Fullfør intervju.

[homepage.git] / blog / index.rss

diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index ccc617355d12c29d35c5abbd115e83350383f3e4..49f5fe5f2c45b934936eaeebb278377b90ebb469 100644 (file)
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -7,532 +7,610 @@
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>

-               <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
-                <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
-det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
-slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
-&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
-jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
-borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
-nettleser over Internet.  Slike valg
-&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
-mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
-årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
-system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre elektronisk besøks og
-kommunikasjonskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at EUs
-datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.  Denne
-kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger med
-nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer ikke
-at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil bli
-registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
-Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
-fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
-valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
-www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
-bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
-kunde/husstand.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
-koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
-ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
-annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
-datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
-hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
-finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
-kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
-mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
-tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
-ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
-som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
-umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
-samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
-stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
-identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
-mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
-til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
-de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
-sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
-kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
-elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
-stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
-stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
-egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
-innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
-systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
+               <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;This weekend we wrapped up and published the second release
+candidate for &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu /
+Skolelinux&lt;/a&gt; based on Squeeze.  The full announcement did for some
+reason not make it the project announcement list, but is
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
+from the Debian development announcement list.  Check it out if you
+need a software solution for your school.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p___problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Via
-&lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
-artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
-interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
-at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
-som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
-har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
-usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
-en befinner seg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
-NUUG en
-&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
-temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
-</description>
-       </item>
-       
-       <item>
-               <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
-                <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Wouter Verhelst have some
-&lt;a href=&quot;http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot&quot;&gt;interesting
-comments and opinions&lt;/a&gt; on my blog post on
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html&quot;&gt;the
-need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian&lt;/a&gt; and my blog post about
-&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html&quot;&gt;the
-default KDE desktop in Debian&lt;/a&gt;.  I only have time to address one
-small piece of his comment now, and though it best to address the
-misunderstanding he bring forward:&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
-Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
-single-user system (by adding &#39;single&#39; to the kernel command line;
-this runs rcS and rc1 scripts)
-&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This make me believe Wouter believe booting into single user mode
-and booting into runlevel 1 is the same.  I am not surprised he
-believe this, because it would make sense and is a quite sensible
-thing to believe.  But because the boot in Debian is slightly broken,
-runlevel 1 do not work properly and it isn&#39;t the same as single user
-mode.  I&#39;ll try to explain what is actually happing, but it is a bit
-hard to explain.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
-&quot;&lt;tt&gt;~~:S:wait:/sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  This means the only thing that is
-executed in single user mode is sulogin.  Single user mode is a boot
-state &quot;between&quot; the runlevels, and when booting into single user mode,
-only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
-enters the single user state.  When switching to runlevel 1, the state
-is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
-and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
-runs &quot;init -t1 S&quot; to switch to single user mode at the end of runlevel
-1.  It is confusing that the &#39;S&#39; (single user) init mode is not the
-mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
-mode).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;This summary might make it clearer.  When booting for the first
-time into single user mode, the following commands are executed:
-&quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  When booting into
-runlevel 1, the following commands are executed: &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc
-S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  A problem show up when
-trying to continue after visiting single user mode.  Not all services
-are started again as they should, causing the machine to end up in an
-unpredicatble state.  This is why Debian admins recommend rebooting
-after visiting single user mode.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
-scripts executed from /etc/rcS.d/.  When switching from say runlevel 2
-to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
-stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
-started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
-2-5.  I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
-out of /etc/rcS.d/ that are not &lt;strong&gt;required&lt;/strong&gt; to get a
-functioning single user mode during boot.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I have spent several years investigating the Debian boot system,
-and discovered this problem a few years ago.  I suspect it originates
-from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
+Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår.  Nå er det
+&lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
+1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
-dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
-ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
-må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
-og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
-Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
-militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
-si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
-mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
-ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
-enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
-mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
-sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
-tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
+               <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 19 Feb 2012 23:10:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
+wrap up and publish the first release candidate for
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
+on Squeeze.  The full announcement is
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00001.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
+on the project announcement list.  Check it out if you need a software
+solution for your school.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</guid>
-                <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
-&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
-på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
-For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
-håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
-registrerer at det i Danmark
-&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
-å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
-berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
-å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
-er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
-innføres.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
-uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
-stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
-ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
-ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
-begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
-noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
-noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
-mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
-og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
+høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
+&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
+Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
+prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
+LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
+stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
+norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
+koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
+involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
+familien.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
+kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
+prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
+av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
+av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
+pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
+verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
+erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
+bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
+operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
+hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
+og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
+bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
+Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
+og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
+også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
+mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
+gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
+programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
+ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
+til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
+framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
+programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
+selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;In the Debian boot system, several packages include scripts that
-are started from /etc/rcS.d/.  In fact, there is a bite more of them
-than make sense, and this causes a few problems.  What kind of
-problems, you might ask.  There are at least two problems.  The first
-is that it is not possible to recover a machine after switching to
-runlevel 1.  One need to actually reboot to get the machine back to
-the expected state.  The other is that single user boot will sometimes
-run into problems because some of the subsystems are activated before
-the root login is presented, causing problems when trying to recover a
-machine from a problem in that subsystem.  A minor additional point is
-that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
-directories will increase the amount of scripts that can run in
-parallel during boot, and thus decrease the boot time.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;So, which scripts should start from rcS.d/.  In short, only the
-scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
-presented during a single user boot should go there.  Everything else
-should go into the numeric runlevels.  This means things like
-lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
-the numeric runlevels.  Today in Debian, there are around 115 init.d
-scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
-out.  Do your package have one of them?  Please help us make single
-user and runlevel 1 better by moving it.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
-etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
-need to have the network enabled before the single user login prompt
-is presented.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;As always, things are not so easy to fix as they sound.  To keep
-Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
-scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
-order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
-and the next ones can only be moved when their dependencies have been
-moved first.  This migration must be done sequentially while we ensure
-that the package system upgrade packages in the right order to keep
-the system state correct.  This will require some coordination when it
-comes to network related packages, but most of the packages with
-scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
-on them.  Some packages have already been updated, like the sudo
-package, while others are still left to do.  I wish I had time to work
-on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
-find time to push this forward.&lt;/p&gt;
+               <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 14 Feb 2012 21:25:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Once in a while my home server have disk problems.  Thanks to Linux
+Software RAID, I have not lost data yet (but
+&lt;a href=&quot;http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/34532&quot;&gt;I was
+close&lt;/a&gt; this summer :).  But once a disk is starting to behave
+funny, a practical problem present itself.  How to get from the Linux
+device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
+the disk when the computer is turned off?  In my case I have SATA
+disks with a unique ID printed on the label.  All I need is a way to
+figure out how to query the disk to get the ID out.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;After fumbling a bit, I
+&lt;a href=&quot;http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/&quot;&gt;found
+that hdparm -I&lt;/a&gt; will report the disk serial number, which is
+printed on the disk label.  The following (almost) one-liner can be
+used to look up the ID of all the failed disks:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+for d in $(cat /proc/mdstat |grep &#39;(F)&#39;|tr &#39; &#39; &quot;\n&quot;|grep &#39;(F)&#39;|cut -d\[ -f1|sort -u);
+do
+    printf &quot;Failed disk $d: &quot;
+    hdparm -I /dev/$d |grep &#39;Serial Num&#39;
+done
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;
+
+&lt;p&gt;Putting it here to make sure I do not have to search for it the
+next time, and in case other find it useful.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;At the moment I have two failing disk. :(&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+Failed disk sdd1:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
+Failed disk sdd2:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
+Failed disk sde2:       Serial Number:      WD-WCASJ1840589
+&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;
+
+&lt;p&gt;The last time I had failing disks, I added the serial number on
+labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
+to figure out which disk to take out of the box without having to
+remove each disk to look at the physical vendor label.  The vendor
+label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
+mounted inside my box.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
+Software RAID in the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html&quot;&gt;nagios-plugins-standard&lt;/a&gt;
+debian package would look up this value automatically, as it would
+make the plugin a lot more useful when my disks fail.  At the moment
+it only report a failure when there are no more spares left (it really
+should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
+disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</guid>
-                <pubDate>Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;While at Debconf11, I have several times during discussions
-mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
-desktop to be useful for more people.  The use case for this is my
-parents, which are currently running Kubuntu which solve the
-issues.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I suspect these four missing features are not very hard to
-implement.  After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
-do this in Debian we would have a source.&lt;/p&gt;
-
-&lt;ol&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple GUI based upgrade of packages.&lt;/strong&gt; When there
-are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
-indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
-tool to handle it.  I have no problem guiding both of my parents
-through the process over the phone.  If a kernel reboot is required,
-this too is indicated by the status bars and the upgrade tool.  Last
-time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
-Debian.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing Firefox browser
-plugins.&lt;/strong&gt; When the browser encounter a MIME type it do not
-currently have a handler for, it will ask the user if the system
-should search for a package that would add support for this MIME type,
-and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
-advertising the MIME type in their control file (visible in the
-Packages file in the APT archive).  If one or more packages are found,
-it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
-type.  If the package require the user to accept some non-free
-license, this is explained to the user.  The entire process make it
-more clear to the user why something do not work in the browser, and
-make the chances higher for the user to blame the web page authors and
-not the browser for any missing features.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing multimedia codec/format
-handlers.&lt;/strong&gt; When the media players encounter a format or codec
-it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
-should search for a package that would add support for it.  This
-happen with things like MP3, Windows Media or H.264.  The selection
-and installation procedure is very similar to the Firefox browser
-plugin handling.  This is as far as I know implemented using a
-gstreamer hook.  The end result is that the user easily get access to
-the codecs that are present from the APT archives available, while
-explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.&lt;/li&gt;
-
-&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Better browser handling of some MIME types.&lt;/strong&gt; When
-displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
-start emacs to show it.  If I remember correctly, when doing the same
-in Kunbutu it show the file as a text file in the browser.  At least I
-know Opera will show text files within the browser.  I much prefer the
-latter behaviour.&lt;/li&gt;
-
-&lt;/ol&gt; 
-
-&lt;p&gt;There are other nice features as well, like the simplified suite
-upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
-it do not matter much.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;I really hope we could get these features in place for the next
-Debian release.  It would require the coordinated effort of several
-maintainers, but would make the end user experience a lot better.&lt;/p&gt;
+               <title>Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html</guid>
+                <pubDate>Mon, 13 Feb 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;New in the Squeeze version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; is the
+ability for clients to automatically configure their proxy settings
+based on their environment.  We want all systems on the client to use
+the WPAD based proxy definition fetched from &lt;tt&gt;http://wpad/wpad.dat&lt;/tt&gt;, to
+allow sites to control the proxy setting from a central place and make
+sure clients do not have hard coded proxy settings.  The schools can
+change the global proxy setting by editing
+&lt;tt&gt;tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat&lt;/tt&gt; and the change propagate
+to all Debian Edu clients in the network.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
+In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
+simple one, they can run arbitrary code):&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+function FindProxyForURL(url, host)
+{
+   if (!isResolvable(host) ||
+       isPlainHostName(host) ||
+       dnsDomainIs(host, &quot;.intern&quot;))
+      return &quot;DIRECT&quot;;
+   else
+      return &quot;PROXY webcache:3128; DIRECT&quot;;
+}
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;to a proxy setting in the process environment looking like this:&lt;/p&gt;
+
+&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
+http_proxy=http://webcache:3128/
+ftp_proxy=http://webcache:3128/
+&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
+
+&lt;p&gt;To do this conversion I developed a perl script that will execute
+the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
+would be used for
+&lt;tt&gt;&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;http://www.debian.org/&lt;/a&gt;&lt;/tt&gt;,
+and insert this extracted proxy URL in &lt;tt&gt;/etc/environment&lt;/tt&gt; and
+&lt;tt&gt;/etc/apt/apt.conf&lt;/tt&gt;.  The perl script wpad-extract work just
+fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
+javascript code is &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/631045&quot;&gt;no longer
+able to build&lt;/a&gt; because the C library it depended on is now a C++
+library.  I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
+is frozen.  An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
+use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
+known alternative is known at the moment.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
+laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
+is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
+automatically use any proxy present and announced using the WPAD
+feature when it is connected to other networks.  And if no proxy is
+announced, direct connections will be used instead.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
+or security problem.  But those controlling DHCP and DNS on a network
+could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
+and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
+distinction to be academic.  If you are afraid of using the wrong
+proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
+first place.  In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
+ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
+the network setup changes.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The WPAD system is documented in a
+&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-01&quot;&gt;IETF
+draft&lt;/a&gt; and a
+&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol&quot;&gt;Wikipedia
+page&lt;/a&gt; for those that want to learn more.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
-                <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
-personer er en tidligere styreleder i
-&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
-fra starten av
-&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
+               <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
+                <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
+fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
-driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
-kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
-har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
-helhet.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
+mere.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
-de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
-bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
+være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
+prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
+prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
+Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
+en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
+med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
+det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
+tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
-alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
-løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
-plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
-tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
-kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
+og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
+at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
+også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
+delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
-nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
-kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
-utfordringer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
-enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
-da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
-last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
-løsningen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
-skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
-skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
-forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
-webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
-liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
-utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
-programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
-er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
-kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
-det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
-eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
-utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
-det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
-skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
-profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
-drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
-nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
-og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
-større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
-som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
-stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
-man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
-gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
-banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
-har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
-monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
-myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
+versjoner.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
+svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
+jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
+var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
+fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
+som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
+KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
-også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
-SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
-programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
-skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
-Kontact, Kopete, Amarok,
-&lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
-rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
+Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
+en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
+siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
+gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
+&lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
+på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
+også.&lt;/p&gt;

 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 
 
 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 

-&lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
-ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
-ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
-som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
-forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
-effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
-programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
-forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
-må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
-skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
-siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
-stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
-etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
-prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
-i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
-også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
-lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
-produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
-argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
-sidelinjen.&lt;/p&gt;
+&lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
+er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
+bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
+prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
+særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
+en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
+bruker.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
+oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
+attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
+tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
+vil ha det.&lt;/p&gt;
+</description>
+       </item>
+       
+       <item>
+               <title>Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html</guid>
+                <pubDate>Sun, 5 Feb 2012 09:45:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;Since the Lenny version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;, a
+feature to save power have been included.  It is as simple as it is
+practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again
+in the morning.  This is done using the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html&quot;&gt;shutdown-at-night&lt;/a&gt; Debian package.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;To enable this feature on a client, the machine need to be added to
+the netgroup shutdown-at-night-hosts.  For Debian Edu, this is done in
+LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
+every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and
+shut it down if it is.  If the hardware in question is supported by
+the
+&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html&quot;&gt;nvram-wakeup&lt;/a&gt;
+package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +-
+10 minutes.  If this isn&#39;t working, one can configure wake-on-lan to
+try to turn on the client.  The wake-on-lan option is only documented
+and not enabled by default in Debian Edu.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;It is important to not turn all machines on at once, as this can
+blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like
+the common setup for a classroom.  The nvram-wakeup method only work
+for machines with a functioning hardware/BIOS clock.  I&#39;ve seen old
+machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were
+starting from 0 (or was it 1990?) every boot.  If you have one of
+those, you have to turn on the computer manually.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;The shutdown-at-night package is completely self contained, and can
+also be used outside the Debian Edu environment.  For those without a
+central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file
+&lt;tt&gt;/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night&lt;/tt&gt; to enable it.
+Perhaps you too can use it to save some power?&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</guid>
-                <pubDate>Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;The Norwegian &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/A&gt;
-site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
-I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
-years) because it is the latest stable Debian release which should get
-security support for a few years.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
-that are missing in Debian at the moment.  It would be great if these
-modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
-their own &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; clone
-in their own country using only Debian packages.  The list of modules
-missing in Debian/Squeeze isn&#39;t very long, and I hope the perl group
-will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
-Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
-Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
-Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
-URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
-easier in the future.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
-installed on my server was a simple call to &#39;cpan2deb Module::Name&#39;
-and &#39;dpkg -i&#39; to install the resulting package.  But this leave me
-with the responsibility of tracking security problems, which I really
-do not have time for.&lt;/p&gt;
+               <title>Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Sat, 4 Feb 2012 13:25:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and
+publish the third beta version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
+on Squeeze.  If you want to test a LDAP backed Kerberos server with
+out of the box PXE configuration for running diskless machines and
+installing new machines, check it out.  If you need a software
+solution for your school, check it out too.  The full announcement is
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/02/msg00000.html&quot;&gt;available&lt;/a&gt;
+on the project announcement list.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;I am very happy to report these changes and improvements since
+beta2 (there are more, see announcement for full list):&lt;/p&gt;
+
+&lt;ul&gt;
+
+&lt;li&gt;It is now possible to change the pre-configured IP subnet from
+  10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after
+  the installation.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;Too full partitions are now automatically extended on the Main
+  Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all
+  disabled queues are restarted every hour.  This should cut down on
+  the amount of manual administration needed for printers.&lt;/li&gt;
+
+&lt;li&gt;The set of initial users have been changed.  Now a personal user
+  for the local system administrator is created during installation
+  instead of the previously created localadmin and super-admin users,
+  and this user is granted administrative privileges using group
+  membership.  This reduces the number of passwords one need to keep
+  up to date on the system.&lt;/li&gt;
+
+&lt;/ul&gt;
+
+&lt;p&gt;The new main server seem to work so well that I am testing it as my
+private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home.  I will use it look
+for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the
+final Squeeze release is published.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Next weekend the project organise a
+&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/01/msg00001.html&quot;&gt;developer
+gathering&lt;/a&gt; in Oslo.  We will continue the work on the Squeeze
+version, and start initial planning for the Wheezy version.  Perhaps I
+will see you there?&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
        <item>
 </description>
        </item>
        
