Petter Reinholdtsen

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet. Denne gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. Han er styremedlem i foreningen FRISK.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og Joomla-installasjoner.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i ny jobb i Narvik kommune.

I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på Kubuntu.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere enn for andre systemer.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre plasser.

Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre servere.

I England har MySociety laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten They Work For You lar borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.

Endel statistikk over representantenes stemmegivning er tilgjengelig fra Norsk sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant ansvarlig.

For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:

Fra: Petter Reinholdtsen
Sendt: 11. januar 2011 10:42
Til: info (at) stortinget.no
Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?

Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
Stortinget?

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen

Svaret kom noen timer senere:

From: Postmottak Informasjonshjornet
To: Petter Reinholdtsen
Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000

Hei.
Takk for henvendelsen.

Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
funksjon.
http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/

Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
har vært behandlet i Stortinget.

Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
utskrift.

Med vennlig hilsen
Elin B. Relander Tømte
Stortingets Informasjonsseksjon
tlf 23313596

www.stortinget.no
www.tinget.no

Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av FixMyStreet.

Inspirert av intervjurunden som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg lyst til å gjøre det samme med folk i Skolelinuxprosjektet. Håpet er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra til Skolelinux-prosjektet.

Først ut er nyvalgt leder i foreningen FRISK som organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger alltid flere medlemmer, så meld deg gjerne inn hvis du vil støtte oss.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma som heter Geomatikk IKT AS, hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og Linux-veiviseren jeg har jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til FRISK sin hjemmeside.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller 2003.

Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på det selv.

I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks Drillpro om jeg ikke husker feil.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.

Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og Thunderbird og Evolution til e-post,

På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.

Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett å bli hektet :)

Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på bakgrunn av et direktiv fra EU.

Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.

Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære mer.

• Stopp DLD er en organisasjon opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler deg å gjøre det samme
• Det planlegges en demonstrasjon mot DLD tirsdag 2011-01-11 kl. 17:00 utenfor stortinget. Det kan være en god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs presentasjon av semantisk web kl. 18:30.
• Stopp DLD har fått et Svarbrev fra regjeringen der regjeringen innrømmer at en må regne med misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
• I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk derfor Datatilsynet ut og forklarte at DLD uten tvil vil svekke personvernet og at justisministeren tar feil.
• I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot grunnloven i Tyskland, og en artikkel i linux1.no forteller at Tysklands justisminister ikke vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den tyske grunnloven, men ikke den norske.
• Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt. En liste er tilgjengelig fra Stoppt die Vorratsdatenspeicherung i Tyskland.
• Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en på datatilsynets sider.
• Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler jeg at du tar en titt på en liten video som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.

Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som kameraet tar opp. :)

Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å se hva det er som sendes ut.

Boksen hadde følgende tekst:

SupraLink
Outdoor Transmitter 5.8 GHz

default channel [ ]
  identity code [ ]

VTQ Videotronik
06268 Querfurt
www.vtq.de
Made in Germany

AC 230V   [strekkode]
max 10W   84230936

Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en kraftigere scanner. :)

Følgende inspirerende historie fant jeg i kommentarfeltet hos digi.no i forbindelse med en trist sak om hvordan skolen i Hemsedal har fått ødelagt sin Skolelinux-installasjon. Jeg har fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.

Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
av Inspektør Siri (gjest)

Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.

• Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.
• Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker som er mulig å fjernstyre.
• Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått bærbare PCer til lærere osv.
• Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme om.

Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange datamaskiner som de andre til sammen.

• Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her de horrible tingene begynner å skje.
• Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på dette.
• Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
• Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
• Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.

Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.

Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre tilsidesette.

I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt systematisk motarbeidet.

I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer her.

• Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er mulig.
• Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av skolene.
• Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i perioder.

Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få rutine her nå.

• Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
• Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
• Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
• Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
• Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
• Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig.
• Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
• Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.

Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.

Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i fei, og jeg har ikke lest gjennom

Det kom raskt et lite svar:

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
av captain_obvious

Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne historien videre?

Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no

Og deretter en lengre oppfølging.

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
av Inspektør Siri (gjest)

Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.

Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, det vil bare rote til igjen.

Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det utrolig hva som kommer fram.

• Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er bare en bonus.
• Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film, samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller beste læremester.

Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i ettertid.

Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal jeg da lære?"

Det er veldig hyggelig å høre at Skolelinux fungerer så bra i skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.

I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og andre kamera. Resultatet er lagt ut på kartet over overvåkningskamera i Norge. Det er nå 93 fotobokser av 380 totalt i følge vegvesenet og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera. Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så langt.

After trying to compare Ogg Theora to the Digistan definition of a free and open standard, I concluded that this need to be done for more standards and started on a framework for doing this. As a start, I want to get the status for all the standards in the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF, JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a reasonable time frame, I will need help.

If you want to help out with this work, please visit the wiki pages I have set up for this, and let me know that you want to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the NUUG association where I have created the framework (I am the leader of the Norwegian Unix User Group).

The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be scared by the sketchy form of the current pages. :)

One of the reasons I like the Digistan definition of "Free and Open Standard" is that this is a new term, and thus the meaning of the term has been decided by Digistan. The term "Open Standard" has become so misunderstood that it is no longer very useful when talking about standards. One end up discussing which definition is the best one and with such frame the only one gaining are the proponents of de-facto standards and proprietary solutions.

But to give us an idea about the diversity of definitions of open standards, here are a few that I know about. This list is not complete, but can be a starting point for those that want to do a complete survey. More definitions are available on the wikipedia page.

First off is my favourite, the definition from the European Interoperability Framework version 1.0. Really sad to notice that BSA and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the framework by stacking the committee drafting the new version with their own people. Anyway, the definition is still available and it include the key properties needed to make sure everyone can use a specification on equal terms.

The following are the minimal characteristics that a specification and its attendant documents must have in order to be considered an open standard:

• The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an open decision-making procedure available to all interested parties (consensus or majority decision etc.).
• The standard has been published and the standard specification document is available either freely or at a nominal charge. It must be permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a nominal fee.
• The intellectual property - i.e. patents possibly present - of (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty- free basis.
• There are no constraints on the re-use of the standard.

Another one originates from my friends over at DKUUG, who coined and gathered support for this definition in 2004. It even made it into the Danish parlament as their definition of a open standard. Another from a different part of the Danish government is available from the wikipedia page.

En åben standard opfylder følgende krav:

1. Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt tilgængelig.
2. Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske begrænsninger på implementation og anvendelse.
3. Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt "standardiseringsorganisation") via en åben proces.

Then there is the definition from Free Software Foundation Europe.

An Open Standard refers to a format or protocol that is

1. subject to full public assessment and use without constraints in a manner equally available to all parties;
2. without any components or extensions that have dependencies on formats or protocols that do not meet the definition of an Open Standard themselves;
3. free from legal or technical clauses that limit its utilisation by any party or in any business model;
4. managed and further developed independently of any single vendor in a process open to the equal participation of competitors and third parties;
5. available in multiple complete implementations by competing vendors, or as a complete implementation equally available to all parties.

A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created its Open Standards Checklist with a fairly detailed description.

Creation and Management of an Open Standard

• Its development and management process must be collaborative and democratic:
  • Participation must be accessible to all those who wish to participate and can meet fair and reasonable criteria imposed by the organization under which it is developed and managed.
  • The processes must be documented and, through a known method, can be changed through input from all participants.
  • The process must be based on formal and binding commitments for the disclosure and licensing of intellectual property rights.
  • Development and management should strive for consensus, and an appeals process must be clearly outlined.
  • The standard specification must be open to extensive public review at least once in its life-cycle, with comments duly discussed and acted upon, if required.

Use and Licensing of an Open Standard

• The standard must describe an interface, not an implementation, and the industry must be capable of creating multiple, competing implementations to the interface described in the standard without undue or restrictive constraints. Interfaces include APIs, protocols, schemas, data formats and their encoding.
• The standard must not contain any proprietary "hooks" that create a technical or economic barriers
• Faithful implementations of the standard must interoperate. Interoperability means the ability of a computer program to communicate and exchange information with other computer programs and mutually to use the information which has been exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange file formats, protocols, schemas, interface information or conventions, so as to permit the computer program to work with other computer programs and users in all the ways in which they are intended to function.
• It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it must be low enough to not preclude widespread use.
• It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and sell products based on the standard. The only exceptions are terminations per the reciprocity and defensive suspension terms outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished patents, published patents, and patent applications. The license is only for the exact scope of the standard in question.
  • May be conditioned only on reciprocal licenses to any of licensees' patent claims essential to practice that standard (also known as a reciprocity clause)
  • May be terminated as to any licensee who sues the licensor or any other licensee for infringement of patent claims essential to practice that standard (also known as a "defensive suspension" clause)
  • The same licensing terms are available to every potential licensor
• The licensing terms of an open standards must not preclude implementations of that standard under open source licensing terms or restricted licensing terms

