Petter Reinholdtsen

MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
2009-09-23 10:00

Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at bokbransjen hevder det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i en digi-debatt jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRA derimot bør ha mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med papirbøker.

En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten DRM må anses som et kjøp.

Tags: norsk, nuug, opphavsrett.
Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
2009-08-23 10:00

Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen. En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.

Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.

Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen uker tidligere konstatert manglende sjøkart.

Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart, eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet ikke har sjøkart i båten.

Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.

Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være viktigere for staten at båtene har oppdaterte kart enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.

Sjøkartene er tilgjengelig på web fra kystverket, men så vidt jeg har klart å finne, uten bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.

OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet på et dugnadsbasert fribrukskart for havet, OpenSeaMap. Datagrunnlaget er OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.

Tags: norsk, nuug, opphavsrett, sikkerhet.
Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
2009-08-12 15:50

Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:

TypeODFMS Office
Tekst odt:282000 docx:308000
Presentasjon odp:75600 pptx:183000
Regneark ods:26500 xlsx:145000

Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and got these numbers:

TypeODFMS Office
Tekst odt:2480 docx:4460
Presentasjon odp:299 pptx:741
Regneark ods:187 xlsx:372

I wonder how these numbers change over time.

I am aware of Google returning different results and numbers based on where the search is done, so I guess these numbers will differ if they are conduced in another country. Because of this, I did the same search from a machine in California, USA, a few minutes after the search done from a machine here in Norway.

TypeODFMS Office
Tekst odt:129000 docx:308000
Presentasjon odp:44200 pptx:93900
Regneark ods:26500 xlsx:82400

And with 'site:no':

TypeODFMS Office
Tekst odt:2480 docx:3410
Presentasjon odp:175 pptx:604
Regneark ods:186 xlsx:296

Interesting difference, not sure what to conclude from these numbers.

Tags: english, nuug, standard, web.
ISO still hope to fix OOXML
2009-08-08 14:00

According to a blog post from Torsten Werner, the current defect report for ISO 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification. Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair, and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with Standard Norway and ISO in how they handled it.

These days I focus on ODF instead, which seem like a specification with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF seminar this autumn.

Tags: english, nuug, standard.
Debian has switched to dependency based boot sequencing
2009-07-27 23:50

Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2, and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable have been migrated to using dependency based boot sequencing. This conclude work me and others have been doing for the last three days. It feels great to see this finally part of the default Debian installation. Now we just need to weed out the last few problems that are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.

The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and fixing the more fundamental problem of handing the event based non-predictable kernel in the early boot.

Tags: debian, english, nuug.
Taking over sysvinit development
2009-07-22 23:00

After several years of frustration with the lack of activity from the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to take over the package and become the new upstream. The number of patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the lack of synchronization between the distribution made it hard to keep the package up to date.

On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink, and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe and Fedora), based on the patches currently in use in these distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new upstream project at Savannah, and continue development there. The project is registered and currently waiting for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is approved, we will import the old versions from svn and continue working on the future release.

It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.

Tags: debian, english, nuug.
Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2
2009-07-09 14:40

For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs wiki, direkte tilgjengelig via "Referansekatalogen v2.0 - Oppsummering av høring" og "Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå - UTKAST".

Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra politidirektoratet om patentproblemer i Theora).

Tags: multimedia, norsk, nuug, standard, video.
Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2
2009-07-06 21:00

Jeg ble glad da regjeringen annonserte versjon 2 av statens referansekatalog over standarder, men trist da jeg leste hva som faktisk var vedtatt etter høringen. De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og lyden.

Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte mot dette i sin høringsuttalelse, men ser ut til å ha blitt ignorert.

Tags: multimedia, norsk, nuug, standard, video.
Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
2009-06-26-13:30

I Microsoft sin høringsuttalelse til forslag til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder, lirer de av seg følgende FUD-perle:

"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard. Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne standarder."

De vokter seg vel for å nevne den anerkjente standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP, IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som IETF står bak. Ogg er spesifisert i RFC 3533, og er uten tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er RFC 5215. Theora er under standardisering via IETF, med siste utkast publisert 2006-07-21 (riktignok er dermed teksten ikke skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da jeg ikke finner tegn til at spesifikasjonen tilgjengelig på web er på tur via noen standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite til FLAC.

Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med, spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå misvisende påstander etter i sømmene.

Tags: multimedia, norsk, standard, video.
Debian boots quicker and quicker
2009-06-24 21:40

I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we could find more ways to speed up the boot system. This was an Ubuntu funded developer gathering. It was quite productive. We also discussed the future of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot issues introduced by the Linux kernel becoming more and more asynchronous and event base. The Ubuntu approach using udev and upstart might be a good way forward. Time will show.

Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot process in Debian. All of these should be applied to get a quick boot:

These points are based on the Google summer of code work done by Carlos Villegas.

Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to unstable yesterday. When we tested it, we were able to cut 6 seconds from the boot sequence. It depend on very correct dependency declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start using this.

On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the startup speed as well. Instead of starting some scripts concurrently from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be possible to run a of them in the same process. A quick way to test this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/; insserv'. Will need to test if that work. :)

Tags: debian, english.

RSS feed

Created by Chronicle v3.2