        <item>

-               <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
-               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</link>
-               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</guid>
-                <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
-               <description>
-&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
-tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
-Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
-jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
-tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
-at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
-Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
-overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
-gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
-holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
-Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
-vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
-og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
-kriminelt).&lt;/p&gt;
-
-&lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
-til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
-de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
-sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
-mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
-ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
-kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
-å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
-åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
-jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
+               <title>Handling non-free firmware in Debian Edu/Squeeze</title>
+               <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html</link>
+               <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html</guid>
+                <pubDate>Fri, 27 Jan 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
+               <description>&lt;p&gt;With some computer hardware, one need non-free firmware blobs.
+This is the sad fact of todays computers.  In the next version of
+&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt; based
+on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make
+firmware blobs easier to handle.  The common use case I run into is a
+laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to
+work, but there are other use cases as well.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD
+with all firmware packages in the Debian sections main and non-free
+included, to ensure debian-installer find and can install all of them
+during installation.  This take care firmware for network devices used
+by the installer when installing from from local media.  But for
+example multimedia devices are not activated in the installer and are
+not taken care of by this.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;For non-network devices, we provide the script
+&lt;tt&gt;/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware&lt;/tt&gt; which
+search through the &lt;tt&gt;dmesg&lt;/tt&gt; output for drivers requesting extra
+firmware.  The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz
+file available in the package repository, and the packages providing
+the requested firmware file(s) is installed.  I have proposed to do
+something similar in debian-installer (BTS report
+&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/655507&quot;&gt;#655507&lt;/a&gt;), to allow PXE
+installs of Debian to handle firmware installation better.  Run the
+script as root from the command line to fetch and install the needed
+firmware packages.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and
+because some machines need firmware to get their network cards
+working, the installation initrd some times need extra firmware
+included to be able to install at all.  To fill the PXE installation
+initrd with extra firmware, the
+&lt;tt&gt;/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware&lt;/tt&gt; script is
+provided.  Again, just run it as root on the command line to fill the
+PXE initrd with firmware packages.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;Last, some LTSP clients might also need firmware to get their
+network cards working.  For this,
+&lt;tt&gt;/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware&lt;/tt&gt; is
+provided to update the LTSP initrd with firmware blobs.  It is used
+the same way as the other firmware related tools.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;At the moment, we do not run any of these during installation.  We
+do not know if this is acceptable for the local administrator to use
+non-free software, and it is their choice.&lt;/p&gt;
+
+&lt;p&gt;We plan to release beta3 this weekend.  You might want to give it a
+try.&lt;/p&gt;

 </description>
        </item>
        
 </description>
        </item>