It is said that one of the nice things about standards is that there are so many of them. As you can see, the same holds true for open standard definitions. Most of the definitions have a lot in common, and it is not really controversial what properties a open standard should have, but the diversity of definitions have made it possible for those that want to avoid a level marked field and real competition to downplay the significance of open standards. I hope we can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open Standards.

The Digistan definition of a free and open standard reads like this:

The Digital Standards Organization defines free and open standard as follows:

1. A free and open standard is immune to vendor capture at all stages in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.
2. The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an open decision-making procedure available to all interested parties.
3. The standard has been published and the standard specification document is available freely. It must be permissible to all to copy, distribute, and use it freely.
4. The patents possibly present on (parts of) the standard are made irrevocably available on a royalty-free basis.
5. There are no constraints on the re-use of the standard.

The economic outcome of a free and open standard, which can be measured, is that it enables perfect competition between suppliers of products based on the standard.

For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free and open standard according to this definition. Here is a short writeup of what I have been able to gather so far. I brought up the topic on the Xiph advocacy mailing list in July 2009, for those that want to see some background information. According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.

Free from vendor capture?

As far as I can see, there is no single vendor that can control the Ogg Theora specification. It can be argued that the Xiph foundation is such vendor, but given that it is a non-profit foundation with the expressed goal making free and open protocols and standards available, it is not obvious that this is a real risk. One issue with the Xiph foundation is that its inner working (as in board member list, or who control the foundation) are not easily available on the web. I've been unable to find out who is in the foundation board, and have not seen any accounting information documenting how money is handled nor where is is spent in the foundation. It is thus not obvious for an external observer who control The Xiph foundation, and for all I know it is possible for a single vendor to take control over the specification. But it seem unlikely.

Maintained by open not-for-profit organisation?

Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages claim it to be, this point is fulfilled. If Xiph foundation is controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any documentation indicating this.

According to a report prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and the development process is open, transparent and non-Discrimatory. Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the report is correct.

Specification freely available?

The specification for the Ogg container format and both the Vorbis and Theora codeces are available on the web. This are the terms in the Vorbis and Theora specification:

Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora] specifications, whether in private, public, or corporate capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify specification compliance.

The Ogg container format is specified in IETF RFC 3533, and this is the term:

This document and translations of it may be copied and furnished to others, and derivative works that comment on or otherwise explain it or assist in its implementation may be prepared, copied, published and distributed, in whole or in part, without restriction of any kind, provided that the above copyright notice and this paragraph are included on all such copies and derivative works. However, this document itself may not be modified in any way, such as by removing the copyright notice or references to the Internet Society or other Internet organizations, except as needed for the purpose of developing Internet standards in which case the procedures for copyrights defined in the Internet Standards process must be followed, or as required to translate it into languages other than English.

The limited permissions granted above are perpetual and will not be revoked by the Internet Society or its successors or assigns.

All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an this term seem to be fulfilled. There might be a problem with the missing permission to distribute modified versions of the text, and thus reuse it in other specifications. Not quite sure if that is a requirement for the Digistan definition.

Royalty-free?

There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg Theora format. MPEG-LA and Steve Jobs in Apple claim to know about some patent claims (submarine patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe them. Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers without paying any royalties. For now the claims from MPEG-LA and Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec than any real problem with Ogg Theora.

No constraints on re-use?

I am not aware of any constraints on re-use.

Conclusion

3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2 depend on the governing structure of the Xiph foundation. Given the background report used by the Norwegian government, I believe it is safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify this.

It would be nice to see other analysis of other specifications to see if they are free and open standards.