<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
- <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
-å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
-tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
-innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
-jeg et lite script som fikser jobben.</p>
-
-<p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
-<a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
-og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør <tt>nrk-downloader.sh
-http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
-innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
-http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
-episodene i en serie.</p>
-
-<p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
-tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
-Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
-at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
-påstanden fra NRKs ansatte om at det er
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
-å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
-meningsløs.</p>
+ <title>Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out!</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 11 Mar 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>This weekend we finally published the first stable release of
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux / Debian Edu</a> based
+on Debian/Squeeze. The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">available</a>
+from the project announcement list. Now is a good time to test if it
+you have not done so already.</p>
+
+<p>I plan to present the new version at
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">a NUUG
+meeting</a> on tuesday. I look forward to seeing you there if you are
+in Oslo, Norway.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
- <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
-gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
-for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
-av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
-det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
-dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
-FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
-sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
-utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
-
-<p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
-Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
-Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
-kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
-Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
-kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
-kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
-kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
-kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
-Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
-og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
-sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
-
-<p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
-kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
-kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
-
-<p><blockquote>
-<pre>
-Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
-To: kontakt@min.kommune.no
-
-Hei,
-
-Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
-til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
-gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
-liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
-kommune-siden.
-
-Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
-ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
-lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
-
-Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
-andre kommuner og fiksgatami.
-Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
-De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
-<a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
-
-F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
-overskriften "Min side / Selvbetjening".
-
-Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
-tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
-
- 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
- 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
- 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
- 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
- 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
- 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
- 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
- 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
- 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
- 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
- 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
- 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
- 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
- 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
- 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
- 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
- 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
- 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
- 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
- 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
- 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
- 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
- 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
- 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
- 25. Nissedal kommune,
- http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
- 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
- 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
- 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
- 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
- 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
- 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
- 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
- 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
- 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
- 35. Ullensvang Herad,
- http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
- 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
- 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
- 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
- 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
- 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
-</pre>
-</blockquote></p>
-
-<p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
-inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
-tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
-implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
-håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
-dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
-fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
-<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
-i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
-Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
+ <title>Debian Edu interview: Nigel Barker</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 9 Mar 2012 11:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the
+interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian
+interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
+community. This was so popular that I believe it is time to move to a
+more international audience.</p>
+
+<p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
+Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in
+Europe, there are users all around the globe. One of those far away
+from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
+and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
+work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions,
+and am happy to share the response with you. :)
+
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
+and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
+Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
+teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
+Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
+I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
+primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
+so that means I am the network manager, technician and webmaster,
+also, and I help people with their computer problems. I teach python
+to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
+appreciate the simplicity of Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
+server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
+samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
+Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
+did various desperate searches for things like "school Linux server"
+and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
+there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
+problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
+previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
+Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
+downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
+Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
+my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the
+workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
+ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
+designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
+doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
+school. That describes me perfectly if you replace Norway with
+Japan.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
+have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
+make the desktop beautiful. They create a good impression on people
+who don't need to understand how to use any of it, but who might be
+important to the school. School administrators or directors, for
+instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
+default theme settings. It was my dream a few years back that some
+kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
+Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A
+second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
+customise something, then suddenly the level of expertise required
+multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
+took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
+I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
+help.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
+studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
+(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
+still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
+house, that's very useful for the family photos and music. At school
+the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
+have windows). So that means we only use free software all day every
+day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
+installed on every computer in school, irrespective of OS. We also
+have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
+and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
+and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
+popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
+to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
+file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is
+also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
+Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is
+budget.The trick is to convince people that the quality is not
+compromised when you stop paying and use free software instead. That
+is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
+are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
+doesn't play flash, for example.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Free e-book kiosk for the public libraries?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html</guid>
- <pubDate>Fri, 7 Oct 2011 19:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Here in Norway the public libraries are debating with the
-publishing houses how to handle electronic books. Surprisingly, the
-libraries seem to be willing to accept digital restriction mechanisms
-(DRM) on books and renting e-books with artificial scarcity from the
-publishing houses. Time limited renting (2-3 years) is one proposed
-model, and only allowing X borrowers for each book is another.
