- <title>NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html</guid>
- <pubDate>Sat, 8 Oct 2016 08:15:00 +0200</pubDate>
- <description><p>NRK
-<a href="https://nrkbeta.no/2016/09/02/securing-whistleblowers/">lanserte
-for noen uker siden</a> en ny
-<a href="https://www.nrk.no/varsle/">varslerportal som bruker
-SecureDrop til å ta imot tips</a> der det er vesentlig at ingen
-utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg
-fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på
-og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en
-grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via
-SecureDrop, så varslersiden skriver "Nyhetstips som ikke krever denne
-typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/03030", og 03030-siden
-foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon,
-personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre
-metodene.</p>
-
-<p>Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut
-av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke
-dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er
-dette i dag "nrk-no.mail.protection.outlook.com". NRK har som en ser
-valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com,
-dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien
-gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet
-<tt>traceroute</tt>, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse
-vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no
-ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com
-går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang
-til gang og kan endre seg over tid).</p>
-
-<p>Vi vet fra
-<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/FRA-loven">introduksjonen av
-FRA-loven</a> at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes
-av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være
-Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til
-Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters
-(GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at
-forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til
-Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland
-gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har
-mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no.
-I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs
-jurisdiksjon og
-<a href="https://www.theguardian.com/world/2013/jul/11/microsoft-nsa-collaboration-user-data">samarbeider
-med USAs etterretning på flere områder</a>. De som tipser NRK om
-nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange
-andre enn NRK at det er gjort.</p>
-
-<p>Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene
-og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi,
-NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene
-og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker
-smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike
-app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og
-app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som
-brukes.</p>
-
-<p>Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres
-og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke
-overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og
-hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet
-heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan
-være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem
-som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig
-f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).</p>
-
-<p>Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste,
-men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig
-<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">Sentralbanklovens
-paragraf 14</a> og nekter folk å betale med kontanter. I stedet
-krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg
-ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for
-bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en
-bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se & Hør
-(via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken
-«Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner
-en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en
-registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva
-som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut
-SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å
-oppgi falskt navn.</p>
-
-<p>Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles
-redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste
-journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker
-Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer
-når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men
-det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på
-problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt
-på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles
-med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det
-kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning.
-Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over "i skyen" (eller
-andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor
-lenge det i så fall vil vare.</p>
-
-<p>I tillegg vet en jo at
-<a href="https://www.nrk.no/ytring/elektronisk-kildevern-i-nrk-1.11941196">NRK
-har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på
-intern og ekstern Internett-trafikk</a> hos NRK ved oppsett av såkalte
-VDI-noder, på tross av
-<a href="https://www.nrk.no/ytring/bekymring-for-nrks-kildevern-1.11941584">protester
-fra NRKs journalistlag</a>. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp
-dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages
-i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden
-ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik
-at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når
-det kan endres automatisk i morgen.</p>
-
-<p>Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på
-noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller
-verden. Til det virker det å være for mange åpninger for
-utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus.
-Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer
-på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en
-journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes
-søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle
-slik flombelysning på sitt privatliv.</p>
+ <title>Detect OOXML files with undefined behaviour?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 21 Feb 2017 00:20:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>I just noticed
+<a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
+new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
+<a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
+/ ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
+storage. Luckily such files will only be accepted based on
+pre-approval from the National Archive. Allowing OOXML files to be
+used for long term storage might seem like a good idea as long as we
+forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
+have content with no defined interpretation in the standard, which
+lead to a question and an idea.</p>
+
+<p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
+undefined behaviour? It would be useful for the National Archive (and
+anyone else interested in verifying that a document is well defined)
+to have such tool available when considering to approve the use of
+OOXML. I'm aware of the
+<a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
+validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
+report use of undefined behaviour. Are there other similar tools
+available? Please send me an email if you know of any such tool.</p>