blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          2nd November 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
  32 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
  33 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
  34 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
  35 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
  36 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
  37 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
  38 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
  39 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
  40 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
  41 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
  42 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
  43 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
  44 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
  45 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
  46 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
  47 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
  48 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
  49 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
  50 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
  51 kanalens begrensede midler.</p>
  52
  53 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
  54 til Frikanalen.  Mens det i
  55 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
  56 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
  57
  58 <blockquote>
  59
  60 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
  61 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
  62 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
  63 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
  64 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
  65 i forbindelse med valg.
  66
  67 </blockquote>
  68
  69 <p>Så har kulturdepartementet
  70 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
  71 all støtte for 2013</a>:</p>
  72
  73 <blockquote>
  74
  75 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
  76 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
  77
  78 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
  79 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
  80 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
  81 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
  82
  83 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
  84 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
  85 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
  86 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
  87
  88 </blockquote>
  89
  90 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
  91 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
  92 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
  93 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
  94
  95 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
  96 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
  97 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
  98 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
  99 annet om «åpne kanaler»:</p>
 100
 101 <blockquote>
 102
 103 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 104 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 105 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 106 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 107 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 108 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 109 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 110 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 111 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 112 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 113 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 114 </blockquote>
 115
 116 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 117 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 118 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
 119 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 120 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 121 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
 122
 123       </div>
 124       <div class="tags">
 125
 126
 127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 128
 129
 130       </div>
 131     </div>
 132     <div class="padding"></div>
 133
 134     <div class="entry">
 135       <div class="title">
 136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 137       </div>
 138       <div class="date">
 139         17th October 2012
 140       </div>
 141       <div class="body">
 142         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 143
 144 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 145 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
 146 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 147 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
 148 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
 149 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
 150 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
 151 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
 152 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
 153 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
 154 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
 155 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
 156 liste og kart er tilgjengelig fra
 157 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 158 wiki</a>.
 159
 160 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
 161 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 162
 163       </div>
 164       <div class="tags">
 165
 166
 167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 168
 169
 170       </div>
 171     </div>
 172     <div class="padding"></div>
 173
 174     <div class="entry">
 175       <div class="title">
 176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
 177       </div>
 178       <div class="date">
 179         17th October 2012
 180       </div>
 181       <div class="body">
 182         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
 183 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
 184 avsnitt nummer to i
 185 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
 186 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
 187 Avsnittet lyder slik:
 188
 189 <blockquote>
 190
 191 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
 192 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
 193 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
 194 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
 195 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
 196 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
 197 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
 198 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
 199 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
 200 skal håndteres og vil avgjøres.»
 201
 202 </blockquote>
 203
 204 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
 205 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
 206 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
 207 Norge).</p>
 208
 209 <blockquote>
 210 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
 211 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
 212 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
 213 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
 214 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
 215 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
 216 </blockquote>
 217
 218 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
 219 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
 220 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
 221 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
 222 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
 223 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
 224 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
 225 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
 226 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
 227 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
 228 sine kunder.</p>
 229
 230 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
 231 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
 232 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
 233 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
 234 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
 235 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
 236 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
 237 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
 238 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
 239 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
 240 dette.</p>
 241
 242       </div>
 243       <div class="tags">
 244
 245
 246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 247
 248
 249       </div>
 250     </div>
 251     <div class="padding"></div>
 252
 253     <div class="entry">
 254       <div class="title">
 255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
 256       </div>
 257       <div class="date">
 258         16th October 2012
 259       </div>
 260       <div class="body">
 261         <p>NRKs program
 262 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
 263 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
 264 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
 265 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
 266 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
 267 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
 268 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
 269
 270 <ul>
 271
 272 <li>
 273 2012-10-25
 274 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
 275
 276 <li>2012-10-18
 277 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
 278
 279 <li>2012-10-16
 280 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
 281 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
 282
 283 <li>2012-10-15
 284 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
 285 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
 286
 287 <li>2012-10-14
 288 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
 289
 290 <li>2012-10-12
 291 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
 292 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
 293
 294 <li>2012-10-12
 295 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
 296 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
 297
 298 <li>2012-10-12
 299 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
 300 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
 301
 302 <li>2012-10-12
 303 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
 304 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
 305 skepsis.no blogg</li>
 306
 307 <li>2012-10-12
 308 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
 309
 310 <li>2012-10-09
 311 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
 312 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
 313
 314 <li>2012-10-09
 315 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
 316 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
 317
 318 <li>2012-10-06
 319 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
 320 NRK-program</a> - rb.no</li>
 321
 322 <li>2012-10-05
 323 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
 324 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
 325
 326 <li>2012-10-05
 327 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
 328 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
 329
 330 <li>2012-10-04
 331 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
 332 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
 333
 334 <li>2012-10-04
 335 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
 336 harselas</a> - aftenposten.no</li>
 337
 338 <li>2012-10-03
 339 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
 340 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
 341
 342 <li>2012-10-01
 343 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
 344 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
 345
 346 <li>2012-09-29
 347 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
 348 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
 349
 350 <li>2012-09-27
 351 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
 352
 353 <li>2012-09-27
 354 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
 355 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
 356
 357 <li>2012-09-27
 358 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
 359 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
 360
 361 <li>2012-09-26
 362 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
 363 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
 364
 365 <li>2012-09-24
 366 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
 367 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
 368
 369 <li>2012-09-24
 370 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
 371 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
 372
 373 <li>2012-09-24
 374 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
 375 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
 376
 377 <li>2012-09-22
 378 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 379 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
 380
 381 <li>2012-09-22
 382 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
 383 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
 384
 385 <li>2012-09-21
 386 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
 387
 388 <li>2012-09-17
 389 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
 390 som ironi</a> - nrk.no</li>
 391
 392 <li>2012-09-11
 393 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
 394 på helse</a> - dagbladet.no</li>
 395
 396 <li>2012-09-06
 397 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
 398
 399 <li>2012-09-03
 400 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
 401 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
 402
 403 </ul>
 404
 405 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
 406 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
 407 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
 408
 409 <p>Jeg er en stor takk skylding til
 410 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
 411 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
 412 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
 413
 414 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
 415 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
 416 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
 417
 418 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
 419 etter 2012-10-16.</p>
 420
 421       </div>
 422       <div class="tags">
 423
 424
 425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 426
 427
 428       </div>
 429     </div>
 430     <div class="padding"></div>
 431
 432     <div class="entry">
 433       <div class="title">
 434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
 435       </div>
 436       <div class="date">
 437         15th October 2012
 438       </div>
 439       <div class="body">
 440         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
 441 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
 442 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
 443 til advokater</a>" forteller at</p>
 444
 445 <p><blockquote>
 446 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
 447 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
 448 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
 449 </blockquote></p>
 450
 451 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
 452 opplever dette?  I følge NRK måtte
 453 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
 454 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
 455 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
 456 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
 457 fortelle.</p>
 458
 459       </div>
 460       <div class="tags">
 461
 462
 463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 464
 465
 466       </div>
 467     </div>
 468     <div class="padding"></div>
 469
 470     <div class="entry">
 471       <div class="title">
 472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
 473       </div>
 474       <div class="date">
 475         14th October 2012
 476       </div>
 477       <div class="body">
 478         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
 479 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
 480 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
 481 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
 482 referert i blant annet
 483 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
 484 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
 485 valgkampstøtte.</p>
 486
 487 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
 488 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
 489 hos
 490 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
 491 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
 492 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
 493 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
 494 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
 495 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
 496 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
 497 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
 498 forslaget selv...</p>
 499
 500 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
 501 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
 502 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
 503 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
 504 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
 505 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
 506 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
 507 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
 508 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
 509 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
 510 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
 511 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
 512 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
 513 systemet.</p>
 514
 515 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
 516 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
 517 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
 518 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
 519 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
 520 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
 521 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
 522 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
 523 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
 524 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
 525 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
 526 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
 527 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
 528 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
 529 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
 530 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
 531 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
 532
 533 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
 534 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
 535 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
 536 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
 537 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
 538
 539 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
 540 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
 541
 542       </div>
 543       <div class="tags">
 544
 545
 546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 547
 548
 549       </div>
 550     </div>
 551     <div class="padding"></div>
 552
 553     <div class="entry">
 554       <div class="title">
 555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
 556       </div>
 557       <div class="date">
 558         14th October 2012
 559       </div>
 560       <div class="body">
 561         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
 562 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
 563 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
 564 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
 565 leserinnlegg på nett.</p>
 566
 567 <blockquote>
 568 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
 569 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
 570
 571 <p>Ærede redaktør</p>
 572
 573 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
 574 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
 575 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
 576 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
 577 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
 578 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
 579 billigere skolehverdag.</p>
 580
 581 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
 582 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
 583 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
 584 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
 585 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
 586 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
 587 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
 588 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
 589 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
 590
 591 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
 592 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
 593 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
 594 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
 595 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
 596 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
 597 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
 598 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
 599
 600 <p>Vennlig hilsen
 601 <br>Petter Reinholdtsen
 602 <br>Fri programvareutvikler</p>
 603
 604 <p>Referanser:</p>
 605
 606 <ul>
 607
 608 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
 609 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
 610
 611 </ul>
 612
 613 </blockquote>
 614
 615 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
 616 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
 617
 618       </div>
 619       <div class="tags">
 620
 621
 622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 623
 624
 625       </div>
 626     </div>
 627     <div class="padding"></div>
 628
 629     <div class="entry">
 630       <div class="title">
 631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
 632       </div>
 633       <div class="date">
 634         13th October 2012
 635       </div>
 636       <div class="body">
 637         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
 638 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
 639 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
 640 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
 641 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
 642 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
 643
 644 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
 645 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
 646 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
 647 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
 648 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
 649 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
 650 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
 651 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
 652
 653 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
 654 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
 655
 656 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
 657 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
 658 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
 659 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
 660 krav!</p>
 661
 662       </div>
 663       <div class="tags">
 664
 665
 666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 667
 668
 669       </div>
 670     </div>
 671     <div class="padding"></div>
 672
 673     <div class="entry">
 674       <div class="title">
 675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
 676       </div>
 677       <div class="date">
 678         11th October 2012
 679       </div>
 680       <div class="body">
 681         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
 682 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
 683 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
 684 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
 685 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
 686 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
 687 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
 688 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
 689 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
 690 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
 691 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
 692 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
 693 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
 694
 695 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
 696 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
 697 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
 698 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
 699 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
 700 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
 701 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
 702
 703 <p><blockquote>
 704 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
 705 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 706 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 707 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
 708 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 709
 710 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
 711 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
 712 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
 713 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
 714 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
 715 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
 716 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
 717 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
 718 kontanter måtte godtas.</p>
 719
 720 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
 721 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
 722 kontanter.  Se
 723 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
 724 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
 725
 726 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
 727 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
 728 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 729 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 730
 731 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
 732 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
 733 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
 734 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
 735 jeg slipper å ta saken videre.</p>
 736
 737 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 738
 739 <p>--
 740 <br>Vennlig hilsen
 741 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 742 </blockquote></p>
 743
 744 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
 745 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
 746 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
 747 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
 748 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
 749 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
 750 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
 751 raskt første dag etter ferien.</p>
 752
 753 <p><blockquote>
 754 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
 755 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 756 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 757 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 758 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 759 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 760 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 761 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 762
 763 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 764
 765 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 766 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 767 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 768 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 769 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 770 z-strimler og lignende.</p>
 771
 772 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 773
 774 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 775
 776 <p>Svenn Ole Wiik
 777 <br>rådmann</p>
 778 </blockquote></p>
 779
 780 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
 781 raskt opp med en klargjøring.</p>
 782
 783 <p><blockquote>
 784 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
 785 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 786 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 787 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 788 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
 789 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 790 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 791 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
 792 <br>  Ballangen?</p>
 793
 794 <p>[Svenn Ole Wiik]
 795 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 796
 797 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
 798 ferie. :)</p>
 799
 800 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 801 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 802 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 803 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 804 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 805 <br>&gt; z-strimler og lignende.
 806 <br>&gt;
 807 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 808
 809 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
 810 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
 811 spurte om.</p>
 812
 813 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
 814 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
 815 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
 816 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 817 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 818
 819 <p>--
 820 <br>Vennlig hilsen
 821 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 822 </blockquote></p>
 823
 824 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
 825 etter at min originale frist var overskredet.</p>
 826
 827 <p><blockquote>
 828 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
 829 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 830 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 831 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 832 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
 833 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
 834 <br>  ballangen-helseetat.no
 835 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
 836 <br>        legevakten i Ballangen</p>
 837
 838 <p>Til Ballangen kommune.</p>
 839
 840 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
 841 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
 842
 843 <ol>
 844
 845 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
 846     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
 847     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
 848
 849 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
 850     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
 851     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
 852
 853 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
 854     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
 855     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
 856 </ol>
 857
 858 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
 859 purringen.</p>
 860
 861 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
 862 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
 863 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
 864 om.</p>
 865
 866 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
 867 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
 868 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
 869 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
 870 ulempe.</p>
 871
 872 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
 873
 874 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
 875 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
 876
 877 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 878
 879 <p>--
 880 <br>Vennlig hilsen
 881 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 882 </blockquote></p>
 883
 884 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
 885 spurt om.</p>
 886
 887 <p><blockquote>
 888 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
 889 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 890 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 891 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 892   hos legevakten i Ballangen</p>
 893
 894 <p>Hei!</p>
 895
 896 <p>Eposten er mottatt.</p>
 897
 898 <p>Mvh
 899 <br>Ballangen kommune
 900 <br>H. Pedersen</p>
 901 </blockquote></p>
 902
 903 <p><blockquote>
 904 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
 905 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
 906 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 907 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 908
 909 <p>Hei</p>
 910
 911 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
 912 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
 913
 914 <p>Med vennlig hilsen
 915 <br>Svenn Ole Wiik
 916 </blockquote></p>
 917
 918 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
 919 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
 920 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
 921 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
 922 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
 923 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
 924 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
 925
 926 <p><blockquote>
 927 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
 928 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 929 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 930 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 931 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 932 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 933 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 934 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 935         hos legevakten i Ballangen</p>
 936
 937 <p>Hei</p>
 938
 939 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
 940 Madeira.</p>
 941
 942 <p>Så til dine spørsmål:</p>
 943
 944 <ol>
 945
 946 <li>Saksreferansen er 11/71.
 947 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 948 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
 949 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
 950 imidlertid meget bra.
 951 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
 952 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
 953 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
 954 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
 955 forlanger å betale kontant).
 956
 957 </ol>
 958
 959 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 960
 961 <p>Svenn Ole Wiik
 962 <br>rådmann</p>
 963 </blockquote></p>
 964
 965 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
 966 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
 967
 968 <p><blockquote>
 969 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
 970 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 971 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 972 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 973 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 974 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 975 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 976 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 977 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 978
 979 <p>[Svenn Ole Wiik]
 980 <br>&gt; Hei
 981 <br>&gt;
 982 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
 983 <br>&gt;
 984 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
 985 <br>&gt;
 986 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
 987 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 988 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
 989 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
 990 <br>&gt;    meget bra.
 991
 992 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
 993 opprinnelige henvendelse.</p>
 994
 995 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
 996 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
 997 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
 998 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
 999 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
1000
1001 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1002 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
1003
1004 <p>--
1005 <br>Vennlig hilsen
1006 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1007 </blockquote></p>
1008
1009 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
1010 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1011 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
1012 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1013 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1014 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1015 sende til postmottaket i kommunen.</p>
1016
1017 <p><blockquote>
1018 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
1019 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1020 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1021 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1022
1023 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1024 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
1025
1026 <blockquote>
1027   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1028   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1029   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1030   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1031   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1032   z-strimler og lignende.
1033 </blockquote>
1034
1035 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1036 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1037 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
1038
1039 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1040
1041 <p>--
1042 <br>Vennlig hilsen
1043 <br>Petter Reinholdtsen
1044 </blockquote></p>
1045
1046 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1047 purring.</p>
1048
1049 <p><blockquote>
1050
1051 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
1052 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1053 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1054 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1055
1056 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1057 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
1058 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1059 dokumentene?</p>
1060
1061 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
1062
1063 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
1064 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
1065
1066 <p>--
1067 <br>Vennlig hilsen
1068 <br>Petter Reinholdtsen
1069 </blockquote></p>
1070
1071 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1072 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
1073
1074 <p><blockquote>
1075 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
1076 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1077 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1078 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1079
1080 <p>Hei!</p>
1081
1082 <p>Til orientering:</p>
1083
1084 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1085
1086 <p>Mvh
1087 <br>Ballangen kommune
1088 <br>H. Pedersen</p>
1089 </blockquote></p>
1090
1091 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1092 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
1093
1094 <p><blockquote>
1095 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
1096 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1097 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1098 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1099
1100 <p>[H. Pedersen]
1101 <br>&gt; Hei!
1102 <br>&gt;
1103 <br>&gt; Til orientering:
1104 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1105
1106 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1107 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
1108
1109 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1110 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
1111 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
1112 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
1113
1114 <p>--
1115 <br>Vennlig hilsen
1116 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1117 </blockquote></p>
1118
1119 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1120 henvendelsen lot vente på seg.</p>
1121
1122 <p><blockquote>
1123 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
1124 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1125 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1126 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1127 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1128         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
1129
1130 <p>Hei!</p>
1131
1132 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
1133
1134 <p>Mvh
1135 <br>H. Pedersen
1136 <br>Ballangen kommune</p>
1137 </blockquote></p>
1138
1139 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1140 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1141 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1142 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1143 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
1144
1145 <p><blockquote>
1146 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1147 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1148 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1149 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1150 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
1151
1152 <p>Hei.</p>
1153
1154 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
1155
1156 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1157 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
1158
1159 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1160 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1161 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1162 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1163 videre nedprioritert.</p>
1164
1165 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1166 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1167 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1168 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1169
1170 <p>Med vennlig hilsen</p>
1171
1172 <p>Lillian Sletteng
1173 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1174 </blockquote></p>
1175
1176 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1177 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
1178
1179 <p><blockquote>
1180 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1181 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1182 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1183 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1184 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1185 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1186
1187 <p>[Lillian Sletteng]
1188 <br>&gt; Hei.
1189 <br>&gt;
1190 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1191 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1192 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1193 <br>&gt;
1194 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1195 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1196 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1197 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1198 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
1199 <br>&gt;
1200 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1201 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1202 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1203 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1204
1205 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1206 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1207 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
1208
1209 <ul>
1210
1211 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1212    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1213    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1214    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1215    skriftlig form.</p>
1216
1217 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1218    rutiner.</li>
1219
1220 </ul>
1221
1222 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1223 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1224 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1225 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1226 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1227 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1228 disse.</p>
1229
1230 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
1231
1232 <ul>
1233
1234 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1235    betaling når den er utarbeidet.</p>
1236
1237 </ul>
1238
1239 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1240 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1241 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1242 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1243 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1244 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1245 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
1246
1247 <p>--
1248 <br>Vennlig hilsen
1249 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1250 </blockquote></p>
1251
1252 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1253 spurt om.</p>
1254
1255 <p><blockquote>
1256 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1257 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1258 <br>To: pere (at) hungry.com
1259 <br>Subject: sak 11/71</p>
1260
1261 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
1262 svar på din henvendelse</a></p>
1263
1264 <p>Med vennlig hilsen</p>
1265
1266 <p>Lillian Sletteng</p>
1267
1268 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1269 </blockquote></p>
1270
1271 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1272 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
1273 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
1274 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1275 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1276 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1277 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
1278
1279 <p><blockquote>
1280 <p>Hei</p>
1281
1282 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
1283
1284 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1285 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
1286
1287 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1288 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1289 betaling.</p>
1290
1291 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1292 godkjenne dagens rutiner.</p>
1293
1294 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1295 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
1296
1297 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1298 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1299 vedlegg)</p>
1300
1301 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
1302 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1303 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
1304
1305 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
1306
1307 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
1308
1309 <p>Med vennlig hilsen</p>
1310
1311 <p>Lillian Sletteng
1312 <br>lærling kontorfag</p>
1313 <hr>
1314 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
1315
1316 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
1317
1318 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1319 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
1320 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1321 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1322 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1323 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1324 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1325 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1326 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1327 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1328 skal ikke slås sammen.</p>
1329
1330 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1331 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
1332
1333 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
1334
1335 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
1336 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1337 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1338 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1339 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1340 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1341
1342 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
1343
1344 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1345 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
1346 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1347 ivaretar de økonomiske.</p>
1348 </blockquote></p>
1349
1350 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
1351 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1352 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1353 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1354 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
1355 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
1356 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
1357 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1358 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
1359
1360 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
1361
1362 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1363 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
1364 var fortsatt oppslått samme
1365 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
1366 som tidligere.</p>
1367
1368 <p><blockquote>
1369 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
1370 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1371 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1372 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1373
1374 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1375 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1376 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
1377
1378 <ul>
1379 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
1380 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
1381    legekontor"
1382 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
1383 </ul>
1384
1385 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1386 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1387 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1388 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1389 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1390 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
1391
1392 <p>--
1393 <br>Vennlig hilsen
1394 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1395 </blockquote></p>
1396
1397 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
1398
1399 <p><blockquote>
1400 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
1401 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1402 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1403 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1404
1405 <p>Hei!</p>
1406
1407 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
1408 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
1409
1410 Mvh
1411 Ballangen kommune
1412 H: Pedersen
1413 </blockquote></p>
1414
1415 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1416 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1417 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1418 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1419 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1420 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1421 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1422 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
1423
1424 <p><blockquote>
1425 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1426 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1427 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1428 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1429 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1430 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1431 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1432 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1433 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1434 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1435
1436 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1437 kommunens sak 11/71.</p>
1438
1439 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1440 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1441 alle innbyggere.</p>
1442
1443 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
1444 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
1445 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
1446 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1447 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
1448 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1449 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
1450 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1451 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
1452
1453 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1454 sier følgende:</p>
1455 <p><blockquote>
1456   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
1457
1458   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1459   kommunen.</p>
1460
1461   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
1462   kontanter brukes.</p>
1463
1464   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
1465 </blockquote></p>
1466
1467 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1468 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1469 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1470 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
1471 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1472 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
1473
1474 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1475 kommunen:</p>
1476
1477 <ul>
1478
1479 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1480     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
1481
1482 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1483     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1484     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
1485     likhetsprinsippet?</li>
1486
1487 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1488     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1489     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1490     ettermiddagen?</li>
1491
1492 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1493 regi?</li>
1494
1495 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1496     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
1497     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
1498     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
1499
1500 </ul>
1501
1502 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1503
1504 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1505   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1506   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1507   til gi svar på mine spørsmål.</p>
1508
1509 <p>--
1510 <br>Vennlig hilsen
1511 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1512 </blockquote></p>
1513
1514 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1515 følge opp med en ny epost.</p>
1516
1517 <p><blockquote>
1518 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1519 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1520 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1521 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1522 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1523 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1524 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1525 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1526 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1527 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1528
1529 <p>[Petter Reinholdtsen]
1530 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1531
1532 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1533 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
1534
1535 <p>--
1536 <br>Vennlig hilsen
1537 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1538 </blockquote></p>
1539
1540 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1541 på mine spørsmål.</p>
1542
1543 <p><blockquote>
1544 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1545 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1546 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1547 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1548         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1549
1550 <p>Hei</p>
1551
1552 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1553 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1554 kan.</p>
1555
1556 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1557 fra oss.</p>
1558
1559 <p>Med vennlig hilsen
1560 <br>Anne Lundberg</p>
1561 </blockquote></p>
1562
1563 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1564 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
1565
1566 <p><blockquote>
1567 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1568 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1569 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1570 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1571 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1572 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1573 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1574 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1575 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1576 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1577         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1578
1579 <p>[Anne Lundberg]
1580 <br>&gt; Hei
1581 <br>&gt;
1582 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1583 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1584 <br>&gt; kan.
1585 <br>&gt;
1586 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1587 <br>&gt; fra oss.
1588 <br>&gt;
1589 <br>&gt; Med vennlig hilsen
1590 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
1591
1592 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1593 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
1594
1595 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
1596 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
1597
1598 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1599 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
1600
1601 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1602 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1603 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1604 postjournal.</p>
1605
1606 <p>--
1607 <br>Vennlig hilsen
1608 <br<Petter Reinholdtsen</p>
1609 </blockquote></p>
1610
1611
1612 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
1613
1614 <p><blockquote>
1615 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
1616 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1617 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1618 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1619 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
1620 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1621 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1622 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1623 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
1624 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
1625 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1626         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1627
1628 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1629 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
1630 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
1631 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1632 opp.</p>
1633 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
1634
1635 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
1636
1637 <p>Anne-Rita Nicklasson
1638 <br>Ordfører</p>
1639 </blockquote></p>
1640
1641 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1642 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
1643
1644       </div>
1645       <div class="tags">
1646
1647
1648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1649
1650
1651       </div>
1652     </div>
1653     <div class="padding"></div>
1654
1655     <div class="entry">
1656       <div class="title">
1657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1658       </div>
1659       <div class="date">
1660         10th October 2012
1661       </div>
1662       <div class="body">
1663         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1664 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1665 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1666 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1667 har endret seg siden da.</p>
1668
1669 <p>Alle kan delta.
1670 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1671 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1672
1673       </div>
1674       <div class="tags">
1675
1676
1677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1678
1679
1680       </div>
1681     </div>
1682     <div class="padding"></div>
1683
1684     <div class="entry">
1685       <div class="title">
1686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
1687       </div>
1688       <div class="date">
1689          8th October 2012
1690       </div>
1691       <div class="body">
1692         <p>Et av grunnlagene for
1693 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
1694 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1695 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1696 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
1697 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1698 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1699 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1700 Vesterålen om at
1701 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
1702 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1703 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1704 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1705 henvendelsen.</p>
1706
1707 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1708 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
1709 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1710 journal-ID):
1711
1712 <table>
1713 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
1714 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
1715 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
1716 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
1717 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
1718 </table>
1719
1720 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
1721 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1722 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1723 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1724 med.</p>
1725
1726       </div>
1727       <div class="tags">
1728
1729
1730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1731
1732
1733       </div>
1734     </div>
1735     <div class="padding"></div>
1736
1737     <div class="entry">
1738       <div class="title">
1739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
1740       </div>
1741       <div class="date">
1742          2nd October 2012
1743       </div>
1744       <div class="body">
1745         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1746 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
1747 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
1748 det vi sendte ut:</p>
1749
1750 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
1751
1752 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1753 synonymordliste</strong></p>
1754
1755 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1756 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1757 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
1758
1759 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1760 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1761 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1762 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1763 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1764 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1765 som kan bidra i prosjektet.</p>
1766
1767 <p><blockquote>
1768  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1769    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1770    Petter Reinholdtsen.
1771 </blockquote></p>
1772
1773 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1774 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1775 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1776 prøvestadiet og meget liten.</p>
1777
1778 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1779 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1780 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1781 BSD.</p>
1782
1783 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1784 fra prosjektsidene på
1785 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
1786 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
1787
1788 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1789 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1790 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1791 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1792 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1793 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
1794
1795 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1796 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1797 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1798 også svært velkomne.</p>
1799
1800 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
1801
1802 <p><blockquote>
1803 Axel Bojer, prosjektdeltager
1804 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1805 <br>Tlf: +47 954 32 417
1806 </blockquote></p>
1807
1808 <p><strong>Referanser</strong></p>
1809
1810 <ul>
1811
1812 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1813     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
1814 <li>Samiske korrekturverktøy:
1815     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
1816 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1817     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
1818 <li>Last ned ordlistene:
1819     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
1820     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
1821 </ul>
1822
1823 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
1824
1825 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
1826
1827 <ul>
1828
1829 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
1830     release often enough to justify three digits.</li>
1831 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1832     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
1833 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1834     control where to install these.</li>
1835 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1836     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
1837 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
1838     updated script.</li>
1839 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
1840 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1841     allowing words like e-post.</li>
1842 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
1843     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
1844 </ul>
1845
1846       </div>
1847       <div class="tags">
1848
1849
1850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1851
1852
1853       </div>
1854     </div>
1855     <div class="padding"></div>
1856
1857     <div class="entry">
1858       <div class="title">
1859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1860       </div>
1861       <div class="date">
1862          1st October 2012
1863       </div>
1864       <div class="body">
1865         <p>Som jeg
1866 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1867 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1868 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1869 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1870 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1871
1872 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1873 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1874 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1875 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1876 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1877 dag.</p>
1878
1879       </div>
1880       <div class="tags">
1881
1882
1883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1884
1885
1886       </div>
1887     </div>
1888     <div class="padding"></div>
1889
1890     <div class="entry">
1891       <div class="title">
1892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
1893       </div>
1894       <div class="date">
1895         24th September 2012
1896       </div>
1897       <div class="body">
1898         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1899 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1900 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1901 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
1902 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
1903 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1904 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1905 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
1906 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
1907
1908 <ul>
1909
1910 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
1911 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
1912 2012-09-21</li>
1913
1914 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
1915 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1916 2012-09-22, basert på
1917 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
1918
1919 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1920   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1921   2012-09-22.</li>
1922
1923 </ul>
1924
1925 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1926 vi vet hvor vi skal fly.</p>
1927
1928       </div>
1929       <div class="tags">
1930
1931
1932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1933
1934
1935       </div>
1936     </div>
1937     <div class="padding"></div>
1938
1939     <div class="entry">
1940       <div class="title">
1941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
1942       </div>
1943       <div class="date">
1944         20th September 2012
1945       </div>
1946       <div class="body">
1947         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1948 Cabinet Office i England ved navn
1949 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
1950 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1951 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1952 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1953 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
1954 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1955 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1956 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
1957 fra starten av rapporten:</p>
1958
1959 <blockquote>
1960 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1961   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
1962   international development, medicine, and business to identify which
1963   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
1964   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
1965
1966 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1967   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
1968 </blockquote>
1969
1970 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
1971 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1972 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
1973 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1974 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
1975
1976       </div>
1977       <div class="tags">
1978
1979
1980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1981
1982
1983       </div>
1984     </div>
1985     <div class="padding"></div>
1986
1987     <div class="entry">
1988       <div class="title">
1989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
1990       </div>
1991       <div class="date">
1992         16th September 2012
1993       </div>
1994       <div class="body">
1995         <p>Veldig morsomt å se at
1996 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
1997 Akershus</a> bruker kart fra
1998 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
1999 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
2000 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
2001 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
2002 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
2003 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2004 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2005 det.</p>
2006
2007 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2008 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2009 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2010 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
2011
2012       </div>
2013       <div class="tags">
2014
2015
2016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2017
2018
2019       </div>
2020     </div>
2021     <div class="padding"></div>
2022
2023     <div class="entry">
2024       <div class="title">
2025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
2026       </div>
2027       <div class="date">
2028         11th September 2012
2029       </div>
2030       <div class="body">
2031         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2032 ute på høring, og
2033 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
2034 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2035 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2036 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2037 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
2038 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2039 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2040 kan ha valg over Internet.</p>
2041
2042 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2043 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
2044 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
2045 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2046 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2047 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
2048
2049 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2050 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2051 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
2052
2053 <blockquote>
2054 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2055 stemmegivning</strong></p>
2056
2057 <p>Petter Reinholdtsen
2058 <br>Leder i foreningen NUUG
2059 <br>2006-09-30</p>
2060
2061 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2062 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2063 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2064 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2065 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
2066
2067 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2068 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2069 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2070 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2071 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
2072
2073 <ul>
2074
2075 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2076 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2077 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2078 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2079 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2080 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2081 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2082 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
2083
2084 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2085 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2086 gang.</li>
2087
2088 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2089 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2090 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2091 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2092 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2093 måte.</li>
2094
2095 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2096 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
2097
2098 </ul>
2099
2100 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2101 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
2102
2103 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2104 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2105 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2106 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2107 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2108 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2109 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2110 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2111 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2112 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2113 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2114 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2115 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2116 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2117 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2118 kontrolleres på nytt.</p>
2119
2120 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2121 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2122 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2123 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2124 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2125 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2126 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2127 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2128 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2129 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2130 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2131 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2132 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2133 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2134 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2135 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2136 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2137 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2138 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2139 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2140 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2141 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2142
2143 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2144
2145 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2146 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2147 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2148 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2149 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2150 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2151 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2152 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2153 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2154 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2155 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2156 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2157
2158 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2159 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2160 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2161 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2162 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2163
2164 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2165
2166 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2167 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2168 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2169 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2170 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2171 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2172 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2173 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2174 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2175 USA.</p>
2176
2177 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2178 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2179 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2180 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2181 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2182 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2183 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2184 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2185 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2186 problemene.</p>
2187
2188 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2189
2190 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2191 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2192 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2193 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2194 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2195 fri programvare.</p>
2196
2197 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2198 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2199 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2200 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2201 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2202 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2203 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2204 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2205 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2206 et fri programvaresystem.</p>
2207
2208 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2209 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2210 bør vurderes nøye.</p>
2211
2212 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2213 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2214 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2215 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2216 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2217 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2218 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2219 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2220 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2221 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2222 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2223 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2224 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2225 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2226 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2227
2228 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2229 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2230 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2231 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2232 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2233 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2234
2235 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2236 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2237 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2238 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2239
2240 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2241 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2242 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2243 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2244 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2245 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2246 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2247 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2248 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2249 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2250 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2251 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2252 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2253 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2254
2255 <p><strong>Referanser</strong></p>
2256
2257 <ul>
2258
2259 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2260 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2261 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2262 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
2263
2264 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2265 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
2266
2267 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2268 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
2269
2270 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2271 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
2272
2273 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2274 elektroniske valgsystemer må være
2275 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
2276
2277 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2278 elektronisk stemmegivingssystem
2279 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
2280
2281 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2282 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
2283
2284 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2285 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2286 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2287 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
2288
2289 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2290 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
2291
2292 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2293 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2294 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2295 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
2296
2297 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2298 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2299 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
2300
2301 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
2302
2303 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
2304
2305 </ul>
2306 </blockquote>
2307
2308 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2309 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2310 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2311 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2312 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2313 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2314
2315       </div>
2316       <div class="tags">
2317
2318
2319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2320
2321
2322       </div>
2323     </div>
2324     <div class="padding"></div>
2325
2326     <div class="entry">
2327       <div class="title">
2328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
2329       </div>
2330       <div class="date">
2331         24th August 2012
2332       </div>
2333       <div class="body">
2334         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2335 Piratparti er
2336 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
2337 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
2338 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
2339 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
2340 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2341 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
2342
2343 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2344 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2345 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2346 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
2347 har laget og publisert
2348 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
2349 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2350 i.</p>
2351
2352 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2353 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2354 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
2355 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
2356 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
2357 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
2358 haster med å få gjort.</p>
2359
2360 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2361 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
2362 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
2363 andre til å signere er det
2364 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
2365 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2366 bare å sette igang!</p>
2367
2368       </div>
2369       <div class="tags">
2370
2371
2372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2373
2374
2375       </div>
2376     </div>
2377     <div class="padding"></div>
2378
2379     <div class="entry">
2380       <div class="title">
2381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
2382       </div>
2383       <div class="date">
2384         16th August 2012
2385       </div>
2386       <div class="body">
2387         <p>I dag fyller
2388 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
2389 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
2390 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
2391
2392       </div>
2393       <div class="tags">
2394
2395
2396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2397
2398
2399       </div>
2400     </div>
2401     <div class="padding"></div>
2402
2403     <div class="entry">
2404       <div class="title">
2405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
2406       </div>
2407       <div class="date">
2408         15th August 2012
2409       </div>
2410       <div class="body">
2411         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
2412 et flott oppslag om bruken av
2413 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
2414 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2415 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2416 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2417 vært vellykket.</p>
2418
2419 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
2420 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
2421 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2422 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
2423
2424 <blockquote>
2425 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2426   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2427   Fedreheim."
2428 </blockquote>
2429
2430 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2431 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2432 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
2433
2434 <blockquote>
2435
2436 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2437 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2438 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2439 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2440 i nord."
2441
2442 </blockquote>
2443
2444 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
2445
2446 <blockquote>
2447 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2448   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2449   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2450   grønn IT, miljøvennlig IT."
2451 </blockquote>
2452
2453 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2454 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2455 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2456 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2457 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2458 via
2459 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
2460
2461 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2462 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2463 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
2464 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
2465
2466       </div>
2467       <div class="tags">
2468
2469
2470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2471
2472
2473       </div>
2474     </div>
2475     <div class="padding"></div>
2476
2477     <div class="entry">
2478       <div class="title">
2479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2480       </div>
2481       <div class="date">
2482         25th July 2012
2483       </div>
2484       <div class="body">
2485         <p>DIFI har
2486 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2487 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2488 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2489 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2490 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2491 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2492 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2493 frie og åpne standarder.</p>
2494
2495 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2496 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2497 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2498 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2499 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2500 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2501 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2502 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2503
2504 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2505 kommentaren er oppdatert) i følge
2506 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2507 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2508 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2509 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2510 selv, men ser at
2511 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2512 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2513 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2514 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2515 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2516 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2517 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2518 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2519 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2520
2521       </div>
2522       <div class="tags">
2523
2524
2525         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2526
2527
2528       </div>
2529     </div>
2530     <div class="padding"></div>
2531
2532     <div class="entry">
2533       <div class="title">
2534         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
2535       </div>
2536       <div class="date">
2537         19th July 2012
2538       </div>
2539       <div class="body">
2540         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2541 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2542 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2543 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
2544
2545 <p><blockquote>
2546 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
2547 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2548 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
2549 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2550 medlemsforeningen
2551 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2552 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2553 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2554 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2555 epostlisten
2556 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
2557 (og debian-edu-announce) og
2558 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
2559 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2560 planlegges
2561 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
2562 i august</a> og utover høsten.</p>
2563
2564 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2565 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
2566
2567 <p>Jeg antar du har funnet
2568 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
2569 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
2570 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
2571 Skolelinux</a>.</p>
2572
2573 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2574 å finne...</p>
2575 </blockquote></p>
2576 <p>Herved gjort. :)</p>
2577
2578       </div>
2579       <div class="tags">
2580
2581
2582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2583
2584
2585       </div>
2586     </div>
2587     <div class="padding"></div>
2588
2589     <div class="entry">
2590       <div class="title">
2591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2592       </div>
2593       <div class="date">
2594         15th July 2012
2595       </div>
2596       <div class="body">
2597         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2598 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2599 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2600 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2601 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2602 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2603 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2604 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2605 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2606 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2607 oversettelse.</p>
2608
2609 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2610 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2611 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2612 "fri bar"».</p>
2613
2614 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2615
2616 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2617 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2618 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2619 lille folder om temaet</a>.</p>
2620
2621       </div>
2622       <div class="tags">
2623
2624
2625         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2626
2627
2628       </div>
2629     </div>
2630     <div class="padding"></div>
2631
2632     <div class="entry">
2633       <div class="title">
2634         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2635       </div>
2636       <div class="date">
2637         11th July 2012
2638       </div>
2639       <div class="body">
2640         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2641 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2642 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2643 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2644 representanter fikk en norsk utgave av boken
2645 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2646 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2647 prioritere utvikling i
2648 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2649 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2650 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2651 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2652 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2653 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2654 i debatten.</p>
2655
2656 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2657 trykking med en av de mange
2658 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2659 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2660 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2661 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2662 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2663 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2664 Newth</a> og
2665 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2666 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2667 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2668 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2669 trykketjenester til prosjektet.</p>
2670
2671 <p>Jeg har satt opp
2672 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2673 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2674 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2675 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2676 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2677 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2678 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2679 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2680 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2681 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2682 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2683 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2684 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2685 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2686 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2687 gjennomføre oversettelsen.</p>
2688
2689 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2690 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2691 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2692 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2693 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2694 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2695 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2696 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2697 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2698 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2699
2700 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2701 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2702 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2703
2704       </div>
2705       <div class="tags">
2706
2707
2708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2709
2710
2711       </div>
2712     </div>
2713     <div class="padding"></div>
2714
2715     <div class="entry">
2716       <div class="title">
2717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2718       </div>
2719       <div class="date">
2720          5th July 2012
2721       </div>
2722       <div class="body">
2723         <p>I føljetongen om H.264
2724 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2725 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2726 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2727 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2728 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2729
2730 <p><blockquote>
2731 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2732 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2733 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2734 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2735 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2736
2737 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2738
2739 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2740 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2741
2742 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2743 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2744 the License is provided as a convenience and for informational
2745 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2746 provided by MPEG LA may be used.</p>
2747
2748 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2749 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2750 is very easy to search.</p>
2751
2752 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2753 assistance, please let me know.</p>
2754
2755 <p>Kind regards,</p>
2756
2757 <p>Sidney A. Wolf
2758 <br>Manager, Global Licensing
2759 <br>MPEG LA</p>
2760 </blockquote></p>
2761
2762 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2763 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2764 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2765 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2766 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2767
2768 <p><blockquote>
2769 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2770 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2771 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2772 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2773 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2774
2775 <p>Thank you for your reply.</p>
2776
2777 <p>[Sidney Wolf]
2778 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2779 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2780 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2781 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2782 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2783
2784 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2785 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2786 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2787 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2788 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2789 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2790 others to read?</p>
2791
2792 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2793 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2794 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2795
2796 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2797 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2798 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2799 Norwegian ones on that list.</p>
2800
2801 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2802 <br>&gt; please let me know.</p>
2803
2804 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2805
2806 <p>--
2807 <br>Happy hacking
2808 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2809 </blockquote></p>
2810
2811 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2812 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2813 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2814
2815 <p><blockquote>
2816 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2817 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2818 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2819 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2820 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2821
2822 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2823
2824 <p>Thank you for your reply.</p>
2825
2826 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2827 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2828 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2829 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2830 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2831 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2832 their further reference.</p>
2833
2834 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2835 standing on our website according to each program. Due to the large
2836 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2837 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2838 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2839
2840 <p>Kind regards,</p>
2841
2842 <p>Sidney A. Wolf
2843 <br>Manager, Global Licensing
2844 <br>MPEG LA</p>
2845 </blockquote></p>
2846
2847 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2848 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2849 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2850 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2851 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2852 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2853 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2854 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2855 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2856
2857 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2858 MPEG-LA.</p>
2859
2860 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2861 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2862 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2863 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2864 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
2865
2866       </div>
2867       <div class="tags">
2868
2869
2870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2871
2872
2873       </div>
2874     </div>
2875     <div class="padding"></div>
2876
2877     <div class="entry">
2878       <div class="title">
2879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2880       </div>
2881       <div class="date">
2882          5th July 2012
2883       </div>
2884       <div class="body">
2885         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2886 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2887 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2888 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2889 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2890 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2891 Postjournal</a>.
2892 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2893 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2894 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2895
2896 <table border="1">
2897 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2898 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2899 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2900 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2901 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2902 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2903 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2904 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2905 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2906 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2907 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2908 </table>
2909
2910 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2911 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2912 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2913 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2914 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2915
2916 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2917
2918 <p><blockquote>
2919 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2920 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2921
2922 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2923 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2924 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2925 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2926
2927 <hr/>
2928
2929 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2930 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2931
2932 <p>Hei</p>
2933
2934 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2935 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2936 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2937 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2938 </blockquote></p>
2939
2940 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2941 <p><blockquote>
2942 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2943 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2944
2945 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2946 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2947 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2948 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2949 leveringfrekvens?</p>
2950
2951 <hr>
2952 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2953 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2954
2955 <p>Hei!</p>
2956
2957 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2958 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2959 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2960 leveringsfrekvens.</p>
2961 </blockquote></p>
2962
2963 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2964 <p><blockquote>
2965 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2966 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2967
2968 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2969 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2970 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2971 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2972 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2973
2974 <hr/>
2975
2976 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2977 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2978
2979 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2980 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2981 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2982 gikk tapt.</p>
2983
2984 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2985
2986 <hr/>
2987 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2988 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2989
2990 <p>Hei!</p>
2991
2992 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2993 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2994 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2995 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2996 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2997 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2998 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2999 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3000 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3001 plass de manglende journalene.</p>
3002
3003 </blockquote></p>
3004
3005
3006 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
3007 <p><blockquote>
3008 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3009 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
3010
3011 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3012 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3013 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3014 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3015 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3016
3017 <hr/>
3018
3019 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3020 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
3021
3022 <p>Hei,</p>
3023
3024 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3025 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
3026 </blockquote></p>
3027
3028 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
3029 <p><blockquote>
3030 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3031 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3032
3033
3034 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3035 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3036 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3037 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3038 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3039 leveringfrekvens?</p>
3040
3041 <hr>
3042
3043 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3044 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3045
3046 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
3047
3048 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
3049
3050 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3051 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3052 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
3053
3054 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3055 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3056 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3057 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3058 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
3059
3060 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
3061 </blockquote></p>
3062
3063 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3064 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3065 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3066 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3067
3068       </div>
3069       <div class="tags">
3070
3071
3072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3073
3074
3075       </div>
3076     </div>
3077     <div class="padding"></div>
3078
3079     <div class="entry">
3080       <div class="title">
3081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3082       </div>
3083       <div class="date">
3084          4th July 2012
3085       </div>
3086       <div class="body">
3087         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3088 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3089 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3090
3091 <p><blockquote>
3092 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3093 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3094 <br>To: Petter Reinholdtsen
3095 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3096    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3097 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3098
3099 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3100 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3101 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3102
3103 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3104 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3105 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3106 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3107 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3108 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3109 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3110 konsesjonen.</p>
3111
3112 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3113 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3114 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3115 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3116
3117 <p>Mvh</p>
3118
3119 <p>Arve Lindboe</p>
3120
3121 <p>rådgiver,
3122 <br>Medietilsynet</p>
3123 </blockquote></p>
3124
3125 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3126 krypteringen av Frikanalen.</p>
3127
3128       </div>
3129       <div class="tags">
3130
3131
3132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3133
3134
3135       </div>
3136     </div>
3137     <div class="padding"></div>
3138
3139     <div class="entry">
3140       <div class="title">
3141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
3142       </div>
3143       <div class="date">
3144          3rd July 2012
3145       </div>
3146       <div class="body">
3147         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3148 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3149 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3150 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3151 forteller historien:</p>
3152
3153 <p><ul>
3154
3155 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
3156   sjokoladepåstander</a></li>
3157
3158 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
3159   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
3160
3161 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3162   det helse i hver bit?</a></li>
3163
3164 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
3165   før du starter som Xocai distributør</a></li>
3166
3167 </ul></p>
3168
3169 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3170 Streisand-effekten</p>
3171
3172       </div>
3173       <div class="tags">
3174
3175
3176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
3177
3178
3179       </div>
3180     </div>
3181     <div class="padding"></div>
3182
3183     <div class="entry">
3184       <div class="title">
3185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
3186       </div>
3187       <div class="date">
3188          2nd July 2012
3189       </div>
3190       <div class="body">
3191         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3192 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3193 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3194 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3195 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
3196 Bitfactorys
3197 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
3198 og Dinsides
3199 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
3200 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3201 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3202 2012:</p>
3203
3204 <p><table border="1">
3205 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
3206 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
3207 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
3208 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
3209 <table></p>
3210
3211 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3212 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3213 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3214 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3215 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3216 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3217 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3218 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
3219
3220 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3221 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3222 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3223 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
3224 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3225 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3226 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3227 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3228 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3229 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3230 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
3231
3232       </div>
3233       <div class="tags">
3234
3235
3236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3237
3238
3239       </div>
3240     </div>
3241     <div class="padding"></div>
3242
3243     <div class="entry">
3244       <div class="title">
3245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3246       </div>
3247       <div class="date">
3248          1st July 2012
3249       </div>
3250       <div class="body">
3251         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3252 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3253 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3254 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3255 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3256 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3257 til å lansere en
3258 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3259 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3260 som er basert på Silverlight.</p>
3261
3262 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3263 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3264 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3265 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3266 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3267 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3268 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3269 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3270 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3271 langt.</p>
3272
3273 <p><blockquote>
3274
3275 <p>From: Petter Reinholdtsen
3276 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3277 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3278 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3279 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3280
3281 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3282 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3283 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3284 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3285 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3286 gratis.</p>
3287
3288 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3289
3290 <p><blockquote>
3291   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3292   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3293   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3294   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3295   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3296   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3297   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3298   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3299   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3300   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3301   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3302   vil gjelde fram til midten av 2010.
3303 </blockquote></p>
3304
3305 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3306 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3307 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3308 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3309 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3310
3311 <p>--
3312 <br>Vennlig hilsen
3313 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3314 </blockquote></p>
3315
3316 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3317 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3318
3319 <p><blockquote>
3320 <p>From: post (at) rikstv.no
3321 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3322 <br>To: Petter Reinholdtsen
3323 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3324
3325 <p>Takk for din henvendelse</p>
3326
3327 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3328 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3329 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3330 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3331
3332 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3333 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3334 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3335 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3336
3337 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3338 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3339
3340 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3341
3342 <p>Ha en fin dag.</p>
3343
3344 <p>Med vennlig hilsen
3345 <br>Thomas Eikeland
3346 <br>RiksTV AS
3347 <br>Kundeservice
3348 <br>Telefonnummer: 09595
3349 <br>www.rikstv.no</p>
3350 </blockquote></p>
3351
3352 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3353 fulgte opp med en ny epost:</p>
3354
3355 <p><blockquote>
3356 <p>From: Petter Reinholdtsen
3357 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3358 <br>To: post (at) rikstv.no
3359 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3360
3361 <p>[Thomas Eikeland]
3362 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3363
3364 <p>Takk for svaret.</p>
3365
3366 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3367 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3368 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3369 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3370 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3371
3372 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3373 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3374
3375 <ul>
3376
3377 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3378    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3379    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3380
3381 </ul>
3382
3383 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3384 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3385 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3386 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3387 <br>&gt;
3388 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3389 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3390
3391 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3392 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3393 etter 2010.</p>
3394
3395 <p>--
3396 <br>Vennlig hilsen
3397 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3398 </blockquote></p>
3399
3400 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3401
3402 <p><blockquote>
3403 <p>From: Arthur Garnes
3404 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3405 <br>To: Petter Reinholdtsen
3406 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3407
3408 <p>Hei,</p>
3409
3410 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3411 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3412
3413 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3414 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3415 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3416 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3417 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3418 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3419 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3420 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3421 kostnadene.</p>
3422
3423 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3424 kontakt.</p>
3425
3426 <p>Med vennlig hilsen
3427 <br>Arthur Garnes
3428 <br>Product Manager</p>
3429
3430 <p>Mobil:     +47 98234224
3431 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3432 <br>RiksTV AS
3433 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3434 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3435
3436 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3437
3438 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3439 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3440 it contains is confidential and intended only for the right
3441 addressee.</p>
3442 </blockquote></p>
3443
3444 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3445 opp.</p>
3446
3447       </div>
3448       <div class="tags">
3449
3450
3451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3452
3453
3454       </div>
3455     </div>
3456     <div class="padding"></div>
3457
3458     <div class="entry">
3459       <div class="title">
3460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
3461       </div>
3462       <div class="date">
3463         30th June 2012
3464       </div>
3465       <div class="body">
3466         <p>Tidligere leder av
3467 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
3468 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
3469 i media og
3470 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
3471 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3472 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3473 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
3474 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3475 noen måneder etter at
3476 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
3477 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
3478
3479 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3480
3481 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3482 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3483 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3484 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3485 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3486 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
3487
3488 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3489
3490 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
3491 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3492 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3493 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3494 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3495 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3496 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3497 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3498 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
3499 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3500 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3501 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3502 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3503 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3504 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3505 Windows.</p>
3506
3507 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3508
3509 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3510 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3511 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3512 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3513 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3514 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3515 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3516 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3517 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3518 forårsaket av "kreative" elever.</p>
3519
3520 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3521
3522 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3523 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3524 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3525 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
3526
3527 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3528
3529 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3530 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3531 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3532 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3533 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3534 flere år finansiert et prosjekt som heter
3535 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
3536 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3537 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
3538
3539 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3540 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3541
3542 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3543 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3544 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3545 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3546 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3547 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3548 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3549 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
3550
3551       </div>
3552       <div class="tags">
3553
3554
3555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3556
3557
3558       </div>
3559     </div>
3560     <div class="padding"></div>
3561
3562     <div class="entry">
3563       <div class="title">
3564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3565       </div>
3566       <div class="date">
3567         29th June 2012
3568       </div>
3569       <div class="body">
3570         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3571 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3572 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3573 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3574 for hele teksten.</p>
3575
3576 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3577
3578 <p><blockquote>
3579 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3580
3581 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3582 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3583 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3584 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3585 hele offentlig sektor i
3586 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3587 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3588 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3589 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3590 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3591 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3592
3593 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3594 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3595 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3596 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3597 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3598 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3599 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3600 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3601 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3602 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3603 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3604 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3605 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3606 best.</p>
3607
3608 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3609 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3610
3611 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3612 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3613 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3614 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3615 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3616 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3617 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3618 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3619 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3620 </blockquote></p>
3621
3622 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3623 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3624 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3625 høringsuttalelser til høringen.</p>
3626
3627 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3628 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3629 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3630 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3631
3632
3633       </div>
3634       <div class="tags">
3635
3636
3637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3638
3639
3640       </div>
3641     </div>
3642     <div class="padding"></div>
3643
3644     <div class="entry">
3645       <div class="title">
3646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3647       </div>
3648       <div class="date">
3649         29th June 2012
3650       </div>
3651       <div class="body">
3652         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3653 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3654 (DSS) på
3655 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3656 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3657 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3658
3659 <p><blockquote>
3660
3661 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3662 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3663 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3664 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3665 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3666
3667 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3668 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3669 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3670 vår avtale med Smartcom.</p>
3671
3672 <p>Vennlig hilsen</p>
3673
3674 <p>Mette Haga Nielsen
3675 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3676
3677 <p>Departementenes servicesenter</p>
3678
3679 <p>Informasjonsforvaltning
3680
3681 <p>Mobil 93 09 83 51
3682 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3683 </blockquote></p>
3684
3685 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3686 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3687 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3688 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3689 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3690
3691 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3692 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3693 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3694 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3695 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3696
3697       </div>
3698       <div class="tags">
3699
3700
3701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3702
3703
3704       </div>
3705     </div>
3706     <div class="padding"></div>
3707
3708     <div class="entry">
3709       <div class="title">
3710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3711       </div>
3712       <div class="date">
3713         28th June 2012
3714       </div>
3715       <div class="body">
3716         <p>Etter at NRK
3717 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3718 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3719 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3720 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3721 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3722 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3723 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3724 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3725 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3726 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3727 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3728 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3729 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3730 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3731 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3732 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3733 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3734 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3735 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3736
3737 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3738 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3739 MPEG-LA.</p>
3740
3741 <p><blockquote>
3742 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3743 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3744 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3745 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3746
3747 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3748 ask.</p>
3749
3750 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3751 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3752 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3753 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3754
3755 <p>The postal address is</p>
3756
3757 <p><blockquote>
3758   NRK
3759   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3760   <br>0340 Oslo
3761   <br>Norway
3762 </blockquote></p>
3763
3764 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3765
3766 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3767 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3768
3769 <p>--
3770 <br>Happy hacking
3771 <br>Petter Reinholdtsen
3772 </blockquote></p>
3773
3774 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3775
3776 <p><blockquote>
3777 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3778 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3779 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3780 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3781 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3782
3783 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3784
3785 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3786 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3787
3788 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3789 technology in your message below, as this technology is commonly used
3790 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3791 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3792 License.</p>
3793
3794 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3795 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3796 party offering such end products and video to End Users concludes the
3797 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3798 associated with the end products/video they offer.</p>
3799
3800 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3801 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3802 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3803 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3804 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3805 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3806 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3807
3808 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3809 License for your review.  You should receive the License document
3810 within the next few days.</p>
3811
3812 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3813 can be found under the "Licensees" header within the respective
3814 portion of our website.  For example, you may find our list of
3815 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3816 our website,
3817 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3818
3819 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3820 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3821 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3822 soon.</p>
3823
3824 <p>Best regards,</p>
3825
3826 <p>Ryan</p>
3827
3828 <p>Ryan M. Rodriguez
3829 <br>Licensing Associate
3830 <br>MPEG LA
3831 <br>5425 Wisconsin Avenue
3832 <br>Suite 801
3833 <br>Chevy Chase, MD 20815
3834 <br>U.S.A.
3835 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3836 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3837 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3838
3839 </blockquote></p>
3840
3841 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3842 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3843 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3844
3845 <p><blockquote>
3846
3847 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3848 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3849 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3850 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3851 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3852
3853 <p>[Ryan Rodriguez]
3854 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3855
3856 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3857
3858 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3859 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3860 <br>&gt; within the next few days.</p>
3861
3862 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3863 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3864 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3865 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3866 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3867
3868 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3869 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3870 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3871 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3872 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3873
3874 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3875
3876 <p>--
3877 <br>Happy hacking
3878 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3879 </blockquote></p>
3880
3881 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3882 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3883 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3884 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3885 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3886 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3887 min epost tidsnok.</p>
3888
3889 <p><blockquote>
3890
3891 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3892 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3893 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3894 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3895
3896 <p>Thank you for your message.</p>
3897
3898 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3899 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3900 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3901 mpegla.com)</p>
3902
3903 <p>Best regards,</p>
3904
3905 <p>Ryan</p>
3906
3907 <p>Ryan M. Rodriguez
3908 <br>Licensing Associate
3909 <br>MPEG LA</p>
3910
3911 </blockquote></p>
3912
3913 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3914 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3915 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3916
3917       </div>
3918       <div class="tags">
3919
3920
3921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3922
3923
3924       </div>
3925     </div>
3926     <div class="padding"></div>
3927
3928     <div class="entry">
3929       <div class="title">
3930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
3931       </div>
3932       <div class="date">
3933         27th June 2012
3934       </div>
3935       <div class="body">
3936         <p>Den norske
3937 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
3938 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3939 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3940 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
3941 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3942 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3943 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3944 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3945 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3946 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3947 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
3948 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3949 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3950 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3951 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3952 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
3953 forespørsel.</p>
3954
3955 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3956 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3957 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
3958 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3959 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3960 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3961 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3962 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3963 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3964 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3965 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3966 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3967 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3968 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3969 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3970 stor grad ikke skjer.</p>
3971
3972 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3973 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3974 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3975 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3976 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3977 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3978 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3979 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3980 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3981 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3982 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3983 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3984 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3985 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3986 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3987 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3988 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3989 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3990 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
3991
3992 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3993 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3994 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3995 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3996 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3997 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3998 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3999 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
4000
4001 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4002 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4003 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4004 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4005 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4006 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4007 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4008 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4009 trengs det programører. :)</p>
4010
4011 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4012 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4013 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
4014 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4015 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
4016
4017       </div>
4018       <div class="tags">
4019
4020
4021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4022
4023
4024       </div>
4025     </div>
4026     <div class="padding"></div>
4027
4028     <div class="entry">
4029       <div class="title">
4030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
4031       </div>
4032       <div class="date">
4033         25th June 2012
4034       </div>
4035       <div class="body">
4036         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4037 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
4038 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4039 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
4040 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
4041
4042 <p><blockquote>
4043
4044 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
4045 avtaler</strong></p>
4046
4047 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
4048 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4049 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4050 H.264».</p>
4051
4052 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4053 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4054 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4055 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4056 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4057 står følgende:</p>
4058
4059 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4060 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4061 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
4062 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4063 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4064 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4065 til dato, partar eller liknande.»</p>
4066
4067 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4068 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
4069
4070 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4071 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4072 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4073 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
4074
4075 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
4076
4077 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4078 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4079 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
4080 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4081 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4082 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4083 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4084 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4085 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
4086 om det nok skal mykje til).»</em></p>
4087
4088 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4089 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4090 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4091 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4092 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4093 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4094 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4095 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4096 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
4097
4098 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4099 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4100 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4101 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
4102
4103 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4104 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4105 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
4106 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4107 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
4108
4109 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4110 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4111 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4112 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4113 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4114 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
4115
4116 <p>Med hilsen
4117 <br>Dokumentarkivet i NRK
4118 <br>v/ Elin Brandsrud
4119 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
4120 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4121 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
4122
4123 </blockquote></p>
4124
4125 <p>Svaret kom
4126 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4127 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4128 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4129 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4130 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4131 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4132 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4133 MPEG-LA eller ikke...</p>
4134
4135 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4136 sendte meg til postjournalen for
4137 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4138 og
4139 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4140 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4141 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4142 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4143 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4144 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4145 Sourcing Service, også omtalt på
4146 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4147 Tenders</a> og
4148 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4149 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4150 forespørsel.</p>
4151
4152 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4153 miljøet rundt
4154 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4155 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4156 MPEG-LA er
4157 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4158 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4159 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4160 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4161 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4162
4163       </div>
4164       <div class="tags">
4165
4166
4167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4168
4169
4170       </div>
4171     </div>
4172     <div class="padding"></div>
4173
4174     <div class="entry">
4175       <div class="title">
4176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
4177       </div>
4178       <div class="date">
4179         23rd June 2012
4180       </div>
4181       <div class="body">
4182         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4183 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4184 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4185 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4186 De siste dagene har
4187 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
4188 (16. juni),
4189 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
4190 Utenriks</a> (11. juni),
4191 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
4192 Reise</a> (22. juni),
4193 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
4194 (22. juni) og
4195 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
4196 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4197 en kopi av den Østeriske
4198 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
4199 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4200 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4201 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
4202 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4203 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
4204 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
4205
4206 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4207 Norges del er hus i en by beskyttet i
4208 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
4209 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
4210 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4211 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4212 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4213 åndsverkloven.</p>
4214
4215 <p>Hallstatt står på
4216 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
4217 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4218 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4219 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4220 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4221 vil.</p>
4222
4223       </div>
4224       <div class="tags">
4225
4226
4227         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4228
4229
4230       </div>
4231     </div>
4232     <div class="padding"></div>
4233
4234     <div class="entry">
4235       <div class="title">
4236         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4237       </div>
4238       <div class="date">
4239         21st June 2012
4240       </div>
4241       <div class="body">
4242         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4243 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4244 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4245 fri og åpen standard</a> i henhold til
4246 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4247 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4248 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4249 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4250 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4251 nødvendig, så har store aktører som
4252 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4253 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4254 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4255 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4256 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4257 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4258 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4259 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4260 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4261
4262 <p><blockquote>
4263
4264 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4265 <br>From: Petter Reinholdtsen
4266 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4267 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4268
4269 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4270 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4271 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4272 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4273
4274 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4275 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4276 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4277 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4278 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4279 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4280 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4281
4282 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4283 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4284 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4285
4286 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4287 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4288 &gt;:</p>
4289
4290 <p><blockquote>
4291
4292   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4293   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4294   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4295   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4296   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4297   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4298   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4299   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4300   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4301   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4302   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4303
4304 </blockquote></p>
4305
4306 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4307 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4308
4309 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4310 følgende klausul i følge &lt;URL:
4311 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4312 &gt;:</p>
4313
4314 <p><blockquote>
4315
4316   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4317   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4318   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4319   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4320   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4321   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4322   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4323   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4324   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4325   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4326   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4327 </blockquote></p>
4328
4329 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4330 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4331 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4332 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4333
4334 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4335 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4336 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4337 </blockquote></p>
4338
4339 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4340 her.</p>
4341
4342       </div>
4343       <div class="tags">
4344
4345
4346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4347
4348
4349       </div>
4350     </div>
4351     <div class="padding"></div>
4352
4353     <div class="entry">
4354       <div class="title">
4355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
4356       </div>
4357       <div class="date">
4358         19th June 2012
4359       </div>
4360       <div class="body">
4361         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4362 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
4363 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
4364 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
4365 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
4366 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4367 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4368 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
4369 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4370 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
4371 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
4372 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
4373 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4374 artikkel om at selgerne av
4375 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
4376 Sorgenfri</a> i Trondheim også
4377 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
4378 utenlandske selgere</a>.</p>
4379
4380 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4381 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4382 referanser om temaet, fant jeg et
4383 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
4384 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
4385 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
4386 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
4387 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4388 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
4389 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4390 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4391 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4392 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4393 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4394 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4395 Norge ekskluderes.</p>
4396
4397 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4398 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4399 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4400 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4401 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
4402
4403       </div>
4404       <div class="tags">
4405
4406
4407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4408
4409
4410       </div>
4411     </div>
4412     <div class="padding"></div>
4413
4414     <div class="entry">
4415       <div class="title">
4416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4417       </div>
4418       <div class="date">
4419         15th June 2012
4420       </div>
4421       <div class="body">
4422         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4423 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4424 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4425 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4426 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4427 lager en
4428 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4429 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4430 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4431 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4432 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4433 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4434 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4435 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4436
4437 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4438 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4439 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4440 Doffin</a> følgende:</p>
4441
4442 <p><blockquote>
4443
4444 <p>Opphavsrett mv</p>
4445
4446 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4447 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4448 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4449 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4450 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4451
4452 </blockquote></p>
4453
4454 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4455 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4456 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4457 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4458 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4459 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4460 informasjonen allerede er publisert.</p>
4461
4462       </div>
4463       <div class="tags">
4464
4465
4466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4467
4468
4469       </div>
4470     </div>
4471     <div class="padding"></div>
4472
4473     <div class="entry">
4474       <div class="title">
4475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4476       </div>
4477       <div class="date">
4478         10th June 2012
4479       </div>
4480       <div class="body">
4481         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4482 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4483 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4484 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4485 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4486 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4487 etater.</p>
4488
4489 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4490 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4491 opp</a> ved hjelp av
4492 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4493 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4494 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4495
4496 <p><table border="1">
4497 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4498 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4499 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4500 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4501 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4502 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4503 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4504 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4505 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4506 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4507 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4508 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4509 </table></p>
4510
4511 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4512 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4513 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4514 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4515 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4516 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4517 dag beregnet fra
4518 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4519 Scraperwiki-database</a>:</p>
4520
4521 <p><table border="1">
4522
4523 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4524 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4525 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4526 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4527 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4528 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4529 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4530 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4531 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4532 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4533 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4534 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4535 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4536 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4537 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4538
4539 </table></p>
4540
4541 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4542 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4543 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4544 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4545
4546 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4547 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4548 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4549 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4550
4551       </div>
4552       <div class="tags">
4553
4554
4555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4556
4557
4558       </div>
4559     </div>
4560     <div class="padding"></div>
4561
4562     <div class="entry">
4563       <div class="title">
4564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
4565       </div>
4566       <div class="date">
4567          2nd June 2012
4568       </div>
4569       <div class="body">
4570         <p>Jeg oppdaget nylig en
4571 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
4572 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4573 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4574 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4575 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
4576
4577 <p><blockquote>
4578
4579 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4580 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
4581
4582 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4583 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4584 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4585 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4586 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4587 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4588 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4589 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4590 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4591 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4592 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4593 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4594 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4595 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4596 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4597 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4598 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4599 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4600 forvaltningslovens krav.</p>
4601
4602 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4603 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4604 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4605 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4606 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
4607
4608 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
4609
4610 </blockquote></p>
4611
4612 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4613 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
4614
4615       </div>
4616       <div class="tags">
4617
4618
4619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4620
4621
4622       </div>
4623     </div>
4624     <div class="padding"></div>
4625
4626     <div class="entry">
4627       <div class="title">
4628         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
4629       </div>
4630       <div class="date">
4631          1st June 2012
4632       </div>
4633       <div class="body">
4634         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4635 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
4636 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4637 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
4638 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
4639 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
4640 som PDF</a> fra DIFI).</p>
4641
4642 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4643 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4644 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4645 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
4646 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
4647 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4648 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4649 det).</p>
4650
4651 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4652 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
4653 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4654 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4655 informasjon på som åpne data.  Jeg har
4656 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
4657 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
4658
4659 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4660 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4661 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4662 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
4663 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4664 med får en kopi.</p>
4665
4666       </div>
4667       <div class="tags">
4668
4669
4670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4671
4672
4673       </div>
4674     </div>
4675     <div class="padding"></div>
4676
4677     <div class="entry">
4678       <div class="title">
4679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
4680       </div>
4681       <div class="date">
4682         31st May 2012
4683       </div>
4684       <div class="body">
4685         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
4686 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4687 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4688 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4689 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4690 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4691 dag.</p>
4692
4693 <dl>
4694
4695 <dt>Dinside.no nettside</dt>
4696
4697 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4698 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
4699 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4700 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
4701 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
4702 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4703 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
4704 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
4705 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4706 området 10-35, og jeg har startet på
4707 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
4708 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
4709
4710 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
4711
4712 <dd>I fjor lanserte
4713 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
4714 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
4715 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4716 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
4717 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4718 kan hentes ut ved hjelp av et
4719 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
4720 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
4721 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
4722 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
4723
4724
4725
4726 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
4727
4728 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
4729 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4730 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
4731 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4732 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
4733 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
4734
4735 <dt>bensinpris.net</dt>
4736
4737 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
4738 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
4739 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
4740 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
4741 tiden.</dd>
4742
4743 </dl>
4744
4745 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4746 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4747 inn driftstoffpriser hver måned og
4748 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
4749 PDF-format</a>.</p>
4750
4751 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4752 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4753 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4754 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4755 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4756 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4757 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
4758 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4759 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4760 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4761 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4762 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
4763
4764 <table>
4765
4766 <tr>
4767 <th>Tjeneste</th>
4768 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
4769 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
4770 <th>Publisert API for inn-legging</th>
4771 <th>Publisert API for ut-henting</th>
4772 <th>Publisert alle priser</th>
4773 <th>Publisert database</th>
4774 <th>Lands-dekkende</th>
4775 </tr>
4776
4777 <tr>
4778 <td>Dinside</td>
4779 <td>(ja)</td>
4780 <td>nei</td>
4781 <td>nei</td>
4782 <td>nei</td>
4783 <td>ja</td>
4784 <td>(ja)</td>
4785 <td>ja</td>
4786 </tr>
4787
4788 <tr>
4789 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
4790 <td>nei</td>
4791 <td>ja</td>
4792 <td>(ja)</td>
4793 <td>(ja)</td>
4794 <td>nei</td>
4795 <td>nei</td>
4796 <td>ja</td>
4797 </tr>
4798
4799 <tr>
4800 <td>drivstoffpriser.no</td>
4801 <td>ja</td>
4802 <td>ja</td>
4803 <td>nei</td>
4804 <td>nei</td>
4805 <td>nei</td>
4806 <td>nei</td>
4807 <td>ja</td>
4808 </tr>
4809
4810 <tr>
4811 <td>bensinpris.net</td>
4812 <td>ja</td>
4813 <td>nei</td>
4814 <td>nei</td>
4815 <td>nei</td>
4816 <td>nei</td>
4817 <td>nei</td>
4818 <td>nei</td>
4819 </tr>
4820
4821 </table>
4822
4823 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4824 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4825 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4826 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4827 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
4828 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4829 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
4830
4831 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4832 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4833 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4834 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
4835
4836       </div>
4837       <div class="tags">
4838
4839
4840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4841
4842
4843       </div>
4844     </div>
4845     <div class="padding"></div>
4846
4847     <div class="entry">
4848       <div class="title">
4849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
4850       </div>
4851       <div class="date">
4852         30th May 2012
4853       </div>
4854       <div class="body">
4855         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4856 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
4857 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4858 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4859 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4860 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4861 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4862 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4863 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
4864 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
4865 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
4866 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4867 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4868 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4869 titt på
4870 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
4871 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
4872 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4873 bensinprisene i Norge
4874 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
4875 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4876 bensinstasjoner.</p>
4877
4878 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4879 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4880 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4881 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4882 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4883 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
4884 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4885 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4886 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
4887
4888       </div>
4889       <div class="tags">
4890
4891
4892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4893
4894
4895       </div>
4896     </div>
4897     <div class="padding"></div>
4898
4899     <div class="entry">
4900       <div class="title">
4901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
4902       </div>
4903       <div class="date">
4904         28th May 2012
4905       </div>
4906       <div class="body">
4907         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
4908 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
4909 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
4910 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4911 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4912 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4913 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
4914 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4915 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4916 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4917 API-dokumentasjon.</p>
4918
4919 <p>Utrolig nok er det i følge
4920 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
4921 Næringsliv</a> og
4922 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
4923 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4924 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4925 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
4926 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4927 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
4928 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
4929 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4930 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
4931
4932 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4933 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4934 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
4935 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4936 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4937 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4938 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
4939
4940 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
4941
4942 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
4943
4944 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4945 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4946 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
4947 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
4948 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4949 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
4950 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
4951 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
4952 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
4953
4954 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
4955
4956 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
4957
4958 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
4959 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4960 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4961 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
4962 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4963 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
4964
4965 <p><pre>
4966 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
4967 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
4968 &lt;STASJON&gt;
4969 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
4970 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
4971 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
4972 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
4973 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
4974 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
4975 &lt;/STASJON&gt;
4976 &lt;STASJON&gt;
4977 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
4978 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
4979 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
4980 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
4981 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
4982 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
4983 &lt;/STASJON&gt;
4984 [...]
4985 &lt;STASJON&gt;
4986 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
4987 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
4988 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
4989 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
4990 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
4991 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
4992 &lt;/STASJON&gt;
4993 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
4994 </pre></p>
4995
4996 <p><b>GetBanStatus</b></p>
4997
4998 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
4999
5000 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
5001 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
5002 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
5003 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
5004 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
5005 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
5006 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
5007 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
5008
5009 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
5010
5011 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
5012
5013 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
5014 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
5015 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
5016 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
5017 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
5018 det skal hentes ut informasjon.</p>
5019
5020 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
5021 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
5022 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
5023
5024 <p><table>
5025 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
5026 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
5027 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
5028 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
5029 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
5030 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
5031 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
5032 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
5033 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
5034 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
5035 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
5036 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
5037 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
5038 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
5039 </table></p>
5040
5041 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
5042 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
5043 disel.</p>
5044
5045 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
5046
5047 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
5048
5049 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
5050 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
5051 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
5052 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
5053
5054 <p><b>AllePriser</b></p>
5055
5056 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
5057
5058 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
5059 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
5060 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
5061 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
5062 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
5063
5064       </div>
5065       <div class="tags">
5066
5067
5068         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5069
5070
5071       </div>
5072     </div>
5073     <div class="padding"></div>
5074
5075     <div class="entry">
5076       <div class="title">
5077         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
5078       </div>
5079       <div class="date">
5080         21st May 2012
5081       </div>
5082       <div class="body">
5083         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
5084 standardkatalog v3.1 blitt
5085 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
5086 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
5087 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
5088 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
5089 er
5090 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
5091 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
5092 med sin blinde kone blant annet
5093 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
5094 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
5095
5096 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
5097 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
5098 grunnlag:</p>
5099
5100 <p><blockquote>
5101 <p>Bruk av fri programvare
5102
5103 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
5104 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
5105 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
5106 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
5107 universelt utformet."</p>
5108
5109 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
5110 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
5111 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
5112 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
5113 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
5114 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
5115
5116 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
5117 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
5118 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
5119 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
5120 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5121 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5122 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5123 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5124 programvareleverandør/produsent.</p>
5125
5126 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5127 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5128 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
5129
5130 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5131 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5132 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5133 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5134 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5135 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5136 hjelpemiddelprogramvare.</p>
5137
5138 </blockquote></p>
5139
5140 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5141 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5142 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5143 fungerer fint også for blinde.</p>
5144
5145 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5146 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
5147 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
5148 utmerket for blinde.</p>
5149
5150       </div>
5151       <div class="tags">
5152
5153
5154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5155
5156
5157       </div>
5158     </div>
5159     <div class="padding"></div>
5160
5161     <div class="entry">
5162       <div class="title">
5163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
5164       </div>
5165       <div class="date">
5166         20th May 2012
5167       </div>
5168       <div class="body">
5169         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
5170 musiker og mannen bak
5171 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
5172 i Rosegarden</a>
5173 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
5174 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5175 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5176 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5177 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5178 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
5179
5180 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5181
5182 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5183 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5184 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5185 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5186 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
5187 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5188 musikkundervisning.</p>
5189
5190 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5191 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
5192
5193 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5194 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5195 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5196 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5197 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5198 dette operativsystemet.</p>
5199
5200 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5201
5202 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5203 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5204 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5205 Skolelinuxprosjektet.</p>
5206
5207 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5208
5209 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5210 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5211 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5212 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5213 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
5214
5215 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5216
5217 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5218 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5219 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
5220
5221 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5222 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5223 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
5224 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
5225 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5226 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5227 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5228 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5229 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5230 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5231 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5232 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
5233
5234 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5235 fullført en ønsket oppgave.</p>
5236
5237 <p>Eksempel:</p>
5238
5239 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5240 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5241 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5242 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5243 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5244 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
5245
5246 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5247 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5248 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
5249
5250 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
5251 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
5252 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
5253
5254 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5255 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5256 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5257 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5258 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5259 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5260 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5261 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5262
5263 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5264
5265 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5266 k3b, openttd og libreoffice.
5267
5268 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5269 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5270
5271 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5272 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5273 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5274 alternativer.
5275
5276       </div>
5277       <div class="tags">
5278
5279
5280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5281
5282
5283       </div>
5284     </div>
5285     <div class="padding"></div>
5286
5287     <div class="entry">
5288       <div class="title">
5289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
5290       </div>
5291       <div class="date">
5292         15th May 2012
5293       </div>
5294       <div class="body">
5295         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5296 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
5297 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
5298 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5299 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5300 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5301 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
5302 = uinteressant"</a>.</p>
5303
5304 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
5305 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5306 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5307 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5308 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
5309
5310 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5311 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5312 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5313 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5314 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5315 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5316 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5317 har i dag fokus på Linux.</p>
5318
5319       </div>
5320       <div class="tags">
5321
5322
5323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5324
5325
5326       </div>
5327     </div>
5328     <div class="padding"></div>
5329
5330     <div class="entry">
5331       <div class="title">
5332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
5333       </div>
5334       <div class="date">
5335         11th May 2012
5336       </div>
5337       <div class="body">
5338         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
5339 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
5340 jeg hadde noen kommentarer til
5341 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
5342 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
5343 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5344 sitater i
5345 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
5346 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
5347
5348 <p><blockquote>
5349 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
5350
5351 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5352 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5353 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5354 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5355 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
5356
5357 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5358 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5359 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5360 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5361 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5362 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5363 tillatelse fra det offentlige.</p>
5364
5365 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5366 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5367 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5368 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5369 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5370 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5371 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5372 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5373 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
5374 </blockquote></p>
5375
5376       </div>
5377       <div class="tags">
5378
5379
5380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5381
5382
5383       </div>
5384     </div>
5385     <div class="padding"></div>
5386
5387     <div class="entry">
5388       <div class="title">
5389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
5390       </div>
5391       <div class="date">
5392         27th April 2012
5393       </div>
5394       <div class="body">
5395         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5396 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
5397 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
5398 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5399 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5400 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5401 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
5402 sider med innspill</a>.</p>
5403
5404       </div>
5405       <div class="tags">
5406
5407
5408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5409
5410
5411       </div>
5412     </div>
5413     <div class="padding"></div>
5414
5415     <div class="entry">
5416       <div class="title">
5417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
5418       </div>
5419       <div class="date">
5420         22nd April 2012
5421       </div>
5422       <div class="body">
5423         <p>I
5424 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
5425 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5426 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
5427 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5428 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
5429 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
5430
5431 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5432 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5433 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5434 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5435 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5436 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
5437 git</a>.</p>
5438
5439 <p>På
5440 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
5441 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
5442 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5443 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5444 til å ta en sniktitt.</p>
5445
5446       </div>
5447       <div class="tags">
5448
5449
5450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5451
5452
5453       </div>
5454     </div>
5455     <div class="padding"></div>
5456
5457     <div class="entry">
5458       <div class="title">
5459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
5460       </div>
5461       <div class="date">
5462         15th April 2012
5463       </div>
5464       <div class="body">
5465         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5466 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
5467 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5468 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5469 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
5470
5471 <p><blockquote>
5472
5473 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5474 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5475 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5476 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5477 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5478 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5479 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
5480
5481 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5482 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5483 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5484 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5485 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5486 er:</p>
5487
5488 <ul>
5489 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
5490 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
5491 </ul>
5492
5493 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5494 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5495 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5496 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5497 dialog med informantene.</p>
5498
5499 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5500 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5501 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5502 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5503 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5504 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5505 OpenOffice.org.</p>
5506
5507 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5508 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5509 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5510 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5511 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5512 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5513 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5514 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5515 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5516 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5517 formater.</p>
5518
5519 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5520 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5521 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5522 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5523 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5524 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5525 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5526 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5527 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
5528 </blockquote></p>
5529
5530 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5531 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5532 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
5533 til DUO...</p>
5534
5535
5536       </div>
5537       <div class="tags">
5538
5539
5540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5541
5542
5543       </div>
5544     </div>
5545     <div class="padding"></div>
5546
5547     <div class="entry">
5548       <div class="title">
5549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
5550       </div>
5551       <div class="date">
5552         13th April 2012
5553       </div>
5554       <div class="body">
5555         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
5556 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
5557 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
5558 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
5559 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
5560
5561       </div>
5562       <div class="tags">
5563
5564
5565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5566
5567
5568       </div>
5569     </div>
5570     <div class="padding"></div>
5571
5572     <div class="entry">
5573       <div class="title">
5574         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
5575       </div>
5576       <div class="date">
5577         30th March 2012
5578       </div>
5579       <div class="body">
5580         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5581 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
5582 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5583 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5584 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5585 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5586 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5587 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5588 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5589 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5590 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5591 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
5592
5593 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5594 FiksGataMi.</p>
5595
5596       </div>
5597       <div class="tags">
5598
5599
5600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5601
5602
5603       </div>
5604     </div>
5605     <div class="padding"></div>
5606
5607     <div class="entry">
5608       <div class="title">
5609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
5610       </div>
5611       <div class="date">
5612         30th March 2012
5613       </div>
5614       <div class="body">
5615         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
5616 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5617 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
5618
5619 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5620 landsgjennomsnittet</strong></p>
5621
5622 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
5623
5624 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5625 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
5626 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5627 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5628 dårligere enn snittet i landet.</p>
5629
5630 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
5631 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5632 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5633 Nord-Odal:</p>
5634
5635 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5636 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5637 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5638 pengene."</blockquote></p>
5639
5640 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
5641 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5642 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5643 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5644 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
5645 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5646 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
5647 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
5648
5649 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
5650
5651 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5652 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5653 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5654 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
5655 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5656 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5657 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5658 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
5659
5660 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5661 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5662 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
5663 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
5664 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5665 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5666 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5667 Norge og verden.</p>
5668
5669 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
5670
5671 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5672 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
5673
5674 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5675
5676 <p>Knut Yrvin</p>
5677
5678 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
5679
5680 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
5681 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
5682
5683 <p><strong>Referanser</strong></p>
5684
5685 <p><ul>
5686
5687  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
5688  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
5689  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
5690  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
5691  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
5692  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
5693  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
5694
5695 </ul></p>
5696
5697       </div>
5698       <div class="tags">
5699
5700
5701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5702
5703
5704       </div>
5705     </div>
5706     <div class="padding"></div>
5707
5708     <div class="entry">
5709       <div class="title">
5710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
5711       </div>
5712       <div class="date">
5713         28th March 2012
5714       </div>
5715       <div class="body">
5716         <p>I serien med intervjuer av folk i
5717 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
5718 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5719 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
5720
5721 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5722
5723 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
5724 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
5725 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
5726 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
5727
5728 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
5729 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5730 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5731 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
5732 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5733 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
5734 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5735 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
5736
5737 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
5738 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5739
5740 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
5741 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5742 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
5743 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5744 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5745 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5746 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
5747 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5748 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
5749 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5750 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5751 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
5752 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5753 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5754 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5755 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
5756 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5757 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5758 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5759 logistikkproblemer.</p>
5760
5761 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5762
5763 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5764 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5765 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
5766 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5767 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5768 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5769 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5770 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5771 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5772 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5773 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5774 samarbeid med andre.
5775
5776 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5777 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5778 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5779
5780 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5781
5782 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5783 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5784 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5785 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5786 dette for enhver pris.</p>
5787
5788 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5789 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5790 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5791 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5792 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5793 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5794 sliter med uansett OS.</p>
5795
5796 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5797 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5798 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5799 skrivere og annen daglig drift.</p>
5800
5801 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
5802 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
5803 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5804 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5805 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5806 mer som krydder å regne.</p>
5807
5808 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5809 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5810 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5811 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5812 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5813 en jungel å bevege seg i.</p>
5814
5815 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5816 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
5817 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5818 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5819 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
5820 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5821 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5822 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5823 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5824 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
5825
5826 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5827
5828 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5829 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5830 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5831 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5832 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5833 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5834 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5835 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5836 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
5837 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5838 Bill G sine produkter.