-Personally I find it amazing that libraries are even considering such
-models.</p>
-
-<p>Anyway, while reading <a href="http://boklaben.no/?p=220">part of
-this debate</a>, it occurred to me that someone should present a more
-sensible approach to the libraries, to allow its borrowers to get used
-to a better model. The idea is simple:</p>
-
-<p>Create a computer system for the libraries, either in the form of a
-Live DVD or a installable distribution, that provide a simple kiosk
-solution to hand out free e-books. As a start, the books distributed
-by <a href="http://www.gutenberg.org/">Project Gutenberg</a> (abount
-36,000 books), <a href="http://runeberg.org/">Project Runenberg</a>
-(1149 books) and <a href="http://www.archive.org/details/texts">The
-Internet Archive</a> (3,033,748 books) could be included, but any book
-where the copyright has expired or with a free licence could be
-distributed.</p>
-
-<p>The computer system would make it easy to:</p>
-
-<ul>
-
-<li>Copy e-books into a USB stick, reading tablets, cell phones and
- other relevant equipment.</li>
-
-<li>Show the books for reading on the the screen in the library.</li>
-
-</ul>
-
-<p>In addition to such kiosk solution, there should probably be a web
-site as well to allow people easy access to these books without
-visiting the library. The site would be the distribution point for
-the kiosk systems, which would connect regularly to fetch any new
-books available.</p>
-
-<p>Are there anyone working on a system like this? I guess it would
-fit any library in the world, and not just the Norwegian public
-libraries. :)</p>
+ <title>Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 7 Mar 2012 13:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html -->
+
+<p>One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a
+screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on
+Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and
+also available from <a href="http://vimeo.com/37675399">vimeo</a> and
+download as a
+<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg
+Theora</a> file. Check it out below.</p>
+
+<p><video id="gosa-mass-user-create-movie" width="256" height="184" preload controls>
+ <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' />
+ <p>Download video as
+ <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg</a>.</p>
+</video></p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html</guid>
- <pubDate>Sat, 17 Sep 2011 20:20:00 +0200</pubDate>
- <description><p>For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file
-server. It allow me to save shelf space flat while still having my
-movie collection easily available. It also make it possible to let
-the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies
-down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and
-subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one
-file on the disk. As this is for personal use, the ripping is
-perfectly legal here in Norway.</p>
-
-<p>Normally I rip the DVDs using dd like this:</p>
-
-<blockquote><pre>
-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd
-title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
-dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M
-</pre></blockquote>
-
-<p>But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have
-been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O
-error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or
-something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.</p>
-
-<p>Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and
-genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic
-movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it
-back as an ISO.
-
-<blockquote><pre>
-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
-set -e
-tmpdir=/storage/dvds/
-title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
-dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
-genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
-rm -rf $tmpdir/$title
-</pre></blockquote>
-
-<p>Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?</p>
-
-<p>Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the
-readom program from the wodim package. It is specially written to
-read optical media, and is called like this: <tt>readom dev=/dev/dvd
-f=image.iso</tt>. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD
-before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.</p>
-
-<p>Next, I got a tip from Bastian Blank about
-<a href="http://bblank.thinkmo.de/blog/new-software-python-dvdvideo">his
-program python-dvdvideo</a>, which seem to be just what I am looking
-for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded
-creating a ISO image. The git source built and installed just fine in
-Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.</p>
+ <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
+<a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
+og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
+<a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
+Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
+brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
+18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
+for folkene i Hamar kommune!</p>
+
+<p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
+tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
+
+<p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
+uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
+
+<p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
+innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
+FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke
+til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
+tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
- <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
- <description><p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
-<a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
-regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger. Det høres for meg ut
-som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
-mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
-jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
-valgsystemet.</p>
+ <title>Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 4 Mar 2012 18:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>This weekend we wrapped up and published the third release
+candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
+Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00000.html">available</a>
+from the project announcement list. Check it out if you
+need a software solution for your school.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
- <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
-opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
-<a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
-stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
-ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
-svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
-løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
-hemmelige valg.</p>
-
-<p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
-hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
-meg:</p>
-
-<p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
-med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
-dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
-sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
-er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
-Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
-stemmer.</p>
-
-<p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
-avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
-avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
-løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
-gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
-løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
-sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
-har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
-(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
-opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
-person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
-partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
-ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
-
-<p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
-dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
-hindre dette.</p>
-
-<p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
-ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
-opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
-innbyggerne avgir sin stemme.</p>
-
-<p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
-County, California hvordan
-<a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
-system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
-arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
-før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
-slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
-Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
-programvare, og tilgjengelig fra
-<a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
+ <title>Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 3 Mar 2012 12:50:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>Many years ago, the <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
+/ Debian Edu project</a> initiated a student project to create a tool
+for making stop motion movies. The proposal came from a teacher
+needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion",
+was manned by two extraordinary students and won a school award and a
+national aware with this great project. The project was initiated and
+mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen
+and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman
+Animation studio and received feedback on how professionals would like
