blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         16th October 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>NRKs program
  32 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
  33 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
  34 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
  35 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
  36 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
  37 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
  38 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
  39
  40 <ul>
  41
  42 <li>2012-10-16
  43 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
  44 og silkehansker</a> - fritanke.no.</li>
  45
  46 <li>2012-10-15
  47 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
  48 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
  49
  50 <li>2012-10-14
  51 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
  52
  53 <li>2012-10-12
  54 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
  55 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
  56
  57 <li>2012-10-12
  58 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
  59 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
  60
  61 <li>2012-10-12
  62 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
  63 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
  64
  65 <li>2012-10-12
  66 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
  67 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
  68 skepsis.no blogg</li>
  69
  70 <li>2012-10-12
  71 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
  72
  73 <li>2012-10-09
  74 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
  75 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
  76
  77 <li>2012-10-09
  78 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
  79 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
  80
  81 <li>2012-10-06
  82 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
  83 NRK-program</a> - rb.no</li>
  84
  85 <li>2012-10-05
  86 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
  87 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
  88
  89 <li>2012-10-05
  90 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
  91 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
  92
  93 <li>2012-10-04
  94 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
  95 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
  96
  97 <li>2012-10-04
  98 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
  99 harselas</a> - aftenposten.no</li>
 100
 101 <li>2012-10-03
 102 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
 103 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
 104
 105 <li>2012-10-01
 106 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
 107 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
 108
 109 <li>2012-09-29
 110 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
 111 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
 112
 113 <li>2012-09-27
 114 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
 115
 116 <li>2012-09-27
 117 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
 118 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
 119
 120 <li>2012-09-27
 121 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
 122 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
 123
 124 <li>2012-09-26
 125 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
 126 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
 127
 128 <li>2012-09-24
 129 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
 130 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
 131
 132 <li>2012-09-24
 133 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
 134 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
 135
 136 <li>2012-09-24
 137 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
 138 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
 139
 140 <li>2012-09-22
 141 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 142 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
 143
 144 <li>2012-09-22
 145 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
 146 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
 147
 148 <li>2012-09-21
 149 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
 150
 151 <li>2012-09-17
 152 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
 153 som ironi</a> - nrk.no</li>
 154
 155 <li>2012-09-11
 156 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
 157 på helse</a> - dagbladet.no</li>
 158
 159 <li>2012-09-06
 160 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
 161
 162 <li>2012-09-03
 163 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
 164 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
 165
 166 </ul>
 167
 168 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
 169 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
 170 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
 171
 172 <p>Jeg er en stor takk skylding til
 173 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
 174 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
 175 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
 176
 177 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
 178 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
 179 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
 180
 181       </div>
 182       <div class="tags">
 183
 184
 185         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 186
 187
 188       </div>
 189     </div>
 190     <div class="padding"></div>
 191
 192     <div class="entry">
 193       <div class="title">
 194         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
 195       </div>
 196       <div class="date">
 197         15th October 2012
 198       </div>
 199       <div class="body">
 200         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
 201 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
 202 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
 203 til advokater</a>" forteller at</p>
 204
 205 <p><blockquote>
 206 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
 207 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
 208 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
 209 </blockquote></p>
 210
 211 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
 212 opplever dette?  I følge NRK måtte
 213 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
 214 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
 215 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
 216 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
 217 fortelle.</p>
 218
 219       </div>
 220       <div class="tags">
 221
 222
 223         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 224
 225
 226       </div>
 227     </div>
 228     <div class="padding"></div>
 229
 230     <div class="entry">
 231       <div class="title">
 232         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
 233       </div>
 234       <div class="date">
 235         14th October 2012
 236       </div>
 237       <div class="body">
 238         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
 239 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
 240 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
 241 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
 242 referert i blant annet
 243 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
 244 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
 245 valgkampstøtte.</p>
 246
 247 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
 248 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
 249 hos
 250 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
 251 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
 252 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
 253 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
 254 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
 255 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
 256 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
 257 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
 258 forslaget selv...</p>
 259
 260 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
 261 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
 262 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
 263 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
 264 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
 265 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
 266 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
 267 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
 268 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
 269 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
 270 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
 271 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
 272 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
 273 systemet.</p>
 274
 275 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
 276 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
 277 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
 278 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
 279 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
 280 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
 281 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
 282 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
 283 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
 284 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
 285 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
 286 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
 287 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
 288 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
 289 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
 290 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
 291 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
 292
 293 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
 294 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
 295 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
 296 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
 297 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
 298
 299 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
 300 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
 301
 302       </div>
 303       <div class="tags">
 304
 305
 306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 307
 308
 309       </div>
 310     </div>
 311     <div class="padding"></div>
 312
 313     <div class="entry">
 314       <div class="title">
 315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
 316       </div>
 317       <div class="date">
 318         14th October 2012
 319       </div>
 320       <div class="body">
 321         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
 322 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
 323 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
 324 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
 325 leserinnlegg på nett.</p>
 326
 327 <blockquote>
 328 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
 329 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
 330
 331 <p>Ærede redaktør</p>
 332
 333 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
 334 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
 335 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
 336 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
 337 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
 338 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
 339 billigere skolehverdag.</p>
 340
 341 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
 342 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
 343 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
 344 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
 345 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
 346 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
 347 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
 348 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
 349 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
 350
 351 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
 352 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
 353 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
 354 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
 355 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
 356 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
 357 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
 358 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
 359
 360 <p>Vennlig hilsen
 361 <br>Petter Reinholdtsen
 362 <br>Fri programvareutvikler</p>
 363
 364 <p>Referanser:</p>
 365
 366 <ul>
 367
 368 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
 369 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
 370
 371 </ul>
 372
 373 </blockquote>
 374
 375 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
 376 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
 377
 378       </div>
 379       <div class="tags">
 380
 381
 382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 383
 384
 385       </div>
 386     </div>
 387     <div class="padding"></div>
 388
 389     <div class="entry">
 390       <div class="title">
 391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
 392       </div>
 393       <div class="date">
 394         13th October 2012
 395       </div>
 396       <div class="body">
 397         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
 398 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
 399 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
 400 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
 401 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
 402 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
 403
 404 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
 405 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
 406 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
 407 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
 408 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
 409 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
 410 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
 411 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
 412
 413 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
 414 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
 415
 416 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
 417 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
 418 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
 419 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
 420 krav!</p>
 421
 422       </div>
 423       <div class="tags">
 424
 425
 426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 427
 428
 429       </div>
 430     </div>
 431     <div class="padding"></div>
 432
 433     <div class="entry">
 434       <div class="title">
 435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
 436       </div>
 437       <div class="date">
 438         11th October 2012
 439       </div>
 440       <div class="body">
 441         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
 442 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
 443 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
 444 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
 445 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
 446 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
 447 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
 448 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
 449 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
 450 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
 451 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
 452 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
 453 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
 454
 455 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
 456 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
 457 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
 458 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
 459 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
 460 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
 461 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
 462
 463 <p><blockquote>
 464 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
 465 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 466 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 467 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
 468 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 469
 470 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
 471 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
 472 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
 473 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
 474 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
 475 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
 476 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
 477 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
 478 kontanter måtte godtas.</p>
 479
 480 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
 481 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
 482 kontanter.  Se
 483 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
 484 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
 485
 486 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
 487 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
 488 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 489 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 490
 491 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
 492 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
 493 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
 494 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
 495 jeg slipper å ta saken videre.</p>
 496
 497 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 498
 499 <p>--
 500 <br>Vennlig hilsen
 501 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 502 </blockquote></p>
 503
 504 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
 505 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
 506 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
 507 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
 508 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
 509 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
 510 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
 511 raskt første dag etter ferien.</p>
 512
 513 <p><blockquote>
 514 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
 515 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 516 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 517 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 518 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 519 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 520 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 521 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 522
 523 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 524
 525 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 526 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 527 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 528 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 529 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 530 z-strimler og lignende.</p>
 531
 532 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 533
 534 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 535
 536 <p>Svenn Ole Wiik
 537 <br>rådmann</p>
 538 </blockquote></p>
 539
 540 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
 541 raskt opp med en klargjøring.</p>
 542
 543 <p><blockquote>
 544 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
 545 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 546 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 547 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 548 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
 549 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 550 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 551 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
 552 <br>  Ballangen?</p>
 553
 554 <p>[Svenn Ole Wiik]
 555 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 556
 557 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
 558 ferie. :)</p>
 559
 560 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 561 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 562 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 563 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 564 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 565 <br>&gt; z-strimler og lignende.
 566 <br>&gt;
 567 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 568
 569 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
 570 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
 571 spurte om.</p>
 572
 573 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
 574 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
 575 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
 576 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 577 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 578
 579 <p>--
 580 <br>Vennlig hilsen
 581 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 582 </blockquote></p>
 583
 584 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
 585 etter at min originale frist var overskredet.</p>
 586
 587 <p><blockquote>
 588 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
 589 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 590 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 591 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 592 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
 593 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
 594 <br>  ballangen-helseetat.no
 595 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
 596 <br>        legevakten i Ballangen</p>
 597
 598 <p>Til Ballangen kommune.</p>
 599
 600 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
 601 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
 602
 603 <ol>
 604
 605 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
 606     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
 607     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
 608
 609 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
 610     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
 611     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
 612
 613 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
 614     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
 615     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
 616 </ol>
 617
 618 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
 619 purringen.</p>
 620
 621 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
 622 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
 623 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
 624 om.</p>
 625
 626 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
 627 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
 628 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
 629 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
 630 ulempe.</p>
 631
 632 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
 633
 634 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
 635 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
 636
 637 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 638
 639 <p>--
 640 <br>Vennlig hilsen
 641 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 642 </blockquote></p>
 643
 644 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
 645 spurt om.</p>
 646
 647 <p><blockquote>
 648 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
 649 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 650 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 651 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 652   hos legevakten i Ballangen</p>
 653
 654 <p>Hei!</p>
 655
 656 <p>Eposten er mottatt.</p>
 657
 658 <p>Mvh
 659 <br>Ballangen kommune
 660 <br>H. Pedersen</p>
 661 </blockquote></p>
 662
 663 <p><blockquote>
 664 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
 665 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
 666 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 667 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 668
 669 <p>Hei</p>
 670
 671 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
 672 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
 673
 674 <p>Med vennlig hilsen
 675 <br>Svenn Ole Wiik
 676 </blockquote></p>
 677
 678 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
 679 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
 680 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
 681 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
 682 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
 683 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
 684 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
 685
 686 <p><blockquote>
 687 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
 688 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 689 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 690 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 691 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 692 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 693 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 694 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 695         hos legevakten i Ballangen</p>
 696
 697 <p>Hei</p>
 698
 699 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
 700 Madeira.</p>
 701
 702 <p>Så til dine spørsmål:</p>
 703
 704 <ol>
 705
 706 <li>Saksreferansen er 11/71.
 707 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 708 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
 709 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
 710 imidlertid meget bra.
 711 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
 712 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
 713 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
 714 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
 715 forlanger å betale kontant).
 716
 717 </ol>
 718
 719 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 720
 721 <p>Svenn Ole Wiik
 722 <br>rådmann</p>
 723 </blockquote></p>
 724
 725 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
 726 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
 727
 728 <p><blockquote>
 729 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
 730 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 731 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 732 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 733 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 734 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 735 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 736 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 737 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 738
 739 <p>[Svenn Ole Wiik]
 740 <br>&gt; Hei
 741 <br>&gt;
 742 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
 743 <br>&gt;
 744 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
 745 <br>&gt;
 746 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
 747 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 748 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
 749 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
 750 <br>&gt;    meget bra.
 751
 752 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
 753 opprinnelige henvendelse.</p>
 754
 755 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
 756 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
 757 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
 758 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
 759 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
 760
 761 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
 762 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
 763
 764 <p>--
 765 <br>Vennlig hilsen
 766 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 767 </blockquote></p>
 768
 769 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
 770 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
 771 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
 772 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
 773 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
 774 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
 775 sende til postmottaket i kommunen.</p>
 776
 777 <p><blockquote>
 778 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
 779 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 780 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 781 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 782
 783 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
 784 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
 785
 786 <blockquote>
 787   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 788   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 789   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 790   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 791   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 792   z-strimler og lignende.
 793 </blockquote>
 794
 795 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
 796 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
 797 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
 798
 799 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 800
 801 <p>--
 802 <br>Vennlig hilsen
 803 <br>Petter Reinholdtsen
 804 </blockquote></p>
 805
 806 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
 807 purring.</p>
 808
 809 <p><blockquote>
 810
 811 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
 812 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 813 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 814 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 815
 816 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
 817 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
 818 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
 819 dokumentene?</p>
 820
 821 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
 822
 823 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
 824 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
 825
 826 <p>--
 827 <br>Vennlig hilsen
 828 <br>Petter Reinholdtsen
 829 </blockquote></p>
 830
 831 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
 832 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
 833
 834 <p><blockquote>
 835 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
 836 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 837 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 838 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 839
 840 <p>Hei!</p>
 841
 842 <p>Til orientering:</p>
 843
 844 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
 845
 846 <p>Mvh
 847 <br>Ballangen kommune
 848 <br>H. Pedersen</p>
 849 </blockquote></p>
 850
 851 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
 852 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
 853
 854 <p><blockquote>
 855 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
 856 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 857 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 858 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 859
 860 <p>[H. Pedersen]
 861 <br>&gt; Hei!
 862 <br>&gt;
 863 <br>&gt; Til orientering:
 864 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
 865
 866 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
 867 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
 868
 869 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
 870 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
 871 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
 872 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
 873
 874 <p>--
 875 <br>Vennlig hilsen
 876 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 877 </blockquote></p>
 878
 879 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
 880 henvendelsen lot vente på seg.</p>
 881
 882 <p><blockquote>
 883 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
 884 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 885 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 886 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 887 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
 888         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
 889
 890 <p>Hei!</p>
 891
 892 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
 893
 894 <p>Mvh
 895 <br>H. Pedersen
 896 <br>Ballangen kommune</p>
 897 </blockquote></p>
 898
 899 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
 900 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
 901 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
 902 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
 903 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
 904
 905 <p><blockquote>
 906 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
 907 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
 908 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 909 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 910 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
 911
 912 <p>Hei.</p>
 913
 914 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
 915
 916 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
 917 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
 918
 919 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
 920 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
 921 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
 922 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
 923 videre nedprioritert.</p>
 924
 925 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
 926 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
 927 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
 928 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
 929
 930 <p>Med vennlig hilsen</p>
 931
 932 <p>Lillian Sletteng
 933 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
 934 </blockquote></p>
 935
 936 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
 937 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
 938
 939 <p><blockquote>
 940 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
 941 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 942 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
 943 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 944 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 945 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
 946
 947 <p>[Lillian Sletteng]
 948 <br>&gt; Hei.
 949 <br>&gt;
 950 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
 951 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
 952 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
 953 <br>&gt;
 954 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
 955 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
 956 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
 957 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
 958 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
 959 <br>&gt;
 960 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
 961 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
 962 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
 963 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
 964
 965 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
 966 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
 967 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
 968
 969 <ul>
 970
 971 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
 972    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
 973    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
 974    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
 975    skriftlig form.</p>
 976
 977 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
 978    rutiner.</li>
 979
 980 </ul>
 981
 982 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
 983 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
 984 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
 985 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
 986 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
 987 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
 988 disse.</p>
 989
 990 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
 991
 992 <ul>
 993
 994 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
 995    betaling når den er utarbeidet.</p>
 996
 997 </ul>
 998
 999 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1000 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1001 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1002 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1003 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1004 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1005 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
1006
1007 <p>--
1008 <br>Vennlig hilsen
1009 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1010 </blockquote></p>
1011
1012 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1013 spurt om.</p>
1014
1015 <p><blockquote>
1016 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1017 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1018 <br>To: pere (at) hungry.com
1019 <br>Subject: sak 11/71</p>
1020
1021 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
1022 svar på din henvendelse</a></p>
1023
1024 <p>Med vennlig hilsen</p>
1025
1026 <p>Lillian Sletteng</p>
1027
1028 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1029 </blockquote></p>
1030
1031 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1032 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
1033 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
1034 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1035 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1036 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1037 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
1038
1039 <p><blockquote>
1040 <p>Hei</p>
1041
1042 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
1043
1044 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1045 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
1046
1047 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1048 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1049 betaling.</p>
1050
1051 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1052 godkjenne dagens rutiner.</p>
1053
1054 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1055 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
1056
1057 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1058 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1059 vedlegg)</p>
1060
1061 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
1062 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1063 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
1064
1065 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
1066
1067 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
1068
1069 <p>Med vennlig hilsen</p>
1070
1071 <p>Lillian Sletteng
1072 <br>lærling kontorfag</p>
1073 <hr>
1074 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
1075
1076 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
1077
1078 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1079 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
1080 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1081 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1082 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1083 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1084 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1085 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1086 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1087 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1088 skal ikke slås sammen.</p>
1089
1090 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1091 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
1092
1093 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
1094
1095 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
1096 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1097 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1098 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1099 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1100 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1101
1102 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
1103
1104 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1105 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
1106 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1107 ivaretar de økonomiske.</p>
1108 </blockquote></p>
1109
1110 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
1111 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1112 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1113 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1114 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
1115 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
1116 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
1117 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1118 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
1119
1120 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
1121
1122 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1123 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
1124 var fortsatt oppslått samme
1125 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
1126 som tidligere.</p>
1127
1128 <p><blockquote>
1129 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
1130 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1131 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1132 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1133
1134 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1135 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1136 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
1137
1138 <ul>
1139 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
1140 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
1141    legekontor"
1142 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
1143 </ul>
1144
1145 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1146 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1147 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1148 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1149 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1150 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
1151
1152 <p>--
1153 <br>Vennlig hilsen
1154 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1155 </blockquote></p>
1156
1157 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
1158
1159 <p><blockquote>
1160 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
1161 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1162 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1163 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1164
1165 <p>Hei!</p>
1166
1167 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
1168 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
1169
1170 Mvh
1171 Ballangen kommune
1172 H: Pedersen
1173 </blockquote></p>
1174
1175 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1176 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1177 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1178 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1179 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1180 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1181 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1182 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
1183
1184 <p><blockquote>
1185 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1186 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1187 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1188 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1189 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1190 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1191 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1192 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1193 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1194 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1195
1196 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1197 kommunens sak 11/71.</p>
1198
1199 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1200 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1201 alle innbyggere.</p>
1202
1203 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
1204 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
1205 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
1206 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1207 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
1208 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1209 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
1210 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1211 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
1212
1213 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1214 sier følgende:</p>
1215 <p><blockquote>
1216   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
1217
1218   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1219   kommunen.</p>
1220
1221   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
1222   kontanter brukes.</p>
1223
1224   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
1225 </blockquote></p>
1226
1227 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1228 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1229 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1230 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
1231 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1232 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
1233
1234 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1235 kommunen:</p>
1236
1237 <ul>
1238
1239 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1240     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
1241
1242 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1243     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1244     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
1245     likhetsprinsippet?</li>
1246
1247 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1248     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1249     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1250     ettermiddagen?</li>
1251
1252 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1253 regi?</li>
1254
1255 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1256     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
1257     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
1258     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
1259
1260 </ul>
1261
1262 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1263
1264 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1265   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1266   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1267   til gi svar på mine spørsmål.</p>
1268
1269 <p>--
1270 <br>Vennlig hilsen
1271 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1272 </blockquote></p>
1273
1274 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1275 følge opp med en ny epost.</p>
1276
1277 <p><blockquote>
1278 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1279 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1280 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1281 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1282 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1283 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1284 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1285 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1286 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1287 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1288
1289 <p>[Petter Reinholdtsen]
1290 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1291
1292 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1293 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
1294
1295 <p>--
1296 <br>Vennlig hilsen
1297 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1298 </blockquote></p>
1299
1300 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1301 på mine spørsmål.</p>
1302
1303 <p><blockquote>
1304 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1305 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1306 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1307 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1308         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1309
1310 <p>Hei</p>
1311
1312 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1313 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1314 kan.</p>
1315
1316 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1317 fra oss.</p>
1318
1319 <p>Med vennlig hilsen
1320 <br>Anne Lundberg</p>
1321 </blockquote></p>
1322
1323 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1324 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
1325
1326 <p><blockquote>
1327 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1328 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1329 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1330 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1331 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1332 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1333 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1334 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1335 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1336 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1337         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1338
1339 <p>[Anne Lundberg]
1340 <br>&gt; Hei
1341 <br>&gt;
1342 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1343 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1344 <br>&gt; kan.
1345 <br>&gt;
1346 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1347 <br>&gt; fra oss.
1348 <br>&gt;
1349 <br>&gt; Med vennlig hilsen
1350 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
1351
1352 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1353 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
1354
1355 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
1356 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
1357
1358 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1359 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
1360
1361 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1362 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1363 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1364 postjournal.</p>
1365
1366 <p>--
1367 <br>Vennlig hilsen
1368 <br<Petter Reinholdtsen</p>
1369 </blockquote></p>
1370
1371
1372 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
1373
1374 <p><blockquote>
1375 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
1376 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1377 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1378 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1379 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
1380 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1381 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1382 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1383 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
1384 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
1385 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1386         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1387
1388 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1389 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
1390 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
1391 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1392 opp.</p>
1393 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
1394
1395 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
1396
1397 <p>Anne-Rita Nicklasson
1398 <br>Ordfører</p>
1399 </blockquote></p>
1400
1401 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1402 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
1403
1404       </div>
1405       <div class="tags">
1406
1407
1408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1409
1410
1411       </div>
1412     </div>
1413     <div class="padding"></div>
1414
1415     <div class="entry">
1416       <div class="title">
1417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1418       </div>
1419       <div class="date">
1420         10th October 2012
1421       </div>
1422       <div class="body">
1423         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1424 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1425 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1426 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1427 har endret seg siden da.</p>
1428
1429 <p>Alle kan delta.
1430 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1431 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1432
1433       </div>
1434       <div class="tags">
1435
1436
1437         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1438
1439
1440       </div>
1441     </div>
1442     <div class="padding"></div>
1443
1444     <div class="entry">
1445       <div class="title">
1446         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
1447       </div>
1448       <div class="date">
1449          8th October 2012
1450       </div>
1451       <div class="body">
1452         <p>Et av grunnlagene for
1453 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
1454 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1455 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1456 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
1457 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1458 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1459 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1460 Vesterålen om at
1461 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
1462 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1463 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1464 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1465 henvendelsen.</p>
1466
1467 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1468 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
1469 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1470 journal-ID):
1471
1472 <table>
1473 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
1474 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
1475 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
1476 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
1477 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
1478 </table>
1479
1480 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
1481 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1482 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1483 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1484 med.</p>
1485
1486       </div>
1487       <div class="tags">
1488
1489
1490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1491
1492
1493       </div>
1494     </div>
1495     <div class="padding"></div>
1496
1497     <div class="entry">
1498       <div class="title">
1499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
1500       </div>
1501       <div class="date">
1502          2nd October 2012
1503       </div>
1504       <div class="body">
1505         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1506 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
1507 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
1508 det vi sendte ut:</p>
1509
1510 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
1511
1512 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1513 synonymordliste</strong></p>
1514
1515 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1516 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1517 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
1518
1519 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1520 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1521 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1522 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1523 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1524 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1525 som kan bidra i prosjektet.</p>
1526
1527 <p><blockquote>
1528  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1529    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1530    Petter Reinholdtsen.
1531 </blockquote></p>
1532
1533 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1534 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1535 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1536 prøvestadiet og meget liten.</p>
1537
1538 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1539 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1540 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1541 BSD.</p>
1542
1543 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1544 fra prosjektsidene på
1545 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
1546 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
1547
1548 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1549 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1550 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1551 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1552 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1553 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
1554
1555 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1556 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1557 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1558 også svært velkomne.</p>
1559
1560 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
1561
1562 <p><blockquote>
1563 Axel Bojer, prosjektdeltager
1564 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1565 <br>Tlf: +47 954 32 417
1566 </blockquote></p>
1567
1568 <p><strong>Referanser</strong></p>
1569
1570 <ul>
1571
1572 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1573     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
1574 <li>Samiske korrekturverktøy:
1575     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
1576 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1577     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
1578 <li>Last ned ordlistene:
1579     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
1580     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
1581 </ul>
1582
1583 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
1584
1585 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
1586
1587 <ul>
1588
1589 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
1590     release often enough to justify three digits.</li>
1591 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1592     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
1593 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1594     control where to install these.</li>
1595 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1596     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
1597 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
1598     updated script.</li>
1599 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
1600 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1601     allowing words like e-post.</li>
1602 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
1603     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
1604 </ul>
1605
1606       </div>
1607       <div class="tags">
1608
1609
1610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1611
1612
1613       </div>
1614     </div>
1615     <div class="padding"></div>
1616
1617     <div class="entry">
1618       <div class="title">
1619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1620       </div>
1621       <div class="date">
1622          1st October 2012
1623       </div>
1624       <div class="body">
1625         <p>Som jeg
1626 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1627 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1628 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1629 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1630 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1631
1632 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1633 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1634 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1635 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1636 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1637 dag.</p>
1638
1639       </div>
1640       <div class="tags">
1641
1642
1643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1644
1645
1646       </div>
1647     </div>
1648     <div class="padding"></div>
1649
1650     <div class="entry">
1651       <div class="title">
1652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
1653       </div>
1654       <div class="date">
1655         24th September 2012
1656       </div>
1657       <div class="body">
1658         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1659 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1660 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1661 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
1662 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
1663 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1664 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1665 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
1666 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
1667
1668 <ul>
1669
1670 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
1671 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
1672 2012-09-21</li>
1673
1674 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
1675 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1676 2012-09-22, basert på
1677 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
1678
1679 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1680   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1681   2012-09-22.</li>
1682
1683 </ul>
1684
1685 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1686 vi vet hvor vi skal fly.</p>
1687
1688       </div>
1689       <div class="tags">
1690
1691
1692         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1693
1694
1695       </div>
1696     </div>
1697     <div class="padding"></div>
1698
1699     <div class="entry">
1700       <div class="title">
1701         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
1702       </div>
1703       <div class="date">
1704         20th September 2012
1705       </div>
1706       <div class="body">
1707         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1708 Cabinet Office i England ved navn
1709 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
1710 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1711 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1712 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1713 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
1714 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1715 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1716 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
1717 fra starten av rapporten:</p>
1718
1719 <blockquote>
1720 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1721   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
1722   international development, medicine, and business to identify which
1723   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
1724   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
1725
1726 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1727   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
1728 </blockquote>
1729
1730 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
1731 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1732 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
1733 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1734 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
1735
1736       </div>
1737       <div class="tags">
1738
1739
1740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1741
1742
1743       </div>
1744     </div>
1745     <div class="padding"></div>
1746
1747     <div class="entry">
1748       <div class="title">
1749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
1750       </div>
1751       <div class="date">
1752         16th September 2012
1753       </div>
1754       <div class="body">
1755         <p>Veldig morsomt å se at
1756 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
1757 Akershus</a> bruker kart fra
1758 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
1759 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
1760 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
1761 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
1762 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
1763 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1764 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1765 det.</p>
1766
1767 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1768 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1769 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1770 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
1771
1772       </div>
1773       <div class="tags">
1774
1775
1776         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1777
1778
1779       </div>
1780     </div>
1781     <div class="padding"></div>
1782
1783     <div class="entry">
1784       <div class="title">
1785         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1786       </div>
1787       <div class="date">
1788         11th September 2012
1789       </div>
1790       <div class="body">
1791         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1792 ute på høring, og
1793 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1794 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1795 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1796 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1797 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1798 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1799 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1800 kan ha valg over Internet.</p>
1801
1802 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1803 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1804 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1805 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1806 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1807 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1808
1809 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1810 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1811 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1812
1813 <blockquote>
1814 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1815 stemmegivning</strong></p>
1816
1817 <p>Petter Reinholdtsen
1818 <br>Leder i foreningen NUUG
1819 <br>2006-09-30</p>
1820
1821 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1822 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1823 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1824 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1825 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1826
1827 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1828 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1829 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1830 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1831 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1832
1833 <ul>
1834
1835 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1836 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1837 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1838 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1839 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1840 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1841 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1842 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1843
1844 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1845 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1846 gang.</li>
1847
1848 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1849 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1850 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1851 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1852 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1853 måte.</li>
1854
1855 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1856 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1857
1858 </ul>
1859
1860 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1861 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1862
1863 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1864 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1865 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1866 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1867 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1868 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1869 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1870 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1871 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1872 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1873 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1874 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1875 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1876 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1877 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1878 kontrolleres på nytt.</p>
1879
1880 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1881 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1882 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1883 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1884 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1885 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1886 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1887 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1888 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1889 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1890 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1891 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1892 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1893 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1894 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1895 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1896 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1897 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1898 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1899 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1900 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1901 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1902
1903 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1904
1905 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1906 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1907 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1908 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1909 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1910 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1911 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1912 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1913 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1914 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1915 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1916 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
1917
1918 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1919 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1920 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1921 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1922 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
1923
1924 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1925
1926 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1927 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1928 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1929 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1930 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1931 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1932 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1933 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
1934 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1935 USA.</p>
1936
1937 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1938 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1939 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1940 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1941 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1942 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1943 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1944 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1945 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1946 problemene.</p>
1947
1948 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
1949
1950 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1951 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1952 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1953 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1954 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1955 fri programvare.</p>
1956
1957 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1958 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1959 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1960 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1961 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1962 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1963 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1964 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1965 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1966 et fri programvaresystem.</p>
1967
1968 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1969 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1970 bør vurderes nøye.</p>
1971
1972 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1973 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
1974 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1975 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1976 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1977 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1978 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1979 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1980 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1981 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1982 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1983 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1984 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1985 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1986 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1987
1988 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1989 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1990 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1991 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1992 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1993 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
1994
1995 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1996 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1997 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1998 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
1999
2000 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2001 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2002 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2003 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2004 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2005 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2006 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2007 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2008 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2009 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2010 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2011 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2012 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2013 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2014
2015 <p><strong>Referanser</strong></p>
2016
2017 <ul>
2018
2019 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2020 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2021 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2022 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
2023
2024 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2025 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
2026
2027 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2028 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
2029
2030 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2031 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
2032
2033 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2034 elektroniske valgsystemer må være
2035 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
2036
2037 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2038 elektronisk stemmegivingssystem
2039 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
2040
2041 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2042 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
2043
2044 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2045 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2046 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2047 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
2048
2049 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2050 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
2051
2052 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2053 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2054 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2055 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
2056
2057 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2058 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2059 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
2060
2061 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
2062
2063 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
2064
2065 </ul>
2066 </blockquote>
2067
2068 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2069 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2070 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2071 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2072 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2073 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2074
2075       </div>
2076       <div class="tags">
2077
2078
2079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2080
2081
2082       </div>
2083     </div>
2084     <div class="padding"></div>
2085
2086     <div class="entry">
2087       <div class="title">
2088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
2089       </div>
2090       <div class="date">
2091         24th August 2012
2092       </div>
2093       <div class="body">
2094         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2095 Piratparti er
2096 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
2097 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
2098 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
2099 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
2100 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2101 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
2102
2103 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2104 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2105 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2106 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
2107 har laget og publisert
2108 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
2109 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2110 i.</p>
2111
2112 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2113 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2114 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
2115 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
2116 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
2117 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
2118 haster med å få gjort.</p>
2119
2120 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2121 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
2122 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
2123 andre til å signere er det
2124 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
2125 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2126 bare å sette igang!</p>
2127
2128       </div>
2129       <div class="tags">
2130
2131
2132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2133
2134
2135       </div>
2136     </div>
2137     <div class="padding"></div>
2138
2139     <div class="entry">
2140       <div class="title">
2141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
2142       </div>
2143       <div class="date">
2144         16th August 2012
2145       </div>
2146       <div class="body">
2147         <p>I dag fyller
2148 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
2149 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
2150 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
2151
2152       </div>
2153       <div class="tags">
2154
2155
2156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2157
2158
2159       </div>
2160     </div>
2161     <div class="padding"></div>
2162
2163     <div class="entry">
2164       <div class="title">
2165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
2166       </div>
2167       <div class="date">
2168         15th August 2012
2169       </div>
2170       <div class="body">
2171         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
2172 et flott oppslag om bruken av
2173 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
2174 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2175 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2176 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2177 vært vellykket.</p>
2178
2179 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
2180 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
2181 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2182 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
2183
2184 <blockquote>
2185 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2186   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2187   Fedreheim."
2188 </blockquote>
2189
2190 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2191 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2192 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
2193
2194 <blockquote>
2195
2196 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2197 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2198 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2199 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2200 i nord."
2201
2202 </blockquote>
2203
2204 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
2205
2206 <blockquote>
2207 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2208   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2209   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2210   grønn IT, miljøvennlig IT."
2211 </blockquote>
2212
2213 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2214 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2215 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2216 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2217 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2218 via
2219 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
2220
2221 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2222 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2223 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
2224 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
2225
2226       </div>
2227       <div class="tags">
2228
2229
2230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2231
2232
2233       </div>
2234     </div>
2235     <div class="padding"></div>
2236
2237     <div class="entry">
2238       <div class="title">
2239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2240       </div>
2241       <div class="date">
2242         25th July 2012
2243       </div>
2244       <div class="body">
2245         <p>DIFI har
2246 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2247 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2248 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2249 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2250 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2251 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2252 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2253 frie og åpne standarder.</p>
2254
2255 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2256 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2257 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2258 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2259 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2260 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2261 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2262 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2263
2264 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2265 kommentaren er oppdatert) i følge
2266 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2267 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2268 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2269 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2270 selv, men ser at
2271 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2272 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2273 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2274 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2275 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2276 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2277 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2278 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2279 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2280
2281       </div>
2282       <div class="tags">
2283
2284
2285         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2286
2287
2288       </div>
2289     </div>
2290     <div class="padding"></div>
2291
2292     <div class="entry">
2293       <div class="title">
2294         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
2295       </div>
2296       <div class="date">
2297         19th July 2012
2298       </div>
2299       <div class="body">
2300         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2301 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2302 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2303 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
2304
2305 <p><blockquote>
2306 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
2307 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2308 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
2309 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2310 medlemsforeningen
2311 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2312 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2313 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2314 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2315 epostlisten
2316 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
2317 (og debian-edu-announce) og
2318 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
2319 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2320 planlegges
2321 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
2322 i august</a> og utover høsten.</p>
2323
2324 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2325 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
2326
2327 <p>Jeg antar du har funnet
2328 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
2329 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
2330 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
2331 Skolelinux</a>.</p>
2332
2333 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2334 å finne...</p>
2335 </blockquote></p>
2336 <p>Herved gjort. :)</p>
2337
2338       </div>
2339       <div class="tags">
2340
2341
2342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2343
2344
2345       </div>
2346     </div>
2347     <div class="padding"></div>
2348
2349     <div class="entry">
2350       <div class="title">
2351         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2352       </div>
2353       <div class="date">
2354         15th July 2012
2355       </div>
2356       <div class="body">
2357         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2358 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2359 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2360 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2361 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2362 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2363 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2364 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2365 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2366 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2367 oversettelse.</p>
2368
2369 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2370 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2371 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2372 "fri bar"».</p>
2373
2374 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2375
2376 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2377 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2378 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2379 lille folder om temaet</a>.</p>
2380
2381       </div>
2382       <div class="tags">
2383
2384
2385         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2386
2387
2388       </div>
2389     </div>
2390     <div class="padding"></div>
2391
2392     <div class="entry">
2393       <div class="title">
2394         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2395       </div>
2396       <div class="date">
2397         11th July 2012
2398       </div>
2399       <div class="body">
2400         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2401 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2402 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2403 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2404 representanter fikk en norsk utgave av boken
2405 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2406 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2407 prioritere utvikling i
2408 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2409 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2410 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2411 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2412 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2413 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2414 i debatten.</p>
2415
2416 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2417 trykking med en av de mange
2418 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2419 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2420 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2421 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2422 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2423 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2424 Newth</a> og
2425 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2426 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2427 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2428 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2429 trykketjenester til prosjektet.</p>
2430
2431 <p>Jeg har satt opp
2432 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2433 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2434 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2435 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2436 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2437 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2438 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2439 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2440 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2441 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2442 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2443 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2444 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2445 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2446 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2447 gjennomføre oversettelsen.</p>
2448
2449 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2450 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2451 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2452 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2453 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2454 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2455 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2456 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2457 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2458 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2459
2460 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2461 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2462 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2463
2464       </div>
2465       <div class="tags">
2466
2467
2468         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2469
2470
2471       </div>
2472     </div>
2473     <div class="padding"></div>
2474
2475     <div class="entry">
2476       <div class="title">
2477         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2478       </div>
2479       <div class="date">
2480          5th July 2012
2481       </div>
2482       <div class="body">
2483         <p>I føljetongen om H.264
2484 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2485 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2486 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2487 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2488 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2489
2490 <p><blockquote>
2491 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2492 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2493 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2494 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2495 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2496
2497 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2498
2499 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2500 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2501
2502 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2503 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2504 the License is provided as a convenience and for informational
2505 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2506 provided by MPEG LA may be used.</p>
2507
2508 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2509 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2510 is very easy to search.</p>
2511
2512 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2513 assistance, please let me know.</p>
2514
2515 <p>Kind regards,</p>
2516
2517 <p>Sidney A. Wolf
2518 <br>Manager, Global Licensing
2519 <br>MPEG LA</p>
2520 </blockquote></p>
2521
2522 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2523 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2524 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2525 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2526 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2527
2528 <p><blockquote>
2529 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2530 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2531 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2532 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2533 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2534
2535 <p>Thank you for your reply.</p>
2536
2537 <p>[Sidney Wolf]
2538 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2539 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2540 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2541 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2542 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2543
2544 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2545 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2546 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2547 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2548 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2549 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2550 others to read?</p>
2551
2552 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2553 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2554 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2555
2556 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2557 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2558 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2559 Norwegian ones on that list.</p>
2560
2561 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2562 <br>&gt; please let me know.</p>
2563
2564 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2565
2566 <p>--
2567 <br>Happy hacking
2568 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2569 </blockquote></p>
2570
2571 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2572 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2573 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2574
2575 <p><blockquote>
2576 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2577 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2578 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2579 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2580 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2581
2582 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2583
2584 <p>Thank you for your reply.</p>
2585
2586 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2587 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2588 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2589 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2590 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2591 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2592 their further reference.</p>
2593
2594 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2595 standing on our website according to each program. Due to the large
2596 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2597 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2598 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2599
2600 <p>Kind regards,</p>
2601
2602 <p>Sidney A. Wolf
2603 <br>Manager, Global Licensing
2604 <br>MPEG LA</p>
2605 </blockquote></p>
2606
2607 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2608 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2609 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2610 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2611 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2612 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2613 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2614 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2615 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2616
2617 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2618 MPEG-LA.</p>
2619
2620 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2621 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2622 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2623 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2624 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
2625
2626       </div>
2627       <div class="tags">
2628
2629
2630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2631
2632
2633       </div>
2634     </div>
2635     <div class="padding"></div>
2636
2637     <div class="entry">
2638       <div class="title">
2639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2640       </div>
2641       <div class="date">
2642          5th July 2012
2643       </div>
2644       <div class="body">
2645         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2646 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2647 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2648 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2649 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2650 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2651 Postjournal</a>.
2652 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2653 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2654 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2655
2656 <table border="1">
2657 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2658 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2659 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2660 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2661 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2662 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2663 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2664 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2665 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2666 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2667 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2668 </table>
2669
2670 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2671 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2672 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2673 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2674 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2675
2676 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2677
2678 <p><blockquote>
2679 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2680 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2681
2682 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2683 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2684 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2685 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2686
2687 <hr/>
2688
2689 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2690 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2691
2692 <p>Hei</p>
2693
2694 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2695 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2696 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2697 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2698 </blockquote></p>
2699
2700 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2701 <p><blockquote>
2702 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2703 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2704
2705 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2706 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2707 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2708 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2709 leveringfrekvens?</p>
2710
2711 <hr>
2712 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2713 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2714
2715 <p>Hei!</p>
2716
2717 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2718 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2719 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2720 leveringsfrekvens.</p>
2721 </blockquote></p>
2722
2723 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2724 <p><blockquote>
2725 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2726 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2727
2728 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2729 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2730 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2731 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2732 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2733
2734 <hr/>
2735
2736 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2737 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2738
2739 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2740 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2741 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2742 gikk tapt.</p>
2743
2744 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2745
2746 <hr/>
2747 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2748 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2749
2750 <p>Hei!</p>
2751
2752 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2753 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2754 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2755 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2756 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2757 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2758 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2759 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2760 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2761 plass de manglende journalene.</p>
2762
2763 </blockquote></p>
2764
2765
2766 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
2767 <p><blockquote>
2768 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2769 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
2770
2771 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2772 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2773 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2774 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2775 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2776
2777 <hr/>
2778
2779 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2780 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
2781
2782 <p>Hei,</p>
2783
2784 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2785 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
2786 </blockquote></p>
2787
2788 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
2789 <p><blockquote>
2790 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2791 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2792
2793
2794 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2795 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2796 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2797 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2798 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2799 leveringfrekvens?</p>
2800
2801 <hr>
2802
2803 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2804 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2805
2806 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
2807
2808 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
2809
2810 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2811 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2812 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
2813
2814 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2815 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2816 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2817 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2818 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
2819
2820 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
2821 </blockquote></p>
2822
2823 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2824 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2825 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2826 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
2827
2828       </div>
2829       <div class="tags">
2830
2831
2832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2833
2834
2835       </div>
2836     </div>
2837     <div class="padding"></div>
2838
2839     <div class="entry">
2840       <div class="title">
2841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2842       </div>
2843       <div class="date">
2844          4th July 2012
2845       </div>
2846       <div class="body">
2847         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2848 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
2849 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2850
2851 <p><blockquote>
2852 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2853 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
2854 <br>To: Petter Reinholdtsen
2855 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
2856    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2857 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
2858
2859 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2860 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2861 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
2862
2863 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2864 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2865 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2866 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2867 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2868 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2869 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2870 konsesjonen.</p>
2871
2872 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2873 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2874 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2875 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
2876
2877 <p>Mvh</p>
2878
2879 <p>Arve Lindboe</p>
2880
2881 <p>rådgiver,
2882 <br>Medietilsynet</p>
2883 </blockquote></p>
2884
2885 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2886 krypteringen av Frikanalen.</p>
2887
2888       </div>
2889       <div class="tags">
2890
2891
2892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2893
2894
2895       </div>
2896     </div>
2897     <div class="padding"></div>
2898
2899     <div class="entry">
2900       <div class="title">
2901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
2902       </div>
2903       <div class="date">
2904          3rd July 2012
2905       </div>
2906       <div class="body">
2907         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
2908 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
2909 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
2910 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
2911 forteller historien:</p>
2912
2913 <p><ul>
2914
2915 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
2916   sjokoladepåstander</a></li>
2917
2918 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
2919   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
2920
2921 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
2922   det helse i hver bit?</a></li>
2923
2924 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
2925   før du starter som Xocai distributør</a></li>
2926
2927 </ul></p>
2928
2929 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
2930 Streisand-effekten</p>
2931
2932       </div>
2933       <div class="tags">
2934
2935
2936         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
2937
2938
2939       </div>
2940     </div>
2941     <div class="padding"></div>
2942
2943     <div class="entry">
2944       <div class="title">
2945         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
2946       </div>
2947       <div class="date">
2948          2nd July 2012
2949       </div>
2950       <div class="body">
2951         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
2952 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
2953 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
2954 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
2955 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
2956 Bitfactorys
2957 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
2958 og Dinsides
2959 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
2960 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
2961 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
2962 2012:</p>
2963
2964 <p><table border="1">
2965 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
2966 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
2967 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
2968 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
2969 <table></p>
2970
2971 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
2972 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
2973 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
2974 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
2975 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
2976 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
2977 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
2978 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
2979
2980 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
2981 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
2982 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
2983 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
2984 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
2985 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
2986 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
2987 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
2988 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
2989 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
2990 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
2991
2992       </div>
2993       <div class="tags">
2994
2995
2996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
2997
2998
2999       </div>
3000     </div>
3001     <div class="padding"></div>
3002
3003     <div class="entry">
3004       <div class="title">
3005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3006       </div>
3007       <div class="date">
3008          1st July 2012
3009       </div>
3010       <div class="body">
3011         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3012 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3013 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3014 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3015 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3016 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3017 til å lansere en
3018 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3019 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3020 som er basert på Silverlight.</p>
3021
3022 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3023 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3024 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3025 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3026 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3027 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3028 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3029 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3030 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3031 langt.</p>
3032
3033 <p><blockquote>
3034
3035 <p>From: Petter Reinholdtsen
3036 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3037 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3038 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3039 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3040
3041 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3042 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3043 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3044 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3045 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3046 gratis.</p>
3047
3048 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3049
3050 <p><blockquote>
3051   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3052   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3053   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3054   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3055   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3056   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3057   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3058   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3059   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3060   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3061   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3062   vil gjelde fram til midten av 2010.
3063 </blockquote></p>
3064
3065 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3066 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3067 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3068 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3069 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3070
3071 <p>--
3072 <br>Vennlig hilsen
3073 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3074 </blockquote></p>
3075
3076 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3077 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3078
3079 <p><blockquote>
3080 <p>From: post (at) rikstv.no
3081 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3082 <br>To: Petter Reinholdtsen
3083 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3084
3085 <p>Takk for din henvendelse</p>
3086
3087 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3088 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3089 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3090 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3091
3092 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3093 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3094 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3095 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3096
3097 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3098 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3099
3100 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3101
3102 <p>Ha en fin dag.</p>
3103
3104 <p>Med vennlig hilsen
3105 <br>Thomas Eikeland
3106 <br>RiksTV AS
3107 <br>Kundeservice
3108 <br>Telefonnummer: 09595
3109 <br>www.rikstv.no</p>
3110 </blockquote></p>
3111
3112 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3113 fulgte opp med en ny epost:</p>
3114
3115 <p><blockquote>
3116 <p>From: Petter Reinholdtsen
3117 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3118 <br>To: post (at) rikstv.no
3119 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3120
3121 <p>[Thomas Eikeland]
3122 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3123
3124 <p>Takk for svaret.</p>
3125
3126 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3127 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3128 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3129 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3130 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3131
3132 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3133 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3134
3135 <ul>
3136
3137 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3138    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3139    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3140
3141 </ul>
3142
3143 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3144 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3145 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3146 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3147 <br>&gt;
3148 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3149 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3150
3151 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3152 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3153 etter 2010.</p>
3154
3155 <p>--
3156 <br>Vennlig hilsen
3157 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3158 </blockquote></p>
3159
3160 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3161
3162 <p><blockquote>
3163 <p>From: Arthur Garnes
3164 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3165 <br>To: Petter Reinholdtsen
3166 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3167
3168 <p>Hei,</p>
3169
3170 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3171 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3172
3173 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3174 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3175 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3176 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3177 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3178 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3179 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3180 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3181 kostnadene.</p>
3182
3183 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3184 kontakt.</p>
3185
3186 <p>Med vennlig hilsen
3187 <br>Arthur Garnes
3188 <br>Product Manager</p>
3189
3190 <p>Mobil:     +47 98234224
3191 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3192 <br>RiksTV AS
3193 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3194 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3195
3196 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3197
3198 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3199 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3200 it contains is confidential and intended only for the right
3201 addressee.</p>
3202 </blockquote></p>
3203
3204 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3205 opp.</p>
3206
3207       </div>
3208       <div class="tags">
3209
3210
3211         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3212
3213
3214       </div>
3215     </div>
3216     <div class="padding"></div>
3217
3218     <div class="entry">
3219       <div class="title">
3220         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
3221       </div>
3222       <div class="date">
3223         30th June 2012
3224       </div>
3225       <div class="body">
3226         <p>Tidligere leder av
3227 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
3228 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
3229 i media og
3230 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
3231 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3232 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3233 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
3234 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3235 noen måneder etter at
3236 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
3237 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
3238
3239 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3240
3241 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3242 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3243 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3244 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3245 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3246 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
3247
3248 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3249
3250 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
3251 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3252 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3253 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3254 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3255 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3256 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3257 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3258 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
3259 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3260 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3261 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3262 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3263 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3264 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3265 Windows.</p>
3266
3267 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3268
3269 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3270 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3271 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3272 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3273 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3274 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3275 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3276 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3277 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3278 forårsaket av "kreative" elever.</p>
3279
3280 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3281
3282 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3283 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3284 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3285 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
3286
3287 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3288
3289 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3290 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3291 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3292 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3293 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3294 flere år finansiert et prosjekt som heter
3295 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
3296 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3297 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
3298
3299 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3300 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3301
3302 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3303 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3304 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3305 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3306 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3307 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3308 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3309 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
3310
3311       </div>
3312       <div class="tags">
3313
3314
3315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3316
3317
3318       </div>
3319     </div>
3320     <div class="padding"></div>
3321
3322     <div class="entry">
3323       <div class="title">
3324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3325       </div>
3326       <div class="date">
3327         29th June 2012
3328       </div>
3329       <div class="body">
3330         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3331 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3332 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3333 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3334 for hele teksten.</p>
3335
3336 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3337
3338 <p><blockquote>
3339 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3340
3341 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3342 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3343 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3344 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3345 hele offentlig sektor i
3346 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3347 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3348 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3349 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3350 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3351 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3352
3353 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3354 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3355 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3356 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3357 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3358 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3359 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3360 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3361 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3362 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3363 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3364 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3365 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3366 best.</p>
3367
3368 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3369 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3370
3371 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3372 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3373 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3374 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3375 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3376 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3377 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3378 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3379 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3380 </blockquote></p>
3381
3382 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3383 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3384 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3385 høringsuttalelser til høringen.</p>
3386
3387 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3388 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3389 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3390 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3391
3392
3393       </div>
3394       <div class="tags">
3395
3396
3397         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3398
3399
3400       </div>
3401     </div>
3402     <div class="padding"></div>
3403
3404     <div class="entry">
3405       <div class="title">
3406         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3407       </div>
3408       <div class="date">
3409         29th June 2012
3410       </div>
3411       <div class="body">
3412         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3413 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3414 (DSS) på
3415 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3416 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3417 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3418
3419 <p><blockquote>
3420
3421 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3422 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3423 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3424 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3425 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3426
3427 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3428 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3429 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3430 vår avtale med Smartcom.</p>
3431
3432 <p>Vennlig hilsen</p>
3433
3434 <p>Mette Haga Nielsen
3435 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3436
3437 <p>Departementenes servicesenter</p>
3438
3439 <p>Informasjonsforvaltning
3440
3441 <p>Mobil 93 09 83 51
3442 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3443 </blockquote></p>
3444
3445 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3446 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3447 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3448 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3449 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3450
3451 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3452 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3453 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3454 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3455 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3456
3457       </div>
3458       <div class="tags">
3459
3460
3461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3462
3463
3464       </div>
3465     </div>
3466     <div class="padding"></div>
3467
3468     <div class="entry">
3469       <div class="title">
3470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3471       </div>
3472       <div class="date">
3473         28th June 2012
3474       </div>
3475       <div class="body">
3476         <p>Etter at NRK
3477 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3478 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3479 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3480 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3481 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3482 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3483 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3484 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3485 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3486 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3487 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3488 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3489 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3490 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3491 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3492 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3493 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3494 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3495 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3496
3497 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3498 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3499 MPEG-LA.</p>
3500
3501 <p><blockquote>
3502 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3503 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3504 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3505 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3506
3507 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3508 ask.</p>
3509
3510 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3511 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3512 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3513 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3514
3515 <p>The postal address is</p>
3516
3517 <p><blockquote>
3518   NRK
3519   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3520   <br>0340 Oslo
3521   <br>Norway
3522 </blockquote></p>
3523
3524 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3525
3526 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3527 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3528
3529 <p>--
3530 <br>Happy hacking
3531 <br>Petter Reinholdtsen
3532 </blockquote></p>
3533
3534 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3535
3536 <p><blockquote>
3537 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3538 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3539 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3540 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3541 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3542
3543 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3544
3545 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3546 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3547
3548 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3549 technology in your message below, as this technology is commonly used
3550 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3551 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3552 License.</p>
3553
3554 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3555 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3556 party offering such end products and video to End Users concludes the
3557 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3558 associated with the end products/video they offer.</p>
3559
3560 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3561 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3562 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3563 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3564 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3565 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3566 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3567
3568 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3569 License for your review.  You should receive the License document
3570 within the next few days.</p>
3571
3572 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3573 can be found under the "Licensees" header within the respective
3574 portion of our website.  For example, you may find our list of
3575 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3576 our website,
3577 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3578
3579 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3580 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3581 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3582 soon.</p>
3583
3584 <p>Best regards,</p>
3585
3586 <p>Ryan</p>
3587
3588 <p>Ryan M. Rodriguez
3589 <br>Licensing Associate
3590 <br>MPEG LA
3591 <br>5425 Wisconsin Avenue
3592 <br>Suite 801
3593 <br>Chevy Chase, MD 20815
3594 <br>U.S.A.