5839
5840 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5841 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5842
5843 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5844 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5845 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5846 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5847 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5848 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5849 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5850 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5851 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
5852
5853       </div>
5854       <div class="tags">
5855
5856
5857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5858
5859
5860       </div>
5861     </div>
5862     <div class="padding"></div>
5863
5864     <div class="entry">
5865       <div class="title">
5866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
5867       </div>
5868       <div class="date">
5869         27th March 2012
5870       </div>
5871       <div class="body">
5872         <p>Næringsminister Trond Giske er av
5873 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
5874 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
5875
5876 <p><blockquote>
5877 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5878 større hest”
5879 </blockquote></p>
5880
5881 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5882 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5883 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
5884 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
5885 men raskere hester.</p>
5886
5887 <p>I følge
5888 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
5889 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5890 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5891 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
5892 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
5893 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5894 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
5895
5896 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5897 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
5898 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
5899
5900       </div>
5901       <div class="tags">
5902
5903
5904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5905
5906
5907       </div>
5908     </div>
5909     <div class="padding"></div>
5910
5911     <div class="entry">
5912       <div class="title">
5913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
5914       </div>
5915       <div class="date">
5916         19th March 2012
5917       </div>
5918       <div class="body">
5919         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5920 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5921 Et eksempel er
5922 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
5923 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5924 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
5925 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5926 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
5927 2011</a>, som bruker informasjon fra
5928 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
5929 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5930 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5931 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5932 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5933 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5934 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
5935
5936 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5937 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5938 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
5939 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5940 bekreftet med offentlige kilder.</p>
5941
5942 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
5943 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5944 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
5945 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
5946 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5947 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5948 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
5949 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
5950
5951 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5952 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5953 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
5954
5955 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5956 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
5957 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
5958 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
5959
5960 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5961 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
5962
5963       </div>
5964       <div class="tags">
5965
5966
5967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5968
5969
5970       </div>
5971     </div>
5972     <div class="padding"></div>
5973
5974     <div class="entry">
5975       <div class="title">
5976         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
5977       </div>
5978       <div class="date">
5979         13th March 2012
5980       </div>
5981       <div class="body">
5982         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5983 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
5984 er tilgjengelige allerede og
5985 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
5986 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
5987 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5988 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5989 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5990 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
5991 likevel.</p>
5992
5993       </div>
5994       <div class="tags">
5995
5996
5997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5998
5999
6000       </div>
6001     </div>
6002     <div class="padding"></div>
6003
6004     <div class="entry">
6005       <div class="title">
6006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
6007       </div>
6008       <div class="date">
6009         12th March 2012
6010       </div>
6011       <div class="body">
6012         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
6013 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
6014 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
6015 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
6016 styremedlem i foreningen
6017 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6018 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
6019 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
6020 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
6021 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
6022 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
6023 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
6024 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
6025 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
6026 veien.</p>
6027
6028 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6029
6030 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
6031 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
6032 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
6033 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
6034 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
6035 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
6036 slutten.</p>
6037
6038 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6039
6040 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
6041 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
6042 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
6043 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
6044 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
6045 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
6046 admin-siden).</p>
6047
6048 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6049
6050 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
6051 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
6052 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
6053 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
6054 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
6055 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
6056
6057 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6058
6059 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
6060 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
6061 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
6062 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
6063 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
6064 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
6065 sette slike krav til leverandørene.</p>
6066
6067 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6068
6069 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
6070 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
6071 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
6072 alle programarkivene som finnes.</p>
6073
6074 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6075 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6076
6077 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
6078 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
6079 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
6080 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
6081 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
6082 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
6083 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
6084 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
6085 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
6086 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
6087 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
6088 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
6089 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
6090 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
6091 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
6092 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
6093 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
6094 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
6095
6096       </div>
6097       <div class="tags">
6098
6099
6100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6101
6102
6103       </div>
6104     </div>
6105     <div class="padding"></div>
6106
6107     <div class="entry">
6108       <div class="title">
6109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
6110       </div>
6111       <div class="date">
6112          5th March 2012
6113       </div>
6114       <div class="body">
6115         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
6116 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
6117 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
6118 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
6119 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
6120 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
6121 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
6122 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
6123 for folkene i Hamar kommune!</p>
6124
6125 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
6126 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
6127
6128 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
6129 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
6130
6131 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
6132 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6133 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
6134 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6135 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
6136
6137       </div>
6138       <div class="tags">
6139
6140
6141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6142
6143
6144       </div>
6145     </div>
6146     <div class="padding"></div>
6147
6148     <div class="entry">
6149       <div class="title">
6150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
6151       </div>
6152       <div class="date">
6153          2nd March 2012
6154       </div>
6155       <div class="body">
6156         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6157 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
6158 overraske over at den så ut til å kjøre
6159 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
6160 Professional</a>.</p>
6161
6162 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
6163
6164 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6165 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6166 I følge Wikipedia og
6167 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
6168 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
6169 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6170 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
6171
6172 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6173 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
6174 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
6175
6176       </div>
6177       <div class="tags">
6178
6179
6180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6181
6182
6183       </div>
6184     </div>
6185     <div class="padding"></div>
6186
6187     <div class="entry">
6188       <div class="title">
6189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
6190       </div>
6191       <div class="date">
6192         27th February 2012
6193       </div>
6194       <div class="body">
6195         <p>I serien med intervjuer av folk i
6196 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
6197 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6198 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6199 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
6200
6201 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6202
6203 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
6204 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6205 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
6206
6207 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6208
6209 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6210 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6211 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6212 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
6213
6214 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
6215 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6216
6217 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6218 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
6219
6220 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6221
6222 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6223 løsninger.</p>
6224
6225 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6226 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6227
6228 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6229 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6230 under dette.</p>
6231
6232       </div>
6233       <div class="tags">
6234
6235
6236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6237
6238
6239       </div>
6240     </div>
6241     <div class="padding"></div>
6242
6243     <div class="entry">
6244       <div class="title">
6245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
6246       </div>
6247       <div class="date">
6248         21st February 2012
6249       </div>
6250       <div class="body">
6251         <p>I serien med intervjuer av folk i
6252 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6253 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6254 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6255 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
6256
6257 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6258
6259 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6260 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6261 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6262 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6263 på like vilkår.  Nå er det
6264 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
6265 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6266 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
6267
6268 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6269
6270 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6271 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6272 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6273 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6274 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6275 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6276 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6277 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6278 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
6279
6280 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6281 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6282 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6283 en periode på 5-6 år.</p>
6284
6285 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6286 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6287 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6288 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6289 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6290 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6291 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6292 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6293 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6294 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
6295
6296 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6297
6298 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
6299 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6300 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6301 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
6302
6303 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6304 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6305 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
6306 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6307 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6308 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
6309 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6310 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
6311
6312 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6313 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6314 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6315 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
6316 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
6317 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6318 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
6319 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6320 PC-er.</p>
6321
6322 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6323
6324 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6325 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6326 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6327 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6328 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6329 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
6330 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6331 Foundation.</p>
6332
6333 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6334 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6335 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6336 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6337 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6338 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6339 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6340 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
6341
6342 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6343 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6344 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6345 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6346 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6347 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6348 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
6349 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
6350
6351 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6352 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6353 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6354 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6355 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6356 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6357 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
6358 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
6359 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6360 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
6361
6362 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6363
6364 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6365 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6366 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
6367 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6368 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6369 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
6370
6371 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6372 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6373
6374 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6375 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6376 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6377 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6378 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6379 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6380 støttetjenester.</p>
6381
6382 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6383 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6384 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6385 selges til kommuner.</p>
6386
6387       </div>
6388       <div class="tags">
6389
6390
6391         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6392
6393
6394       </div>
6395     </div>
6396     <div class="padding"></div>
6397
6398     <div class="entry">
6399       <div class="title">
6400         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
6401       </div>
6402       <div class="date">
6403         18th February 2012
6404       </div>
6405       <div class="body">
6406         <p>I serien med intervjuer av folk i
6407 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6408 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6409 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6410 Skolen</a>.</p>
6411
6412 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6413
6414 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6415 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6416 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
6417
6418 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6419
6420 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6421 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6422 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6423 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6424 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6425 familien.</p>
6426
6427 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6428
6429 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6430 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6431 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6432 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6433 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
6434
6435 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6436
6437 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6438 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6439 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6440 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
6441
6442 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6443
6444 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6445 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6446 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6447 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6448 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6449 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6450 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6451 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
6452
6453 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6454 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6455
6456 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6457 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6458 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6459 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6460 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6461 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6462 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6463 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6464 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6465 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
6466
6467       </div>
6468       <div class="tags">
6469
6470
6471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6472
6473
6474       </div>
6475     </div>
6476     <div class="padding"></div>
6477
6478     <div class="entry">
6479       <div class="title">
6480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
6481       </div>
6482       <div class="date">
6483          7th February 2012
6484       </div>
6485       <div class="body">
6486         <p>I serien med intervjuer av folk i
6487 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
6488 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
6489
6490 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6491
6492 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6493 mere.</p>
6494
6495 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6496
6497 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6498 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6499 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6500 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
6501
6502 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6503 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6504 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6505 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6506 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6507 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
6508
6509 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6510
6511 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6512 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6513 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6514 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6515 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
6516
6517 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6518
6519 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6520 versjoner.</p>
6521
6522 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6523 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6524 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6525 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6526 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6527 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6528 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
6529
6530 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6531
6532 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6533 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
6534 en hel haug andre ved behov :-)</p>
6535
6536 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6537 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6538 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6539 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
6540 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6541 også.</p>
6542
6543 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6544 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6545
6546 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6547 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6548 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6549 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6550 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6551 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6552 bruker.</p>
6553
6554 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6555 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6556 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6557 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6558 vil ha det.</p>
6559
6560       </div>
6561       <div class="tags">
6562
6563
6564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6565
6566
6567       </div>
6568     </div>
6569     <div class="padding"></div>
6570
6571     <div class="entry">
6572       <div class="title">
6573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
6574       </div>
6575       <div class="date">
6576         26th January 2012
6577       </div>
6578       <div class="body">
6579         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6580 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
6581 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
6582
6583 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6584 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6585 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6586 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6587 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6588 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
6589
6590 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
6591 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
6592 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
6593 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
6594
6595 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
6596 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
6597 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
6598 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
6599 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
6600 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
6601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
6602 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
6603 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
6604 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
6605 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
6606 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
6607 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
6608 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
6609 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
6610 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6611 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
6612 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6613 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
6614 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
6615 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
6616 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
6617
6618       </div>
6619       <div class="tags">
6620
6621
6622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6623
6624
6625       </div>
6626     </div>
6627     <div class="padding"></div>
6628
6629     <div class="entry">
6630       <div class="title">
6631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
6632       </div>
6633       <div class="date">
6634         18th January 2012
6635       </div>
6636       <div class="body">
6637         <p>I serien med intervjuer av folk i
6638 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
6639 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6640 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
6641 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6642 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
6643
6644 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6645
6646 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6647 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
6648 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6649 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
6650 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6651 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6652 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6653 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6654 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
6655 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
6656
6657 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6658
6659 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
6660 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6661 dette ble levert.</p>
6662
6663 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6664
6665 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6666 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6667 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6668 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6669 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
6670
6671 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6672 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
6673 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
6674 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6675 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6676 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6677 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
6678
6679 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6680 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
6681 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6682 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6683 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6684 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6685 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
6686
6687 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6688 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6689 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
6690 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6691 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6692 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6693 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6694 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6695 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6696 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6697 nå.</p>
6698
6699 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6700 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6701 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
6702 oss.</p>
6703
6704 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6705 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6706 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6707 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
6708
6709 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6710
6711 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6712 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6713 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6714 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6715 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6716 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
6717
6718 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
6719 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6720 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
6721 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
6722 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6723 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6724 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6725 på hvilket OS man bruker.</p>
6726
6727 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6728 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
6729
6730 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6731
6732 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
6733 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6734 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6735 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6736 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
6737
6738 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6739 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6740
6741 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6742 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6743 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
6744 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
6745 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
6746 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
6747 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6748 hjemme.</p>
6749
6750       </div>
6751       <div class="tags">
6752
6753
6754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6755
6756
6757       </div>
6758     </div>
6759     <div class="padding"></div>
6760
6761     <div class="entry">
6762       <div class="title">
6763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
6764       </div>
6765       <div class="date">
6766         11th December 2011
6767       </div>
6768       <div class="body">
6769         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6770 intervjuer av
6771 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
6772
6773 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6774 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
6775 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
6776
6777 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6778
6779 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6780 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
6781 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
6782 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6783 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
6784
6785 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6786
6787 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6788 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6789 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
6790 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6791 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
6792
6793 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6794
6795 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6796 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6797 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6798 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
6799 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6800 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6801 og foreldre.</p>
6802
6803 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6804
6805 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6806 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6807 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6808 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
6809
6810 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6811
6812 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6813 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
6814 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
6815 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6816 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6817 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
6818 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6819 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6820 på
6821 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
6822
6823 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6824 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6825 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6826 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
6827
6828 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6829 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6830
6831 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6832 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
6833
6834 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
6835 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6836 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
6837 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6838 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
6839 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6840 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6841 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6842 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6843 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
6844 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6845 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
6846 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6847 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
6848
6849       </div>
6850       <div class="tags">
6851
6852
6853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6854
6855
6856       </div>
6857     </div>
6858     <div class="padding"></div>
6859
6860     <div class="entry">
6861       <div class="title">
6862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
6863       </div>
6864       <div class="date">
6865          9th November 2011
6866       </div>
6867       <div class="body">
6868         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6869 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6870 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6871 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
6872 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6873 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6874 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6875 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6876 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6877 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
6878
6879 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
6880 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
6881 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6882 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
6883 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
6884
6885 <p>Besøk
6886 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
6887 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6888 bidra.</p>
6889
6890 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6891 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6892 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
6893
6894 <ul>
6895
6896 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6897   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6898   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
6899
6900 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
6901   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
6902
6903 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
6904   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
6905
6906 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
6907   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6908   i foreningen Digitalt Personvern</li>
6909
6910 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
6911   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
6912
6913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
6914   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
6915   blogg</li>
6916
6917 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
6918   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
6919
6920 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
6921   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
6922
6923 </ul>
6924
6925       </div>
6926       <div class="tags">
6927
6928
6929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6930
6931
6932       </div>
6933     </div>
6934     <div class="padding"></div>
6935
6936     <div class="entry">
6937       <div class="title">
6938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
6939       </div>
6940       <div class="date">
6941          5th November 2011
6942       </div>
6943       <div class="body">
6944         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6945 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6946 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6947 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
6948 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
6949
6950 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6951 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
6952 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
6953 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
6954 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
6955 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
6956 episodene i en serie.</p>
6957
6958 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
6959 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
6960 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6961 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
6962 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6963 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
6964 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
6965 meningsløs.</p>
6966
6967       </div>
6968       <div class="tags">
6969
6970
6971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6972
6973
6974       </div>
6975     </div>
6976     <div class="padding"></div>
6977
6978     <div class="entry">
6979       <div class="title">
6980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
6981       </div>
6982       <div class="date">
6983         28th October 2011
6984       </div>
6985       <div class="body">
6986         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6987 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
6988 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6989 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6990 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
6991 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
6992 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6993 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6994 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6995 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
6996
6997 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6998 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6999 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
7000 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
7001 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
7002 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
7003 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
7004 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
7005 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
7006 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
7007 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
7008 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
7009
7010 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
7011 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
7012 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
7013
7014 <p><blockquote>
7015 <pre>
7016 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
7017 To: kontakt@min.kommune.no
7018
7019 Hei,
7020
7021 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
7022 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
7023 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
7024 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
7025 kommune-siden.
7026
7027 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
7028 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
7029 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
7030
7031 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
7032 andre kommuner og fiksgatami.
7033 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
7034 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
7035 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
7036
7037 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
7038 overskriften "Min side / Selvbetjening".
7039
7040 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
7041 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
7042
7043    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
7044    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
7045    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
7046    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
7047    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
7048    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
7049    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
7050    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
7051    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
7052   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
7053   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
7054   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
7055   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
7056   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
7057   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
7058   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
7059   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
7060   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
7061   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
7062   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
7063   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
7064   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
7065   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
7066   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
7067   25. Nissedal kommune,
7068       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
7069   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
7070   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
7071   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
7072   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
7073   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
7074   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
7075   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
7076   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
7077   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
7078   35. Ullensvang Herad,
7079       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
7080   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
7081   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
7082   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
7083   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
7084   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
7085 </pre>
7086 </blockquote></p>
7087
7088 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
7089 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
7090 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
7091 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
7092 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
7093 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
7094 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
7095 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
7096 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
7097 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
7098
7099       </div>
7100       <div class="tags">
7101
7102
7103         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7104
7105
7106       </div>
7107     </div>
7108     <div class="padding"></div>
7109
7110     <div class="entry">
7111       <div class="title">
7112         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
7113       </div>
7114       <div class="date">
7115         14th September 2011
7116       </div>
7117       <div class="body">
7118         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
7119 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
7120 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
7121 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
7122 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
7123 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
7124 valgsystemet.</p>
7125
7126       </div>
7127       <div class="tags">
7128
7129
7130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7131
7132
7133       </div>
7134     </div>
7135     <div class="padding"></div>
7136
7137     <div class="entry">
7138       <div class="title">
7139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
7140       </div>
7141       <div class="date">
7142         13th September 2011
7143       </div>
7144       <div class="body">
7145         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
7146 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
7147 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
7148 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
7149 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
7150 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
7151 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
7152 hemmelige valg.</p>
7153
7154 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
7155 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
7156 meg:</p>
7157
7158 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
7159 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
7160 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
7161 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
7162 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
7163 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
7164 stemmer.</p>
7165
7166 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
7167 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
7168 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
7169 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
7170 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
7171 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
7172 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
7173 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
7174 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
7175 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
7176 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
7177 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
7178 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
7179
7180 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
7181 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
7182 hindre dette.</p>
7183
7184 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
7185 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
7186 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
7187 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
7188
7189 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
7190 County, California hvordan
7191 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
7192 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
7193 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
7194 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
7195 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
7196 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
7197 programvare, og tilgjengelig fra
7198 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
7199
7200       </div>
7201       <div class="tags">
7202
7203
7204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7205
7206
7207       </div>
7208     </div>
7209     <div class="padding"></div>
7210
7211     <div class="entry">
7212       <div class="title">
7213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
7214       </div>
7215       <div class="date">
7216          9th September 2011
7217       </div>
7218       <div class="body">
7219         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
7220 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7221 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7222 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7223 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
7224 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
7225 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
7226 nettsted</a>.</p>
7227
7228 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
7229 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
7230 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
7231 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
7232 og
7233 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
7234
7235 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
7236 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
7237 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
7238
7239 <p><ul>
7240
7241 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
7242   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
7243
7244 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7245 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
7246
7247 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7248   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
7249
7250 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
7251
7252 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
7253   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
7254
7255 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
7256   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
7257   2006.</li>
7258
7259 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
7260   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
7261
7262 </ul></p>
7263
7264 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7265 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7266 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
7267 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7268 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
7269
7270       </div>
7271       <div class="tags">
7272
7273
7274         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7275
7276
7277       </div>
7278     </div>
7279     <div class="padding"></div>
7280
7281     <div class="entry">
7282       <div class="title">
7283         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
7284       </div>
7285       <div class="date">
7286         23rd August 2011
7287       </div>
7288       <div class="body">
7289         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7290 vi ble brått eier av et hus og skal
7291 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
7292 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
7293 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7294 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
7295 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7296 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7297 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
7298
7299       </div>
7300       <div class="tags">
7301
7302
7303         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7304
7305
7306       </div>
7307     </div>
7308     <div class="padding"></div>
7309
7310     <div class="entry">
7311       <div class="title">
7312         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
7313       </div>
7314       <div class="date">
7315          7th August 2011
7316       </div>
7317       <div class="body">
7318         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7319 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7320 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
7321
7322 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
7323 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
7324 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
7325 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7326 nettleser over Internet.  Slike valg
7327 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
7328 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7329 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7330 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
7331
7332 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
7333 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
7334 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
7335 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7336 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7337 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
7338 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7339 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7340 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
7341 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7342 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7343 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
7344 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7345 kunde/husstand.</p>
7346
7347 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7348 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7349 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7350 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7351 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
7352 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7353 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7354 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
7355 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7356 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7357 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7358 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
7359
7360 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
7361 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7362 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
7363 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7364 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7365 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7366 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
7367 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7368 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7369 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7370 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
7371 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7372 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7373 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7374 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7375 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
7376
7377       </div>
7378       <div class="tags">
7379
7380
7381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7382
7383
7384       </div>
7385     </div>
7386     <div class="padding"></div>
7387
7388     <div class="entry">
7389       <div class="title">
7390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
7391       </div>
7392       <div class="date">
7393          6th August 2011
7394       </div>
7395       <div class="body">
7396         <p>Via
7397 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
7398 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
7399 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7400 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
7401 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7402 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
7403 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7404 en befinner seg.</p>
7405
7406 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7407 NUUG en
7408 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7409 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
7410
7411       </div>
7412       <div class="tags">
7413
7414
7415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7416
7417
7418       </div>
7419     </div>
7420     <div class="padding"></div>
7421
7422     <div class="entry">
7423       <div class="title">
7424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
7425       </div>
7426       <div class="date">
7427          2nd August 2011
7428       </div>
7429       <div class="body">
7430         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7431 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7432 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7433 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7434 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7435 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7436 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7437 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7438 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7439 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
7440
7441 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7442 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7443 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7444 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7445 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
7446
7447       </div>
7448       <div class="tags">
7449
7450
7451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7452
7453
7454       </div>
7455     </div>
7456     <div class="padding"></div>
7457
7458     <div class="entry">
7459       <div class="title">
7460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
7461       </div>
7462       <div class="date">
7463          1st August 2011
7464       </div>
7465       <div class="body">
7466         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7467 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7468 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7469 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7470 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7471 registrerer at det i Danmark
7472 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7473 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7474 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7475 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7476 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7477 innføres.</p>
7478
7479 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7480 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7481 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7482 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7483 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7484 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7485 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7486 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7487 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7488 og bør aldri glemmes.</p>
7489
7490       </div>
7491       <div class="tags">
7492
7493
7494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7495
7496
7497       </div>
7498     </div>
7499     <div class="padding"></div>
7500
7501     <div class="entry">
7502       <div class="title">
7503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7504       </div>
7505       <div class="date">
7506         27th July 2011
7507       </div>
7508       <div class="body">
7509         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7510 personer er en tidligere styreleder i
7511 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7512 fra starten av
7513 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7514
7515 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7516
7517 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7518 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7519 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7520 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7521 helhet.</p>
7522
7523 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7524
7525 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7526 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7527 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7528
7529 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7530
7531 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7532 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7533 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7534 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7535 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7536 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7537
7538 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7539
7540 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7541 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7542 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7543 utfordringer.</p>
7544
7545 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7546 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7547 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7548 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7549 løsningen.</p>
7550
7551 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7552 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7553 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7554 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7555 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7556 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7557 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
7558
7559 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7560 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7561 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7562 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7563 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7564 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7565 utfordring også for andre plattformer.</p>
7566
7567 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7568 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7569 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7570 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7571 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7572 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7573 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7574 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7575 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7576 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7577 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7578 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7579 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7580 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7581 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7582 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
7583
7584 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7585
7586 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7587 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7588 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7589 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7590 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7591 Kontact, Kopete, Amarok,
7592 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
7593 rsync, backuppc m.m.</p>
7594
7595 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7596 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7597
7598 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
7599
7600 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7601 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7602 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7603 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7604 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7605 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
7606
7607 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7608 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7609 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
7610
7611 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7612 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7613 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7614 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7615 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7616 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7617 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7618 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7619 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7620 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7621 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7622 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7623 sidelinjen.</p>
7624
7625       </div>
7626       <div class="tags">
7627
7628
7629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7630
7631
7632       </div>
7633     </div>
7634     <div class="padding"></div>
7635
7636     <div class="entry">
7637       <div class="title">
7638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
7639       </div>
7640       <div class="date">
7641         23rd July 2011
7642       </div>
7643       <div class="body">
7644         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7645 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7646 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7647 jeg kjenner har klart seg.</p>
7648
7649 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7650 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7651 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7652 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7653 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7654 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7655 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7656 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7657 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7658 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7659 kriminelt).</p>
7660
7661 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7662 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7663 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7664 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7665 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7666 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7667 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7668 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7669 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7670 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
7671
7672       </div>
7673       <div class="tags">
7674
7675
7676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7677
7678
7679       </div>
7680     </div>
7681     <div class="padding"></div>
7682
7683     <div class="entry">
7684       <div class="title">
7685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
7686       </div>
7687       <div class="date">
7688         22nd July 2011
7689       </div>
7690       <div class="body">
7691         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7692 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7693 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7694 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7695 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7696 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7697 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7698 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7699 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
7700
7701       </div>
7702       <div class="tags">
7703
7704
7705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7706
7707
7708       </div>
7709     </div>
7710     <div class="padding"></div>
7711
7712     <div class="entry">
7713       <div class="title">
7714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
7715       </div>
7716       <div class="date">
7717         21st July 2011
7718       </div>
7719       <div class="body">
7720         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7721 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7722 siden
7723 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
7724 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
7725 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
7726 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7727 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
7728
7729 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7730 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7731 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7732 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7733 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7734 datasettene kan brukes.</p>
7735
7736 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
7737 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
7738 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7739 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7740 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7741 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7742 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7743 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7744 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7745 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7746 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7747 men har ikke funnet tid til det.</p>
7748
7749 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7750 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7751 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7752 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7753 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
7754
7755       </div>
7756       <div class="tags">
7757
7758
7759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7760
7761
7762       </div>
7763     </div>
7764     <div class="padding"></div>
7765
7766     <div class="entry">
7767       <div class="title">
7768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
7769       </div>
7770       <div class="date">
7771         18th June 2011
7772       </div>
7773       <div class="body">
7774         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7775 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
7776 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7777 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7778 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7779 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7780 eiendommen.</p>
7781
7782 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7783 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7784 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7785 å gjøre et geometrisk søk.
7786
7787 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7788 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
7789
7790 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7791 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
7792
7793 <blockquote><pre>
7794 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
7795 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
7796 %
7797 </pre></blockquote>
7798
7799 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7800 eiendom basert på koordinat:</p>
7801
7802 <blockquote><pre>
7803 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
7804 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
7805 %
7806 </pre></blockquote>
7807
7808 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7809 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7810 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7811 en HTML-side med informasjon:</p>
7812
7813 <blockquote><pre>
7814 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
7815 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
7816 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
7817     &lt;head>
7818         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
7819 [...]
7820 </pre></blockquote>
7821
7822 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7823 dokumentert og tilgjengelig på
7824 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
7825 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7826 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7827 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
7828
7829 <blockquote><pre>
7830 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
7831   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7832 [...]
7833 %
7834 </pre></blockquote>
7835
7836 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7837 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7838 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7839 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7840 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7841 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7842 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7843 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7844 form.</p>
7845
7846 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7847 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7848 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
7849
7850 <blockquote><pre>
7851 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
7852 [...]
7853 %
7854 </pre></blockquote>
7855
7856 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7857 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
7858 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7859 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
7860
7861
7862       </div>
7863       <div class="tags">
7864
7865
7866         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7867
7868
7869       </div>
7870     </div>
7871     <div class="padding"></div>
7872
7873     <div class="entry">
7874       <div class="title">
7875         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
7876       </div>
7877       <div class="date">
7878         21st May 2011
7879       </div>
7880       <div class="body">
7881         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
7882 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
7883 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
7884 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
7885 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
7886 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
7887 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7888 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7889 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7890 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7891 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7892 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7893 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7894 kortene.</p>
7895
7896 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7897 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7898 offentlige bør skrinlegges.</p>
7899
7900       </div>
7901       <div class="tags">
7902
7903
7904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7905
7906
7907       </div>
7908     </div>
7909     <div class="padding"></div>
7910
7911     <div class="entry">
7912       <div class="title">
7913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
7914       </div>
7915       <div class="date">
7916         20th May 2011
7917       </div>
7918       <div class="body">
7919         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7920 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
7921 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
7922 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7923 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7924 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7925 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
7926 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7927 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7928 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7929 med FiksGataMi.</p>
7930
7931 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7932 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7933 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
7934 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
7935 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7936 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7937 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7938 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
7939
7940 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7941 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
7942 skrapeprosjektet
7943 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
7944 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7945 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7946 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7947 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
7948 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7949 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
7950 relevant informasjon er
7951 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
7952 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7953 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7954 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7955 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
7956
7957 <p>Første
7958 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
7959 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7960 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7961 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7962 forannevnte, eller den polske
7963 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
7964
7965 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7966 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7967 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7968 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7969 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
7970
7971       </div>
7972       <div class="tags">
7973
7974
7975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7976
7977
7978       </div>
7979     </div>
7980     <div class="padding"></div>
7981
7982     <div class="entry">
7983       <div class="title">
7984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
7985       </div>
7986       <div class="date">
7987          4th May 2011
7988       </div>
7989       <div class="body">
7990         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7991 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
7992 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7993 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7994 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
7995 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
7996
7997 <p><blockquote>
7998 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
7999 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
8000 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
8001 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
8002 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
8003 ikke ble varslet.</p>
8004 </blockquote>
8005
8006 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
8007 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
8008 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
8009 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
8010 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
8011 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
8012 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
8013 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
8014 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
8015 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
8016 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
8017 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
8018 trenger den.</p>
8019
8020 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
8021 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
8022 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
8023 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
8024 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
8025 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
8026 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
8027 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
8028 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
8029 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
8030
8031 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
8032 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
8033 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
8034 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
8035 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
8036 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
8037 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
8038 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
8039
8040       </div>
8041       <div class="tags">
8042
8043
8044         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8045
8046
8047       </div>
8048     </div>
8049     <div class="padding"></div>
8050
8051     <div class="entry">
8052       <div class="title">
8053         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
8054       </div>
8055       <div class="date">
8056         15th April 2011
8057       </div>
8058       <div class="body">
8059         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
8060 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
8061 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
8062 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
8063 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
8064
8065 <ul>
8066
8067   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8068   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
8069   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
8070   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8071   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8072   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
8073   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8074   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8075   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8076   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8077   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8078   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8079   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
8080   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
8081   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8082   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8083   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8084   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
8085   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8086
8087 </ul>
8088
8089 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
8090 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
8091 tjenesten.</p>
8092
8093 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
8094 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
8095
8096       </div>
8097       <div class="tags">
8098
8099
8100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8101
8102
8103       </div>
8104     </div>
8105     <div class="padding"></div>
8106
8107     <div class="entry">
8108       <div class="title">
8109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
8110       </div>
8111       <div class="date">
8112         10th April 2011
8113       </div>
8114       <div class="body">
8115         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
8116 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
8117 bidragsyter i
8118 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8119
8120 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8121
8122 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
8123 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
8124 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
8125 jeg har noe å bidra med.</p>
8126
8127 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8128
8129 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
8130 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
8131 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
8132 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
8133 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
8134 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
8135 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
8136 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
8137
8138 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8139
8140 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
8141 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
8142 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
8143 maskinvare for god ytelse.</p>
8144
8145 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8146
8147 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
8148 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
8149 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
8150 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
8151 distribusjoner i tillegg?</p>
8152
8153 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8154
8155 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
8156 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
8157 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
8158 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
8159 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
8160 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
8161 og boost-bibliotekene for C++.</p>
8162
8163 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8164 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8165
8166 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
8167 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
8168 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
8169 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
8170 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
8171 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
8172 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
8173 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
8174 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
8175 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
8176 av.</p>
8177
8178       </div>
8179       <div class="tags">
8180
8181
8182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8183
8184
8185       </div>
8186     </div>
8187     <div class="padding"></div>
8188
8189     <div class="entry">
8190       <div class="title">
8191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
8192       </div>
8193       <div class="date">
8194          4th April 2011
8195       </div>
8196       <div class="body">
8197         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
8198 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
8199 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
8200 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
8201 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
8202 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
8203 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
8204
8205 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
8206 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
8207 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
8208 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
8209 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
8210
8211 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
8212 likegodt
8213 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
8214 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
8215
8216 <p><blockquote>
8217
8218 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
8219 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
8220 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
8221
8222 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
8223 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
8224 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
8225 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
8226 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
8227 lommen.</p>
8228
8229 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
8230 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
8231
8232 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
8233 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
8234 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
8235 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
8236
8237 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
8238 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
8239 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
8240 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
8241 noe galt.</p>
8242
8243 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
8244 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
8245 som følger etter og overvåker oss.</p>
8246
8247 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
8248 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
8249 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
8250 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
8251 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
8252 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
8253 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
8254 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
8255 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
8256
8257 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
8258 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
8259 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
8260 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
8261 i disse dager.</p>
8262 </blockquote></p>
8263
8264 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
8265 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
8266
8267 <p><ul>
8268
8269 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
8270   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
8271   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
8272   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
8273   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
8274   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
8275   uten offentlige debatt.</li>
8276
8277 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
8278   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
8279   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
8280   datalagringsarkiv.</li>
8281
8282 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
8283   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
8284   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
8285   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
8286   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
8287
8288 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
8289   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
8290   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
8291   datalagringsdirektivet.</li>
8292
8293 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
8294   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
8295   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
8296   personvernet.</li>
8297
8298 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
8299   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8300   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
8301   innføre datalagringdirektivet.</li>
8302
8303 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
8304   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
8305   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
8306   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
8307   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
8308   snakkes om konsekvensen.
8309
8310 </ul></p>
8311
8312       </div>
8313       <div class="tags">
8314
8315
8316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8317
8318
8319       </div>
8320     </div>
8321     <div class="padding"></div>
8322
8323     <div class="entry">
8324       <div class="title">
8325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
8326       </div>
8327       <div class="date">
8328         30th March 2011
8329       </div>
8330       <div class="body">
8331         <p>I 2005 fortalte
8332 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
8333 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
8334 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
8335 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
8336 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
8337 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
8338 2005 enn i dag.</p>
8339
8340 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
8341 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
8342 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
8343 samfunnet.</p>
8344
8345 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
8346 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
8347
8348 <ul>
8349
8350 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
8351    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
8352    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
8353
8354 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8355   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8356   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
8357   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
8358   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
8359
8360 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
8361   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
8362   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
8363
8364 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
8365   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
8366   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
8367   dag.</li>
8368
8369 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
8370   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
8371   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
8372   situasjon.</li>
8373
8374 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
8375   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
8376   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
8377   demokratiet.</li>
8378
8379 </ul>
8380
8381 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
8382 i dag.  Ta en titt på
8383 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
8384 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
8385
8386       </div>
8387       <div class="tags">
8388
8389
8390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8391
8392
8393       </div>
8394     </div>
8395     <div class="padding"></div>
8396
8397     <div class="entry">
8398       <div class="title">
8399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
8400       </div>
8401       <div class="date">
8402         28th March 2011
8403       </div>
8404       <div class="body">
8405         <p>Høyre har i dag annonsert at
8406 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
8407 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
8408 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
8409 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
8410 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
8411 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
8412 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
8413 mistenkt for noe kriminelt.</p>
8414
8415 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
8416 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
8417 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
8418 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
8419 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
8420 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
8421 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
8422
8423 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
8424 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
8425 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
8426 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
8427 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
8428 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
8429 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
8430
8431 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
8432 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
8433 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
8434 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
8435 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
8436 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
8437 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
8438
8439 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
8440 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
8441 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
8442 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
8443 offentlige rom.</p>
8444
8445 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
8446 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
8447 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
8448 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8449 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
8450 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8451
8452       </div>
8453       <div class="tags">
8454
8455
8456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8457
8458
8459       </div>
8460     </div>
8461     <div class="padding"></div>
8462
8463     <div class="entry">
8464       <div class="title">
8465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
8466       </div>
8467       <div class="date">
8468         28th March 2011
8469       </div>
8470       <div class="body">
8471         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
8472 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8473 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8474 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
8475 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
8476 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8477 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
8478
8479 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8480
8481 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
8482 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
8483 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
8484
8485 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8486
8487 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8488 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8489 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8490 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8491 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8492 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
8493 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8494 klientsiden.</p>
8495
8496 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8497 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8498 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8499 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8500 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8501 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
8502
8503 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8504 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
8505
8506 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8507 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8508 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8509 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8510 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
8511 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8512 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8513 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
8514 fra ErgoGroup).</p>
8515
8516 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8517 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8518 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8519 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8520 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8521 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8522 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8523 hvordan vi gjør ting :-)</p>
8524
8525 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8526
8527 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8528 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8529 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8530 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8531 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8532 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8533 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
8534 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8535 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
8536
8537 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8538 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8539 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8540 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8541 det!</p>
8542
8543 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
8544 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8545 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8546 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8547 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8548 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8549 interessert i en liten del av den.</p>
8550
8551 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8552 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8553 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8554 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8555 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8556 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
8557
8558 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8559
8560 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8561 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8562 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8563 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8564 f.eks. AskiRaski.</p>
8565
8566 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8567 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8568 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
8569
8570 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8571
8572 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8573 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8574 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8575 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8576 sluttbrukerprogrammer.</p>
8577
8578 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8579 osv.</p>
8580
8581 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8582 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8583 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
8584
8585 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8586 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8587
8588 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8589 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8590 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8591 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8592 skvettbillig.</p>
8593
8594 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8595 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8596 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8597 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8598 Microsoft-løsning.</p>
8599
8600 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8601 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
8602 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8603 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8604 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
8605
8606 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8607 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8608 å gjøre det ;-)</p>
8609
8610       </div>
8611       <div class="tags">
8612
8613
8614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8615
8616
8617       </div>
8618     </div>
8619     <div class="padding"></div>
8620
8621     <div class="entry">
8622       <div class="title">
8623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
8624       </div>
8625       <div class="date">
8626         24th March 2011
8627       </div>
8628       <div class="body">
8629         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8630 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8631 Jeg la inn to kommentarer på
8632 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
8633 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
8634
8635 <blockquote>
8636
8637 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8638 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8639 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8640 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8641 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
8642
8643 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8644 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8645 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8646 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8647 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8648 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8649 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8650 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8651 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8652 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8653 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
8654
8655 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8656 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8657 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8658 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8659 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8660 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8661 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8662 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8663 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8664 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8665 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8666 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8667 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
8668
8669 </blockquote>
8670
8671 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8672 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
8673 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8674 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8675 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8676 gjenbruk av offentlige data.</p>
8677
8678       </div>
8679       <div class="tags">
8680
8681
8682         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8683
8684
8685       </div>
8686     </div>
8687     <div class="padding"></div>
8688
8689     <div class="entry">
8690       <div class="title">
8691         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
8692       </div>
8693       <div class="date">
8694          9th March 2011
8695       </div>
8696       <div class="body">
8697         <p>Etter mandagens lansering av
8698 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
8699 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
8700 saker er allerede løst, og responstiden til
8701 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
8702 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
8703 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
8704
8705 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8706 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
8707 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8708 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8709 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
8710 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8711 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8712 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8713 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8714 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
8715
8716 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8717 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8718 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
8719 så vidt jeg kan se
8720 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
8721 til dem!</p>
8722
8723 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8724 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8725 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
8726 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
8727 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8728 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
8729 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8730 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8731 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8732 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
8733
8734       </div>
8735       <div class="tags">
8736
8737
8738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8739
8740
8741       </div>
8742     </div>
8743     <div class="padding"></div>
8744
8745     <div class="entry">
8746       <div class="title">
8747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
8748       </div>
8749       <div class="date">
8750          8th March 2011
8751       </div>
8752       <div class="body">
8753         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
8754 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
8755 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
8756 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8757 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8758 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8759 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8760 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8761 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8762 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
8763 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
8764
8765 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
8766 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8767 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8768 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8769 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8770 via FiksGatami så langt.</p>
8771
8772 <table>
8773 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
8774 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
8775 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
8776 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
8777 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
8778 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
8779 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
8780 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
8781 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
8782 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
8783 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
8784 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
8785 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
8786 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
8787 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
8788 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
8789 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
8790 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
8791 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
8792 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
8793 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
8794 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
8795 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
8796 </table>
8797
8798 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8799 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8800 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8801 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
8802
8803 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8804 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
8805 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
8806 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
8807
8808 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
8809 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
8810 ses kanskje der?</p>
8811
8812       </div>
8813       <div class="tags">
8814
8815
8816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8817
8818
8819       </div>
8820     </div>
8821     <div class="padding"></div>
8822
8823     <div class="entry">
8824       <div class="title">
8825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
8826       </div>
8827       <div class="date">
8828         27th February 2011
8829       </div>
8830       <div class="body">
8831         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8832 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8833 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
8834 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
8835
8836 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8837
8838 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8839 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8840 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8841 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
8842
8843 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8844 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8845 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8846 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
8847
8848 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8849 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
8850
8851 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8852
8853 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
8854 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8855 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8856 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8857 etc.</p>
8858
8859 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8860
8861 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8862 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8863 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8864 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8865 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8866 Skolelinux.</p>
8867
8868 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8869
8870 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8871 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8872 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8873 Linux.</p>
8874
8875 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8876 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8877 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8878 departement en jobb å gjøre.</p>
8879
8880 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8881
8882 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8883 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8884 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8885 og Joomla som hjemmeside.<p>
8886
8887 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8888 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
8889
8890 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8891 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8892
8893 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8894 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8895 er en god strategi å bruke.</p>
8896
8897       </div>
8898       <div class="tags">
8899
8900
8901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8902
8903
8904       </div>
8905     </div>
8906     <div class="padding"></div>
8907
8908     <div class="entry">
8909       <div class="title">
8910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
8911       </div>
8912       <div class="date">
8913         27th February 2011
8914       </div>
8915       <div class="body">
8916         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
8917 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
8918 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
8919 med at ideen om
8920 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
8921 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
8922 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8923 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8924 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
8925 kategoriarbeidet.</p>
8926
8927 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8928 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8929 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
8930 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8931 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
8932 (at) nuug.no</a>.</p>
8933
8934 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8935 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8936 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
8937 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8938 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
8939
8940 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8941 med:</p>
8942
8943 <ul>
8944
8945   <li>Hull i veien</li>
8946   <li>Gater/Veier</li>
8947   <li>Fortau/gangstier</li>
8948   <li>Veinavn-skilt</li>
8949   <li>Sykkelvei</li>
8950   <li>Glatt vei</li>
8951   <li>Snøbrøyting</li>
8952   <li>Gatelys</li>
8953   <li>Dumpet skrot</li>
8954   <li>Forsøpling</li>
8955   <li>Parkering</li>
8956   <li>Grafitti/tagging</li>
8957   <li>Hundedritt</li>
8958   <li>Gaterydding</li>
8959   <li>Trafikkskilter</li>
8960   <li>Forlatte kjøretøy</li>
8961   <li>Trær</li>
8962   <li>Trafikklys</li>
8963   <li>Park/landskap</li>
8964   <li>Ulovlige oppslag</li>
8965   <li>Buss- og togstopp</li>
8966   <li>Offentlige toalett</li>
8967   <li>Vannforsyning</li>
8968   <li>Tett avløpsrist</li>
8969   <li>Oljesøl</li>
8970   <li>Annet</li>
8971
8972 </ul>
8973
8974 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
8975 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
8976 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8977 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8978 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
8979
8980
8981       </div>
8982       <div class="tags">
8983
8984
8985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8986
8987
8988       </div>
8989     </div>
8990     <div class="padding"></div>
8991
8992     <div class="entry">
8993       <div class="title">
8994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
8995       </div>
8996       <div class="date">
8997         22nd February 2011
8998       </div>
8999       <div class="body">
9000         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
9001 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
9002 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
9003 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
9004 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
9005 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
9006 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
9007 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
9008 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
9009 hvor kommunegrensa går.</p>
9010
9011 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
9012 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
9013 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
9014 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
9015 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
9016 stemmer.</p
9017
9018 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
9019 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
9020 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
9021 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
9022 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
9023 informasjon til riktig kommune.<p>
9024
9025 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
9026 og
9027 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
9028 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
9029 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
9030 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
9031 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
9032 fortsettelsen.</p>
9033
9034       </div>
9035       <div class="tags">
9036
9037
9038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9039
9040
9041       </div>
9042     </div>
9043     <div class="padding"></div>
9044
9045     <div class="entry">
9046       <div class="title">
9047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
9048       </div>
9049       <div class="date">
9050         16th February 2011
9051       </div>
9052       <div class="body">
9053         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9054 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
9055 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
9056 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
9057
9058 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9059
9060 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
9061 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
9062 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
9063 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
9064 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
9065 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
9066 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
9067 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
9068 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
9069 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
9070
9071 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9072
9073 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
9074 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
9075 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
9076 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
9077
9078 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9079
9080 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
9081 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
9082 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
9083 på.</p>
9084
9085 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
9086 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
9087 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
9088 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
9089 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
9090 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
9091 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
9092 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
9093 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
9094 samhandling på tvers av grenser.</p>
9095
9096 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
9097 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
9098 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
9099 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
9100 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
9101 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
9102 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
9103 som burde fokuseres mer på.</p>
9104
9105 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9106
9107 <p>De største ulempene er:</p>
9108
9109 <ul>
9110 <li>Mangel på kompetanse</li>
9111 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
9112   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
9113   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
9114 </ul>
9115
9116 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
9117 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
9118 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
9119 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
9120 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
9121 måte.</p>
9122
9123 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9124
9125 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
9126 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
9127 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
9128 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
9129
9130 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9131 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9132
9133 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
9134 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
9135 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
9136 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
9137
9138       </div>
9139       <div class="tags">
9140
9141
9142         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9143
9144
9145       </div>
9146     </div>
9147     <div class="padding"></div>
9148
9149     <div class="entry">
9150       <div class="title">
9151         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
9152       </div>
9153       <div class="date">
9154         13th February 2011
9155       </div>
9156       <div class="body">
9157         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
9158 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
9159 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
9160 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
9161 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
9162 testing.</p>
9163
9164 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
9165 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
9166 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
9167 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
9168 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
9169 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
9170 tittet også på
9171 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
9172 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
9173
9174 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
9175 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
9176 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
9177 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
9178 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
9179
9180 <table>
9181 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
9182 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
9183 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
9184 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
9185 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
9186 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
9187 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
9188 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
9189 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
9190 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
9191 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
9192 </table>
9193
9194 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
9195 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
9196 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
9197 eller via post.</p>
9198
9199 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
9200 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
9201 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
9202 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
9203 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
9204
9205       </div>
9206       <div class="tags">
9207
9208
9209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9210
9211
9212       </div>
9213     </div>
9214     <div class="padding"></div>
9215
9216     <div class="entry">
9217       <div class="title">
9218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
9219       </div>
9220       <div class="date">
9221          7th February 2011
9222       </div>
9223       <div class="body">
9224         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
9225 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
9226 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
9227 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
9228 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
9229 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
9230 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
9231 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
9232 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
9233 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
9234 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
9235 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
9236 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
9237 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
9238
9239 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
9240 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
9241 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
9242 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
9243 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
9244 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
9245 for Oslogrensa.</p>
9246
9247 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
9248 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
9249 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
9250 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
9251 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
9252 etc.</p>
9253
9254 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
9255 kartet tilgjengelig fra
9256 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
9257 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
9258 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
9259 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
9260 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
9261 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
9262 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
9263 gang.<p>
9264
9265 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
9266 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
9267 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
9268 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
9269 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
9270 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
9271 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
9272
9273 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
9274 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
9275 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
9276 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
9277 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
9278 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
9279 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
9280 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
9281
9282 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
9283 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
9284 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
9285 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
9286 Oslogrensa krysser vei.  De ble
9287 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
9288 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
9289 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
9290 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
9291 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
9292 bedre. :)</p>
9293
9294 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
9295 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
9296 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
9297 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
9298 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
9299 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
9300 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
9301 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
9302 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
9303 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
9304 informasjon.</p>
9305
9306       </div>
9307       <div class="tags">
9308
9309
9310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9311
9312
9313       </div>
9314     </div>
9315     <div class="padding"></div>
9316
9317     <div class="entry">
9318       <div class="title">
9319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
9320       </div>
9321       <div class="date">
9322         23rd January 2011
9323       </div>
9324       <div class="body">
9325         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
9326 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9327 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
9328 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
9329
9330 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9331
9332 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
9333 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
9334 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
9335 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
9336 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
9337 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
9338 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
9339 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
9340
9341 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9342
9343 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
9344 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
9345
9346 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
9347 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
9348 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
9349 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
9350
9351 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9352
9353 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
9354 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
9355 elevene skal jobbe.</p>
9356
9357 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9358
9359 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
9360 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
9361 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
9362 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
9363 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
9364 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
9365 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
9366 og det er synd.</p>
9367
9368 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9369
9370 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
9371 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
9372 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
9373 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
9374 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
9375 av maskinvaren.</p>
9376
9377 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9378 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9379
9380 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
9381 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
9382 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
9383 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
9384 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
9385
9386       </div>
9387       <div class="tags">
9388
9389
9390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9391
9392
9393       </div>
9394     </div>
9395     <div class="padding"></div>
9396
9397     <div class="entry">
9398       <div class="title">
9399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
9400       </div>
9401       <div class="date">
9402         19th January 2011
9403       </div>
9404       <div class="body">
9405         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
9406 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
9407 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
9408 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
9409 Florø.</p>
9410
9411 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9412
9413 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
9414 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
9415 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
9416 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
9417 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
9418 Universitetet i Oslo.</p>
9419
9420 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9421
9422 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
9423 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
9424 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
9425 Skulelinux for alvor.</p>
9426
9427 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
9428 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
9429 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
9430 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
9431 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
9432 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
9433 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
9434 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
9435 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
9436 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
9437 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
9438 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
9439 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
9440 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
9441 skulle få levert med Skulelinux.</p>
9442
9443 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
9444 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
9445 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
9446
9447 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9448
9449 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
9450
9451 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
9452 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
9453 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
9454 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
9455 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
9456 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
9457
9458 <ul>
9459
9460 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
9461 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
9462 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
9463 og det er lett å utvide med fleire.
9464
9465 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
9466 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
9467 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
9468 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
9469 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
9470 krav til kraftigare tenar heller.
9471
9472 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
9473 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
9474 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
9475 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
9476
9477 </ul>
9478
9479 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
9480 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
9481 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
9482 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
9483 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
9484
9485 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9486
9487 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
9488 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9489 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
9490 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9491 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
9492
9493 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9494
9495 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9496 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9497 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9498 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
9499 som passar best til kvar del av jobben.</p>
9500
9501 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9502 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9503
9504 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
9505 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9506 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
9507 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9508 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
9509 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9510 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
9511
9512 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9513 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9514 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9515 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9516 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
9517 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
9518 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9519 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9520 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9521 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
9522 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9523 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
9524 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9525 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
9526 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9527 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9528 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
9529
9530       </div>
9531       <div class="tags">
9532
9533
9534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9535
9536
9537       </div>
9538     </div>
9539     <div class="padding"></div>
9540
9541     <div class="entry">
9542       <div class="title">
9543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
9544       </div>
9545       <div class="date">
9546         18th January 2011
9547       </div>
9548       <div class="body">
9549         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9550 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9551 med tittelen
9552 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
9553 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
9554 oppsummering:</p>
9555
9556 <blockquote>
9557 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
9558 to look at the security, both for the user and for the system owner to
9559 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
9560 the RFID standards and it is important to see how the old standards
9561 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
9562 RFID systems that are already in use, which is especially close to
9563 NFC. For example is
9564 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
9565 in many public transportation systems as ticket and in contactless
9566 access cards. Another example is
9567 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
9568 passports</a> which uses a standard which is included in
9569 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
9570 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
9571 </blockquote>
9572
9573 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
9574 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
9575 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
9576 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
9577 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
9578 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
9579
9580       </div>
9581       <div class="tags">
9582
9583
9584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9585
9586
9587       </div>
9588     </div>
9589     <div class="padding"></div>
9590
9591     <div class="entry">
9592       <div class="title">
9593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
9594       </div>
9595       <div class="date">
9596         16th January 2011
9597       </div>
9598       <div class="body">
9599         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
9600 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
9601 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
9602 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
9603
9604 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9605
9606 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
9607 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
9608 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
9609 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
9610 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
9611 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
9612 på skolen.</p>
9613
9614 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9615
9616 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
9617 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
9618 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
9619 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
9620 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
9621 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
9622
9623 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9624
9625 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
9626 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
9627 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
9628 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
9629 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
9630 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
9631 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
9632 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
9633 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
9634 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
9635 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
9636 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
9637
9638 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9639
9640 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
9641 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
9642 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
9643 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
9644 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
9645 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
9646 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
9647 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
9648 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
9649 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
9650 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
9651 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
9652
9653 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9654
9655 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
9656 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
9657 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9658 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9659 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
9660 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9661 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9662 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
9663 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9664 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
9665 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9666 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
9667
9668 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9669 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9670
9671 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9672 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
9673 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
9674 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9675 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9676 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9677 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9678 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
9679 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
9680 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9681 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9682 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9683 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9684 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
9685 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
9686 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
9687
9688 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
9689 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
9690
9691       </div>
9692       <div class="tags">
9693
9694
9695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9696
9697
9698       </div>
9699     </div>
9700     <div class="padding"></div>
9701
9702     <div class="entry">
9703       <div class="title">
9704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
9705       </div>
9706       <div class="date">
9707         16th January 2011
9708       </div>
9709       <div class="body">
9710         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
9711 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
9712 følge med på hvor de beveger seg.
9713 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
9714 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
9715 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
9716 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
9717 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
9718 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
9719 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
9720 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
9721 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
9722 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
9723
9724 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
9725 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
9726 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
9727
9728 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
9729 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
9730 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
9731 at Ruter sitt
9732 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
9733 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
9734 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
9735 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
9736 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
9737 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
9738 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
9739 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
9740 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
9741 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
9742
9743 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
9744 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
9745 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
9746 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
9747 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
9748 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
9749 avstand.</p>
9750
9751 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
9752 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
9753 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
9754 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
9755 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
9756 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
9757 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
9758 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
9759
9760       </div>
9761       <div class="tags">
9762
9763
9764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9765
9766
9767       </div>
9768     </div>
9769     <div class="padding"></div>
9770
9771     <div class="entry">
9772       <div class="title">
9773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
9774       </div>
9775       <div class="date">
9776         12th January 2011
9777       </div>
9778       <div class="body">
9779         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
9780 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
9781 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
9782 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
9783 Han er styremedlem i
9784 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9785 FRISK</a>.</p>
9786
9787 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9788
9789 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
9790 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
9791 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
9792 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
9793 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
9794 Joomla-installasjoner.</p>
9795
9796 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9797
9798 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
9799 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
9800
9801 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
9802 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
9803 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
9804 ny jobb i Narvik kommune.</p>
9805
9806 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
9807 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
9808 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
9809 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
9810 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
9811 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
9812 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
9813 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
9814 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
9815 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
9816 Kubuntu.</p>
9817
9818 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9819
9820 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
9821 enn for andre systemer.</p>
9822
9823 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9824
9825 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
9826 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
9827 plasser.</p>
9828
9829 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
9830 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
9831
9832 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
9833 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
9834 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
9835 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
9836
9837 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9838
9839 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
9840 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
9841 servere.</p>
9842
9843       </div>
9844       <div class="tags">
9845
9846
9847         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9848
9849
9850       </div>
9851     </div>
9852     <div class="padding"></div>
9853
9854     <div class="entry">
9855       <div class="title">
9856         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
9857       </div>
9858       <div class="date">
9859         11th January 2011
9860       </div>
9861       <div class="body">
9862         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
9863 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
9864 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
9865 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
9866 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
9867 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
9868 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
9869 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
9870
9871 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
9872 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
9873 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
9874 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
9875 ansvarlig.</p>
9876
9877 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
9878 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
9879 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
9880
9881 <p><blockquote><pre>
9882 Fra: Petter Reinholdtsen
9883 Sendt: 11. januar 2011 10:42
9884 Til: info (at) stortinget.no
9885 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9886
9887 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
9888 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
9889 Stortinget?
9890
9891 Vennlig hilsen,
9892 --
9893 Petter Reinholdtsen
9894 </pre></blockquote></p>
9895
9896 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
9897
9898 <p><blockquote><pre>
9899 From: Postmottak Informasjonshjornet
9900 To: Petter Reinholdtsen
9901 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9902 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
9903
9904 Hei.
9905 Takk for henvendelsen.
9906
9907 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
9908 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
9909 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
9910 funksjon.
9911 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
9912
9913 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
9914 har vært behandlet i Stortinget.
9915
9916 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
9917 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
9918 utskrift.