+such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by
+animators around the globe. But as is usual after studying, both got
+jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the
+project, and it has been lingering for a few years now. Until last
+year...</p>
+
+<p>Last year some of the users got together with Herman, and moved the
+project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new
+name,
+<a href="http://sourceforge.net/projects/linuxstopmotion/">linuxstopmotion</a>.
+The name change was done to make it possible to find the project using
+Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I
+mean). I've been following
+<a href="https://lists.sourceforge.net/lists/listinfo/linuxstopmotion-community">the
+mailing list</a> and the improvement already in place and planned for
+the future is encouraging. If you want to make stop motion movies.
+Check it out. :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
- <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
-Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
-programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
-de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
-ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
-Den siste rapporten er tilgjengelig fra
-<a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
-nettsted</a>.</p>
-
-<p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
-tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
-<a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
-<a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
-og
-<a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
-
-<p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
-har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
-referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
-
-<p><ul>
-
-<li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
- nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
-
-<li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
-höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
-
-<li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
- piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
-
-<li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
-
-<li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
- govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
-
-<li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
- one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
- 2006.</li>
-
-<li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
- kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
-
-</ul></p>
-
-<p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
-i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
-allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
-nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
-føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
+ <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
+Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
+overraske over at den så ut til å kjøre
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
+Professional</a>.</p>
+
+<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
+
+<p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
+Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
+I følge Wikipedia og
+<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
+har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en
+ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
+år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
+
+<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
+<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
+Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Flytting er et tidssluk</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
- <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
-vi ble brått eier av et hus og skal
-<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
-vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
-flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
-holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
-for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
-blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
-Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
+ <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
+denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
+passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
+av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
+IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
+Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
+sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
+noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
+Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
+<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
+hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
+løsninger.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
+basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
+under dette.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
- <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
- <description><p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
-det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
-slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
-
-<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
-jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
-borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
-nettleser over Internet. Slike valg
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
-mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
-årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
-system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
-
-<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
-<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
-brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
-EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
-Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
-med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
-ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
-bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
-Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
-fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
-valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
-www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
-bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
-kunde/husstand.</p>
-
-<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
-koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
-ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
-annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
-datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
-hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
-finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
-kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
-mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
-tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
-ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
-som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
-
-<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
-umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
-samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
-stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
-identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
-mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
-til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
-de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
-sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
-kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
-elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
-stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
-stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
-egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
-innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
-systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
+ <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>This weekend we wrapped up and published the second release
+candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
+Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some
+reason not make it the project announcement list, but is
+<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a>
+from the Debian development announcement list. Check it out if you
+need a software solution for your school.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
- <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Via
-<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
-artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
-interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
-at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
-som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
-har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
-usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
-en befinner seg.</p>
-
-<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
-NUUG en
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
-temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
+ <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
+1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
+
+<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.</p>
+
+<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
+
+<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.</p>
+
+<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.</p>
+
+<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
+
+<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
+
+<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.</p>
+
+<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff