- <title>Quicker Debian installations using eatmydata</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</guid>
- <pubDate>Fri, 25 Nov 2016 14:50:00 +0100</pubDate>
- <description><p>Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian
-installation system, observing how using
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Speeding_up_the_Debian_installer_using_eatmydata_and_dpkg_divert.html">eatmydata
-could speed up the installation</a> quite a bit. My testing measured
-speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around
-1000 packages from within the installer. The eatmydata package
-provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit
-risky in the general case, as files that should be stored on disk will
-stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a
-machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if
-the machine crashes during installation the process is normally
-restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed
-up the process make perfect sense.
-
-<p>I added code in the Debian Edu specific installation code to enable
-<a href="https://tracker.debian.org/pkg/libeatmydata">eatmydata</a>,
-but did not have time to push it any further. But a few months ago I
-picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer
-Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation
-speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an
-eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply
-enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the
-quicker installations. It can be enabled using preseeding. The
-following untested kernel argument should do the trick:</p>
-
-<blockquote><pre>
-preseed/early_command="anna-install eatmydata-udeb"
-</pre></blockquote>
-
-<p>This should ask d-i to install the package inside the d-i
-environment early in the installation sequence. Having it installed
-in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just
-after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian
-system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to
-speed up the installation process. There is a proposal to
-<a href="https://bugs.debian.org/841153">extend the idea a bit further
-by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf</a>, but I have not
-tested its impact.</p>
-
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</guid>
- <pubDate>Thu, 24 Nov 2016 10:50:00 +0100</pubDate>
- <description><p>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
-Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
-der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som
-elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke
-vet er at selv om de kommersielle alternativene
-<a href="https://translate.google.com/">Google Translate</a> og
-<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing Translator</a> ikke kan
-bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
-utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet
-Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
-den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
-en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
-nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
-Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til
-er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet
-f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
-Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall
-<a href="https://www.apertium.org/">Apertium.org</a> og fyll inn
-teksten din i webskjemaet der.
-
-<p>Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
-teknologien kan du enten installere pakken
-<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">apertium-nno-nob</a>
-på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
-api.apertium.org. Se
-<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">API-dokumentasjonen</a>
-for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for
-denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
-nynorsk.</p>
-
-<hr/>
-
-<p>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
-Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
-det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som
-elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje
-veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
-<a href="https://translate.google.com/">Google *Translate</a> og
-<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing *Translator</a> ikkje
-kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
-utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet
-*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
-den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
-ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
-nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
-Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og
-til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit
-t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
-*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så
-fall <a href="https://www.apertium.org/">*Apertium.org</a> og fyll inn
-teksta di i *webskjemaet der.
-
-<p>Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
-teknologien kan du anten installera pakken
-<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">*apertium-*nno-*nob</a>
-på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
-*api.*apertium.org. Sjå
-<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">*API-dokumentasjonen</a>
-for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert
-for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
-nynorsk.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html</guid>
- <pubDate>Tue, 22 Nov 2016 20:10:00 +0100</pubDate>
- <description><p>For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas
-Aanerud om at <a href="http://magasinetpegasus.no">magasinet
-Pegasus</a> skulle ta i bruk
-<a href="https://creativecommons.org/">Creative
-Commons</a>-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den
-direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
-<a href=" http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html">boken
-Fri kultur</a>
-(<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>)
-og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre
-dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
-norske oversettelsen av <a href="http://www.free-culture.cc/">
-Lawrence Lessigs bok Free Culture</a> som jeg ga ut i fjor høst hadde
-fått noen til å ta i bruk Creative Commons.</p>
-
-<p>Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til
-<a href="http://www.gathering.org/">The Gathering</a>, og jeg er veldig
-glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var
-bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg
-villig til å la seg intervjue til bloggen min. </p>
-
-<blockquote>
-
-<p><strong>Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første
-gang?</strong></p>
-
-<p>Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i
-2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en
-fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en
-kan vel si at boken er veldig relevant!</p>
-
-<p>Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft.
-Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg
-så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine
-egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske
-filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i
-filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.</p>
-
-<p><strong>Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?</strong></p>
-
-<p>Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at
-Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via
-RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp
-med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja,
-boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte
-gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor
-teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom
-«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden
-går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+
-og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag.
-Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre
-advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i
-ferd med å ende opp i.</p>
-
-<p><strong>Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på
-med?</strong></p>
-
-<p>The Gathering sin moderforening er
-<a href="http://www.kandu.no/">KANDU</a>, som er et stolt medlem av <a
-href="http://n4f.no/">Hyperion</a>. Hyperion har et mandat igjennom
-sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine
-medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en
-av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om
-å publisere alt under de forskjellige Creative Commons
-retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene
-til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få
-sine rettigheter dekket.</p>
-
-<p>Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser,
-nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus
-sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil
-hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.</p>
-
-<p><strong>Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av
-Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik
-policy?</strong></p>
-
-<p>Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme
-Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta,
-hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var
-trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk
-en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet
-mener at dette vedtaket har drept Pegasus.</p>
-
-<p>Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er
-et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske
-kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper
-en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større
-og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere
-det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.</p>
-
-<p>Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av
-Creative Commons.</p>
-
-<p><strong>Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri
-kultur?</strong></p>
-
-<p>Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt
-om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av
-utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være
-med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge-
-og materielle interesser.</p>
-
-<p>Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og
-sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt
-spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var
-veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet
-bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.</p>
-
-<p>Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative
-Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at
-NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi
-betaler for innholdet deres.</p>
-
-<p><strong>Kommer du til å anbefale boken til noen du
-kjenner?</strong></p>
-
-<p>Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok,
-til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og
-tanker om fri kultur.</p>
-
-<p><strong>Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om
- vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs
- Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at
- du mener boken er relevant for den norske debatten?</strong></p>
-
-<p>En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal
-ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører
-eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en
-software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook
-Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg
-mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et
-«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.</p>
-
-</blockquote>
-
-<p>Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å
-ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at
-bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens
-åndsverksvern.</p>
+ <title>Visualizing GSM radio chatter using gr-gsm and Hopglass</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Visualizing_GSM_radio_chatter_using_gr_gsm_and_Hopglass.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Visualizing_GSM_radio_chatter_using_gr_gsm_and_Hopglass.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 29 Sep 2017 10:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Every mobile phone announce its existence over radio to the nearby
+mobile cell towers. And this radio chatter is available for anyone
+with a radio receiver capable of receiving them. Details about the
+mobile phones with very good accuracy is of course collected by the
+phone companies, but this is not the topic of this blog post. The
+mobile phone radio chatter make it possible to figure out when a cell
+phone is nearby, as it include the SIM card ID (IMSI). By paying
+attention over time, one can see when a phone arrive and when it leave
+an area. I believe it would be nice to make this information more
+available to the general public, to make more people aware of how
+their phones are announcing their whereabouts to anyone that care to
+listen.</p>
+
+<p>I am very happy to report that we managed to get something
+visualizing this information up and running for
+<a href="http://norwaymakers.org/osf17">Oslo Skaperfestival 2017</a>
+(Oslo Makers Festival) taking place today and tomorrow at Deichmanske
+library. The solution is based on the
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Easier_recipe_to_observe_the_cell_phones_around_you.html">simple
+recipe for listening to GSM chatter</a> I posted a few days ago, and
+will show up at the stand of <a href="http://sonen.ifi.uio.no/">Åpen
+Sone from the Computer Science department of the University of
+Oslo</a>. The presentation will show the nearby mobile phones (aka
+IMSIs) as dots in a web browser graph, with lines to the dot
+representing mobile base station it is talking to. It was working in
+the lab yesterday, and was moved into place this morning.</p>
+
+<p>We set up a fairly powerful desktop machine using Debian
+Buster/Testing with several (five, I believe) RTL2838 DVB-T receivers
+connected and visualize the visible cell phone towers using an
+<a href="https://github.com/marlow925/hopglass">English version of
+Hopglass</a>. A fairly powerfull machine is needed as the
+grgsm_livemon_headless processes from
+<a href="https://tracker.debian.org/pkg/gr-gsm">gr-gsm</a> converting
+the radio signal to data packages is quite CPU intensive.</p>
+
+<p>The frequencies to listen to, are identified using a slightly
+patched scan-and-livemon (to set the --args values for each receiver),
+and the Hopglass data is generated using the
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/IMSI-catcher/tree/meshviewer-output">patches
+in my meshviewer-output branch</a>. For some reason we could not get
+more than four SDRs working. There is also a geographical map trying
+to show the location of the base stations, but I believe their
+coordinates are hardcoded to some random location in Germany, I
+believe. The code should be replaced with code to look up location in
+a text file, a sqlite database or one of the online databases
+mentioned in
+<a href="https://github.com/Oros42/IMSI-catcher/issues/14">the github
+issue for the topic</a>.
+
+<p>If this sound interesting, visit the stand at the festival!</p>