Fullfør intervju.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 24bb70c2db63d720c23e9679484247f1cf31bc43..49f5fe5f2c45b934936eaeebb278377b90ebb469 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,505 +7,610 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
-å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
-tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
-innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
-jeg et lite script som fikser jobben.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
-&lt;a href=&quot;http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/&quot;&gt;github&lt;/a&gt;,
-og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
-http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810&lt;/tt&gt; for å hente ned et enkelt
-innslag eller &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
-http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521&lt;/tt&gt; for å laste ned alle
-episodene i en serie.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-&quot;strømmer&quot;, og
-tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
-Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
-at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
-påstanden fra NRKs ansatte om at det er
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html&quot;&gt;vesensforskjellig
-å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming&lt;/a&gt; er
-meningsløs.&lt;/p&gt;
+               <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;This weekend we wrapped up and published the second release
+candidate for &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
+Skolelinux&lt;/a&gt; based on Squeeze.  The full announcement did for some
+reason not make it the project announcement list, but is
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
+from the Debian development announcement list.  Check it out if you
+need a software solution for your school.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Siden lansering av NUUGs tjeneste
-&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, en tjeneste for å
-gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
-for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
-av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
-det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
-dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
-FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
-sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
-utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
-Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
-Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
-kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
-Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
-kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
-kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
-kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
-kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
-Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
-og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
-sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
-kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
-kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-&lt;pre&gt;
-Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
-To: kontakt@min.kommune.no
-
-Hei,
-
-Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
-til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
-gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
-liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
-kommune-siden.
-
-Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
-ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
-lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
-
-Se &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&quot;&gt;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&lt;/a&gt; for spørsmål og svar mellom
-andre kommuner og fiksgatami.
-Se hovedsiden for tjenesten, &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;http://www.fiksgatami.no/&lt;/a&gt;
-De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
-&lt;a href=&quot;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&quot;&gt;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&lt;/a&gt;
-
-F.eks. &lt;a href=&quot;http://www.mandal.kommune.no/&quot;&gt;Mandal&lt;/a&gt; har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
-overskriften &quot;Min side / Selvbetjening&quot;.
-
-Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
-tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
-
-   1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
-   2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
-   3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
-   4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
-   5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
-   6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
-   7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
-   8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
-   9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
-  10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
-  11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
-  12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
-  13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
-  14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
-  15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
-  16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
-  17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
-  18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
-  19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
-  20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
-  21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
-  22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
-  23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
-  24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
-  25. Nissedal kommune,
-      http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
-  26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
-  27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
-  28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
-  29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
-  30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
-  31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
-  32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
-  33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
-  34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
-  35. Ullensvang Herad,
-      http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=184:fiksgatami&amp;catid=1:naering-og-utvikling&amp;Itemid=174
-  36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
-  37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
-  38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
-  39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
-  40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
-&lt;/pre&gt;
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
-inn via &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311&lt;/a&gt;-grensesnittet i
-tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
-implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
-håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
-dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
-fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
-&lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England og allerede
-i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
-Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
+Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår.  Nå er det
+&lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
+1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Free e-book kiosk for the public libraries?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 7 Oct 2011 19:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Here in Norway the public libraries are debating with the
-publishing houses how to handle electronic books.  Surprisingly, the
-libraries seem to be willing to accept digital restriction mechanisms
-(DRM) on books and renting e-books with artificial scarcity from the
-publishing houses.  Time limited renting (2-3 years) is one proposed
-model, and only allowing X borrowers for each book is another.
-Personally I find it amazing that libraries are even considering such
-models.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Anyway, while reading &lt;a href=&quot;http://boklaben.no/?p=220&quot;&gt;part of
-this debate&lt;/a&gt;, it occurred to me that someone should present a more
-sensible approach to the libraries, to allow its borrowers to get used
-to a better model.  The idea is simple:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Create a computer system for the libraries, either in the form of a
-Live DVD or a installable distribution, that provide a simple kiosk
-solution to hand out free e-books.  As a start, the books distributed
-by &lt;a href=&quot;http://www.gutenberg.org/&quot;&gt;Project Gutenberg&lt;/a&gt; (abount
-36,000 books), &lt;a href=&quot;http://runeberg.org/&quot;&gt;Project Runenberg&lt;/a&gt;
-(1149 books) and &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;The
-Internet Archive&lt;/a&gt; (3,033,748 books) could be included, but any book
-where the copyright has expired or with a free licence could be
-distributed.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The computer system would make it easy to:&lt;/p&gt;
-
-&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;Copy e-books into a USB stick, reading tablets, cell phones and
-  other relevant equipment.&lt;/li&gt;
+               <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
+wrap up and publish the first release candidate for
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
+on Squeeze.  The full announcement is
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
+on the project announcement list.  Check it out if you need a software
+solution for your school.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
+høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
+Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
+prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
+LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
+stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
+norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
+koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
+involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
+familien.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
+kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
+prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
+av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
+av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
+pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
+verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
+erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
+bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
+operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
+hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
+og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
+bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
+Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
+og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
+også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
+mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
+gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
+programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
+ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
+til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
+framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
+programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
+selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Once in a while my home server have disk problems.  Thanks to Linux
+Software RAID, I have not lost data yet (but
+&lt;a href=&quot;http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532&quot;&gt;I was
+close&lt;/a&gt; this summer :).  But once a disk is starting to behave
+funny, a practical problem present itself.  How to get from the Linux
+device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
+the disk when the computer is turned off?  In my case I have SATA
+disks with a unique ID printed on the label.  All I need is a way to
+figure out how to query the disk to get the ID out.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;After fumbling a bit, I
+&lt;a href=&quot;http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/&quot;&gt;found
+that hdparm -I&lt;/a&gt; will report the disk serial number, which is
+printed on the disk label.  The following (almost) one-liner can be
+used to look up the ID of all the failed disks:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;li&gt;Show the books for reading on the the screen in the library.&lt;/li&gt;
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+for d in $(cat /proc/mdstat |grep &#39;(F)&#39;|tr &#39; &#39; &quot;\n&quot;|grep &#39;(F)&#39;|cut -d\[ -f1|sort -u);
+do
+    printf &quot;Failed disk $d: &quot;
+    hdparm -I /dev/$d |grep &#39;Serial Num&#39;
+done
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;