9919
9920 Med vennlig hilsen
9921 Elin B. Relander Tømte
9922 Stortingets Informasjonsseksjon
9923 tlf 23313596
9924
9925 www.stortinget.no
9926 www.tinget.no
9927 </pre></blockquote></p>
9928
9929 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
9930 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
9931 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
9932 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
9933 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
9934 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
9935
9936       </div>
9937       <div class="tags">
9938
9939
9940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9941
9942
9943       </div>
9944     </div>
9945     <div class="padding"></div>
9946
9947     <div class="entry">
9948       <div class="title">
9949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
9950       </div>
9951       <div class="date">
9952          9th January 2011
9953       </div>
9954       <div class="body">
9955         <p>Inspirert av
9956 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
9957 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
9958 lyst til å gjøre det samme med folk i
9959 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
9960 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
9961 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
9962 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
9963 til Skolelinux-prosjektet.</p>
9964
9965 <p>Først ut er nyvalgt leder i
9966 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
9967 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
9968 alltid flere medlemmer, så
9969 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
9970 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
9971
9972 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9973
9974 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
9975 for tiden bor Trondheim. -->
9976 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
9977
9978 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9979 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
9980 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9981 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9982 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9983 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9984 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
9985 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9986 FRISK sin hjemmeside.</p>
9987
9988 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9989
9990 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9991 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9992 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
9993 2003.</p>
9994
9995 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9996 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9997 det selv.</p>
9998
9999 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
10000 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
10001 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
10002 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
10003 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
10004 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
10005 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
10006
10007 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10008
10009 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
10010 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
10011 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
10012 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
10013 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
10014
10015 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10016
10017 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
10018 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
10019
10020 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10021
10022 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
10023 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
10024 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
10025 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
10026
10027 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
10028 Thunderbird og Evolution til e-post,
10029
10030 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
10031
10032 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
10033 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
10034 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
10035 å bli hektet :)</p>
10036
10037       </div>
10038       <div class="tags">
10039
10040
10041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10042
10043
10044       </div>
10045     </div>
10046     <div class="padding"></div>
10047
10048     <div class="entry">
10049       <div class="title">
10050         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
10051       </div>
10052       <div class="date">
10053          9th January 2011
10054       </div>
10055       <div class="body">
10056         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
10057 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
10058 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
10059 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
10060 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
10061 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
10062 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
10063
10064 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
10065 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
10066 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
10067 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
10068 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
10069 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
10070 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
10071 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
10072
10073 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
10074 mer.</p>
10075
10076 <ul>
10077
10078 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
10079   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
10080   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
10081   deg å gjøre det samme</li>
10082
10083 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
10084   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
10085   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
10086   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
10087   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
10088   av semantisk web</a> kl. 18:30.
10089
10090 <li>Stopp DLD har fått et
10091   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
10092   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
10093   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
10094   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
10095   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
10096
10097 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
10098   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
10099   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
10100   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
10101   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
10102   feil.</li>
10103
10104 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
10105   grunnloven i Tyskland, og
10106   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
10107   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
10108   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
10109   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
10110   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
10111   tyske grunnloven, men ikke den norske.
10112
10113 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
10114   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
10115   liste</a> er tilgjengelig fra
10116   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
10117   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
10118
10119 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
10120   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
10121   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
10122   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
10123   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
10124   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
10125   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
10126   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
10127   datatilsynets sider</a>.
10128
10129 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
10130   jeg at du tar en titt på
10131   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
10132   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
10133
10134 </ul>
10135
10136       </div>
10137       <div class="tags">
10138
10139
10140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10141
10142
10143       </div>
10144     </div>
10145     <div class="padding"></div>
10146
10147     <div class="entry">
10148       <div class="title">
10149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
10150       </div>
10151       <div class="date">
10152          5th January 2011
10153       </div>
10154       <div class="body">
10155         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
10156 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
10157 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
10158 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
10159 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
10160 kameraet tar opp. :)</p>
10161
10162 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
10163 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
10164 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
10165 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
10166 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
10167 se hva det er som sendes ut.</p>
10168
10169 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
10170
10171 <blockquote><pre>
10172 SupraLink
10173 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
10174
10175 default channel [ ]
10176   identity code [ ]
10177
10178 VTQ Videotronik
10179 06268 Querfurt
10180 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
10181 Made in Germany
10182
10183 AC 230V   [strekkode]
10184 max 10W   84230936
10185 </pre></blockquote>
10186
10187 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
10188 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
10189 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
10190 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
10191 kraftigere scanner. :)</p>
10192
10193       </div>
10194       <div class="tags">
10195
10196
10197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10198
10199
10200       </div>
10201     </div>
10202     <div class="padding"></div>
10203
10204     <div class="entry">
10205       <div class="title">
10206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
10207       </div>
10208       <div class="date">
10209          4th January 2011
10210       </div>
10211       <div class="body">
10212         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
10213 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
10214 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
10215 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
10216 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
10217 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
10218
10219 <blockquote>
10220 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10221 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10222
10223 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
10224 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
10225 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
10226 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
10227
10228 <ul>
10229
10230 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
10231 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
10232 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
10233 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
10234 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
10235 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
10236 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
10237 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
10238 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
10239 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
10240 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
10241 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
10242 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
10243 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
10244
10245 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
10246 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
10247 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
10248 som er mulig å fjernstyre.</li>
10249
10250 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
10251 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
10252 bærbare PCer til lærere osv.</li>
10253
10254 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
10255 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
10256 om.</li>
10257
10258 </ul>
10259
10260 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
10261 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
10262 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
10263 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
10264 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
10265 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
10266 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
10267
10268 <ul>
10269
10270 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
10271 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
10272 de horrible tingene begynner å skje. </li>
10273
10274 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
10275 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
10276 dette.</li>
10277
10278 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
10279 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
10280 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
10281 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
10282
10283 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
10284 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
10285 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
10286 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
10287
10288 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
10289
10290 </ul>
10291
10292 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
10293 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
10294 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
10295 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
10296 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
10297 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
10298
10299 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
10300 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
10301 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
10302 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
10303 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
10304 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
10305 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
10306 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
10307 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
10308 tilsidesette. </p>
10309
10310 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
10311 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
10312 systematisk motarbeidet. </p>
10313
10314 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
10315 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
10316 her. </p>
10317
10318 <ul>
10319
10320 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
10321 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
10322 mulig.</li>
10323
10324 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
10325 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
10326 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
10327 skolene.</li>
10328
10329 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
10330 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
10331 perioder.</li>
10332
10333 </ul>
10334
10335 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
10336 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
10337 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
10338 rutine her nå. </p>
10339
10340 <ul>
10341
10342 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
10343 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
10344 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
10345 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
10346 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
10347 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
10348 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
10349 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
10350
10351 </ul>
10352
10353 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
10354
10355 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
10356 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
10357 </blockquote>
10358
10359 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
10360
10361 <blockquote>
10362 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10363 <br>av captain_obvious</p>
10364
10365 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
10366 historien videre?</p>
10367
10368 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
10369 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
10370 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
10371 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
10372 </blockquote>
10373
10374 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
10375
10376 <blockquote>
10377 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10378 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10379
10380 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
10381 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
10382 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
10383 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
10384 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
10385 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
10386 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
10387 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
10388
10389 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
10390 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
10391 det vil bare rote til igjen. </p>
10392
10393 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
10394 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
10395 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
10396 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
10397 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
10398 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
10399 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
10400 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
10401 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
10402 utrolig hva som kommer fram. </p>
10403
10404 <ul>
10405
10406 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
10407 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
10408 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
10409 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
10410 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
10411 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
10412 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
10413 bare en bonus. </li>
10414
10415 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
10416 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
10417 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
10418 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
10419 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
10420 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
10421 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
10422 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
10423 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
10424 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
10425 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
10426 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
10427 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
10428 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
10429 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
10430 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
10431 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
10432 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
10433 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
10434 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
10435 beste læremester. </li>
10436
10437 </ul>
10438
10439 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
10440 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
10441 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
10442 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
10443 ettertid.</p>
10444
10445 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
10446 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
10447 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
10448 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
10449 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
10450 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
10451 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
10452 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
10453 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
10454 jeg da lære?"</p>
10455
10456 </blockquote>
10457
10458 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
10459 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
10460 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
10461
10462       </div>
10463       <div class="tags">
10464
10465
10466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10467
10468
10469       </div>
10470     </div>
10471     <div class="padding"></div>
10472
10473     <div class="entry">
10474       <div class="title">
10475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
10476       </div>
10477       <div class="date">
10478          2nd January 2011
10479       </div>
10480       <div class="body">
10481         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
10482 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
10483 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
10484 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
10485 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
10486 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
10487 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
10488 totalt
10489 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
10490 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
10491 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
10492 langt.</p>
10493
10494       </div>
10495       <div class="tags">
10496
10497
10498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10499
10500
10501       </div>
10502     </div>
10503     <div class="padding"></div>
10504
10505     <div class="entry">
10506       <div class="title">
10507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
10508       </div>
10509       <div class="date">
10510         24th December 2010
10511       </div>
10512       <div class="body">
10513         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
10514 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
10515 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
10516 i Norge som
10517 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10518 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
10519 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
10520 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
10521 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
10522
10523 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
10524 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10525 legg inn ved å følge instruksene fra
10526 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10527 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10528 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10529
10530       </div>
10531       <div class="tags">
10532
10533
10534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10535
10536
10537       </div>
10538     </div>
10539     <div class="padding"></div>
10540
10541     <div class="entry">
10542       <div class="title">
10543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
10544       </div>
10545       <div class="date">
10546         11th December 2010
10547       </div>
10548       <div class="body">
10549         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
10550 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
10551 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
10552 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
10553 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
10554 med tittelen
10555 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
10556 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
10557 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
10558 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
10559 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
10560 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
10561 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
10562 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
10563 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
10564 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
10565 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
10566 kan.</p>
10567
10568       </div>
10569       <div class="tags">
10570
10571
10572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10573
10574
10575       </div>
10576     </div>
10577     <div class="padding"></div>
10578
10579     <div class="entry">
10580       <div class="title">
10581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
10582       </div>
10583       <div class="date">
10584          9th December 2010
10585       </div>
10586       <div class="body">
10587         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
10588 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
10589 følgende
10590 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
10591 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
10592 her.</p>
10593
10594 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
10595 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
10596 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
10597 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
10598 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
10599
10600 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
10601 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
10602 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
10603 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
10604 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
10605 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
10606
10607 <ul>
10608 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
10609 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
10610 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
10611 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
10612 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
10613 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
10614 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
10615 </ul>
10616
10617 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
10618 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
10619 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
10620 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
10621 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
10622 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
10623
10624 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
10625 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
10626
10627 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
10628 hvis du har spørsmål om <acronym
10629 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
10630 gjelde.</p>
10631
10632 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
10633 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
10634 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
10635 den!</p>
10636 </blockquote></p>
10637
10638 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
10639 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
10640 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
10641 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
10642 får snart se om det stemmer.</p>
10643
10644       </div>
10645       <div class="tags">
10646
10647
10648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10649
10650
10651       </div>
10652     </div>
10653     <div class="padding"></div>
10654
10655     <div class="entry">
10656       <div class="title">
10657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
10658       </div>
10659       <div class="date">
10660         23rd November 2010
10661       </div>
10662       <div class="body">
10663         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
10664 <a
10665 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
10666 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
10667 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
10668
10669 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
10670 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
10671 egne valg.</p>
10672
10673 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
10674 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
10675 med Computerworld Norge</A>:</p>
10676
10677 <p><blockquote>
10678 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
10679 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
10680 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
10681 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
10682 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
10683 dette.
10684 </blockquote></p>
10685
10686 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
10687 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
10688 virtuell
10689 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
10690 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
10691 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
10692
10693 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
10694 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
10695 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
10696 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
10697 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
10698 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
10699 lese alle de tre bøkene.</p>
10700
10701       </div>
10702       <div class="tags">
10703
10704
10705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10706
10707
10708       </div>
10709     </div>
10710     <div class="padding"></div>
10711
10712     <div class="entry">
10713       <div class="title">
10714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
10715       </div>
10716       <div class="date">
10717         18th November 2010
10718       </div>
10719       <div class="body">
10720         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
10721 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10722 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
10723 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
10724 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
10725 nå ikke lenger er gyldig (se
10726 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
10727 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
10728 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
10729 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
10730 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
10731 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
10732
10733 <p>Det er dukket opp kamera på
10734 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
10735 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
10736 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
10737 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
10738 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
10739 kamera finnes på websiden for kartet hos
10740 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
10741
10742       </div>
10743       <div class="tags">
10744
10745
10746         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10747
10748
10749       </div>
10750     </div>
10751     <div class="padding"></div>
10752
10753     <div class="entry">
10754       <div class="title">
10755         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
10756       </div>
10757       <div class="date">
10758         10th November 2010
10759       </div>
10760       <div class="body">
10761         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
10762 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
10763 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
10764 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
10765 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
10766 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
10767 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
10768
10769 Selve teksten finner en på bloggen til
10770 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
10771
10772 <p><blockquote>
10773 <p>Copying is not theft.
10774 <br>Stealing a thing leaves one less left
10775 <br>Copying it makes one thing more;
10776 <br>that's what copying's for.</p>
10777
10778 <p>Copying is not theft.
10779 <br>If I copy yours you have it too
10780 <br>One for me and one for you
10781 <br>That's what copies can do</p>
10782
10783 <p>If I steal your bicycle
10784 <br>you have to take the bus,
10785 <br>but if I just copy it
10786 <br>there's one for each of us!</p>
10787
10788 <p>Making more of a thing,
10789 <br>that is what we call "copying"
10790 <br>Sharing ideas with everyone
10791 <br>That's why copying
10792 <br>is
10793 <br>FUN!</p>
10794 </blockquote></p>
10795
10796 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
10797 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
10798
10799 <p><blockquote>
10800 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10801 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
10802 <br>Kopier den og det er ting til.
10803 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
10804
10805 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10806 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
10807 <br>En for meg og en for deg.
10808 <br>Det er det kopier gir oss</p>
10809
10810 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
10811 <br>så må du ta bussen,
10812 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
10813 <br>så får vi hver vår!</p>
10814
10815 <p>Lage mer av en ting,
10816 <br>det er det vi kaller "kopiering".
10817 <br>Deler ideer med enhver
10818 <br>Det er derfor kopiering
10819 <br>er
10820 <br>MORSOMT!</p>
10821 </blockquote></p>
10822
10823 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
10824 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
10825 (at) nuug.no.</p>
10826
10827       </div>
10828       <div class="tags">
10829
10830
10831         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10832
10833
10834       </div>
10835     </div>
10836     <div class="padding"></div>
10837
10838     <div class="entry">
10839       <div class="title">
10840         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
10841       </div>
10842       <div class="date">
10843          9th November 2010
10844       </div>
10845       <div class="body">
10846         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
10847 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
10848 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
10849 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
10850 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
10851 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
10852 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
10853 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
10854
10855 <p><blockquote>
10856 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
10857 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
10858 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
10859 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
10860
10861 <p>Hei.</p>
10862
10863 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
10864 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
10865 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
10866
10867 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
10868 søke på i &lt;URL:
10869 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
10870 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
10871 &lt;URL:
10872 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
10873
10874 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
10875 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
10876
10877 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
10878 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
10879 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
10880 gjøre egne søk.</p>
10881
10882 <p>Vennlig hilsen,
10883 <br>--
10884 <br>Petter Reinholdtsen
10885 </blockquote></p>
10886
10887 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
10888
10889 <p><blockquote>
10890 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
10891 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
10892 <br>To: Petter Reinholdtsen
10893 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
10894
10895 <p>Viser til e-post av 2. november.
10896
10897 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10898 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10899 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10900 personopplysninger.</p>
10901
10902 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
10903 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
10904
10905 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
10906 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
10907 finner her:
10908 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
10909
10910 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
10911 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
10912 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
10913 opp.</p>
10914
10915 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
10916 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
10917 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
10918 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
10919 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
10920 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
10921
10922 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
10923 overvåke med kamera, se lenke:
10924 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
10925
10926 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
10927 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
10928 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
10929 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
10930 kameraet anmeldes til politiet.</p>
10931
10932 <p>Med vennlig hilsen</p>
10933
10934 <p>Maria Bakke
10935 <br>Juridisk veiledningstjeneste
10936 <br>Datatilsynet</p>
10937 </blockquote></p>
10938
10939 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
10940 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
10941 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
10942 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
10943 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
10944 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
10945 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
10946 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
10947 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
10948 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
10949 konsekvenser.</p>
10950
10951 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
10952 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
10953 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
10954 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
10955 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
10956 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
10957 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
10958
10959       </div>
10960       <div class="tags">
10961
10962
10963         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10964
10965
10966       </div>
10967     </div>
10968     <div class="padding"></div>
10969
10970     <div class="entry">
10971       <div class="title">
10972         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
10973       </div>
10974       <div class="date">
10975          1st November 2010
10976       </div>
10977       <div class="body">
10978         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
10979 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
10980 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
10981 fribrukskart til sine tjenester:</p>
10982
10983 <p><ul>
10984
10985 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
10986 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
10987 XML feature extracts via
10988 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
10989 nedlastingssider</a>.</li>
10990
10991 <li>Geofabric tilbyr
10992 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
10993 XML</a>,
10994 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
10995 protobuf binærformat</a> og
10996 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
10997 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
10998
10999 <li>Frikart.no tilbyr
11000 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
11001 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
11002
11003 </ul></p>
11004
11005 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
11006 dermed være noe for enhver smak.</p>
11007
11008       </div>
11009       <div class="tags">
11010
11011
11012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11013
11014
11015       </div>
11016     </div>
11017     <div class="padding"></div>
11018
11019     <div class="entry">
11020       <div class="title">
11021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
11022       </div>
11023       <div class="date">
11024         30th October 2010
11025       </div>
11026       <div class="body">
11027         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
11028 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
11029 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
11030 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
11031 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
11032 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
11033
11034 <p><blockquote>
11035 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
11036 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
11037 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
11038 nødvendige forkunnskapen."</p>
11039
11040 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
11041 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
11042 er å forlede leseren.</p>
11043
11044 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
11045 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
11046
11047 <p>Anbefaler forresten å lese
11048 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
11049 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
11050 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
11051 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
11052 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
11053 opp under.</p>
11054 </blockquote></p>
11055
11056 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
11057 NRKBeta:</p>
11058
11059 <p><blockquote>
11060 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11061 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
11062 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11063 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11064 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
11065
11066 <p>Hei Petter.
11067 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
11068 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
11069 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11070 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11071
11072 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
11073 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11074 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11075
11076 <p>Med hilsen,
11077 <br>-anders</p>
11078
11079 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
11080 </blockquote></p>
11081
11082 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
11083 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
11084 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
11085 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
11086 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
11087
11088 <p><blockquote>
11089 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
11090 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11091 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
11092 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
11093 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11094 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11095 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
11096
11097 <p>[Anders Hofseth]
11098 <br>> Hei Petter.</p>
11099
11100 <p>Hei.</p>
11101
11102 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
11103 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
11104 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11105 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11106
11107 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
11108 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
11109
11110 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
11111 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
11112 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
11113
11114 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
11115 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
11116 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
11117 det.</p>
11118
11119 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
11120 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
11121 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
11122
11123 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
11124 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11125 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11126
11127 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
11128 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
11129 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
11130 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
11131 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
11132 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
11133 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
11134
11135 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
11136 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
11137 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
11138
11139 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
11140 titt på
11141 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
11142 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
11143
11144 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
11145 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
11146 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
11147 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
11148 langt på overtid.</p>
11149
11150 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
11151
11152 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
11153 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
11154 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
11155 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
11156 ryggraden på plass.</p>
11157
11158 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
11159
11160 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
11161 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
11162 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
11163 NRK1. :)</p>
11164
11165 <p>Vennlig hilsen,
11166 <br>--
11167 <br>Petter Reinholdtsen</p>
11168
11169       </div>
11170       <div class="tags">
11171
11172
11173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11174
11175
11176       </div>
11177     </div>
11178     <div class="padding"></div>
11179
11180     <div class="entry">
11181       <div class="title">
11182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
11183       </div>
11184       <div class="date">
11185         17th October 2010
11186       </div>
11187       <div class="body">
11188         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
11189 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
11190 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
11191 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
11192 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
11193 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
11194 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
11195 leveranser.</p>
11196
11197 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
11198 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
11199 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
11200 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
11201 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
11202 støtter.</p>
11203
11204 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
11205 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
11206 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
11207 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
11208 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
11209 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
11210 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
11211 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
11212 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
11213 fungere:</p>
11214
11215 <p><blockquote>
11216 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
11217 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
11218 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
11219 når en kobler seg til oppstart via ssh.
11220 </blockquote></p>
11221
11222 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
11223 VT100-spesifikasjonen.</p>
11224
11225 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
11226 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
11227
11228 <p><blockquote>
11229 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
11230 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
11231 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
11232 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
11233 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
11234 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
11235 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
11236 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
11237 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
11238 Opera 9, etc.
11239 </blockquote></p>
11240
11241 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
11242 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
11243 nettlesere?</p>
11244
11245 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
11246 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
11247 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
11248 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
11249 i anbudsutlysninger?</p>
11250
11251 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
11252 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
11253 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
11254 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
11255 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
11256
11257       </div>
11258       <div class="tags">
11259
11260
11261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11262
11263
11264       </div>
11265     </div>
11266     <div class="padding"></div>
11267
11268     <div class="entry">
11269       <div class="title">
11270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
11271       </div>
11272       <div class="date">
11273         14th October 2010
11274       </div>
11275       <div class="body">
11276         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
11277 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
11278 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
11279 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
11280 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
11281 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
11282 så langt.</p>
11283
11284 <p><blockquote>
11285 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
11286 <br>From: Petter Reinholdtsen
11287 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
11288 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11289
11290 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
11291 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
11292 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
11293 bruksvilkårene[2]:</p>
11294
11295 <p><blockquote>
11296   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
11297   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
11298   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
11299 </blockquote></p>
11300
11301 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
11302 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
11303 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
11304
11305 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
11306 bil?</p>
11307
11308 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
11309 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
11310 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
11311 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
11312 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
11313 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
11314 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
11315 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
11316
11317 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
11318 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
11319 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
11320
11321 <p>Vennlig hilsen,
11322 <br>--
11323 <br>Petter Reinholdtsen
11324 </blockquote></p>
11325
11326 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
11327
11328 <p><blockquote>
11329 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
11330 <br>From: Henok Tesfazghi
11331 <br>To: Petter Reinholdtsen
11332 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11333
11334 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
11335
11336 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11337 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11338 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11339 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
11340 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
11341 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
11342 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
11343 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
11344 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
11345
11346 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
11347 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
11348 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
11349 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
11350 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
11351
11352 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
11353 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
11354 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
11355 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
11356 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
11357 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
11358 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
11359
11360 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
11361 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
11362 se lenke:
11363 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
11364 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
11365
11366
11367 <p>Vennlig hilsen
11368 <br>Henok Tesfazghi
11369 <br>Rådgiver, Datatilsynet
11370 </blockquote></p>
11371
11372 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
11373 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
11374 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
11375
11376       </div>
11377       <div class="tags">
11378
11379
11380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11381
11382
11383       </div>
11384     </div>
11385     <div class="padding"></div>
11386
11387     <div class="entry">
11388       <div class="title">
11389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
11390       </div>
11391       <div class="date">
11392         14th October 2010
11393       </div>
11394       <div class="body">
11395         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
11396 stemmer i debatten.</p>
11397
11398 <p><ul>
11399
11400 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
11401   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
11402   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
11403   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
11404
11405 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
11406   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
11407   oppdagelsen fra EFN.</li>
11408
11409 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
11410   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
11411   Dagbladet</li>
11412
11413 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
11414   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
11415
11416 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
11417 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
11418
11419 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
11420   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
11421   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
11422   årene.</li>
11423
11424 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
11425   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
11426   Bjørn Remseth i EFN</li>
11427
11428 </ul></p>
11429
11430       </div>
11431       <div class="tags">
11432
11433
11434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11435
11436
11437       </div>
11438     </div>
11439     <div class="padding"></div>
11440
11441     <div class="entry">
11442       <div class="title">
11443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
11444       </div>
11445       <div class="date">
11446          1st October 2010
11447       </div>
11448       <div class="body">
11449         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
11450 talks</a> kringkastet på
11451 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
11452 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
11453 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
11454 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
11455 mine favoritter er
11456 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
11457 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
11458 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
11459 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
11460 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
11461 undertekster.  Registrer deg på
11462 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
11463 dag!</p>
11464
11465 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
11466 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
11467 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
11468 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
11469 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
11470 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
11471 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
11472 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
11473 ser i dag ut til å være
11474 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
11475 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
11476
11477       </div>
11478       <div class="tags">
11479
11480
11481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11482
11483
11484       </div>
11485     </div>
11486     <div class="padding"></div>
11487
11488     <div class="entry">
11489       <div class="title">
11490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
11491       </div>
11492       <div class="date">
11493         23rd September 2010
11494       </div>
11495       <div class="body">
11496         <p>Jeg er med i
11497 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
11498 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
11499 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
11500 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
11501 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
11502 lese.</p>
11503
11504 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
11505 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
11506 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
11507 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
11508 Bilkollektivet.
11509 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
11510 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
11511 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
11512 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
11513 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
11514 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
11515 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
11516 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
11517 2010-08-26:</p>
11518
11519 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
11520 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
11521 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
11522
11523 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
11524 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
11525 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
11526 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
11527 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
11528
11529       </div>
11530       <div class="tags">
11531
11532
11533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11534
11535
11536       </div>
11537     </div>
11538     <div class="padding"></div>
11539
11540     <div class="entry">
11541       <div class="title">
11542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11543       </div>
11544       <div class="date">
11545         22nd September 2010
11546       </div>
11547       <div class="body">
11548         <p>For ca. et og et halvt år siden
11549 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
11550 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
11551 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
11552 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
11553 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
11554 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
11555 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
11556
11557 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
11558 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
11559 automatisk over i
11560 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
11561 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
11562 OSM-dumpen for Norge.</p>
11563
11564       </div>
11565       <div class="tags">
11566
11567
11568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11569
11570
11571       </div>
11572     </div>
11573     <div class="padding"></div>
11574
11575     <div class="entry">
11576       <div class="title">
11577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
11578       </div>
11579       <div class="date">
11580         15th September 2010
11581       </div>
11582       <div class="body">
11583         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
11584 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
11585 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
11586 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
11587 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
11588 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
11589 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
11590
11591 <p>Fant en grei kilde for dette i et
11592 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
11593 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
11594
11595 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
11596 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
11597 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
11598 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
11599 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
11600 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
11601 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
11602 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
11603
11604 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
11605 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
11606 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
11607 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
11608 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
11609 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
11610 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
11611 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
11612
11613       </div>
11614       <div class="tags">
11615
11616
11617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11618
11619
11620       </div>
11621     </div>
11622     <div class="padding"></div>
11623
11624     <div class="entry">
11625       <div class="title">
11626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
11627       </div>
11628       <div class="date">
11629          7th September 2010
11630       </div>
11631       <div class="body">
11632         <p>Jeg ble riktig fascinert av
11633 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
11634 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
11635 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
11636 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
11637 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
11638 som er tilgjengelig på
11639 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
11640 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
11641 kan kjøpe for penger får til.</p>
11642
11643 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
11644 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
11645 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
11646 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
11647 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
11648 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
11649 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
11650 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
11651 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
11652 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
11653
11654       </div>
11655       <div class="tags">
11656
11657
11658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11659
11660
11661       </div>
11662     </div>
11663     <div class="padding"></div>
11664
11665     <div class="entry">
11666       <div class="title">
11667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
11668       </div>
11669       <div class="date">
11670         31st August 2010
11671       </div>
11672       <div class="body">
11673         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
11674 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
11675 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
11676 behandling</a> i Stortinget.
11677 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
11678 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
11679
11680 <p>Håper det får flertall.</p>
11681
11682       </div>
11683       <div class="tags">
11684
11685
11686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11687
11688
11689       </div>
11690     </div>
11691     <div class="padding"></div>
11692
11693     <div class="entry">
11694       <div class="title">
11695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
11696       </div>
11697       <div class="date">
11698         28th August 2010
11699       </div>
11700       <div class="body">
11701         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
11702 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
11703 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
11704 nettopp over en
11705 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
11706 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
11707 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
11708 veldig sans for piloten omtalt i <a
11709 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
11710 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
11711 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
11712 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
11713 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
11714 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
11715 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
11716 tiltakene.</p>
11717
11718 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
11719 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
11720 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
11721 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
11722 problemet.</p>
11723
11724 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
11725 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
11726 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
11727 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
11728 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
11729 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
11730
11731       </div>
11732       <div class="tags">
11733
11734
11735         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11736
11737
11738       </div>
11739     </div>
11740     <div class="padding"></div>
11741
11742     <div class="entry">
11743       <div class="title">
11744         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
11745       </div>
11746       <div class="date">
11747         26th August 2010
11748       </div>
11749       <div class="body">
11750         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
11751 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
11752 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
11753 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
11754 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
11755 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
11756 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
11757 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
11758 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
11759 Løsningen leveres av
11760 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
11761 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
11762 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
11763 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
11764 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
11765 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
11766 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
11767 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
11768 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
11769
11770       </div>
11771       <div class="tags">
11772
11773
11774         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11775
11776
11777       </div>
11778     </div>
11779     <div class="padding"></div>
11780
11781     <div class="entry">
11782       <div class="title">
11783         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
11784       </div>
11785       <div class="date">
11786         23rd August 2010
11787       </div>
11788       <div class="body">
11789         <p>I Norge pågår en prosess for å
11790 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
11791 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
11792 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
11793 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
11794 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
11795 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
11796 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
11797 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
11798 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
11799 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
11800 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
11801 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
11802 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
11803
11804 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
11805 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
11806 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
11807 etter land.  En
11808 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
11809 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
11810 der valgkomisjonen har valgt
11811 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
11812 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
11813 valgsystemet.</p>
11814
11815 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
11816 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
11817 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
11818 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
11819
11820 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
11821 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
11822 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
11823 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
11824 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
11825 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
11826 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
11827
11828       </div>
11829       <div class="tags">
11830
11831
11832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11833
11834
11835       </div>
11836     </div>
11837     <div class="padding"></div>
11838
11839     <div class="entry">
11840       <div class="title">
11841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
11842       </div>
11843       <div class="date">
11844         21st August 2010
11845       </div>
11846       <div class="body">
11847         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
11848 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
11849 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
11850 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
11851 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
11852 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
11853 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
11854 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
11855 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
11856 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
11857 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
11858 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
11859 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
11860 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
11861 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
11862 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
11863 utgangspunkt i den.</p>
11864
11865 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
11866 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
11867 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
11868 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
11869 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
11870 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
11871 klienten om til en tjener.</p>
11872
11873 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
11874 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
11875 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
11876 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
11877 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
11878 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
11879 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
11880
11881 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
11882 samle notater og referanser på <a
11883 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
11884 der hvis du er nysgjerrig.</p>
11885
11886       </div>
11887       <div class="tags">
11888
11889
11890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11891
11892
11893       </div>
11894     </div>
11895     <div class="padding"></div>
11896
11897     <div class="entry">
11898       <div class="title">
11899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
11900       </div>
11901       <div class="date">
11902         18th August 2010
11903       </div>
11904       <div class="body">
11905         <p>Jeg kjøpte nettopp to
11906 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
11907 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
11908 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
11909 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
11910 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
11911 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
11912 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
11913 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
11914
11915 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
11916 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
11917 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
11918 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
11919 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
11920 firmwaren. :)</p>
11921
11922 <ul>
11923 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
11924 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
11925 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
11926 </ul>
11927
11928       </div>
11929       <div class="tags">
11930
11931
11932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11933
11934
11935       </div>
11936     </div>
11937     <div class="padding"></div>
11938
11939     <div class="entry">
11940       <div class="title">
11941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
11942       </div>
11943       <div class="date">
11944         22nd July 2010
11945       </div>
11946       <div class="body">
11947         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
11948 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
11949 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
11950 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
11951 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
11952 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
11953 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
11954
11955 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
11956 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
11957 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
11958 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
11959 fornøyd.</p>
11960
11961 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
11962 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
11963 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
11964
11965 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
11966 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
11967 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
11968 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
11969 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
11970
11971       </div>
11972       <div class="tags">
11973
11974
11975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11976
11977
11978       </div>
11979     </div>
11980     <div class="padding"></div>
11981
11982     <div class="entry">
11983       <div class="title">
11984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
11985       </div>
11986       <div class="date">
11987          8th July 2010
11988       </div>
11989       <div class="body">
11990         <p>De siste dagene har Aftenposten
11991 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
11992 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
11993 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
11994 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
11995 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
11996 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
11997 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
11998 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
11999 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
12000 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
12001 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
12002 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
12003 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
12004 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
12005 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
12006 Office.</p>
12007
12008 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
12009 offentlig myndighet?</p>
12010
12011       </div>
12012       <div class="tags">
12013
12014
12015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12016
12017
12018       </div>
12019     </div>
12020     <div class="padding"></div>
12021
12022     <div class="entry">
12023       <div class="title">
12024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
12025       </div>
12026       <div class="date">
12027         16th June 2010
12028       </div>
12029       <div class="body">
12030         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
12031 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
12032 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
12033 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
12034 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
12035 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
12036 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
12037 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
12038 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
12039 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
12040 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
12041
12042 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
12043 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
12044
12045 <blockquote>
12046 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
12047
12048 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
12049 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
12050 hver enhet.</p>
12051
12052 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
12053 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
12054 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
12055
12056 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
12057 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
12058 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
12059 </blockquote>
12060
12061 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
12062 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
12063 håndheves strengt.</p>
12064
12065       </div>
12066       <div class="tags">
12067
12068
12069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12070
12071
12072       </div>
12073     </div>
12074     <div class="padding"></div>
12075
12076     <div class="entry">
12077       <div class="title">
12078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
12079       </div>
12080       <div class="date">
12081         12th June 2010
12082       </div>
12083       <div class="body">
12084         <p>Veldig glad for å oppdage via
12085 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
12086 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
12087 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
12088 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
12089 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
12090 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
12091 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
12092 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
12093 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
12094 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
12095 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
12096 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
12097 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
12098 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
12099 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
12100 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
12101 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
12102 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
12103 anstrenge oss for å beholde.</p>
12104
12105       </div>
12106       <div class="tags">
12107
12108
12109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12110
12111
12112       </div>
12113     </div>
12114     <div class="padding"></div>
12115
12116     <div class="entry">
12117       <div class="title">
12118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
12119       </div>
12120       <div class="date">
12121          9th June 2010
12122       </div>
12123       <div class="body">
12124         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
12125 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
12126 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
12127 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
12128 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
12129 blygsel:</p>
12130
12131 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
12132 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12133 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12134 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12135 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12136 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
12137
12138 <p>En <a
12139 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
12140 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12141 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
12142 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12143 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
12144 nettet sendte meg til
12145 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
12146 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
12147
12148 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12149 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12150 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12151 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12152 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
12153
12154 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12155 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12156 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12157 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12158 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12159 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12160 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12161 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12162 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12163
12164 <blockquote>
12165 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
12166 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12167 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12168 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12169 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12170 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12171 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
12172 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
12173
12174 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12175 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12176 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
12177 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12178 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12179 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12180 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12181 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12182 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12183 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
12184
12185 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12186 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12187 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12188 administrasjon av brukarar.</p>
12189
12190 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12191 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12192 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12193 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12194 arbeid.</p>
12195 </blockquote>
12196
12197 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12198 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
12199 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
12200 minner.</p>
12201
12202       </div>
12203       <div class="tags">
12204
12205
12206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12207
12208
12209       </div>
12210     </div>
12211     <div class="padding"></div>
12212
12213     <div class="entry">
12214       <div class="title">
12215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
12216       </div>
12217       <div class="date">
12218          2nd June 2010
12219       </div>
12220       <div class="body">
12221         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12222 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
12223 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12224 fikset på togproblemene i Norge.</p>
12225
12226 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12227 effekt på området der?</p>
12228
12229       </div>
12230       <div class="tags">
12231
12232
12233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12234
12235
12236       </div>
12237     </div>
12238     <div class="padding"></div>
12239
12240     <div class="entry">
12241       <div class="title">
12242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
12243       </div>
12244       <div class="date">
12245         21st May 2010
12246       </div>
12247       <div class="body">
12248         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12249 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
12250 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12251 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
12252
12253 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12254 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12255 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
12256
12257 <pre>
12258 Flytoget Airport Express Train
12259
12260 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
12261 Kategori         : Voksen
12262 Pris             : Nok 170,00
12263 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
12264 Betaling         : Kontant
12265 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
12266 Utstedt:         : 08.05.10
12267 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
12268 Billetttype      : Enkeltbillett
12269
12270 102-1015-100508-48382-01-08
12271 </pre>
12272
12273 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12274 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
12275 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12276 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12277 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12278 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
12279
12280 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12281 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12282 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
12283
12284 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
12285
12286 <pre>
12287 Romnummer 727
12288 Hurtigruten
12289 Midnatsol
12290 Reinholdtsen
12291 Petter
12292 Bookingno: SAX69   0742193
12293 Harstad-Bergen
12294 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
12295 Lugar fra Risøyhamn
12296 Kost: FRO=4
12297 </pre>
12298
12299 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12300 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
12301 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
12302
12303       </div>
12304       <div class="tags">
12305
12306
12307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12308
12309
12310       </div>
12311     </div>
12312     <div class="padding"></div>
12313
12314     <div class="entry">
12315       <div class="title">
12316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
12317       </div>
12318       <div class="date">
12319          6th March 2010
12320       </div>
12321       <div class="body">
12322         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
12323 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
12324 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
12325 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
12326 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
12327 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
12328 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
12329 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
12330
12331 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
12332
12333       </div>
12334       <div class="tags">
12335
12336
12337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12338
12339
12340       </div>
12341     </div>
12342     <div class="padding"></div>
12343
12344     <div class="entry">
12345       <div class="title">
12346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
12347       </div>
12348       <div class="date">
12349          3rd March 2010
12350       </div>
12351       <div class="body">
12352         <p>Den norske bokbransjen har
12353 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
12354 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
12355 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
12356 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
12357 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
12358 eller nei.
12359 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
12360 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
12361 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
12362 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
12363 gjerne gjøre for min del.</p>
12364
12365 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
12366 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
12367 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
12368 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
12369 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
12370 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
12371 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
12372
12373 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
12374 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
12375 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
12376 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
12377 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
12378 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
12379 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
12380 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
12381 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
12382 der</a> for å se hva de har.
12383
12384       </div>
12385       <div class="tags">
12386
12387
12388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12389
12390
12391       </div>
12392     </div>
12393     <div class="padding"></div>
12394
12395     <div class="entry">
12396       <div class="title">
12397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
12398       </div>
12399       <div class="date">
12400         29th January 2010
12401       </div>
12402       <div class="body">
12403         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
12404 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
12405 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
12406 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
12407
12408 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
12409 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
12410 til artikkelen og
12411 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
12412 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
12413
12414 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
12415 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
12416 platforme.</blockquote></p>
12417
12418 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
12419
12420       </div>
12421       <div class="tags">
12422
12423
12424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12425
12426
12427       </div>
12428     </div>
12429     <div class="padding"></div>
12430
12431     <div class="entry">
12432       <div class="title">
12433         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
12434       </div>
12435       <div class="date">
12436         30th December 2009
12437       </div>
12438       <div class="body">
12439         <p>Via Slashdot fant jeg en
12440 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
12441 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
12442 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
12443 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
12444 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
12445
12446 <p>Oppdatering: Kom over
12447 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
12448 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
12449 på flyplassene.</p>
12450
12451       </div>
12452       <div class="tags">
12453
12454
12455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12456
12457
12458       </div>
12459     </div>
12460     <div class="padding"></div>
12461
12462     <div class="entry">
12463       <div class="title">
12464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
12465       </div>
12466       <div class="date">
12467         17th December 2009
12468       </div>
12469       <div class="body">
12470         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
12471 av en avgjørelse på årsmøtet i
12472 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
12473 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
12474 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
12475 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
12476 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
12477 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
12478 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
12479 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
12480 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
12481 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
12482 til å arrangere
12483 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
12484 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
12485 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
12486 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
12487 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
12488 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12489 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
12490 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12491 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12492 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
12493 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
12494 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
12495 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12496 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
12497 Resten er historie. :)</p>
12498
12499       </div>
12500       <div class="tags">
12501
12502
12503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12504
12505
12506       </div>
12507     </div>
12508     <div class="padding"></div>
12509
12510     <div class="entry">
12511       <div class="title">
12512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
12513       </div>
12514       <div class="date">
12515          8th December 2009
12516       </div>
12517       <div class="body">
12518         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12519 TV.  Foredraget om
12520 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
12521 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12522 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12523 teksting av video skulle gjøres.</p>
12524
12525 <p>NUUG har vært involvert i
12526 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
12527 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12528 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
12529
12530 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12531 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12532 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
12533 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
12534 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
12535
12536       </div>
12537       <div class="tags">
12538
12539
12540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12541
12542
12543       </div>
12544     </div>
12545     <div class="padding"></div>
12546
12547     <div class="entry">
12548       <div class="title">
12549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
12550       </div>
12551       <div class="date">
12552         12th November 2009
12553       </div>
12554       <div class="body">
12555         <p>Dagens
12556 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
12557 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
12558 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
12559 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
12560 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
12561 interesse.</p>
12562
12563 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
12564 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
12565 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
12566 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
12567 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
12568 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
12569 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
12570 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
12571 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
12572 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
12573
12574 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
12575 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
12576 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
12577 nok fortsette å bruke data fra
12578 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
12579 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
12580 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
12581
12582 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
12583 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
12584 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
12585 er ubrukelig til dette.</p>
12586
12587 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
12588 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
12589 nye i stedet</a>.</p>
12590
12591       </div>
12592       <div class="tags">
12593
12594
12595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12596
12597
12598       </div>
12599     </div>
12600     <div class="padding"></div>
12601
12602     <div class="entry">
12603       <div class="title">
12604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
12605       </div>
12606       <div class="date">
12607          6th November 2009
12608       </div>
12609       <div class="body">
12610         <p>Det er svært gledelig å se at
12611 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
12612 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
12613 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
12614 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
12615 behandlet, som har
12616 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
12617 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
12618 Polen.</p>
12619
12620 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
12621 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
12622 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
12623 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
12624 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
12625 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
12626 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
12627 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
12628 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
12629 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
12630 publiserer, ikke noen andre.</p>
12631
12632 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
12633 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
12634
12635       </div>
12636       <div class="tags">
12637
12638
12639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12640
12641
12642       </div>
12643     </div>
12644     <div class="padding"></div>
12645
12646     <div class="entry">
12647       <div class="title">
12648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
12649       </div>
12650       <div class="date">
12651          2nd November 2009
12652       </div>
12653       <div class="body">
12654         <p>Under helgens utviklersamling i
12655 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
12656 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
12657 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
12658 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
12659 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
12660 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
12661 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
12662 hjertelig velkommen til
12663 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
12664 inn</a>. Formålet lyder:</p>
12665
12666 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
12667 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
12668 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
12669 GNU.</blockquote>
12670
12671       </div>
12672       <div class="tags">
12673
12674
12675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12676
12677
12678       </div>
12679     </div>
12680     <div class="padding"></div>
12681
12682     <div class="entry">
12683       <div class="title">
12684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
12685       </div>
12686       <div class="date">
12687         30th October 2009
12688       </div>
12689       <div class="body">
12690         <p>Min hovedbankforbindelse,
12691 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
12692 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
12693 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
12694 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
12695 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
12696 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
12697 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
12698 BankID-avtalen.</p>
12699
12700 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
12701 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
12702 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
12703 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
12704 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
12705 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
12706 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
12707 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
12708 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
12709 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
12710 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
12711 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
12712 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
12713
12714 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
12715 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
12716 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
12717 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
12718 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
12719 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
12720 passord.</p>
12721
12722
12723 <p>I postbankens
12724 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
12725 for BankID</a> står følgende:</p>
12726
12727 <blockquote>
12728   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
12729
12730   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
12731   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
12732   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
12733   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
12734   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
12735   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
12736   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
12737 </blockquote>
12738
12739 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
12740 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
12741 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
12742 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
12743 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
12744 for å få BankID.</p>
12745
12746 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
12747 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
12748 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
12749 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
12750 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
12751 signere avtaler på vegne av meg.</p>
12752
12753 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
12754 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
12755 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
12756 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
12757 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
12758 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
12759 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
12760 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
12761 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
12762
12763 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
12764 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
12765 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
12766 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
12767 begrensing.</p>
12768
12769 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
12770 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
12771 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
12772 nettbankkontroll over egne midler. :(
12773
12774 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
12775 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
12776 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
12777 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
12778 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
12779 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
12780 til BankID-modellen.</p>
12781
12782       </div>
12783       <div class="tags">
12784
12785
12786         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12787
12788
12789       </div>
12790     </div>
12791     <div class="padding"></div>
12792
12793     <div class="entry">
12794       <div class="title">
12795         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
12796       </div>
12797       <div class="date">
12798         10th October 2009
12799       </div>
12800       <div class="body">
12801         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
12802 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
12803 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
12804 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
12805 resultatet fra den rettsaken.</p>
12806
12807 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
12808 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
12809 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
12810 sensur".  Jeg tok en titt på
12811 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
12812 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
12813 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
12814 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
12815 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
12816 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
12817 korrekt sitert.</p>
12818
12819 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
12820 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
12821 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
12822 musikkbransjenes egne tall?  De har
12823 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
12824 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
12825 bruk av musikk.</p>
12826
12827       </div>
12828       <div class="tags">
12829
12830
12831         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12832
12833
12834       </div>
12835     </div>
12836     <div class="padding"></div>
12837
12838     <div class="entry">
12839       <div class="title">
12840         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
12841       </div>
12842       <div class="date">
12843         23rd September 2009
12844       </div>
12845       <div class="body">
12846         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
12847 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
12848 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
12849 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
12850 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
12851 en
12852 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
12853 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
12854 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
12855 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
12856 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
12857 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
12858 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
12859 papirbøker.</p>
12860
12861 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
12862 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
12863 DRM må anses som et kjøp.</p>
12864
12865       </div>
12866       <div class="tags">
12867
12868
12869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12870
12871
12872       </div>
12873     </div>
12874     <div class="padding"></div>
12875
12876     <div class="entry">
12877       <div class="title">
12878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
12879       </div>
12880       <div class="date">
12881         23rd August 2009
12882       </div>
12883       <div class="body">
12884         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
12885 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
12886 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
12887 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
12888 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
12889
12890 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
12891 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
12892 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
12893 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
12894
12895 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
12896 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
12897 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
12898 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
12899 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
12900 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
12901 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
12902 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
12903
12904 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
12905 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
12906 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
12907 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
12908 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
12909 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
12910 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
12911 ikke har sjøkart i båten.</p>
12912
12913 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
12914 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
12915 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
12916 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
12917 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
12918 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
12919 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
12920
12921 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
12922 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
12923 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
12924 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
12925 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
12926
12927 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
12928 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
12929 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
12930
12931 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
12932 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
12933 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
12934 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
12935 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
12936 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
12937
12938       </div>
12939       <div class="tags">
12940
12941
12942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12943
12944
12945       </div>
12946     </div>
12947     <div class="padding"></div>
12948
12949     <div class="entry">
12950       <div class="title">
12951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
12952       </div>
12953       <div class="date">
12954          9th July 2009
12955       </div>
12956       <div class="body">
12957         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
12958 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
12959 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
12960 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
12961 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
12962 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
12963 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
12964 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
12965 UTKAST</a>".</p>
12966
12967 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
12968 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
12969 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
12970 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
12971 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
12972 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
12973 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
12974 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
12975 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
12976 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
12977
12978       </div>
12979       <div class="tags">
12980
12981
12982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12983
12984
12985       </div>
12986     </div>
12987     <div class="padding"></div>
12988
12989     <div class="entry">
12990       <div class="title">
12991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
12992       </div>
12993       <div class="date">
12994          6th July 2009
12995       </div>
12996       <div class="body">
12997         <p>Jeg ble glad da regjeringen
12998 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
12999 versjon 2 av
13000 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
13001 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
13002 faktisk var vedtatt etter
13003 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
13004 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
13005 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
13006 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
13007 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
13008 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
13009 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
13010 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
13011 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
13012 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
13013 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
13014 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
13015 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
13016 lyden.</p>
13017
13018 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
13019 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
13020 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
13021 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
13022 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
13023 mot dette i
13024 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
13025 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
13026
13027 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
13028 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
13029 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
13030 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
13031
13032       </div>
13033       <div class="tags">
13034
13035
13036         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13037
13038
13039       </div>
13040     </div>
13041     <div class="padding"></div>
13042
13043     <div class="entry">
13044       <div class="title">
13045         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
13046       </div>
13047       <div class="date">
13048         26th June 2009
13049       </div>
13050       <div class="body">
13051         <p>I
13052 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
13053 sin høringsuttalelse</a> til
13054 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
13055 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
13056 de av seg følgende FUD-perle:</p>
13057
13058 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
13059   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
13060   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
13061   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
13062   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
13063   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
13064   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
13065   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
13066   standarder."</blockquote></p>
13067
13068 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
13069 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
13070 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
13071 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
13072 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
13073 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
13074 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
13075
13076 under standardisering via IETF, med
13077 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
13078 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
13079 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
13080 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
13081 jeg ikke finner tegn til at <a
13082 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
13083 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
13084 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
13085 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
13086 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
13087 til FLAC.</p>
13088
13089 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
13090 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
13091 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
13092
13093       </div>
13094       <div class="tags">
13095
13096
13097         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13098
13099
13100       </div>
13101     </div>
13102     <div class="padding"></div>
13103
13104     <div class="entry">
13105       <div class="title">
13106         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
13107       </div>
13108       <div class="date">
13109         17th June 2009
13110       </div>
13111       <div class="body">
13112         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
13113 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
13114 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
13115 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
13116 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
13117 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
13118 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
13119 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
13120 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
13121 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
13122 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
13123 stemmene har vært oppbevart.</p>
13124
13125 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
13126 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
13127 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13128 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13129 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
13130 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13131 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13132 innført.</p>
13133
13134 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13135 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13136 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
13137 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13138 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13139 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13140 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
13141
13142       </div>
13143       <div class="tags">
13144
13145
13146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13147
13148
13149       </div>
13150     </div>
13151     <div class="padding"></div>
13152
13153     <div class="entry">
13154       <div class="title">
13155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
13156       </div>
13157       <div class="date">
13158         19th May 2009
13159       </div>
13160       <div class="body">
13161         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13162 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
13163 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13164 uttalelsene som er kommet inn til
13165 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
13166 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
13167 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13168 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
13169 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13170 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13171 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13172 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13173 bidrar positivt.</p>
13174
13175       </div>
13176       <div class="tags">
13177
13178
13179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13180
13181
13182       </div>
13183     </div>
13184     <div class="padding"></div>
13185
13186     <div class="entry">
13187       <div class="title">
13188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
13189       </div>
13190       <div class="date">
13191         17th May 2009
13192       </div>
13193       <div class="body">
13194         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13195 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13196 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13197 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
13198 dager siden kom
13199 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
13200 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13201 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13202 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
13203 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
13204
13205 <blockquote>
13206 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13207 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13208 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13209 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13210 </blockquote>
13211
13212 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
13213 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
13214 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
13215 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
13216 Copyright Treaty Work?</a></p>
13217
13218 <p>Fant lenkene via <a
13219 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
13220 på Slashdot</a>.</p>
13221
13222       </div>
13223       <div class="tags">
13224
13225
13226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13227
13228
13229       </div>
13230     </div>
13231     <div class="padding"></div>
13232
13233     <div class="entry">
13234       <div class="title">
13235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
13236       </div>
13237       <div class="date">
13238         16th May 2009
13239       </div>
13240       <div class="body">
13241         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13242 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
13243 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13244 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13245 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13246 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
13247 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
13248 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13249 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
13250 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13251 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
13252 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13253 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
13254 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
13255
13256 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13257 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13258 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13259 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13260 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13261 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13262 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
13263 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13264 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13265 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13266 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
13267 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13268 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13269 er tilgjengelig i eksporten.</p>
13270
13271 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13272 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13273 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
13274 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13275 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
13276
13277 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13278 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13279 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13280 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13281 ham.</p>
13282
13283 <p>Høres dette interessant ut, besøk
13284 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
13285 titt.</p>
13286
13287       </div>
13288       <div class="tags">
13289
13290
13291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13292
13293
13294       </div>
13295     </div>
13296     <div class="padding"></div>
13297
13298     <div class="entry">
13299       <div class="title">
13300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
13301       </div>
13302       <div class="date">
13303         16th May 2009
13304       </div>
13305       <div class="body">
13306         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
13307 og
13308 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
13309 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13310 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
13311 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13312 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
13313 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13314 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
13315 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13316 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13317 Osloområdet.</p>
13318
13319       </div>
13320       <div class="tags">
13321
13322
13323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
13324
13325
13326       </div>
13327     </div>
13328     <div class="padding"></div>
13329
13330     <div class="entry">
13331       <div class="title">
13332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
13333       </div>
13334       <div class="date">
13335         10th May 2009
13336       </div>
13337       <div class="body">
13338         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
13339 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
13340 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
13341 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13342 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13343 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13344 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13345 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
13346 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13347 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13348 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13349 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
13350 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
13351 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
13352 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
13353
13354 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
13355 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13356 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
13357 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13358 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13359 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
13360 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
13361 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13362 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
13363 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13364 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
13365 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
13366 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
13367 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
13368 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
13369 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13370 massemarkedet.</p>
13371
13372       </div>
13373       <div class="tags">
13374
13375
13376         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13377
13378
13379       </div>
13380     </div>
13381     <div class="padding"></div>
13382
13383     <div class="entry">
13384       <div class="title">
13385         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
13386       </div>
13387       <div class="date">
13388          9th May 2009
13389       </div>
13390       <div class="body">
13391         <ul>
13392
13393 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
13394 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13395 offentligheten.</li>
13396
13397 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
13398 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
13399
13400 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13401 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13402 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
13403
13404 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
13405 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13406 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
13407
13408 </ul>
13409
13410       </div>
13411       <div class="tags">
13412
13413
13414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13415
13416
13417       </div>
13418     </div>
13419     <div class="padding"></div>
13420
13421     <div class="entry">
13422       <div class="title">
13423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
13424       </div>
13425       <div class="date">
13426          7th May 2009
13427       </div>
13428       <div class="body">
13429         <p>Kom over
13430 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
13431 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
13432 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13433 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
13434 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
13435 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
13436 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
13437
13438       </div>
13439       <div class="tags">
13440
13441
13442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13443
13444
13445       </div>
13446     </div>
13447     <div class="padding"></div>
13448
13449     <div class="entry">
13450       <div class="title">
13451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
13452       </div>
13453       <div class="date">
13454          2nd May 2009
13455       </div>
13456       <div class="body">
13457         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
13458 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13459 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13460 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
13461 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13462 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13463 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13464 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13465 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13466 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
13467 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13468 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13469 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13470 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13471 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
13472 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13473 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
13474 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13475 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
13476 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
13477
13478 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13479 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13480 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13481 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
13482 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13483 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13484 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13485 betydelige.</p>
13486
13487       </div>
13488       <div class="tags">
13489
13490
13491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13492
13493
13494       </div>
13495     </div>
13496     <div class="padding"></div>
13497
13498     <div class="entry">
13499       <div class="title">
13500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
13501       </div>
13502       <div class="date">
13503         26th April 2009
13504       </div>
13505       <div class="body">
13506         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13507 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
13508 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
13509 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13510 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13511 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13512 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
13513 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13514 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13515 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13516 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
13517 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
13518 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
13519 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13520 I dag er den 70 år.</p>
13521
13522 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
13523 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
13524 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
13525
13526       </div>
13527       <div class="tags">
13528
13529
13530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13531
13532
13533       </div>
13534     </div>
13535     <div class="padding"></div>
13536
13537     <div class="entry">
13538       <div class="title">
13539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
13540       </div>
13541       <div class="date">
13542         24th April 2009
13543       </div>
13544       <div class="body">
13545         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13546 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13547 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
13548 ting fra noen år tilbake.</p>
13549
13550 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
13551 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13552 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13553 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13554 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
13555 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13556 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13557 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13558 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
13559 Norge AS</a> og
13560 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
13561 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
13562
13563 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
13564 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13565 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
13566 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
13567 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
13568 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
13569 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
13570
13571       </div>
13572       <div class="tags">
13573
13574
13575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13576
13577
13578       </div>
13579     </div>
13580     <div class="padding"></div>
13581
13582     <div class="entry">
13583       <div class="title">
13584         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
13585       </div>
13586       <div class="date">
13587         23rd April 2009
13588       </div>
13589       <div class="body">
13590         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
13591 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13592 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13593 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13594 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13595 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
13596
13597 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13598 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13599 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
13600 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13601 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13602 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
13603 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13604 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
13605 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
13606 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
13607 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13608 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13609 som kunde.</p>
13610
13611 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
13612 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
13613 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
13614 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
13615 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
13616 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
13617 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
13618
13619       </div>
13620       <div class="tags">
13621
13622
13623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13624
13625
13626       </div>
13627     </div>
13628     <div class="padding"></div>
13629
13630     <div class="entry">
13631       <div class="title">
13632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
13633       </div>
13634       <div class="date">
13635         23rd April 2009
13636       </div>
13637       <div class="body">
13638         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
13639 melder</a> at
13640 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
13641 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
13642 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
13643 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
13644 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
13645 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
13646 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
13647 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
13648 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
13649 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
13650 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
13651 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
13652 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
13653 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
13654
13655 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