3595 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3596 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3597 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3598
3599 </blockquote></p>
3600
3601 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3602 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3603 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3604
3605 <p><blockquote>
3606
3607 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3608 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3609 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3610 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3611 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3612
3613 <p>[Ryan Rodriguez]
3614 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3615
3616 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3617
3618 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3619 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3620 <br>&gt; within the next few days.</p>
3621
3622 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3623 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3624 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3625 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3626 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3627
3628 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3629 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3630 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3631 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3632 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3633
3634 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3635
3636 <p>--
3637 <br>Happy hacking
3638 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3639 </blockquote></p>
3640
3641 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3642 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3643 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3644 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3645 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3646 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3647 min epost tidsnok.</p>
3648
3649 <p><blockquote>
3650
3651 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3652 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3653 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3654 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3655
3656 <p>Thank you for your message.</p>
3657
3658 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3659 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3660 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3661 mpegla.com)</p>
3662
3663 <p>Best regards,</p>
3664
3665 <p>Ryan</p>
3666
3667 <p>Ryan M. Rodriguez
3668 <br>Licensing Associate
3669 <br>MPEG LA</p>
3670
3671 </blockquote></p>
3672
3673 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3674 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3675 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3676
3677       </div>
3678       <div class="tags">
3679
3680
3681         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3682
3683
3684       </div>
3685     </div>
3686     <div class="padding"></div>
3687
3688     <div class="entry">
3689       <div class="title">
3690         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
3691       </div>
3692       <div class="date">
3693         27th June 2012
3694       </div>
3695       <div class="body">
3696         <p>Den norske
3697 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
3698 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3699 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3700 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
3701 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3702 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3703 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3704 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3705 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3706 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3707 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
3708 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3709 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3710 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3711 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3712 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
3713 forespørsel.</p>
3714
3715 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3716 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3717 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
3718 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3719 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3720 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3721 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3722 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3723 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3724 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3725 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3726 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3727 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3728 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3729 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3730 stor grad ikke skjer.</p>
3731
3732 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3733 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3734 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3735 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3736 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3737 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3738 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3739 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3740 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3741 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3742 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3743 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3744 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3745 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3746 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3747 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3748 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3749 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3750 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
3751
3752 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3753 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3754 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3755 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3756 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3757 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3758 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3759 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
3760
3761 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3762 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3763 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3764 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3765 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3766 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3767 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3768 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3769 trengs det programører. :)</p>
3770
3771 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3772 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3773 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
3774 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3775 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
3776
3777       </div>
3778       <div class="tags">
3779
3780
3781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3782
3783
3784       </div>
3785     </div>
3786     <div class="padding"></div>
3787
3788     <div class="entry">
3789       <div class="title">
3790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3791       </div>
3792       <div class="date">
3793         25th June 2012
3794       </div>
3795       <div class="body">
3796         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3797 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3798 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3799 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3800 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3801
3802 <p><blockquote>
3803
3804 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3805 avtaler</strong></p>
3806
3807 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3808 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3809 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3810 H.264».</p>
3811
3812 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3813 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3814 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3815 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3816 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3817 står følgende:</p>
3818
3819 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3820 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3821 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3822 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3823 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3824 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3825 til dato, partar eller liknande.»</p>
3826
3827 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3828 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3829
3830 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3831 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3832 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3833 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3834
3835 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3836
3837 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3838 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3839 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3840 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3841 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3842 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3843 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3844 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3845 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3846 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3847
3848 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3849 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3850 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3851 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3852 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3853 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3854 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3855 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3856 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3857
3858 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3859 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3860 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3861 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3862
3863 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3864 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3865 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3866 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3867 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3868
3869 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3870 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3871 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3872 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3873 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3874 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3875
3876 <p>Med hilsen
3877 <br>Dokumentarkivet i NRK
3878 <br>v/ Elin Brandsrud
3879 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3880 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3881 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3882
3883 </blockquote></p>
3884
3885 <p>Svaret kom
3886 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
3887 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3888 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3889 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3890 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3891 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3892 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3893 MPEG-LA eller ikke...</p>
3894
3895 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
3896 sendte meg til postjournalen for
3897 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
3898 og
3899 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
3900 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3901 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
3902 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
3903 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
3904 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
3905 Sourcing Service, også omtalt på
3906 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
3907 Tenders</a> og
3908 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
3909 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3910 forespørsel.</p>
3911
3912 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3913 miljøet rundt
3914 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
3915 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
3916 MPEG-LA er
3917 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
3918 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3919 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3920 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3921 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
3922
3923       </div>
3924       <div class="tags">
3925
3926
3927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3928
3929
3930       </div>
3931     </div>
3932     <div class="padding"></div>
3933
3934     <div class="entry">
3935       <div class="title">
3936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
3937       </div>
3938       <div class="date">
3939         23rd June 2012
3940       </div>
3941       <div class="body">
3942         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
3943 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
3944 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
3945 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
3946 De siste dagene har
3947 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
3948 (16. juni),
3949 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
3950 Utenriks</a> (11. juni),
3951 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
3952 Reise</a> (22. juni),
3953 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
3954 (22. juni) og
3955 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
3956 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
3957 en kopi av den Østeriske
3958 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
3959 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
3960 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
3961 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
3962 har hatt en sak i dag i tillegg til en
3963 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
3964 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
3965
3966 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
3967 Norges del er hus i en by beskyttet i
3968 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
3969 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
3970 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
3971 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
3972 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
3973 åndsverkloven.</p>
3974
3975 <p>Hallstatt står på
3976 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
3977 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
3978 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
3979 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
3980 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
3981 vil.</p>
3982
3983       </div>
3984       <div class="tags">
3985
3986
3987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3988
3989
3990       </div>
3991     </div>
3992     <div class="padding"></div>
3993
3994     <div class="entry">
3995       <div class="title">
3996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
3997       </div>
3998       <div class="date">
3999         21st June 2012
4000       </div>
4001       <div class="body">
4002         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4003 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4004 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4005 fri og åpen standard</a> i henhold til
4006 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4007 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4008 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4009 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4010 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4011 nødvendig, så har store aktører som
4012 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4013 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4014 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4015 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4016 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4017 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4018 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4019 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4020 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4021
4022 <p><blockquote>
4023
4024 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4025 <br>From: Petter Reinholdtsen
4026 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4027 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4028
4029 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4030 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4031 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4032 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4033
4034 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4035 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4036 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4037 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4038 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4039 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4040 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4041
4042 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4043 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4044 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4045
4046 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4047 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4048 &gt;:</p>
4049
4050 <p><blockquote>
4051
4052   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4053   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4054   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4055   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4056   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4057   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4058   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4059   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4060   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4061   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4062   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4063
4064 </blockquote></p>
4065
4066 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4067 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4068
4069 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4070 følgende klausul i følge &lt;URL:
4071 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4072 &gt;:</p>
4073
4074 <p><blockquote>
4075
4076   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4077   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4078   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4079   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4080   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4081   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4082   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4083   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4084   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4085   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4086   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4087 </blockquote></p>
4088
4089 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4090 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4091 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4092 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4093
4094 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4095 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4096 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4097 </blockquote></p>
4098
4099 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4100 her.</p>
4101
4102       </div>
4103       <div class="tags">
4104
4105
4106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4107
4108
4109       </div>
4110     </div>
4111     <div class="padding"></div>
4112
4113     <div class="entry">
4114       <div class="title">
4115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
4116       </div>
4117       <div class="date">
4118         19th June 2012
4119       </div>
4120       <div class="body">
4121         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4122 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
4123 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
4124 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
4125 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
4126 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4127 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4128 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
4129 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4130 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
4131 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
4132 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
4133 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4134 artikkel om at selgerne av
4135 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
4136 Sorgenfri</a> i Trondheim også
4137 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
4138 utenlandske selgere</a>.</p>
4139
4140 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4141 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4142 referanser om temaet, fant jeg et
4143 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
4144 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
4145 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
4146 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
4147 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4148 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
4149 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4150 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4151 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4152 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4153 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4154 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4155 Norge ekskluderes.</p>
4156
4157 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4158 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4159 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4160 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4161 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
4162
4163       </div>
4164       <div class="tags">
4165
4166
4167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4168
4169
4170       </div>
4171     </div>
4172     <div class="padding"></div>
4173
4174     <div class="entry">
4175       <div class="title">
4176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4177       </div>
4178       <div class="date">
4179         15th June 2012
4180       </div>
4181       <div class="body">
4182         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4183 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4184 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4185 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4186 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4187 lager en
4188 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4189 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4190 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4191 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4192 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4193 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4194 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4195 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4196
4197 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4198 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4199 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4200 Doffin</a> følgende:</p>
4201
4202 <p><blockquote>
4203
4204 <p>Opphavsrett mv</p>
4205
4206 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4207 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4208 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4209 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4210 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4211
4212 </blockquote></p>
4213
4214 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4215 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4216 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4217 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4218 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4219 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4220 informasjonen allerede er publisert.</p>
4221
4222       </div>
4223       <div class="tags">
4224
4225
4226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4227
4228
4229       </div>
4230     </div>
4231     <div class="padding"></div>
4232
4233     <div class="entry">
4234       <div class="title">
4235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4236       </div>
4237       <div class="date">
4238         10th June 2012
4239       </div>
4240       <div class="body">
4241         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4242 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4243 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4244 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4245 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4246 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4247 etater.</p>
4248
4249 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4250 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4251 opp</a> ved hjelp av
4252 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4253 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4254 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4255
4256 <p><table border="1">
4257 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4258 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4259 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4260 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4261 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4262 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4263 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4264 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4265 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4266 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4267 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4268 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4269 </table></p>
4270
4271 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4272 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4273 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4274 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4275 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4276 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4277 dag beregnet fra
4278 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4279 Scraperwiki-database</a>:</p>
4280
4281 <p><table border="1">
4282
4283 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4284 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4285 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4286 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4287 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4288 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4289 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4290 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4291 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4292 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4293 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4294 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4295 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4296 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4297 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4298
4299 </table></p>
4300
4301 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4302 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4303 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4304 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4305
4306 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4307 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4308 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4309 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4310
4311       </div>
4312       <div class="tags">
4313
4314
4315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4316
4317
4318       </div>
4319     </div>
4320     <div class="padding"></div>
4321
4322     <div class="entry">
4323       <div class="title">
4324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
4325       </div>
4326       <div class="date">
4327          2nd June 2012
4328       </div>
4329       <div class="body">
4330         <p>Jeg oppdaget nylig en
4331 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
4332 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4333 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4334 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4335 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
4336
4337 <p><blockquote>
4338
4339 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4340 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
4341
4342 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4343 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4344 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4345 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4346 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4347 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4348 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4349 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4350 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4351 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4352 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4353 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4354 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4355 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4356 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4357 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4358 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4359 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4360 forvaltningslovens krav.</p>
4361
4362 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4363 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4364 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4365 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4366 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
4367
4368 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
4369
4370 </blockquote></p>
4371
4372 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4373 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
4374
4375       </div>
4376       <div class="tags">
4377
4378
4379         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4380
4381
4382       </div>
4383     </div>
4384     <div class="padding"></div>
4385
4386     <div class="entry">
4387       <div class="title">
4388         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
4389       </div>
4390       <div class="date">
4391          1st June 2012
4392       </div>
4393       <div class="body">
4394         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4395 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
4396 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4397 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
4398 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
4399 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
4400 som PDF</a> fra DIFI).</p>
4401
4402 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4403 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4404 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4405 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
4406 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
4407 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4408 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4409 det).</p>
4410
4411 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4412 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
4413 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4414 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4415 informasjon på som åpne data.  Jeg har
4416 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
4417 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
4418
4419 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4420 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4421 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4422 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
4423 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4424 med får en kopi.</p>
4425
4426       </div>
4427       <div class="tags">
4428
4429
4430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4431
4432
4433       </div>
4434     </div>
4435     <div class="padding"></div>
4436
4437     <div class="entry">
4438       <div class="title">
4439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
4440       </div>
4441       <div class="date">
4442         31st May 2012
4443       </div>
4444       <div class="body">
4445         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
4446 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4447 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4448 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4449 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4450 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4451 dag.</p>
4452
4453 <dl>
4454
4455 <dt>Dinside.no nettside</dt>
4456
4457 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4458 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
4459 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4460 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
4461 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
4462 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4463 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
4464 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
4465 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4466 området 10-35, og jeg har startet på
4467 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
4468 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
4469
4470 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
4471
4472 <dd>I fjor lanserte
4473 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
4474 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
4475 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4476 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
4477 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4478 kan hentes ut ved hjelp av et
4479 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
4480 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
4481 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
4482 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
4483
4484
4485
4486 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
4487
4488 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
4489 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4490 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
4491 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4492 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
4493 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
4494
4495 <dt>bensinpris.net</dt>
4496
4497 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
4498 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
4499 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
4500 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
4501 tiden.</dd>
4502
4503 </dl>
4504
4505 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4506 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4507 inn driftstoffpriser hver måned og
4508 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
4509 PDF-format</a>.</p>
4510
4511 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4512 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4513 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4514 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4515 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4516 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4517 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
4518 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4519 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4520 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4521 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4522 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
4523
4524 <table>
4525
4526 <tr>
4527 <th>Tjeneste</th>
4528 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
4529 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
4530 <th>Publisert API for inn-legging</th>
4531 <th>Publisert API for ut-henting</th>
4532 <th>Publisert alle priser</th>
4533 <th>Publisert database</th>
4534 <th>Lands-dekkende</th>
4535 </tr>
4536
4537 <tr>
4538 <td>Dinside</td>
4539 <td>(ja)</td>
4540 <td>nei</td>
4541 <td>nei</td>
4542 <td>nei</td>
4543 <td>ja</td>
4544 <td>(ja)</td>
4545 <td>ja</td>
4546 </tr>
4547
4548 <tr>
4549 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
4550 <td>nei</td>
4551 <td>ja</td>
4552 <td>(ja)</td>
4553 <td>(ja)</td>
4554 <td>nei</td>
4555 <td>nei</td>
4556 <td>ja</td>
4557 </tr>
4558
4559 <tr>
4560 <td>drivstoffpriser.no</td>
4561 <td>ja</td>
4562 <td>ja</td>
4563 <td>nei</td>
4564 <td>nei</td>
4565 <td>nei</td>
4566 <td>nei</td>
4567 <td>ja</td>
4568 </tr>
4569
4570 <tr>
4571 <td>bensinpris.net</td>
4572 <td>ja</td>
4573 <td>nei</td>
4574 <td>nei</td>
4575 <td>nei</td>
4576 <td>nei</td>
4577 <td>nei</td>
4578 <td>nei</td>
4579 </tr>
4580
4581 </table>
4582
4583 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4584 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4585 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4586 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4587 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
4588 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4589 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
4590
4591 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4592 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4593 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4594 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
4595
4596       </div>
4597       <div class="tags">
4598
4599
4600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4601
4602
4603       </div>
4604     </div>
4605     <div class="padding"></div>
4606
4607     <div class="entry">
4608       <div class="title">
4609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
4610       </div>
4611       <div class="date">
4612         30th May 2012
4613       </div>
4614       <div class="body">
4615         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4616 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
4617 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4618 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4619 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4620 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4621 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4622 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4623 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
4624 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
4625 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
4626 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4627 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4628 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4629 titt på
4630 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
4631 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
4632 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4633 bensinprisene i Norge
4634 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
4635 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4636 bensinstasjoner.</p>
4637
4638 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4639 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4640 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4641 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4642 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4643 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
4644 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4645 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4646 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
4647
4648       </div>
4649       <div class="tags">
4650
4651
4652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4653
4654
4655       </div>
4656     </div>
4657     <div class="padding"></div>
4658
4659     <div class="entry">
4660       <div class="title">
4661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
4662       </div>
4663       <div class="date">
4664         28th May 2012
4665       </div>
4666       <div class="body">
4667         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
4668 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
4669 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
4670 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4671 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4672 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4673 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
4674 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4675 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4676 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4677 API-dokumentasjon.</p>
4678
4679 <p>Utrolig nok er det i følge
4680 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
4681 Næringsliv</a> og
4682 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
4683 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4684 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4685 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
4686 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4687 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
4688 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
4689 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4690 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
4691
4692 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4693 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4694 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
4695 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4696 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4697 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4698 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
4699
4700 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
4701
4702 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
4703
4704 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4705 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4706 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
4707 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
4708 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4709 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
4710 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
4711 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
4712 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
4713
4714 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
4715
4716 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
4717
4718 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
4719 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4720 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4721 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
4722 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4723 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
4724
4725 <p><pre>
4726 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
4727 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
4728 &lt;STASJON&gt;
4729 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
4730 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
4731 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
4732 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
4733 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
4734 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
4735 &lt;/STASJON&gt;
4736 &lt;STASJON&gt;
4737 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
4738 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
4739 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
4740 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
4741 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
4742 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
4743 &lt;/STASJON&gt;
4744 [...]
4745 &lt;STASJON&gt;
4746 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
4747 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
4748 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
4749 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
4750 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
4751 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
4752 &lt;/STASJON&gt;
4753 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
4754 </pre></p>
4755
4756 <p><b>GetBanStatus</b></p>
4757
4758 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
4759
4760 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
4761 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4762 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4763 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4764 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
4765 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
4766 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
4767 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
4768
4769 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
4770
4771 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
4772
4773 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4774 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
4775 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
4776 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
4777 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4778 det skal hentes ut informasjon.</p>
4779
4780 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4781 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4782 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
4783
4784 <p><table>
4785 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
4786 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
4787 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
4788 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
4789 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
4790 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
4791 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
4792 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
4793 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
4794 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
4795 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
4796 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
4797 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
4798 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
4799 </table></p>
4800
4801 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4802 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
4803 disel.</p>
4804
4805 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
4806
4807 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
4808
4809 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4810 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
4811 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
4812 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
4813
4814 <p><b>AllePriser</b></p>
4815
4816 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
4817
4818 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4819 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4820 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
4821 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
4822 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
4823
4824       </div>
4825       <div class="tags">
4826
4827
4828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4829
4830
4831       </div>
4832     </div>
4833     <div class="padding"></div>
4834
4835     <div class="entry">
4836       <div class="title">
4837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4838       </div>
4839       <div class="date">
4840         21st May 2012
4841       </div>
4842       <div class="body">
4843         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4844 standardkatalog v3.1 blitt
4845 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4846 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4847 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4848 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4849 er
4850 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4851 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4852 med sin blinde kone blant annet
4853 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4854 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4855
4856 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4857 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4858 grunnlag:</p>
4859
4860 <p><blockquote>
4861 <p>Bruk av fri programvare
4862
4863 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4864 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4865 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4866 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4867 universelt utformet."</p>
4868
4869 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4870 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4871 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4872 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4873 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4874 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4875
4876 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4877 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4878 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4879 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4880 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4881 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4882 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4883 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4884 programvareleverandør/produsent.</p>
4885
4886 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4887 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4888 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4889
4890 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4891 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4892 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4893 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4894 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4895 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4896 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4897
4898 </blockquote></p>
4899
4900 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4901 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4902 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4903 fungerer fint også for blinde.</p>
4904
4905 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4906 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4907 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4908 utmerket for blinde.</p>
4909
4910       </div>
4911       <div class="tags">
4912
4913
4914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4915
4916
4917       </div>
4918     </div>
4919     <div class="padding"></div>
4920
4921     <div class="entry">
4922       <div class="title">
4923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
4924       </div>
4925       <div class="date">
4926         20th May 2012
4927       </div>
4928       <div class="body">
4929         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
4930 musiker og mannen bak
4931 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
4932 i Rosegarden</a>
4933 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
4934 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
4935 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
4936 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
4937 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
4938 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
4939
4940 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4941
4942 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
4943 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
4944 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
4945 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
4946 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
4947 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
4948 musikkundervisning.</p>
4949
4950 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
4951 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
4952
4953 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
4954 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
4955 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
4956 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
4957 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
4958 dette operativsystemet.</p>
4959
4960 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4961
4962 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
4963 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
4964 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
4965 Skolelinuxprosjektet.</p>
4966
4967 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4968
4969 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
4970 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
4971 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
4972 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
4973 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
4974
4975 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4976
4977 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
4978 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
4979 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
4980
4981 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
4982 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
4983 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
4984 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
4985 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
4986 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
4987 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
4988 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
4989 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
4990 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
4991 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
4992 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
4993
4994 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
4995 fullført en ønsket oppgave.</p>
4996
4997 <p>Eksempel:</p>
4998
4999 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5000 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5001 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5002 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5003 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5004 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
5005
5006 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5007 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5008 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
5009
5010 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
5011 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
5012 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
5013
5014 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5015 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5016 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5017 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5018 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5019 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5020 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5021 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5022
5023 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5024
5025 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5026 k3b, openttd og libreoffice.
5027
5028 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5029 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5030
5031 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5032 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5033 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5034 alternativer.
5035
5036       </div>
5037       <div class="tags">
5038
5039
5040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5041
5042
5043       </div>
5044     </div>
5045     <div class="padding"></div>
5046
5047     <div class="entry">
5048       <div class="title">
5049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
5050       </div>
5051       <div class="date">
5052         15th May 2012
5053       </div>
5054       <div class="body">
5055         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5056 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
5057 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
5058 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5059 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5060 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5061 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
5062 = uinteressant"</a>.</p>
5063
5064 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
5065 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5066 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5067 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5068 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
5069
5070 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5071 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5072 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5073 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5074 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5075 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5076 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5077 har i dag fokus på Linux.</p>
5078
5079       </div>
5080       <div class="tags">
5081
5082
5083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5084
5085
5086       </div>
5087     </div>
5088     <div class="padding"></div>
5089
5090     <div class="entry">
5091       <div class="title">
5092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
5093       </div>
5094       <div class="date">
5095         11th May 2012
5096       </div>
5097       <div class="body">
5098         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
5099 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
5100 jeg hadde noen kommentarer til
5101 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
5102 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
5103 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5104 sitater i
5105 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
5106 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
5107
5108 <p><blockquote>
5109 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
5110
5111 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5112 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5113 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5114 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5115 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
5116
5117 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5118 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5119 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5120 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5121 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5122 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5123 tillatelse fra det offentlige.</p>
5124
5125 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5126 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5127 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5128 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5129 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5130 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5131 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5132 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5133 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
5134 </blockquote></p>
5135
5136       </div>
5137       <div class="tags">
5138
5139
5140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5141
5142
5143       </div>
5144     </div>
5145     <div class="padding"></div>
5146
5147     <div class="entry">
5148       <div class="title">
5149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
5150       </div>
5151       <div class="date">
5152         27th April 2012
5153       </div>
5154       <div class="body">
5155         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5156 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
5157 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
5158 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5159 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5160 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5161 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
5162 sider med innspill</a>.</p>
5163
5164       </div>
5165       <div class="tags">
5166
5167
5168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5169
5170
5171       </div>
5172     </div>
5173     <div class="padding"></div>
5174
5175     <div class="entry">
5176       <div class="title">
5177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
5178       </div>
5179       <div class="date">
5180         22nd April 2012
5181       </div>
5182       <div class="body">
5183         <p>I
5184 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
5185 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5186 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
5187 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5188 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
5189 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
5190
5191 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5192 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5193 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5194 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5195 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5196 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
5197 git</a>.</p>
5198
5199 <p>På
5200 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
5201 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
5202 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5203 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5204 til å ta en sniktitt.</p>
5205
5206       </div>
5207       <div class="tags">
5208
5209
5210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5211
5212
5213       </div>
5214     </div>
5215     <div class="padding"></div>
5216
5217     <div class="entry">
5218       <div class="title">
5219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
5220       </div>
5221       <div class="date">
5222         15th April 2012
5223       </div>
5224       <div class="body">
5225         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5226 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
5227 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5228 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5229 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
5230
5231 <p><blockquote>
5232
5233 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5234 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5235 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5236 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5237 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5238 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5239 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
5240
5241 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5242 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5243 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5244 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5245 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5246 er:</p>
5247
5248 <ul>
5249 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
5250 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
5251 </ul>
5252
5253 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5254 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5255 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5256 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5257 dialog med informantene.</p>
5258
5259 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5260 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5261 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5262 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5263 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5264 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5265 OpenOffice.org.</p>
5266
5267 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5268 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5269 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5270 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5271 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5272 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5273 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5274 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5275 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5276 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5277 formater.</p>
5278
5279 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5280 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5281 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5282 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5283 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5284 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5285 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5286 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5287 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
5288 </blockquote></p>
5289
5290 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5291 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5292 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
5293 til DUO...</p>
5294
5295
5296       </div>
5297       <div class="tags">
5298
5299
5300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5301
5302
5303       </div>
5304     </div>
5305     <div class="padding"></div>
5306
5307     <div class="entry">
5308       <div class="title">
5309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
5310       </div>
5311       <div class="date">
5312         13th April 2012
5313       </div>
5314       <div class="body">
5315         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
5316 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
5317 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
5318 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
5319 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
5320
5321       </div>
5322       <div class="tags">
5323
5324
5325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5326
5327
5328       </div>
5329     </div>
5330     <div class="padding"></div>
5331
5332     <div class="entry">
5333       <div class="title">
5334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
5335       </div>
5336       <div class="date">
5337         30th March 2012
5338       </div>
5339       <div class="body">
5340         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5341 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
5342 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5343 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5344 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5345 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5346 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5347 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5348 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5349 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5350 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5351 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
5352
5353 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5354 FiksGataMi.</p>
5355
5356       </div>
5357       <div class="tags">
5358
5359
5360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5361
5362
5363       </div>
5364     </div>
5365     <div class="padding"></div>
5366
5367     <div class="entry">
5368       <div class="title">
5369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
5370       </div>
5371       <div class="date">
5372         30th March 2012
5373       </div>
5374       <div class="body">
5375         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
5376 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5377 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
5378
5379 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5380 landsgjennomsnittet</strong></p>
5381
5382 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
5383
5384 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5385 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
5386 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5387 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5388 dårligere enn snittet i landet.</p>
5389
5390 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
5391 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5392 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5393 Nord-Odal:</p>
5394
5395 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5396 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5397 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5398 pengene."</blockquote></p>
5399
5400 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
5401 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5402 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5403 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5404 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
5405 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5406 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
5407 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
5408
5409 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
5410
5411 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5412 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5413 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5414 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
5415 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5416 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5417 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5418 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
5419
5420 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5421 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5422 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
5423 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
5424 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5425 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5426 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5427 Norge og verden.</p>
5428
5429 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
5430
5431 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5432 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
5433
5434 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5435
5436 <p>Knut Yrvin</p>
5437
5438 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
5439
5440 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
5441 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
5442
5443 <p><strong>Referanser</strong></p>
5444
5445 <p><ul>
5446
5447  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
5448  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
5449  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
5450  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
5451  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
5452  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
5453  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
5454
5455 </ul></p>
5456
5457       </div>
5458       <div class="tags">
5459
5460
5461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5462
5463
5464       </div>
5465     </div>
5466     <div class="padding"></div>
5467
5468     <div class="entry">
5469       <div class="title">
5470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
5471       </div>
5472       <div class="date">
5473         28th March 2012
5474       </div>
5475       <div class="body">
5476         <p>I serien med intervjuer av folk i
5477 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
5478 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5479 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
5480
5481 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5482
5483 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
5484 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
5485 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
5486 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
5487
5488 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
5489 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5490 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5491 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
5492 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5493 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
5494 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5495 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
5496
5497 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
5498 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5499
5500 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
5501 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5502 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
5503 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5504 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5505 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5506 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
5507 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5508 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
5509 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5510 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5511 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
5512 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5513 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5514 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5515 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
5516 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5517 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5518 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5519 logistikkproblemer.</p>
5520
5521 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5522
5523 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5524 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5525 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
5526 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5527 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5528 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5529 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5530 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5531 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5532 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5533 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5534 samarbeid med andre.
5535
5536 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5537 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5538 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5539
5540 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5541
5542 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5543 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5544 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5545 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5546 dette for enhver pris.</p>
5547
5548 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5549 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5550 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5551 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5552 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5553 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5554 sliter med uansett OS.</p>
5555
5556 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5557 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5558 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5559 skrivere og annen daglig drift.</p>
5560
5561 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
5562 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
5563 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5564 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5565 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5566 mer som krydder å regne.</p>
5567
5568 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5569 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5570 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5571 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5572 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5573 en jungel å bevege seg i.</p>
5574
5575 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5576 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
5577 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5578 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5579 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
5580 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5581 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5582 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5583 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5584 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
5585
5586 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5587
5588 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5589 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5590 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5591 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5592 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5593 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5594 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5595 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5596 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
5597 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5598 Bill G sine produkter.