 
 

-&lt;/ul&gt;
+&lt;p&gt;Putting it here to make sure I do not have to search for it the
+next time, and in case other find it useful.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;In addition to such kiosk solution, there should probably be a web
-site as well to allow people easy access to these books without
-visiting the library.  The site would be the distribution point for
-the kiosk systems, which would connect regularly to fetch any new
-books available.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;At the moment I have two failing disk. :(&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Are there anyone working on a system like this?  I guess it would
-fit any library in the world, and not just the Norwegian public
-libraries. :)&lt;/p&gt;
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+Failed disk sdd1:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
+Failed disk sdd2:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
+Failed disk sde2:       Serial Number:      WD-WCASJ1840589
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;
+
+&lt;p&gt;The last time I had failing disks, I added the serial number on
+labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
+to figure out which disk to take out of the box without having to
+remove each disk to look at the physical vendor label.  The vendor
+label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
+mounted inside my box.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
+Software RAID in the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html&quot;&gt;nagios-plugins-standard&lt;/a&gt;
+debian package would look up this value automatically, as it would
+make the plugin a lot more useful when my disks fail.  At the moment
+it only report a failure when there are no more spares left (it really
+should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
+disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 17 Sep 2011 20:20:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file
-server.  It allow me to save shelf space flat while still having my
-movie collection easily available.  It also make it possible to let
-the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies
-down.  I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and
-subtitle options intact.  It also ensure that the entire film is one
-file on the disk.  As this is for personal use, the ripping is
-perfectly legal here in Norway.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Normally I rip the DVDs using dd like this:&lt;/p&gt;
+               <title>Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 13 Feb 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;New in the Squeeze version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; is the
+ability for clients to automatically configure their proxy settings
+based on their environment.  We want all systems on the client to use
+the WPAD based proxy definition fetched from &lt;tt&gt;http://wpad/wpad.dat&lt;/tt&gt;, to
+allow sites to control the proxy setting from a central place and make
+sure clients do not have hard coded proxy settings.  The schools can
+change the global proxy setting by editing
+&lt;tt&gt;tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat&lt;/tt&gt; and the change propagate
+to all Debian Edu clients in the network.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
+In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
+simple one, they can run arbitrary code):&lt;/p&gt;

 
 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 
 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;

-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd
-title=$(lsdvd 2&gt;/dev/null|awk &#39;/Disc Title: / {print $3}&#39;)
-dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M
+function FindProxyForURL(url, host)
+{
+   if (!isResolvable(host) ||
+       isPlainHostName(host) ||
+       dnsDomainIs(host, &quot;.intern&quot;))
+      return &quot;DIRECT&quot;;
+   else
+      return &quot;PROXY webcache:3128; DIRECT&quot;;
+}

 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 
 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 

-&lt;p&gt;But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have
-been looking for a better alternative.  I have no idea why this I/O
-error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or
-something fishy with the DVDs in question.  Or perhaps all three.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and
-genisoimage.  This script gave me a working ISO for a problematic
-movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it
-back as an ISO.
+&lt;p&gt;to a proxy setting in the process environment looking like this:&lt;/p&gt;

 
 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 
 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;

-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
-set -e
-tmpdir=/storage/dvds/
-title=$(lsdvd 2&gt;/dev/null|awk &#39;/Disc Title: / {print $3}&#39;)
-dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
-genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
-rm -rf $tmpdir/$title
+http_proxy=http://webcache:3128/
+ftp_proxy=http://webcache:3128/

 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 
 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 

-&lt;p&gt;Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the
-readom program from the wodim package.  It is specially written to
-read optical media, and is called like this: &lt;tt&gt;readom dev=/dev/dvd
-f=image.iso&lt;/tt&gt;.  It got 6 GB along with the problematic Cars DVD
-before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Next, I got a tip from Bastian Blank about
-&lt;a href=&quot;http://bblank.thinkmo.de/blog/new-software-python-dvdvideo&quot;&gt;his
-program python-dvdvideo&lt;/a&gt;, which seem to be just what I am looking
-for.  Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded
-creating a ISO image.  The git source built and installed just fine in
-Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;To do this conversion I developed a perl script that will execute
+the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
+would be used for
+&lt;tt&gt;&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;http://www.debian.org/&lt;/a&gt;&lt;/tt&gt;,
+and insert this extracted proxy URL in &lt;tt&gt;/etc/environment&lt;/tt&gt; and
+&lt;tt&gt;/etc/apt/apt.conf&lt;/tt&gt;.  The perl script wpad-extract work just
+fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
+javascript code is &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/631045&quot;&gt;no longer
+able to build&lt;/a&gt; because the C library it depended on is now a C++
+library.  I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
+is frozen.  An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
+use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
+known alternative is known at the moment.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
+laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
+is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
+automatically use any proxy present and announced using the WPAD
+feature when it is connected to other networks.  And if no proxy is
+announced, direct connections will be used instead.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
+or security problem.  But those controlling DHCP and DNS on a network
+could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
+and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
+distinction to be academic.  If you are afraid of using the wrong
+proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
+first place.  In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
+ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
+the network setup changes.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The WPAD system is documented in a
+&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01&quot;&gt;IETF
+draft&lt;/a&gt; and a
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol&quot;&gt;Wikipedia
+page&lt;/a&gt; for those that want to learn more.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
-&lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
-regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger.  Det høres for meg ut
-som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
-mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
-jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
-valgsystemet.&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
+fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
+mere.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
+være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
+prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
+prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
+Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
+en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
+med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
+det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
+tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
+og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
+at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
+også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
+delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
+versjoner.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
+svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
+jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
+var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
+fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
+som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
+KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
+Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
+en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
+siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
+gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
+&lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
+på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
+også.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
+er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
+bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
+prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
+særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
+en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
+bruker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
+oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
+attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
+tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
+vil ha det.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
-opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
-stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
-ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
-svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
-løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
-hemmelige valg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
-hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
-meg:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
-med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
-dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
-sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
-er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
-Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
-stemmer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
-avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
-avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
-løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
-gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
-løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
-sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
-har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
-(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
-opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
-person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
-partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
-ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
-dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
-hindre dette.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
-ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
-opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
-innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
-County, California hvordan
-&lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
-system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
-arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
-før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
-slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
-Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
-programvare, og tilgjengelig fra
-&lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
+               <title>Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 5 Feb 2012 09:45:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Since the Lenny version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;, a
+feature to save power have been included.  It is as simple as it is
+practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again
+in the morning.  This is done using the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html&quot;&gt;shutdown-at-night&lt;/a&gt; Debian package.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;To enable this feature on a client, the machine need to be added to
+the netgroup shutdown-at-night-hosts.  For Debian Edu, this is done in
+LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
+every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and
+shut it down if it is.  If the hardware in question is supported by
+the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html&quot;&gt;nvram-wakeup&lt;/a&gt;
+package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +-
+10 minutes.  If this isn&#39;t working, one can configure wake-on-lan to
+try to turn on the client.  The wake-on-lan option is only documented
+and not enabled by default in Debian Edu.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;It is important to not turn all machines on at once, as this can
+blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like
+the common setup for a classroom.  The nvram-wakeup method only work
+for machines with a functioning hardware/BIOS clock.  I&#39;ve seen old
+machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were
+starting from 0 (or was it 1990?) every boot.  If you have one of
+those, you have to turn on the computer manually.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The shutdown-at-night package is completely self contained, and can
+also be used outside the Debian Edu environment.  For those without a
+central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file
+&lt;tt&gt;/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night&lt;/tt&gt; to enable it.
+Perhaps you too can use it to save some power?&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
-Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
-programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
-de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
-ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
-Den siste rapporten er tilgjengelig fra
-&lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
-nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
-tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
-&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
-&lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
-og
-&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
-har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
-referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
-  nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
-höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
-  piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
-  govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
-  one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
-  2006.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
-  kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
-i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
-allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
-nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
-føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Flytting er et tidssluk</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
-vi ble brått eier av et hus og skal
-&lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
-vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
-flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
-holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
-for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
-blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
-Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
-det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
-slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
-jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
-borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
-nettleser over Internet.  Slike valg
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
-mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
-årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
-system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
-&lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
-brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
-EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
-Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
-med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
-ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
-bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
-Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
-fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
-valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
-www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
-bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
-kunde/husstand.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
-koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
-ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
-annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
-datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
-hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
-finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
-kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
-mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
-tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
-ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
-som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
-umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
-samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
-stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
-identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
-mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
-til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
-de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
-sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
-kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
-elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
-stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
-stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
-egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
-innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
-systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
+               <title>Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 4 Feb 2012 13:25:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and
+publish the third beta version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
+on Squeeze.  If you want to test a LDAP backed Kerberos server with
+out of the box PXE configuration for running diskless machines and
+installing new machines, check it out.  If you need a software
+solution for your school, check it out too.  The full announcement is
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00000.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
+on the project announcement list.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I am very happy to report these changes and improvements since
+beta2 (there are more, see announcement for full list):&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;It is now possible to change the pre-configured IP subnet from
+  10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after
+  the installation.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Too full partitions are now automatically extended on the Main
+  Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all
+  disabled queues are restarted every hour.  This should cut down on
+  the amount of manual administration needed for printers.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The set of initial users have been changed.  Now a personal user
+  for the local system administrator is created during installation
+  instead of the previously created localadmin and super-admin users,
+  and this user is granted administrative privileges using group
+  membership.  This reduces the number of passwords one need to keep
+  up to date on the system.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;The new main server seem to work so well that I am testing it as my
+private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home.  I will use it look
+for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the
+final Squeeze release is published.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Next weekend the project organise a
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/01/msg00001.html&quot;&gt;developer
+gathering&lt;/a&gt; in Oslo.  We will continue the work on the Squeeze
+version, and start initial planning for the Wheezy version.  Perhaps I
+will see you there?&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
-               <description>&lt;p&gt;Via
-&lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
-artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
-interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
-at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
-som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
-har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
-usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
-en befinner seg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
-NUUG en
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
-temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
+               <title>Handling non-free firmware in Debian Edu/Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 27 Jan 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;With some computer hardware, one need non-free firmware blobs.
+This is the sad fact of todays computers.  In the next version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
+on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make
+firmware blobs easier to handle.  The common use case I run into is a
+laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to
+work, but there are other use cases as well.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD
+with all firmware packages in the Debian sections main and non-free
+included, to ensure debian-installer find and can install all of them
+during installation.  This take care firmware for network devices used
+by the installer when installing from from local media.  But for
+example multimedia devices are not activated in the installer and are
+not taken care of by this.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For non-network devices, we provide the script
+&lt;tt&gt;/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware&lt;/tt&gt; which
+search through the &lt;tt&gt;dmesg&lt;/tt&gt; output for drivers requesting extra
+firmware.  The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz
+file available in the package repository, and the packages providing
+the requested firmware file(s) is installed.  I have proposed to do
+something similar in debian-installer (BTS report
+&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/655507&quot;&gt;#655507&lt;/a&gt;), to allow PXE
+installs of Debian to handle firmware installation better.  Run the
+script as root from the command line to fetch and install the needed
+firmware packages.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and
+because some machines need firmware to get their network cards
+working, the installation initrd some times need extra firmware
+included to be able to install at all.  To fill the PXE installation
+initrd with extra firmware, the
+&lt;tt&gt;/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware&lt;/tt&gt; script is
+provided.  Again, just run it as root on the command line to fill the
+PXE initrd with firmware packages.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Last, some LTSP clients might also need firmware to get their
+network cards working.  For this,
+&lt;tt&gt;/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware&lt;/tt&gt; is
+provided to update the LTSP initrd with firmware blobs.  It is used
+the same way as the other firmware related tools.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;At the moment, we do not run any of these during installation.  We
+do not know if this is acceptable for the local administrator to use
+non-free software, and it is their choice.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;We plan to release beta3 this weekend.  You might want to give it a
+try.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>