-<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
-jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
-benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
-standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
-nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
-som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
-LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
-Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
-IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
-mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
-om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
-med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
-fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
-LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
-fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
-Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
-mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
-tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
-jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
-LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
-egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
-måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
-fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
-hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
-vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
-bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
-
-<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
-om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
-type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
-standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
-er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
-f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
-oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
-standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
-dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
-enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
-da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
-gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
-for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
-unngå dette dumme.</p>
-
-<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
-enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
-skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
-tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
-kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
-planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
-typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
-- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
-
-<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
-standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
-dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
-endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
-opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
-et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
-melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
-opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
-De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
-standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
-Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
-offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
-sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
-opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
-fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
-straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
-som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
-er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
-standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
-dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
-spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
-den måten.</p>
-
-<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
-verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
-slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
-det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
-for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
-hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
-kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
-ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
-sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
-finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
-vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
-gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
-sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
-alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
-
-<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
-komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
-ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
-holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
-spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
-Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
-nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
-komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
-av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
+<p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
+and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
+OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
+'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
+</table>
+
+<p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
+got these numbers:</p>
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr>
+</table>
+
+<p>I wonder how these numbers change over time.</p>
+
+<p>I am aware of Google returning different results and numbers based
+on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
+they are conduced in another country. Because of this, I did the same
+search from a machine in California, USA, a few minutes after the
+search done from a machine here in Norway.</p>
+
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
+</table>
+
+<p>And with 'site:no':
+
+<table>
+<tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
+<tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
+<tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
+<tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr>
+</table>
+
+<p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
+numbers.</p>
projects / homepage.git / blobdiff