Add link.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index f7f813d0d82a38419bffe6a5e1432d4bb7094dc0..bc7ec75fb7b08e948a7037e7d968ec7bde67152b 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,482 +7,388 @@
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
-               <link>Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Danmark går for ODF?</title>
+               <link>Danmark_g__r_for_ODF_.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Danmark_g__r_for_ODF_.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
-&lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
-deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
-en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
-som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
-og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
-ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
-teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
-distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
-gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
-teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
-De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
-den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
-som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
-rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
-og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
+&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
+fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
+brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
+kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
+til artikkelen og
+&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
+annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
+implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
+platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Reprap-bygging i påsken</title>
-               <link>Reprap_bygging_i_p__sken.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Reprap_bygging_i_p__sken.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
+               <link>Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
-til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
-Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
-skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
-skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
-nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
-montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
-Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
-dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
-noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
-får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
+Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
+days, is automatic configuration of the service monitoring system
+Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
+analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
+further.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
+configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
+configured to be a server for the
+&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
+system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
+system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
+work.  In short, the system provide a centralised collector of
+information about the computers on the network, and a client on each
+computer submitting information to this collector.  This allow for
+automatic information on which packages are installed on each machine,
+which kernel the machines are using, what kind of configuration the
+packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
+and Nagios configuration.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
-å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
-være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
-alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
-plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
-spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
-legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
-tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
+munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
+client and graphs from the statistics collected from that machine show
+up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
-hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
-hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
-litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
-skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
-sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
-Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
-&lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
-forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
-helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
-Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
-alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
-brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
-men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
-Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
-krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
-&lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
-venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
-problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
-sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
-ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
-Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
-&lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
-er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
-Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
-&lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
-som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
-Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
-til neste gang.  En reprap-variant ved navn
-&lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
-kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
--100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
+automatically monitored for network presence (ping and any network
+services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
+the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
+sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
+raid status, swap free and other checks that need to run locally on
+the machine.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
+based on Lenny will be able to check the health of his installation
+with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
+keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
+is to set the password used to get access via HTTP.  The system
+administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
+nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
+it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
+everything is taken care of.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
-               <link>Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
+               <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
+               <link>Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html</guid>
+                <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
-melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
-til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
-ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
-litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
-parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
-&lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
-ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
-etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
+&lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
+kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
+forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
+totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
+sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
-&lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
-parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
-partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
-rettet mot seg.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
+&lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
+en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
+på flyplassene.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Recording video from cron using VLC</title>
-               <link>Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
+               <link>Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
-run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
-task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
-of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
-vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
-searching the web for recipes and reading the documentation.  The
-hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
-dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
-
-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
-SAVEFILE=rms.ogg
-DISPLAY= vlc -q $URL \
-  --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
-  --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
-
-&lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
-duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
-dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
-sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
+av en avgjørelse på årsmøtet i
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
+Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
+initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
+å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
+Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
+mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
+møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
+2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
+hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
+Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
+til å arrangere
+&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
+demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
+demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
+Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
+som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
+deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
+initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
+besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
+behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
+av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
+interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
+&lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
+sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
+Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
+Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
+               <link>F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>
+&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
+TV.  Foredraget om
+&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
+Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
+var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
+teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
-and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
-the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
-&lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
+&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
+forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
+er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
-set -e
-URL=&quot;$1&quot;
-SAVEFILE=&quot;$2&quot;
-DURATION=&quot;$3&quot;
-DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
-  --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
-  --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
-pid=$!
-sleep $DURATION
-kill $pid
-wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+&lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
+bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
+ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
+19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
+meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
-               <link>Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
+               <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
+               <link>Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
+                <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
-very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
-simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
-open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
-Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
-thus one want to make it easy to change application and vendor, while
-avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
-application.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Dagens
+&lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
+er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
+en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
+kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
+oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
+interesse.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
-independently of the server applications.  One can even allow users to
-use several different applications as long as they handle the selected
-protocol and format.  In the normal case, only one client application
-is recommended and users only get help if they choose to use this
-application, but those that want to deviate from the easy path are not
-blocked from doing so.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
+&lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
+som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
+eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
+enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
+fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
+toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
+jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
+ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
+ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
-users to replace their applications, and thus allow us to select the
-best server implementation at any moment, when scale and resouce
-requirements change.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
+kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
+og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
+nok fortsette å bruke data fra
+&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
+har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
+underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
-open formats, but I would never recommend standardizing on a single
-application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
+&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
+tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
+er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
-               <link>Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
+               <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
+               <link>Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
-Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
-desktop, and looked into the dynamic service location protocol
-implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
-30 people participated, and I believe it was a great environment to
-get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
-development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
-also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
-his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
-agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
-standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
-tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
-proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
-before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
-now. :)&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
+&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
+fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
+opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
+er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
+behandlet, som har
+&lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
+å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
+Polen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
+kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
+Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
+en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
+det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
+eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
+tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
+katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
+De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
+en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
+publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
+publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
-               <link>Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
+               <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