5599
5600 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5601 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5602
5603 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5604 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5605 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5606 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5607 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5608 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5609 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5610 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5611 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
5612
5613       </div>
5614       <div class="tags">
5615
5616
5617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5618
5619
5620       </div>
5621     </div>
5622     <div class="padding"></div>
5623
5624     <div class="entry">
5625       <div class="title">
5626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
5627       </div>
5628       <div class="date">
5629         27th March 2012
5630       </div>
5631       <div class="body">
5632         <p>Næringsminister Trond Giske er av
5633 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
5634 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
5635
5636 <p><blockquote>
5637 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5638 større hest”
5639 </blockquote></p>
5640
5641 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5642 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5643 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
5644 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
5645 men raskere hester.</p>
5646
5647 <p>I følge
5648 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
5649 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5650 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5651 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
5652 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
5653 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5654 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
5655
5656 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5657 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
5658 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
5659
5660       </div>
5661       <div class="tags">
5662
5663
5664         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5665
5666
5667       </div>
5668     </div>
5669     <div class="padding"></div>
5670
5671     <div class="entry">
5672       <div class="title">
5673         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
5674       </div>
5675       <div class="date">
5676         19th March 2012
5677       </div>
5678       <div class="body">
5679         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5680 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5681 Et eksempel er
5682 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
5683 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5684 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
5685 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5686 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
5687 2011</a>, som bruker informasjon fra
5688 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
5689 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5690 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5691 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5692 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5693 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5694 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
5695
5696 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5697 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5698 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
5699 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5700 bekreftet med offentlige kilder.</p>
5701
5702 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
5703 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5704 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
5705 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
5706 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5707 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5708 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
5709 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
5710
5711 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5712 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5713 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
5714
5715 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5716 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
5717 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
5718 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
5719
5720 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5721 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
5722
5723       </div>
5724       <div class="tags">
5725
5726
5727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5728
5729
5730       </div>
5731     </div>
5732     <div class="padding"></div>
5733
5734     <div class="entry">
5735       <div class="title">
5736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
5737       </div>
5738       <div class="date">
5739         13th March 2012
5740       </div>
5741       <div class="body">
5742         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5743 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
5744 er tilgjengelige allerede og
5745 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
5746 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
5747 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5748 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5749 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5750 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
5751 likevel.</p>
5752
5753       </div>
5754       <div class="tags">
5755
5756
5757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5758
5759
5760       </div>
5761     </div>
5762     <div class="padding"></div>
5763
5764     <div class="entry">
5765       <div class="title">
5766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
5767       </div>
5768       <div class="date">
5769         12th March 2012
5770       </div>
5771       <div class="body">
5772         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5773 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
5774 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
5775 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
5776 styremedlem i foreningen
5777 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5778 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
5779 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5780 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
5781 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5782 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5783 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5784 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
5785 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5786 veien.</p>
5787
5788 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5789
5790 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5791 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5792 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5793 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5794 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
5795 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5796 slutten.</p>
5797
5798 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5799
5800 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
5801 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5802 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5803 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5804 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5805 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5806 admin-siden).</p>
5807
5808 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5809
5810 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5811 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5812 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5813 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5814 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5815 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
5816
5817 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5818
5819 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
5820 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5821 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5822 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5823 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5824 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
5825 sette slike krav til leverandørene.</p>
5826
5827 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5828
5829 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
5830 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5831 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5832 alle programarkivene som finnes.</p>
5833
5834 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5835 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5836
5837 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5838 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
5839 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5840 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
5841 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5842 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5843 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5844 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5845 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5846 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5847 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5848 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5849 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5850 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5851 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5852 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
5853 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
5854 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
5855
5856       </div>
5857       <div class="tags">
5858
5859
5860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5861
5862
5863       </div>
5864     </div>
5865     <div class="padding"></div>
5866
5867     <div class="entry">
5868       <div class="title">
5869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
5870       </div>
5871       <div class="date">
5872          5th March 2012
5873       </div>
5874       <div class="body">
5875         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5876 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
5877 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
5878 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
5879 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
5880 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5881 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5882 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
5883 for folkene i Hamar kommune!</p>
5884
5885 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
5886 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
5887
5888 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
5889 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
5890
5891 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
5892 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
5893 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
5894 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
5895 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
5896
5897       </div>
5898       <div class="tags">
5899
5900
5901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5902
5903
5904       </div>
5905     </div>
5906     <div class="padding"></div>
5907
5908     <div class="entry">
5909       <div class="title">
5910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
5911       </div>
5912       <div class="date">
5913          2nd March 2012
5914       </div>
5915       <div class="body">
5916         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
5917 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
5918 overraske over at den så ut til å kjøre
5919 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
5920 Professional</a>.</p>
5921
5922 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
5923
5924 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
5925 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
5926 I følge Wikipedia og
5927 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
5928 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
5929 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
5930 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
5931
5932 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
5933 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
5934 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
5935
5936       </div>
5937       <div class="tags">
5938
5939
5940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
5941
5942
5943       </div>
5944     </div>
5945     <div class="padding"></div>
5946
5947     <div class="entry">
5948       <div class="title">
5949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
5950       </div>
5951       <div class="date">
5952         27th February 2012
5953       </div>
5954       <div class="body">
5955         <p>I serien med intervjuer av folk i
5956 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
5957 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
5958 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
5959 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
5960
5961 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5962
5963 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
5964 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
5965 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
5966
5967 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5968
5969 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
5970 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
5971 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
5972 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
5973
5974 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
5975 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5976
5977 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
5978 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
5979
5980 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5981
5982 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
5983 løsninger.</p>
5984
5985 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5986 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5987
5988 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
5989 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
5990 under dette.</p>
5991
5992       </div>
5993       <div class="tags">
5994
5995
5996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5997
5998
5999       </div>
6000     </div>
6001     <div class="padding"></div>
6002
6003     <div class="entry">
6004       <div class="title">
6005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
6006       </div>
6007       <div class="date">
6008         21st February 2012
6009       </div>
6010       <div class="body">
6011         <p>I serien med intervjuer av folk i
6012 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6013 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6014 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6015 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
6016
6017 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6018
6019 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6020 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6021 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6022 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6023 på like vilkår.  Nå er det
6024 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
6025 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6026 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
6027
6028 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6029
6030 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6031 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6032 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6033 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6034 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6035 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6036 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6037 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6038 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
6039
6040 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6041 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6042 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6043 en periode på 5-6 år.</p>
6044
6045 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6046 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6047 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6048 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6049 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6050 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6051 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6052 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6053 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6054 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
6055
6056 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6057
6058 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
6059 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6060 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6061 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
6062
6063 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6064 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6065 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
6066 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6067 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6068 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
6069 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6070 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
6071
6072 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6073 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6074 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6075 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
6076 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
6077 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6078 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
6079 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6080 PC-er.</p>
6081
6082 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6083
6084 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6085 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6086 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6087 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6088 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6089 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
6090 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6091 Foundation.</p>
6092
6093 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6094 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6095 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6096 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6097 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6098 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6099 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6100 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
6101
6102 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6103 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6104 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6105 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6106 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6107 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6108 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
6109 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
6110
6111 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6112 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6113 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6114 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6115 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6116 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6117 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
6118 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
6119 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6120 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
6121
6122 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6123
6124 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6125 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6126 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
6127 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6128 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6129 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
6130
6131 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6132 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6133
6134 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6135 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6136 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6137 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6138 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6139 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6140 støttetjenester.</p>
6141
6142 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6143 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6144 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6145 selges til kommuner.</p>
6146
6147       </div>
6148       <div class="tags">
6149
6150
6151         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6152
6153
6154       </div>
6155     </div>
6156     <div class="padding"></div>
6157
6158     <div class="entry">
6159       <div class="title">
6160         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
6161       </div>
6162       <div class="date">
6163         18th February 2012
6164       </div>
6165       <div class="body">
6166         <p>I serien med intervjuer av folk i
6167 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6168 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6169 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6170 Skolen</a>.</p>
6171
6172 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6173
6174 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6175 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6176 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
6177
6178 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6179
6180 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6181 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6182 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6183 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6184 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6185 familien.</p>
6186
6187 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6188
6189 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6190 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6191 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6192 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6193 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
6194
6195 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6196
6197 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6198 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6199 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6200 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
6201
6202 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6203
6204 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6205 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6206 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6207 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6208 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6209 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6210 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6211 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
6212
6213 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6214 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6215
6216 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6217 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6218 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6219 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6220 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6221 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6222 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6223 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6224 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6225 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
6226
6227       </div>
6228       <div class="tags">
6229
6230
6231         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6232
6233
6234       </div>
6235     </div>
6236     <div class="padding"></div>
6237
6238     <div class="entry">
6239       <div class="title">
6240         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
6241       </div>
6242       <div class="date">
6243          7th February 2012
6244       </div>
6245       <div class="body">
6246         <p>I serien med intervjuer av folk i
6247 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
6248 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
6249
6250 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6251
6252 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6253 mere.</p>
6254
6255 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6256
6257 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6258 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6259 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6260 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
6261
6262 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6263 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6264 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6265 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6266 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6267 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
6268
6269 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6270
6271 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6272 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6273 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6274 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6275 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
6276
6277 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6278
6279 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6280 versjoner.</p>
6281
6282 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6283 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6284 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6285 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6286 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6287 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6288 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
6289
6290 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6291
6292 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6293 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
6294 en hel haug andre ved behov :-)</p>
6295
6296 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6297 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6298 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6299 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
6300 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6301 også.</p>
6302
6303 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6304 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6305
6306 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6307 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6308 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6309 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6310 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6311 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6312 bruker.</p>
6313
6314 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6315 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6316 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6317 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6318 vil ha det.</p>
6319
6320       </div>
6321       <div class="tags">
6322
6323
6324         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6325
6326
6327       </div>
6328     </div>
6329     <div class="padding"></div>
6330
6331     <div class="entry">
6332       <div class="title">
6333         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
6334       </div>
6335       <div class="date">
6336         26th January 2012
6337       </div>
6338       <div class="body">
6339         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6340 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
6341 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
6342
6343 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6344 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6345 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6346 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6347 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6348 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
6349
6350 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
6351 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
6352 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
6353 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
6354
6355 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
6356 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
6357 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
6358 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
6359 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
6360 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
6361 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
6362 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
6363 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
6364 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
6365 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
6366 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
6367 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
6368 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
6369 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
6370 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6371 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
6372 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6373 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
6374 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
6375 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
6376 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
6377
6378       </div>
6379       <div class="tags">
6380
6381
6382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6383
6384
6385       </div>
6386     </div>
6387     <div class="padding"></div>
6388
6389     <div class="entry">
6390       <div class="title">
6391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
6392       </div>
6393       <div class="date">
6394         18th January 2012
6395       </div>
6396       <div class="body">
6397         <p>I serien med intervjuer av folk i
6398 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
6399 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6400 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
6401 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6402 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
6403
6404 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6405
6406 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6407 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
6408 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6409 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
6410 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6411 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6412 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6413 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6414 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
6415 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
6416
6417 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6418
6419 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
6420 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6421 dette ble levert.</p>
6422
6423 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6424
6425 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6426 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6427 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6428 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6429 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
6430
6431 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6432 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
6433 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
6434 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6435 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6436 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6437 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
6438
6439 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6440 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
6441 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6442 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6443 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6444 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6445 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
6446
6447 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6448 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6449 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
6450 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6451 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6452 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6453 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6454 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6455 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6456 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6457 nå.</p>
6458
6459 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6460 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6461 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
6462 oss.</p>
6463
6464 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6465 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6466 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6467 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
6468
6469 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6470
6471 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6472 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6473 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6474 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6475 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6476 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
6477
6478 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
6479 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6480 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
6481 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
6482 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6483 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6484 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6485 på hvilket OS man bruker.</p>
6486
6487 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6488 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
6489
6490 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6491
6492 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
6493 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6494 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6495 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6496 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
6497
6498 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6499 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6500
6501 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6502 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6503 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
6504 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
6505 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
6506 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
6507 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6508 hjemme.</p>
6509
6510       </div>
6511       <div class="tags">
6512
6513
6514         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6515
6516
6517       </div>
6518     </div>
6519     <div class="padding"></div>
6520
6521     <div class="entry">
6522       <div class="title">
6523         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
6524       </div>
6525       <div class="date">
6526         11th December 2011
6527       </div>
6528       <div class="body">
6529         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6530 intervjuer av
6531 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
6532
6533 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6534 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
6535 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
6536
6537 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6538
6539 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6540 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
6541 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
6542 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6543 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
6544
6545 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6546
6547 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6548 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6549 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
6550 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6551 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
6552
6553 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6554
6555 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6556 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6557 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6558 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
6559 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6560 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6561 og foreldre.</p>
6562
6563 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6564
6565 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6566 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6567 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6568 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
6569
6570 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6571
6572 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6573 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
6574 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
6575 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6576 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6577 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
6578 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6579 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6580 på
6581 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
6582
6583 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6584 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6585 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6586 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
6587
6588 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6589 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6590
6591 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6592 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
6593
6594 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
6595 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6596 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
6597 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6598 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
6599 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6600 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6601 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6602 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6603 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
6604 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6605 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
6606 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6607 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
6608
6609       </div>
6610       <div class="tags">
6611
6612
6613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6614
6615
6616       </div>
6617     </div>
6618     <div class="padding"></div>
6619
6620     <div class="entry">
6621       <div class="title">
6622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
6623       </div>
6624       <div class="date">
6625          9th November 2011
6626       </div>
6627       <div class="body">
6628         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6629 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6630 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6631 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
6632 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6633 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6634 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6635 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6636 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6637 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
6638
6639 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
6640 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
6641 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6642 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
6643 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
6644
6645 <p>Besøk
6646 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
6647 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6648 bidra.</p>
6649
6650 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6651 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6652 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
6653
6654 <ul>
6655
6656 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6657   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6658   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
6659
6660 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
6661   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
6662
6663 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
6664   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
6665
6666 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
6667   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6668   i foreningen Digitalt Personvern</li>
6669
6670 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
6671   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
6672
6673 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
6674   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
6675   blogg</li>
6676
6677 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
6678   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
6679
6680 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
6681   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
6682
6683 </ul>
6684
6685       </div>
6686       <div class="tags">
6687
6688
6689         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6690
6691
6692       </div>
6693     </div>
6694     <div class="padding"></div>
6695
6696     <div class="entry">
6697       <div class="title">
6698         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
6699       </div>
6700       <div class="date">
6701          5th November 2011
6702       </div>
6703       <div class="body">
6704         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6705 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6706 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6707 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
6708 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
6709
6710 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6711 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
6712 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
6713 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
6714 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
6715 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
6716 episodene i en serie.</p>
6717
6718 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
6719 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
6720 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6721 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
6722 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6723 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
6724 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
6725 meningsløs.</p>
6726
6727       </div>
6728       <div class="tags">
6729
6730
6731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6732
6733
6734       </div>
6735     </div>
6736     <div class="padding"></div>
6737
6738     <div class="entry">
6739       <div class="title">
6740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
6741       </div>
6742       <div class="date">
6743         28th October 2011
6744       </div>
6745       <div class="body">
6746         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6747 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
6748 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6749 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6750 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
6751 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
6752 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6753 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6754 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6755 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
6756
6757 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6758 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6759 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6760 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6761 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6762 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6763 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6764 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6765 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6766 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6767 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6768 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
6769
6770 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6771 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6772 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
6773
6774 <p><blockquote>
6775 <pre>
6776 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6777 To: kontakt@min.kommune.no
6778
6779 Hei,
6780
6781 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6782 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6783 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6784 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6785 kommune-siden.
6786
6787 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6788 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6789 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6790
6791 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
6792 andre kommuner og fiksgatami.
6793 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
6794 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6795 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
6796
6797 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6798 overskriften "Min side / Selvbetjening".
6799
6800 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6801 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6802
6803    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6804    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6805    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6806    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6807    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6808    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6809    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6810    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6811    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6812   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
6813   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6814   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6815   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6816   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6817   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6818   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6819   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6820   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6821   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6822   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6823   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6824   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6825   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6826   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6827   25. Nissedal kommune,
6828       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
6829   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6830   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6831   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6832   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6833   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6834   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6835   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6836   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6837   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6838   35. Ullensvang Herad,
6839       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
6840   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6841   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6842   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6843   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6844   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6845 </pre>
6846 </blockquote></p>
6847
6848 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6849 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
6850 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
6851 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6852 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6853 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6854 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
6855 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
6856 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6857 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
6858
6859       </div>
6860       <div class="tags">
6861
6862
6863         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6864
6865
6866       </div>
6867     </div>
6868     <div class="padding"></div>
6869
6870     <div class="entry">
6871       <div class="title">
6872         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
6873       </div>
6874       <div class="date">
6875         14th September 2011
6876       </div>
6877       <div class="body">
6878         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6879 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
6880 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
6881 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6882 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
6883 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6884 valgsystemet.</p>
6885
6886       </div>
6887       <div class="tags">
6888
6889
6890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6891
6892
6893       </div>
6894     </div>
6895     <div class="padding"></div>
6896
6897     <div class="entry">
6898       <div class="title">
6899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
6900       </div>
6901       <div class="date">
6902         13th September 2011
6903       </div>
6904       <div class="body">
6905         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6906 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6907 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
6908 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
6909 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
6910 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6911 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6912 hemmelige valg.</p>
6913
6914 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6915 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6916 meg:</p>
6917
6918 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6919 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6920 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6921 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6922 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6923 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6924 stemmer.</p>
6925
6926 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6927 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6928 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6929 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6930 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6931 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6932 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
6933 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
6934 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
6935 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
6936 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
6937 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
6938 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
6939
6940 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
6941 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
6942 hindre dette.</p>
6943
6944 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
6945 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
6946 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
6947 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
6948
6949 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
6950 County, California hvordan
6951 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
6952 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
6953 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
6954 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
6955 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
6956 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
6957 programvare, og tilgjengelig fra
6958 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
6959
6960       </div>
6961       <div class="tags">
6962
6963
6964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6965
6966
6967       </div>
6968     </div>
6969     <div class="padding"></div>
6970
6971     <div class="entry">
6972       <div class="title">
6973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
6974       </div>
6975       <div class="date">
6976          9th September 2011
6977       </div>
6978       <div class="body">
6979         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
6980 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6981 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6982 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6983 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
6984 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
6985 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
6986 nettsted</a>.</p>
6987
6988 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
6989 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
6990 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
6991 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
6992 og
6993 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
6994
6995 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
6996 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
6997 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
6998
6999 <p><ul>
7000
7001 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
7002   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
7003
7004 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7005 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
7006
7007 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7008   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
7009
7010 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
7011
7012 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
7013   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
7014
7015 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
7016   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
7017   2006.</li>
7018
7019 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
7020   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
7021
7022 </ul></p>
7023
7024 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7025 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7026 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
7027 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7028 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
7029
7030       </div>
7031       <div class="tags">
7032
7033
7034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7035
7036
7037       </div>
7038     </div>
7039     <div class="padding"></div>
7040
7041     <div class="entry">
7042       <div class="title">
7043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
7044       </div>
7045       <div class="date">
7046         23rd August 2011
7047       </div>
7048       <div class="body">
7049         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7050 vi ble brått eier av et hus og skal
7051 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
7052 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
7053 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7054 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
7055 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7056 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7057 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
7058
7059       </div>
7060       <div class="tags">
7061
7062
7063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7064
7065
7066       </div>
7067     </div>
7068     <div class="padding"></div>
7069
7070     <div class="entry">
7071       <div class="title">
7072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
7073       </div>
7074       <div class="date">
7075          7th August 2011
7076       </div>
7077       <div class="body">
7078         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7079 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7080 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
7081
7082 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
7083 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
7084 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
7085 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7086 nettleser over Internet.  Slike valg
7087 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
7088 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7089 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7090 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
7091
7092 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
7093 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
7094 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
7095 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7096 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7097 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
7098 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7099 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7100 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
7101 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7102 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7103 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
7104 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7105 kunde/husstand.</p>
7106
7107 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7108 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7109 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7110 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7111 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
7112 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7113 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7114 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
7115 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7116 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7117 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7118 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
7119
7120 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
7121 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7122 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
7123 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7124 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7125 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7126 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
7127 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7128 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7129 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7130 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
7131 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7132 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7133 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7134 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7135 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
7136
7137       </div>
7138       <div class="tags">
7139
7140
7141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7142
7143
7144       </div>
7145     </div>
7146     <div class="padding"></div>
7147
7148     <div class="entry">
7149       <div class="title">
7150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
7151       </div>
7152       <div class="date">
7153          6th August 2011
7154       </div>
7155       <div class="body">
7156         <p>Via
7157 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
7158 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
7159 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7160 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
7161 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7162 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
7163 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7164 en befinner seg.</p>
7165
7166 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7167 NUUG en
7168 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7169 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
7170
7171       </div>
7172       <div class="tags">
7173
7174
7175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7176
7177
7178       </div>
7179     </div>
7180     <div class="padding"></div>
7181
7182     <div class="entry">
7183       <div class="title">
7184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
7185       </div>
7186       <div class="date">
7187          2nd August 2011
7188       </div>
7189       <div class="body">
7190         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7191 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7192 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7193 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7194 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7195 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7196 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7197 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7198 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7199 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
7200
7201 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7202 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7203 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7204 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7205 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
7206
7207       </div>
7208       <div class="tags">
7209
7210
7211         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7212
7213
7214       </div>
7215     </div>
7216     <div class="padding"></div>
7217
7218     <div class="entry">
7219       <div class="title">
7220         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
7221       </div>
7222       <div class="date">
7223          1st August 2011
7224       </div>
7225       <div class="body">
7226         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7227 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7228 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7229 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7230 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7231 registrerer at det i Danmark
7232 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7233 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7234 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7235 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7236 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7237 innføres.</p>
7238
7239 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7240 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7241 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7242 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7243 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7244 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7245 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7246 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7247 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7248 og bør aldri glemmes.</p>
7249
7250       </div>
7251       <div class="tags">
7252
7253
7254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7255
7256
7257       </div>
7258     </div>
7259     <div class="padding"></div>
7260
7261     <div class="entry">
7262       <div class="title">
7263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7264       </div>
7265       <div class="date">
7266         27th July 2011
7267       </div>
7268       <div class="body">
7269         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7270 personer er en tidligere styreleder i
7271 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7272 fra starten av
7273 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7274
7275 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7276
7277 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7278 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7279 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7280 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7281 helhet.</p>
7282
7283 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7284
7285 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7286 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7287 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7288
7289 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7290
7291 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7292 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7293 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7294 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7295 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7296 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7297
7298 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7299
7300 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7301 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7302 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7303 utfordringer.</p>
7304
7305 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7306 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7307 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7308 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7309 løsningen.</p>
7310
7311 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7312 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7313 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7314 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7315 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7316 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7317 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
7318
7319 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7320 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7321 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7322 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7323 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7324 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7325 utfordring også for andre plattformer.</p>
7326
7327 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7328 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7329 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7330 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7331 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7332 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7333 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7334 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7335 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7336 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7337 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7338 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7339 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7340 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7341 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7342 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
7343
7344 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7345
7346 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7347 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7348 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7349 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7350 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7351 Kontact, Kopete, Amarok,
7352 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
7353 rsync, backuppc m.m.</p>
7354
7355 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7356 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7357
7358 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
7359
7360 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7361 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7362 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7363 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7364 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7365 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
7366
7367 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7368 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7369 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
7370
7371 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7372 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7373 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7374 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7375 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7376 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7377 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7378 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7379 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7380 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7381 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7382 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7383 sidelinjen.</p>
7384
7385       </div>
7386       <div class="tags">
7387
7388
7389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7390
7391
7392       </div>
7393     </div>
7394     <div class="padding"></div>
7395
7396     <div class="entry">
7397       <div class="title">
7398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
7399       </div>
7400       <div class="date">
7401         23rd July 2011
7402       </div>
7403       <div class="body">
7404         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7405 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7406 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7407 jeg kjenner har klart seg.</p>
7408
7409 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7410 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7411 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7412 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7413 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7414 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7415 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7416 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7417 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7418 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7419 kriminelt).</p>
7420
7421 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7422 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7423 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7424 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7425 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7426 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7427 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7428 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7429 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7430 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
7431
7432       </div>
7433       <div class="tags">
7434
7435
7436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7437
7438
7439       </div>
7440     </div>
7441     <div class="padding"></div>
7442
7443     <div class="entry">
7444       <div class="title">
7445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
7446       </div>
7447       <div class="date">
7448         22nd July 2011
7449       </div>
7450       <div class="body">
7451         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7452 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7453 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7454 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7455 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7456 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7457 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7458 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7459 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
7460
7461       </div>
7462       <div class="tags">
7463
7464
7465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7466
7467
7468       </div>
7469     </div>
7470     <div class="padding"></div>
7471
7472     <div class="entry">
7473       <div class="title">
7474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
7475       </div>
7476       <div class="date">
7477         21st July 2011
7478       </div>
7479       <div class="body">
7480         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7481 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7482 siden
7483 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
7484 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
7485 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
7486 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7487 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
7488
7489 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7490 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7491 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7492 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7493 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7494 datasettene kan brukes.</p>
7495
7496 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
7497 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
7498 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7499 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7500 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7501 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7502 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7503 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7504 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7505 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7506 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7507 men har ikke funnet tid til det.</p>
7508
7509 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7510 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7511 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7512 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7513 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
7514
7515       </div>
7516       <div class="tags">
7517
7518
7519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7520
7521
7522       </div>
7523     </div>
7524     <div class="padding"></div>
7525
7526     <div class="entry">
7527       <div class="title">
7528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
7529       </div>
7530       <div class="date">
7531         18th June 2011
7532       </div>
7533       <div class="body">
7534         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7535 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
7536 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7537 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7538 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7539 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7540 eiendommen.</p>
7541
7542 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7543 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7544 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7545 å gjøre et geometrisk søk.
7546
7547 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7548 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
7549
7550 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7551 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
7552
7553 <blockquote><pre>
7554 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
7555 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
7556 %
7557 </pre></blockquote>
7558
7559 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7560 eiendom basert på koordinat:</p>
7561
7562 <blockquote><pre>
7563 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
7564 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
7565 %
7566 </pre></blockquote>
7567
7568 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7569 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7570 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7571 en HTML-side med informasjon:</p>
7572
7573 <blockquote><pre>
7574 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
7575 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
7576 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
7577     &lt;head>
7578         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
7579 [...]
7580 </pre></blockquote>
7581
7582 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7583 dokumentert og tilgjengelig på
7584 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
7585 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7586 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7587 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
7588
7589 <blockquote><pre>
7590 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
7591   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7592 [...]
7593 %
7594 </pre></blockquote>
7595
7596 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7597 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7598 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7599 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7600 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7601 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7602 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7603 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7604 form.</p>
7605
7606 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7607 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7608 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
7609
7610 <blockquote><pre>
7611 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
7612 [...]
7613 %
7614 </pre></blockquote>
7615
7616 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7617 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
7618 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7619 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
7620
7621
7622       </div>
7623       <div class="tags">
7624
7625
7626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7627
7628
7629       </div>
7630     </div>
7631     <div class="padding"></div>
7632
7633     <div class="entry">
7634       <div class="title">
7635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
7636       </div>
7637       <div class="date">
7638         21st May 2011
7639       </div>
7640       <div class="body">
7641         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
7642 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
7643 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
7644 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
7645 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
7646 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
7647 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7648 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7649 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7650 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7651 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7652 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7653 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7654 kortene.</p>
7655
7656 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7657 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7658 offentlige bør skrinlegges.</p>
7659
7660       </div>
7661       <div class="tags">
7662
7663
7664         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7665
7666
7667       </div>
7668     </div>
7669     <div class="padding"></div>
7670
7671     <div class="entry">
7672       <div class="title">
7673         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
7674       </div>
7675       <div class="date">
7676         20th May 2011
7677       </div>
7678       <div class="body">
7679         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7680 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
7681 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
7682 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7683 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7684 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7685 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
7686 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7687 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7688 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7689 med FiksGataMi.</p>
7690
7691 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7692 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7693 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
7694 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
7695 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7696 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7697 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7698 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
7699
7700 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7701 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
7702 skrapeprosjektet
7703 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
7704 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7705 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7706 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7707 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
7708 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7709 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
7710 relevant informasjon er
7711 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
7712 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7713 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7714 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7715 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
7716
7717 <p>Første
7718 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
7719 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7720 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7721 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7722 forannevnte, eller den polske
7723 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
7724
7725 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7726 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7727 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7728 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7729 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
7730
7731       </div>
7732       <div class="tags">
7733
7734
7735         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7736
7737
7738       </div>
7739     </div>
7740     <div class="padding"></div>
7741
7742     <div class="entry">
7743       <div class="title">
7744         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
7745       </div>
7746       <div class="date">
7747          4th May 2011
7748       </div>
7749       <div class="body">
7750         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7751 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
7752 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7753 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7754 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
7755 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
7756
7757 <p><blockquote>
7758 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
7759 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7760 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7761 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7762 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7763 ikke ble varslet.</p>
7764 </blockquote>
7765
7766 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7767 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7768 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7769 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
7770 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7771 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7772 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7773 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7774 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
7775 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7776 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7777 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7778 trenger den.</p>
7779
7780 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7781 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
7782 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7783 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7784 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7785 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7786 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
7787 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7788 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7789 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
7790
7791 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
7792 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7793 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7794 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
7795 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7796 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
7797 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7798 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
7799
7800       </div>
7801       <div class="tags">
7802
7803
7804         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7805
7806
7807       </div>
7808     </div>
7809     <div class="padding"></div>
7810
7811     <div class="entry">
7812       <div class="title">
7813         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
7814       </div>
7815       <div class="date">
7816         15th April 2011
7817       </div>
7818       <div class="body">
7819         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7820 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7821 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
7822 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7823 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
7824
7825 <ul>
7826
7827   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7828   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
7829   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
7830   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7831   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7832   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
7833   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7834   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7835   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7836   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7837   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7838   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7839   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
7840   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
7841   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7842   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7843   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7844   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
7845   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7846
7847 </ul>
7848
7849 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7850 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7851 tjenesten.</p>
7852
7853 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7854 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
7855
7856       </div>
7857       <div class="tags">
7858
7859
7860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7861
7862
7863       </div>
7864     </div>
7865     <div class="padding"></div>
7866
7867     <div class="entry">
7868       <div class="title">
7869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
7870       </div>
7871       <div class="date">
7872         10th April 2011
7873       </div>
7874       <div class="body">
7875         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7876 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
7877 bidragsyter i
7878 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7879
7880 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7881
7882 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7883 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7884 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7885 jeg har noe å bidra med.</p>
7886
7887 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7888
7889 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7890 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7891 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7892 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7893 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7894 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7895 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7896 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
7897
7898 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7899
7900 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7901 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
7902 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7903 maskinvare for god ytelse.</p>
7904
7905 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7906
7907 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7908 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
7909 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7910 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7911 distribusjoner i tillegg?</p>
7912
7913 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7914
7915 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
7916 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7917 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7918 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
7919 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
7920 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7921 og boost-bibliotekene for C++.</p>
7922
7923 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7924 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7925
7926 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7927 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7928 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7929 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7930 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7931 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7932 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7933 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
7934 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7935 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7936 av.</p>
7937
7938       </div>
7939       <div class="tags">
7940
7941
7942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7943
7944
7945       </div>
7946     </div>
7947     <div class="padding"></div>
7948
7949     <div class="entry">
7950       <div class="title">
7951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
7952       </div>
7953       <div class="date">
7954          4th April 2011
7955       </div>
7956       <div class="body">
7957         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
7958 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7959 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7960 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7961 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7962 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7963 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
7964
7965 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7966 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7967 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7968 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
7969 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
7970
7971 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
7972 likegodt
7973 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
7974 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
7975
7976 <p><blockquote>
7977
7978 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7979 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7980 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
7981
7982 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7983 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7984 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7985 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7986 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7987 lommen.</p>
7988
7989 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7990 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
7991
7992 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7993 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7994 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7995 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
7996
7997 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7998 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7999 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
8000 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
8001 noe galt.</p>
8002
8003 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
8004 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
8005 som følger etter og overvåker oss.</p>
8006
8007 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
8008 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
8009 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
8010 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
8011 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
8012 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
8013 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
8014 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
8015 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
8016
8017 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
8018 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
8019 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
8020 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
8021 i disse dager.</p>
8022 </blockquote></p>
8023
8024 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
8025 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
8026
8027 <p><ul>
8028
8029 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
8030   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
8031   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
8032   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
8033   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
8034   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
8035   uten offentlige debatt.</li>
8036
8037 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
8038   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
8039   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
8040   datalagringsarkiv.</li>
8041
8042 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
8043   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
8044   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
8045   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
8046   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
8047
8048 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
8049   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
8050   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
8051   datalagringsdirektivet.</li>
8052
8053 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
8054   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
8055   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
8056   personvernet.</li>
8057
8058 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
8059   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8060   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
8061   innføre datalagringdirektivet.</li>
8062
8063 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
8064   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
8065   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
8066   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
8067   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
8068   snakkes om konsekvensen.
8069
8070 </ul></p>
8071
8072       </div>
8073       <div class="tags">
8074
8075
8076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8077
8078
8079       </div>
8080     </div>
8081     <div class="padding"></div>
8082
8083     <div class="entry">
8084       <div class="title">
8085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
8086       </div>
8087       <div class="date">
8088         30th March 2011
8089       </div>
8090       <div class="body">
8091         <p>I 2005 fortalte
8092 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
8093 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
8094 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
8095 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
8096 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
8097 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
8098 2005 enn i dag.</p>
8099
8100 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
8101 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
8102 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
8103 samfunnet.</p>
8104
8105 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
8106 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
8107
8108 <ul>
8109
8110 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
8111    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
8112    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
8113
8114 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8115   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8116   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
8117   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
8118   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
8119
8120 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
8121   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
8122   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
8123
8124 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
8125   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
8126   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
8127   dag.</li>
8128
8129 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
8130   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
8131   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
8132   situasjon.</li>
8133
8134 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
8135   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
8136   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
8137   demokratiet.</li>
8138
8139 </ul>
8140
8141 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
8142 i dag.  Ta en titt på
8143 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
8144 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
8145
8146       </div>
8147       <div class="tags">
8148
8149
8150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8151
8152
8153       </div>
8154     </div>
8155     <div class="padding"></div>
8156
8157     <div class="entry">
8158       <div class="title">
8159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
8160       </div>
8161       <div class="date">
8162         28th March 2011
8163       </div>
8164       <div class="body">
8165         <p>Høyre har i dag annonsert at
8166 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
8167 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
8168 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
8169 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
8170 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
8171 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
8172 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
8173 mistenkt for noe kriminelt.</p>
8174
8175 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
8176 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
8177 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
8178 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
8179 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
8180 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
8181 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
8182
8183 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
8184 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
8185 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
8186 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
8187 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
8188 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
8189 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
8190
8191 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
8192 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
8193 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
8194 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
8195 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
8196 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
8197 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
8198
8199 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
8200 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
8201 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
8202 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
8203 offentlige rom.</p>
8204
8205 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
8206 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
8207 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
8208 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8209 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
8210 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8211
8212       </div>
8213       <div class="tags">
8214
8215
8216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8217
8218
8219       </div>
8220     </div>
8221     <div class="padding"></div>
8222
8223     <div class="entry">
8224       <div class="title">
8225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
8226       </div>
8227       <div class="date">
8228         28th March 2011
8229       </div>
8230       <div class="body">
8231         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
8232 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8233 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8234 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
8235 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
8236 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8237 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
8238
8239 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8240
8241 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
8242 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
8243 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
8244
8245 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8246
8247 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8248 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8249 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8250 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8251 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8252 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
8253 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8254 klientsiden.</p>
8255
8256 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8257 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8258 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8259 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8260 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8261 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
8262
8263 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8264 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
8265
8266 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8267 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8268 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8269 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8270 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
8271 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8272 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8273 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
8274 fra ErgoGroup).</p>
8275
8276 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8277 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8278 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8279 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8280 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8281 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8282 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8283 hvordan vi gjør ting :-)</p>
8284
8285 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8286
8287 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8288 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8289 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8290 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8291 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8292 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8293 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
8294 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8295 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
8296
8297 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8298 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8299 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8300 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8301 det!</p>
8302
8303 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
8304 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8305 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8306 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8307 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8308 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8309 interessert i en liten del av den.</p>
8310
8311 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8312 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8313 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8314 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8315 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8316 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
8317
8318 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8319
8320 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8321 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8322 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8323 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8324 f.eks. AskiRaski.</p>
8325
8326 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8327 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8328 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
8329
8330 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8331
8332 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8333 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8334 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8335 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8336 sluttbrukerprogrammer.</p>
8337
8338 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8339 osv.</p>
8340
8341 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8342 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8343 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
8344
8345 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8346 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8347
8348 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8349 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8350 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8351 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8352 skvettbillig.</p>
8353
8354 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8355 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8356 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8357 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8358 Microsoft-løsning.</p>
8359
8360 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8361 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
8362 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8363 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8364 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
8365
8366 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8367 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8368 å gjøre det ;-)</p>
8369
8370       </div>
8371       <div class="tags">
8372
8373
8374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8375
8376
8377       </div>
8378     </div>
8379     <div class="padding"></div>
8380
8381     <div class="entry">
8382       <div class="title">
8383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
8384       </div>
8385       <div class="date">
8386         24th March 2011
8387       </div>
8388       <div class="body">
8389         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8390 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8391 Jeg la inn to kommentarer på
8392 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
8393 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
8394
8395 <blockquote>
8396
8397 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8398 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8399 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8400 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8401 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
8402
8403 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8404 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8405 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8406 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8407 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8408 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8409 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8410 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8411 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8412 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8413 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
8414
8415 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8416 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8417 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8418 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8419 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8420 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8421 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8422 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8423 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8424 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8425 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8426 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8427 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
8428
8429 </blockquote>
8430
8431 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8432 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
8433 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8434 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8435 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8436 gjenbruk av offentlige data.</p>
8437
8438       </div>
8439       <div class="tags">
8440
8441
8442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8443
8444
8445       </div>
8446     </div>
8447     <div class="padding"></div>
8448
8449     <div class="entry">
8450       <div class="title">
8451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
8452       </div>
8453       <div class="date">
8454          9th March 2011
8455       </div>
8456       <div class="body">
8457         <p>Etter mandagens lansering av
8458 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
8459 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
8460 saker er allerede løst, og responstiden til
8461 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
8462 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
8463 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
8464
8465 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8466 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
8467 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8468 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8469 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
8470 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8471 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8472 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8473 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8474 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
8475
8476 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8477 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8478 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
8479 så vidt jeg kan se
8480 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
8481 til dem!</p>
8482
8483 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8484 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8485 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
8486 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
8487 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8488 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
8489 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8490 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8491 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8492 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
8493
8494       </div>
8495       <div class="tags">
8496
8497
8498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8499
8500
8501       </div>
8502     </div>
8503     <div class="padding"></div>
8504
8505     <div class="entry">
8506       <div class="title">
8507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
8508       </div>
8509       <div class="date">
8510          8th March 2011
8511       </div>
8512       <div class="body">
8513         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
8514 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
8515 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
8516 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8517 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8518 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8519 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8520 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8521 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8522 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
8523 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
8524
8525 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
8526 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8527 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8528 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8529 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8530 via FiksGatami så langt.</p>
8531
8532 <table>
8533 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
8534 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
8535 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
8536 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
8537 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
8538 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
8539 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
8540 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
8541 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
8542 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
8543 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
8544 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
8545 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
8546 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
8547 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
8548 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
8549 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
8550 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
8551 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
8552 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
8553 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
8554 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
8555 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
8556 </table>
8557
8558 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8559 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8560 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8561 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
8562
8563 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8564 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
8565 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
8566 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
8567
8568 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
8569 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
8570 ses kanskje der?</p>
8571
8572       </div>
8573       <div class="tags">
8574
8575
8576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8577
8578
8579       </div>
8580     </div>
8581     <div class="padding"></div>
8582
8583     <div class="entry">
8584       <div class="title">
8585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
8586       </div>
8587       <div class="date">
8588         27th February 2011
8589       </div>
8590       <div class="body">
8591         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8592 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8593 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
8594 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
8595
8596 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8597
8598 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8599 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8600 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8601 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
8602
8603 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8604 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8605 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8606 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
8607
8608 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8609 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
8610
8611 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8612
8613 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
8614 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8615 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8616 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8617 etc.</p>
8618
8619 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8620
8621 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8622 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8623 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8624 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8625 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8626 Skolelinux.</p>
8627
8628 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8629
8630 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8631 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8632 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8633 Linux.</p>
8634
8635 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8636 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8637 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8638 departement en jobb å gjøre.</p>
8639
8640 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8641
8642 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8643 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8644 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8645 og Joomla som hjemmeside.<p>
8646
8647 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8648 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
8649
8650 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8651 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8652
8653 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8654 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8655 er en god strategi å bruke.</p>
8656
8657       </div>
8658       <div class="tags">
8659
8660
8661         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8662
8663
8664       </div>
8665     </div>
8666     <div class="padding"></div>
8667
8668     <div class="entry">
8669       <div class="title">
8670         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
8671       </div>
8672       <div class="date">
8673         27th February 2011
8674       </div>
8675       <div class="body">
8676         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
8677 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
8678 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
8679 med at ideen om
8680 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
8681 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
8682 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8683 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8684 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
8685 kategoriarbeidet.</p>
8686
8687 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8688 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8689 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
8690 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8691 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
8692 (at) nuug.no</a>.</p>
8693
8694 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8695 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8696 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
8697 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8698 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
8699
8700 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8701 med:</p>
8702
8703 <ul>
8704
8705   <li>Hull i veien</li>
8706   <li>Gater/Veier</li>
8707   <li>Fortau/gangstier</li>
8708   <li>Veinavn-skilt</li>
8709   <li>Sykkelvei</li>
8710   <li>Glatt vei</li>
8711   <li>Snøbrøyting</li>
8712   <li>Gatelys</li>
8713   <li>Dumpet skrot</li>
8714   <li>Forsøpling</li>
8715   <li>Parkering</li>
8716   <li>Grafitti/tagging</li>
8717   <li>Hundedritt</li>
8718   <li>Gaterydding</li>
8719   <li>Trafikkskilter</li>
8720   <li>Forlatte kjøretøy</li>
8721   <li>Trær</li>
8722   <li>Trafikklys</li>
8723   <li>Park/landskap</li>
8724   <li>Ulovlige oppslag</li>
8725   <li>Buss- og togstopp</li>
8726   <li>Offentlige toalett</li>
8727   <li>Vannforsyning</li>
8728   <li>Tett avløpsrist</li>
8729   <li>Oljesøl</li>
8730   <li>Annet</li>
8731
8732 </ul>
8733
8734 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
8735 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
8736 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8737 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8738 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
8739
8740
8741       </div>
8742       <div class="tags">
8743
8744
8745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8746
8747
8748       </div>
8749     </div>
8750     <div class="padding"></div>
8751
8752     <div class="entry">
8753       <div class="title">
8754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
8755       </div>
8756       <div class="date">
8757         22nd February 2011
8758       </div>
8759       <div class="body">
8760         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
8761 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
8762 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8763 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
8764 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8765 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8766 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8767 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8768 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8769 hvor kommunegrensa går.</p>
8770
8771 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8772 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
8773 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8774 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8775 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8776 stemmer.</p
8777
8778 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8779 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8780 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8781 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8782 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8783 informasjon til riktig kommune.<p>
8784
8785 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8786 og
8787 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
8788 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
8789 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
8790 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8791 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
8792 fortsettelsen.</p>
8793
8794       </div>
8795       <div class="tags">
8796
8797
8798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8799
8800
8801       </div>
8802     </div>
8803     <div class="padding"></div>
8804
8805     <div class="entry">
8806       <div class="title">
8807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
8808       </div>
8809       <div class="date">
8810         16th February 2011
8811       </div>
8812       <div class="body">
8813         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8814 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
8815 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8816 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
8817
8818 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8819
8820 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
8821 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8822 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8823 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8824 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8825 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8826 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8827 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8828 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8829 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
8830
8831 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8832
8833 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
8834 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
8835 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8836 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
8837
8838 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8839
8840 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8841 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8842 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8843 på.</p>
8844
8845 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8846 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8847 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8848 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8849 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8850 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8851 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8852 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8853 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8854 samhandling på tvers av grenser.</p>
8855
8856 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8857 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8858 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8859 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8860 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8861 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8862 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8863 som burde fokuseres mer på.</p>
8864
8865 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8866
8867 <p>De største ulempene er:</p>
8868
8869 <ul>
8870 <li>Mangel på kompetanse</li>
8871 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8872   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8873   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
8874 </ul>
8875
8876 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8877 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8878 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8879 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8880 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8881 måte.</p>
8882
8883 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8884
8885 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
8886 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
8887 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
8888 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
8889
8890 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8891 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8892
8893 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
8894 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
8895 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
8896 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
8897
8898       </div>
8899       <div class="tags">
8900
8901
8902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8903
8904
8905       </div>
8906     </div>
8907     <div class="padding"></div>
8908
8909     <div class="entry">
8910       <div class="title">
8911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
8912       </div>
8913       <div class="date">
8914         13th February 2011
8915       </div>
8916       <div class="body">
8917         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
8918 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
8919 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
8920 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
8921 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
8922 testing.</p>
8923
8924 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
8925 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
8926 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
8927 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
8928 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
8929 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
8930 tittet også på
8931 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
8932 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
8933
8934 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
8935 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
8936 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
8937 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
8938 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
8939
8940 <table>
8941 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
8942 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
8943 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
8944 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
8945 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
8946 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
8947 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
8948 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
8949 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
8950 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
8951 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
8952 </table>
8953
8954 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
8955 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
8956 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
8957 eller via post.</p>
8958
8959 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
8960 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
8961 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
8962 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
8963 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
8964
8965       </div>
8966       <div class="tags">
8967
8968
8969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8970
8971
8972       </div>
8973     </div>
8974     <div class="padding"></div>
8975
8976     <div class="entry">
8977       <div class="title">
8978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
8979       </div>
8980       <div class="date">
8981          7th February 2011
8982       </div>
8983       <div class="body">
8984         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
8985 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
8986 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
8987 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
8988 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
8989 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
8990 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
8991 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
8992 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
8993 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
8994 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
8995 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
8996 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
8997 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
8998
8999 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
9000 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
9001 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
9002 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
9003 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
9004 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
9005 for Oslogrensa.</p>
9006
9007 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
9008 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
9009 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
9010 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
9011 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
9012 etc.</p>
9013
9014 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
9015 kartet tilgjengelig fra
9016 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
9017 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
9018 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
9019 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
9020 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
9021 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
9022 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
9023 gang.<p>
9024
9025 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
9026 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
9027 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
9028 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
9029 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
9030 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
9031 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
9032
9033 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
9034 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
9035 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
9036 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
9037 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
9038 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
9039 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
9040 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
9041
9042 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
9043 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
9044 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
9045 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
9046 Oslogrensa krysser vei.  De ble
9047 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
9048 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
9049 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
9050 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
9051 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
9052 bedre. :)</p>
9053
9054 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
9055 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
9056 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
9057 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
9058 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
9059 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
9060 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
9061 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
9062 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
9063 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
9064 informasjon.</p>
9065
9066       </div>
9067       <div class="tags">
9068
9069
9070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9071
9072
9073       </div>
9074     </div>
9075     <div class="padding"></div>
9076
9077     <div class="entry">
9078       <div class="title">
9079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
9080       </div>
9081       <div class="date">
9082         23rd January 2011
9083       </div>
9084       <div class="body">
9085         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
9086 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9087 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
9088 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
9089
9090 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9091
9092 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
9093 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
9094 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
9095 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
9096 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
9097 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
9098 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
9099 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
9100
9101 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9102
9103 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
9104 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
9105
9106 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
9107 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
9108 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
9109 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
9110
9111 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9112
9113 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
9114 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
9115 elevene skal jobbe.</p>
9116
9117 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9118
9119 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
9120 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
9121 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
9122 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
9123 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
9124 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
9125 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
9126 og det er synd.</p>
9127
9128 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9129
9130 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
9131 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
9132 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
9133 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
9134 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
9135 av maskinvaren.</p>
9136
9137 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9138 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9139
9140 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
9141 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
9142 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
9143 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
9144 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
9145
9146       </div>
9147       <div class="tags">
9148
9149
9150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9151
9152
9153       </div>
9154     </div>
9155     <div class="padding"></div>
9156
9157     <div class="entry">
9158       <div class="title">
9159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
9160       </div>
9161       <div class="date">
9162         19th January 2011
9163       </div>
9164       <div class="body">
9165         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
9166 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
9167 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
9168 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
9169 Florø.</p>
9170
9171 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9172
9173 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
9174 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
9175 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
9176 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
9177 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
9178 Universitetet i Oslo.</p>
9179
9180 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9181
9182 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
9183 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
9184 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
9185 Skulelinux for alvor.</p>
9186
9187 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
9188 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
9189 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
9190 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
9191 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
9192 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
9193 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
9194 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
9195 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
9196 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
9197 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
9198 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
9199 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
9200 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
9201 skulle få levert med Skulelinux.</p>
9202
9203 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
9204 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
9205 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
9206
9207 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9208
9209 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
9210
9211 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
9212 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
9213 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
9214 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
9215 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
9216 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
9217
9218 <ul>
9219
9220 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
9221 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
9222 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
9223 og det er lett å utvide med fleire.
9224
9225 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
9226 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
9227 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
9228 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
9229 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
9230 krav til kraftigare tenar heller.
9231
9232 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
9233 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
9234 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
9235 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
9236
9237 </ul>
9238
9239 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
9240 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
9241 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
9242 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
9243 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
9244
9245 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9246
9247 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
9248 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9249 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
9250 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9251 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
9252
9253 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9254
9255 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9256 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9257 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9258 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
9259 som passar best til kvar del av jobben.</p>
9260
9261 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9262 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9263
9264 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
9265 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9266 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
9267 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9268 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
9269 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9270 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
9271
9272 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9273 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9274 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9275 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9276 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
9277 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
9278 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9279 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9280 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9281 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
9282 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9283 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
9284 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9285 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
9286 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9287 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9288 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
9289
9290       </div>
9291       <div class="tags">
9292
9293
9294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9295
9296
9297       </div>
9298     </div>
9299     <div class="padding"></div>
9300
9301     <div class="entry">
9302       <div class="title">
9303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
9304       </div>
9305       <div class="date">
9306         18th January 2011
9307       </div>
9308       <div class="body">
9309         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9310 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9311 med tittelen
9312 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
9313 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
9314 oppsummering:</p>
9315
9316 <blockquote>
9317 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
9318 to look at the security, both for the user and for the system owner to
9319 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
9320 the RFID standards and it is important to see how the old standards
9321 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
9322 RFID systems that are already in use, which is especially close to
9323 NFC. For example is
9324 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
9325 in many public transportation systems as ticket and in contactless
9326 access cards. Another example is
9327 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
9328 passports</a> which uses a standard which is included in
9329 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
9330 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
9331 </blockquote>
9332
9333 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
9334 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
9335 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
9336 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
9337 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
9338 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
9339
9340       </div>
9341       <div class="tags">
9342
9343
9344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9345
9346
9347       </div>
9348     </div>
9349     <div class="padding"></div>
9350
9351     <div class="entry">
9352       <div class="title">
9353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
9354       </div>
9355       <div class="date">
9356         16th January 2011
9357       </div>
9358       <div class="body">
9359         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
9360 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
9361 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
9362 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
9363
9364 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9365
9366 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
9367 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
9368 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
9369 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
9370 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
9371 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
9372 på skolen.</p>
9373
9374 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9375
9376 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
9377 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
9378 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
9379 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
9380 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
9381 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
9382
9383 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9384
9385 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
9386 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
9387 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
9388 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
9389 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
9390 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
9391 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
9392 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
9393 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
9394 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
9395 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
9396 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
9397
9398 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9399
9400 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
9401 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
9402 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
9403 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
9404 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
9405 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
9406 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
9407 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
9408 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
9409 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
9410 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
9411 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
9412
9413 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9414
9415 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
9416 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
9417 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9418 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9419 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
9420 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9421 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9422 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
9423 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9424 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
9425 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9426 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
9427
9428 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9429 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9430
9431 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9432 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
9433 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
9434 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9435 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9436 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9437 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9438 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
9439 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
9440 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9441 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9442 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9443 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9444 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
9445 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
9446 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
9447
9448 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
9449 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
9450
9451       </div>
9452       <div class="tags">
9453
9454
9455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9456
9457
9458       </div>
9459     </div>
9460     <div class="padding"></div>
9461
9462     <div class="entry">
9463       <div class="title">
9464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
9465       </div>
9466       <div class="date">
9467         16th January 2011
9468       </div>
9469       <div class="body">
9470         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
9471 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
9472 følge med på hvor de beveger seg.
9473 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
9474 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
9475 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
9476 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
9477 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
9478 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
9479 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
9480 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
9481 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
9482 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
9483
9484 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
9485 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
9486 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
9487
9488 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
9489 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
9490 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
9491 at Ruter sitt
9492 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
9493 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
9494 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
9495 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
9496 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
9497 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
9498 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
9499 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
9500 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
9501 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
9502
9503 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
9504 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
9505 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
9506 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
9507 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
9508 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
9509 avstand.</p>
9510
9511 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
9512 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
9513 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
9514 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
9515 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
9516 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
9517 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
9518 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
9519
9520       </div>
9521       <div class="tags">
9522
9523
9524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9525
9526
9527       </div>
9528     </div>
9529     <div class="padding"></div>
9530
9531     <div class="entry">
9532       <div class="title">
9533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
9534       </div>
9535       <div class="date">
9536         12th January 2011
9537       </div>
9538       <div class="body">
9539         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
9540 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
9541 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
9542 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
9543 Han er styremedlem i
9544 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9545 FRISK</a>.</p>
9546
9547 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9548
9549 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
9550 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
9551 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
9552 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
9553 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
9554 Joomla-installasjoner.</p>
9555
9556 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9557
9558 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
9559 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
9560
9561 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
9562 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
9563 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
9564 ny jobb i Narvik kommune.</p>
9565
9566 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
9567 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
9568 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
9569 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
9570 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
9571 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
9572 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
9573 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
9574 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
9575 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
9576 Kubuntu.</p>
9577
9578 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9579
9580 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
9581 enn for andre systemer.</p>
9582
9583 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9584
9585 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
9586 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
9587 plasser.</p>
9588
9589 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
9590 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
9591
9592 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
9593 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
9594 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
9595 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
9596
9597 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9598
9599 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
9600 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
9601 servere.</p>
9602
9603       </div>
9604       <div class="tags">
9605
9606
9607         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9608
9609
9610       </div>
9611     </div>
9612     <div class="padding"></div>
9613
9614     <div class="entry">
9615       <div class="title">
9616         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
9617       </div>
9618       <div class="date">
9619         11th January 2011
9620       </div>
9621       <div class="body">
9622         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
9623 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
9624 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
9625 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
9626 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
9627 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
9628 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
9629 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
9630
9631 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
9632 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
9633 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
9634 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
9635 ansvarlig.</p>
9636
9637 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
9638 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
9639 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
9640
9641 <p><blockquote><pre>
9642 Fra: Petter Reinholdtsen
9643 Sendt: 11. januar 2011 10:42
9644 Til: info (at) stortinget.no
9645 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9646
9647 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
9648 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
9649 Stortinget?
9650
9651 Vennlig hilsen,
9652 --
9653 Petter Reinholdtsen
9654 </pre></blockquote></p>
9655
9656 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
9657
9658 <p><blockquote><pre>
9659 From: Postmottak Informasjonshjornet
9660 To: Petter Reinholdtsen
9661 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9662 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
9663
9664 Hei.
9665 Takk for henvendelsen.
9666
9667 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
9668 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
9669 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
9670 funksjon.
9671 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
9672
9673 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
9674 har vært behandlet i Stortinget.
9675
9676 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
9677 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
9678 utskrift.
9679
9680 Med vennlig hilsen
9681 Elin B. Relander Tømte
9682 Stortingets Informasjonsseksjon
9683 tlf 23313596
9684
9685 www.stortinget.no
9686 www.tinget.no
9687 </pre></blockquote></p>
9688
9689 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
9690 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
9691 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
9692 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
9693 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
9694 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
9695
9696       </div>
9697       <div class="tags">
9698
9699
9700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9701
9702
9703       </div>
9704     </div>
9705     <div class="padding"></div>
9706
9707     <div class="entry">
9708       <div class="title">
9709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
9710       </div>
9711       <div class="date">
9712          9th January 2011
9713       </div>
9714       <div class="body">
9715         <p>Inspirert av
9716 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
9717 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
9718 lyst til å gjøre det samme med folk i
9719 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
9720 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
9721 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
9722 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
9723 til Skolelinux-prosjektet.</p>
9724
9725 <p>Først ut er nyvalgt leder i
9726 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
9727 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
9728 alltid flere medlemmer, så
9729 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
9730 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
9731
9732 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9733
9734 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
9735 for tiden bor Trondheim. -->
9736 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
9737
9738 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9739 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
9740 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9741 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9742 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9743 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9744 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
9745 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9746 FRISK sin hjemmeside.</p>
9747
9748 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9749
9750 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9751 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9752 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
9753 2003.</p>
9754
9755 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9756 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9757 det selv.</p>
9758
9759 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
9760 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
9761 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
9762 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
9763 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
9764 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
9765 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
9766
9767 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9768
9769 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
9770 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
9771 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
9772 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
9773 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
9774
9775 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9776
9777 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
9778 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
9779
9780 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9781
9782 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9783 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9784 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9785 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9786
9787 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9788 Thunderbird og Evolution til e-post,
9789
9790 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9791
9792 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9793 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9794 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9795 å bli hektet :)</p>
9796
9797       </div>
9798       <div class="tags">
9799
9800
9801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9802
9803
9804       </div>
9805     </div>
9806     <div class="padding"></div>
9807
9808     <div class="entry">
9809       <div class="title">
9810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
9811       </div>
9812       <div class="date">
9813          9th January 2011
9814       </div>
9815       <div class="body">
9816         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9817 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9818 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9819 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9820 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
9821 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9822 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
9823
9824 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
9825 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
9826 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
9827 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
9828 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
9829 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
9830 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
9831 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
9832
9833 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
9834 mer.</p>
9835
9836 <ul>
9837
9838 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
9839   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
9840   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
9841   deg å gjøre det samme</li>
9842
9843 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
9844   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
9845   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
9846   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
9847   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
9848   av semantisk web</a> kl. 18:30.
9849
9850 <li>Stopp DLD har fått et
9851   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
9852   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
9853   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
9854   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9855   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
9856
9857 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9858   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
9859   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9860   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
9861   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
9862   feil.</li>
9863
9864 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9865   grunnloven i Tyskland, og
9866   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
9867   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
9868   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9869   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9870   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9871   tyske grunnloven, men ikke den norske.
9872
9873 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9874   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
9875   liste</a> er tilgjengelig fra
9876   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
9877   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
9878
9879 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9880   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
9881   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
9882   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
9883   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
9884   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
9885   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
9886   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
9887   datatilsynets sider</a>.
9888
9889 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
9890   jeg at du tar en titt på
9891   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
9892   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
9893
9894 </ul>
9895
9896       </div>
9897       <div class="tags">
9898
9899
9900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9901
9902
9903       </div>
9904     </div>
9905     <div class="padding"></div>
9906
9907     <div class="entry">
9908       <div class="title">
9909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
9910       </div>
9911       <div class="date">
9912          5th January 2011
9913       </div>
9914       <div class="body">
9915         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
9916 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
9917 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
9918 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
9919 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
9920 kameraet tar opp. :)</p>
9921
9922 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
9923 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
9924 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
9925 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
9926 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
9927 se hva det er som sendes ut.</p>
9928
9929 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
9930
9931 <blockquote><pre>
9932 SupraLink
9933 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
9934
9935 default channel [ ]
9936   identity code [ ]
9937
9938 VTQ Videotronik
9939 06268 Querfurt
9940 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
9941 Made in Germany
9942
9943 AC 230V   [strekkode]
9944 max 10W   84230936
9945 </pre></blockquote>
9946
9947 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
9948 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
9949 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
9950 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
9951 kraftigere scanner. :)</p>
9952
9953       </div>
9954       <div class="tags">
9955
9956
9957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9958
9959
9960       </div>
9961     </div>
9962     <div class="padding"></div>
9963
9964     <div class="entry">
9965       <div class="title">
9966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
9967       </div>
9968       <div class="date">
9969          4th January 2011
9970       </div>
9971       <div class="body">
9972         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
9973 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
9974 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
9975 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
9976 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
9977 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
9978
9979 <blockquote>
9980 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
9981 <br>av Inspektør Siri (gjest)
9982
9983 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
9984 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
9985 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
9986 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
9987
9988 <ul>
9989
9990 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
9991 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
9992 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
9993 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
9994 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
9995 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
9996 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
9997 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
9998 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
9999 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
10000 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
10001 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
10002 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
10003 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
10004
10005 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
10006 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
10007 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
10008 som er mulig å fjernstyre.</li>
10009
10010 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
10011 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
10012 bærbare PCer til lærere osv.</li>
10013
10014 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
10015 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
10016 om.</li>
10017
10018 </ul>
10019
10020 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
10021 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
10022 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
10023 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
10024 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
10025 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
10026 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
10027
10028 <ul>
10029
10030 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
10031 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
10032 de horrible tingene begynner å skje. </li>
10033
10034 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
10035 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
10036 dette.</li>
10037
10038 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
10039 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
10040 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
10041 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
10042
10043 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
10044 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
10045 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
10046 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
10047
10048 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
10049
10050 </ul>
10051
10052 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
10053 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
10054 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
10055 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
10056 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
10057 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
10058
10059 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
10060 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
10061 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
10062 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
10063 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
10064 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
10065 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
10066 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
10067 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
10068 tilsidesette. </p>
10069
10070 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
10071 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
10072 systematisk motarbeidet. </p>
10073
10074 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
10075 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
10076 her. </p>
10077
10078 <ul>
10079
10080 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
10081 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
10082 mulig.</li>
10083
10084 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
10085 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
10086 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
10087 skolene.</li>
10088
10089 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
10090 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
10091 perioder.</li>
10092
10093 </ul>
10094
10095 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
10096 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
10097 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
10098 rutine her nå. </p>
10099
10100 <ul>
10101
10102 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
10103 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
10104 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
10105 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
10106 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
10107 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
10108 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
10109 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
10110
10111 </ul>
10112
10113 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
10114
10115 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
10116 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
10117 </blockquote>
10118
10119 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
10120
10121 <blockquote>
10122 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10123 <br>av captain_obvious</p>
10124
10125 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
10126 historien videre?</p>
10127
10128 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
10129 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
10130 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
10131 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
10132 </blockquote>
10133
10134 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
10135
10136 <blockquote>
10137 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10138 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10139
10140 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
10141 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
10142 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
10143 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
10144 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
10145 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
10146 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
10147 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
10148
10149 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
10150 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
10151 det vil bare rote til igjen. </p>
10152
10153 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
10154 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
10155 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
10156 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
10157 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
10158 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
10159 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
10160 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
10161 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
10162 utrolig hva som kommer fram. </p>
10163
10164 <ul>
10165
10166 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
10167 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
10168 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
10169 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
10170 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
10171 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
10172 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
10173 bare en bonus. </li>
10174
10175 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
10176 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
10177 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
10178 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
10179 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
10180 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
10181 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
10182 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
10183 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
10184 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
10185 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
10186 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
10187 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
10188 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
10189 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
10190 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
10191 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
10192 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
10193 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
10194 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
10195 beste læremester. </li>
10196
10197 </ul>
10198
10199 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
10200 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
10201 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
10202 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
10203 ettertid.</p>
10204
10205 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
10206 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
10207 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
10208 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
10209 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
10210 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
10211 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
10212 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
10213 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
10214 jeg da lære?"</p>
10215
10216 </blockquote>
10217
10218 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
10219 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
10220 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
10221
10222       </div>
10223       <div class="tags">
10224
10225
10226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10227
10228
10229       </div>
10230     </div>
10231     <div class="padding"></div>
10232
10233     <div class="entry">
10234       <div class="title">
10235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
10236       </div>
10237       <div class="date">
10238          2nd January 2011
10239       </div>
10240       <div class="body">
10241         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
10242 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
10243 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
10244 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
10245 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
10246 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
10247 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
10248 totalt
10249 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
10250 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
10251 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
10252 langt.</p>
10253
10254       </div>
10255       <div class="tags">
10256
10257
10258         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10259
10260
10261       </div>
10262     </div>
10263     <div class="padding"></div>
10264
10265     <div class="entry">
10266       <div class="title">
10267         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
10268       </div>
10269       <div class="date">
10270         24th December 2010
10271       </div>
10272       <div class="body">
10273         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
10274 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
10275 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
10276 i Norge som
10277 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10278 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
10279 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
10280 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
10281 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
10282
10283 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
10284 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10285 legg inn ved å følge instruksene fra
10286 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10287 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10288 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10289
10290       </div>
10291       <div class="tags">
10292
10293
10294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10295
10296
10297       </div>
10298     </div>
10299     <div class="padding"></div>
10300
10301     <div class="entry">
10302       <div class="title">
10303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
10304       </div>
10305       <div class="date">
10306         11th December 2010
10307       </div>
10308       <div class="body">
10309         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
10310 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
10311 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
10312 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
10313 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
10314 med tittelen
10315 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
10316 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
10317 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
10318 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
10319 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
10320 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
10321 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
10322 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
10323 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
10324 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
10325 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
10326 kan.</p>
10327
10328       </div>
10329       <div class="tags">
10330
10331
10332         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10333
10334
10335       </div>
10336     </div>
10337     <div class="padding"></div>
10338
10339     <div class="entry">
10340       <div class="title">
10341         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
10342       </div>
10343       <div class="date">
10344          9th December 2010
10345       </div>
10346       <div class="body">
10347         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
10348 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
10349 følgende
10350 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
10351 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
10352 her.</p>
10353
10354 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
10355 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
10356 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
10357 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
10358 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
10359
10360 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
10361 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
10362 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
10363 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
10364 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
10365 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
10366
10367 <ul>
10368 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
10369 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
10370 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
10371 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
10372 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
10373 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
10374 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
10375 </ul>
10376
10377 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
10378 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
10379 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
10380 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
10381 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
10382 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
10383
10384 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
10385 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
10386
10387 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
10388 hvis du har spørsmål om <acronym
10389 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
10390 gjelde.</p>
10391
10392 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
10393 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
10394 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
10395 den!</p>
10396 </blockquote></p>
10397
10398 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
10399 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
10400 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
10401 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
10402 får snart se om det stemmer.</p>
10403
10404       </div>
10405       <div class="tags">
10406
10407
10408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10409
10410
10411       </div>
10412     </div>
10413     <div class="padding"></div>
10414
10415     <div class="entry">
10416       <div class="title">
10417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
10418       </div>
10419       <div class="date">
10420         23rd November 2010
10421       </div>
10422       <div class="body">
10423         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
10424 <a
10425 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
10426 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
10427 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
10428
10429 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
10430 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
10431 egne valg.</p>
10432
10433 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
10434 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
10435 med Computerworld Norge</A>:</p>
10436
10437 <p><blockquote>
10438 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
10439 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
10440 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
10441 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
10442 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
10443 dette.
10444 </blockquote></p>
10445
10446 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
10447 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
10448 virtuell
10449 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
10450 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
10451 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
10452
10453 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
10454 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
10455 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
10456 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
10457 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
10458 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
10459 lese alle de tre bøkene.</p>
10460
10461       </div>
10462       <div class="tags">
10463
10464
10465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10466
10467
10468       </div>
10469     </div>
10470     <div class="padding"></div>
10471
10472     <div class="entry">
10473       <div class="title">
10474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
10475       </div>
10476       <div class="date">
10477         18th November 2010
10478       </div>
10479       <div class="body">
10480         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
10481 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10482 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
10483 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
10484 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
10485 nå ikke lenger er gyldig (se
10486 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
10487 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
10488 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
10489 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
10490 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
10491 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
10492
10493 <p>Det er dukket opp kamera på
10494 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
10495 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
10496 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
10497 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
10498 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
10499 kamera finnes på websiden for kartet hos
10500 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
10501
10502       </div>
10503       <div class="tags">
10504
10505
10506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10507
10508
10509       </div>
10510     </div>
10511     <div class="padding"></div>
10512
10513     <div class="entry">
10514       <div class="title">
10515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
10516       </div>
10517       <div class="date">
10518         10th November 2010
10519       </div>
10520       <div class="body">
10521         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
10522 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
10523 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
10524 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
10525 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
10526 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
10527 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
10528
10529 Selve teksten finner en på bloggen til
10530 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
10531
10532 <p><blockquote>
10533 <p>Copying is not theft.
10534 <br>Stealing a thing leaves one less left
10535 <br>Copying it makes one thing more;
10536 <br>that's what copying's for.</p>
10537
10538 <p>Copying is not theft.
10539 <br>If I copy yours you have it too
10540 <br>One for me and one for you
10541 <br>That's what copies can do</p>
10542
10543 <p>If I steal your bicycle
10544 <br>you have to take the bus,
10545 <br>but if I just copy it
10546 <br>there's one for each of us!</p>
10547
10548 <p>Making more of a thing,
10549 <br>that is what we call "copying"
10550 <br>Sharing ideas with everyone
10551 <br>That's why copying
10552 <br>is
10553 <br>FUN!</p>
10554 </blockquote></p>
10555
10556 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
10557 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
10558
10559 <p><blockquote>
10560 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10561 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
10562 <br>Kopier den og det er ting til.
10563 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
10564
10565 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10566 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
10567 <br>En for meg og en for deg.
10568 <br>Det er det kopier gir oss</p>
10569
10570 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
10571 <br>så må du ta bussen,
10572 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
10573 <br>så får vi hver vår!</p>
10574
10575 <p>Lage mer av en ting,
10576 <br>det er det vi kaller "kopiering".
10577 <br>Deler ideer med enhver
10578 <br>Det er derfor kopiering
10579 <br>er
10580 <br>MORSOMT!</p>
10581 </blockquote></p>
10582
10583 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
10584 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
10585 (at) nuug.no.</p>
10586
10587       </div>
10588       <div class="tags">
10589
10590
10591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10592
10593
10594       </div>
10595     </div>
10596     <div class="padding"></div>
10597
10598     <div class="entry">
10599       <div class="title">
10600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
10601       </div>
10602       <div class="date">
10603          9th November 2010
10604       </div>
10605       <div class="body">
10606         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
10607 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
10608 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
10609 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
10610 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
10611 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
10612 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
10613 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
10614
10615 <p><blockquote>
10616 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
10617 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
10618 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
10619 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
10620
10621 <p>Hei.</p>
10622
10623 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
10624 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
10625 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
10626
10627 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
10628 søke på i &lt;URL:
10629 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
10630 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
10631 &lt;URL:
10632 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
10633
10634 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
10635 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
10636
10637 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
10638 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
10639 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
10640 gjøre egne søk.</p>
10641
10642 <p>Vennlig hilsen,
10643 <br>--
10644 <br>Petter Reinholdtsen
10645 </blockquote></p>
10646
10647 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
10648
10649 <p><blockquote>
10650 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
10651 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
10652 <br>To: Petter Reinholdtsen
10653 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
10654
10655 <p>Viser til e-post av 2. november.
10656
10657 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10658 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10659 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10660 personopplysninger.</p>
10661
10662 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
10663 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
10664
10665 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
10666 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
10667 finner her:
10668 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
10669
10670 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
10671 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
10672 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
10673 opp.</p>
10674
10675 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
10676 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
10677 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
10678 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
10679 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
10680 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
10681
10682 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
10683 overvåke med kamera, se lenke:
10684 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
10685
10686 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
10687 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
10688 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
10689 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
10690 kameraet anmeldes til politiet.</p>
10691
10692 <p>Med vennlig hilsen</p>
10693
10694 <p>Maria Bakke
10695 <br>Juridisk veiledningstjeneste
10696 <br>Datatilsynet</p>
10697 </blockquote></p>
10698
10699 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
10700 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
10701 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
10702 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
10703 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
10704 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
10705 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
10706 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
10707 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
10708 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
10709 konsekvenser.</p>
10710
10711 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
10712 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
10713 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
10714 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
10715 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
10716 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
10717 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
10718
10719       </div>
10720       <div class="tags">
10721
10722
10723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10724
10725
10726       </div>
10727     </div>
10728     <div class="padding"></div>
10729
10730     <div class="entry">
10731       <div class="title">
10732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
10733       </div>
10734       <div class="date">
10735          1st November 2010
10736       </div>
10737       <div class="body">
10738         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
10739 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
10740 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
10741 fribrukskart til sine tjenester:</p>
10742
10743 <p><ul>
10744
10745 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
10746 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
10747 XML feature extracts via
10748 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
10749 nedlastingssider</a>.</li>
10750
10751 <li>Geofabric tilbyr
10752 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
10753 XML</a>,
10754 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
10755 protobuf binærformat</a> og
10756 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
10757 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
10758
10759 <li>Frikart.no tilbyr
10760 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
10761 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
10762
10763 </ul></p>
10764
10765 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
10766 dermed være noe for enhver smak.</p>
10767
10768       </div>
10769       <div class="tags">
10770
10771
10772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10773
10774
10775       </div>
10776     </div>
10777     <div class="padding"></div>
10778
10779     <div class="entry">
10780       <div class="title">
10781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
10782       </div>
10783       <div class="date">
10784         30th October 2010
10785       </div>
10786       <div class="body">
10787         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
10788 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
10789 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
10790 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
10791 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
10792 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
10793
10794 <p><blockquote>
10795 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
10796 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
10797 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
10798 nødvendige forkunnskapen."</p>
10799
10800 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
10801 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
10802 er å forlede leseren.</p>
10803
10804 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
10805 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
10806
10807 <p>Anbefaler forresten å lese
10808 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
10809 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
10810 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
10811 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
10812 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
10813 opp under.</p>
10814 </blockquote></p>
10815
10816 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
10817 NRKBeta:</p>
10818
10819 <p><blockquote>
10820 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
10821 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
10822 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
10823 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
10824 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
10825
10826 <p>Hei Petter.
10827 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
10828 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
10829 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10830 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
10831
10832 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
10833 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10834 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
10835
10836 <p>Med hilsen,
10837 <br>-anders</p>
10838
10839 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
10840 </blockquote></p>
10841
10842 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
10843 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
10844 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
10845 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
10846 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
10847
10848 <p><blockquote>
10849 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
10850 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
10851 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
10852 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
10853 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
10854 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
10855 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
10856
10857 <p>[Anders Hofseth]
10858 <br>> Hei Petter.</p>
10859
10860 <p>Hei.</p>
10861
10862 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
10863 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
10864 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10865 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
10866
10867 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
10868 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
10869
10870 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
10871 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
10872 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
10873
10874 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
10875 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
10876 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
10877 det.</p>
10878
10879 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
10880 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
10881 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
10882
10883 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
10884 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10885 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
10886
10887 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
10888 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
10889 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
10890 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
10891 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
10892 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
10893 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
10894
10895 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
10896 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
10897 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
10898
10899 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
10900 titt på
10901 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
10902 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
10903
10904 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
10905 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
10906 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
10907 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
10908 langt på overtid.</p>
10909
10910 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
10911
10912 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
10913 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
10914 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
10915 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
10916 ryggraden på plass.</p>
10917
10918 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
10919
10920 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
10921 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
10922 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
10923 NRK1. :)</p>
10924
10925 <p>Vennlig hilsen,
10926 <br>--
10927 <br>Petter Reinholdtsen</p>
10928
10929       </div>
10930       <div class="tags">
10931
10932
10933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10934
10935
10936       </div>
10937     </div>
10938     <div class="padding"></div>
10939
10940     <div class="entry">
10941       <div class="title">
10942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
10943       </div>
10944       <div class="date">
10945         17th October 2010
10946       </div>
10947       <div class="body">
10948         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
10949 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
10950 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
10951 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
10952 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
10953 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
10954 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
10955 leveranser.</p>
10956
10957 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
10958 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
10959 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
10960 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
10961 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
10962 støtter.</p>
10963
10964 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
10965 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
10966 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
10967 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
10968 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
10969 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
10970 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
10971 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
10972 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
10973 fungere:</p>
10974
10975 <p><blockquote>
10976 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
10977 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
10978 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
10979 når en kobler seg til oppstart via ssh.
10980 </blockquote></p>
10981
10982 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
10983 VT100-spesifikasjonen.</p>
10984
10985 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
10986 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
10987
10988 <p><blockquote>
10989 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
10990 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
10991 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
10992 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
10993 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
10994 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
10995 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
10996 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
10997 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
10998 Opera 9, etc.
10999 </blockquote></p>
11000
11001 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
11002 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
11003 nettlesere?</p>
11004
11005 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
11006 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
11007 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
11008 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
11009 i anbudsutlysninger?</p>
11010
11011 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
11012 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
11013 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
11014 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
11015 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
11016
11017       </div>
11018       <div class="tags">
11019
11020
11021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11022
11023
11024       </div>
11025     </div>
11026     <div class="padding"></div>
11027
11028     <div class="entry">
11029       <div class="title">
11030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
11031       </div>
11032       <div class="date">
11033         14th October 2010
11034       </div>
11035       <div class="body">
11036         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
11037 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
11038 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
11039 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
11040 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
11041 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
11042 så langt.</p>
11043
11044 <p><blockquote>
11045 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
11046 <br>From: Petter Reinholdtsen
11047 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
11048 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11049
11050 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
11051 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
11052 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
11053 bruksvilkårene[2]:</p>
11054
11055 <p><blockquote>
11056   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
11057   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
11058   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
11059 </blockquote></p>
11060
11061 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
11062 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
11063 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
11064
11065 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
11066 bil?</p>
11067
11068 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
11069 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
11070 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
11071 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
11072 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
11073 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
11074 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
11075 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
11076
11077 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
11078 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
11079 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
11080
11081 <p>Vennlig hilsen,
11082 <br>--
11083 <br>Petter Reinholdtsen
11084 </blockquote></p>
11085
11086 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
11087
11088 <p><blockquote>
11089 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
11090 <br>From: Henok Tesfazghi
11091 <br>To: Petter Reinholdtsen
11092 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11093
11094 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
11095
11096 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11097 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11098 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11099 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
11100 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
11101 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
11102 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
11103 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
11104 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
11105
11106 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
11107 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
11108 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
11109 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
11110 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
11111
11112 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
11113 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
11114 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
11115 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
11116 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
11117 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
11118 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
11119
11120 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
11121 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
11122 se lenke:
11123 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
11124 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
11125
11126
11127 <p>Vennlig hilsen
11128 <br>Henok Tesfazghi
11129 <br>Rådgiver, Datatilsynet
11130 </blockquote></p>
11131
11132 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
11133 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
11134 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
11135
11136       </div>
11137       <div class="tags">
11138
11139
11140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11141
11142
11143       </div>
11144     </div>
11145     <div class="padding"></div>
11146
11147     <div class="entry">
11148       <div class="title">
11149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
11150       </div>
11151       <div class="date">
11152         14th October 2010
11153       </div>
11154       <div class="body">
11155         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
11156 stemmer i debatten.</p>
11157
11158 <p><ul>
11159
11160 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
11161   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
11162   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
11163   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
11164
11165 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
11166   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
11167   oppdagelsen fra EFN.</li>
11168
11169 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
11170   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
11171   Dagbladet</li>
11172
11173 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
11174   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
11175
11176 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
11177 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
11178
11179 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
11180   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
11181   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
11182   årene.</li>
11183
11184 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
11185   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
11186   Bjørn Remseth i EFN</li>
11187
11188 </ul></p>
11189
11190       </div>
11191       <div class="tags">
11192
11193
11194         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11195
11196
11197       </div>
11198     </div>
11199     <div class="padding"></div>
11200
11201     <div class="entry">
11202       <div class="title">
11203         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
11204       </div>
11205       <div class="date">
11206          1st October 2010
11207       </div>
11208       <div class="body">
11209         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
11210 talks</a> kringkastet på
11211 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
11212 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
11213 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
11214 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
11215 mine favoritter er
11216 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
11217 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
11218 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
11219 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
11220 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
11221 undertekster.  Registrer deg på
11222 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
11223 dag!</p>
11224
11225 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
11226 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
11227 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
11228 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
11229 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
11230 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
11231 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
11232 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
11233 ser i dag ut til å være
11234 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
11235 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
11236
11237       </div>
11238       <div class="tags">
11239
11240
11241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11242
11243
11244       </div>
11245     </div>
11246     <div class="padding"></div>
11247
11248     <div class="entry">
11249       <div class="title">
11250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
11251       </div>
11252       <div class="date">
11253         23rd September 2010
11254       </div>
11255       <div class="body">
11256         <p>Jeg er med i
11257 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
11258 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
11259 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
11260 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
11261 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
11262 lese.</p>
11263
11264 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
11265 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
11266 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
11267 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
11268 Bilkollektivet.
11269 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
11270 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
11271 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
11272 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
11273 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
11274 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
11275 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
11276 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
11277 2010-08-26:</p>
11278
11279 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
11280 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
11281 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
11282
11283 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
11284 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
11285 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
11286 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
11287 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
11288
11289       </div>
11290       <div class="tags">
11291
11292
11293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11294
11295
11296       </div>
11297     </div>
11298     <div class="padding"></div>
11299
11300     <div class="entry">
11301       <div class="title">
11302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11303       </div>
11304       <div class="date">
11305         22nd September 2010
11306       </div>
11307       <div class="body">
11308         <p>For ca. et og et halvt år siden
11309 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
11310 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
11311 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
11312 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
11313 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
11314 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
11315 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
11316
11317 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
11318 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
11319 automatisk over i
11320 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
11321 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
11322 OSM-dumpen for Norge.</p>
11323
11324       </div>
11325       <div class="tags">
11326
11327
11328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11329
11330
11331       </div>
11332     </div>
11333     <div class="padding"></div>
11334
11335     <div class="entry">
11336       <div class="title">
11337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
11338       </div>
11339       <div class="date">
11340         15th September 2010
11341       </div>
11342       <div class="body">
11343         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
11344 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
11345 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
11346 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
11347 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
11348 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
11349 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
11350
11351 <p>Fant en grei kilde for dette i et
11352 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
11353 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
11354
11355 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
11356 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
11357 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
11358 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
11359 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
11360 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
11361 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
11362 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
11363
11364 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
11365 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
11366 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
11367 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
11368 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
11369 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
11370 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
11371 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
11372
11373       </div>
11374       <div class="tags">
11375
11376
11377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11378
11379
11380       </div>
11381     </div>
11382     <div class="padding"></div>
11383
11384     <div class="entry">
11385       <div class="title">
11386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
11387       </div>
11388       <div class="date">
11389          7th September 2010
11390       </div>
11391       <div class="body">
11392         <p>Jeg ble riktig fascinert av
11393 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
11394 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
11395 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
11396 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
11397 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
11398 som er tilgjengelig på
11399 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
11400 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
11401 kan kjøpe for penger får til.</p>
11402
11403 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
11404 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
11405 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
11406 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
11407 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
11408 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
11409 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
11410 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
11411 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
11412 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
11413
11414       </div>
11415       <div class="tags">
11416
11417
11418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11419
11420
11421       </div>
11422     </div>
11423     <div class="padding"></div>
11424
11425     <div class="entry">
11426       <div class="title">
11427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
11428       </div>
11429       <div class="date">
11430         31st August 2010
11431       </div>
11432       <div class="body">
11433         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
11434 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
11435 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
11436 behandling</a> i Stortinget.
11437 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
11438 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
11439
11440 <p>Håper det får flertall.</p>
11441
11442       </div>
11443       <div class="tags">
11444
11445
11446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11447
11448
11449       </div>
11450     </div>
11451     <div class="padding"></div>
11452
11453     <div class="entry">
11454       <div class="title">
11455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
11456       </div>
11457       <div class="date">
11458         28th August 2010
11459       </div>
11460       <div class="body">
11461         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
11462 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
11463 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
11464 nettopp over en
11465 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
11466 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
11467 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
11468 veldig sans for piloten omtalt i <a
11469 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
11470 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
11471 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
11472 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
11473 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
11474 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
11475 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
11476 tiltakene.</p>
11477
11478 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
11479 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
11480 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
11481 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
11482 problemet.</p>
11483
11484 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
11485 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
11486 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
11487 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
11488 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
11489 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
11490
11491       </div>
11492       <div class="tags">
11493
11494
11495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11496
11497
11498       </div>
11499     </div>
11500     <div class="padding"></div>
11501
11502     <div class="entry">
11503       <div class="title">
11504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
11505       </div>
11506       <div class="date">
11507         26th August 2010
11508       </div>
11509       <div class="body">
11510         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
11511 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
11512 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
11513 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
11514 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
11515 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
11516 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
11517 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
11518 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
11519 Løsningen leveres av
11520 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
11521 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
11522 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
11523 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
11524 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
11525 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
11526 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
11527 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
11528 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
11529
11530       </div>
11531       <div class="tags">
11532
11533
11534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11535
11536
11537       </div>
11538     </div>
11539     <div class="padding"></div>
11540
11541     <div class="entry">
11542       <div class="title">
11543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
11544       </div>
11545       <div class="date">
11546         23rd August 2010
11547       </div>
11548       <div class="body">
11549         <p>I Norge pågår en prosess for å
11550 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
11551 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
11552 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
11553 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
11554 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
11555 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
11556 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
11557 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
11558 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
11559 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
11560 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
11561 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
11562 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
11563
11564 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
11565 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
11566 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
11567 etter land.  En
11568 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
11569 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
11570 der valgkomisjonen har valgt
11571 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
11572 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
11573 valgsystemet.</p>
11574
11575 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
11576 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
11577 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
11578 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
11579
11580 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
11581 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
11582 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
11583 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
11584 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
11585 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
11586 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
11587
11588       </div>
11589       <div class="tags">
11590
11591
11592         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11593
11594
11595       </div>
11596     </div>
11597     <div class="padding"></div>
11598
11599     <div class="entry">
11600       <div class="title">
11601         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
11602       </div>
11603       <div class="date">
11604         21st August 2010
11605       </div>
11606       <div class="body">
11607         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
11608 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
11609 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
11610 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
11611 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
11612 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
11613 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
11614 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
11615 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
11616 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
11617 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
11618 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
11619 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
11620 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
11621 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
11622 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
11623 utgangspunkt i den.</p>
11624
11625 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
11626 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
11627 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
11628 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
11629 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
11630 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
11631 klienten om til en tjener.</p>
11632
11633 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
11634 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
11635 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
11636 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
11637 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
11638 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
11639 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
11640
11641 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
11642 samle notater og referanser på <a
11643 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
11644 der hvis du er nysgjerrig.</p>
11645
11646       </div>
11647       <div class="tags">
11648
11649
11650         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11651
11652
11653       </div>
11654     </div>
11655     <div class="padding"></div>
11656
11657     <div class="entry">
11658       <div class="title">
11659         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
11660       </div>
11661       <div class="date">
11662         18th August 2010
11663       </div>
11664       <div class="body">
11665         <p>Jeg kjøpte nettopp to
11666 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
11667 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
11668 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
11669 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
11670 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
11671 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
11672 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
11673 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
11674
11675 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
11676 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
11677 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
11678 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
11679 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
11680 firmwaren. :)</p>
11681
11682 <ul>
11683 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
11684 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
11685 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
11686 </ul>
11687
11688       </div>
11689       <div class="tags">
11690
11691
11692         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11693
11694
11695       </div>
11696     </div>
11697     <div class="padding"></div>
11698
11699     <div class="entry">
11700       <div class="title">
11701         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
11702       </div>
11703       <div class="date">
11704         22nd July 2010
11705       </div>
11706       <div class="body">
11707         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
11708 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
11709 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
11710 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
11711 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
11712 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
11713 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
11714
11715 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
11716 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
11717 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
11718 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
11719 fornøyd.</p>
11720
11721 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
11722 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
11723 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
11724
11725 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
11726 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
11727 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
11728 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
11729 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
11730
11731       </div>
11732       <div class="tags">
11733
11734
11735         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11736
11737
11738       </div>
11739     </div>
11740     <div class="padding"></div>
11741
11742     <div class="entry">
11743       <div class="title">
11744         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
11745       </div>
11746       <div class="date">
11747          8th July 2010
11748       </div>
11749       <div class="body">
11750         <p>De siste dagene har Aftenposten
11751 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
11752 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
11753 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
11754 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
11755 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
11756 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
11757 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
11758 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
11759 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
11760 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
11761 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
11762 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
11763 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
11764 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
11765 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
11766 Office.</p>
11767
11768 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
11769 offentlig myndighet?</p>
11770
11771       </div>
11772       <div class="tags">
11773
11774
11775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11776
11777
11778       </div>
11779     </div>
11780     <div class="padding"></div>
11781
11782     <div class="entry">
11783       <div class="title">
11784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
11785       </div>
11786       <div class="date">
11787         16th June 2010
11788       </div>
11789       <div class="body">
11790         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
11791 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
11792 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
11793 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
11794 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
11795 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
11796 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
11797 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
11798 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
11799 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
11800 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
11801
11802 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
11803 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
11804
11805 <blockquote>
11806 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
11807
11808 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
11809 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
11810 hver enhet.</p>
11811
11812 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
11813 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
11814 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
11815
11816 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
11817 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
11818 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
11819 </blockquote>
11820
11821 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
11822 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
11823 håndheves strengt.</p>
11824
11825       </div>
11826       <div class="tags">
11827
11828
11829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11830
11831
11832       </div>
11833     </div>
11834     <div class="padding"></div>
11835
11836     <div class="entry">
11837       <div class="title">
11838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
11839       </div>
11840       <div class="date">
11841         12th June 2010
11842       </div>
11843       <div class="body">
11844         <p>Veldig glad for å oppdage via
11845 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
11846 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
11847 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
11848 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
11849 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
11850 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
11851 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
11852 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
11853 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
11854 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
11855 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
11856 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
11857 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
11858 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
11859 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
11860 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
11861 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
11862 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
11863 anstrenge oss for å beholde.</p>
11864
11865       </div>
11866       <div class="tags">
11867
11868
11869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11870
11871
11872       </div>
11873     </div>
11874     <div class="padding"></div>
11875
11876     <div class="entry">
11877       <div class="title">
11878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
11879       </div>
11880       <div class="date">
11881          9th June 2010
11882       </div>
11883       <div class="body">
11884         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
11885 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
11886 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
11887 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
11888 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
11889 blygsel:</p>
11890
11891 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
11892 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
11893 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
11894 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
11895 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
11896 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
11897
11898 <p>En <a
11899 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
11900 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
11901 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
11902 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
11903 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
11904 nettet sendte meg til
11905 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
11906 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
11907
11908 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
11909 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
11910 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
11911 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
11912 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
11913
11914 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
11915 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
11916 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
11917 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
11918 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
11919 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
11920 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
11921 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
11922 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
11923
11924 <blockquote>
11925 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
11926 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
11927 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
11928 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
11929 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
11930 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
11931 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
11932 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
11933
11934 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
11935 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
11936 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
11937 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
11938 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
11939 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
11940 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
11941 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
11942 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
11943 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
11944
11945 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
11946 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
11947 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
11948 administrasjon av brukarar.</p>
11949
11950 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
11951 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
11952 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
11953 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
11954 arbeid.</p>
11955 </blockquote>
11956
11957 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
11958 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
11959 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
11960 minner.</p>
11961
11962       </div>
11963       <div class="tags">
11964
11965
11966         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11967
11968
11969       </div>
11970     </div>
11971     <div class="padding"></div>
11972
11973     <div class="entry">
11974       <div class="title">
11975         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
11976       </div>
11977       <div class="date">
11978          2nd June 2010
11979       </div>
11980       <div class="body">
11981         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
11982 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
11983 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
11984 fikset på togproblemene i Norge.</p>
11985
11986 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
11987 effekt på området der?</p>
11988
11989       </div>
11990       <div class="tags">
11991
11992
11993         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11994
11995
11996       </div>
11997     </div>
11998     <div class="padding"></div>
11999
12000     <div class="entry">
12001       <div class="title">
12002         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
12003       </div>
12004       <div class="date">
12005         21st May 2010
12006       </div>
12007       <div class="body">
12008         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12009 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
12010 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12011 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
12012
12013 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12014 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12015 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
12016
12017 <pre>
12018 Flytoget Airport Express Train
12019
12020 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
12021 Kategori         : Voksen
12022 Pris             : Nok 170,00
12023 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
12024 Betaling         : Kontant
12025 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
12026 Utstedt:         : 08.05.10
12027 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
12028 Billetttype      : Enkeltbillett
12029
12030 102-1015-100508-48382-01-08
12031 </pre>
12032
12033 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12034 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
12035 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12036 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12037 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12038 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
12039
12040 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12041 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12042 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
12043
12044 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
12045
12046 <pre>
12047 Romnummer 727
12048 Hurtigruten
12049 Midnatsol
12050 Reinholdtsen
12051 Petter
12052 Bookingno: SAX69   0742193
12053 Harstad-Bergen
12054 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
12055 Lugar fra Risøyhamn
12056 Kost: FRO=4
12057 </pre>
12058
12059 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12060 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
12061 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
12062
12063       </div>
12064       <div class="tags">
12065
12066
12067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12068
12069
12070       </div>
12071     </div>
12072     <div class="padding"></div>
12073
12074     <div class="entry">
12075       <div class="title">
12076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
12077       </div>
12078       <div class="date">
12079          6th March 2010
12080       </div>
12081       <div class="body">
12082         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
12083 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
12084 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
12085 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
12086 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
12087 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
12088 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
12089 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
12090
12091 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
12092
12093       </div>
12094       <div class="tags">
12095
12096
12097         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12098
12099
12100       </div>
12101     </div>
12102     <div class="padding"></div>
12103
12104     <div class="entry">
12105       <div class="title">
12106         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
12107       </div>
12108       <div class="date">
12109          3rd March 2010
12110       </div>
12111       <div class="body">
12112         <p>Den norske bokbransjen har
12113 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
12114 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
12115 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
12116 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
12117 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
12118 eller nei.
12119 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
12120 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
12121 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
12122 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
12123 gjerne gjøre for min del.</p>
12124
12125 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
12126 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
12127 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
12128 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
12129 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
12130 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
12131 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
12132
12133 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
12134 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
12135 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
12136 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
12137 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
12138 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
12139 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
12140 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
12141 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
12142 der</a> for å se hva de har.
12143
12144       </div>
12145       <div class="tags">
12146
12147
12148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12149
12150
12151       </div>
12152     </div>
12153     <div class="padding"></div>
12154
12155     <div class="entry">
12156       <div class="title">
12157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
12158       </div>
12159       <div class="date">
12160         29th January 2010
12161       </div>
12162       <div class="body">
12163         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
12164 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
12165 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
12166 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
12167
12168 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
12169 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
12170 til artikkelen og
12171 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
12172 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
12173
12174 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
12175 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
12176 platforme.</blockquote></p>
12177
12178 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
12179
12180       </div>
12181       <div class="tags">
12182
12183
12184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12185
12186
12187       </div>
12188     </div>
12189     <div class="padding"></div>
12190
12191     <div class="entry">
12192       <div class="title">
12193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
12194       </div>
12195       <div class="date">
12196         30th December 2009
12197       </div>
12198       <div class="body">
12199         <p>Via Slashdot fant jeg en
12200 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
12201 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
12202 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
12203 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
12204 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
12205
12206 <p>Oppdatering: Kom over
12207 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
12208 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
12209 på flyplassene.</p>
12210
12211       </div>
12212       <div class="tags">
12213
12214
12215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12216
12217
12218       </div>
12219     </div>
12220     <div class="padding"></div>
12221
12222     <div class="entry">
12223       <div class="title">
12224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
12225       </div>
12226       <div class="date">
12227         17th December 2009
12228       </div>
12229       <div class="body">
12230         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
12231 av en avgjørelse på årsmøtet i
12232 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
12233 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
12234 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
12235 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
12236 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
12237 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
12238 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
12239 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
12240 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
12241 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
12242 til å arrangere
12243 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
12244 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
12245 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
12246 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
12247 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
12248 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12249 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
12250 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12251 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12252 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
12253 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
12254 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
12255 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12256 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
12257 Resten er historie. :)</p>
12258
12259       </div>
12260       <div class="tags">
12261
12262
12263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12264
12265
12266       </div>
12267     </div>
12268     <div class="padding"></div>
12269
12270     <div class="entry">
12271       <div class="title">
12272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
12273       </div>
12274       <div class="date">
12275          8th December 2009
12276       </div>
12277       <div class="body">
12278         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12279 TV.  Foredraget om
12280 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
12281 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12282 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12283 teksting av video skulle gjøres.</p>
12284
12285 <p>NUUG har vært involvert i
12286 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
12287 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12288 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
12289
12290 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12291 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12292 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
12293 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
12294 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
12295
12296       </div>
12297       <div class="tags">
12298
12299
12300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12301
12302
12303       </div>
12304     </div>
12305     <div class="padding"></div>
12306
12307     <div class="entry">
12308       <div class="title">
12309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
12310       </div>
12311       <div class="date">
12312         12th November 2009
12313       </div>
12314       <div class="body">
12315         <p>Dagens
12316 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
12317 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
12318 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
12319 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
12320 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
12321 interesse.</p>
12322
12323 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
12324 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
12325 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
12326 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
12327 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
12328 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
12329 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
12330 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
12331 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
12332 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
12333
12334 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
12335 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
12336 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
12337 nok fortsette å bruke data fra
12338 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
12339 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
12340 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
12341
12342 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
12343 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
12344 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
12345 er ubrukelig til dette.</p>
12346
12347 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
12348 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
12349 nye i stedet</a>.</p>
12350
12351       </div>
12352       <div class="tags">
12353
12354
12355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12356
12357
12358       </div>
12359     </div>
12360     <div class="padding"></div>
12361
12362     <div class="entry">
12363       <div class="title">
12364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
12365       </div>
12366       <div class="date">
12367          6th November 2009
12368       </div>
12369       <div class="body">
12370         <p>Det er svært gledelig å se at
12371 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
12372 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
12373 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
12374 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
12375 behandlet, som har
12376 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
12377 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
12378 Polen.</p>
12379
12380 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
12381 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
12382 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
12383 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
12384 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
12385 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
12386 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
12387 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
12388 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
12389 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
12390 publiserer, ikke noen andre.</p>
12391
12392 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
12393 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
12394
12395       </div>
12396       <div class="tags">
12397
12398
12399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12400
12401
12402       </div>
12403     </div>
12404     <div class="padding"></div>
12405
12406     <div class="entry">
12407       <div class="title">
12408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
12409       </div>
12410       <div class="date">
12411          2nd November 2009
12412       </div>
12413       <div class="body">
12414         <p>Under helgens utviklersamling i
12415 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
12416 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
12417 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
12418 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
12419 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
12420 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
12421 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
12422 hjertelig velkommen til
12423 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
12424 inn</a>. Formålet lyder:</p>
12425
12426 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
12427 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
12428 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
12429 GNU.</blockquote>
12430
12431       </div>
12432       <div class="tags">
12433
12434
12435         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12436
12437
12438       </div>
12439     </div>
12440     <div class="padding"></div>
12441
12442     <div class="entry">
12443       <div class="title">
12444         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
12445       </div>
12446       <div class="date">
12447         30th October 2009
12448       </div>
12449       <div class="body">
12450         <p>Min hovedbankforbindelse,
12451 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
12452 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
12453 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
12454 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
12455 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
12456 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
12457 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
12458 BankID-avtalen.</p>
12459
12460 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
12461 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
12462 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
12463 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
12464 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
12465 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
12466 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
12467 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
12468 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
12469 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
12470 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
12471 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
12472 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
12473
12474 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
12475 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
12476 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
12477 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
12478 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
12479 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
12480 passord.</p>
12481
12482
12483 <p>I postbankens
12484 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
12485 for BankID</a> står følgende:</p>
12486
12487 <blockquote>
12488   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
12489
12490   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
12491   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
12492   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
12493   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
12494   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
12495   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
12496   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
12497 </blockquote>
12498
12499 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
12500 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
12501 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
12502 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
12503 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
12504 for å få BankID.</p>
12505
12506 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
12507 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
12508 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
12509 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
12510 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
12511 signere avtaler på vegne av meg.</p>
12512
12513 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
12514 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
12515 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
12516 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
12517 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
12518 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
12519 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
12520 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
12521 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
12522
12523 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
12524 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
12525 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
12526 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
12527 begrensing.</p>
12528
12529 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
12530 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
12531 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
12532 nettbankkontroll over egne midler. :(
12533
12534 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
12535 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
12536 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
12537 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
12538 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
12539 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
12540 til BankID-modellen.</p>
12541
12542       </div>
12543       <div class="tags">
12544
12545
12546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12547
12548
12549       </div>
12550     </div>
12551     <div class="padding"></div>
12552
12553     <div class="entry">
12554       <div class="title">
12555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
12556       </div>
12557       <div class="date">
12558         10th October 2009
12559       </div>
12560       <div class="body">
12561         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
12562 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
12563 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
12564 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
12565 resultatet fra den rettsaken.</p>
12566
12567 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
12568 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
12569 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
12570 sensur".  Jeg tok en titt på
12571 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
12572 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
12573 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
12574 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
12575 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
12576 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
12577 korrekt sitert.</p>
12578
12579 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
12580 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
12581 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
12582 musikkbransjenes egne tall?  De har
12583 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
12584 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
12585 bruk av musikk.</p>
12586
12587       </div>
12588       <div class="tags">
12589
12590
12591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12592
12593
12594       </div>
12595     </div>
12596     <div class="padding"></div>
12597
12598     <div class="entry">
12599       <div class="title">
12600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
12601       </div>
12602       <div class="date">
12603         23rd September 2009
12604       </div>
12605       <div class="body">
12606         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
12607 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
12608 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
12609 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
12610 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
12611 en
12612 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
12613 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
12614 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
12615 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
12616 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
12617 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
12618 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
12619 papirbøker.</p>
12620
12621 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
12622 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
12623 DRM må anses som et kjøp.</p>
12624
12625       </div>
12626       <div class="tags">
12627
12628
12629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12630
12631
12632       </div>
12633     </div>
12634     <div class="padding"></div>
12635
12636     <div class="entry">
12637       <div class="title">
12638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
12639       </div>
12640       <div class="date">
12641         23rd August 2009
12642       </div>
12643       <div class="body">
12644         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
12645 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
12646 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
12647 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
12648 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
12649
12650 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
12651 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
12652 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
12653 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
12654
12655 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
12656 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
12657 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
12658 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
12659 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
12660 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
12661 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
12662 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
12663
12664 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
12665 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
12666 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
12667 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
12668 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
12669 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
12670 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
12671 ikke har sjøkart i båten.</p>
12672
12673 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
12674 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
12675 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
12676 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
12677 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
12678 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
12679 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
12680
12681 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
12682 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
12683 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
12684 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
12685 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
12686
12687 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
12688 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
12689 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
12690
12691 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
12692 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
12693 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
12694 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
12695 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
12696 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
12697
12698       </div>
12699       <div class="tags">
12700
12701
12702         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12703
12704
12705       </div>
12706     </div>
12707     <div class="padding"></div>
12708
12709     <div class="entry">
12710       <div class="title">
12711         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
12712       </div>
12713       <div class="date">
12714          9th July 2009
12715       </div>
12716       <div class="body">
12717         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
12718 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
12719 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
12720 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
12721 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
12722 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
12723 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
12724 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
12725 UTKAST</a>".</p>
12726
12727 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
12728 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
12729 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
12730 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
12731 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
12732 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
12733 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
12734 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
12735 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
12736 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
12737
12738       </div>
12739       <div class="tags">
12740
12741
12742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12743
12744
12745       </div>
12746     </div>
12747     <div class="padding"></div>
12748
12749     <div class="entry">
12750       <div class="title">
12751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
12752       </div>
12753       <div class="date">
12754          6th July 2009
12755       </div>
12756       <div class="body">
12757         <p>Jeg ble glad da regjeringen
12758 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
12759 versjon 2 av
12760 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
12761 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
12762 faktisk var vedtatt etter
12763 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
12764 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
12765 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
12766 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
12767 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
12768 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
12769 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
12770 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
12771 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
12772 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
12773 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
12774 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
12775 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
12776 lyden.</p>
12777
12778 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
12779 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
12780 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
12781 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
12782 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
12783 mot dette i
12784 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
12785 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
12786
12787 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
12788 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
12789 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
12790 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
12791
12792       </div>
12793       <div class="tags">
12794
12795
12796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12797
12798
12799       </div>
12800     </div>
12801     <div class="padding"></div>
12802
12803     <div class="entry">
12804       <div class="title">
12805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
12806       </div>
12807       <div class="date">
12808         26th June 2009
12809       </div>
12810       <div class="body">
12811         <p>I
12812 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
12813 sin høringsuttalelse</a> til
12814 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
12815 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
12816 de av seg følgende FUD-perle:</p>
12817
12818 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
12819   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
12820   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
12821   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
12822   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
12823   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
12824   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
12825   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
12826   standarder."</blockquote></p>
12827
12828 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
12829 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
12830 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
12831 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
12832 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
12833 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
12834 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
12835
12836 under standardisering via IETF, med
12837 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
12838 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
12839 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
12840 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
12841 jeg ikke finner tegn til at <a
12842 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
12843 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
12844 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
12845 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
12846 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
12847 til FLAC.</p>
12848
12849 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
12850 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
12851 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
12852
12853       </div>
12854       <div class="tags">
12855
12856
12857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12858
12859
12860       </div>
12861     </div>
12862     <div class="padding"></div>
12863
12864     <div class="entry">
12865       <div class="title">
12866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
12867       </div>
12868       <div class="date">
12869         17th June 2009
12870       </div>
12871       <div class="body">
12872         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
12873 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
12874 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
12875 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
12876 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
12877 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
12878 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
12879 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
12880 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
12881 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
12882 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
12883 stemmene har vært oppbevart.</p>
12884
12885 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
12886 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
12887 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
12888 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
12889 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
12890 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
12891 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
12892 innført.</p>
12893
12894 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
12895 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
12896 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
12897 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
12898 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
12899 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
12900 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
12901
12902       </div>
12903       <div class="tags">
12904
12905
12906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12907
12908
12909       </div>
12910     </div>
12911     <div class="padding"></div>
12912
12913     <div class="entry">
12914       <div class="title">
12915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
12916       </div>
12917       <div class="date">
12918         19th May 2009
12919       </div>
12920       <div class="body">
12921         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
12922 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
12923 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
12924 uttalelsene som er kommet inn til
12925 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
12926 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
12927 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
12928 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
12929 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
12930 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
12931 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
12932 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
12933 bidrar positivt.</p>
12934
12935       </div>
12936       <div class="tags">
12937
12938
12939         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12940
12941
12942       </div>
12943     </div>
12944     <div class="padding"></div>
12945
12946     <div class="entry">
12947       <div class="title">
12948         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
12949       </div>
12950       <div class="date">
12951         17th May 2009
12952       </div>
12953       <div class="body">
12954         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
12955 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
12956 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
12957 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
12958 dager siden kom
12959 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
12960 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
12961 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
12962 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
12963 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
12964
12965 <blockquote>
12966 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
12967 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
12968 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
12969 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
12970 </blockquote>
12971
12972 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
12973 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
12974 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
12975 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
12976 Copyright Treaty Work?</a></p>
12977
12978 <p>Fant lenkene via <a
12979 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
12980 på Slashdot</a>.</p>
12981
12982       </div>
12983       <div class="tags">
12984
12985
12986         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12987
12988
12989       </div>
12990     </div>
12991     <div class="padding"></div>
12992
12993     <div class="entry">
12994       <div class="title">
12995         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
12996       </div>
12997       <div class="date">
12998         16th May 2009
12999       </div>
13000       <div class="body">
13001         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13002 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
13003 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13004 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13005 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13006 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
13007 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
13008 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13009 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
13010 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13011 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
13012 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13013 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
13014 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
13015
13016 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13017 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13018 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13019 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13020 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13021 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13022 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
13023 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13024 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13025 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13026 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
13027 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13028 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13029 er tilgjengelig i eksporten.</p>
13030
13031 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13032 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13033 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
13034 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13035 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
13036
13037 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13038 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13039 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13040 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13041 ham.</p>
13042
13043 <p>Høres dette interessant ut, besøk
13044 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
13045 titt.</p>
13046
13047       </div>
13048       <div class="tags">
13049
13050
13051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13052
13053
13054       </div>
13055     </div>
13056     <div class="padding"></div>
13057
13058     <div class="entry">
13059       <div class="title">
13060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
13061       </div>
13062       <div class="date">
13063         16th May 2009
13064       </div>
13065       <div class="body">
13066         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
13067 og
13068 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
13069 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13070 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
13071 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13072 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
13073 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13074 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
13075 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13076 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13077 Osloområdet.</p>
13078
13079       </div>
13080       <div class="tags">
13081
13082
13083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
13084
13085
13086       </div>
13087     </div>
13088     <div class="padding"></div>
13089
13090     <div class="entry">
13091       <div class="title">
13092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
13093       </div>
13094       <div class="date">
13095         10th May 2009
13096       </div>
13097       <div class="body">
13098         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
13099 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
13100 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
13101 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13102 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13103 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13104 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13105 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
13106 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13107 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13108 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13109 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
13110 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
13111 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
13112 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
13113
13114 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
13115 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13116 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
13117 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13118 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13119 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
13120 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
13121 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13122 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
13123 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13124 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
13125 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
13126 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
13127 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
13128 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
13129 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13130 massemarkedet.</p>
13131
13132       </div>
13133       <div class="tags">
13134
13135
13136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13137
13138
13139       </div>
13140     </div>
13141     <div class="padding"></div>
13142
13143     <div class="entry">
13144       <div class="title">
13145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
13146       </div>
13147       <div class="date">
13148          9th May 2009
13149       </div>
13150       <div class="body">
13151         <ul>
13152
13153 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
13154 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13155 offentligheten.</li>
13156
13157 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
13158 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
13159
13160 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13161 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13162 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
13163
13164 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
13165 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13166 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
13167
13168 </ul>
13169
13170       </div>
13171       <div class="tags">
13172
13173
13174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13175
13176
13177       </div>
13178     </div>
13179     <div class="padding"></div>
13180
13181     <div class="entry">
13182       <div class="title">
13183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
13184       </div>
13185       <div class="date">
13186          7th May 2009
13187       </div>
13188       <div class="body">
13189         <p>Kom over
13190 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
13191 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
13192 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13193 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
13194 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
13195 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
13196 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
13197
13198       </div>
13199       <div class="tags">
13200
13201
13202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13203
13204
13205       </div>
13206     </div>
13207     <div class="padding"></div>
13208
13209     <div class="entry">
13210       <div class="title">
13211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
13212       </div>
13213       <div class="date">
13214          2nd May 2009
13215       </div>
13216       <div class="body">
13217         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
13218 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13219 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13220 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
13221 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13222 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13223 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13224 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13225 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13226 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
13227 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13228 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13229 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13230 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13231 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
13232 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13233 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
13234 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13235 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
13236 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
13237
13238 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13239 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13240 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13241 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
13242 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13243 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13244 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13245 betydelige.</p>
13246
13247       </div>
13248       <div class="tags">
13249
13250
13251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13252
13253
13254       </div>
13255     </div>
13256     <div class="padding"></div>
13257
13258     <div class="entry">
13259       <div class="title">
13260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
13261       </div>
13262       <div class="date">
13263         26th April 2009
13264       </div>
13265       <div class="body">
13266         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13267 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
13268 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
13269 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13270 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13271 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13272 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
13273 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13274 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13275 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13276 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
13277 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
13278 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
13279 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13280 I dag er den 70 år.</p>
13281
13282 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
13283 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
13284 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
13285
13286       </div>
13287       <div class="tags">
13288
13289
13290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13291
13292
13293       </div>
13294     </div>
13295     <div class="padding"></div>
13296
13297     <div class="entry">
13298       <div class="title">
13299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
13300       </div>
13301       <div class="date">
13302         24th April 2009
13303       </div>
13304       <div class="body">
13305         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13306 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13307 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
13308 ting fra noen år tilbake.</p>
13309
13310 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
13311 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13312 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13313 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13314 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
13315 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13316 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13317 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13318 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
13319 Norge AS</a> og
13320 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
13321 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
13322
13323 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
13324 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13325 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
13326 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
13327 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
13328 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
13329 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
13330
13331       </div>
13332       <div class="tags">
13333
13334
13335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13336
13337
13338       </div>
13339     </div>
13340     <div class="padding"></div>
13341
13342     <div class="entry">
13343       <div class="title">
13344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
13345       </div>
13346       <div class="date">
13347         23rd April 2009
13348       </div>
13349       <div class="body">
13350         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
13351 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13352 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13353 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13354 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13355 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
13356
13357 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13358 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13359 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
13360 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13361 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13362 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
13363 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13364 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
13365 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
13366 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
13367 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13368 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13369 som kunde.</p>
13370
13371 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
13372 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
13373 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
13374 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
13375 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
13376 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
13377 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
13378
13379       </div>
13380       <div class="tags">
13381
13382
13383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13384
13385
13386       </div>
13387     </div>
13388     <div class="padding"></div>
13389
13390     <div class="entry">
13391       <div class="title">
13392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
13393       </div>
13394       <div class="date">
13395         23rd April 2009
13396       </div>
13397       <div class="body">
13398         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
13399 melder</a> at
13400 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
13401 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
13402 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
13403 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
13404 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
13405 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
13406 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
13407 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
13408 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
13409 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
13410 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
13411 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
13412 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
13413 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
13414
13415 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
13416 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
13417 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
13418 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
13419
13420 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
13421 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
13422 fortløpende.</p>
13423
13424
13425       </div>
13426       <div class="tags">
13427
13428
13429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13430
13431
13432       </div>
13433     </div>
13434     <div class="padding"></div>
13435
13436     <div class="entry">
13437       <div class="title">
13438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
13439       </div>
13440       <div class="date">
13441         21st April 2009
13442       </div>
13443       <div class="body">
13444         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
13445 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
13446 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
13447 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
13448 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
13449 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
13450 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
13451 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
13452 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
13453 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
13454 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
13455 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
13456 i Bush-regjeringen.  Les mer i
13457 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
13458 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
13459 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
13460
13461       </div>
13462       <div class="tags">
13463
13464
13465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13466
13467
13468       </div>
13469     </div>
13470     <div class="padding"></div>
13471
13472     <div class="entry">
13473       <div class="title">
13474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
13475       </div>
13476       <div class="date">
13477         17th April 2009
13478       </div>
13479       <div class="body">
13480         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
13481 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
13482 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
13483 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
13484 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
13485 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
13486 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
13487 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
13488 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
13489 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
13490 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
13491 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
13492 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
13493 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
13494 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
13495 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
13496
13497       </div>
13498       <div class="tags">
13499
13500
13501         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13502
13503
13504       </div>
13505     </div>
13506     <div class="padding"></div>
13507
13508     <div class="entry">
13509       <div class="title">
13510         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
13511       </div>
13512       <div class="date">
13513         12th April 2009
13514       </div>
13515       <div class="body">
13516         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
13517 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
13518 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
13519 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
13520 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
13521 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
13522 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
13523 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
13524 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
13525 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
13526 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
13527
13528 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
13529 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
13530 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
13531 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
13532 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
13533 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
13534 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
13535 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
13536
13537 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
13538 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
13539 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
13540 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
13541 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
13542 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
13543 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
13544 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
13545 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
13546 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
13547 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
13548 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
13549 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
13550 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
13551 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
13552 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
13553 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
13554 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
13555 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
13556 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
13557 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
13558 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
13559 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
13560 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
13561 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
13562 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
13563 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
13564 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
13565 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
13566 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
13567 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
13568 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
13569
13570       </div>
13571       <div class="tags">
13572
13573
13574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13575
13576
13577       </div>
13578     </div>
13579     <div class="padding"></div>
13580
13581     <div class="entry">
13582       <div class="title">
13583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
13584       </div>
13585       <div class="date">
13586         10th April 2009
13587       </div>
13588       <div class="body">
13589         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
13590 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
13591 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
13592 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
13593 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
13594 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
13595 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
13596 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
13597 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
13598
13599 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
13600 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
13601 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
13602 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
13603 rettet mot seg.</p>
13604
13605       </div>
13606       <div class="tags">
13607
13608
13609         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13610
13611
13612       </div>
13613     </div>
13614     <div class="padding"></div>
13615
13616     <div class="entry">
13617       <div class="title">
13618         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
13619       </div>
13620       <div class="date">
13621         28th March 2009
13622       </div>
13623       <div class="body">
13624         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
13625 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
13626 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
13627 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
13628 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
13629 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
13630 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
13631 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
13632 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
13633 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
13634 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
13635 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
13636 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
13637 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
13638 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
13639 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
13640 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
13641 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
13642 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
13643 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
13644 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
13645 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
13646 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
13647 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
13648 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
13649 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
13650
13651 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
13652 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
13653 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
13654 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
13655 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
13656 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
13657 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
13658 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
13659 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
13660 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
13661 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
13662 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
13663 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
13664 unngå dette dumme.</p>
13665
13666 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
13667 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
13668 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
13669 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
13670 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
13671 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
13672 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
13673 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
13674
13675 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
13676 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
13677 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
13678 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
13679 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
13680 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
13681 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
13682 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
13683 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
13684 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
13685 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
13686 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
13687 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
13688 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
13689 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
13690 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
13691 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
13692 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
13693 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
13694 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
13695 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
13696 den måten.</p>
13697
13698 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
13699 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
13700 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
13701 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
13702 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
13703 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
13704 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
13705 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
13706 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
13707 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
13708 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
13709 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
13710 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
13711 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
13712
13713 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
13714 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
13715 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
13716 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
13717 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
13718 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
13719 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
13720 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
13721 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
13722
13723       </div>
13724       <div class="tags">
13725
13726
13727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13728
13729
13730       </div>
13731     </div>
13732     <div class="padding"></div>
13733
13734     <div class="entry">
13735       <div class="title">
13736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
13737       </div>
13738       <div class="date">
13739         27th March 2009
13740       </div>
13741       <div class="body">
13742         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
13743 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
13744 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
13745 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
13746 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
13747 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
13748 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
13749 antagelsene som legges til grunn.</p>
13750
13751 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
13752 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
13753 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
13754 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
13755 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
13756 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
13757 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
13758 middelalderen.</p>
13759
13760 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
13761 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
13762 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
13763 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
13764 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
13765 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
13766 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
13767 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
13768 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
13769 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
13770 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
13771 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
13772 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
13773 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
13774 dag.</p>
13775
13776 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
13777 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
13778 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
13779 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
13780 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
13781 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
13782 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
13783 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
13784 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
13785 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
13786 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
13787 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
13788 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
13789 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
13790 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
13791 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
13792 og matematikk.</p>
13793
13794 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
13795 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
13796 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
13797 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
13798 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
13799 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
13800 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
13801 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
13802 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
13803 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
13804 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
13805 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
13806 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
13807 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
13808 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
13809 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
13810
13811       </div>
13812       <div class="tags">
13813
13814
13815         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
13816
13817
13818       </div>
13819     </div>
13820     <div class="padding"></div>
13821
13822     <div class="entry">
13823       <div class="title">
13824         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
13825       </div>
13826       <div class="date">
13827         19th March 2009
13828       </div>
13829       <div class="body">
13830         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
13831 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
13832 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
13833 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
13834 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
13835 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
13836 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
13837 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
13838 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
13839 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
13840 har nok kraft til å få hele akslingen til å
13841 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
13842 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
13843 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
13844 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
13845 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
13846 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
13847 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
13848 må strammes skikkelig til før første
13849 utskrift.</p>
13850
13851 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
13852 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
13853 limingen, som
13854 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
13855 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
13856 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
13857 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
13858 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
13859 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
13860 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
13861
13862       </div>
13863       <div class="tags">
13864
13865
13866         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13867
13868
13869       </div>
13870     </div>
13871     <div class="padding"></div>
13872
13873     <div class="entry">
13874       <div class="title">
13875         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
13876       </div>
13877       <div class="date">
13878         15th March 2009
13879       </div>
13880       <div class="body">
13881         <p>Jeg kom over bloggposten
13882 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
13883 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
13884 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
13885 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
13886 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
13887
13888       </div>
13889       <div class="tags">
13890
13891
13892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13893
13894
13895       </div>
13896     </div>
13897     <div class="padding"></div>
13898
13899     <div class="entry">
13900       <div class="title">
13901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
13902       </div>
13903       <div class="date">
13904         13th March 2009
13905       </div>
13906       <div class="body">
13907         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
13908 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
13909 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
13910
13911 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
13912 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
13913 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
13914 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
13915 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
13916 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
13917 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
13918 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
13919 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
13920 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
13921 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
13922 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
13923 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
13924 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
13925
13926 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
13927 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
13928 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
13929 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
13930 publisert offentlig på web.</p>
13931
13932       </div>
13933       <div class="tags">
13934
13935
13936         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13937
13938
13939       </div>
13940     </div>
13941     <div class="padding"></div>
13942
13943     <div class="entry">
13944       <div class="title">
13945         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
13946       </div>
13947       <div class="date">
13948         12th March 2009
13949       </div>
13950       <div class="body">
13951         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
13952 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
13953 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
13954 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
13955 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
13956 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
13957 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
13958 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
13959 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
13960 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
13961 delen jeg mangler på denne.</p>
13962
13963 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
13964 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
13965 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
13966 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
13967 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
13968 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
13969 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
13970 beskrevet på
13971 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
13972 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
13973 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
13974 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
13975 vha. et Google-søk
13976 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
13977 meg</A> om at en nedgradering
13978 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
13979 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
13980 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
13981 reprap-en kvikner til.</p>
13982
13983       </div>
13984       <div class="tags">
13985
13986
13987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13988
13989
13990       </div>
13991     </div>
13992     <div class="padding"></div>
13993
13994     <div class="entry">
13995       <div class="title">
13996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
13997       </div>
13998       <div class="date">
13999         11th March 2009
14000       </div>
14001       <div class="body">
14002         <p>I går
14003 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
14004 NUUGs videogruppe
14005 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
14006 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
14007 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14008 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14009 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14010 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
14011 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14012 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14013 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
14014
14015 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14016 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14017 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14018 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14019 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14020 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
14021
14022 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14023 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
14024 religiøst sludder, fra
14025 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
14026 i jerusalem</a> via
14027 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
14028 vinklede nyheter</a> til
14029 <a
14030 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
14031 retorikk</a>, men også fine
14032 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
14033 om redningsselskapet</a> og
14034 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
14035 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14036 er
14037
14038 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
14039 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
14040 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
14041
14042       </div>
14043       <div class="tags">
14044
14045
14046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14047
14048
14049       </div>
14050     </div>
14051     <div class="padding"></div>
14052
14053     <div class="entry">
14054       <div class="title">
14055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
14056       </div>
14057       <div class="date">
14058          6th March 2009
14059       </div>
14060       <div class="body">
14061         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14062 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14063 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
14064 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
14065 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
14066 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
14067 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14068 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14069 i denne sammenhengen.</p>
14070
14071       </div>
14072       <div class="tags">
14073
14074
14075         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14076
14077
14078       </div>
14079     </div>
14080     <div class="padding"></div>
14081
14082     <div class="entry">
14083       <div class="title">
14084         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
14085       </div>
14086       <div class="date">
14087          5th March 2009
14088       </div>
14089       <div class="body">
14090         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14091 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
14092 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
14093 å dømme blir det disse 9:</p>
14094
14095 <ul>
14096
14097 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
14098   Jon "maddog" Hall</li>
14099 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
14100 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14101   technology used" med Andy Allan </li>
14102 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
14103 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
14104 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
14105 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14106   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
14107   JavaBin-miljøet</li>
14108 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
14109 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14110   Trachtenberg</li>
14111
14112 </ul>
14113
14114 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14115 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14116 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
14117 stort.</p>
14118
14119       </div>
14120       <div class="tags">
14121
14122
14123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14124
14125
14126       </div>
14127     </div>
14128     <div class="padding"></div>
14129
14130     <div class="entry">
14131       <div class="title">
14132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14133       </div>
14134       <div class="date">
14135         15th February 2009
14136       </div>
14137       <div class="body">
14138         <p>I regi av
14139 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
14140 startet på
14141 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
14142 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
14143 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14144 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14145 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14146 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
14147 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14148 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14149 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
14150 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14151 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
14152 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14153 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
14154 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
14155 automatisk over i spesialkartet.</p>
14156
14157       </div>
14158       <div class="tags">
14159
14160
14161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14162
14163
14164       </div>
14165     </div>
14166     <div class="padding"></div>
14167
14168     <div class="entry">
14169       <div class="title">
14170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
14171       </div>
14172       <div class="date">
14173         15th February 2009
14174       </div>
14175       <div class="body">
14176         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
14177 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
14178 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14179 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14180 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
14181 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
14182 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
14183 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14184 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
14185 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14186 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14187 <tt>insserv</tt>.</p>
14188
14189       </div>
14190       <div class="tags">
14191
14192
14193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14194
14195
14196       </div>
14197     </div>
14198     <div class="padding"></div>
14199
14200     <div class="entry">
14201       <div class="title">
14202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
14203       </div>
14204       <div class="date">
14205         11th February 2009
14206       </div>
14207       <div class="body">
14208         <p>Jeg ble glad for å se under
14209 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
14210 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14211 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14212 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14213 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14214 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
14215 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14216 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14217 webserver og komprimert.</p>
14218
14219       </div>
14220       <div class="tags">
14221
14222
14223         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14224
14225
14226       </div>
14227     </div>
14228     <div class="padding"></div>
14229
14230     <div class="entry">
14231       <div class="title">
14232         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
14233       </div>
14234       <div class="date">
14235          3rd February 2009
14236       </div>
14237       <div class="body">
14238         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
14239 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14240 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
14241 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14242 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14243 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14244 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
14245 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
14246
14247 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14248 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14249 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14250 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14251 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14252 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
14253
14254 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14255 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14256 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
14257
14258 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14259 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14260 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14261 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14262 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
14263
14264 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14265 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14266 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14267 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14268 arbeidet.</p>
14269
14270       </div>
14271       <div class="tags">
14272
14273
14274         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14275
14276
14277       </div>
14278     </div>
14279     <div class="padding"></div>
14280
14281     <div class="entry">
14282       <div class="title">
14283         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
14284       </div>
14285       <div class="date">
14286          1st February 2009
14287       </div>
14288       <div class="body">
14289         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14290 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
14291 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14292 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14293 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14294 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14295 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14296 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14297 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14298 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14299 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14300 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14301 nå får vi se om noen er enig.</p>
14302
14303       </div>
14304       <div class="tags">
14305
14306
14307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14308
14309
14310       </div>
14311     </div>
14312     <div class="padding"></div>
14313
14314     <div class="entry">
14315       <div class="title">
14316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
14317       </div>
14318       <div class="date">
14319          1st February 2009
14320       </div>
14321       <div class="body">
14322         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14323 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
14324 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
14325 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14326 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14327 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14328 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
14329 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
14330
14331 <p>I dag kom jeg over
14332 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
14333 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
14334 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14335 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
14336 forteller videre at noen jobber med å skrive
14337 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
14338 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14339 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14340 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14341 forretningshemmeligheter framover.</p>
14342
14343       </div>
14344       <div class="tags">
14345
14346
14347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14348
14349
14350       </div>
14351     </div>
14352     <div class="padding"></div>
14353
14354     <div class="entry">
14355       <div class="title">
14356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
14357       </div>
14358       <div class="date">
14359         31st January 2009
14360       </div>
14361       <div class="body">
14362         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14363 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
14364 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
14365 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
14366 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
14367 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
14368 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
14369
14370 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14371 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14372 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
14373 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
14374 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14375 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
14376
14377 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14378 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
14379 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
14380 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
14381 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14382 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14383 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
14384 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
14385
14386 <blockquote>
14387 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
14388
14389 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14390 som følger:</p>
14391 <ul>
14392 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14393 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14394 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14395 tid.</li>
14396 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14397 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14398 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14399 å delta.</li>
14400 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14401 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14402 bruke den uten begresninger.</li>
14403 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14404 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
14405 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
14406 </ul>
14407 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
14408 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
14409 produkter basert på standarden.</p>
14410 </blockquote>
14411
14412 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
14413
14414       </div>
14415       <div class="tags">
14416
14417
14418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14419
14420
14421       </div>
14422     </div>
14423     <div class="padding"></div>
14424
14425     <div class="entry">
14426       <div class="title">
14427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
14428       </div>
14429       <div class="date">
14430         24th January 2009
14431       </div>
14432       <div class="body">
14433         <p>Kom over
14434 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
14435 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
14436 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14437 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14438 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
14439 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
14440 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14441 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
14442
14443 <p>Innlegget minner meg på
14444 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
14445 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
14446 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
14447 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
14448 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
14449 og
14450 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
14451 oppløsning.</p>
14452
14453       </div>
14454       <div class="tags">
14455
14456
14457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14458
14459
14460       </div>
14461     </div>
14462     <div class="padding"></div>
14463
14464     <div class="entry">
14465       <div class="title">
14466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
14467       </div>
14468       <div class="date">
14469         22nd January 2009
14470       </div>
14471       <div class="body">
14472         <p>I går publiserte
14473 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
14474 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
14475 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
14476 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
14477 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
14478 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
14479 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
14480
14481 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
14482 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
14483 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
14484 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
14485
14486       </div>
14487       <div class="tags">
14488
14489
14490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14491
14492
14493       </div>
14494     </div>
14495     <div class="padding"></div>
14496
14497     <div class="entry">
14498       <div class="title">
14499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
14500       </div>
14501       <div class="date">
14502         22nd January 2009
14503       </div>
14504       <div class="body">
14505         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
14506 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
14507 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
14508 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
14509 var involvert i
14510 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
14511 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
14512 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
14513 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
14514 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
14515 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
14516 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
14517 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
14518 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
14519 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
14520 opphavsrettsloven.</p>
14521
14522 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
14523 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
14524 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
14525 slike lesere.</p>
14526
14527 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
14528 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
14529 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
14530 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
14531 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
14532 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
14533 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
14534 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
14535 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
14536 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
14537 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
14538 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
14539 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
14540
14541 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
14542 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
14543 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
14544 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
14545 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
14546 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
14547 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
14548 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
14549 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
14550 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
14551 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
14552 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
14553 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
14554 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
14555 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
14556 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
14557 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
14558
14559 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
14560 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
14561 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
14562 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
14563 innholdet hvis de endres):</p>
14564
14565 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
14566 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
14567 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
14568 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
14569 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
14570 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
14571 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
14572 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
14573 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
14574 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
14575 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
14576 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
14577 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
14578 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
14579 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
14580 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
14581
14582 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
14583 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
14584 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
14585 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
14586 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
14587 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
14588 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
14589 strid med kriteriene for Free Software
14590 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
14591 av FSF</a>,
14592 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
14593 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
14594 publisert i
14595 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
14596 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
14597 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
14598 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
14599 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
14600 og endrer på betingelsene.</p>
14601
14602       </div>
14603       <div class="tags">
14604
14605
14606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14607
14608
14609       </div>
14610     </div>
14611     <div class="padding"></div>
14612
14613     <div class="entry">
14614       <div class="title">
14615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
14616       </div>
14617       <div class="date">
14618         15th January 2009
14619       </div>
14620       <div class="body">
14621         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
14622 med en norsk utgave av
14623 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
14624 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
14625 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
14626 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
14627 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
14628 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
14629 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
14630 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
14631 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
14632 til ny funksjonalitet.
14633 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
14634 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
14635 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
14636 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
14637 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
14638 med dem.  Dette blir bra.</p>
14639
14640       </div>
14641       <div class="tags">
14642
14643
14644         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14645
14646
14647       </div>
14648     </div>
14649     <div class="padding"></div>
14650
14651     <div class="entry">
14652       <div class="title">
14653         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
14654       </div>
14655       <div class="date">
14656          8th January 2009
14657       </div>
14658       <div class="body">
14659         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
14660 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
14661 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
14662 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
14663 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
14664 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
14665 er skammelig.</p>
14666
14667 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
14668 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
14669 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
14670 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
14671 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
14672 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
14673 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
14674 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
14675 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
14676 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
14677 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
14678 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
14679 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
14680 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
14681
14682 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
14683 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
14684 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
14685 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
14686 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
14687 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
14688 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
14689 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
14690 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
14691 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
14692 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
14693 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
14694 motsatte er bevist.</p>
14695
14696 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
14697 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
14698 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
14699 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
14700 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
14701 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
14702 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
14703 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
14704 gangen.</p>
14705
14706 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
14707 kontanter for noen dager siden.</p>
14708
14709       </div>
14710       <div class="tags">
14711
14712
14713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14714
14715
14716       </div>
14717     </div>
14718     <div class="padding"></div>
14719
14720     <div class="entry">
14721       <div class="title">
14722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
14723       </div>
14724       <div class="date">
14725          2nd January 2009
14726       </div>
14727       <div class="body">
14728         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
14729 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
14730 i dag.</p>
14731
14732 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
14733 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
14734 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
14735 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
14736 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
14737 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
14738 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
14739 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
14740 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
14741 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
14742 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
14743
14744 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
14745 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
14746 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
14747 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
14748 bidra med sin kompetanse. :)</p>
14749
14750 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
14751 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
14752 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
14753 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
14754 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
14755 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
14756 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
14757 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
14758 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
14759 når rammen begynner å ta form.</p>
14760
14761 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
14762 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
14763 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
14764 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
14765 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
14766 påstår det skulle skje i 2008.</p>
14767
14768       </div>
14769       <div class="tags">
14770
14771
14772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14773
14774
14775       </div>
14776     </div>
14777     <div class="padding"></div>
14778
14779     <div class="entry">
14780       <div class="title">
14781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
14782       </div>
14783       <div class="date">
14784         26th December 2008
14785       </div>
14786       <div class="body">
14787         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
14788 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
14789 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
14790 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
14791 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
14792 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
14793 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
14794 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
14795 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
14796 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
14797 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
14798 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
14799 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
14800 Kleveland laget i sin tid.</p>
14801
14802 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
14803 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
14804 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
14805 og
14806 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
14807 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
14808 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
14809 stavekontrollen.</p>
14810
14811       </div>
14812       <div class="tags">
14813
14814
14815         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
14816
14817
14818       </div>
14819     </div>
14820     <div class="padding"></div>
14821
14822     <div class="entry">
14823       <div class="title">
14824         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
14825       </div>
14826       <div class="date">
14827         17th December 2008
14828       </div>
14829       <div class="body">
14830         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
14831 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
14832 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
14833 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
14834 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
14835 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
14836 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
14837 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
14838 kildekoden er tilgjengelig fra
14839 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
14840 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
14841 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
14842 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
14843 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
14844 "egenutviklet" prosjekt.</p>
14845
14846 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
14847 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
14848 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
14849 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
14850 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
14851 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
14852 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
14853 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
14854 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
14855 <pre><blockquote>&lt;object
14856   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
14857   width="100%"
14858   height="100%"
14859 &gt;</blockquote></pre></p>
14860
14861 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
14862 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
14863 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
14864 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
14865 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
14866 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
14867 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
14868 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
14869 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
14870 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
14871 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
14872
14873 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
14874 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
14875 Eclipse-utvidelse i
14876 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
14877 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
14878 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
14879 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
14880 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
14881 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
14882 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
14883 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
14884 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
14885 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
14886 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
14887 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
14888 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
14889
14890 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
14891 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
14892 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
14893 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
14894 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
14895 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
14896 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
14897 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
14898 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
14899 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
14900 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
14901 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
14902 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
14903 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
14904 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
14905 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
14906 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
14907
14908       </div>
14909       <div class="tags">
14910
14911
14912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14913
14914
14915       </div>
14916     </div>
14917     <div class="padding"></div>
14918
14919     <div class="entry">
14920       <div class="title">
14921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
14922       </div>
14923       <div class="date">
14924         16th December 2008
14925       </div>
14926       <div class="body">
14927         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
14928 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
14929 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
14930 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
14931 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
14932 bedre denne gangen.</p>
14933
14934 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
14935 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
14936 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
14937 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
14938 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
14939 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
14940 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
14941 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
14942 jul.</p>
14943
14944       </div>
14945       <div class="tags">
14946
14947
14948         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14949
14950
14951       </div>
14952     </div>
14953     <div class="padding"></div>
14954
14955     <div class="entry">
14956       <div class="title">
14957         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
14958       </div>
14959       <div class="date">
14960          9th December 2008
14961       </div>
14962       <div class="body">
14963         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
14964 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
14965 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
14966 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
14967
14968 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
14969 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
14970 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
14971 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
14972 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
14973 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
14974 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
14975 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
14976 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
14977 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
14978 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
14979 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
14980
14981       </div>
14982       <div class="tags">
14983
14984
14985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14986
14987
14988       </div>
14989     </div>
14990     <div class="padding"></div>
14991
14992     <div class="entry">
14993       <div class="title">
14994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
14995       </div>
14996       <div class="date">
14997          2nd December 2008
14998       </div>
14999       <div class="body">
15000         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15001 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15002 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
15003 dager, hvis alt går bra.</p>
15004
15005 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
15006 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15007 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15008 bort første pakke.</p>
15009
15010       </div>
15011       <div class="tags">
15012
15013
15014         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15015
15016
15017       </div>
15018     </div>
15019     <div class="padding"></div>
15020
15021     <div class="entry">
15022       <div class="title">
15023         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
15024       </div>
15025       <div class="date">
15026         27th November 2008
15027       </div>
15028       <div class="body">
15029         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15030 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
15031 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
15032 håpe det går bedre denne gangen.</p>
15033
15034 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15035 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
15036 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15037 2009</a> i april, så er det greit.</p>
15038
15039       </div>
15040       <div class="tags">
15041
15042
15043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15044
15045
15046       </div>
15047     </div>
15048     <div class="padding"></div>
15049
15050     <div class="entry">
15051       <div class="title">
15052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
15053       </div>
15054       <div class="date">
15055         26th November 2008
15056       </div>
15057       <div class="body">
15058         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
15059 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
15060 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15061 minnet meg på prosjektet Aros.
15062 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
15063 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15064 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
15065 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15066 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
15067
15068       </div>
15069       <div class="tags">
15070
15071
15072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15073
15074
15075       </div>
15076     </div>
15077     <div class="padding"></div>
15078
15079     <div class="entry">
15080       <div class="title">
15081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
15082       </div>
15083       <div class="date">
15084         24th November 2008
15085       </div>
15086       <div class="body">
15087         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
15088 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15089 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
15090 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
15091 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
15092 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
15093 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15094 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
15095 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
15096 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15097 hjemmelagede utgaven. :)</p>
15098
15099 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15100 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
15101 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
15102 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15103 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
15104 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
15105 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15106 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15107 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
15108
15109       </div>
15110       <div class="tags">
15111
15112
15113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15114
15115
15116       </div>
15117     </div>
15118     <div class="padding"></div>
15119
15120     <div class="entry">
15121       <div class="title">
15122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
15123       </div>
15124       <div class="date">
15125          4th November 2008
15126       </div>
15127       <div class="body">
15128         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
15129 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
15130 forsøk.</p>
15131
15132       </div>
15133       <div class="tags">
15134
15135
15136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
15137
15138
15139       </div>
15140     </div>
15141     <div class="padding"></div>
15142
15143     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
15144     <div id="sidebar">
15145
15146
15147
15148 <h2>Archive</h2>
15149 <ul>
15150
15151 <li>2012
15152 <ul>
15153
15154 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
15155
15156 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
15157
15158 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
15159
15160 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
15161
15162 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
15163
15164 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
15165
15166 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
15167
15168 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
15169
15170 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
15171
15172 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (12)</a></li>
15173
15174 </ul></li>
15175
15176 <li>2011
15177 <ul>
15178
15179 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
15180
15181 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
15182
15183 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
15184
15185 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
15186
15187 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
15188
15189 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
15190
15191 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
15192
15193 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
15194
15195 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
15196
15197 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
15198
15199 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
15200
15201 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
15202
15203 </ul></li>
15204
15205 <li>2010
15206 <ul>
15207
15208 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
15209
15210 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
15211
15212 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
15213
15214 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
15215
15216 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
15217
15218 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
15219
15220 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
15221
15222 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
15223
15224 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
15225
15226 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
15227
15228 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
15229
15230 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
15231
15232 </ul></li>
15233
15234 <li>2009
15235 <ul>
15236
15237 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
15238
15239 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
15240
15241 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
15242
15243 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
15244
15245 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
15246
15247 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
15248
15249 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
15250
15251 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
15252
15253 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
15254
15255 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
15256
15257 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
15258
15259 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
15260
15261 </ul></li>
15262
15263 <li>2008
15264 <ul>
15265
15266 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
15267
15268 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
15269
15270 </ul></li>
15271
15272 </ul>
15273
15274
15275
15276 <h2>Tags</h2>
15277 <ul>
15278
15279  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
15280
15281  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
15282
15283  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
15284
15285  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
15286
15287  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
15288
15289  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
15290
15291  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
15292
15293  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (115)</a></li>
15294
15295  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
15296
15297  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
15298
15299  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
15300
15301  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (154)</a></li>
15302
15303  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (18)</a></li>
15304
15305  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
15306
15307  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
15308
15309  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
15310
15311  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
15312
15313  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
15314
15315  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
15316
15317  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
15318
15319  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
15320
15321  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
15322
15323  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (207)</a></li>
15324
15325  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (145)</a></li>
15326
15327  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
15328
15329  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
15330
15331  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
15332
15333  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (51)</a></li>
15334
15335  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
15336
15337  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
15338
15339  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
15340
15341  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
15342
15343  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
15344
15345  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
15346
15347  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
15348
15349  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
15350
15351  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
15352
15353  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
15354
15355  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
15356
15357  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
15358
15359  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
15360
15361  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
15362
15363  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
15364
15365  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
15366
15367  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
15368
15369  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
15370
15371 </ul>
15372
15373
15374     </div>
15375     <p style="text-align: right">
15376  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
15377 </p>
15378
15379   </body>
15380 </html>