13656 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
13657 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
13658 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
13659
13660 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
13661 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
13662 fortløpende.</p>
13663
13664
13665       </div>
13666       <div class="tags">
13667
13668
13669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13670
13671
13672       </div>
13673     </div>
13674     <div class="padding"></div>
13675
13676     <div class="entry">
13677       <div class="title">
13678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
13679       </div>
13680       <div class="date">
13681         21st April 2009
13682       </div>
13683       <div class="body">
13684         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
13685 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
13686 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
13687 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
13688 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
13689 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
13690 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
13691 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
13692 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
13693 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
13694 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
13695 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
13696 i Bush-regjeringen.  Les mer i
13697 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
13698 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
13699 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
13700
13701       </div>
13702       <div class="tags">
13703
13704
13705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13706
13707
13708       </div>
13709     </div>
13710     <div class="padding"></div>
13711
13712     <div class="entry">
13713       <div class="title">
13714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
13715       </div>
13716       <div class="date">
13717         17th April 2009
13718       </div>
13719       <div class="body">
13720         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
13721 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
13722 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
13723 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
13724 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
13725 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
13726 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
13727 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
13728 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
13729 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
13730 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
13731 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
13732 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
13733 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
13734 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
13735 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
13736
13737       </div>
13738       <div class="tags">
13739
13740
13741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13742
13743
13744       </div>
13745     </div>
13746     <div class="padding"></div>
13747
13748     <div class="entry">
13749       <div class="title">
13750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
13751       </div>
13752       <div class="date">
13753         12th April 2009
13754       </div>
13755       <div class="body">
13756         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
13757 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
13758 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
13759 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
13760 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
13761 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
13762 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
13763 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
13764 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
13765 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
13766 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
13767
13768 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
13769 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
13770 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
13771 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
13772 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
13773 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
13774 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
13775 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
13776
13777 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
13778 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
13779 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
13780 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
13781 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
13782 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
13783 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
13784 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
13785 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
13786 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
13787 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
13788 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
13789 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
13790 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
13791 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
13792 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
13793 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
13794 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
13795 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
13796 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
13797 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
13798 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
13799 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
13800 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
13801 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
13802 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
13803 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
13804 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
13805 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
13806 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
13807 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
13808 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
13809
13810       </div>
13811       <div class="tags">
13812
13813
13814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13815
13816
13817       </div>
13818     </div>
13819     <div class="padding"></div>
13820
13821     <div class="entry">
13822       <div class="title">
13823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
13824       </div>
13825       <div class="date">
13826         10th April 2009
13827       </div>
13828       <div class="body">
13829         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
13830 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
13831 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
13832 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
13833 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
13834 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
13835 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
13836 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
13837 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
13838
13839 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
13840 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
13841 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
13842 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
13843 rettet mot seg.</p>
13844
13845       </div>
13846       <div class="tags">
13847
13848
13849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13850
13851
13852       </div>
13853     </div>
13854     <div class="padding"></div>
13855
13856     <div class="entry">
13857       <div class="title">
13858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
13859       </div>
13860       <div class="date">
13861         28th March 2009
13862       </div>
13863       <div class="body">
13864         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
13865 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
13866 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
13867 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
13868 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
13869 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
13870 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
13871 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
13872 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
13873 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
13874 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
13875 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
13876 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
13877 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
13878 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
13879 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
13880 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
13881 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
13882 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
13883 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
13884 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
13885 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
13886 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
13887 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
13888 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
13889 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
13890
13891 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
13892 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
13893 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
13894 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
13895 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
13896 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
13897 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
13898 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
13899 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
13900 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
13901 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
13902 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
13903 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
13904 unngå dette dumme.</p>
13905
13906 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
13907 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
13908 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
13909 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
13910 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
13911 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
13912 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
13913 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
13914
13915 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
13916 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
13917 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
13918 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
13919 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
13920 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
13921 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
13922 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
13923 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
13924 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
13925 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
13926 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
13927 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
13928 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
13929 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
13930 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
13931 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
13932 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
13933 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
13934 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
13935 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
13936 den måten.</p>
13937
13938 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
13939 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
13940 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
13941 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
13942 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
13943 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
13944 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
13945 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
13946 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
13947 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
13948 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
13949 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
13950 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
13951 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
13952
13953 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
13954 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
13955 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
13956 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
13957 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
13958 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
13959 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
13960 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
13961 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
13962
13963       </div>
13964       <div class="tags">
13965
13966
13967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13968
13969
13970       </div>
13971     </div>
13972     <div class="padding"></div>
13973
13974     <div class="entry">
13975       <div class="title">
13976         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
13977       </div>
13978       <div class="date">
13979         27th March 2009
13980       </div>
13981       <div class="body">
13982         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
13983 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
13984 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
13985 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
13986 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
13987 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
13988 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
13989 antagelsene som legges til grunn.</p>
13990
13991 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
13992 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
13993 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
13994 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
13995 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
13996 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
13997 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
13998 middelalderen.</p>
13999
14000 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
14001 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
14002 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
14003 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
14004 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
14005 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
14006 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
14007 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
14008 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
14009 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
14010 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
14011 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
14012 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
14013 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
14014 dag.</p>
14015
14016 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
14017 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
14018 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
14019 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
14020 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
14021 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
14022 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
14023 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
14024 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
14025 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
14026 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
14027 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
14028 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
14029 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
14030 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
14031 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
14032 og matematikk.</p>
14033
14034 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
14035 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
14036 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
14037 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
14038 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
14039 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
14040 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
14041 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
14042 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
14043 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
14044 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
14045 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
14046 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
14047 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
14048 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
14049 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
14050
14051       </div>
14052       <div class="tags">
14053
14054
14055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
14056
14057
14058       </div>
14059     </div>
14060     <div class="padding"></div>
14061
14062     <div class="entry">
14063       <div class="title">
14064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
14065       </div>
14066       <div class="date">
14067         19th March 2009
14068       </div>
14069       <div class="body">
14070         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
14071 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
14072 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
14073 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
14074 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
14075 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
14076 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
14077 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
14078 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
14079 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
14080 har nok kraft til å få hele akslingen til å
14081 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
14082 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
14083 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
14084 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
14085 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
14086 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
14087 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
14088 må strammes skikkelig til før første
14089 utskrift.</p>
14090
14091 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
14092 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
14093 limingen, som
14094 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
14095 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
14096 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
14097 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
14098 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
14099 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
14100 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
14101
14102       </div>
14103       <div class="tags">
14104
14105
14106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14107
14108
14109       </div>
14110     </div>
14111     <div class="padding"></div>
14112
14113     <div class="entry">
14114       <div class="title">
14115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
14116       </div>
14117       <div class="date">
14118         15th March 2009
14119       </div>
14120       <div class="body">
14121         <p>Jeg kom over bloggposten
14122 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
14123 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
14124 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14125 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14126 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
14127
14128       </div>
14129       <div class="tags">
14130
14131
14132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14133
14134
14135       </div>
14136     </div>
14137     <div class="padding"></div>
14138
14139     <div class="entry">
14140       <div class="title">
14141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
14142       </div>
14143       <div class="date">
14144         13th March 2009
14145       </div>
14146       <div class="body">
14147         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14148 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14149 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
14150
14151 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14152 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14153 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
14154 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14155 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
14156 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14157 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14158 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14159 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14160 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14161 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14162 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14163 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14164 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
14165
14166 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14167 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14168 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14169 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14170 publisert offentlig på web.</p>
14171
14172       </div>
14173       <div class="tags">
14174
14175
14176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14177
14178
14179       </div>
14180     </div>
14181     <div class="padding"></div>
14182
14183     <div class="entry">
14184       <div class="title">
14185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
14186       </div>
14187       <div class="date">
14188         12th March 2009
14189       </div>
14190       <div class="body">
14191         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14192 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
14193 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
14194 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14195 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
14196 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14197 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
14198 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14199 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14200 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
14201 delen jeg mangler på denne.</p>
14202
14203 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14204 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14205 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
14206 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
14207 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
14208 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14209 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14210 beskrevet på
14211 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
14212 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
14213 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14214 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
14215 vha. et Google-søk
14216 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
14217 meg</A> om at en nedgradering
14218 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
14219 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14220 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14221 reprap-en kvikner til.</p>
14222
14223       </div>
14224       <div class="tags">
14225
14226
14227         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14228
14229
14230       </div>
14231     </div>
14232     <div class="padding"></div>
14233
14234     <div class="entry">
14235       <div class="title">
14236         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
14237       </div>
14238       <div class="date">
14239         11th March 2009
14240       </div>
14241       <div class="body">
14242         <p>I går
14243 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
14244 NUUGs videogruppe
14245 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
14246 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
14247 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14248 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14249 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14250 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
14251 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14252 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14253 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
14254
14255 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14256 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14257 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14258 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14259 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14260 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
14261
14262 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14263 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
14264 religiøst sludder, fra
14265 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
14266 i jerusalem</a> via
14267 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
14268 vinklede nyheter</a> til
14269 <a
14270 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
14271 retorikk</a>, men også fine
14272 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
14273 om redningsselskapet</a> og
14274 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
14275 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14276 er
14277
14278 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
14279 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
14280 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
14281
14282       </div>
14283       <div class="tags">
14284
14285
14286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14287
14288
14289       </div>
14290     </div>
14291     <div class="padding"></div>
14292
14293     <div class="entry">
14294       <div class="title">
14295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
14296       </div>
14297       <div class="date">
14298          6th March 2009
14299       </div>
14300       <div class="body">
14301         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14302 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14303 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
14304 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
14305 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
14306 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
14307 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14308 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14309 i denne sammenhengen.</p>
14310
14311       </div>
14312       <div class="tags">
14313
14314
14315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14316
14317
14318       </div>
14319     </div>
14320     <div class="padding"></div>
14321
14322     <div class="entry">
14323       <div class="title">
14324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
14325       </div>
14326       <div class="date">
14327          5th March 2009
14328       </div>
14329       <div class="body">
14330         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14331 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
14332 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
14333 å dømme blir det disse 9:</p>
14334
14335 <ul>
14336
14337 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
14338   Jon "maddog" Hall</li>
14339 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
14340 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14341   technology used" med Andy Allan </li>
14342 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
14343 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
14344 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
14345 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14346   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
14347   JavaBin-miljøet</li>
14348 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
14349 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14350   Trachtenberg</li>
14351
14352 </ul>
14353
14354 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14355 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14356 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
14357 stort.</p>
14358
14359       </div>
14360       <div class="tags">
14361
14362
14363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14364
14365
14366       </div>
14367     </div>
14368     <div class="padding"></div>
14369
14370     <div class="entry">
14371       <div class="title">
14372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14373       </div>
14374       <div class="date">
14375         15th February 2009
14376       </div>
14377       <div class="body">
14378         <p>I regi av
14379 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
14380 startet på
14381 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
14382 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
14383 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14384 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14385 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14386 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
14387 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14388 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14389 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
14390 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14391 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
14392 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14393 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
14394 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
14395 automatisk over i spesialkartet.</p>
14396
14397       </div>
14398       <div class="tags">
14399
14400
14401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14402
14403
14404       </div>
14405     </div>
14406     <div class="padding"></div>
14407
14408     <div class="entry">
14409       <div class="title">
14410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
14411       </div>
14412       <div class="date">
14413         15th February 2009
14414       </div>
14415       <div class="body">
14416         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
14417 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
14418 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14419 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14420 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
14421 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
14422 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
14423 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14424 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
14425 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14426 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14427 <tt>insserv</tt>.</p>
14428
14429       </div>
14430       <div class="tags">
14431
14432
14433         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14434
14435
14436       </div>
14437     </div>
14438     <div class="padding"></div>
14439
14440     <div class="entry">
14441       <div class="title">
14442         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
14443       </div>
14444       <div class="date">
14445         11th February 2009
14446       </div>
14447       <div class="body">
14448         <p>Jeg ble glad for å se under
14449 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
14450 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14451 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14452 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14453 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14454 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
14455 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14456 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14457 webserver og komprimert.</p>
14458
14459       </div>
14460       <div class="tags">
14461
14462
14463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14464
14465
14466       </div>
14467     </div>
14468     <div class="padding"></div>
14469
14470     <div class="entry">
14471       <div class="title">
14472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
14473       </div>
14474       <div class="date">
14475          3rd February 2009
14476       </div>
14477       <div class="body">
14478         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
14479 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14480 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
14481 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14482 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14483 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14484 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
14485 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
14486
14487 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14488 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14489 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14490 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14491 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14492 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
14493
14494 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14495 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14496 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
14497
14498 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14499 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14500 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14501 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14502 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
14503
14504 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14505 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14506 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14507 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14508 arbeidet.</p>
14509
14510       </div>
14511       <div class="tags">
14512
14513
14514         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14515
14516
14517       </div>
14518     </div>
14519     <div class="padding"></div>
14520
14521     <div class="entry">
14522       <div class="title">
14523         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
14524       </div>
14525       <div class="date">
14526          1st February 2009
14527       </div>
14528       <div class="body">
14529         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14530 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
14531 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14532 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14533 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14534 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14535 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14536 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14537 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14538 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14539 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14540 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14541 nå får vi se om noen er enig.</p>
14542
14543       </div>
14544       <div class="tags">
14545
14546
14547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14548
14549
14550       </div>
14551     </div>
14552     <div class="padding"></div>
14553
14554     <div class="entry">
14555       <div class="title">
14556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
14557       </div>
14558       <div class="date">
14559          1st February 2009
14560       </div>
14561       <div class="body">
14562         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14563 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
14564 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
14565 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14566 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14567 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14568 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
14569 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
14570
14571 <p>I dag kom jeg over
14572 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
14573 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
14574 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14575 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
14576 forteller videre at noen jobber med å skrive
14577 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
14578 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14579 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14580 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14581 forretningshemmeligheter framover.</p>
14582
14583       </div>
14584       <div class="tags">
14585
14586
14587         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14588
14589
14590       </div>
14591     </div>
14592     <div class="padding"></div>
14593
14594     <div class="entry">
14595       <div class="title">
14596         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
14597       </div>
14598       <div class="date">
14599         31st January 2009
14600       </div>
14601       <div class="body">
14602         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14603 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
14604 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
14605 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
14606 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
14607 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
14608 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
14609
14610 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14611 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14612 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
14613 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
14614 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14615 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
14616
14617 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14618 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
14619 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
14620 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
14621 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14622 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14623 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
14624 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
14625
14626 <blockquote>
14627 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
14628
14629 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14630 som følger:</p>
14631 <ul>
14632 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14633 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14634 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14635 tid.</li>
14636 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14637 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14638 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14639 å delta.</li>
14640 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14641 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14642 bruke den uten begresninger.</li>
14643 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14644 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
14645 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
14646 </ul>
14647 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
14648 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
14649 produkter basert på standarden.</p>
14650 </blockquote>
14651
14652 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
14653
14654       </div>
14655       <div class="tags">
14656
14657
14658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14659
14660
14661       </div>
14662     </div>
14663     <div class="padding"></div>
14664
14665     <div class="entry">
14666       <div class="title">
14667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
14668       </div>
14669       <div class="date">
14670         24th January 2009
14671       </div>
14672       <div class="body">
14673         <p>Kom over
14674 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
14675 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
14676 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14677 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14678 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
14679 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
14680 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14681 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
14682
14683 <p>Innlegget minner meg på
14684 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
14685 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
14686 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
14687 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
14688 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
14689 og
14690 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
14691 oppløsning.</p>
14692
14693       </div>
14694       <div class="tags">
14695
14696
14697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14698
14699
14700       </div>
14701     </div>
14702     <div class="padding"></div>
14703
14704     <div class="entry">
14705       <div class="title">
14706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
14707       </div>
14708       <div class="date">
14709         22nd January 2009
14710       </div>
14711       <div class="body">
14712         <p>I går publiserte
14713 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
14714 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
14715 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
14716 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
14717 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
14718 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
14719 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
14720
14721 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
14722 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
14723 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
14724 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
14725
14726       </div>
14727       <div class="tags">
14728
14729
14730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14731
14732
14733       </div>
14734     </div>
14735     <div class="padding"></div>
14736
14737     <div class="entry">
14738       <div class="title">
14739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
14740       </div>
14741       <div class="date">
14742         22nd January 2009
14743       </div>
14744       <div class="body">
14745         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
14746 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
14747 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
14748 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
14749 var involvert i
14750 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
14751 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
14752 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
14753 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
14754 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
14755 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
14756 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
14757 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
14758 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
14759 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
14760 opphavsrettsloven.</p>
14761
14762 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
14763 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
14764 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
14765 slike lesere.</p>
14766
14767 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
14768 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
14769 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
14770 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
14771 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
14772 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
14773 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
14774 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
14775 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
14776 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
14777 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
14778 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
14779 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
14780
14781 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
14782 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
14783 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
14784 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
14785 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
14786 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
14787 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
14788 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
14789 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
14790 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
14791 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
14792 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
14793 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
14794 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
14795 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
14796 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
14797 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
14798
14799 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
14800 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
14801 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
14802 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
14803 innholdet hvis de endres):</p>
14804
14805 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
14806 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
14807 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
14808 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
14809 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
14810 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
14811 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
14812 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
14813 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
14814 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
14815 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
14816 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
14817 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
14818 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
14819 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
14820 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
14821
14822 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
14823 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
14824 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
14825 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
14826 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
14827 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
14828 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
14829 strid med kriteriene for Free Software
14830 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
14831 av FSF</a>,
14832 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
14833 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
14834 publisert i
14835 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
14836 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
14837 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
14838 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
14839 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
14840 og endrer på betingelsene.</p>
14841
14842       </div>
14843       <div class="tags">
14844
14845
14846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14847
14848
14849       </div>
14850     </div>
14851     <div class="padding"></div>
14852
14853     <div class="entry">
14854       <div class="title">
14855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
14856       </div>
14857       <div class="date">
14858         15th January 2009
14859       </div>
14860       <div class="body">
14861         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
14862 med en norsk utgave av
14863 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
14864 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
14865 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
14866 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
14867 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
14868 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
14869 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
14870 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
14871 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
14872 til ny funksjonalitet.
14873 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
14874 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
14875 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
14876 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
14877 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
14878 med dem.  Dette blir bra.</p>
14879
14880       </div>
14881       <div class="tags">
14882
14883
14884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14885
14886
14887       </div>
14888     </div>
14889     <div class="padding"></div>
14890
14891     <div class="entry">
14892       <div class="title">
14893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
14894       </div>
14895       <div class="date">
14896          8th January 2009
14897       </div>
14898       <div class="body">
14899         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
14900 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
14901 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
14902 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
14903 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
14904 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
14905 er skammelig.</p>
14906
14907 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
14908 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
14909 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
14910 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
14911 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
14912 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
14913 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
14914 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
14915 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
14916 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
14917 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
14918 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
14919 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
14920 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
14921
14922 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
14923 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
14924 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
14925 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
14926 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
14927 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
14928 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
14929 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
14930 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
14931 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
14932 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
14933 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
14934 motsatte er bevist.</p>
14935
14936 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
14937 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
14938 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
14939 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
14940 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
14941 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
14942 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
14943 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
14944 gangen.</p>
14945
14946 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
14947 kontanter for noen dager siden.</p>
14948
14949       </div>
14950       <div class="tags">
14951
14952
14953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14954
14955
14956       </div>
14957     </div>
14958     <div class="padding"></div>
14959
14960     <div class="entry">
14961       <div class="title">
14962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
14963       </div>
14964       <div class="date">
14965          2nd January 2009
14966       </div>
14967       <div class="body">
14968         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
14969 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
14970 i dag.</p>
14971
14972 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
14973 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
14974 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
14975 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
14976 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
14977 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
14978 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
14979 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
14980 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
14981 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
14982 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
14983
14984 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
14985 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
14986 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
14987 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
14988 bidra med sin kompetanse. :)</p>
14989
14990 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
14991 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
14992 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
14993 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
14994 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
14995 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
14996 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
14997 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
14998 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
14999 når rammen begynner å ta form.</p>
15000
15001 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
15002 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
15003 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
15004 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
15005 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
15006 påstår det skulle skje i 2008.</p>
15007
15008       </div>
15009       <div class="tags">
15010
15011
15012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15013
15014
15015       </div>
15016     </div>
15017     <div class="padding"></div>
15018
15019     <div class="entry">
15020       <div class="title">
15021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
15022       </div>
15023       <div class="date">
15024         26th December 2008
15025       </div>
15026       <div class="body">
15027         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
15028 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
15029 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
15030 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
15031 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
15032 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
15033 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
15034 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
15035 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
15036 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
15037 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
15038 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
15039 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
15040 Kleveland laget i sin tid.</p>
15041
15042 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
15043 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
15044 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
15045 og
15046 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
15047 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
15048 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
15049 stavekontrollen.</p>
15050
15051       </div>
15052       <div class="tags">
15053
15054
15055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
15056
15057
15058       </div>
15059     </div>
15060     <div class="padding"></div>
15061
15062     <div class="entry">
15063       <div class="title">
15064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
15065       </div>
15066       <div class="date">
15067         17th December 2008
15068       </div>
15069       <div class="body">
15070         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
15071 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
15072 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
15073 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
15074 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
15075 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
15076 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
15077 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
15078 kildekoden er tilgjengelig fra
15079 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
15080 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
15081 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
15082 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
15083 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
15084 "egenutviklet" prosjekt.</p>
15085
15086 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
15087 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
15088 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
15089 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
15090 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
15091 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
15092 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
15093 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
15094 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
15095 <pre><blockquote>&lt;object
15096   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
15097   width="100%"
15098   height="100%"
15099 &gt;</blockquote></pre></p>
15100
15101 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
15102 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
15103 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
15104 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
15105 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
15106 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
15107 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
15108 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
15109 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
15110 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
15111 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
15112
15113 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
15114 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
15115 Eclipse-utvidelse i
15116 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
15117 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
15118 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
15119 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
15120 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
15121 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
15122 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
15123 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
15124 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15125 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
15126 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
15127 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15128 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
15129
15130 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15131 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15132 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15133 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
15134 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15135 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
15136 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15137 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15138 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15139 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15140 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
15141 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15142 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
15143 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15144 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
15145 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15146 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
15147
15148       </div>
15149       <div class="tags">
15150
15151
15152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15153
15154
15155       </div>
15156     </div>
15157     <div class="padding"></div>
15158
15159     <div class="entry">
15160       <div class="title">
15161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
15162       </div>
15163       <div class="date">
15164         16th December 2008
15165       </div>
15166       <div class="body">
15167         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15168 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
15169 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
15170 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15171 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15172 bedre denne gangen.</p>
15173
15174 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15175 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15176 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
15177 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15178 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
15179 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15180 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
15181 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15182 jul.</p>
15183
15184       </div>
15185       <div class="tags">
15186
15187
15188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15189
15190
15191       </div>
15192     </div>
15193     <div class="padding"></div>
15194
15195     <div class="entry">
15196       <div class="title">
15197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
15198       </div>
15199       <div class="date">
15200          9th December 2008
15201       </div>
15202       <div class="body">
15203         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15204 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15205 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15206 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
15207
15208 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15209 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15210 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15211 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15212 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
15213 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
15214 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15215 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15216 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15217 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15218 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
15219 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
15220
15221       </div>
15222       <div class="tags">
15223
15224
15225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15226
15227
15228       </div>
15229     </div>
15230     <div class="padding"></div>
15231
15232     <div class="entry">
15233       <div class="title">
15234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
15235       </div>
15236       <div class="date">
15237          2nd December 2008
15238       </div>
15239       <div class="body">
15240         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15241 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15242 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
15243 dager, hvis alt går bra.</p>
15244
15245 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
15246 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15247 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15248 bort første pakke.</p>
15249
15250       </div>
15251       <div class="tags">
15252
15253
15254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15255
15256
15257       </div>
15258     </div>
15259     <div class="padding"></div>
15260
15261     <div class="entry">
15262       <div class="title">
15263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
15264       </div>
15265       <div class="date">
15266         27th November 2008
15267       </div>
15268       <div class="body">
15269         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15270 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
15271 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
15272 håpe det går bedre denne gangen.</p>
15273
15274 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15275 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
15276 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15277 2009</a> i april, så er det greit.</p>
15278
15279       </div>
15280       <div class="tags">
15281
15282
15283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15284
15285
15286       </div>
15287     </div>
15288     <div class="padding"></div>
15289
15290     <div class="entry">
15291       <div class="title">
15292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
15293       </div>
15294       <div class="date">
15295         26th November 2008
15296       </div>
15297       <div class="body">
15298         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
15299 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
15300 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15301 minnet meg på prosjektet Aros.
15302 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
15303 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15304 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
15305 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15306 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
15307
15308       </div>
15309       <div class="tags">
15310
15311
15312         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15313
15314
15315       </div>
15316     </div>
15317     <div class="padding"></div>
15318
15319     <div class="entry">
15320       <div class="title">
15321         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
15322       </div>
15323       <div class="date">
15324         24th November 2008
15325       </div>
15326       <div class="body">
15327         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
15328 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15329 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
15330 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
15331 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
15332 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
15333 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15334 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
15335 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
15336 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15337 hjemmelagede utgaven. :)</p>
15338
15339 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15340 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
15341 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
15342 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15343 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
15344 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
15345 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15346 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15347 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
15348
15349       </div>
15350       <div class="tags">
15351
15352
15353         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15354
15355
15356       </div>
15357     </div>
15358     <div class="padding"></div>
15359
15360     <div class="entry">
15361       <div class="title">
15362         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
15363       </div>
15364       <div class="date">
15365          4th November 2008
15366       </div>
15367       <div class="body">
15368         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
15369 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
15370 forsøk.</p>
15371
15372       </div>
15373       <div class="tags">
15374
15375
15376         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
15377
15378
15379       </div>
15380     </div>
15381     <div class="padding"></div>
15382
15383     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
15384     <div id="sidebar">
15385
15386
15387
15388 <h2>Archive</h2>
15389 <ul>
15390
15391 <li>2012
15392 <ul>
15393
15394 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
15395
15396 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
15397
15398 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
15399
15400 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
15401
15402 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
15403
15404 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
15405
15406 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
15407
15408 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
15409
15410 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
15411
15412 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
15413
15414 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (2)</a></li>
15415
15416 </ul></li>
15417
15418 <li>2011
15419 <ul>
15420
15421 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
15422
15423 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
15424
15425 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
15426
15427 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
15428
15429 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
15430
15431 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
15432
15433 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
15434
15435 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
15436
15437 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
15438
15439 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
15440
15441 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
15442
15443 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
15444
15445 </ul></li>
15446
15447 <li>2010
15448 <ul>
15449
15450 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
15451
15452 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
15453
15454 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
15455
15456 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
15457
15458 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
15459
15460 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
15461
15462 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
15463
15464 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
15465
15466 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
15467
15468 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
15469
15470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
15471
15472 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
15473
15474 </ul></li>
15475
15476 <li>2009
15477 <ul>
15478
15479 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
15480
15481 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
15482
15483 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
15484
15485 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
15486
15487 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
15488
15489 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
15490
15491 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
15492
15493 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
15494
15495 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
15496
15497 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
15498
15499 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
15500
15501 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
15502
15503 </ul></li>
15504
15505 <li>2008
15506 <ul>
15507
15508 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
15509
15510 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
15511
15512 </ul></li>
15513
15514 </ul>
15515
15516
15517
15518 <h2>Tags</h2>
15519 <ul>
15520
15521  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
15522
15523  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
15524
15525  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
15526
15527  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (3)</a></li>
15528
15529  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
15530
15531  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
15532
15533  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
15534
15535  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (115)</a></li>
15536
15537  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
15538
15539  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
15540
15541  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
15542
15543  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (158)</a></li>
15544
15545  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (19)</a></li>
15546
15547  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
15548
15549  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
15550
15551  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
15552
15553  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
15554
15555  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
15556
15557  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
15558
15559  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
15560
15561  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
15562
15563  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
15564
15565  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (210)</a></li>
15566
15567  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (147)</a></li>
15568
15569  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
15570
15571  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
15572
15573  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (37)</a></li>
15574
15575  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (55)</a></li>
15576
15577  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
15578
15579  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
15580
15581  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
15582
15583  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
15584
15585  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
15586
15587  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
15588
15589  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
15590
15591  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (25)</a></li>
15592
15593  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
15594
15595  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
15596
15597  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
15598
15599  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
15600
15601  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
15602
15603  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (11)</a></li>
15604
15605  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
15606
15607  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
15608
15609  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
15610
15611  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
15612
15613 </ul>
15614
15615
15616     </div>
15617     <p style="text-align: right">
15618  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
15619 </p>
15620
15621   </body>
15622 </html>