+               <link>Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
-optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
-LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
-some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
-specification handle the content of a lot of system databases, but do
-not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
-we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
-filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
-and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
-but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
-object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
-objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
-DNS information and another with DHCP information.  The schemas
-provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
-object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
-netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
-It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
-specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
-the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
-(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
-It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
+satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
+medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
+skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
+memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
+medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
+registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
+hjertelig velkommen til
+&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
+inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
-computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
-in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
-new IETF work group?&lt;/p&gt;
+&lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
+av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
+2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
+GNU.&lt;/blockquote&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
-               <link>Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
+               <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
+               <link>Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
-jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
-benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
-standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
-nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
-som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
-LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
-Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
-IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
-mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
-om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
-med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
-fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
-LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
-fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
-Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
-mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
-tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
-jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
-LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
-egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
-måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
-fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
-hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
-vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
-bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
+&lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
+blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
+for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
+bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
+kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
+lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
+hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
+BankID-avtalen.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
-om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
-type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
-standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
-er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
-f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
-oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
-standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
-dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
-enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
-da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
-gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
-for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
-unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
+meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
+bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
+oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
+Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
+all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
+uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
+min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
+konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
+er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
+seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
+(eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
+rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
-enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
-skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
-tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
-kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
-planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
-typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
-- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
+offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
+&quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
+nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
+sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
+skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
+passord.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
-standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
-dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
-endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
-opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
-et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
-melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
-opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
-De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
-standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
-Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
-offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
-sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
-opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
-fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
-straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
-som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
-er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
-standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
-dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
-spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
-den måten.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
-verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
-slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
-det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
-for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
-hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
-kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
-ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
-sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
-finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
-vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
-gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
-sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
-alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;I postbankens
+&lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
+for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
-komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
-ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
-holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
-spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
-Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
-nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
-komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
-av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>Vitenskapens dogmer...</title>
-               <link>Vitenskapens_dogmer___.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
-samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
-evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
-vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
-forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
-observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
-vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
-antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
+&lt;blockquote&gt;
+  &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
-verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
-en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
-jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
-f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
-jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
-etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
-middelalderen.&lt;/p&gt;
+  &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
+  avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
+  identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
+  meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
+  elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
+  tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
+  har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
+&lt;/blockquote&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
-overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
-virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
-sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
-skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
-på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
-ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
-i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
-lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
-denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
-eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
-Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
-kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
-har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
-dag.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
+å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
+også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og
+signering av meldigner synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
+banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
+for å få BankID.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
-å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
-(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
-gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
-forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
-er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
-motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
-noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
-er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
-å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
-måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
-virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
-eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
-hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
-vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
-observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
-og matematikk.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
+banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
+kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
+nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
+altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
+signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
-til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
-forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
-vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
-eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
-matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
-disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
-for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
-fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
-skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
-Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
-gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
-velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
-virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
-England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
-skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
+alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
+sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
+dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
+fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
+og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
+dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
+vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
+gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
+til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
+bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
+kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
+begrensing.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
+href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
+regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
+nettbankkontroll over egne midler. :(

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
-               <link>F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
+               <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
+               <link>Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>

                <description>
                <description>

-&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
-z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
-skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
-z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
-reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
-testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
-fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
-å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
-ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
-å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
-har nok kraft til å få hele akslingen til å
-rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
-annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
-begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
-reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
-å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
-muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
-finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
-må strammes skikkelig til før første
-utskrift.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
+melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
+hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
+Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
+resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
+Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
+utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
+sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
+&lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
+som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
+Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
+av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
+virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
+tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
+korrekt sitert.&lt;/p&gt;

 
 

-&lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
-egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
-limingen, som
-&lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
-på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
-elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
-Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
-fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
-hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
-limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
+etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
+ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
+musikkbransjenes egne tall?  De har
+&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
+demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
+bruk av musikk.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>