said it had to charge for 8 hours when we started
+to use it, so we left it charging over night. Normally it will only
+need one hour to charge. The following evening we successfully tested
+it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair
+cutter. The ones we have used until now have been hair cutter
+toys.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
- <pubDate>Sun, 4 Mar 2012 18:20:00 +0100</pubDate>
- <description><p>This weekend we wrapped up and published the third release
-candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
-Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement is
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00000.html">available</a>
-from the project announcement list. Check it out if you
-need a software solution for your school.</p>
+ <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
+<a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
+nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
+høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
+glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
+høringen. Anbefaler alle å lese våre
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
+sider med innspill</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</guid>
- <pubDate>Sat, 3 Mar 2012 12:50:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Many years ago, the <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
-/ Debian Edu project</a> initiated a student project to create a tool
-for making stop motion movies. The proposal came from a teacher
-needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion",
-was manned by two extraordinary students and won a school award and a
-national aware with this great project. The project was initiated and
-mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen
-and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman
-Animation studio and received feedback on how professionals would like
-such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by
-animators around the globe. But as is usual after studying, both got
-jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the
-project, and it has been lingering for a few years now. Until last
-year...</p>
-
-<p>Last year some of the users got together with Herman, and moved the
-project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new
-name,
-<a href="http://sourceforge.net/projects/linuxstopmotion/">linuxstopmotion</a>.
-The name change was done to make it possible to find the project using
-Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I
-mean). I've been following
-<a href="https://lists.sourceforge.net/lists/listinfo/linuxstopmotion-community">the
-mailing list</a> and the improvement already in place and planned for
-the future is encouraging. If you want to make stop motion movies.
-Check it out. :)</p>
+ <title>HTC One X - Your video? What do you mean?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
+article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
+<a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
+that the video editor application included with
+<a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
+X</a> have some quite surprising terms of use. The article is mostly
+based on the twitter message from mister Urke, stating:
+
+<p><blockquote>
+"<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
+brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
+kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
+</blockquote></p>
+
+<p>I quickly translated it to this English message:</p>
+
+<p><blockquote>
+"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
+commercially. Although I can ONLY use them privately."
+</blockquote></p>
+
+<p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
+suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
+with my Canon IXUS 130</a>. The HTC One X specification specifies that
+the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
+video. AMR is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
+Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
+Wikipedia article require an license agreement with
+<a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>. MP4 is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
+H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
+with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
+
+<p>I know why I prefer
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
+standards</a> also for video.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
- <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
- <description><p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
-Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
-overraske over at den så ut til å kjøre
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
-Professional</a>.</p>
-
-<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
-
-<p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
-Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
-I følge Wikipedia og
-<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
-har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en
-ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
-år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
-
-<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
-<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
-Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
+ <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
+i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
+som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
+enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
+organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
+som arbeidet mot et lignende mål.</p>
+
+<p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
+hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
+stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
+dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
+datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
+tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
+git</a>.</p>
+
+<p>På
+<a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
+NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
+test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
+hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
+til å ta en sniktitt.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
- <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
-denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
-passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
-av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
-IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
-Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
-sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
-noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
-Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
-<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
-hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
-løsninger.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
-basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
-under dette.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
- <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
- <description><p>This weekend we wrapped up and published the second release
-candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
-Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some
-reason not make it the project announcement list, but is
-<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a>
-from the Debian development announcement list. Check it out if you
-need a software solution for your school.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
- <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
-høre fra nyvalgt leder i foreningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
-med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
-friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
-åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
-på like vilkår. Nå er det
-<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
-1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
-forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
-med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
-forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
-regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
-gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
-vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
-lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
-kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
-IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
-
-<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
-manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
-kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
-en periode på 5-6 år.</p>
-
-<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
-viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
-nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
-oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
-arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
-nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
-prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
-frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
-gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
-Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
-på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
-enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
-med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
-
-<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
-med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
-LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
-noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
-nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
-rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
-Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
-lisensbetaling til godseid programvare.</p>
-
-<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
-av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
-personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
-Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
-datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
-kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
-som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
-på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
-PC-er.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
-IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
-snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
-arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
-privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
-siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
-rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
-Foundation.</p>
-
-<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
-arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
-interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
-Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
-teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
-Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
-for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
-jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
-
-<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
-underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
-gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
-motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
-hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
-tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
-blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
-fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
-
-<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
-som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
-hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
-boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
-nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
-Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
-Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
-skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
-kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
-Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
-Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
-3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
-finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
-det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
-begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
-pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
-enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
-svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
-og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
-anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
-støttetjenester.</p>
-
-<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
-Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
-presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
-selges til kommuner.</p>
+ <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Here in Norway, the
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
+Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
+a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
+standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
+government. When the directory was created, the people behind it made
+an effort to ensure that everyone would be able to implement the
+standards and compete on equal terms to supply software and solutions
+to the government. Free software and non-free software could compete
+on the same level.</p>
+
+<p>But recently, some standards with RAND
+(<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
+And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
+directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
+standard specifications with RAND terms often block free software from
+implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
+user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
+willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
+practice, to get such license one need to be able to count users, and
+be able to pay a small amount of money per unit or user. By
+definition, users of free software do not need to register their use.
+So counting users or units is not possible for free software projects.
+And given that people will use the software without handing any money
+to the author, it is not really economically possible for a free
+software author to pay a small amount of money to license the rights
+to implement a standard when the income available is zero. The result
+in these situations is that free software are locked out from
+implementing standards with RAND terms.</p>
+
+<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
+standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
+how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
+software developers are working in a global market, it does not really
+help to know that software patents are not supposed to be enforceable
+in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
+I really hope the people behind the standard directory will pay more
+attention to these issues in the future.</p>
+
+<p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
+from Simon Phipps
+(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
+Not So Reasonable?</a>).</p>
+
+<p>Update 2012-04-21: Just came across a
+<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
+post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
+same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
+can only urge Norwegian users to do the same for
+<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
+hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
+It proposes to require video conferencing standards including
+specifications with RAND terms.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
- <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
- <description><p>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
-wrap up and publish the first release candidate for
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> based
-on Squeeze. The full announcement is
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html">available</a>
-on the project announcement list. Check it out if you need a software
-solution for your school.</p>
+ <title>Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
+<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
+hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
+av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
+over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p>
+
+<p><blockquote>
+
+<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
+over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
+økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
+for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
+fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
+økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
+programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
+
+<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
+programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
+programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
+disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
+manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
+er:</p>
+
+<ul>
+<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
+<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
+</ul>
+
+<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
+modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
+kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
+frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
+dialog med informantene.</p>
+
+<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
+ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
+for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
+fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
+delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
+operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
+OpenOffice.org.</p>
+
+<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
+av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
+begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
+vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
+økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
+stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
+omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
+til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
+eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
+inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
+formater.</p>
+
+<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
+laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
+OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
+skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
+symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
+Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
+mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
+friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
+slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
+komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
+<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
+til DUO...</p>
+
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff