blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         27th November 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
  32 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
  33 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
  34 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
  35 med etterforskningen rundt 22. juli.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort
  36 Kraby fortalte i følge artikkelen at</p>
  37
  38 <blockquote>
  39 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
  40 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
  41 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
  42 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
  43 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
  44 </blockquote>
  45
  46 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
  47 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
  48 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
  49 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
  50 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
  51 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
  52 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
  53 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
  54 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
  55 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
  56 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
  57 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
  58 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
  59 (noe de kanskje angret på
  60 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
  61 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
  62 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
  63 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
  64 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
  65 mediehus nå for tiden.</p>
  66
  67 <p>Konsekvensen er at må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
  68 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
  69 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
  70 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
  71
  72 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
  73 problemstillingen i sin bok
  74 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
  75 kildevern</a> som ble
  76 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">lansert
  77 i april i år</a>.  Oppsummeringen fra lanseringen inneholder flere
  78 detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besyndelig at så
  79 få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller flere
  80 kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og den
  81 raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av mange
  82 år nå.</p>
  83
  84       </div>
  85       <div class="tags">
  86
  87
  88         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
  89
  90
  91       </div>
  92     </div>
  93     <div class="padding"></div>
  94
  95     <div class="entry">
  96       <div class="title">
  97         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
  98       </div>
  99       <div class="date">
 100         21st November 2012
 101       </div>
 102       <div class="body">
 103         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
 104 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
 105 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
 106 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
 107 beskjed om at min henvendelse har fått
 108 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
 109 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
 110 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
 111
 112 <blockquote>
 113 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
 114 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
 115 <br>To: Petter Reinholdtsen
 116 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
 117
 118 <p>Hei Petter,</p>
 119
 120 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
 121 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
 122 reservere seg på denne måten.</p>
 123
 124 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
 125 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
 126 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
 127 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
 128 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
 129 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
 130
 131 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
 132 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
 133 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
 134 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
 135 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
 136 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
 137 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
 138 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
 139
 140 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
 141 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
 142 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
 143 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
 144 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
 145 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
 146 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
 147 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
 148 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
 149
 150 <p>Mvh
 151 <br>Stig Hornnes
 152 <br>Rådgiver - FAD</p>
 153 </blockquote>
 154
 155 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
 156 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
 157 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
 158 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
 159 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
 160 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
 161 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
 162 steg.</p>
 163
 164 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
 165 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
 166 nøkkel-kryptering, eller
 167 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
 168 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
 169 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
 170 matematikk.org</a>:</p>
 171
 172 <blockquote>
 173 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
 174 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
 175 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
 176 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
 177 </blockquote>
 178
 179 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
 180 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
 181 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
 182 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
 183 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
 184 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
 185 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
 186 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
 187 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
 188 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
 189
 190       </div>
 191       <div class="tags">
 192
 193
 194         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 195
 196
 197       </div>
 198     </div>
 199     <div class="padding"></div>
 200
 201     <div class="entry">
 202       <div class="title">
 203         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
 204       </div>
 205       <div class="date">
 206         16th November 2012
 207       </div>
 208       <div class="body">
 209         <p>Onsdag i denne uka annonserte
 210 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
 211 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
 212 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
 213 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
 214 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
 215 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
 216 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
 217 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
 218
 219 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
 220 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
 221 banker som ikke krever BankID, se
 222 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
 223 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
 224 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
 225 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
 226 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
 227 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
 228 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
 229 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
 230 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
 231 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
 232
 233 <p>Når en i tillegg fra
 234 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
 235 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
 236 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
 237 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
 238 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
 239 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
 240 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
 241 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
 242
 243 <p><blockquote>
 244 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
 245 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 246 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
 247 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
 248
 249 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
 250 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
 251 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
 252 pressemelding[2].</p>
 253
 254 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
 255 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
 256
 257 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
 258 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
 259 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
 260 innlogging med BankID.</p>
 261
 262 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
 263 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
 264 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
 265 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
 266 informasjon om meg.</p>
 267
 268 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
 269 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
 270 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
 271 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
 272 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
 273 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
 274
 275 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
 276
 277 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
 278 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
 279 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
 280 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
 281 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
 282
 283 <p>--
 284 <br>Vennlig hilsen
 285 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 286 </blockquote>
 287
 288 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
 289 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
 290
 291 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
 292 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
 293 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
 294 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
 295 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
 296
 297       </div>
 298       <div class="tags">
 299
 300
 301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 302
 303
 304       </div>
 305     </div>
 306     <div class="padding"></div>
 307
 308     <div class="entry">
 309       <div class="title">
 310         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
 311       </div>
 312       <div class="date">
 313         11th November 2012
 314       </div>
 315       <div class="body">
 316         <p>Leste nettopp
 317 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
 318 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
 319 fingeravtrykksløsningen de lager:
 320
 321 <blockquote>
 322 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
 323 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
 324 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
 325 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
 326 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
 327 sveiper en innrullert finger over sensoren.
 328 </blockquote>
 329
 330 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
 331 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
 332 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
 333 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
 334 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
 335 som har testet, f.eks.
 336 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
 337 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
 338 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
 339 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
 340 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
 341 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
 342 Arabiske Emirater</a> av at
 343 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
 344 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
 345 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
 346 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
 347 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
 348 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
 349
 350 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
 351 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
 352 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
 353
 354       </div>
 355       <div class="tags">
 356
 357
 358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 359
 360
 361       </div>
 362     </div>
 363     <div class="padding"></div>
 364
 365     <div class="entry">
 366       <div class="title">
 367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 368       </div>
 369       <div class="date">
 370          5th November 2012
 371       </div>
 372       <div class="body">
 373         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 374
 375 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 376 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
 377 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 378 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 379 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 380 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 381 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 382 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 383 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 384 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 385 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 386 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 387 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 388 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 389 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 390
 391 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 392 brukere av FiksGataMi?  Se
 393 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 394 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 395
 396 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 397 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 398
 399       </div>
 400       <div class="tags">
 401
 402
 403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 404
 405
 406       </div>
 407     </div>
 408     <div class="padding"></div>
 409
 410     <div class="entry">
 411       <div class="title">
 412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
 413       </div>
 414       <div class="date">
 415          2nd November 2012
 416       </div>
 417       <div class="body">
 418         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
 419 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
 420 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
 421 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
 422 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 423 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 424 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 425 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 426 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 427 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 428 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 429 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 430 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 431 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 432 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 433 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 434 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 435 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 436 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 437 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 438 kanalens begrensede midler.</p>
 439
 440 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 441 til Frikanalen.  Mens det i
 442 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
 443 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
 444
 445 <blockquote>
 446
 447 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 448 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 449 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 450 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 451 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 452 i forbindelse med valg.
 453
 454 </blockquote>
 455
 456 <p>Så har kulturdepartementet
 457 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
 458 all støtte for 2013</a>:</p>
 459
 460 <blockquote>
 461
 462 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
 463 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
 464
 465 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 466 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 467 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 468 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
 469
 470 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 471 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 472 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 473 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
 474
 475 </blockquote>
 476
 477 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 478 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 479 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 480 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
 481
 482 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 483 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 484 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
 485 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 486 annet om «åpne kanaler»:</p>
 487
 488 <blockquote>
 489
 490 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 491 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 492 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 493 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 494 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 495 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 496 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 497 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 498 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 499 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 500 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 501 </blockquote>
 502
 503 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 504 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 505 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
 506 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 507 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 508 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
 509
 510       </div>
 511       <div class="tags">
 512
 513
 514         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 515
 516
 517       </div>
 518     </div>
 519     <div class="padding"></div>
 520
 521     <div class="entry">
 522       <div class="title">
 523         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 524       </div>
 525       <div class="date">
 526         17th October 2012
 527       </div>
 528       <div class="body">
 529         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 530
 531 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 532 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
 533 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 534 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
 535 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
 536 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
 537 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
 538 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
 539 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
 540 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
 541 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
 542 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
 543 liste og kart er tilgjengelig fra
 544 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 545 wiki</a>.
 546
 547 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
 548 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 549
 550       </div>
 551       <div class="tags">
 552
 553
 554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 555
 556
 557       </div>
 558     </div>
 559     <div class="padding"></div>
 560
 561     <div class="entry">
 562       <div class="title">
 563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
 564       </div>
 565       <div class="date">
 566         17th October 2012
 567       </div>
 568       <div class="body">
 569         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
 570 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
 571 avsnitt nummer to i
 572 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
 573 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
 574 Avsnittet lyder slik:
 575
 576 <blockquote>
 577
 578 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
 579 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
 580 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
 581 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
 582 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
 583 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
 584 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
 585 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
 586 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
 587 skal håndteres og vil avgjøres.»
 588
 589 </blockquote>
 590
 591 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
 592 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
 593 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
 594 Norge).</p>
 595
 596 <blockquote>
 597 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
 598 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
 599 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
 600 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
 601 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
 602 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
 603 </blockquote>
 604
 605 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
 606 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
 607 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
 608 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
 609 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
 610 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
 611 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
 612 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
 613 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
 614 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
 615 sine kunder.</p>
 616
 617 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
 618 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
 619 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
 620 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
 621 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
 622 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
 623 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
 624 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
 625 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
 626 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
 627 dette.</p>
 628
 629       </div>
 630       <div class="tags">
 631
 632
 633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 634
 635
 636       </div>
 637     </div>
 638     <div class="padding"></div>
 639
 640     <div class="entry">
 641       <div class="title">
 642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
 643       </div>
 644       <div class="date">
 645         16th October 2012
 646       </div>
 647       <div class="body">
 648         <p>NRKs program
 649 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
 650 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
 651 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
 652 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
 653 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
 654 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
 655 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
 656
 657 <ul>
 658
 659 <li>
 660 2012-10-25
 661 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
 662
 663 <li>2012-10-18
 664 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
 665
 666 <li>2012-10-16
 667 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
 668 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
 669
 670 <li>2012-10-15
 671 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
 672 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
 673
 674 <li>2012-10-14
 675 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
 676
 677 <li>2012-10-12
 678 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
 679 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
 680
 681 <li>2012-10-12
 682 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
 683 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
 684
 685 <li>2012-10-12
 686 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
 687 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
 688
 689 <li>2012-10-12
 690 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
 691 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
 692 skepsis.no blogg</li>
 693
 694 <li>2012-10-12
 695 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
 696
 697 <li>2012-10-09
 698 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
 699 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
 700
 701 <li>2012-10-09
 702 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
 703 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
 704
 705 <li>2012-10-06
 706 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
 707 NRK-program</a> - rb.no</li>
 708
 709 <li>2012-10-05
 710 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
 711 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
 712
 713 <li>2012-10-05
 714 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
 715 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
 716
 717 <li>2012-10-04
 718 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
 719 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
 720
 721 <li>2012-10-04
 722 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
 723 harselas</a> - aftenposten.no</li>
 724
 725 <li>2012-10-03
 726 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
 727 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
 728
 729 <li>2012-10-01
 730 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
 731 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
 732
 733 <li>2012-09-29
 734 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
 735 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
 736
 737 <li>2012-09-27
 738 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
 739
 740 <li>2012-09-27
 741 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
 742 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
 743
 744 <li>2012-09-27
 745 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
 746 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
 747
 748 <li>2012-09-26
 749 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
 750 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
 751
 752 <li>2012-09-24
 753 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
 754 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
 755
 756 <li>2012-09-24
 757 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
 758 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
 759
 760 <li>2012-09-24
 761 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
 762 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
 763
 764 <li>2012-09-22
 765 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 766 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
 767
 768 <li>2012-09-22
 769 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
 770 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
 771
 772 <li>2012-09-21
 773 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
 774
 775 <li>2012-09-17
 776 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
 777 som ironi</a> - nrk.no</li>
 778
 779 <li>2012-09-11
 780 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
 781 på helse</a> - dagbladet.no</li>
 782
 783 <li>2012-09-06
 784 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
 785
 786 <li>2012-09-03
 787 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
 788 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
 789
 790 </ul>
 791
 792 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
 793 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
 794 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
 795
 796 <p>Jeg er en stor takk skylding til
 797 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
 798 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
 799 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
 800
 801 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
 802 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
 803 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
 804
 805 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
 806 etter 2012-10-16.</p>
 807
 808       </div>
 809       <div class="tags">
 810
 811
 812         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 813
 814
 815       </div>
 816     </div>
 817     <div class="padding"></div>
 818
 819     <div class="entry">
 820       <div class="title">
 821         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
 822       </div>
 823       <div class="date">
 824         15th October 2012
 825       </div>
 826       <div class="body">
 827         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
 828 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
 829 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
 830 til advokater</a>" forteller at</p>
 831
 832 <p><blockquote>
 833 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
 834 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
 835 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
 836 </blockquote></p>
 837
 838 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
 839 opplever dette?  I følge NRK måtte
 840 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
 841 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
 842 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
 843 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
 844 fortelle.</p>
 845
 846       </div>
 847       <div class="tags">
 848
 849
 850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 851
 852
 853       </div>
 854     </div>
 855     <div class="padding"></div>
 856
 857     <div class="entry">
 858       <div class="title">
 859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
 860       </div>
 861       <div class="date">
 862         14th October 2012
 863       </div>
 864       <div class="body">
 865         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
 866 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
 867 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
 868 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
 869 referert i blant annet
 870 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
 871 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
 872 valgkampstøtte.</p>
 873
 874 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
 875 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
 876 hos
 877 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
 878 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
 879 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
 880 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
 881 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
 882 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
 883 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
 884 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
 885 forslaget selv...</p>
 886
 887 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
 888 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
 889 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
 890 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
 891 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
 892 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
 893 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
 894 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
 895 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
 896 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
 897 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
 898 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
 899 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
 900 systemet.</p>
 901
 902 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
 903 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
 904 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
 905 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
 906 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
 907 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
 908 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
 909 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
 910 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
 911 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
 912 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
 913 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
 914 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
 915 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
 916 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
 917 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
 918 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
 919
 920 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
 921 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
 922 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
 923 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
 924 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
 925
 926 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
 927 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
 928
 929       </div>
 930       <div class="tags">
 931
 932
 933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 934
 935
 936       </div>
 937     </div>
 938     <div class="padding"></div>
 939
 940     <div class="entry">
 941       <div class="title">
 942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
 943       </div>
 944       <div class="date">
 945         14th October 2012
 946       </div>
 947       <div class="body">
 948         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
 949 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
 950 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
 951 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
 952 leserinnlegg på nett.</p>
 953
 954 <blockquote>
 955 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
 956 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
 957
 958 <p>Ærede redaktør</p>
 959
 960 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
 961 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
 962 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
 963 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
 964 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
 965 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
 966 billigere skolehverdag.</p>
 967
 968 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
 969 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
 970 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
 971 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
 972 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
 973 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
 974 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
 975 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
 976 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
 977
 978 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
 979 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
 980 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
 981 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
 982 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
 983 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
 984 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
 985 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
 986
 987 <p>Vennlig hilsen
 988 <br>Petter Reinholdtsen
 989 <br>Fri programvareutvikler</p>
 990
 991 <p>Referanser:</p>
 992
 993 <ul>
 994
 995 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
 996 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
 997
 998 </ul>
 999
1000 </blockquote>
1001
1002 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
1003 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
1004
1005       </div>
1006       <div class="tags">
1007
1008
1009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1010
1011
1012       </div>
1013     </div>
1014     <div class="padding"></div>
1015
1016     <div class="entry">
1017       <div class="title">
1018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
1019       </div>
1020       <div class="date">
1021         13th October 2012
1022       </div>
1023       <div class="body">
1024         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
1025 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
1026 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
1027 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
1028 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
1029 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
1030
1031 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
1032 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
1033 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
1034 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
1035 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
1036 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
1037 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
1038 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
1039
1040 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
1041 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
1042
1043 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
1044 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
1045 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
1046 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
1047 krav!</p>
1048
1049       </div>
1050       <div class="tags">
1051
1052
1053         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1054
1055
1056       </div>
1057     </div>
1058     <div class="padding"></div>
1059
1060     <div class="entry">
1061       <div class="title">
1062         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
1063       </div>
1064       <div class="date">
1065         11th October 2012
1066       </div>
1067       <div class="body">
1068         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
1069 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
1070 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
1071 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
1072 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
1073 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
1074 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
1075 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
1076 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
1077 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
1078 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
1079 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
1080 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
1081
1082 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
1083 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
1084 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
1085 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
1086 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
1087 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
1088 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
1089
1090 <p><blockquote>
1091 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
1092 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1093 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1094 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
1095 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1096
1097 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1098 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
1099 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1100 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1101 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
1102 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1103 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1104 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1105 kontanter måtte godtas.</p>
1106
1107 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
1108 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1109 kontanter.  Se
1110 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
1111 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
1112
1113 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1114 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
1115 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1116 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1117
1118 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1119 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1120 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
1121 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
1122 jeg slipper å ta saken videre.</p>
1123
1124 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1125
1126 <p>--
1127 <br>Vennlig hilsen
1128 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1129 </blockquote></p>
1130
1131 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1132 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1133 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1134 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1135 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1136 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
1137 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
1138 raskt første dag etter ferien.</p>
1139
1140 <p><blockquote>
1141 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
1142 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1143 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1144 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1145 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1146 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1147 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1148 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1149
1150 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1151
1152 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1153 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1154 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1155 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1156 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1157 z-strimler og lignende.</p>
1158
1159 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1160
1161 <p>Med vennlig hilsen,</p>
1162
1163 <p>Svenn Ole Wiik
1164 <br>rådmann</p>
1165 </blockquote></p>
1166
1167 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
1168 raskt opp med en klargjøring.</p>
1169
1170 <p><blockquote>
1171 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
1172 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1173 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1174 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1175 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
1176 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1177 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1178 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1179 <br>  Ballangen?</p>
1180
1181 <p>[Svenn Ole Wiik]
1182 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1183
1184 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1185 ferie. :)</p>
1186
1187 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1188 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1189 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1190 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1191 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1192 <br>&gt; z-strimler og lignende.
1193 <br>&gt;
1194 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1195
1196 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1197 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1198 spurte om.</p>
1199
1200 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1201 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1202 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1203 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1204 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1205
1206 <p>--
1207 <br>Vennlig hilsen
1208 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1209 </blockquote></p>
1210
1211 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1212 etter at min originale frist var overskredet.</p>
1213
1214 <p><blockquote>
1215 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
1216 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1217 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1218 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1219 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
1220 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1221 <br>  ballangen-helseetat.no
1222 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1223 <br>        legevakten i Ballangen</p>
1224
1225 <p>Til Ballangen kommune.</p>
1226
1227 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1228 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
1229
1230 <ol>
1231
1232 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1233     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1234     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
1235
1236 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1237     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1238     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
1239
1240 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1241     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1242     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
1243 </ol>
1244
1245 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1246 purringen.</p>
1247
1248 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1249 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1250 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1251 om.</p>
1252
1253 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1254 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1255 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1256 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1257 ulempe.</p>
1258
1259 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
1260
1261 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1262 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
1263
1264 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1265
1266 <p>--
1267 <br>Vennlig hilsen
1268 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1269 </blockquote></p>
1270
1271 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1272 spurt om.</p>
1273
1274 <p><blockquote>
1275 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
1276 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1277 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1278 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1279   hos legevakten i Ballangen</p>
1280
1281 <p>Hei!</p>
1282
1283 <p>Eposten er mottatt.</p>
1284
1285 <p>Mvh
1286 <br>Ballangen kommune
1287 <br>H. Pedersen</p>
1288 </blockquote></p>
1289
1290 <p><blockquote>
1291 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
1292 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
1293 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1294 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1295
1296 <p>Hei</p>
1297
1298 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
1299 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
1300
1301 <p>Med vennlig hilsen
1302 <br>Svenn Ole Wiik
1303 </blockquote></p>
1304
1305 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1306 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1307 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1308 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
1309 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
1310 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
1311 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1312
1313 <p><blockquote>
1314 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
1315 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1316 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1317 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1318 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1319 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1320 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1321 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1322         hos legevakten i Ballangen</p>
1323
1324 <p>Hei</p>
1325
1326 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
1327 Madeira.</p>
1328
1329 <p>Så til dine spørsmål:</p>
1330
1331 <ol>
1332
1333 <li>Saksreferansen er 11/71.
1334 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1335 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1336 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1337 imidlertid meget bra.
1338 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1339 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1340 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1341 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1342 forlanger å betale kontant).
1343
1344 </ol>
1345
1346 <p>Med vennlig hilsen,</p>
1347
1348 <p>Svenn Ole Wiik
1349 <br>rådmann</p>
1350 </blockquote></p>
1351
1352 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1353 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
1354
1355 <p><blockquote>
1356 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
1357 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1358 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1359 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1360 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1361 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1362 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1363 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1364 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1365
1366 <p>[Svenn Ole Wiik]
1367 <br>&gt; Hei
1368 <br>&gt;
1369 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
1370 <br>&gt;
1371 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
1372 <br>&gt;
1373 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
1374 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1375 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1376 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1377 <br>&gt;    meget bra.
1378
1379 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1380 opprinnelige henvendelse.</p>
1381
1382 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1383 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1384 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1385 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1386 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
1387
1388 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1389 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
1390
1391 <p>--
1392 <br>Vennlig hilsen
1393 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1394 </blockquote></p>
1395
1396 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
1397 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1398 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
1399 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1400 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1401 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1402 sende til postmottaket i kommunen.</p>
1403
1404 <p><blockquote>
1405 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
1406 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1407 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1408 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1409
1410 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1411 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
1412
1413 <blockquote>
1414   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1415   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1416   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1417   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1418   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1419   z-strimler og lignende.
1420 </blockquote>
1421
1422 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1423 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1424 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
1425
1426 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1427
1428 <p>--
1429 <br>Vennlig hilsen
1430 <br>Petter Reinholdtsen
1431 </blockquote></p>
1432
1433 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1434 purring.</p>
1435
1436 <p><blockquote>
1437
1438 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
1439 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1440 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1441 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1442
1443 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1444 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
1445 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1446 dokumentene?</p>
1447
1448 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
1449
1450 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
1451 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
1452
1453 <p>--
1454 <br>Vennlig hilsen
1455 <br>Petter Reinholdtsen
1456 </blockquote></p>
1457
1458 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1459 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
1460
1461 <p><blockquote>
1462 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
1463 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1464 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1465 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1466
1467 <p>Hei!</p>
1468
1469 <p>Til orientering:</p>
1470
1471 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1472
1473 <p>Mvh
1474 <br>Ballangen kommune
1475 <br>H. Pedersen</p>
1476 </blockquote></p>
1477
1478 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1479 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
1480
1481 <p><blockquote>
1482 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
1483 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1484 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1485 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1486
1487 <p>[H. Pedersen]
1488 <br>&gt; Hei!
1489 <br>&gt;
1490 <br>&gt; Til orientering:
1491 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1492
1493 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1494 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
1495
1496 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1497 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
1498 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
1499 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
1500
1501 <p>--
1502 <br>Vennlig hilsen
1503 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1504 </blockquote></p>
1505
1506 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1507 henvendelsen lot vente på seg.</p>
1508
1509 <p><blockquote>
1510 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
1511 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1512 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1513 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1514 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1515         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
1516
1517 <p>Hei!</p>
1518
1519 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
1520
1521 <p>Mvh
1522 <br>H. Pedersen
1523 <br>Ballangen kommune</p>
1524 </blockquote></p>
1525
1526 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1527 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1528 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1529 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1530 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
1531
1532 <p><blockquote>
1533 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1534 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1535 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1536 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1537 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
1538
1539 <p>Hei.</p>
1540
1541 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
1542
1543 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1544 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
1545
1546 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1547 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1548 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1549 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1550 videre nedprioritert.</p>
1551
1552 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1553 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1554 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1555 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1556
1557 <p>Med vennlig hilsen</p>
1558
1559 <p>Lillian Sletteng
1560 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1561 </blockquote></p>
1562
1563 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1564 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
1565
1566 <p><blockquote>
1567 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1568 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1569 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1570 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1571 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1572 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1573
1574 <p>[Lillian Sletteng]
1575 <br>&gt; Hei.
1576 <br>&gt;
1577 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1578 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1579 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1580 <br>&gt;
1581 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1582 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1583 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1584 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1585 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
1586 <br>&gt;
1587 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1588 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1589 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1590 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1591
1592 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1593 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1594 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
1595
1596 <ul>
1597
1598 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1599    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1600    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1601    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1602    skriftlig form.</p>
1603
1604 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1605    rutiner.</li>
1606
1607 </ul>
1608
1609 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1610 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1611 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1612 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1613 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1614 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1615 disse.</p>
1616
1617 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
1618
1619 <ul>
1620
1621 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1622    betaling når den er utarbeidet.</p>
1623
1624 </ul>
1625
1626 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1627 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1628 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1629 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1630 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1631 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1632 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
1633
1634 <p>--
1635 <br>Vennlig hilsen
1636 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1637 </blockquote></p>
1638
1639 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1640 spurt om.</p>
1641
1642 <p><blockquote>
1643 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1644 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1645 <br>To: pere (at) hungry.com
1646 <br>Subject: sak 11/71</p>
1647
1648 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
1649 svar på din henvendelse</a></p>
1650
1651 <p>Med vennlig hilsen</p>
1652
1653 <p>Lillian Sletteng</p>
1654
1655 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1656 </blockquote></p>
1657
1658 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1659 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
1660 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
1661 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1662 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1663 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1664 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
1665
1666 <p><blockquote>
1667 <p>Hei</p>
1668
1669 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
1670
1671 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1672 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
1673
1674 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1675 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1676 betaling.</p>
1677
1678 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1679 godkjenne dagens rutiner.</p>
1680
1681 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1682 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
1683
1684 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1685 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1686 vedlegg)</p>
1687
1688 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
1689 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1690 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
1691
1692 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
1693
1694 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
1695
1696 <p>Med vennlig hilsen</p>
1697
1698 <p>Lillian Sletteng
1699 <br>lærling kontorfag</p>
1700 <hr>
1701 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
1702
1703 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
1704
1705 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1706 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
1707 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1708 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1709 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1710 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1711 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1712 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1713 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1714 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1715 skal ikke slås sammen.</p>
1716
1717 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1718 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
1719
1720 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
1721
1722 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
1723 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1724 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1725 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1726 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1727 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1728
1729 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
1730
1731 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1732 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
1733 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1734 ivaretar de økonomiske.</p>
1735 </blockquote></p>
1736
1737 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
1738 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1739 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1740 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1741 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
1742 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
1743 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
1744 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1745 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
1746
1747 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
1748
1749 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1750 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
1751 var fortsatt oppslått samme
1752 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
1753 som tidligere.</p>
1754
1755 <p><blockquote>
1756 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
1757 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1758 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1759 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1760
1761 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1762 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1763 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
1764
1765 <ul>
1766 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
1767 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
1768    legekontor"
1769 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
1770 </ul>
1771
1772 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1773 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1774 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1775 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1776 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1777 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
1778
1779 <p>--
1780 <br>Vennlig hilsen
1781 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1782 </blockquote></p>
1783
1784 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
1785
1786 <p><blockquote>
1787 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
1788 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1789 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1790 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1791
1792 <p>Hei!</p>
1793
1794 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
1795 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
1796
1797 Mvh
1798 Ballangen kommune
1799 H: Pedersen
1800 </blockquote></p>
1801
1802 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1803 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1804 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1805 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1806 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1807 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1808 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1809 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
1810
1811 <p><blockquote>
1812 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1813 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1814 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1815 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1816 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1817 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1818 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1819 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1820 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1821 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1822
1823 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1824 kommunens sak 11/71.</p>
1825
1826 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1827 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1828 alle innbyggere.</p>
1829
1830 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
1831 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
1832 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
1833 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1834 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
1835 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1836 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
1837 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1838 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
1839
1840 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1841 sier følgende:</p>
1842 <p><blockquote>
1843   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
1844
1845   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1846   kommunen.</p>
1847
1848   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
1849   kontanter brukes.</p>
1850
1851   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
1852 </blockquote></p>
1853
1854 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1855 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1856 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1857 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
1858 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1859 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
1860
1861 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1862 kommunen:</p>
1863
1864 <ul>
1865
1866 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1867     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
1868
1869 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1870     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1871     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
1872     likhetsprinsippet?</li>
1873
1874 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1875     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1876     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1877     ettermiddagen?</li>
1878
1879 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1880 regi?</li>
1881
1882 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1883     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
1884     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
1885     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
1886
1887 </ul>
1888
1889 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1890
1891 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1892   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1893   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1894   til gi svar på mine spørsmål.</p>
1895
1896 <p>--
1897 <br>Vennlig hilsen
1898 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1899 </blockquote></p>
1900
1901 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1902 følge opp med en ny epost.</p>
1903
1904 <p><blockquote>
1905 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1906 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1907 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1908 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1909 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1910 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1911 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1912 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1913 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1914 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1915
1916 <p>[Petter Reinholdtsen]
1917 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1918
1919 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1920 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
1921
1922 <p>--
1923 <br>Vennlig hilsen
1924 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1925 </blockquote></p>
1926
1927 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1928 på mine spørsmål.</p>
1929
1930 <p><blockquote>
1931 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1932 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1933 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1934 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1935         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1936
1937 <p>Hei</p>
1938
1939 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1940 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1941 kan.</p>
1942
1943 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1944 fra oss.</p>
1945
1946 <p>Med vennlig hilsen
1947 <br>Anne Lundberg</p>
1948 </blockquote></p>
1949
1950 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1951 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
1952
1953 <p><blockquote>
1954 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1955 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1956 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1957 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1958 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1959 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1960 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1961 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1962 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1963 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1964         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1965
1966 <p>[Anne Lundberg]
1967 <br>&gt; Hei
1968 <br>&gt;
1969 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1970 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1971 <br>&gt; kan.
1972 <br>&gt;
1973 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1974 <br>&gt; fra oss.
1975 <br>&gt;
1976 <br>&gt; Med vennlig hilsen
1977 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
1978
1979 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1980 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
1981
1982 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
1983 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
1984
1985 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1986 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
1987
1988 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1989 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1990 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1991 postjournal.</p>
1992
1993 <p>--
1994 <br>Vennlig hilsen
1995 <br<Petter Reinholdtsen</p>
1996 </blockquote></p>
1997
1998
1999 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
2000
2001 <p><blockquote>
2002 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
2003 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
2004 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2005 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2006 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
2007 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2008 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2009 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
2010 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
2011 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
2012 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2013         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2014
2015 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
2016 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
2017 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
2018 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
2019 opp.</p>
2020 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
2021
2022 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
2023
2024 <p>Anne-Rita Nicklasson
2025 <br>Ordfører</p>
2026 </blockquote></p>
2027
2028 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
2029 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
2030
2031       </div>
2032       <div class="tags">
2033
2034
2035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2036
2037
2038       </div>
2039     </div>
2040     <div class="padding"></div>
2041
2042     <div class="entry">
2043       <div class="title">
2044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2045       </div>
2046       <div class="date">
2047         10th October 2012
2048       </div>
2049       <div class="body">
2050         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2051 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
2052 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2053 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2054 har endret seg siden da.</p>
2055
2056 <p>Alle kan delta.
2057 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
2058 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2059
2060       </div>
2061       <div class="tags">
2062
2063
2064         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2065
2066
2067       </div>
2068     </div>
2069     <div class="padding"></div>
2070
2071     <div class="entry">
2072       <div class="title">
2073         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
2074       </div>
2075       <div class="date">
2076          8th October 2012
2077       </div>
2078       <div class="body">
2079         <p>Et av grunnlagene for
2080 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
2081 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
2082 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
2083 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
2084 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
2085 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
2086 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
2087 Vesterålen om at
2088 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
2089 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
2090 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
2091 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
2092 henvendelsen.</p>
2093
2094 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
2095 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
2096 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
2097 journal-ID):
2098
2099 <table>
2100 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
2101 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
2102 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
2103 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
2104 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
2105 </table>
2106
2107 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
2108 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
2109 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
2110 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2111 med.</p>
2112
2113       </div>
2114       <div class="tags">
2115
2116
2117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2118
2119
2120       </div>
2121     </div>
2122     <div class="padding"></div>
2123
2124     <div class="entry">
2125       <div class="title">
2126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
2127       </div>
2128       <div class="date">
2129          2nd October 2012
2130       </div>
2131       <div class="body">
2132         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2133 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
2134 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
2135 det vi sendte ut:</p>
2136
2137 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
2138
2139 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2140 synonymordliste</strong></p>
2141
2142 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2143 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2144 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
2145
2146 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2147 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2148 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2149 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2150 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2151 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2152 som kan bidra i prosjektet.</p>
2153
2154 <p><blockquote>
2155  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
2156    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
2157    Petter Reinholdtsen.
2158 </blockquote></p>
2159
2160 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
2161 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
2162 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
2163 prøvestadiet og meget liten.</p>
2164
2165 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
2166 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
2167 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
2168 BSD.</p>
2169
2170 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
2171 fra prosjektsidene på
2172 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
2173 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
2174
2175 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
2176 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
2177 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
2178 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
2179 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
2180 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
2181
2182 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
2183 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
2184 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
2185 også svært velkomne.</p>
2186
2187 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
2188
2189 <p><blockquote>
2190 Axel Bojer, prosjektdeltager
2191 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
2192 <br>Tlf: +47 954 32 417
2193 </blockquote></p>
2194
2195 <p><strong>Referanser</strong></p>
2196
2197 <ul>
2198
2199 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
2200     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
2201 <li>Samiske korrekturverktøy:
2202     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
2203 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
2204     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
2205 <li>Last ned ordlistene:
2206     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
2207     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
2208 </ul>
2209
2210 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
2211
2212 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
2213
2214 <ul>
2215
2216 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
2217     release often enough to justify three digits.</li>
2218 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2219     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
2220 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2221     control where to install these.</li>
2222 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2223     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
2224 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
2225     updated script.</li>
2226 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
2227 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2228     allowing words like e-post.</li>
2229 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
2230     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
2231 </ul>
2232
2233       </div>
2234       <div class="tags">
2235
2236
2237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
2238
2239
2240       </div>
2241     </div>
2242     <div class="padding"></div>
2243
2244     <div class="entry">
2245       <div class="title">
2246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2247       </div>
2248       <div class="date">
2249          1st October 2012
2250       </div>
2251       <div class="body">
2252         <p>Som jeg
2253 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2254 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2255 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2256 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2257 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2258
2259 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2260 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2261 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2262 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2263 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2264 dag.</p>
2265
2266       </div>
2267       <div class="tags">
2268
2269
2270         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2271
2272
2273       </div>
2274     </div>
2275     <div class="padding"></div>
2276
2277     <div class="entry">
2278       <div class="title">
2279         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
2280       </div>
2281       <div class="date">
2282         24th September 2012
2283       </div>
2284       <div class="body">
2285         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2286 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2287 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2288 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
2289 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
2290 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2291 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2292 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
2293 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
2294
2295 <ul>
2296
2297 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
2298 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
2299 2012-09-21</li>
2300
2301 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
2302 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2303 2012-09-22, basert på
2304 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
2305
2306 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2307   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2308   2012-09-22.</li>
2309
2310 </ul>
2311
2312 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2313 vi vet hvor vi skal fly.</p>
2314
2315       </div>
2316       <div class="tags">
2317
2318
2319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2320
2321
2322       </div>
2323     </div>
2324     <div class="padding"></div>
2325
2326     <div class="entry">
2327       <div class="title">
2328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
2329       </div>
2330       <div class="date">
2331         20th September 2012
2332       </div>
2333       <div class="body">
2334         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2335 Cabinet Office i England ved navn
2336 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
2337 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2338 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2339 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2340 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
2341 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2342 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2343 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
2344 fra starten av rapporten:</p>
2345
2346 <blockquote>
2347 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2348   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
2349   international development, medicine, and business to identify which
2350   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
2351   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
2352
2353 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2354   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
2355 </blockquote>
2356
2357 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
2358 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2359 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
2360 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2361 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
2362
2363       </div>
2364       <div class="tags">
2365
2366
2367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2368
2369
2370       </div>
2371     </div>
2372     <div class="padding"></div>
2373
2374     <div class="entry">
2375       <div class="title">
2376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
2377       </div>
2378       <div class="date">
2379         16th September 2012
2380       </div>
2381       <div class="body">
2382         <p>Veldig morsomt å se at
2383 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
2384 Akershus</a> bruker kart fra
2385 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
2386 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
2387 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
2388 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
2389 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
2390 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2391 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2392 det.</p>
2393
2394 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2395 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2396 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2397 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
2398
2399       </div>
2400       <div class="tags">
2401
2402
2403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2404
2405
2406       </div>
2407     </div>
2408     <div class="padding"></div>
2409
2410     <div class="entry">
2411       <div class="title">
2412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
2413       </div>
2414       <div class="date">
2415         11th September 2012
2416       </div>
2417       <div class="body">
2418         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2419 ute på høring, og
2420 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
2421 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2422 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2423 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2424 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
2425 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2426 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2427 kan ha valg over Internet.</p>
2428
2429 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2430 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
2431 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
2432 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2433 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2434 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
2435
2436 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2437 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2438 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
2439
2440 <blockquote>
2441 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2442 stemmegivning</strong></p>
2443
2444 <p>Petter Reinholdtsen
2445 <br>Leder i foreningen NUUG
2446 <br>2006-09-30</p>
2447
2448 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2449 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2450 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2451 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2452 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
2453
2454 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2455 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2456 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2457 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2458 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
2459
2460 <ul>
2461
2462 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2463 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2464 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2465 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2466 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2467 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2468 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2469 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
2470
2471 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2472 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2473 gang.</li>
2474
2475 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2476 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2477 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2478 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2479 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2480 måte.</li>
2481
2482 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2483 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
2484
2485 </ul>
2486
2487 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2488 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
2489
2490 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2491 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2492 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2493 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2494 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2495 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2496 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2497 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2498 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2499 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2500 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2501 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2502 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2503 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2504 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2505 kontrolleres på nytt.</p>
2506
2507 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2508 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2509 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2510 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2511 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2512 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2513 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2514 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2515 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2516 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2517 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2518 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2519 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2520 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2521 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2522 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2523 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2524 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2525 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2526 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2527 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2528 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2529
2530 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2531
2532 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2533 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2534 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2535 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2536 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2537 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2538 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2539 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2540 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2541 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2542 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2543 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2544
2545 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2546 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2547 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2548 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2549 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2550
2551 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2552
2553 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2554 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2555 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2556 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2557 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2558 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2559 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2560 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2561 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2562 USA.</p>
2563
2564 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2565 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2566 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2567 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2568 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2569 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2570 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2571 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2572 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2573 problemene.</p>
2574
2575 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2576
2577 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2578 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2579 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2580 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2581 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2582 fri programvare.</p>
2583
2584 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2585 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2586 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2587 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2588 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2589 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2590 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2591 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2592 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2593 et fri programvaresystem.</p>
2594
2595 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2596 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2597 bør vurderes nøye.</p>
2598
2599 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2600 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2601 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2602 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2603 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2604 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2605 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2606 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2607 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2608 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2609 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2610 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2611 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2612 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2613 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2614
2615 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2616 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2617 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2618 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2619 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2620 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2621
2622 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2623 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2624 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2625 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2626
2627 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2628 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2629 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2630 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2631 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2632 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2633 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2634 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2635 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2636 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2637 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2638 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2639 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2640 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2641
2642 <p><strong>Referanser</strong></p>
2643
2644 <ul>
2645
2646 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2647 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2648 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2649 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
2650
2651 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2652 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
2653
2654 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2655 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
2656
2657 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2658 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
2659
2660 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2661 elektroniske valgsystemer må være
2662 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
2663
2664 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2665 elektronisk stemmegivingssystem
2666 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
2667
2668 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2669 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
2670
2671 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2672 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2673 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2674 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
2675
2676 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2677 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
2678
2679 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2680 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2681 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2682 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
2683
2684 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2685 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2686 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
2687
2688 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
2689
2690 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
2691
2692 </ul>
2693 </blockquote>
2694
2695 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2696 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2697 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2698 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2699 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2700 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2701
2702       </div>
2703       <div class="tags">
2704
2705
2706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2707
2708
2709       </div>
2710     </div>
2711     <div class="padding"></div>
2712
2713     <div class="entry">
2714       <div class="title">
2715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
2716       </div>
2717       <div class="date">
2718         24th August 2012
2719       </div>
2720       <div class="body">
2721         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2722 Piratparti er
2723 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
2724 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
2725 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
2726 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
2727 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2728 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
2729
2730 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2731 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2732 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2733 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
2734 har laget og publisert
2735 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
2736 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2737 i.</p>
2738
2739 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2740 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2741 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
2742 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
2743 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
2744 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
2745 haster med å få gjort.</p>
2746
2747 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2748 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
2749 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
2750 andre til å signere er det
2751 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
2752 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2753 bare å sette igang!</p>
2754
2755       </div>
2756       <div class="tags">
2757
2758
2759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2760
2761
2762       </div>
2763     </div>
2764     <div class="padding"></div>
2765
2766     <div class="entry">
2767       <div class="title">
2768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
2769       </div>
2770       <div class="date">
2771         16th August 2012
2772       </div>
2773       <div class="body">
2774         <p>I dag fyller
2775 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
2776 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
2777 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
2778
2779       </div>
2780       <div class="tags">
2781
2782
2783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2784
2785
2786       </div>
2787     </div>
2788     <div class="padding"></div>
2789
2790     <div class="entry">
2791       <div class="title">
2792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
2793       </div>
2794       <div class="date">
2795         15th August 2012
2796       </div>
2797       <div class="body">
2798         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
2799 et flott oppslag om bruken av
2800 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
2801 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2802 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2803 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2804 vært vellykket.</p>
2805
2806 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
2807 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
2808 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2809 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
2810
2811 <blockquote>
2812 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2813   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2814   Fedreheim."
2815 </blockquote>
2816
2817 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2818 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2819 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
2820
2821 <blockquote>
2822
2823 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2824 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2825 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2826 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2827 i nord."
2828
2829 </blockquote>
2830
2831 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
2832
2833 <blockquote>
2834 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2835   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2836   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2837   grønn IT, miljøvennlig IT."
2838 </blockquote>
2839
2840 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2841 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2842 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2843 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2844 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2845 via
2846 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
2847
2848 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2849 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2850 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
2851 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
2852
2853       </div>
2854       <div class="tags">
2855
2856
2857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2858
2859
2860       </div>
2861     </div>
2862     <div class="padding"></div>
2863
2864     <div class="entry">
2865       <div class="title">
2866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2867       </div>
2868       <div class="date">
2869         25th July 2012
2870       </div>
2871       <div class="body">
2872         <p>DIFI har
2873 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2874 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2875 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2876 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2877 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2878 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2879 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2880 frie og åpne standarder.</p>
2881
2882 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2883 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2884 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2885 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2886 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2887 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2888 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2889 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2890
2891 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2892 kommentaren er oppdatert) i følge
2893 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2894 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2895 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2896 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2897 selv, men ser at
2898 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2899 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2900 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2901 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2902 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2903 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2904 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2905 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2906 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2907
2908       </div>
2909       <div class="tags">
2910
2911
2912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2913
2914
2915       </div>
2916     </div>
2917     <div class="padding"></div>
2918
2919     <div class="entry">
2920       <div class="title">
2921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
2922       </div>
2923       <div class="date">
2924         19th July 2012
2925       </div>
2926       <div class="body">
2927         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2928 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2929 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2930 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
2931
2932 <p><blockquote>
2933 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
2934 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2935 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
2936 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2937 medlemsforeningen
2938 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2939 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2940 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2941 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2942 epostlisten
2943 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
2944 (og debian-edu-announce) og
2945 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
2946 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2947 planlegges
2948 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
2949 i august</a> og utover høsten.</p>
2950
2951 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2952 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
2953
2954 <p>Jeg antar du har funnet
2955 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
2956 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
2957 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
2958 Skolelinux</a>.</p>
2959
2960 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2961 å finne...</p>
2962 </blockquote></p>
2963 <p>Herved gjort. :)</p>
2964
2965       </div>
2966       <div class="tags">
2967
2968
2969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2970
2971
2972       </div>
2973     </div>
2974     <div class="padding"></div>
2975
2976     <div class="entry">
2977       <div class="title">
2978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2979       </div>
2980       <div class="date">
2981         15th July 2012
2982       </div>
2983       <div class="body">
2984         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2985 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2986 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2987 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2988 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2989 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2990 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2991 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2992 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2993 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2994 oversettelse.</p>
2995
2996 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2997 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2998 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2999 "fri bar"».</p>
3000
3001 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
3002
3003 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3004 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3005 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
3006 lille folder om temaet</a>.</p>
3007
3008       </div>
3009       <div class="tags">
3010
3011
3012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3013
3014
3015       </div>
3016     </div>
3017     <div class="padding"></div>
3018
3019     <div class="entry">
3020       <div class="title">
3021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
3022       </div>
3023       <div class="date">
3024         11th July 2012
3025       </div>
3026       <div class="body">
3027         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3028 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3029 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3030 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3031 representanter fikk en norsk utgave av boken
3032 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
3033 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3034 prioritere utvikling i
3035 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
3036 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3037 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3038 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3039 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3040 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3041 i debatten.</p>
3042
3043 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3044 trykking med en av de mange
3045 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
3046 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3047 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3048 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3049 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3050 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
3051 Newth</a> og
3052 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
3053 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3054 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3055 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
3056 trykketjenester til prosjektet.</p>
3057
3058 <p>Jeg har satt opp
3059 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
3060 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3061 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3062 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3063 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3064 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3065 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3066 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3067 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3068 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3069 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3070 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3071 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3072 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3073 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3074 gjennomføre oversettelsen.</p>
3075
3076 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3077 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3078 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3079 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3080 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
3081 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3082 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3083 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3084 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3085 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
3086
3087 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3088 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3089 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
3090
3091       </div>
3092       <div class="tags">
3093
3094
3095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3096
3097
3098       </div>
3099     </div>
3100     <div class="padding"></div>
3101
3102     <div class="entry">
3103       <div class="title">
3104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3105       </div>
3106       <div class="date">
3107          5th July 2012
3108       </div>
3109       <div class="body">
3110         <p>I føljetongen om H.264
3111 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3112 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3113 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3114 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3115 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3116
3117 <p><blockquote>
3118 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3119 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3120 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3121 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3122 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3123
3124 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3125
3126 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3127 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3128
3129 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3130 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3131 the License is provided as a convenience and for informational
3132 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3133 provided by MPEG LA may be used.</p>
3134
3135 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3136 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3137 is very easy to search.</p>
3138
3139 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3140 assistance, please let me know.</p>
3141
3142 <p>Kind regards,</p>
3143
3144 <p>Sidney A. Wolf
3145 <br>Manager, Global Licensing
3146 <br>MPEG LA</p>
3147 </blockquote></p>
3148
3149 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3150 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3151 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3152 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3153 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3154
3155 <p><blockquote>
3156 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3157 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3158 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3159 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3160 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3161
3162 <p>Thank you for your reply.</p>
3163
3164 <p>[Sidney Wolf]
3165 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3166 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3167 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3168 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3169 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
3170
3171 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3172 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3173 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3174 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3175 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3176 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3177 others to read?</p>
3178
3179 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3180 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3181 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3182
3183 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3184 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3185 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3186 Norwegian ones on that list.</p>
3187
3188 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3189 <br>&gt; please let me know.</p>
3190
3191 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3192
3193 <p>--
3194 <br>Happy hacking
3195 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3196 </blockquote></p>
3197
3198 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3199 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3200 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3201
3202 <p><blockquote>
3203 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3204 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3205 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3206 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3207 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3208
3209 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3210
3211 <p>Thank you for your reply.</p>
3212
3213 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3214 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3215 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3216 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3217 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3218 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3219 their further reference.</p>
3220
3221 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3222 standing on our website according to each program. Due to the large
3223 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3224 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3225 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3226
3227 <p>Kind regards,</p>
3228
3229 <p>Sidney A. Wolf
3230 <br>Manager, Global Licensing
3231 <br>MPEG LA</p>
3232 </blockquote></p>
3233
3234 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3235 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3236 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3237 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3238 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3239 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3240 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3241 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3242 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3243
3244 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3245 MPEG-LA.</p>
3246
3247 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3248 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3249 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3250 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3251 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3252
3253       </div>
3254       <div class="tags">
3255
3256
3257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3258
3259
3260       </div>
3261     </div>
3262     <div class="padding"></div>
3263
3264     <div class="entry">
3265       <div class="title">
3266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
3267       </div>
3268       <div class="date">
3269          5th July 2012
3270       </div>
3271       <div class="body">
3272         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3273 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
3274 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
3275 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
3276 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
3277 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3278 Postjournal</a>.
3279 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
3280 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3281 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
3282
3283 <table border="1">
3284 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
3285 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3286 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3287 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3288 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3289 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3290 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3291 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
3292 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
3293 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3294 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3295 </table>
3296
3297 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3298 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3299 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3300 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3301 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3302
3303 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3304
3305 <p><blockquote>
3306 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3307 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3308
3309 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3310 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3311 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3312 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3313
3314 <hr/>
3315
3316 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3317 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3318
3319 <p>Hei</p>
3320
3321 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3322 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3323 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3324 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3325 </blockquote></p>
3326
3327 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3328 <p><blockquote>
3329 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3330 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3331
3332 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3333 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3334 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3335 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3336 leveringfrekvens?</p>
3337
3338 <hr>
3339 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3340 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
3341
3342 <p>Hei!</p>
3343
3344 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3345 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3346 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3347 leveringsfrekvens.</p>
3348 </blockquote></p>
3349
3350 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
3351 <p><blockquote>
3352 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3353 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
3354
3355 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3356 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3357 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3358 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3359 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3360
3361 <hr/>
3362
3363 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3364 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
3365
3366 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3367 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3368 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3369 gikk tapt.</p>
3370
3371 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
3372
3373 <hr/>
3374 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3375 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
3376
3377 <p>Hei!</p>
3378
3379 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3380 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3381 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3382 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3383 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3384 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3385 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3386 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3387 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3388 plass de manglende journalene.</p>
3389
3390 </blockquote></p>
3391
3392
3393 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
3394 <p><blockquote>
3395 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3396 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
3397
3398 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3399 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3400 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3401 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3402 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3403
3404 <hr/>
3405
3406 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3407 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
3408
3409 <p>Hei,</p>
3410
3411 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3412 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
3413 </blockquote></p>
3414
3415 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
3416 <p><blockquote>
3417 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3418 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3419
3420
3421 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3422 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3423 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3424 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3425 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3426 leveringfrekvens?</p>
3427
3428 <hr>
3429
3430 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3431 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3432
3433 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
3434
3435 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
3436
3437 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3438 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3439 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
3440
3441 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3442 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3443 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3444 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3445 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
3446
3447 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
3448 </blockquote></p>
3449
3450 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3451 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3452 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3453 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3454
3455       </div>
3456       <div class="tags">
3457
3458
3459         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3460
3461
3462       </div>
3463     </div>
3464     <div class="padding"></div>
3465
3466     <div class="entry">
3467       <div class="title">
3468         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3469       </div>
3470       <div class="date">
3471          4th July 2012
3472       </div>
3473       <div class="body">
3474         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3475 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3476 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3477
3478 <p><blockquote>
3479 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3480 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3481 <br>To: Petter Reinholdtsen
3482 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3483    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3484 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3485
3486 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3487 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3488 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3489
3490 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3491 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3492 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3493 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3494 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3495 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3496 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3497 konsesjonen.</p>
3498
3499 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3500 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3501 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3502 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3503
3504 <p>Mvh</p>
3505
3506 <p>Arve Lindboe</p>
3507
3508 <p>rådgiver,
3509 <br>Medietilsynet</p>
3510 </blockquote></p>
3511
3512 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3513 krypteringen av Frikanalen.</p>
3514
3515       </div>
3516       <div class="tags">
3517
3518
3519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3520
3521
3522       </div>
3523     </div>
3524     <div class="padding"></div>
3525
3526     <div class="entry">
3527       <div class="title">
3528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
3529       </div>
3530       <div class="date">
3531          3rd July 2012
3532       </div>
3533       <div class="body">
3534         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3535 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3536 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3537 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3538 forteller historien:</p>
3539
3540 <p><ul>
3541
3542 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
3543   sjokoladepåstander</a></li>
3544
3545 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
3546   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
3547
3548 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3549   det helse i hver bit?</a></li>
3550
3551 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
3552   før du starter som Xocai distributør</a></li>
3553
3554 </ul></p>
3555
3556 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3557 Streisand-effekten</p>
3558
3559       </div>
3560       <div class="tags">
3561
3562
3563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
3564
3565
3566       </div>
3567     </div>
3568     <div class="padding"></div>
3569
3570     <div class="entry">
3571       <div class="title">
3572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
3573       </div>
3574       <div class="date">
3575          2nd July 2012
3576       </div>
3577       <div class="body">
3578         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3579 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3580 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3581 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3582 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
3583 Bitfactorys
3584 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
3585 og Dinsides
3586 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
3587 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3588 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3589 2012:</p>
3590
3591 <table border="1">
3592 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
3593 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
3594 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
3595 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
3596 <table>
3597
3598 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3599 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3600 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3601 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3602 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3603 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3604 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3605 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
3606
3607 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3608 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3609 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3610 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
3611 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3612 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3613 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3614 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3615 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3616 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3617 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
3618
3619       </div>
3620       <div class="tags">
3621
3622
3623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3624
3625
3626       </div>
3627     </div>
3628     <div class="padding"></div>
3629
3630     <div class="entry">
3631       <div class="title">
3632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3633       </div>
3634       <div class="date">
3635          1st July 2012
3636       </div>
3637       <div class="body">
3638         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3639 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3640 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3641 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3642 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3643 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3644 til å lansere en
3645 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3646 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3647 som er basert på Silverlight.</p>
3648
3649 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3650 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3651 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3652 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3653 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3654 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3655 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3656 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3657 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3658 langt.</p>
3659
3660 <p><blockquote>
3661
3662 <p>From: Petter Reinholdtsen
3663 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3664 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3665 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3666 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3667
3668 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3669 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3670 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3671 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3672 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3673 gratis.</p>
3674
3675 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3676
3677 <p><blockquote>
3678   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3679   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3680   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3681   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3682   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3683   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3684   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3685   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3686   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3687   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3688   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3689   vil gjelde fram til midten av 2010.
3690 </blockquote></p>
3691
3692 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3693 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3694 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3695 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3696 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3697
3698 <p>--
3699 <br>Vennlig hilsen
3700 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3701 </blockquote></p>
3702
3703 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3704 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3705
3706 <p><blockquote>
3707 <p>From: post (at) rikstv.no
3708 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3709 <br>To: Petter Reinholdtsen
3710 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3711
3712 <p>Takk for din henvendelse</p>
3713
3714 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3715 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3716 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3717 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3718
3719 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3720 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3721 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3722 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3723
3724 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3725 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3726
3727 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3728
3729 <p>Ha en fin dag.</p>
3730
3731 <p>Med vennlig hilsen
3732 <br>Thomas Eikeland
3733 <br>RiksTV AS
3734 <br>Kundeservice
3735 <br>Telefonnummer: 09595
3736 <br>www.rikstv.no</p>
3737 </blockquote></p>
3738
3739 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3740 fulgte opp med en ny epost:</p>
3741
3742 <p><blockquote>
3743 <p>From: Petter Reinholdtsen
3744 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3745 <br>To: post (at) rikstv.no
3746 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3747
3748 <p>[Thomas Eikeland]
3749 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3750
3751 <p>Takk for svaret.</p>
3752
3753 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3754 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3755 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3756 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3757 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3758
3759 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3760 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3761
3762 <ul>
3763
3764 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3765    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3766    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3767
3768 </ul>
3769
3770 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3771 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3772 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3773 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3774 <br>&gt;
3775 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3776 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3777
3778 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3779 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3780 etter 2010.</p>
3781
3782 <p>--
3783 <br>Vennlig hilsen
3784 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3785 </blockquote></p>
3786
3787 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3788
3789 <p><blockquote>
3790 <p>From: Arthur Garnes
3791 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3792 <br>To: Petter Reinholdtsen
3793 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3794
3795 <p>Hei,</p>
3796
3797 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3798 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3799
3800 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3801 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3802 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3803 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3804 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3805 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3806 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3807 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3808 kostnadene.</p>
3809
3810 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3811 kontakt.</p>
3812
3813 <p>Med vennlig hilsen
3814 <br>Arthur Garnes
3815 <br>Product Manager</p>
3816
3817 <p>Mobil:     +47 98234224
3818 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3819 <br>RiksTV AS
3820 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3821 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3822
3823 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3824
3825 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3826 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3827 it contains is confidential and intended only for the right
3828 addressee.</p>
3829 </blockquote></p>
3830
3831 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3832 opp.</p>
3833
3834       </div>
3835       <div class="tags">
3836
3837
3838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3839
3840
3841       </div>
3842     </div>
3843     <div class="padding"></div>
3844
3845     <div class="entry">
3846       <div class="title">
3847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
3848       </div>
3849       <div class="date">
3850         30th June 2012
3851       </div>
3852       <div class="body">
3853         <p>Tidligere leder av
3854 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
3855 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
3856 i media og
3857 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
3858 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3859 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3860 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
3861 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3862 noen måneder etter at
3863 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
3864 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
3865
3866 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3867
3868 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3869 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3870 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3871 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3872 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3873 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
3874
3875 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3876
3877 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
3878 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3879 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3880 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3881 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3882 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3883 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3884 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3885 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
3886 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3887 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3888 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3889 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3890 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3891 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3892 Windows.</p>
3893
3894 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3895
3896 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3897 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3898 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3899 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3900 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3901 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3902 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3903 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3904 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3905 forårsaket av "kreative" elever.</p>
3906
3907 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3908
3909 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3910 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3911 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3912 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
3913
3914 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3915
3916 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3917 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3918 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3919 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3920 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3921 flere år finansiert et prosjekt som heter
3922 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
3923 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3924 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
3925
3926 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3927 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3928
3929 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3930 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3931 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3932 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3933 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3934 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3935 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3936 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
3937
3938       </div>
3939       <div class="tags">
3940
3941
3942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3943
3944
3945       </div>
3946     </div>
3947     <div class="padding"></div>
3948
3949     <div class="entry">
3950       <div class="title">
3951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3952       </div>
3953       <div class="date">
3954         29th June 2012
3955       </div>
3956       <div class="body">
3957         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3958 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3959 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3960 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3961 for hele teksten.</p>
3962
3963 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3964
3965 <p><blockquote>
3966 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3967
3968 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3969 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3970 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3971 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3972 hele offentlig sektor i
3973 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3974 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3975 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3976 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3977 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3978 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3979
3980 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3981 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3982 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3983 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3984 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3985 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3986 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3987 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3988 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3989 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3990 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3991 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3992 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3993 best.</p>
3994
3995 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3996 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3997
3998 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3999 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4000 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4001 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4002 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4003 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4004 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4005 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4006 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
4007 </blockquote></p>
4008
4009 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4010 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4011 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4012 høringsuttalelser til høringen.</p>
4013
4014 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4015 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4016 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4017 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4018
4019
4020       </div>
4021       <div class="tags">
4022
4023
4024         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4025
4026
4027       </div>
4028     </div>
4029     <div class="padding"></div>
4030
4031     <div class="entry">
4032       <div class="title">
4033         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
4034       </div>
4035       <div class="date">
4036         29th June 2012
4037       </div>
4038       <div class="body">
4039         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
4040 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
4041 (DSS) på
4042 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
4043 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
4044 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
4045
4046 <p><blockquote>
4047
4048 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
4049 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
4050 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
4051 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
4052 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
4053
4054 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
4055 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
4056 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
4057 vår avtale med Smartcom.</p>
4058
4059 <p>Vennlig hilsen</p>
4060
4061 <p>Mette Haga Nielsen
4062 <br>Fung. seksjonssjef</p>
4063
4064 <p>Departementenes servicesenter</p>
4065
4066 <p>Informasjonsforvaltning
4067
4068 <p>Mobil 93 09 83 51
4069 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
4070 </blockquote></p>
4071
4072 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4073 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
4074 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4075 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4076 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
4077
4078 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4079 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4080 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4081 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4082 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
4083
4084       </div>
4085       <div class="tags">
4086
4087
4088         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4089
4090
4091       </div>
4092     </div>
4093     <div class="padding"></div>
4094
4095     <div class="entry">
4096       <div class="title">
4097         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4098       </div>
4099       <div class="date">
4100         28th June 2012
4101       </div>
4102       <div class="body">
4103         <p>Etter at NRK
4104 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
4105 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
4106 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
4107 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
4108 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4109 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4110 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
4111 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4112 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4113 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4114 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4115 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
4116 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
4117 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4118 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4119 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4120 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
4121 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4122 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
4123
4124 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
4125 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4126 MPEG-LA.</p>
4127
4128 <p><blockquote>
4129 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
4130 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4131 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
4132 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4133
4134 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4135 ask.</p>
4136
4137 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
4138 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
4139 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
4140 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
4141
4142 <p>The postal address is</p>
4143
4144 <p><blockquote>
4145   NRK
4146   <br>Postbox 8500, Majorstuen
4147   <br>0340 Oslo
4148   <br>Norway
4149 </blockquote></p>
4150
4151 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
4152
4153 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4154 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
4155
4156 <p>--
4157 <br>Happy hacking
4158 <br>Petter Reinholdtsen
4159 </blockquote></p>
4160
4161 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
4162
4163 <p><blockquote>
4164 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
4165 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
4166 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
4167 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
4168 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4169
4170 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4171
4172 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
4173 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
4174
4175 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
4176 technology in your message below, as this technology is commonly used
4177 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
4178 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4179 License.</p>
4180
4181 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
4182 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
4183 party offering such end products and video to End Users concludes the
4184 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4185 associated with the end products/video they offer.</p>
4186
4187 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4188 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
4189 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4190 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4191 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4192 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4193 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
4194
4195 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4196 License for your review.  You should receive the License document
4197 within the next few days.</p>
4198
4199 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4200 can be found under the "Licensees" header within the respective
4201 portion of our website.  For example, you may find our list of
4202 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4203 our website,
4204 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
4205
4206 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
4207 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4208 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
4209 soon.</p>
4210
4211 <p>Best regards,</p>
4212
4213 <p>Ryan</p>
4214
4215 <p>Ryan M. Rodriguez
4216 <br>Licensing Associate
4217 <br>MPEG LA
4218 <br>5425 Wisconsin Avenue
4219 <br>Suite 801
4220 <br>Chevy Chase, MD 20815
4221 <br>U.S.A.
4222 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
4223 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
4224 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
4225
4226 </blockquote></p>
4227
4228 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4229 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4230 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
4231
4232 <p><blockquote>
4233
4234 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
4235 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4236 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4237 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
4238 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4239
4240 <p>[Ryan Rodriguez]
4241 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4242
4243 <p>Thank you for your quick reply.</p>
4244
4245 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4246 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
4247 <br>&gt; within the next few days.</p>
4248
4249 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
4250 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4251 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
4252 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
4253 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
4254
4255 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4256 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
4257 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
4258 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4259 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
4260
4261 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
4262
4263 <p>--
4264 <br>Happy hacking
4265 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4266 </blockquote></p>
4267
4268 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4269 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4270 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
4271 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4272 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4273 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4274 min epost tidsnok.</p>
4275
4276 <p><blockquote>
4277
4278 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
4279 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4280 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4281 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4282
4283 <p>Thank you for your message.</p>
4284
4285 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4286 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4287 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4288 mpegla.com)</p>
4289
4290 <p>Best regards,</p>
4291
4292 <p>Ryan</p>
4293
4294 <p>Ryan M. Rodriguez
4295 <br>Licensing Associate
4296 <br>MPEG LA</p>
4297
4298 </blockquote></p>
4299
4300 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4301 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4302 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
4303
4304       </div>
4305       <div class="tags">
4306
4307
4308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4309
4310
4311       </div>
4312     </div>
4313     <div class="padding"></div>
4314
4315     <div class="entry">
4316       <div class="title">
4317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
4318       </div>
4319       <div class="date">
4320         27th June 2012
4321       </div>
4322       <div class="body">
4323         <p>Den norske
4324 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
4325 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4326 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4327 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4328 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4329 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4330 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4331 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4332 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4333 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4334 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4335 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4336 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4337 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4338 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4339 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4340 forespørsel.</p>
4341
4342 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4343 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4344 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
4345 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4346 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4347 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4348 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4349 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4350 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4351 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4352 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4353 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4354 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4355 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4356 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4357 stor grad ikke skjer.</p>
4358
4359 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4360 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4361 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4362 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4363 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4364 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4365 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4366 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4367 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4368 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4369 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4370 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4371 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4372 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4373 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4374 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4375 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4376 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4377 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
4378
4379 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4380 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4381 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4382 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
4383 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4384 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
4385 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4386 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
4387
4388 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4389 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4390 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4391 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4392 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4393 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4394 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4395 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4396 trengs det programører. :)</p>
4397
4398 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4399 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4400 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
4401 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4402 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
4403
4404       </div>
4405       <div class="tags">
4406
4407
4408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4409
4410
4411       </div>
4412     </div>
4413     <div class="padding"></div>
4414
4415     <div class="entry">
4416       <div class="title">
4417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
4418       </div>
4419       <div class="date">
4420         25th June 2012
4421       </div>
4422       <div class="body">
4423         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4424 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
4425 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4426 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
4427 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
4428
4429 <p><blockquote>
4430
4431 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
4432 avtaler</strong></p>
4433
4434 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
4435 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4436 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4437 H.264».</p>
4438
4439 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4440 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4441 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4442 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4443 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4444 står følgende:</p>
4445
4446 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4447 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4448 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
4449 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4450 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4451 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4452 til dato, partar eller liknande.»</p>
4453
4454 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4455 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
4456
4457 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4458 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4459 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4460 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
4461
4462 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
4463
4464 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4465 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4466 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
4467 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4468 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4469 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4470 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4471 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4472 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
4473 om det nok skal mykje til).»</em></p>
4474
4475 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4476 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4477 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4478 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4479 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4480 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4481 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4482 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4483 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
4484
4485 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4486 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4487 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4488 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
4489
4490 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4491 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4492 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
4493 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4494 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
4495
4496 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4497 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4498 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4499 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4500 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4501 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
4502
4503 <p>Med hilsen
4504 <br>Dokumentarkivet i NRK
4505 <br>v/ Elin Brandsrud
4506 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
4507 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4508 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
4509
4510 </blockquote></p>
4511
4512 <p>Svaret kom
4513 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4514 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4515 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4516 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4517 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4518 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4519 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4520 MPEG-LA eller ikke...</p>
4521
4522 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4523 sendte meg til postjournalen for
4524 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4525 og
4526 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4527 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4528 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4529 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4530 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4531 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4532 Sourcing Service, også omtalt på
4533 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4534 Tenders</a> og
4535 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4536 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4537 forespørsel.</p>
4538
4539 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4540 miljøet rundt
4541 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4542 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4543 MPEG-LA er
4544 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4545 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4546 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4547 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4548 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4549
4550       </div>
4551       <div class="tags">
4552
4553
4554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4555
4556
4557       </div>
4558     </div>
4559     <div class="padding"></div>
4560
4561     <div class="entry">
4562       <div class="title">
4563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
4564       </div>
4565       <div class="date">
4566         23rd June 2012
4567       </div>
4568       <div class="body">
4569         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4570 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4571 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4572 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4573 De siste dagene har
4574 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
4575 (16. juni),
4576 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
4577 Utenriks</a> (11. juni),
4578 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
4579 Reise</a> (22. juni),
4580 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
4581 (22. juni) og
4582 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
4583 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4584 en kopi av den Østeriske
4585 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
4586 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4587 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4588 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
4589 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4590 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
4591 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
4592
4593 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4594 Norges del er hus i en by beskyttet i
4595 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
4596 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
4597 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4598 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4599 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4600 åndsverkloven.</p>
4601
4602 <p>Hallstatt står på
4603 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
4604 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4605 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4606 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4607 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4608 vil.</p>
4609
4610       </div>
4611       <div class="tags">
4612
4613
4614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4615
4616
4617       </div>
4618     </div>
4619     <div class="padding"></div>
4620
4621     <div class="entry">
4622       <div class="title">
4623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4624       </div>
4625       <div class="date">
4626         21st June 2012
4627       </div>
4628       <div class="body">
4629         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4630 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4631 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4632 fri og åpen standard</a> i henhold til
4633 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4634 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4635 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4636 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4637 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4638 nødvendig, så har store aktører som
4639 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4640 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4641 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4642 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4643 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4644 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4645 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4646 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4647 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4648
4649 <p><blockquote>
4650
4651 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4652 <br>From: Petter Reinholdtsen
4653 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4654 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4655
4656 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4657 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4658 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4659 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4660
4661 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4662 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4663 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4664 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4665 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4666 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4667 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4668
4669 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4670 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4671 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4672
4673 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4674 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4675 &gt;:</p>
4676
4677 <p><blockquote>
4678
4679   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4680   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4681   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4682   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4683   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4684   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4685   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4686   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4687   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4688   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4689   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4690
4691 </blockquote></p>
4692
4693 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4694 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4695
4696 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4697 følgende klausul i følge &lt;URL:
4698 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4699 &gt;:</p>
4700
4701 <p><blockquote>
4702
4703   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4704   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4705   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4706   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4707   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4708   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4709   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4710   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4711   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4712   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4713   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4714 </blockquote></p>
4715
4716 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4717 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4718 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4719 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4720
4721 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4722 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4723 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4724 </blockquote></p>
4725
4726 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4727 her.</p>
4728
4729       </div>
4730       <div class="tags">
4731
4732
4733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4734
4735
4736       </div>
4737     </div>
4738     <div class="padding"></div>
4739
4740     <div class="entry">
4741       <div class="title">
4742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
4743       </div>
4744       <div class="date">
4745         19th June 2012
4746       </div>
4747       <div class="body">
4748         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4749 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
4750 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
4751 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
4752 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
4753 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4754 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4755 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
4756 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4757 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
4758 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
4759 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
4760 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4761 artikkel om at selgerne av
4762 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
4763 Sorgenfri</a> i Trondheim også
4764 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
4765 utenlandske selgere</a>.</p>
4766
4767 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4768 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4769 referanser om temaet, fant jeg et
4770 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
4771 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
4772 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
4773 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
4774 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4775 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
4776 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4777 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4778 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4779 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4780 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4781 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4782 Norge ekskluderes.</p>
4783
4784 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4785 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4786 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4787 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4788 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
4789
4790       </div>
4791       <div class="tags">
4792
4793
4794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4795
4796
4797       </div>
4798     </div>
4799     <div class="padding"></div>
4800
4801     <div class="entry">
4802       <div class="title">
4803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4804       </div>
4805       <div class="date">
4806         15th June 2012
4807       </div>
4808       <div class="body">
4809         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4810 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4811 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4812 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4813 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4814 lager en
4815 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4816 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4817 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4818 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4819 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4820 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4821 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4822 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4823
4824 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4825 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4826 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4827 Doffin</a> følgende:</p>
4828
4829 <p><blockquote>
4830
4831 <p>Opphavsrett mv</p>
4832
4833 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4834 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4835 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4836 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4837 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4838
4839 </blockquote></p>
4840
4841 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4842 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4843 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4844 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4845 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4846 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4847 informasjonen allerede er publisert.</p>
4848
4849       </div>
4850       <div class="tags">
4851
4852
4853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4854
4855
4856       </div>
4857     </div>
4858     <div class="padding"></div>
4859
4860     <div class="entry">
4861       <div class="title">
4862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4863       </div>
4864       <div class="date">
4865         10th June 2012
4866       </div>
4867       <div class="body">
4868         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4869 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4870 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4871 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4872 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4873 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4874 etater.</p>
4875
4876 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4877 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4878 opp</a> ved hjelp av
4879 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4880 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4881 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4882
4883 <p><table border="1">
4884 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4885 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4886 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4887 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4888 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4889 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4890 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4891 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4892 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4893 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4894 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4895 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4896 </table></p>
4897
4898 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4899 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4900 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4901 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4902 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4903 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4904 dag beregnet fra
4905 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4906 Scraperwiki-database</a>:</p>
4907
4908 <p><table border="1">
4909
4910 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4911 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4912 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4913 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4914 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4915 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4916 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4917 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4918 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4919 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4920 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4921 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4922 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4923 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4924 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4925
4926 </table></p>
4927
4928 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4929 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4930 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4931 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4932
4933 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4934 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4935 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4936 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4937
4938       </div>
4939       <div class="tags">
4940
4941
4942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4943
4944
4945       </div>
4946     </div>
4947     <div class="padding"></div>
4948
4949     <div class="entry">
4950       <div class="title">
4951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
4952       </div>
4953       <div class="date">
4954          2nd June 2012
4955       </div>
4956       <div class="body">
4957         <p>Jeg oppdaget nylig en
4958 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
4959 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4960 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4961 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4962 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
4963
4964 <p><blockquote>
4965
4966 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4967 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
4968
4969 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4970 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4971 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4972 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4973 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4974 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4975 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4976 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4977 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4978 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4979 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4980 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4981 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4982 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4983 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4984 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4985 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4986 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4987 forvaltningslovens krav.</p>
4988
4989 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4990 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4991 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4992 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4993 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
4994
4995 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
4996
4997 </blockquote></p>
4998
4999 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
5000 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
5001
5002       </div>
5003       <div class="tags">
5004
5005
5006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5007
5008
5009       </div>
5010     </div>
5011     <div class="padding"></div>
5012
5013     <div class="entry">
5014       <div class="title">
5015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
5016       </div>
5017       <div class="date">
5018          1st June 2012
5019       </div>
5020       <div class="body">
5021         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
5022 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
5023 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
5024 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
5025 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
5026 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
5027 som PDF</a> fra DIFI).</p>
5028
5029 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
5030 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
5031 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
5032 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
5033 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
5034 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
5035 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
5036 det).</p>
5037
5038 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
5039 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
5040 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
5041 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
5042 informasjon på som åpne data.  Jeg har
5043 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
5044 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
5045
5046 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
5047 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
5048 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
5049 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
5050 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
5051 med får en kopi.</p>
5052
5053       </div>
5054       <div class="tags">
5055
5056
5057         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5058
5059
5060       </div>
5061     </div>
5062     <div class="padding"></div>
5063
5064     <div class="entry">
5065       <div class="title">
5066         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
5067       </div>
5068       <div class="date">
5069         31st May 2012
5070       </div>
5071       <div class="body">
5072         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
5073 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
5074 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
5075 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
5076 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
5077 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
5078 dag.</p>
5079
5080 <dl>
5081
5082 <dt>Dinside.no nettside</dt>
5083
5084 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
5085 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
5086 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
5087 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
5088 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
5089 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
5090 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
5091 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
5092 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
5093 området 10-35, og jeg har startet på
5094 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
5095 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
5096
5097 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
5098
5099 <dd>I fjor lanserte
5100 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
5101 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
5102 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
5103 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
5104 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
5105 kan hentes ut ved hjelp av et
5106 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
5107 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
5108 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
5109 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
5110
5111
5112
5113 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
5114
5115 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
5116 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
5117 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
5118 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
5119 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
5120 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
5121
5122 <dt>bensinpris.net</dt>
5123
5124 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
5125 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
5126 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
5127 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
5128 tiden.</dd>
5129
5130 </dl>
5131
5132 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
5133 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
5134 inn driftstoffpriser hver måned og
5135 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
5136 PDF-format</a>.</p>
5137
5138 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
5139 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
5140 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
5141 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
5142 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
5143 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
5144 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
5145 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
5146 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
5147 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
5148 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
5149 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
5150
5151 <table>
5152
5153 <tr>
5154 <th>Tjeneste</th>
5155 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
5156 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
5157 <th>Publisert API for inn-legging</th>
5158 <th>Publisert API for ut-henting</th>
5159 <th>Publisert alle priser</th>
5160 <th>Publisert database</th>
5161 <th>Lands-dekkende</th>
5162 </tr>
5163
5164 <tr>
5165 <td>Dinside</td>
5166 <td>(ja)</td>
5167 <td>nei</td>
5168 <td>nei</td>
5169 <td>nei</td>
5170 <td>ja</td>
5171 <td>(ja)</td>
5172 <td>ja</td>
5173 </tr>
5174
5175 <tr>
5176 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
5177 <td>nei</td>
5178 <td>ja</td>
5179 <td>(ja)</td>
5180 <td>(ja)</td>
5181 <td>nei</td>
5182 <td>nei</td>
5183 <td>ja</td>
5184 </tr>
5185
5186 <tr>
5187 <td>drivstoffpriser.no</td>
5188 <td>ja</td>
5189 <td>ja</td>
5190 <td>nei</td>
5191 <td>nei</td>
5192 <td>nei</td>
5193 <td>nei</td>
5194 <td>ja</td>
5195 </tr>
5196
5197 <tr>
5198 <td>bensinpris.net</td>
5199 <td>ja</td>
5200 <td>nei</td>
5201 <td>nei</td>
5202 <td>nei</td>
5203 <td>nei</td>
5204 <td>nei</td>
5205 <td>nei</td>
5206 </tr>
5207
5208 </table>
5209
5210 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
5211 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
5212 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
5213 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
5214 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
5215 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
5216 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
5217
5218 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
5219 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
5220 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
5221 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
5222
5223       </div>
5224       <div class="tags">
5225
5226
5227         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5228
5229
5230       </div>
5231     </div>
5232     <div class="padding"></div>
5233
5234     <div class="entry">
5235       <div class="title">
5236         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
5237       </div>
5238       <div class="date">
5239         30th May 2012
5240       </div>
5241       <div class="body">
5242         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
5243 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
5244 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
5245 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
5246 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
5247 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
5248 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
5249 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
5250 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
5251 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
5252 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
5253 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
5254 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
5255 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
5256 titt på
5257 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
5258 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
5259 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
5260 bensinprisene i Norge
5261 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
5262 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
5263 bensinstasjoner.</p>
5264
5265 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
5266 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
5267 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
5268 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
5269 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
5270 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
5271 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
5272 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
5273 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
5274
5275       </div>
5276       <div class="tags">
5277
5278
5279         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
5280
5281
5282       </div>
5283     </div>
5284     <div class="padding"></div>
5285
5286     <div class="entry">
5287       <div class="title">
5288         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
5289       </div>
5290       <div class="date">
5291         28th May 2012
5292       </div>
5293       <div class="body">
5294         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
5295 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
5296 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
5297 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
5298 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
5299 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
5300 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
5301 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
5302 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
5303 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
5304 API-dokumentasjon.</p>
5305
5306 <p>Utrolig nok er det i følge
5307 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
5308 Næringsliv</a> og
5309 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
5310 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
5311 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
5312 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
5313 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
5314 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
5315 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
5316 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
5317 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
5318
5319 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
5320 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
5321 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
5322 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
5323 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
5324 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
5325 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
5326
5327 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
5328
5329 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
5330
5331 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
5332 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
5333 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
5334 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
5335 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
5336 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
5337 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
5338 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
5339 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
5340
5341 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
5342
5343 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
5344
5345 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
5346 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
5347 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
5348 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
5349 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
5350 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
5351
5352 <p><pre>
5353 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
5354 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
5355 &lt;STASJON&gt;
5356 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
5357 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
5358 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
5359 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
5360 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
5361 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
5362 &lt;/STASJON&gt;
5363 &lt;STASJON&gt;
5364 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
5365 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
5366 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
5367 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
5368 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
5369 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
5370 &lt;/STASJON&gt;
5371 [...]
5372 &lt;STASJON&gt;
5373 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
5374 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
5375 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
5376 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
5377 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
5378 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
5379 &lt;/STASJON&gt;
5380 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
5381 </pre></p>
5382
5383 <p><b>GetBanStatus</b></p>
5384
5385 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
5386
5387 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
5388 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
5389 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
5390 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
5391 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
5392 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
5393 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
5394 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
5395
5396 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
5397
5398 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
5399
5400 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
5401 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
5402 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
5403 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
5404 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
5405 det skal hentes ut informasjon.</p>
5406
5407 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
5408 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
5409 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
5410
5411 <p><table>
5412 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
5413 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
5414 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
5415 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
5416 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
5417 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
5418 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
5419 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
5420 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
5421 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
5422 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
5423 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
5424 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
5425 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
5426 </table></p>
5427
5428 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
5429 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
5430 disel.</p>
5431
5432 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
5433
5434 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
5435
5436 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
5437 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
5438 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
5439 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
5440
5441 <p><b>AllePriser</b></p>
5442
5443 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
5444
5445 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
5446 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
5447 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
5448 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
5449 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
5450
5451       </div>
5452       <div class="tags">
5453
5454
5455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5456
5457
5458       </div>
5459     </div>
5460     <div class="padding"></div>
5461
5462     <div class="entry">
5463       <div class="title">
5464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
5465       </div>
5466       <div class="date">
5467         21st May 2012
5468       </div>
5469       <div class="body">
5470         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
5471 standardkatalog v3.1 blitt
5472 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
5473 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
5474 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
5475 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
5476 er
5477 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
5478 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
5479 med sin blinde kone blant annet
5480 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
5481 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
5482
5483 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
5484 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
5485 grunnlag:</p>
5486
5487 <p><blockquote>
5488 <p>Bruk av fri programvare
5489
5490 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
5491 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
5492 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
5493 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
5494 universelt utformet."</p>
5495
5496 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
5497 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
5498 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
5499 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
5500 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
5501 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
5502
5503 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
5504 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
5505 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
5506 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
5507 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5508 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5509 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5510 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5511 programvareleverandør/produsent.</p>
5512
5513 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5514 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5515 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
5516
5517 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5518 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5519 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5520 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5521 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5522 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5523 hjelpemiddelprogramvare.</p>
5524
5525 </blockquote></p>
5526
5527 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5528 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5529 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5530 fungerer fint også for blinde.</p>
5531
5532 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5533 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
5534 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
5535 utmerket for blinde.</p>
5536
5537       </div>
5538       <div class="tags">
5539
5540
5541         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5542
5543
5544       </div>
5545     </div>
5546     <div class="padding"></div>
5547
5548     <div class="entry">
5549       <div class="title">
5550         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
5551       </div>
5552       <div class="date">
5553         20th May 2012
5554       </div>
5555       <div class="body">
5556         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
5557 musiker og mannen bak
5558 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
5559 i Rosegarden</a>
5560 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
5561 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5562 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5563 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5564 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5565 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
5566
5567 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5568
5569 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5570 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5571 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5572 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5573 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
5574 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5575 musikkundervisning.</p>
5576
5577 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5578 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
5579
5580 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5581 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5582 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5583 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5584 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5585 dette operativsystemet.</p>
5586
5587 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5588
5589 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5590 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5591 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5592 Skolelinuxprosjektet.</p>
5593
5594 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5595
5596 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5597 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5598 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5599 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5600 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
5601
5602 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5603
5604 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5605 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5606 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
5607
5608 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5609 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5610 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
5611 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
5612 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5613 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5614 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5615 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5616 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5617 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5618 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5619 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
5620
5621 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5622 fullført en ønsket oppgave.</p>
5623
5624 <p>Eksempel:</p>
5625
5626 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5627 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5628 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5629 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5630 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5631 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
5632
5633 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5634 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5635 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
5636
5637 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
5638 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
5639 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
5640
5641 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5642 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5643 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5644 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5645 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5646 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5647 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5648 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5649
5650 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5651
5652 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5653 k3b, openttd og libreoffice.
5654
5655 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5656 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5657
5658 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5659 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5660 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5661 alternativer.
5662
5663       </div>
5664       <div class="tags">
5665
5666
5667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5668
5669
5670       </div>
5671     </div>
5672     <div class="padding"></div>
5673
5674     <div class="entry">
5675       <div class="title">
5676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
5677       </div>
5678       <div class="date">
5679         15th May 2012
5680       </div>
5681       <div class="body">
5682         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5683 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
5684 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
5685 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5686 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5687 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5688 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
5689 = uinteressant"</a>.</p>
5690
5691 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
5692 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5693 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5694 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5695 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
5696
5697 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5698 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5699 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5700 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5701 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5702 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5703 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5704 har i dag fokus på Linux.</p>
5705
5706       </div>
5707       <div class="tags">
5708
5709
5710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5711
5712
5713       </div>
5714     </div>
5715     <div class="padding"></div>
5716
5717     <div class="entry">
5718       <div class="title">
5719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
5720       </div>
5721       <div class="date">
5722         11th May 2012
5723       </div>
5724       <div class="body">
5725         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
5726 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
5727 jeg hadde noen kommentarer til
5728 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
5729 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
5730 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5731 sitater i
5732 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
5733 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
5734
5735 <p><blockquote>
5736 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
5737
5738 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5739 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5740 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5741 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5742 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
5743
5744 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5745 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5746 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5747 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5748 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5749 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5750 tillatelse fra det offentlige.</p>
5751
5752 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5753 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5754 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5755 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5756 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5757 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5758 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5759 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5760 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
5761 </blockquote></p>
5762
5763       </div>
5764       <div class="tags">
5765
5766
5767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5768
5769
5770       </div>
5771     </div>
5772     <div class="padding"></div>
5773
5774     <div class="entry">
5775       <div class="title">
5776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
5777       </div>
5778       <div class="date">
5779         27th April 2012
5780       </div>
5781       <div class="body">
5782         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5783 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
5784 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
5785 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5786 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5787 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5788 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
5789 sider med innspill</a>.</p>
5790
5791       </div>
5792       <div class="tags">
5793
5794
5795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5796
5797
5798       </div>
5799     </div>
5800     <div class="padding"></div>
5801
5802     <div class="entry">
5803       <div class="title">
5804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
5805       </div>
5806       <div class="date">
5807         22nd April 2012
5808       </div>
5809       <div class="body">
5810         <p>I
5811 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
5812 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5813 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
5814 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5815 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
5816 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
5817
5818 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5819 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5820 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5821 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5822 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5823 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
5824 git</a>.</p>
5825
5826 <p>På
5827 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
5828 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
5829 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5830 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5831 til å ta en sniktitt.</p>
5832
5833       </div>
5834       <div class="tags">
5835
5836
5837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5838
5839
5840       </div>
5841     </div>
5842     <div class="padding"></div>
5843
5844     <div class="entry">
5845       <div class="title">
5846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
5847       </div>
5848       <div class="date">
5849         15th April 2012
5850       </div>
5851       <div class="body">
5852         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5853 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
5854 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5855 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5856 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
5857
5858 <p><blockquote>
5859
5860 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5861 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5862 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5863 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5864 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5865 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5866 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
5867
5868 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5869 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5870 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5871 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5872 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5873 er:</p>
5874
5875 <ul>
5876 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
5877 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
5878 </ul>
5879
5880 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5881 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5882 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5883 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5884 dialog med informantene.</p>
5885
5886 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5887 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5888 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5889 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5890 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5891 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5892 OpenOffice.org.</p>
5893
5894 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5895 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5896 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5897 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5898 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5899 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5900 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5901 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5902 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5903 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5904 formater.</p>
5905
5906 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5907 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5908 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5909 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5910 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5911 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5912 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5913 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5914 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
5915 </blockquote></p>
5916
5917 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5918 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5919 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
5920 til DUO...</p>
5921
5922
5923       </div>
5924       <div class="tags">
5925
5926
5927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5928
5929
5930       </div>
5931     </div>
5932     <div class="padding"></div>
5933
5934     <div class="entry">
5935       <div class="title">
5936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
5937       </div>
5938       <div class="date">
5939         13th April 2012
5940       </div>
5941       <div class="body">
5942         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
5943 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
5944 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
5945 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
5946 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
5947
5948       </div>
5949       <div class="tags">
5950
5951
5952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5953
5954
5955       </div>
5956     </div>
5957     <div class="padding"></div>
5958
5959     <div class="entry">
5960       <div class="title">
5961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
5962       </div>
5963       <div class="date">
5964         30th March 2012
5965       </div>
5966       <div class="body">
5967         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5968 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
5969 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5970 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5971 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5972 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5973 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5974 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5975 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5976 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5977 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5978 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
5979
5980 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5981 FiksGataMi.</p>
5982
5983       </div>
5984       <div class="tags">
5985
5986
5987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5988
5989
5990       </div>
5991     </div>
5992     <div class="padding"></div>
5993
5994     <div class="entry">
5995       <div class="title">
5996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
5997       </div>
5998       <div class="date">
5999         30th March 2012
6000       </div>
6001       <div class="body">
6002         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
6003 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
6004 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
6005
6006 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
6007 landsgjennomsnittet</strong></p>
6008
6009 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
6010
6011 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
6012 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
6013 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
6014 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
6015 dårligere enn snittet i landet.</p>
6016
6017 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
6018 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
6019 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
6020 Nord-Odal:</p>
6021
6022 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
6023 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
6024 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
6025 pengene."</blockquote></p>
6026
6027 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
6028 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
6029 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
6030 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
6031 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
6032 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
6033 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
6034 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
6035
6036 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
6037
6038 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
6039 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
6040 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
6041 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
6042 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
6043 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
6044 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
6045 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
6046
6047 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
6048 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
6049 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
6050 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
6051 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
6052 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
6053 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
6054 Norge og verden.</p>
6055
6056 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
6057
6058 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
6059 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
6060
6061 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
6062
6063 <p>Knut Yrvin</p>
6064
6065 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
6066
6067 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
6068 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
6069
6070 <p><strong>Referanser</strong></p>
6071
6072 <p><ul>
6073
6074  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
6075  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
6076  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
6077  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
6078  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
6079  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
6080  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
6081
6082 </ul></p>
6083
6084       </div>
6085       <div class="tags">
6086
6087
6088         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6089
6090
6091       </div>
6092     </div>
6093     <div class="padding"></div>
6094
6095     <div class="entry">
6096       <div class="title">
6097         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
6098       </div>
6099       <div class="date">
6100         28th March 2012
6101       </div>
6102       <div class="body">
6103         <p>I serien med intervjuer av folk i
6104 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
6105 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
6106 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
6107
6108 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6109
6110 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
6111 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
6112 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
6113 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
6114
6115 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
6116 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
6117 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
6118 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
6119 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
6120 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
6121 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
6122 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
6123
6124 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
6125 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6126
6127 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
6128 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
6129 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
6130 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
6131 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
6132 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
6133 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
6134 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
6135 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
6136 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
6137 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
6138 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
6139 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
6140 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
6141 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
6142 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
6143 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
6144 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
6145 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
6146 logistikkproblemer.</p>
6147
6148 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6149
6150 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
6151 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
6152 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
6153 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
6154 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
6155 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
6156 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
6157 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
6158 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
6159 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
6160 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
6161 samarbeid med andre.
6162
6163 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
6164 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
6165 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
6166
6167 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6168
6169 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
6170 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
6171 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
6172 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
6173 dette for enhver pris.</p>
6174
6175 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
6176 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
6177 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
6178 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
6179 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
6180 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
6181 sliter med uansett OS.</p>
6182
6183 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
6184 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
6185 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
6186 skrivere og annen daglig drift.</p>
6187
6188 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
6189 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
6190 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
6191 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
6192 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
6193 mer som krydder å regne.</p>
6194
6195 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
6196 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
6197 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
6198 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
6199 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
6200 en jungel å bevege seg i.</p>
6201
6202 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
6203 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
6204 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
6205 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
6206 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
6207 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
6208 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
6209 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
6210 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
6211 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
6212
6213 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6214
6215 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
6216 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
6217 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
6218 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
6219 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
6220 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
6221 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
6222 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
6223 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
6224 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
6225 Bill G sine produkter.
6226
6227 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6228 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6229
6230 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
6231 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
6232 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
6233 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
6234 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
6235 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
6236 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
6237 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
6238 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
6239
6240       </div>
6241       <div class="tags">
6242
6243
6244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6245
6246
6247       </div>
6248     </div>
6249     <div class="padding"></div>
6250
6251     <div class="entry">
6252       <div class="title">
6253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
6254       </div>
6255       <div class="date">
6256         27th March 2012
6257       </div>
6258       <div class="body">
6259         <p>Næringsminister Trond Giske er av
6260 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
6261 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
6262
6263 <p><blockquote>
6264 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
6265 større hest”
6266 </blockquote></p>
6267
6268 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
6269 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
6270 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
6271 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
6272 men raskere hester.</p>
6273
6274 <p>I følge
6275 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
6276 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
6277 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
6278 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
6279 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
6280 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
6281 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
6282
6283 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
6284 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
6285 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
6286
6287       </div>
6288       <div class="tags">
6289
6290
6291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6292
6293
6294       </div>
6295     </div>
6296     <div class="padding"></div>
6297
6298     <div class="entry">
6299       <div class="title">
6300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
6301       </div>
6302       <div class="date">
6303         19th March 2012
6304       </div>
6305       <div class="body">
6306         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
6307 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
6308 Et eksempel er
6309 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
6310 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
6311 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
6312 for diskusjonen har vært undersøkelsen
6313 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
6314 2011</a>, som bruker informasjon fra
6315 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
6316 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
6317 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
6318 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
6319 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
6320 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
6321 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
6322
6323 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
6324 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
6325 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
6326 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
6327 bekreftet med offentlige kilder.</p>
6328
6329 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
6330 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
6331 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
6332 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
6333 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
6334 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
6335 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
6336 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
6337
6338 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
6339 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
6340 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
6341
6342 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
6343 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
6344 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
6345 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
6346
6347 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
6348 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
6349
6350       </div>
6351       <div class="tags">
6352
6353
6354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6355
6356
6357       </div>
6358     </div>
6359     <div class="padding"></div>
6360
6361     <div class="entry">
6362       <div class="title">
6363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
6364       </div>
6365       <div class="date">
6366         13th March 2012
6367       </div>
6368       <div class="body">
6369         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
6370 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
6371 er tilgjengelige allerede og
6372 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
6373 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
6374 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
6375 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
6376 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
6377 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
6378 likevel.</p>
6379
6380       </div>
6381       <div class="tags">
6382
6383
6384         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6385
6386
6387       </div>
6388     </div>
6389     <div class="padding"></div>
6390
6391     <div class="entry">
6392       <div class="title">
6393         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
6394       </div>
6395       <div class="date">
6396         12th March 2012
6397       </div>
6398       <div class="body">
6399         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
6400 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
6401 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
6402 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
6403 styremedlem i foreningen
6404 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6405 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
6406 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
6407 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
6408 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
6409 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
6410 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
6411 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
6412 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
6413 veien.</p>
6414
6415 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6416
6417 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
6418 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
6419 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
6420 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
6421 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
6422 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
6423 slutten.</p>
6424
6425 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6426
6427 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
6428 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
6429 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
6430 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
6431 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
6432 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
6433 admin-siden).</p>
6434
6435 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6436
6437 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
6438 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
6439 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
6440 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
6441 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
6442 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
6443
6444 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6445
6446 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
6447 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
6448 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
6449 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
6450 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
6451 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
6452 sette slike krav til leverandørene.</p>
6453
6454 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6455
6456 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
6457 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
6458 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
6459 alle programarkivene som finnes.</p>
6460
6461 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6462 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6463
6464 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
6465 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
6466 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
6467 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
6468 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
6469 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
6470 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
6471 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
6472 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
6473 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
6474 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
6475 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
6476 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
6477 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
6478 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
6479 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
6480 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
6481 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
6482
6483       </div>
6484       <div class="tags">
6485
6486
6487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6488
6489
6490       </div>
6491     </div>
6492     <div class="padding"></div>
6493
6494     <div class="entry">
6495       <div class="title">
6496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
6497       </div>
6498       <div class="date">
6499          5th March 2012
6500       </div>
6501       <div class="body">
6502         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
6503 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
6504 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
6505 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
6506 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
6507 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
6508 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
6509 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
6510 for folkene i Hamar kommune!</p>
6511
6512 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
6513 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
6514
6515 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
6516 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
6517
6518 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
6519 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6520 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
6521 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6522 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
6523
6524       </div>
6525       <div class="tags">
6526
6527
6528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6529
6530
6531       </div>
6532     </div>
6533     <div class="padding"></div>
6534
6535     <div class="entry">
6536       <div class="title">
6537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
6538       </div>
6539       <div class="date">
6540          2nd March 2012
6541       </div>
6542       <div class="body">
6543         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6544 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
6545 overraske over at den så ut til å kjøre
6546 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
6547 Professional</a>.</p>
6548
6549 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
6550
6551 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6552 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6553 I følge Wikipedia og
6554 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
6555 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
6556 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6557 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
6558
6559 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6560 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
6561 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
6562
6563       </div>
6564       <div class="tags">
6565
6566
6567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6568
6569
6570       </div>
6571     </div>
6572     <div class="padding"></div>
6573
6574     <div class="entry">
6575       <div class="title">
6576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
6577       </div>
6578       <div class="date">
6579         27th February 2012
6580       </div>
6581       <div class="body">
6582         <p>I serien med intervjuer av folk i
6583 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
6584 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6585 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6586 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
6587
6588 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6589
6590 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
6591 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6592 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
6593
6594 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6595
6596 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6597 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6598 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6599 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
6600
6601 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
6602 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6603
6604 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6605 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
6606
6607 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6608
6609 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6610 løsninger.</p>
6611
6612 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6613 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6614
6615 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6616 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6617 under dette.</p>
6618
6619       </div>
6620       <div class="tags">
6621
6622
6623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6624
6625
6626       </div>
6627     </div>
6628     <div class="padding"></div>
6629
6630     <div class="entry">
6631       <div class="title">
6632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
6633       </div>
6634       <div class="date">
6635         21st February 2012
6636       </div>
6637       <div class="body">
6638         <p>I serien med intervjuer av folk i
6639 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6640 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6641 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6642 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
6643
6644 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6645
6646 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6647 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6648 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6649 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6650 på like vilkår.  Nå er det
6651 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
6652 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6653 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
6654
6655 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6656
6657 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6658 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6659 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6660 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6661 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6662 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6663 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6664 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6665 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
6666
6667 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6668 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6669 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6670 en periode på 5-6 år.</p>
6671
6672 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6673 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6674 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6675 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6676 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6677 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6678 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6679 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6680 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6681 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
6682
6683 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6684
6685 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
6686 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6687 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6688 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
6689
6690 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6691 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6692 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
6693 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6694 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6695 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
6696 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6697 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
6698
6699 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6700 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6701 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6702 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
6703 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
6704 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6705 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
6706 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6707 PC-er.</p>
6708
6709 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6710
6711 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6712 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6713 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6714 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6715 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6716 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
6717 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6718 Foundation.</p>
6719
6720 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6721 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6722 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6723 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6724 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6725 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6726 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6727 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
6728
6729 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6730 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6731 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6732 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6733 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6734 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6735 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
6736 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
6737
6738 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6739 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6740 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6741 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6742 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6743 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6744 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
6745 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
6746 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6747 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
6748
6749 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6750
6751 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6752 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6753 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
6754 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6755 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6756 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
6757
6758 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6759 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6760
6761 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6762 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6763 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6764 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6765 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6766 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6767 støttetjenester.</p>
6768
6769 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6770 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6771 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6772 selges til kommuner.</p>
6773
6774       </div>
6775       <div class="tags">
6776
6777
6778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6779
6780
6781       </div>
6782     </div>
6783     <div class="padding"></div>
6784
6785     <div class="entry">
6786       <div class="title">
6787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
6788       </div>
6789       <div class="date">
6790         18th February 2012
6791       </div>
6792       <div class="body">
6793         <p>I serien med intervjuer av folk i
6794 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6795 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6796 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6797 Skolen</a>.</p>
6798
6799 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6800
6801 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6802 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6803 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
6804
6805 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6806
6807 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6808 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6809 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6810 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6811 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6812 familien.</p>
6813
6814 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6815
6816 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6817 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6818 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6819 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6820 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
6821
6822 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6823
6824 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6825 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6826 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6827 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
6828
6829 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6830
6831 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6832 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6833 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6834 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6835 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6836 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6837 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6838 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
6839
6840 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6841 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6842
6843 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6844 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6845 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6846 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6847 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6848 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6849 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6850 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6851 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6852 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
6853
6854       </div>
6855       <div class="tags">
6856
6857
6858         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6859
6860
6861       </div>
6862     </div>
6863     <div class="padding"></div>
6864
6865     <div class="entry">
6866       <div class="title">
6867         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
6868       </div>
6869       <div class="date">
6870          7th February 2012
6871       </div>
6872       <div class="body">
6873         <p>I serien med intervjuer av folk i
6874 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
6875 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
6876
6877 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6878
6879 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6880 mere.</p>
6881
6882 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6883
6884 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6885 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6886 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6887 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
6888
6889 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6890 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6891 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6892 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6893 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6894 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
6895
6896 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6897
6898 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6899 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6900 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6901 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6902 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
6903
6904 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6905
6906 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6907 versjoner.</p>
6908
6909 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6910 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6911 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6912 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6913 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6914 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6915 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
6916
6917 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6918
6919 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6920 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
6921 en hel haug andre ved behov :-)</p>
6922
6923 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6924 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6925 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6926 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
6927 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6928 også.</p>
6929
6930 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6931 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6932
6933 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6934 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6935 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6936 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6937 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6938 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6939 bruker.</p>
6940
6941 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6942 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6943 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6944 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6945 vil ha det.</p>
6946
6947       </div>
6948       <div class="tags">
6949
6950
6951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6952
6953
6954       </div>
6955     </div>
6956     <div class="padding"></div>
6957
6958     <div class="entry">
6959       <div class="title">
6960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
6961       </div>
6962       <div class="date">
6963         26th January 2012
6964       </div>
6965       <div class="body">
6966         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6967 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
6968 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
6969
6970 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6971 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6972 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6973 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6974 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6975 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
6976
6977 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
6978 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
6979 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
6980 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
6981
6982 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
6983 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
6984 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
6985 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
6986 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
6987 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
6988 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
6989 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
6990 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
6991 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
6992 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
6993 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
6994 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
6995 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
6996 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
6997 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6998 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
6999 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7000 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
7001 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
7002 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
7003 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
7004
7005       </div>
7006       <div class="tags">
7007
7008
7009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7010
7011
7012       </div>
7013     </div>
7014     <div class="padding"></div>
7015
7016     <div class="entry">
7017       <div class="title">
7018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
7019       </div>
7020       <div class="date">
7021         18th January 2012
7022       </div>
7023       <div class="body">
7024         <p>I serien med intervjuer av folk i
7025 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
7026 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
7027 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
7028 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
7029 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
7030
7031 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7032
7033 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
7034 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
7035 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
7036 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
7037 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
7038 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
7039 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
7040 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
7041 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
7042 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
7043
7044 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7045
7046 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
7047 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
7048 dette ble levert.</p>
7049
7050 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7051
7052 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
7053 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
7054 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
7055 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
7056 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
7057
7058 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
7059 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
7060 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
7061 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
7062 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
7063 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
7064 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
7065
7066 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
7067 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
7068 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
7069 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
7070 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
7071 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
7072 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
7073
7074 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
7075 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
7076 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
7077 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
7078 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
7079 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
7080 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
7081 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
7082 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
7083 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
7084 nå.</p>
7085
7086 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
7087 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
7088 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
7089 oss.</p>
7090
7091 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
7092 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
7093 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
7094 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
7095
7096 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7097
7098 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
7099 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
7100 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
7101 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
7102 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
7103 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
7104
7105 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
7106 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
7107 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
7108 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
7109 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
7110 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
7111 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
7112 på hvilket OS man bruker.</p>
7113
7114 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
7115 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
7116
7117 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7118
7119 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
7120 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
7121 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
7122 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
7123 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
7124
7125 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7126 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7127
7128 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
7129 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
7130 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
7131 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
7132 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
7133 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
7134 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
7135 hjemme.</p>
7136
7137       </div>
7138       <div class="tags">
7139
7140
7141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7142
7143
7144       </div>
7145     </div>
7146     <div class="padding"></div>
7147
7148     <div class="entry">
7149       <div class="title">
7150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
7151       </div>
7152       <div class="date">
7153         11th December 2011
7154       </div>
7155       <div class="body">
7156         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
7157 intervjuer av
7158 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
7159
7160 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
7161 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
7162 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
7163
7164 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7165
7166 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
7167 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
7168 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
7169 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
7170 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
7171
7172 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7173
7174 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
7175 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
7176 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
7177 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
7178 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
7179
7180 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7181
7182 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
7183 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
7184 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
7185 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
7186 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
7187 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
7188 og foreldre.</p>
7189
7190 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7191
7192 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
7193 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
7194 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
7195 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
7196
7197 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7198
7199 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
7200 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
7201 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
7202 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
7203 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
7204 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
7205 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
7206 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
7207 på
7208 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
7209
7210 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
7211 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
7212 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
7213 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
7214
7215 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7216 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7217
7218 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
7219 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
7220
7221 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
7222 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
7223 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
7224 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
7225 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
7226 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
7227 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
7228 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
7229 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
7230 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
7231 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
7232 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
7233 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
7234 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
7235
7236       </div>
7237       <div class="tags">
7238
7239
7240         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7241
7242
7243       </div>
7244     </div>
7245     <div class="padding"></div>
7246
7247     <div class="entry">
7248       <div class="title">
7249         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
7250       </div>
7251       <div class="date">
7252          9th November 2011
7253       </div>
7254       <div class="body">
7255         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
7256 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
7257 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
7258 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
7259 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
7260 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
7261 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
7262 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
7263 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
7264 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
7265
7266 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
7267 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
7268 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
7269 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
7270 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
7271
7272 <p>Besøk
7273 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
7274 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
7275 bidra.</p>
7276
7277 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
7278 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
7279 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
7280
7281 <ul>
7282
7283 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
7284   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
7285   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
7286
7287 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
7288   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
7289
7290 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
7291   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
7292
7293 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
7294   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
7295   i foreningen Digitalt Personvern</li>
7296
7297 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
7298   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
7299
7300 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
7301   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
7302   blogg</li>
7303
7304 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
7305   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
7306
7307 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
7308   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
7309
7310 </ul>
7311
7312       </div>
7313       <div class="tags">
7314
7315
7316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7317
7318
7319       </div>
7320     </div>
7321     <div class="padding"></div>
7322
7323     <div class="entry">
7324       <div class="title">
7325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
7326       </div>
7327       <div class="date">
7328          5th November 2011
7329       </div>
7330       <div class="body">
7331         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
7332 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
7333 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
7334 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
7335 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
7336
7337 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
7338 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
7339 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
7340 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
7341 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
7342 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
7343 episodene i en serie.</p>
7344
7345 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
7346 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
7347 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
7348 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
7349 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
7350 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
7351 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
7352 meningsløs.</p>
7353
7354       </div>
7355       <div class="tags">
7356
7357
7358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7359
7360
7361       </div>
7362     </div>
7363     <div class="padding"></div>
7364
7365     <div class="entry">
7366       <div class="title">
7367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
7368       </div>
7369       <div class="date">
7370         28th October 2011
7371       </div>
7372       <div class="body">
7373         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
7374 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
7375 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
7376 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
7377 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
7378 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
7379 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
7380 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
7381 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
7382 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
7383
7384 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
7385 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
7386 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
7387 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
7388 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
7389 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
7390 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
7391 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
7392 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
7393 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
7394 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
7395 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
7396
7397 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
7398 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
7399 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
7400
7401 <p><blockquote>
7402 <pre>
7403 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
7404 To: kontakt@min.kommune.no
7405
7406 Hei,
7407
7408 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
7409 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
7410 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
7411 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
7412 kommune-siden.
7413
7414 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
7415 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
7416 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
7417
7418 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
7419 andre kommuner og fiksgatami.
7420 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
7421 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
7422 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
7423
7424 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
7425 overskriften "Min side / Selvbetjening".
7426
7427 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
7428 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
7429
7430    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
7431    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
7432    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
7433    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
7434    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
7435    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
7436    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
7437    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
7438    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
7439   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
7440   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
7441   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
7442   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
7443   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
7444   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
7445   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
7446   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
7447   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
7448   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
7449   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
7450   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
7451   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
7452   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
7453   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
7454   25. Nissedal kommune,
7455       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
7456   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
7457   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
7458   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
7459   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
7460   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
7461   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
7462   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
7463   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
7464   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
7465   35. Ullensvang Herad,
7466       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
7467   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
7468   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
7469   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
7470   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
7471   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
7472 </pre>
7473 </blockquote></p>
7474
7475 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
7476 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
7477 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
7478 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
7479 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
7480 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
7481 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
7482 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
7483 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
7484 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
7485
7486       </div>
7487       <div class="tags">
7488
7489
7490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7491
7492
7493       </div>
7494     </div>
7495     <div class="padding"></div>
7496
7497     <div class="entry">
7498       <div class="title">
7499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
7500       </div>
7501       <div class="date">
7502         14th September 2011
7503       </div>
7504       <div class="body">
7505         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
7506 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
7507 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
7508 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
7509 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
7510 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
7511 valgsystemet.</p>
7512
7513       </div>
7514       <div class="tags">
7515
7516
7517         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7518
7519
7520       </div>
7521     </div>
7522     <div class="padding"></div>
7523
7524     <div class="entry">
7525       <div class="title">
7526         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
7527       </div>
7528       <div class="date">
7529         13th September 2011
7530       </div>
7531       <div class="body">
7532         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
7533 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
7534 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
7535 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
7536 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
7537 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
7538 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
7539 hemmelige valg.</p>
7540
7541 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
7542 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
7543 meg:</p>
7544
7545 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
7546 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
7547 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
7548 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
7549 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
7550 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
7551 stemmer.</p>
7552
7553 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
7554 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
7555 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
7556 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
7557 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
7558 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
7559 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
7560 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
7561 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
7562 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
7563 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
7564 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
7565 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
7566
7567 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
7568 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
7569 hindre dette.</p>
7570
7571 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
7572 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
7573 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
7574 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
7575
7576 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
7577 County, California hvordan
7578 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
7579 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
7580 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
7581 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
7582 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
7583 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
7584 programvare, og tilgjengelig fra
7585 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
7586
7587       </div>
7588       <div class="tags">
7589
7590
7591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7592
7593
7594       </div>
7595     </div>
7596     <div class="padding"></div>
7597
7598     <div class="entry">
7599       <div class="title">
7600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
7601       </div>
7602       <div class="date">
7603          9th September 2011
7604       </div>
7605       <div class="body">
7606         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
7607 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7608 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7609 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7610 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
7611 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
7612 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
7613 nettsted</a>.</p>
7614
7615 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
7616 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
7617 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
7618 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
7619 og
7620 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
7621
7622 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
7623 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
7624 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
7625
7626 <p><ul>
7627
7628 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
7629   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
7630
7631 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7632 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
7633
7634 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7635   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
7636
7637 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
7638
7639 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
7640   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
7641
7642 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
7643   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
7644   2006.</li>
7645
7646 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
7647   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
7648
7649 </ul></p>
7650
7651 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7652 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7653 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
7654 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7655 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
7656
7657       </div>
7658       <div class="tags">
7659
7660
7661         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7662
7663
7664       </div>
7665     </div>
7666     <div class="padding"></div>
7667
7668     <div class="entry">
7669       <div class="title">
7670         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
7671       </div>
7672       <div class="date">
7673         23rd August 2011
7674       </div>
7675       <div class="body">
7676         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7677 vi ble brått eier av et hus og skal
7678 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
7679 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
7680 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7681 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
7682 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7683 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7684 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
7685
7686       </div>
7687       <div class="tags">
7688
7689
7690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7691
7692
7693       </div>
7694     </div>
7695     <div class="padding"></div>
7696
7697     <div class="entry">
7698       <div class="title">
7699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
7700       </div>
7701       <div class="date">
7702          7th August 2011
7703       </div>
7704       <div class="body">
7705         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7706 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7707 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
7708
7709 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
7710 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
7711 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
7712 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7713 nettleser over Internet.  Slike valg
7714 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
7715 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7716 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7717 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
7718
7719 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
7720 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
7721 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
7722 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7723 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7724 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
7725 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7726 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7727 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
7728 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7729 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7730 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
7731 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7732 kunde/husstand.</p>
7733
7734 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7735 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7736 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7737 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7738 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
7739 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7740 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7741 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
7742 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7743 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7744 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7745 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
7746
7747 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
7748 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7749 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
7750 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7751 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7752 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7753 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
7754 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7755 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7756 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7757 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
7758 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7759 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7760 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7761 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7762 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
7763
7764       </div>
7765       <div class="tags">
7766
7767
7768         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7769
7770
7771       </div>
7772     </div>
7773     <div class="padding"></div>
7774
7775     <div class="entry">
7776       <div class="title">
7777         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
7778       </div>
7779       <div class="date">
7780          6th August 2011
7781       </div>
7782       <div class="body">
7783         <p>Via
7784 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
7785 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
7786 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7787 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
7788 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7789 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
7790 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7791 en befinner seg.</p>
7792
7793 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7794 NUUG en
7795 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7796 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
7797
7798       </div>
7799       <div class="tags">
7800
7801
7802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7803
7804
7805       </div>
7806     </div>
7807     <div class="padding"></div>
7808
7809     <div class="entry">
7810       <div class="title">
7811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
7812       </div>
7813       <div class="date">
7814          2nd August 2011
7815       </div>
7816       <div class="body">
7817         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7818 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7819 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7820 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7821 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7822 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7823 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7824 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7825 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7826 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
7827
7828 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7829 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7830 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7831 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7832 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
7833
7834       </div>
7835       <div class="tags">
7836
7837
7838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7839
7840
7841       </div>
7842     </div>
7843     <div class="padding"></div>
7844
7845     <div class="entry">
7846       <div class="title">
7847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
7848       </div>
7849       <div class="date">
7850          1st August 2011
7851       </div>
7852       <div class="body">
7853         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7854 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7855 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7856 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7857 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7858 registrerer at det i Danmark
7859 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7860 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7861 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7862 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7863 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7864 innføres.</p>
7865
7866 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7867 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7868 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7869 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7870 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7871 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7872 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7873 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7874 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7875 og bør aldri glemmes.</p>
7876
7877       </div>
7878       <div class="tags">
7879
7880
7881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7882
7883
7884       </div>
7885     </div>
7886     <div class="padding"></div>
7887
7888     <div class="entry">
7889       <div class="title">
7890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7891       </div>
7892       <div class="date">
7893         27th July 2011
7894       </div>
7895       <div class="body">
7896         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7897 personer er en tidligere styreleder i
7898 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7899 fra starten av
7900 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7901
7902 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7903
7904 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7905 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7906 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7907 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7908 helhet.</p>
7909
7910 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7911
7912 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7913 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7914 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7915
7916 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7917
7918 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7919 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7920 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7921 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7922 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7923 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7924
7925 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7926
7927 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7928 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7929 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7930 utfordringer.</p>
7931
7932 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7933 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7934 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7935 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7936 løsningen.</p>
7937
7938 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7939 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7940 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7941 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7942 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7943 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7944 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
7945
7946 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7947 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7948 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7949 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7950 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7951 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7952 utfordring også for andre plattformer.</p>
7953
7954 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7955 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7956 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7957 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7958 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7959 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7960 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7961 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7962 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7963 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7964 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7965 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7966 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7967 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7968 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7969 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
7970
7971 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7972
7973 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7974 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7975 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7976 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7977 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7978 Kontact, Kopete, Amarok,
7979 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
7980 rsync, backuppc m.m.</p>
7981
7982 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7983 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7984
7985 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
7986
7987 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7988 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7989 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7990 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7991 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7992 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
7993
7994 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7995 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7996 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
7997
7998 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7999 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
8000 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
8001 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
8002 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
8003 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
8004 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
8005 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
8006 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
8007 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
8008 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
8009 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
8010 sidelinjen.</p>
8011
8012       </div>
8013       <div class="tags">
8014
8015
8016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8017
8018
8019       </div>
8020     </div>
8021     <div class="padding"></div>
8022
8023     <div class="entry">
8024       <div class="title">
8025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
8026       </div>
8027       <div class="date">
8028         23rd July 2011
8029       </div>
8030       <div class="body">
8031         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
8032 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
8033 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
8034 jeg kjenner har klart seg.</p>
8035
8036 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
8037 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
8038 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
8039 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
8040 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
8041 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
8042 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
8043 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
8044 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
8045 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
8046 kriminelt).</p>
8047
8048 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
8049 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
8050 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
8051 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
8052 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
8053 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
8054 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
8055 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
8056 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
8057 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
8058
8059       </div>
8060       <div class="tags">
8061
8062
8063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8064
8065
8066       </div>
8067     </div>
8068     <div class="padding"></div>
8069
8070     <div class="entry">
8071       <div class="title">
8072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
8073       </div>
8074       <div class="date">
8075         22nd July 2011
8076       </div>
8077       <div class="body">
8078         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
8079 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
8080 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
8081 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
8082 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
8083 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
8084 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
8085 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
8086 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
8087
8088       </div>
8089       <div class="tags">
8090
8091
8092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8093
8094
8095       </div>
8096     </div>
8097     <div class="padding"></div>
8098
8099     <div class="entry">
8100       <div class="title">
8101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
8102       </div>
8103       <div class="date">
8104         21st July 2011
8105       </div>
8106       <div class="body">
8107         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
8108 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
8109 siden
8110 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
8111 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
8112 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
8113 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
8114 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
8115
8116 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
8117 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
8118 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
8119 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
8120 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
8121 datasettene kan brukes.</p>
8122
8123 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
8124 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
8125 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
8126 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
8127 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
8128 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
8129 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
8130 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
8131 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
8132 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
8133 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
8134 men har ikke funnet tid til det.</p>
8135
8136 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8137 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8138 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8139 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8140 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
8141
8142       </div>
8143       <div class="tags">
8144
8145
8146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8147
8148
8149       </div>
8150     </div>
8151     <div class="padding"></div>
8152
8153     <div class="entry">
8154       <div class="title">
8155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
8156       </div>
8157       <div class="date">
8158         18th June 2011
8159       </div>
8160       <div class="body">
8161         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
8162 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
8163 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
8164 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
8165 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
8166 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
8167 eiendommen.</p>
8168
8169 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
8170 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
8171 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
8172 å gjøre et geometrisk søk.
8173
8174 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
8175 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
8176
8177 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
8178 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
8179
8180 <blockquote><pre>
8181 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
8182 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
8183 %
8184 </pre></blockquote>
8185
8186 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
8187 eiendom basert på koordinat:</p>
8188
8189 <blockquote><pre>
8190 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
8191 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
8192 %
8193 </pre></blockquote>
8194
8195 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
8196 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
8197 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
8198 en HTML-side med informasjon:</p>
8199
8200 <blockquote><pre>
8201 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
8202 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
8203 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
8204     &lt;head>
8205         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
8206 [...]
8207 </pre></blockquote>
8208
8209 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
8210 dokumentert og tilgjengelig på
8211 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
8212 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
8213 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
8214 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
8215
8216 <blockquote><pre>
8217 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
8218   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
8219 [...]
8220 %
8221 </pre></blockquote>
8222
8223 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
8224 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
8225 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
8226 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
8227 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
8228 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
8229 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
8230 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
8231 form.</p>
8232
8233 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
8234 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
8235 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
8236
8237 <blockquote><pre>
8238 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
8239 [...]
8240 %
8241 </pre></blockquote>
8242
8243 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
8244 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
8245 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
8246 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
8247
8248
8249       </div>
8250       <div class="tags">
8251
8252
8253         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8254
8255
8256       </div>
8257     </div>
8258     <div class="padding"></div>
8259
8260     <div class="entry">
8261       <div class="title">
8262         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
8263       </div>
8264       <div class="date">
8265         21st May 2011
8266       </div>
8267       <div class="body">
8268         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
8269 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
8270 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
8271 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
8272 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
8273 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
8274 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
8275 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
8276 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
8277 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
8278 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
8279 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
8280 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
8281 kortene.</p>
8282
8283 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
8284 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
8285 offentlige bør skrinlegges.</p>
8286
8287       </div>
8288       <div class="tags">
8289
8290
8291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8292
8293
8294       </div>
8295     </div>
8296     <div class="padding"></div>
8297
8298     <div class="entry">
8299       <div class="title">
8300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
8301       </div>
8302       <div class="date">
8303         20th May 2011
8304       </div>
8305       <div class="body">
8306         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
8307 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
8308 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
8309 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
8310 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
8311 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
8312 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
8313 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
8314 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
8315 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
8316 med FiksGataMi.</p>
8317
8318 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
8319 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
8320 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
8321 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
8322 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
8323 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
8324 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
8325 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
8326
8327 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
8328 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
8329 skrapeprosjektet
8330 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
8331 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
8332 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
8333 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
8334 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
8335 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
8336 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
8337 relevant informasjon er
8338 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
8339 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
8340 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
8341 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
8342 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
8343
8344 <p>Første
8345 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
8346 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
8347 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
8348 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
8349 forannevnte, eller den polske
8350 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
8351
8352 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8353 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8354 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8355 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8356 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
8357
8358       </div>
8359       <div class="tags">
8360
8361
8362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8363
8364
8365       </div>
8366     </div>
8367     <div class="padding"></div>
8368
8369     <div class="entry">
8370       <div class="title">
8371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
8372       </div>
8373       <div class="date">
8374          4th May 2011
8375       </div>
8376       <div class="body">
8377         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
8378 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
8379 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
8380 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
8381 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
8382 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
8383
8384 <p><blockquote>
8385 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
8386 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
8387 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
8388 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
8389 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
8390 ikke ble varslet.</p>
8391 </blockquote>
8392
8393 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
8394 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
8395 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
8396 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
8397 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
8398 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
8399 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
8400 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
8401 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
8402 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
8403 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
8404 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
8405 trenger den.</p>
8406
8407 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
8408 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
8409 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
8410 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
8411 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
8412 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
8413 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
8414 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
8415 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
8416 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
8417
8418 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
8419 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
8420 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
8421 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
8422 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
8423 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
8424 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
8425 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
8426
8427       </div>
8428       <div class="tags">
8429
8430
8431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8432
8433
8434       </div>
8435     </div>
8436     <div class="padding"></div>
8437
8438     <div class="entry">
8439       <div class="title">
8440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
8441       </div>
8442       <div class="date">
8443         15th April 2011
8444       </div>
8445       <div class="body">
8446         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
8447 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
8448 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
8449 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
8450 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
8451
8452 <ul>
8453
8454   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8455   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
8456   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
8457   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8458   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8459   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
8460   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8461   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8462   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8463   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8464   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8465   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8466   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
8467   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
8468   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8469   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8470   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8471   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
8472   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8473
8474 </ul>
8475
8476 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
8477 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
8478 tjenesten.</p>
8479
8480 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
8481 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
8482
8483       </div>
8484       <div class="tags">
8485
8486
8487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8488
8489
8490       </div>
8491     </div>
8492     <div class="padding"></div>
8493
8494     <div class="entry">
8495       <div class="title">
8496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
8497       </div>
8498       <div class="date">
8499         10th April 2011
8500       </div>
8501       <div class="body">
8502         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
8503 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
8504 bidragsyter i
8505 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8506
8507 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8508
8509 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
8510 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
8511 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
8512 jeg har noe å bidra med.</p>
8513
8514 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8515
8516 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
8517 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
8518 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
8519 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
8520 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
8521 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
8522 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
8523 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
8524
8525 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8526
8527 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
8528 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
8529 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
8530 maskinvare for god ytelse.</p>
8531
8532 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8533
8534 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
8535 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
8536 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
8537 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
8538 distribusjoner i tillegg?</p>
8539
8540 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8541
8542 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
8543 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
8544 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
8545 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
8546 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
8547 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
8548 og boost-bibliotekene for C++.</p>
8549
8550 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8551 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8552
8553 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
8554 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
8555 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
8556 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
8557 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
8558 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
8559 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
8560 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
8561 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
8562 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
8563 av.</p>
8564
8565       </div>
8566       <div class="tags">
8567
8568
8569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8570
8571
8572       </div>
8573     </div>
8574     <div class="padding"></div>
8575
8576     <div class="entry">
8577       <div class="title">
8578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
8579       </div>
8580       <div class="date">
8581          4th April 2011
8582       </div>
8583       <div class="body">
8584         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
8585 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
8586 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
8587 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
8588 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
8589 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
8590 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
8591
8592 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
8593 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
8594 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
8595 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
8596 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
8597
8598 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
8599 likegodt
8600 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
8601 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
8602
8603 <p><blockquote>
8604
8605 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
8606 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
8607 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
8608
8609 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
8610 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
8611 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
8612 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
8613 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
8614 lommen.</p>
8615
8616 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
8617 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
8618
8619 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
8620 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
8621 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
8622 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
8623
8624 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
8625 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
8626 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
8627 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
8628 noe galt.</p>
8629
8630 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
8631 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
8632 som følger etter og overvåker oss.</p>
8633
8634 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
8635 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
8636 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
8637 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
8638 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
8639 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
8640 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
8641 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
8642 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
8643
8644 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
8645 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
8646 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
8647 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
8648 i disse dager.</p>
8649 </blockquote></p>
8650
8651 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
8652 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
8653
8654 <p><ul>
8655
8656 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
8657   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
8658   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
8659   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
8660   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
8661   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
8662   uten offentlige debatt.</li>
8663
8664 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
8665   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
8666   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
8667   datalagringsarkiv.</li>
8668
8669 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
8670   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
8671   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
8672   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
8673   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
8674
8675 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
8676   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
8677   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
8678   datalagringsdirektivet.</li>
8679
8680 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
8681   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
8682   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
8683   personvernet.</li>
8684
8685 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
8686   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8687   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
8688   innføre datalagringdirektivet.</li>
8689
8690 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
8691   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
8692   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
8693   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
8694   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
8695   snakkes om konsekvensen.
8696
8697 </ul></p>
8698
8699       </div>
8700       <div class="tags">
8701
8702
8703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8704
8705
8706       </div>
8707     </div>
8708     <div class="padding"></div>
8709
8710     <div class="entry">
8711       <div class="title">
8712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
8713       </div>
8714       <div class="date">
8715         30th March 2011
8716       </div>
8717       <div class="body">
8718         <p>I 2005 fortalte
8719 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
8720 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
8721 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
8722 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
8723 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
8724 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
8725 2005 enn i dag.</p>
8726
8727 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
8728 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
8729 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
8730 samfunnet.</p>
8731
8732 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
8733 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
8734
8735 <ul>
8736
8737 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
8738    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
8739    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
8740
8741 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8742   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8743   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
8744   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
8745   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
8746
8747 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
8748   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
8749   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
8750
8751 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
8752   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
8753   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
8754   dag.</li>
8755
8756 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
8757   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
8758   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
8759   situasjon.</li>
8760
8761 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
8762   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
8763   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
8764   demokratiet.</li>
8765
8766 </ul>
8767
8768 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
8769 i dag.  Ta en titt på
8770 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
8771 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
8772
8773       </div>
8774       <div class="tags">
8775
8776
8777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8778
8779
8780       </div>
8781     </div>
8782     <div class="padding"></div>
8783
8784     <div class="entry">
8785       <div class="title">
8786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
8787       </div>
8788       <div class="date">
8789         28th March 2011
8790       </div>
8791       <div class="body">
8792         <p>Høyre har i dag annonsert at
8793 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
8794 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
8795 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
8796 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
8797 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
8798 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
8799 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
8800 mistenkt for noe kriminelt.</p>
8801
8802 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
8803 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
8804 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
8805 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
8806 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
8807 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
8808 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
8809
8810 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
8811 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
8812 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
8813 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
8814 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
8815 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
8816 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
8817
8818 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
8819 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
8820 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
8821 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
8822 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
8823 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
8824 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
8825
8826 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
8827 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
8828 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
8829 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
8830 offentlige rom.</p>
8831
8832 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
8833 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
8834 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
8835 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8836 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
8837 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8838
8839       </div>
8840       <div class="tags">
8841
8842
8843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8844
8845
8846       </div>
8847     </div>
8848     <div class="padding"></div>
8849
8850     <div class="entry">
8851       <div class="title">
8852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
8853       </div>
8854       <div class="date">
8855         28th March 2011
8856       </div>
8857       <div class="body">
8858         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
8859 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8860 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8861 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
8862 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
8863 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8864 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
8865
8866 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8867
8868 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
8869 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
8870 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
8871
8872 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8873
8874 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8875 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8876 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8877 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8878 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8879 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
8880 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8881 klientsiden.</p>
8882
8883 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8884 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8885 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8886 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8887 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8888 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
8889
8890 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8891 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
8892
8893 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8894 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8895 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8896 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8897 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
8898 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8899 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8900 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
8901 fra ErgoGroup).</p>
8902
8903 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8904 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8905 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8906 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8907 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8908 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8909 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8910 hvordan vi gjør ting :-)</p>
8911
8912 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8913
8914 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8915 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8916 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8917 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8918 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8919 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8920 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
8921 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8922 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
8923
8924 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8925 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8926 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8927 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8928 det!</p>
8929
8930 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
8931 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8932 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8933 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8934 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8935 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8936 interessert i en liten del av den.</p>
8937
8938 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8939 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8940 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8941 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8942 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8943 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
8944
8945 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8946
8947 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8948 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8949 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8950 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8951 f.eks. AskiRaski.</p>
8952
8953 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8954 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8955 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
8956
8957 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8958
8959 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8960 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8961 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8962 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8963 sluttbrukerprogrammer.</p>
8964
8965 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8966 osv.</p>
8967
8968 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8969 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8970 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
8971
8972 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8973 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8974
8975 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8976 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8977 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8978 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8979 skvettbillig.</p>
8980
8981 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8982 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8983 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8984 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8985 Microsoft-løsning.</p>
8986
8987 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8988 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
8989 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8990 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8991 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
8992
8993 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8994 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8995 å gjøre det ;-)</p>
8996
8997       </div>
8998       <div class="tags">
8999
9000
9001         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9002
9003
9004       </div>
9005     </div>
9006     <div class="padding"></div>
9007
9008     <div class="entry">
9009       <div class="title">
9010         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
9011       </div>
9012       <div class="date">
9013         24th March 2011
9014       </div>
9015       <div class="body">
9016         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
9017 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
9018 Jeg la inn to kommentarer på
9019 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
9020 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
9021
9022 <blockquote>
9023
9024 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
9025 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
9026 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
9027 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
9028 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
9029
9030 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
9031 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
9032 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
9033 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
9034 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
9035 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
9036 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
9037 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
9038 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
9039 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
9040 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
9041
9042 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
9043 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
9044 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
9045 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
9046 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
9047 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
9048 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
9049 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
9050 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
9051 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
9052 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
9053 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
9054 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
9055
9056 </blockquote>
9057
9058 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
9059 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
9060 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
9061 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
9062 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
9063 gjenbruk av offentlige data.</p>
9064
9065       </div>
9066       <div class="tags">
9067
9068
9069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9070
9071
9072       </div>
9073     </div>
9074     <div class="padding"></div>
9075
9076     <div class="entry">
9077       <div class="title">
9078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
9079       </div>
9080       <div class="date">
9081          9th March 2011
9082       </div>
9083       <div class="body">
9084         <p>Etter mandagens lansering av
9085 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
9086 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
9087 saker er allerede løst, og responstiden til
9088 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
9089 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
9090 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
9091
9092 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
9093 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
9094 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
9095 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
9096 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
9097 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
9098 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
9099 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
9100 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
9101 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
9102
9103 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
9104 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
9105 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
9106 så vidt jeg kan se
9107 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
9108 til dem!</p>
9109
9110 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
9111 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
9112 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
9113 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
9114 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
9115 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
9116 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
9117 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
9118 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
9119 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
9120
9121       </div>
9122       <div class="tags">
9123
9124
9125         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9126
9127
9128       </div>
9129     </div>
9130     <div class="padding"></div>
9131
9132     <div class="entry">
9133       <div class="title">
9134         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
9135       </div>
9136       <div class="date">
9137          8th March 2011
9138       </div>
9139       <div class="body">
9140         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
9141 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
9142 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
9143 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
9144 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
9145 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
9146 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
9147 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
9148 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
9149 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
9150 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
9151
9152 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
9153 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
9154 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
9155 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
9156 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
9157 via FiksGatami så langt.</p>
9158
9159 <table>
9160 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
9161 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
9162 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
9163 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
9164 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
9165 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
9166 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
9167 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
9168 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
9169 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
9170 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
9171 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
9172 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
9173 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
9174 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
9175 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
9176 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
9177 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
9178 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
9179 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
9180 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
9181 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
9182 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
9183 </table>
9184
9185 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
9186 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
9187 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
9188 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
9189
9190 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
9191 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
9192 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
9193 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
9194
9195 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
9196 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
9197 ses kanskje der?</p>
9198
9199       </div>
9200       <div class="tags">
9201
9202
9203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9204
9205
9206       </div>
9207     </div>
9208     <div class="padding"></div>
9209
9210     <div class="entry">
9211       <div class="title">
9212         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
9213       </div>
9214       <div class="date">
9215         27th February 2011
9216       </div>
9217       <div class="body">
9218         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
9219 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9220 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
9221 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
9222
9223 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9224
9225 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
9226 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
9227 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
9228 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
9229
9230 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
9231 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
9232 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
9233 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
9234
9235 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
9236 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
9237
9238 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9239
9240 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
9241 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
9242 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
9243 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
9244 etc.</p>
9245
9246 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9247
9248 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
9249 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
9250 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
9251 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
9252 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
9253 Skolelinux.</p>
9254
9255 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9256
9257 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
9258 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
9259 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
9260 Linux.</p>
9261
9262 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
9263 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
9264 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
9265 departement en jobb å gjøre.</p>
9266
9267 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9268
9269 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
9270 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
9271 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
9272 og Joomla som hjemmeside.<p>
9273
9274 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
9275 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
9276
9277 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9278 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9279
9280 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
9281 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
9282 er en god strategi å bruke.</p>
9283
9284       </div>
9285       <div class="tags">
9286
9287
9288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9289
9290
9291       </div>
9292     </div>
9293     <div class="padding"></div>
9294
9295     <div class="entry">
9296       <div class="title">
9297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
9298       </div>
9299       <div class="date">
9300         27th February 2011
9301       </div>
9302       <div class="body">
9303         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
9304 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
9305 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
9306 med at ideen om
9307 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
9308 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
9309 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
9310 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
9311 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
9312 kategoriarbeidet.</p>
9313
9314 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
9315 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
9316 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
9317 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
9318 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
9319 (at) nuug.no</a>.</p>
9320
9321 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
9322 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
9323 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
9324 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
9325 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
9326
9327 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
9328 med:</p>
9329
9330 <ul>
9331
9332   <li>Hull i veien</li>
9333   <li>Gater/Veier</li>
9334   <li>Fortau/gangstier</li>
9335   <li>Veinavn-skilt</li>
9336   <li>Sykkelvei</li>
9337   <li>Glatt vei</li>
9338   <li>Snøbrøyting</li>
9339   <li>Gatelys</li>
9340   <li>Dumpet skrot</li>
9341   <li>Forsøpling</li>
9342   <li>Parkering</li>
9343   <li>Grafitti/tagging</li>
9344   <li>Hundedritt</li>
9345   <li>Gaterydding</li>
9346   <li>Trafikkskilter</li>
9347   <li>Forlatte kjøretøy</li>
9348   <li>Trær</li>
9349   <li>Trafikklys</li>
9350   <li>Park/landskap</li>
9351   <li>Ulovlige oppslag</li>
9352   <li>Buss- og togstopp</li>
9353   <li>Offentlige toalett</li>
9354   <li>Vannforsyning</li>
9355   <li>Tett avløpsrist</li>
9356   <li>Oljesøl</li>
9357   <li>Annet</li>
9358
9359 </ul>
9360
9361 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
9362 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
9363 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
9364 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
9365 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
9366
9367
9368       </div>
9369       <div class="tags">
9370
9371
9372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9373
9374
9375       </div>
9376     </div>
9377     <div class="padding"></div>
9378
9379     <div class="entry">
9380       <div class="title">
9381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
9382       </div>
9383       <div class="date">
9384         22nd February 2011
9385       </div>
9386       <div class="body">
9387         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
9388 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
9389 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
9390 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
9391 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
9392 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
9393 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
9394 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
9395 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
9396 hvor kommunegrensa går.</p>
9397
9398 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
9399 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
9400 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
9401 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
9402 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
9403 stemmer.</p
9404
9405 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
9406 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
9407 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
9408 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
9409 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
9410 informasjon til riktig kommune.<p>
9411
9412 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
9413 og
9414 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
9415 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
9416 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
9417 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
9418 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
9419 fortsettelsen.</p>
9420
9421       </div>
9422       <div class="tags">
9423
9424
9425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9426
9427
9428       </div>
9429     </div>
9430     <div class="padding"></div>
9431
9432     <div class="entry">
9433       <div class="title">
9434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
9435       </div>
9436       <div class="date">
9437         16th February 2011
9438       </div>
9439       <div class="body">
9440         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9441 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
9442 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
9443 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
9444
9445 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9446
9447 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
9448 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
9449 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
9450 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
9451 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
9452 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
9453 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
9454 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
9455 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
9456 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
9457
9458 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9459
9460 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
9461 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
9462 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
9463 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
9464
9465 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9466
9467 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
9468 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
9469 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
9470 på.</p>
9471
9472 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
9473 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
9474 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
9475 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
9476 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
9477 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
9478 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
9479 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
9480 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
9481 samhandling på tvers av grenser.</p>
9482
9483 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
9484 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
9485 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
9486 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
9487 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
9488 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
9489 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
9490 som burde fokuseres mer på.</p>
9491
9492 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9493
9494 <p>De største ulempene er:</p>
9495
9496 <ul>
9497 <li>Mangel på kompetanse</li>
9498 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
9499   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
9500   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
9501 </ul>
9502
9503 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
9504 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
9505 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
9506 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
9507 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
9508 måte.</p>
9509
9510 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9511
9512 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
9513 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
9514 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
9515 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
9516
9517 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9518 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9519
9520 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
9521 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
9522 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
9523 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
9524
9525       </div>
9526       <div class="tags">
9527
9528
9529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9530
9531
9532       </div>
9533     </div>
9534     <div class="padding"></div>
9535
9536     <div class="entry">
9537       <div class="title">
9538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
9539       </div>
9540       <div class="date">
9541         13th February 2011
9542       </div>
9543       <div class="body">
9544         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
9545 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
9546 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
9547 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
9548 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
9549 testing.</p>
9550
9551 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
9552 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
9553 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
9554 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
9555 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
9556 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
9557 tittet også på
9558 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
9559 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
9560
9561 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
9562 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
9563 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
9564 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
9565 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
9566
9567 <table>
9568 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
9569 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
9570 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
9571 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
9572 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
9573 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
9574 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
9575 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
9576 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
9577 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
9578 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
9579 </table>
9580
9581 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
9582 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
9583 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
9584 eller via post.</p>
9585
9586 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
9587 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
9588 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
9589 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
9590 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
9591
9592       </div>
9593       <div class="tags">
9594
9595
9596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9597
9598
9599       </div>
9600     </div>
9601     <div class="padding"></div>
9602
9603     <div class="entry">
9604       <div class="title">
9605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
9606       </div>
9607       <div class="date">
9608          7th February 2011
9609       </div>
9610       <div class="body">
9611         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
9612 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
9613 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
9614 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
9615 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
9616 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
9617 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
9618 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
9619 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
9620 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
9621 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
9622 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
9623 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
9624 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
9625
9626 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
9627 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
9628 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
9629 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
9630 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
9631 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
9632 for Oslogrensa.</p>
9633
9634 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
9635 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
9636 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
9637 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
9638 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
9639 etc.</p>
9640
9641 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
9642 kartet tilgjengelig fra
9643 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
9644 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
9645 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
9646 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
9647 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
9648 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
9649 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
9650 gang.<p>
9651
9652 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
9653 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
9654 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
9655 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
9656 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
9657 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
9658 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
9659
9660 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
9661 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
9662 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
9663 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
9664 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
9665 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
9666 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
9667 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
9668
9669 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
9670 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
9671 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
9672 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
9673 Oslogrensa krysser vei.  De ble
9674 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
9675 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
9676 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
9677 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
9678 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
9679 bedre. :)</p>
9680
9681 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
9682 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
9683 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
9684 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
9685 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
9686 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
9687 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
9688 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
9689 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
9690 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
9691 informasjon.</p>
9692
9693       </div>
9694       <div class="tags">
9695
9696
9697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9698
9699
9700       </div>
9701     </div>
9702     <div class="padding"></div>
9703
9704     <div class="entry">
9705       <div class="title">
9706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
9707       </div>
9708       <div class="date">
9709         23rd January 2011
9710       </div>
9711       <div class="body">
9712         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
9713 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9714 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
9715 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
9716
9717 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9718
9719 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
9720 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
9721 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
9722 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
9723 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
9724 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
9725 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
9726 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
9727
9728 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9729
9730 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
9731 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
9732
9733 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
9734 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
9735 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
9736 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
9737
9738 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9739
9740 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
9741 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
9742 elevene skal jobbe.</p>
9743
9744 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9745
9746 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
9747 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
9748 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
9749 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
9750 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
9751 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
9752 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
9753 og det er synd.</p>
9754
9755 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9756
9757 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
9758 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
9759 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
9760 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
9761 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
9762 av maskinvaren.</p>
9763
9764 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9765 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9766
9767 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
9768 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
9769 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
9770 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
9771 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
9772
9773       </div>
9774       <div class="tags">
9775
9776
9777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9778
9779
9780       </div>
9781     </div>
9782     <div class="padding"></div>
9783
9784     <div class="entry">
9785       <div class="title">
9786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
9787       </div>
9788       <div class="date">
9789         19th January 2011
9790       </div>
9791       <div class="body">
9792         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
9793 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
9794 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
9795 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
9796 Florø.</p>
9797
9798 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9799
9800 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
9801 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
9802 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
9803 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
9804 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
9805 Universitetet i Oslo.</p>
9806
9807 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9808
9809 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
9810 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
9811 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
9812 Skulelinux for alvor.</p>
9813
9814 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
9815 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
9816 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
9817 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
9818 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
9819 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
9820 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
9821 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
9822 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
9823 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
9824 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
9825 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
9826 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
9827 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
9828 skulle få levert med Skulelinux.</p>
9829
9830 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
9831 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
9832 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
9833
9834 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9835
9836 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
9837
9838 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
9839 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
9840 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
9841 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
9842 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
9843 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
9844
9845 <ul>
9846
9847 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
9848 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
9849 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
9850 og det er lett å utvide med fleire.
9851
9852 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
9853 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
9854 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
9855 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
9856 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
9857 krav til kraftigare tenar heller.
9858
9859 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
9860 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
9861 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
9862 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
9863
9864 </ul>
9865
9866 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
9867 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
9868 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
9869 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
9870 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
9871
9872 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9873
9874 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
9875 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9876 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
9877 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9878 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
9879
9880 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9881
9882 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9883 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9884 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9885 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
9886 som passar best til kvar del av jobben.</p>
9887
9888 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9889 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9890
9891 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
9892 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9893 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
9894 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9895 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
9896 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9897 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
9898
9899 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9900 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9901 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9902 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9903 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
9904 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
9905 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9906 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9907 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9908 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
9909 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9910 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
9911 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9912 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
9913 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9914 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9915 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
9916
9917       </div>
9918       <div class="tags">
9919
9920
9921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9922
9923
9924       </div>
9925     </div>
9926     <div class="padding"></div>
9927
9928     <div class="entry">
9929       <div class="title">
9930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
9931       </div>
9932       <div class="date">
9933         18th January 2011
9934       </div>
9935       <div class="body">
9936         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9937 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9938 med tittelen
9939 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
9940 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
9941 oppsummering:</p>
9942
9943 <blockquote>
9944 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
9945 to look at the security, both for the user and for the system owner to
9946 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
9947 the RFID standards and it is important to see how the old standards
9948 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
9949 RFID systems that are already in use, which is especially close to
9950 NFC. For example is
9951 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
9952 in many public transportation systems as ticket and in contactless
9953 access cards. Another example is
9954 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
9955 passports</a> which uses a standard which is included in
9956 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
9957 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
9958 </blockquote>
9959
9960 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
9961 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
9962 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
9963 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
9964 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
9965 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
9966
9967       </div>
9968       <div class="tags">
9969
9970
9971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9972
9973
9974       </div>
9975     </div>
9976     <div class="padding"></div>
9977
9978     <div class="entry">
9979       <div class="title">
9980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
9981       </div>
9982       <div class="date">
9983         16th January 2011
9984       </div>
9985       <div class="body">
9986         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
9987 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
9988 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
9989 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
9990
9991 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9992
9993 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
9994 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
9995 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
9996 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
9997 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
9998 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
9999 på skolen.</p>
10000
10001 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10002
10003 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
10004 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
10005 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
10006 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
10007 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
10008 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
10009
10010 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10011
10012 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
10013 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
10014 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
10015 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
10016 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
10017 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
10018 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
10019 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
10020 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
10021 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
10022 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
10023 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
10024
10025 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10026
10027 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
10028 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
10029 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
10030 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
10031 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
10032 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
10033 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
10034 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
10035 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
10036 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
10037 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
10038 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
10039
10040 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10041
10042 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
10043 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
10044 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
10045 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
10046 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
10047 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
10048 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
10049 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
10050 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
10051 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
10052 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
10053 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
10054
10055 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10056 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10057
10058 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
10059 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
10060 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
10061 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
10062 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
10063 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
10064 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
10065 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
10066 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
10067 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
10068 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
10069 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
10070 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
10071 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
10072 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
10073 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
10074
10075 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
10076 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
10077
10078       </div>
10079       <div class="tags">
10080
10081
10082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10083
10084
10085       </div>
10086     </div>
10087     <div class="padding"></div>
10088
10089     <div class="entry">
10090       <div class="title">
10091         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
10092       </div>
10093       <div class="date">
10094         16th January 2011
10095       </div>
10096       <div class="body">
10097         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
10098 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
10099 følge med på hvor de beveger seg.
10100 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
10101 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
10102 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
10103 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
10104 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
10105 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
10106 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
10107 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
10108 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
10109 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
10110
10111 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
10112 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
10113 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
10114
10115 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
10116 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
10117 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
10118 at Ruter sitt
10119 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
10120 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
10121 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
10122 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
10123 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
10124 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
10125 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
10126 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
10127 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
10128 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
10129
10130 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
10131 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
10132 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
10133 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
10134 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
10135 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
10136 avstand.</p>
10137
10138 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
10139 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
10140 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
10141 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
10142 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
10143 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
10144 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
10145 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
10146
10147       </div>
10148       <div class="tags">
10149
10150
10151         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10152
10153
10154       </div>
10155     </div>
10156     <div class="padding"></div>
10157
10158     <div class="entry">
10159       <div class="title">
10160         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
10161       </div>
10162       <div class="date">
10163         12th January 2011
10164       </div>
10165       <div class="body">
10166         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
10167 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
10168 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
10169 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
10170 Han er styremedlem i
10171 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10172 FRISK</a>.</p>
10173
10174 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10175
10176 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
10177 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
10178 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
10179 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
10180 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
10181 Joomla-installasjoner.</p>
10182
10183 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10184
10185 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
10186 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
10187
10188 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
10189 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
10190 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
10191 ny jobb i Narvik kommune.</p>
10192
10193 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
10194 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
10195 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
10196 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
10197 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
10198 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
10199 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
10200 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
10201 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
10202 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
10203 Kubuntu.</p>
10204
10205 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10206
10207 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
10208 enn for andre systemer.</p>
10209
10210 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10211
10212 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
10213 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
10214 plasser.</p>
10215
10216 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
10217 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
10218
10219 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
10220 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
10221 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
10222 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
10223
10224 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10225
10226 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
10227 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
10228 servere.</p>
10229
10230       </div>
10231       <div class="tags">
10232
10233
10234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10235
10236
10237       </div>
10238     </div>
10239     <div class="padding"></div>
10240
10241     <div class="entry">
10242       <div class="title">
10243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
10244       </div>
10245       <div class="date">
10246         11th January 2011
10247       </div>
10248       <div class="body">
10249         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
10250 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
10251 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
10252 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
10253 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
10254 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
10255 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
10256 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
10257
10258 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
10259 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
10260 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
10261 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
10262 ansvarlig.</p>
10263
10264 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
10265 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
10266 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
10267
10268 <p><blockquote><pre>
10269 Fra: Petter Reinholdtsen
10270 Sendt: 11. januar 2011 10:42
10271 Til: info (at) stortinget.no
10272 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10273
10274 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
10275 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
10276 Stortinget?
10277
10278 Vennlig hilsen,
10279 --
10280 Petter Reinholdtsen
10281 </pre></blockquote></p>
10282
10283 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
10284
10285 <p><blockquote><pre>
10286 From: Postmottak Informasjonshjornet
10287 To: Petter Reinholdtsen
10288 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10289 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
10290
10291 Hei.
10292 Takk for henvendelsen.
10293
10294 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
10295 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
10296 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
10297 funksjon.
10298 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
10299
10300 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
10301 har vært behandlet i Stortinget.
10302
10303 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
10304 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
10305 utskrift.
10306
10307 Med vennlig hilsen
10308 Elin B. Relander Tømte
10309 Stortingets Informasjonsseksjon
10310 tlf 23313596
10311
10312 www.stortinget.no
10313 www.tinget.no
10314 </pre></blockquote></p>
10315
10316 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
10317 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
10318 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
10319 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
10320 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
10321 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
10322
10323       </div>
10324       <div class="tags">
10325
10326
10327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10328
10329
10330       </div>
10331     </div>
10332     <div class="padding"></div>
10333
10334     <div class="entry">
10335       <div class="title">
10336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
10337       </div>
10338       <div class="date">
10339          9th January 2011
10340       </div>
10341       <div class="body">
10342         <p>Inspirert av
10343 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
10344 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
10345 lyst til å gjøre det samme med folk i
10346 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
10347 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
10348 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
10349 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
10350 til Skolelinux-prosjektet.</p>
10351
10352 <p>Først ut er nyvalgt leder i
10353 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
10354 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
10355 alltid flere medlemmer, så
10356 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
10357 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
10358
10359 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10360
10361 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
10362 for tiden bor Trondheim. -->
10363 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
10364
10365 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
10366 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
10367 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
10368 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
10369 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
10370 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
10371 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
10372 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
10373 FRISK sin hjemmeside.</p>
10374
10375 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10376
10377 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
10378 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
10379 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
10380 2003.</p>
10381
10382 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
10383 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
10384 det selv.</p>
10385
10386 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
10387 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
10388 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
10389 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
10390 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
10391 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
10392 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
10393
10394 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10395
10396 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
10397 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
10398 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
10399 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
10400 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
10401
10402 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10403
10404 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
10405 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
10406
10407 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10408
10409 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
10410 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
10411 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
10412 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
10413
10414 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
10415 Thunderbird og Evolution til e-post,
10416
10417 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
10418
10419 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
10420 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
10421 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
10422 å bli hektet :)</p>
10423
10424       </div>
10425       <div class="tags">
10426
10427
10428         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10429
10430
10431       </div>
10432     </div>
10433     <div class="padding"></div>
10434
10435     <div class="entry">
10436       <div class="title">
10437         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
10438       </div>
10439       <div class="date">
10440          9th January 2011
10441       </div>
10442       <div class="body">
10443         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
10444 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
10445 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
10446 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
10447 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
10448 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
10449 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
10450
10451 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
10452 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
10453 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
10454 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
10455 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
10456 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
10457 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
10458 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
10459
10460 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
10461 mer.</p>
10462
10463 <ul>
10464
10465 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
10466   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
10467   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
10468   deg å gjøre det samme</li>
10469
10470 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
10471   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
10472   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
10473   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
10474   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
10475   av semantisk web</a> kl. 18:30.
10476
10477 <li>Stopp DLD har fått et
10478   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
10479   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
10480   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
10481   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
10482   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
10483
10484 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
10485   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
10486   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
10487   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
10488   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
10489   feil.</li>
10490
10491 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
10492   grunnloven i Tyskland, og
10493   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
10494   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
10495   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
10496   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
10497   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
10498   tyske grunnloven, men ikke den norske.
10499
10500 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
10501   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
10502   liste</a> er tilgjengelig fra
10503   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
10504   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
10505
10506 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
10507   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
10508   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
10509   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
10510   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
10511   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
10512   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
10513   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
10514   datatilsynets sider</a>.
10515
10516 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
10517   jeg at du tar en titt på
10518   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
10519   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
10520
10521 </ul>
10522
10523       </div>
10524       <div class="tags">
10525
10526
10527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10528
10529
10530       </div>
10531     </div>
10532     <div class="padding"></div>
10533
10534     <div class="entry">
10535       <div class="title">
10536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
10537       </div>
10538       <div class="date">
10539          5th January 2011
10540       </div>
10541       <div class="body">
10542         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
10543 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
10544 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
10545 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
10546 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
10547 kameraet tar opp. :)</p>
10548
10549 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
10550 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
10551 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
10552 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
10553 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
10554 se hva det er som sendes ut.</p>
10555
10556 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
10557
10558 <blockquote><pre>
10559 SupraLink
10560 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
10561
10562 default channel [ ]
10563   identity code [ ]
10564
10565 VTQ Videotronik
10566 06268 Querfurt
10567 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
10568 Made in Germany
10569
10570 AC 230V   [strekkode]
10571 max 10W   84230936
10572 </pre></blockquote>
10573
10574 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
10575 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
10576 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
10577 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
10578 kraftigere scanner. :)</p>
10579
10580       </div>
10581       <div class="tags">
10582
10583
10584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10585
10586
10587       </div>
10588     </div>
10589     <div class="padding"></div>
10590
10591     <div class="entry">
10592       <div class="title">
10593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
10594       </div>
10595       <div class="date">
10596          4th January 2011
10597       </div>
10598       <div class="body">
10599         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
10600 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
10601 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
10602 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
10603 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
10604 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
10605
10606 <blockquote>
10607 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10608 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10609
10610 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
10611 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
10612 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
10613 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
10614
10615 <ul>
10616
10617 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
10618 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
10619 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
10620 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
10621 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
10622 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
10623 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
10624 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
10625 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
10626 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
10627 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
10628 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
10629 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
10630 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
10631
10632 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
10633 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
10634 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
10635 som er mulig å fjernstyre.</li>
10636
10637 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
10638 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
10639 bærbare PCer til lærere osv.</li>
10640
10641 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
10642 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
10643 om.</li>
10644
10645 </ul>
10646
10647 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
10648 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
10649 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
10650 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
10651 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
10652 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
10653 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
10654
10655 <ul>
10656
10657 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
10658 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
10659 de horrible tingene begynner å skje. </li>
10660
10661 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
10662 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
10663 dette.</li>
10664
10665 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
10666 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
10667 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
10668 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
10669
10670 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
10671 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
10672 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
10673 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
10674
10675 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
10676
10677 </ul>
10678
10679 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
10680 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
10681 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
10682 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
10683 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
10684 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
10685
10686 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
10687 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
10688 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
10689 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
10690 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
10691 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
10692 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
10693 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
10694 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
10695 tilsidesette. </p>
10696
10697 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
10698 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
10699 systematisk motarbeidet. </p>
10700
10701 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
10702 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
10703 her. </p>
10704
10705 <ul>
10706
10707 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
10708 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
10709 mulig.</li>
10710
10711 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
10712 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
10713 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
10714 skolene.</li>
10715
10716 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
10717 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
10718 perioder.</li>
10719
10720 </ul>
10721
10722 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
10723 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
10724 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
10725 rutine her nå. </p>
10726
10727 <ul>
10728
10729 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
10730 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
10731 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
10732 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
10733 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
10734 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
10735 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
10736 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
10737
10738 </ul>
10739
10740 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
10741
10742 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
10743 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
10744 </blockquote>
10745
10746 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
10747
10748 <blockquote>
10749 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10750 <br>av captain_obvious</p>
10751
10752 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
10753 historien videre?</p>
10754
10755 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
10756 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
10757 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
10758 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
10759 </blockquote>
10760
10761 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
10762
10763 <blockquote>
10764 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10765 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10766
10767 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
10768 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
10769 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
10770 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
10771 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
10772 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
10773 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
10774 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
10775
10776 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
10777 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
10778 det vil bare rote til igjen. </p>
10779
10780 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
10781 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
10782 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
10783 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
10784 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
10785 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
10786 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
10787 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
10788 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
10789 utrolig hva som kommer fram. </p>
10790
10791 <ul>
10792
10793 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
10794 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
10795 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
10796 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
10797 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
10798 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
10799 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
10800 bare en bonus. </li>
10801
10802 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
10803 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
10804 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
10805 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
10806 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
10807 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
10808 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
10809 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
10810 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
10811 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
10812 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
10813 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
10814 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
10815 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
10816 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
10817 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
10818 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
10819 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
10820 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
10821 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
10822 beste læremester. </li>
10823
10824 </ul>
10825
10826 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
10827 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
10828 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
10829 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
10830 ettertid.</p>
10831
10832 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
10833 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
10834 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
10835 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
10836 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
10837 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
10838 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
10839 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
10840 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
10841 jeg da lære?"</p>
10842
10843 </blockquote>
10844
10845 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
10846 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
10847 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
10848
10849       </div>
10850       <div class="tags">
10851
10852
10853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10854
10855
10856       </div>
10857     </div>
10858     <div class="padding"></div>
10859
10860     <div class="entry">
10861       <div class="title">
10862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
10863       </div>
10864       <div class="date">
10865          2nd January 2011
10866       </div>
10867       <div class="body">
10868         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
10869 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
10870 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
10871 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
10872 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
10873 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
10874 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
10875 totalt
10876 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
10877 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
10878 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
10879 langt.</p>
10880
10881       </div>
10882       <div class="tags">
10883
10884
10885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10886
10887
10888       </div>
10889     </div>
10890     <div class="padding"></div>
10891
10892     <div class="entry">
10893       <div class="title">
10894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
10895       </div>
10896       <div class="date">
10897         24th December 2010
10898       </div>
10899       <div class="body">
10900         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
10901 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
10902 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
10903 i Norge som
10904 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10905 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
10906 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
10907 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
10908 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
10909
10910 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
10911 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10912 legg inn ved å følge instruksene fra
10913 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10914 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10915 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10916
10917       </div>
10918       <div class="tags">
10919
10920
10921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10922
10923
10924       </div>
10925     </div>
10926     <div class="padding"></div>
10927
10928     <div class="entry">
10929       <div class="title">
10930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
10931       </div>
10932       <div class="date">
10933         11th December 2010
10934       </div>
10935       <div class="body">
10936         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
10937 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
10938 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
10939 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
10940 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
10941 med tittelen
10942 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
10943 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
10944 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
10945 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
10946 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
10947 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
10948 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
10949 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
10950 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
10951 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
10952 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
10953 kan.</p>
10954
10955       </div>
10956       <div class="tags">
10957
10958
10959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10960
10961
10962       </div>
10963     </div>
10964     <div class="padding"></div>
10965
10966     <div class="entry">
10967       <div class="title">
10968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
10969       </div>
10970       <div class="date">
10971          9th December 2010
10972       </div>
10973       <div class="body">
10974         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
10975 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
10976 følgende
10977 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
10978 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
10979 her.</p>
10980
10981 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
10982 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
10983 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
10984 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
10985 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
10986
10987 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
10988 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
10989 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
10990 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
10991 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
10992 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
10993
10994 <ul>
10995 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
10996 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
10997 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
10998 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
10999 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
11000 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
11001 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
11002 </ul>
11003
11004 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
11005 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
11006 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
11007 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
11008 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
11009 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
11010
11011 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
11012 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
11013
11014 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
11015 hvis du har spørsmål om <acronym
11016 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
11017 gjelde.</p>
11018
11019 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
11020 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
11021 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
11022 den!</p>
11023 </blockquote></p>
11024
11025 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
11026 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
11027 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
11028 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
11029 får snart se om det stemmer.</p>
11030
11031       </div>
11032       <div class="tags">
11033
11034
11035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11036
11037
11038       </div>
11039     </div>
11040     <div class="padding"></div>
11041
11042     <div class="entry">
11043       <div class="title">
11044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
11045       </div>
11046       <div class="date">
11047         23rd November 2010
11048       </div>
11049       <div class="body">
11050         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
11051 <a
11052 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
11053 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
11054 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
11055
11056 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
11057 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
11058 egne valg.</p>
11059
11060 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
11061 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
11062 med Computerworld Norge</A>:</p>
11063
11064 <p><blockquote>
11065 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
11066 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
11067 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
11068 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
11069 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
11070 dette.
11071 </blockquote></p>
11072
11073 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
11074 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
11075 virtuell
11076 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
11077 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
11078 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
11079
11080 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
11081 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
11082 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
11083 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
11084 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
11085 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
11086 lese alle de tre bøkene.</p>
11087
11088       </div>
11089       <div class="tags">
11090
11091
11092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11093
11094
11095       </div>
11096     </div>
11097     <div class="padding"></div>
11098
11099     <div class="entry">
11100       <div class="title">
11101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
11102       </div>
11103       <div class="date">
11104         18th November 2010
11105       </div>
11106       <div class="body">
11107         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
11108 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11109 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
11110 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
11111 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
11112 nå ikke lenger er gyldig (se
11113 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
11114 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
11115 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
11116 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
11117 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
11118 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
11119
11120 <p>Det er dukket opp kamera på
11121 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
11122 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
11123 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
11124 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
11125 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
11126 kamera finnes på websiden for kartet hos
11127 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
11128
11129       </div>
11130       <div class="tags">
11131
11132
11133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11134
11135
11136       </div>
11137     </div>
11138     <div class="padding"></div>
11139
11140     <div class="entry">
11141       <div class="title">
11142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
11143       </div>
11144       <div class="date">
11145         10th November 2010
11146       </div>
11147       <div class="body">
11148         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
11149 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
11150 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
11151 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
11152 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
11153 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
11154 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
11155
11156 Selve teksten finner en på bloggen til
11157 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
11158
11159 <p><blockquote>
11160 <p>Copying is not theft.
11161 <br>Stealing a thing leaves one less left
11162 <br>Copying it makes one thing more;
11163 <br>that's what copying's for.</p>
11164
11165 <p>Copying is not theft.
11166 <br>If I copy yours you have it too
11167 <br>One for me and one for you
11168 <br>That's what copies can do</p>
11169
11170 <p>If I steal your bicycle
11171 <br>you have to take the bus,
11172 <br>but if I just copy it
11173 <br>there's one for each of us!</p>
11174
11175 <p>Making more of a thing,
11176 <br>that is what we call "copying"
11177 <br>Sharing ideas with everyone
11178 <br>That's why copying
11179 <br>is
11180 <br>FUN!</p>
11181 </blockquote></p>
11182
11183 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
11184 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
11185
11186 <p><blockquote>
11187 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11188 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
11189 <br>Kopier den og det er ting til.
11190 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
11191
11192 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11193 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
11194 <br>En for meg og en for deg.
11195 <br>Det er det kopier gir oss</p>
11196
11197 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
11198 <br>så må du ta bussen,
11199 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
11200 <br>så får vi hver vår!</p>
11201
11202 <p>Lage mer av en ting,
11203 <br>det er det vi kaller "kopiering".
11204 <br>Deler ideer med enhver
11205 <br>Det er derfor kopiering
11206 <br>er
11207 <br>MORSOMT!</p>
11208 </blockquote></p>
11209
11210 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
11211 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
11212 (at) nuug.no.</p>
11213
11214       </div>
11215       <div class="tags">
11216
11217
11218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11219
11220
11221       </div>
11222     </div>
11223     <div class="padding"></div>
11224
11225     <div class="entry">
11226       <div class="title">
11227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
11228       </div>
11229       <div class="date">
11230          9th November 2010
11231       </div>
11232       <div class="body">
11233         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
11234 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
11235 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
11236 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
11237 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
11238 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
11239 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
11240 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
11241
11242 <p><blockquote>
11243 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
11244 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11245 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
11246 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
11247
11248 <p>Hei.</p>
11249
11250 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
11251 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
11252 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
11253
11254 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
11255 søke på i &lt;URL:
11256 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
11257 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
11258 &lt;URL:
11259 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
11260
11261 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
11262 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
11263
11264 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
11265 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
11266 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
11267 gjøre egne søk.</p>
11268
11269 <p>Vennlig hilsen,
11270 <br>--
11271 <br>Petter Reinholdtsen
11272 </blockquote></p>
11273
11274 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
11275
11276 <p><blockquote>
11277 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
11278 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
11279 <br>To: Petter Reinholdtsen
11280 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
11281
11282 <p>Viser til e-post av 2. november.
11283
11284 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11285 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11286 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11287 personopplysninger.</p>
11288
11289 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
11290 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
11291
11292 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
11293 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
11294 finner her:
11295 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
11296
11297 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
11298 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
11299 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
11300 opp.</p>
11301
11302 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
11303 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
11304 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
11305 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
11306 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
11307 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
11308
11309 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
11310 overvåke med kamera, se lenke:
11311 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
11312
11313 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
11314 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
11315 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
11316 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
11317 kameraet anmeldes til politiet.</p>
11318
11319 <p>Med vennlig hilsen</p>
11320
11321 <p>Maria Bakke
11322 <br>Juridisk veiledningstjeneste
11323 <br>Datatilsynet</p>
11324 </blockquote></p>
11325
11326 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
11327 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
11328 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
11329 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
11330 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
11331 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
11332 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
11333 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
11334 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
11335 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
11336 konsekvenser.</p>
11337
11338 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
11339 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
11340 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
11341 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
11342 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
11343 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
11344 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
11345
11346       </div>
11347       <div class="tags">
11348
11349
11350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11351
11352
11353       </div>
11354     </div>
11355     <div class="padding"></div>
11356
11357     <div class="entry">
11358       <div class="title">
11359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
11360       </div>
11361       <div class="date">
11362          1st November 2010
11363       </div>
11364       <div class="body">
11365         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
11366 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
11367 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
11368 fribrukskart til sine tjenester:</p>
11369
11370 <p><ul>
11371
11372 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
11373 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
11374 XML feature extracts via
11375 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
11376 nedlastingssider</a>.</li>
11377
11378 <li>Geofabric tilbyr
11379 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
11380 XML</a>,
11381 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
11382 protobuf binærformat</a> og
11383 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
11384 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
11385
11386 <li>Frikart.no tilbyr
11387 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
11388 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
11389
11390 </ul></p>
11391
11392 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
11393 dermed være noe for enhver smak.</p>
11394
11395       </div>
11396       <div class="tags">
11397
11398
11399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11400
11401
11402       </div>
11403     </div>
11404     <div class="padding"></div>
11405
11406     <div class="entry">
11407       <div class="title">
11408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
11409       </div>
11410       <div class="date">
11411         30th October 2010
11412       </div>
11413       <div class="body">
11414         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
11415 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
11416 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
11417 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
11418 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
11419 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
11420
11421 <p><blockquote>
11422 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
11423 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
11424 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
11425 nødvendige forkunnskapen."</p>
11426
11427 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
11428 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
11429 er å forlede leseren.</p>
11430
11431 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
11432 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
11433
11434 <p>Anbefaler forresten å lese
11435 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
11436 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
11437 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
11438 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
11439 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
11440 opp under.</p>
11441 </blockquote></p>
11442
11443 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
11444 NRKBeta:</p>
11445
11446 <p><blockquote>
11447 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11448 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
11449 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11450 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11451 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
11452
11453 <p>Hei Petter.
11454 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
11455 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
11456 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11457 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11458
11459 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
11460 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11461 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11462
11463 <p>Med hilsen,
11464 <br>-anders</p>
11465
11466 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
11467 </blockquote></p>
11468
11469 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
11470 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
11471 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
11472 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
11473 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
11474
11475 <p><blockquote>
11476 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
11477 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11478 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
11479 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
11480 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11481 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11482 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
11483
11484 <p>[Anders Hofseth]
11485 <br>> Hei Petter.</p>
11486
11487 <p>Hei.</p>
11488
11489 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
11490 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
11491 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11492 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11493
11494 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
11495 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
11496
11497 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
11498 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
11499 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
11500
11501 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
11502 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
11503 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
11504 det.</p>
11505
11506 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
11507 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
11508 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
11509
11510 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
11511 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11512 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11513
11514 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
11515 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
11516 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
11517 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
11518 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
11519 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
11520 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
11521
11522 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
11523 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
11524 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
11525
11526 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
11527 titt på
11528 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
11529 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
11530
11531 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
11532 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
11533 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
11534 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
11535 langt på overtid.</p>
11536
11537 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
11538
11539 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
11540 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
11541 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
11542 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
11543 ryggraden på plass.</p>
11544
11545 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
11546
11547 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
11548 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
11549 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
11550 NRK1. :)</p>
11551
11552 <p>Vennlig hilsen,
11553 <br>--
11554 <br>Petter Reinholdtsen</p>
11555
11556       </div>
11557       <div class="tags">
11558
11559
11560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11561
11562
11563       </div>
11564     </div>
11565     <div class="padding"></div>
11566
11567     <div class="entry">
11568       <div class="title">
11569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
11570       </div>
11571       <div class="date">
11572         17th October 2010
11573       </div>
11574       <div class="body">
11575         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
11576 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
11577 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
11578 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
11579 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
11580 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
11581 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
11582 leveranser.</p>
11583
11584 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
11585 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
11586 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
11587 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
11588 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
11589 støtter.</p>
11590
11591 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
11592 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
11593 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
11594 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
11595 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
11596 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
11597 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
11598 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
11599 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
11600 fungere:</p>
11601
11602 <p><blockquote>
11603 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
11604 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
11605 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
11606 når en kobler seg til oppstart via ssh.
11607 </blockquote></p>
11608
11609 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
11610 VT100-spesifikasjonen.</p>
11611
11612 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
11613 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
11614
11615 <p><blockquote>
11616 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
11617 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
11618 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
11619 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
11620 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
11621 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
11622 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
11623 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
11624 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
11625 Opera 9, etc.
11626 </blockquote></p>
11627
11628 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
11629 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
11630 nettlesere?</p>
11631
11632 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
11633 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
11634 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
11635 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
11636 i anbudsutlysninger?</p>
11637
11638 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
11639 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
11640 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
11641 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
11642 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
11643
11644       </div>
11645       <div class="tags">
11646
11647
11648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11649
11650
11651       </div>
11652     </div>
11653     <div class="padding"></div>
11654
11655     <div class="entry">
11656       <div class="title">
11657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
11658       </div>
11659       <div class="date">
11660         14th October 2010
11661       </div>
11662       <div class="body">
11663         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
11664 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
11665 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
11666 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
11667 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
11668 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
11669 så langt.</p>
11670
11671 <p><blockquote>
11672 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
11673 <br>From: Petter Reinholdtsen
11674 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
11675 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11676
11677 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
11678 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
11679 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
11680 bruksvilkårene[2]:</p>
11681
11682 <p><blockquote>
11683   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
11684   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
11685   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
11686 </blockquote></p>
11687
11688 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
11689 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
11690 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
11691
11692 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
11693 bil?</p>
11694
11695 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
11696 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
11697 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
11698 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
11699 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
11700 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
11701 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
11702 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
11703
11704 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
11705 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
11706 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
11707
11708 <p>Vennlig hilsen,
11709 <br>--
11710 <br>Petter Reinholdtsen
11711 </blockquote></p>
11712
11713 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
11714
11715 <p><blockquote>
11716 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
11717 <br>From: Henok Tesfazghi
11718 <br>To: Petter Reinholdtsen
11719 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11720
11721 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
11722
11723 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11724 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11725 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11726 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
11727 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
11728 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
11729 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
11730 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
11731 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
11732
11733 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
11734 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
11735 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
11736 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
11737 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
11738
11739 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
11740 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
11741 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
11742 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
11743 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
11744 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
11745 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
11746
11747 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
11748 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
11749 se lenke:
11750 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
11751 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
11752
11753
11754 <p>Vennlig hilsen
11755 <br>Henok Tesfazghi
11756 <br>Rådgiver, Datatilsynet
11757 </blockquote></p>
11758
11759 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
11760 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
11761 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
11762
11763       </div>
11764       <div class="tags">
11765
11766
11767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11768
11769
11770       </div>
11771     </div>
11772     <div class="padding"></div>
11773
11774     <div class="entry">
11775       <div class="title">
11776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
11777       </div>
11778       <div class="date">
11779         14th October 2010
11780       </div>
11781       <div class="body">
11782         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
11783 stemmer i debatten.</p>
11784
11785 <p><ul>
11786
11787 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
11788   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
11789   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
11790   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
11791
11792 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
11793   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
11794   oppdagelsen fra EFN.</li>
11795
11796 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
11797   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
11798   Dagbladet</li>
11799
11800 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
11801   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
11802
11803 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
11804 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
11805
11806 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
11807   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
11808   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
11809   årene.</li>
11810
11811 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
11812   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
11813   Bjørn Remseth i EFN</li>
11814
11815 </ul></p>
11816
11817       </div>
11818       <div class="tags">
11819
11820
11821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11822
11823
11824       </div>
11825     </div>
11826     <div class="padding"></div>
11827
11828     <div class="entry">
11829       <div class="title">
11830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
11831       </div>
11832       <div class="date">
11833          1st October 2010
11834       </div>
11835       <div class="body">
11836         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
11837 talks</a> kringkastet på
11838 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
11839 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
11840 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
11841 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
11842 mine favoritter er
11843 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
11844 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
11845 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
11846 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
11847 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
11848 undertekster.  Registrer deg på
11849 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
11850 dag!</p>
11851
11852 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
11853 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
11854 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
11855 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
11856 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
11857 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
11858 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
11859 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
11860 ser i dag ut til å være
11861 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
11862 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
11863
11864       </div>
11865       <div class="tags">
11866
11867
11868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11869
11870
11871       </div>
11872     </div>
11873     <div class="padding"></div>
11874
11875     <div class="entry">
11876       <div class="title">
11877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
11878       </div>
11879       <div class="date">
11880         23rd September 2010
11881       </div>
11882       <div class="body">
11883         <p>Jeg er med i
11884 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
11885 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
11886 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
11887 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
11888 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
11889 lese.</p>
11890
11891 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
11892 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
11893 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
11894 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
11895 Bilkollektivet.
11896 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
11897 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
11898 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
11899 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
11900 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
11901 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
11902 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
11903 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
11904 2010-08-26:</p>
11905
11906 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
11907 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
11908 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
11909
11910 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
11911 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
11912 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
11913 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
11914 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
11915
11916       </div>
11917       <div class="tags">
11918
11919
11920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11921
11922
11923       </div>
11924     </div>
11925     <div class="padding"></div>
11926
11927     <div class="entry">
11928       <div class="title">
11929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11930       </div>
11931       <div class="date">
11932         22nd September 2010
11933       </div>
11934       <div class="body">
11935         <p>For ca. et og et halvt år siden
11936 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
11937 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
11938 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
11939 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
11940 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
11941 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
11942 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
11943
11944 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
11945 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
11946 automatisk over i
11947 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
11948 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
11949 OSM-dumpen for Norge.</p>
11950
11951       </div>
11952       <div class="tags">
11953
11954
11955         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11956
11957
11958       </div>
11959     </div>
11960     <div class="padding"></div>
11961
11962     <div class="entry">
11963       <div class="title">
11964         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
11965       </div>
11966       <div class="date">
11967         15th September 2010
11968       </div>
11969       <div class="body">
11970         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
11971 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
11972 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
11973 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
11974 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
11975 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
11976 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
11977
11978 <p>Fant en grei kilde for dette i et
11979 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
11980 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
11981
11982 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
11983 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
11984 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
11985 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
11986 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
11987 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
11988 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
11989 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
11990
11991 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
11992 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
11993 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
11994 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
11995 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
11996 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
11997 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
11998 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
11999
12000       </div>
12001       <div class="tags">
12002
12003
12004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12005
12006
12007       </div>
12008     </div>
12009     <div class="padding"></div>
12010
12011     <div class="entry">
12012       <div class="title">
12013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
12014       </div>
12015       <div class="date">
12016          7th September 2010
12017       </div>
12018       <div class="body">
12019         <p>Jeg ble riktig fascinert av
12020 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
12021 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
12022 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
12023 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
12024 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
12025 som er tilgjengelig på
12026 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
12027 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
12028 kan kjøpe for penger får til.</p>
12029
12030 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
12031 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
12032 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
12033 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
12034 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
12035 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
12036 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
12037 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
12038 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
12039 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
12040
12041       </div>
12042       <div class="tags">
12043
12044
12045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12046
12047
12048       </div>
12049     </div>
12050     <div class="padding"></div>
12051
12052     <div class="entry">
12053       <div class="title">
12054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
12055       </div>
12056       <div class="date">
12057         31st August 2010
12058       </div>
12059       <div class="body">
12060         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
12061 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
12062 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
12063 behandling</a> i Stortinget.
12064 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
12065 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
12066
12067 <p>Håper det får flertall.</p>
12068
12069       </div>
12070       <div class="tags">
12071
12072
12073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12074
12075
12076       </div>
12077     </div>
12078     <div class="padding"></div>
12079
12080     <div class="entry">
12081       <div class="title">
12082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
12083       </div>
12084       <div class="date">
12085         28th August 2010
12086       </div>
12087       <div class="body">
12088         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
12089 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
12090 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
12091 nettopp over en
12092 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
12093 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
12094 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
12095 veldig sans for piloten omtalt i <a
12096 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
12097 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
12098 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
12099 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
12100 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
12101 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
12102 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
12103 tiltakene.</p>
12104
12105 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
12106 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
12107 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
12108 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
12109 problemet.</p>
12110
12111 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
12112 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
12113 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
12114 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
12115 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
12116 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
12117
12118       </div>
12119       <div class="tags">
12120
12121
12122         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12123
12124
12125       </div>
12126     </div>
12127     <div class="padding"></div>
12128
12129     <div class="entry">
12130       <div class="title">
12131         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
12132       </div>
12133       <div class="date">
12134         26th August 2010
12135       </div>
12136       <div class="body">
12137         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
12138 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
12139 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
12140 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
12141 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
12142 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
12143 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
12144 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
12145 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
12146 Løsningen leveres av
12147 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
12148 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
12149 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
12150 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
12151 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
12152 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
12153 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
12154 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
12155 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
12156
12157       </div>
12158       <div class="tags">
12159
12160
12161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12162
12163
12164       </div>
12165     </div>
12166     <div class="padding"></div>
12167
12168     <div class="entry">
12169       <div class="title">
12170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
12171       </div>
12172       <div class="date">
12173         23rd August 2010
12174       </div>
12175       <div class="body">
12176         <p>I Norge pågår en prosess for å
12177 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
12178 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
12179 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
12180 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
12181 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
12182 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
12183 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
12184 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
12185 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
12186 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
12187 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
12188 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
12189 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
12190
12191 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
12192 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
12193 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
12194 etter land.  En
12195 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
12196 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
12197 der valgkomisjonen har valgt
12198 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
12199 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
12200 valgsystemet.</p>
12201
12202 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
12203 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
12204 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
12205 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
12206
12207 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
12208 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
12209 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
12210 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
12211 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
12212 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
12213 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
12214
12215       </div>
12216       <div class="tags">
12217
12218
12219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12220
12221
12222       </div>
12223     </div>
12224     <div class="padding"></div>
12225
12226     <div class="entry">
12227       <div class="title">
12228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
12229       </div>
12230       <div class="date">
12231         21st August 2010
12232       </div>
12233       <div class="body">
12234         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
12235 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
12236 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
12237 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
12238 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
12239 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
12240 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
12241 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
12242 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
12243 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
12244 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
12245 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
12246 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
12247 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
12248 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
12249 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
12250 utgangspunkt i den.</p>
12251
12252 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
12253 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
12254 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
12255 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
12256 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
12257 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
12258 klienten om til en tjener.</p>
12259
12260 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
12261 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
12262 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
12263 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
12264 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
12265 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
12266 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
12267
12268 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
12269 samle notater og referanser på <a
12270 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
12271 der hvis du er nysgjerrig.</p>
12272
12273       </div>
12274       <div class="tags">
12275
12276
12277         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12278
12279
12280       </div>
12281     </div>
12282     <div class="padding"></div>
12283
12284     <div class="entry">
12285       <div class="title">
12286         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
12287       </div>
12288       <div class="date">
12289         18th August 2010
12290       </div>
12291       <div class="body">
12292         <p>Jeg kjøpte nettopp to
12293 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
12294 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
12295 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
12296 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
12297 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
12298 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
12299 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
12300 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
12301
12302 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
12303 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
12304 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
12305 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
12306 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
12307 firmwaren. :)</p>
12308
12309 <ul>
12310 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
12311 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
12312 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
12313 </ul>
12314
12315       </div>
12316       <div class="tags">
12317
12318
12319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12320
12321
12322       </div>
12323     </div>
12324     <div class="padding"></div>
12325
12326     <div class="entry">
12327       <div class="title">
12328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
12329       </div>
12330       <div class="date">
12331         22nd July 2010
12332       </div>
12333       <div class="body">
12334         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
12335 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
12336 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
12337 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
12338 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
12339 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
12340 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
12341
12342 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
12343 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
12344 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
12345 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
12346 fornøyd.</p>
12347
12348 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
12349 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
12350 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
12351
12352 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
12353 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
12354 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
12355 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
12356 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
12357
12358       </div>
12359       <div class="tags">
12360
12361
12362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12363
12364
12365       </div>
12366     </div>
12367     <div class="padding"></div>
12368
12369     <div class="entry">
12370       <div class="title">
12371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
12372       </div>
12373       <div class="date">
12374          8th July 2010
12375       </div>
12376       <div class="body">
12377         <p>De siste dagene har Aftenposten
12378 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
12379 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
12380 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
12381 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
12382 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
12383 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
12384 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
12385 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
12386 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
12387 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
12388 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
12389 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
12390 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
12391 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
12392 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
12393 Office.</p>
12394
12395 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
12396 offentlig myndighet?</p>
12397
12398       </div>
12399       <div class="tags">
12400
12401
12402         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12403
12404
12405       </div>
12406     </div>
12407     <div class="padding"></div>
12408
12409     <div class="entry">
12410       <div class="title">
12411         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
12412       </div>
12413       <div class="date">
12414         16th June 2010
12415       </div>
12416       <div class="body">
12417         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
12418 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
12419 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
12420 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
12421 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
12422 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
12423 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
12424 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
12425 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
12426 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
12427 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
12428
12429 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
12430 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
12431
12432 <blockquote>
12433 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
12434
12435 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
12436 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
12437 hver enhet.</p>
12438
12439 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
12440 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
12441 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
12442
12443 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
12444 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
12445 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
12446 </blockquote>
12447
12448 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
12449 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
12450 håndheves strengt.</p>
12451
12452       </div>
12453       <div class="tags">
12454
12455
12456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12457
12458
12459       </div>
12460     </div>
12461     <div class="padding"></div>
12462
12463     <div class="entry">
12464       <div class="title">
12465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
12466       </div>
12467       <div class="date">
12468         12th June 2010
12469       </div>
12470       <div class="body">
12471         <p>Veldig glad for å oppdage via
12472 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
12473 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
12474 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
12475 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
12476 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
12477 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
12478 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
12479 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
12480 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
12481 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
12482 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
12483 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
12484 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
12485 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
12486 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
12487 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
12488 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
12489 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
12490 anstrenge oss for å beholde.</p>
12491
12492       </div>
12493       <div class="tags">
12494
12495
12496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12497
12498
12499       </div>
12500     </div>
12501     <div class="padding"></div>
12502
12503     <div class="entry">
12504       <div class="title">
12505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
12506       </div>
12507       <div class="date">
12508          9th June 2010
12509       </div>
12510       <div class="body">
12511         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
12512 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
12513 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
12514 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
12515 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
12516 blygsel:</p>
12517
12518 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
12519 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12520 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12521 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12522 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12523 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
12524
12525 <p>En <a
12526 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
12527 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12528 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
12529 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12530 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
12531 nettet sendte meg til
12532 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
12533 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
12534
12535 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12536 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12537 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12538 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12539 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
12540
12541 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12542 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12543 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12544 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12545 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12546 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12547 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12548 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12549 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12550
12551 <blockquote>
12552 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
12553 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12554 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12555 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12556 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12557 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12558 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
12559 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
12560
12561 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12562 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12563 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
12564 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12565 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12566 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12567 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12568 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12569 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12570 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
12571
12572 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12573 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12574 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12575 administrasjon av brukarar.</p>
12576
12577 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12578 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12579 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12580 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12581 arbeid.</p>
12582 </blockquote>
12583
12584 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12585 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
12586 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
12587 minner.</p>
12588
12589       </div>
12590       <div class="tags">
12591
12592
12593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12594
12595
12596       </div>
12597     </div>
12598     <div class="padding"></div>
12599
12600     <div class="entry">
12601       <div class="title">
12602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
12603       </div>
12604       <div class="date">
12605          2nd June 2010
12606       </div>
12607       <div class="body">
12608         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12609 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
12610 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12611 fikset på togproblemene i Norge.</p>
12612
12613 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12614 effekt på området der?</p>
12615
12616       </div>
12617       <div class="tags">
12618
12619
12620         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12621
12622
12623       </div>
12624     </div>
12625     <div class="padding"></div>
12626
12627     <div class="entry">
12628       <div class="title">
12629         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
12630       </div>
12631       <div class="date">
12632         21st May 2010
12633       </div>
12634       <div class="body">
12635         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12636 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
12637 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12638 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
12639
12640 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12641 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12642 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
12643
12644 <pre>
12645 Flytoget Airport Express Train
12646
12647 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
12648 Kategori         : Voksen
12649 Pris             : Nok 170,00
12650 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
12651 Betaling         : Kontant
12652 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
12653 Utstedt:         : 08.05.10
12654 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
12655 Billetttype      : Enkeltbillett
12656
12657 102-1015-100508-48382-01-08
12658 </pre>
12659
12660 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12661 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
12662 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12663 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12664 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12665 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
12666
12667 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12668 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12669 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
12670
12671 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
12672
12673 <pre>
12674 Romnummer 727
12675 Hurtigruten
12676 Midnatsol
12677 Reinholdtsen
12678 Petter
12679 Bookingno: SAX69   0742193
12680 Harstad-Bergen
12681 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
12682 Lugar fra Risøyhamn
12683 Kost: FRO=4
12684 </pre>
12685
12686 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12687 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
12688 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
12689
12690       </div>
12691       <div class="tags">
12692
12693
12694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12695
12696
12697       </div>
12698     </div>
12699     <div class="padding"></div>
12700
12701     <div class="entry">
12702       <div class="title">
12703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
12704       </div>
12705       <div class="date">
12706          6th March 2010
12707       </div>
12708       <div class="body">
12709         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
12710 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
12711 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
12712 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
12713 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
12714 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
12715 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
12716 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
12717
12718 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
12719
12720       </div>
12721       <div class="tags">
12722
12723
12724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12725
12726
12727       </div>
12728     </div>
12729     <div class="padding"></div>
12730
12731     <div class="entry">
12732       <div class="title">
12733         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
12734       </div>
12735       <div class="date">
12736          3rd March 2010
12737       </div>
12738       <div class="body">
12739         <p>Den norske bokbransjen har
12740 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
12741 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
12742 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
12743 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
12744 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
12745 eller nei.
12746 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
12747 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
12748 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
12749 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
12750 gjerne gjøre for min del.</p>
12751
12752 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
12753 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
12754 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
12755 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
12756 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
12757 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
12758 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
12759
12760 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
12761 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
12762 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
12763 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
12764 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
12765 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
12766 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
12767 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
12768 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
12769 der</a> for å se hva de har.
12770
12771       </div>
12772       <div class="tags">
12773
12774
12775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12776
12777
12778       </div>
12779     </div>
12780     <div class="padding"></div>
12781
12782     <div class="entry">
12783       <div class="title">
12784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
12785       </div>
12786       <div class="date">
12787         29th January 2010
12788       </div>
12789       <div class="body">
12790         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
12791 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
12792 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
12793 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
12794
12795 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
12796 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
12797 til artikkelen og
12798 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
12799 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
12800
12801 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
12802 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
12803 platforme.</blockquote></p>
12804
12805 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
12806
12807       </div>
12808       <div class="tags">
12809
12810
12811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12812
12813
12814       </div>
12815     </div>
12816     <div class="padding"></div>
12817
12818     <div class="entry">
12819       <div class="title">
12820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
12821       </div>
12822       <div class="date">
12823         30th December 2009
12824       </div>
12825       <div class="body">
12826         <p>Via Slashdot fant jeg en
12827 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
12828 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
12829 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
12830 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
12831 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
12832
12833 <p>Oppdatering: Kom over
12834 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
12835 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
12836 på flyplassene.</p>
12837
12838       </div>
12839       <div class="tags">
12840
12841
12842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12843
12844
12845       </div>
12846     </div>
12847     <div class="padding"></div>
12848
12849     <div class="entry">
12850       <div class="title">
12851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
12852       </div>
12853       <div class="date">
12854         17th December 2009
12855       </div>
12856       <div class="body">
12857         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
12858 av en avgjørelse på årsmøtet i
12859 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
12860 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
12861 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
12862 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
12863 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
12864 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
12865 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
12866 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
12867 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
12868 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
12869 til å arrangere
12870 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
12871 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
12872 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
12873 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
12874 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
12875 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12876 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
12877 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12878 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12879 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
12880 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
12881 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
12882 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12883 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
12884 Resten er historie. :)</p>
12885
12886       </div>
12887       <div class="tags">
12888
12889
12890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12891
12892
12893       </div>
12894     </div>
12895     <div class="padding"></div>
12896
12897     <div class="entry">
12898       <div class="title">
12899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
12900       </div>
12901       <div class="date">
12902          8th December 2009
12903       </div>
12904       <div class="body">
12905         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12906 TV.  Foredraget om
12907 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
12908 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12909 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12910 teksting av video skulle gjøres.</p>
12911
12912 <p>NUUG har vært involvert i
12913 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
12914 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12915 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
12916
12917 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12918 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12919 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
12920 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
12921 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
12922
12923       </div>
12924       <div class="tags">
12925
12926
12927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12928
12929
12930       </div>
12931     </div>
12932     <div class="padding"></div>
12933
12934     <div class="entry">
12935       <div class="title">
12936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
12937       </div>
12938       <div class="date">
12939         12th November 2009
12940       </div>
12941       <div class="body">
12942         <p>Dagens
12943 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
12944 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
12945 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
12946 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
12947 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
12948 interesse.</p>
12949
12950 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
12951 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
12952 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
12953 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
12954 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
12955 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
12956 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
12957 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
12958 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
12959 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
12960
12961 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
12962 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
12963 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
12964 nok fortsette å bruke data fra
12965 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
12966 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
12967 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
12968
12969 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
12970 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
12971 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
12972 er ubrukelig til dette.</p>
12973
12974 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
12975 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
12976 nye i stedet</a>.</p>
12977
12978       </div>
12979       <div class="tags">
12980
12981
12982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12983
12984
12985       </div>
12986     </div>
12987     <div class="padding"></div>
12988
12989     <div class="entry">
12990       <div class="title">
12991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
12992       </div>
12993       <div class="date">
12994          6th November 2009
12995       </div>
12996       <div class="body">
12997         <p>Det er svært gledelig å se at
12998 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
12999 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
13000 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
13001 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
13002 behandlet, som har
13003 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
13004 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
13005 Polen.</p>
13006
13007 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
13008 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
13009 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
13010 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
13011 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
13012 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
13013 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
13014 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
13015 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
13016 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
13017 publiserer, ikke noen andre.</p>
13018
13019 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
13020 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
13021
13022       </div>
13023       <div class="tags">
13024
13025
13026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13027
13028
13029       </div>
13030     </div>
13031     <div class="padding"></div>
13032
13033     <div class="entry">
13034       <div class="title">
13035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
13036       </div>
13037       <div class="date">
13038          2nd November 2009
13039       </div>
13040       <div class="body">
13041         <p>Under helgens utviklersamling i
13042 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
13043 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
13044 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
13045 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
13046 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
13047 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
13048 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
13049 hjertelig velkommen til
13050 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
13051 inn</a>. Formålet lyder:</p>
13052
13053 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
13054 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
13055 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
13056 GNU.</blockquote>
13057
13058       </div>
13059       <div class="tags">
13060
13061
13062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13063
13064
13065       </div>
13066     </div>
13067     <div class="padding"></div>
13068
13069     <div class="entry">
13070       <div class="title">
13071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
13072       </div>
13073       <div class="date">
13074         30th October 2009
13075       </div>
13076       <div class="body">
13077         <p>Min hovedbankforbindelse,
13078 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
13079 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
13080 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
13081 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
13082 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
13083 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
13084 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
13085 BankID-avtalen.</p>
13086
13087 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
13088 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
13089 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
13090 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
13091 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
13092 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
13093 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
13094 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
13095 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
13096 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
13097 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
13098 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
13099 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
13100
13101 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
13102 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
13103 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
13104 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
13105 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
13106 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
13107 passord.</p>
13108
13109
13110 <p>I postbankens
13111 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
13112 for BankID</a> står følgende:</p>
13113
13114 <blockquote>
13115   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
13116
13117   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
13118   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
13119   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
13120   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
13121   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
13122   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
13123   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
13124 </blockquote>
13125
13126 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
13127 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
13128 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
13129 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
13130 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
13131 for å få BankID.</p>
13132
13133 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
13134 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
13135 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
13136 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
13137 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
13138 signere avtaler på vegne av meg.</p>
13139
13140 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
13141 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
13142 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
13143 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
13144 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
13145 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
13146 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
13147 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
13148 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
13149
13150 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
13151 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
13152 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
13153 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
13154 begrensing.</p>
13155
13156 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
13157 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
13158 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
13159 nettbankkontroll over egne midler. :(
13160
13161 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
13162 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
13163 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
13164 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
13165 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
13166 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
13167 til BankID-modellen.</p>
13168
13169       </div>
13170       <div class="tags">
13171
13172
13173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13174
13175
13176       </div>
13177     </div>
13178     <div class="padding"></div>
13179
13180     <div class="entry">
13181       <div class="title">
13182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
13183       </div>
13184       <div class="date">
13185         10th October 2009
13186       </div>
13187       <div class="body">
13188         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
13189 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
13190 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
13191 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
13192 resultatet fra den rettsaken.</p>
13193
13194 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
13195 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
13196 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
13197 sensur".  Jeg tok en titt på
13198 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
13199 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
13200 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
13201 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
13202 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
13203 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
13204 korrekt sitert.</p>
13205
13206 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
13207 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
13208 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
13209 musikkbransjenes egne tall?  De har
13210 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
13211 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
13212 bruk av musikk.</p>
13213
13214       </div>
13215       <div class="tags">
13216
13217
13218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13219
13220
13221       </div>
13222     </div>
13223     <div class="padding"></div>
13224
13225     <div class="entry">
13226       <div class="title">
13227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
13228       </div>
13229       <div class="date">
13230         23rd September 2009
13231       </div>
13232       <div class="body">
13233         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
13234 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
13235 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
13236 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
13237 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
13238 en
13239 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
13240 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
13241 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
13242 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
13243 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
13244 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
13245 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
13246 papirbøker.</p>
13247
13248 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
13249 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
13250 DRM må anses som et kjøp.</p>
13251
13252       </div>
13253       <div class="tags">
13254
13255
13256         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13257
13258
13259       </div>
13260     </div>
13261     <div class="padding"></div>
13262
13263     <div class="entry">
13264       <div class="title">
13265         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
13266       </div>
13267       <div class="date">
13268         23rd August 2009
13269       </div>
13270       <div class="body">
13271         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
13272 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
13273 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
13274 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
13275 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
13276
13277 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
13278 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
13279 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
13280 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
13281
13282 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
13283 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
13284 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
13285 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
13286 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
13287 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
13288 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
13289 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
13290
13291 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
13292 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
13293 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
13294 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
13295 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
13296 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
13297 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
13298 ikke har sjøkart i båten.</p>
13299
13300 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
13301 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
13302 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
13303 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
13304 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
13305 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
13306 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
13307
13308 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
13309 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
13310 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
13311 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
13312 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
13313
13314 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
13315 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
13316 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
13317
13318 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
13319 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
13320 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
13321 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
13322 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
13323 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
13324
13325       </div>
13326       <div class="tags">
13327
13328
13329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13330
13331
13332       </div>
13333     </div>
13334     <div class="padding"></div>
13335
13336     <div class="entry">
13337       <div class="title">
13338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
13339       </div>
13340       <div class="date">
13341          9th July 2009
13342       </div>
13343       <div class="body">
13344         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
13345 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
13346 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
13347 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
13348 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
13349 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
13350 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
13351 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
13352 UTKAST</a>".</p>
13353
13354 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
13355 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
13356 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
13357 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
13358 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
13359 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
13360 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
13361 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
13362 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
13363 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
13364
13365       </div>
13366       <div class="tags">
13367
13368
13369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13370
13371
13372       </div>
13373     </div>
13374     <div class="padding"></div>
13375
13376     <div class="entry">
13377       <div class="title">
13378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
13379       </div>
13380       <div class="date">
13381          6th July 2009
13382       </div>
13383       <div class="body">
13384         <p>Jeg ble glad da regjeringen
13385 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
13386 versjon 2 av
13387 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
13388 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
13389 faktisk var vedtatt etter
13390 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
13391 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
13392 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
13393 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
13394 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
13395 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
13396 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
13397 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
13398 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
13399 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
13400 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
13401 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
13402 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
13403 lyden.</p>
13404
13405 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
13406 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
13407 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
13408 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
13409 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
13410 mot dette i
13411 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
13412 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
13413
13414 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
13415 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
13416 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
13417 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
13418
13419       </div>
13420       <div class="tags">
13421
13422
13423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13424
13425
13426       </div>
13427     </div>
13428     <div class="padding"></div>
13429
13430     <div class="entry">
13431       <div class="title">
13432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
13433       </div>
13434       <div class="date">
13435         26th June 2009
13436       </div>
13437       <div class="body">
13438         <p>I
13439 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
13440 sin høringsuttalelse</a> til
13441 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
13442 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
13443 de av seg følgende FUD-perle:</p>
13444
13445 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
13446   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
13447   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
13448   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
13449   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
13450   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
13451   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
13452   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
13453   standarder."</blockquote></p>
13454
13455 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
13456 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
13457 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
13458 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
13459 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
13460 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
13461 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
13462
13463 under standardisering via IETF, med
13464 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
13465 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
13466 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
13467 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
13468 jeg ikke finner tegn til at <a
13469 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
13470 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
13471 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
13472 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
13473 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
13474 til FLAC.</p>
13475
13476 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
13477 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
13478 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
13479
13480       </div>
13481       <div class="tags">
13482
13483
13484         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13485
13486
13487       </div>
13488     </div>
13489     <div class="padding"></div>
13490
13491     <div class="entry">
13492       <div class="title">
13493         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
13494       </div>
13495       <div class="date">
13496         17th June 2009
13497       </div>
13498       <div class="body">
13499         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
13500 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
13501 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
13502 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
13503 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
13504 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
13505 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
13506 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
13507 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
13508 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
13509 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
13510 stemmene har vært oppbevart.</p>
13511
13512 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
13513 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
13514 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13515 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13516 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
13517 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13518 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13519 innført.</p>
13520
13521 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13522 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13523 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
13524 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13525 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13526 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13527 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
13528
13529       </div>
13530       <div class="tags">
13531
13532
13533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13534
13535
13536       </div>
13537     </div>
13538     <div class="padding"></div>
13539
13540     <div class="entry">
13541       <div class="title">
13542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
13543       </div>
13544       <div class="date">
13545         19th May 2009
13546       </div>
13547       <div class="body">
13548         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13549 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
13550 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13551 uttalelsene som er kommet inn til
13552 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
13553 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
13554 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13555 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
13556 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13557 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13558 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13559 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13560 bidrar positivt.</p>
13561
13562       </div>
13563       <div class="tags">
13564
13565
13566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13567
13568
13569       </div>
13570     </div>
13571     <div class="padding"></div>
13572
13573     <div class="entry">
13574       <div class="title">
13575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
13576       </div>
13577       <div class="date">
13578         17th May 2009
13579       </div>
13580       <div class="body">
13581         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13582 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13583 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13584 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
13585 dager siden kom
13586 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
13587 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13588 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13589 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
13590 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
13591
13592 <blockquote>
13593 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13594 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13595 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13596 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13597 </blockquote>
13598
13599 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
13600 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
13601 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
13602 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
13603 Copyright Treaty Work?</a></p>
13604
13605 <p>Fant lenkene via <a
13606 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
13607 på Slashdot</a>.</p>
13608
13609       </div>
13610       <div class="tags">
13611
13612
13613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13614
13615
13616       </div>
13617     </div>
13618     <div class="padding"></div>
13619
13620     <div class="entry">
13621       <div class="title">
13622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
13623       </div>
13624       <div class="date">
13625         16th May 2009
13626       </div>
13627       <div class="body">
13628         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13629 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
13630 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13631 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13632 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13633 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
13634 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
13635 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13636 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
13637 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13638 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
13639 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13640 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
13641 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
13642
13643 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13644 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13645 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13646 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13647 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13648 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13649 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
13650 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13651 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13652 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13653 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
13654 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13655 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13656 er tilgjengelig i eksporten.</p>
13657
13658 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13659 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13660 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
13661 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13662 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
13663
13664 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13665 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13666 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13667 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13668 ham.</p>
13669
13670 <p>Høres dette interessant ut, besøk
13671 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
13672 titt.</p>
13673
13674       </div>
13675       <div class="tags">
13676
13677
13678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13679
13680
13681       </div>
13682     </div>
13683     <div class="padding"></div>
13684
13685     <div class="entry">
13686       <div class="title">
13687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
13688       </div>
13689       <div class="date">
13690         16th May 2009
13691       </div>
13692       <div class="body">
13693         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
13694 og
13695 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
13696 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13697 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
13698 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13699 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
13700 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13701 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
13702 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13703 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13704 Osloområdet.</p>
13705
13706       </div>
13707       <div class="tags">
13708
13709
13710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
13711
13712
13713       </div>
13714     </div>
13715     <div class="padding"></div>
13716
13717     <div class="entry">
13718       <div class="title">
13719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
13720       </div>
13721       <div class="date">
13722         10th May 2009
13723       </div>
13724       <div class="body">
13725         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
13726 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
13727 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
13728 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13729 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13730 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13731 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13732 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
13733 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13734 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13735 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13736 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
13737 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
13738 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
13739 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
13740
13741 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
13742 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13743 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
13744 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13745 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13746 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
13747 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
13748 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13749 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
13750 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13751 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
13752 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
13753 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
13754 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
13755 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
13756 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13757 massemarkedet.</p>
13758
13759       </div>
13760       <div class="tags">
13761
13762
13763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13764
13765
13766       </div>
13767     </div>
13768     <div class="padding"></div>
13769
13770     <div class="entry">
13771       <div class="title">
13772         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
13773       </div>
13774       <div class="date">
13775          9th May 2009
13776       </div>
13777       <div class="body">
13778         <ul>
13779
13780 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
13781 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13782 offentligheten.</li>
13783
13784 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
13785 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
13786
13787 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13788 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13789 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
13790
13791 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
13792 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13793 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
13794
13795 </ul>
13796
13797       </div>
13798       <div class="tags">
13799
13800
13801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13802
13803
13804       </div>
13805     </div>
13806     <div class="padding"></div>
13807
13808     <div class="entry">
13809       <div class="title">
13810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
13811       </div>
13812       <div class="date">
13813          7th May 2009
13814       </div>
13815       <div class="body">
13816         <p>Kom over
13817 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
13818 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
13819 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13820 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
13821 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
13822 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
13823 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
13824
13825       </div>
13826       <div class="tags">
13827
13828
13829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13830
13831
13832       </div>
13833     </div>
13834     <div class="padding"></div>
13835
13836     <div class="entry">
13837       <div class="title">
13838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
13839       </div>
13840       <div class="date">
13841          2nd May 2009
13842       </div>
13843       <div class="body">
13844         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
13845 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13846 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13847 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
13848 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13849 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13850 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13851 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13852 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13853 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
13854 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13855 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13856 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13857 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13858 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
13859 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13860 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
13861 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13862 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
13863 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
13864
13865 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13866 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13867 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13868 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
13869 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13870 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13871 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13872 betydelige.</p>
13873
13874       </div>
13875       <div class="tags">
13876
13877
13878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13879
13880
13881       </div>
13882     </div>
13883     <div class="padding"></div>
13884
13885     <div class="entry">
13886       <div class="title">
13887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
13888       </div>
13889       <div class="date">
13890         26th April 2009
13891       </div>
13892       <div class="body">
13893         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13894 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
13895 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
13896 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13897 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13898 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13899 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
13900 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13901 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13902 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13903 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
13904 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
13905 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
13906 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13907 I dag er den 70 år.</p>
13908
13909 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
13910 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
13911 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
13912
13913       </div>
13914       <div class="tags">
13915
13916
13917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13918
13919
13920       </div>
13921     </div>
13922     <div class="padding"></div>
13923
13924     <div class="entry">
13925       <div class="title">
13926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
13927       </div>
13928       <div class="date">
13929         24th April 2009
13930       </div>
13931       <div class="body">
13932         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13933 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13934 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
13935 ting fra noen år tilbake.</p>
13936
13937 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
13938 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13939 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13940 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13941 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
13942 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13943 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13944 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13945 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
13946 Norge AS</a> og
13947 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
13948 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
13949
13950 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
13951 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13952 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
13953 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
13954 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
13955 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
13956 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
13957
13958       </div>
13959       <div class="tags">
13960
13961
13962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13963
13964
13965       </div>
13966     </div>
13967     <div class="padding"></div>
13968
13969     <div class="entry">
13970       <div class="title">
13971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
13972       </div>
13973       <div class="date">
13974         23rd April 2009
13975       </div>
13976       <div class="body">
13977         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
13978 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13979 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13980 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13981 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13982 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
13983
13984 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13985 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13986 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
13987 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13988 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13989 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
13990 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13991 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
13992 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
13993 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
13994 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13995 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13996 som kunde.</p>
13997
13998 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
13999 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
14000 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
14001 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
14002 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
14003 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
14004 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
14005
14006       </div>
14007       <div class="tags">
14008
14009
14010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14011
14012
14013       </div>
14014     </div>
14015     <div class="padding"></div>
14016
14017     <div class="entry">
14018       <div class="title">
14019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
14020       </div>
14021       <div class="date">
14022         23rd April 2009
14023       </div>
14024       <div class="body">
14025         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
14026 melder</a> at
14027 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
14028 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
14029 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
14030 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
14031 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
14032 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
14033 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
14034 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
14035 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
14036 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
14037 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
14038 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
14039 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
14040 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
14041
14042 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
14043 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
14044 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
14045 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
14046
14047 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
14048 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
14049 fortløpende.</p>
14050
14051
14052       </div>
14053       <div class="tags">
14054
14055
14056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14057
14058
14059       </div>
14060     </div>
14061     <div class="padding"></div>
14062
14063     <div class="entry">
14064       <div class="title">
14065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
14066       </div>
14067       <div class="date">
14068         21st April 2009
14069       </div>
14070       <div class="body">
14071         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
14072 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
14073 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
14074 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
14075 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
14076 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
14077 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
14078 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
14079 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
14080 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
14081 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
14082 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
14083 i Bush-regjeringen.  Les mer i
14084 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
14085 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
14086 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
14087
14088       </div>
14089       <div class="tags">
14090
14091
14092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14093
14094
14095       </div>
14096     </div>
14097     <div class="padding"></div>
14098
14099     <div class="entry">
14100       <div class="title">
14101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
14102       </div>
14103       <div class="date">
14104         17th April 2009
14105       </div>
14106       <div class="body">
14107         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
14108 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
14109 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
14110 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
14111 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
14112 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
14113 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
14114 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
14115 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
14116 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
14117 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
14118 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
14119 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
14120 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
14121 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
14122 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
14123
14124       </div>
14125       <div class="tags">
14126
14127
14128         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14129
14130
14131       </div>
14132     </div>
14133     <div class="padding"></div>
14134
14135     <div class="entry">
14136       <div class="title">
14137         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
14138       </div>
14139       <div class="date">
14140         12th April 2009
14141       </div>
14142       <div class="body">
14143         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
14144 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
14145 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
14146 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
14147 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
14148 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
14149 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
14150 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
14151 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
14152 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
14153 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
14154
14155 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
14156 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
14157 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
14158 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
14159 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
14160 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
14161 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
14162 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
14163
14164 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
14165 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
14166 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
14167 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
14168 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
14169 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
14170 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
14171 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
14172 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
14173 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
14174 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
14175 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
14176 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
14177 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
14178 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
14179 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
14180 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
14181 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
14182 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
14183 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
14184 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
14185 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
14186 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
14187 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
14188 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
14189 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
14190 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
14191 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
14192 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
14193 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
14194 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
14195 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
14196
14197       </div>
14198       <div class="tags">
14199
14200
14201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14202
14203
14204       </div>
14205     </div>
14206     <div class="padding"></div>
14207
14208     <div class="entry">
14209       <div class="title">
14210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
14211       </div>
14212       <div class="date">
14213         10th April 2009
14214       </div>
14215       <div class="body">
14216         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
14217 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
14218 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
14219 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
14220 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
14221 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
14222 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
14223 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
14224 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
14225
14226 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
14227 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
14228 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
14229 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
14230 rettet mot seg.</p>
14231
14232       </div>
14233       <div class="tags">
14234
14235
14236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14237
14238
14239       </div>
14240     </div>
14241     <div class="padding"></div>
14242
14243     <div class="entry">
14244       <div class="title">
14245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
14246       </div>
14247       <div class="date">
14248         28th March 2009
14249       </div>
14250       <div class="body">
14251         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
14252 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
14253 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
14254 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
14255 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
14256 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
14257 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
14258 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
14259 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
14260 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
14261 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
14262 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
14263 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
14264 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
14265 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
14266 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
14267 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
14268 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
14269 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
14270 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
14271 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
14272 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
14273 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
14274 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
14275 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
14276 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
14277
14278 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
14279 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
14280 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
14281 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
14282 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
14283 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
14284 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
14285 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
14286 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
14287 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
14288 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
14289 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
14290 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
14291 unngå dette dumme.</p>
14292
14293 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
14294 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
14295 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
14296 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
14297 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
14298 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
14299 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
14300 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
14301
14302 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
14303 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
14304 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
14305 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
14306 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
14307 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
14308 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
14309 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
14310 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
14311 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
14312 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
14313 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
14314 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
14315 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
14316 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
14317 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
14318 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
14319 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
14320 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
14321 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
14322 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
14323 den måten.</p>
14324
14325 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
14326 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
14327 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
14328 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
14329 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
14330 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
14331 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
14332 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
14333 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
14334 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
14335 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
14336 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
14337 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
14338 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
14339
14340 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
14341 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
14342 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
14343 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
14344 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
14345 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
14346 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
14347 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
14348 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
14349
14350       </div>
14351       <div class="tags">
14352
14353
14354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14355
14356
14357       </div>
14358     </div>
14359     <div class="padding"></div>
14360
14361     <div class="entry">
14362       <div class="title">
14363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
14364       </div>
14365       <div class="date">
14366         27th March 2009
14367       </div>
14368       <div class="body">
14369         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
14370 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
14371 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
14372 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
14373 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
14374 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
14375 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
14376 antagelsene som legges til grunn.</p>
14377
14378 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
14379 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
14380 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
14381 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
14382 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
14383 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
14384 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
14385 middelalderen.</p>
14386
14387 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
14388 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
14389 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
14390 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
14391 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
14392 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
14393 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
14394 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
14395 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
14396 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
14397 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
14398 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
14399 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
14400 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
14401 dag.</p>
14402
14403 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
14404 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
14405 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
14406 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
14407 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
14408 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
14409 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
14410 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
14411 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
14412 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
14413 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
14414 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
14415 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
14416 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
14417 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
14418 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
14419 og matematikk.</p>
14420
14421 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
14422 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
14423 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
14424 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
14425 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
14426 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
14427 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
14428 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
14429 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
14430 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
14431 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
14432 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
14433 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
14434 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
14435 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
14436 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
14437
14438       </div>
14439       <div class="tags">
14440
14441
14442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
14443
14444
14445       </div>
14446     </div>
14447     <div class="padding"></div>
14448
14449     <div class="entry">
14450       <div class="title">
14451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
14452       </div>
14453       <div class="date">
14454         19th March 2009
14455       </div>
14456       <div class="body">
14457         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
14458 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
14459 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
14460 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
14461 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
14462 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
14463 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
14464 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
14465 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
14466 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
14467 har nok kraft til å få hele akslingen til å
14468 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
14469 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
14470 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
14471 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
14472 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
14473 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
14474 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
14475 må strammes skikkelig til før første
14476 utskrift.</p>
14477
14478 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
14479 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
14480 limingen, som
14481 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
14482 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
14483 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
14484 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
14485 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
14486 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
14487 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
14488
14489       </div>
14490       <div class="tags">
14491
14492
14493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14494
14495
14496       </div>
14497     </div>
14498     <div class="padding"></div>
14499
14500     <div class="entry">
14501       <div class="title">
14502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
14503       </div>
14504       <div class="date">
14505         15th March 2009
14506       </div>
14507       <div class="body">
14508         <p>Jeg kom over bloggposten
14509 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
14510 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
14511 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14512 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14513 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
14514
14515       </div>
14516       <div class="tags">
14517
14518
14519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14520
14521
14522       </div>
14523     </div>
14524     <div class="padding"></div>
14525
14526     <div class="entry">
14527       <div class="title">
14528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
14529       </div>
14530       <div class="date">
14531         13th March 2009
14532       </div>
14533       <div class="body">
14534         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14535 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14536 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
14537
14538 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14539 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14540 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
14541 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14542 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
14543 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14544 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14545 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14546 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14547 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14548 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14549 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14550 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14551 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
14552
14553 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14554 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14555 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14556 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14557 publisert offentlig på web.</p>
14558
14559       </div>
14560       <div class="tags">
14561
14562
14563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14564
14565
14566       </div>
14567     </div>
14568     <div class="padding"></div>
14569
14570     <div class="entry">
14571       <div class="title">
14572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
14573       </div>
14574       <div class="date">
14575         12th March 2009
14576       </div>
14577       <div class="body">
14578         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14579 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
14580 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
14581 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14582 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
14583 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14584 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
14585 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14586 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14587 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
14588 delen jeg mangler på denne.</p>
14589
14590 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14591 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14592 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
14593 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
14594 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
14595 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14596 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14597 beskrevet på
14598 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
14599 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
14600 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14601 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
14602 vha. et Google-søk
14603 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
14604 meg</A> om at en nedgradering
14605 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
14606 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14607 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14608 reprap-en kvikner til.</p>
14609
14610       </div>
14611       <div class="tags">
14612
14613
14614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14615
14616
14617       </div>
14618     </div>
14619     <div class="padding"></div>
14620
14621     <div class="entry">
14622       <div class="title">
14623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
14624       </div>
14625       <div class="date">
14626         11th March 2009
14627       </div>
14628       <div class="body">
14629         <p>I går
14630 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
14631 NUUGs videogruppe
14632 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
14633 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
14634 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14635 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14636 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14637 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
14638 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14639 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14640 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
14641
14642 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14643 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14644 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14645 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14646 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14647 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
14648
14649 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14650 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
14651 religiøst sludder, fra
14652 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
14653 i jerusalem</a> via
14654 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
14655 vinklede nyheter</a> til
14656 <a
14657 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
14658 retorikk</a>, men også fine
14659 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
14660 om redningsselskapet</a> og
14661 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
14662 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14663 er
14664
14665 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
14666 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
14667 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
14668
14669       </div>
14670       <div class="tags">
14671
14672
14673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14674
14675
14676       </div>
14677     </div>
14678     <div class="padding"></div>
14679
14680     <div class="entry">
14681       <div class="title">
14682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
14683       </div>
14684       <div class="date">
14685          6th March 2009
14686       </div>
14687       <div class="body">
14688         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14689 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14690 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
14691 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
14692 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
14693 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
14694 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14695 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14696 i denne sammenhengen.</p>
14697
14698       </div>
14699       <div class="tags">
14700
14701
14702         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14703
14704
14705       </div>
14706     </div>
14707     <div class="padding"></div>
14708
14709     <div class="entry">
14710       <div class="title">
14711         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
14712       </div>
14713       <div class="date">
14714          5th March 2009
14715       </div>
14716       <div class="body">
14717         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14718 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
14719 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
14720 å dømme blir det disse 9:</p>
14721
14722 <ul>
14723
14724 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
14725   Jon "maddog" Hall</li>
14726 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
14727 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14728   technology used" med Andy Allan </li>
14729 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
14730 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
14731 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
14732 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14733   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
14734   JavaBin-miljøet</li>
14735 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
14736 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14737   Trachtenberg</li>
14738
14739 </ul>
14740
14741 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14742 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14743 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
14744 stort.</p>
14745
14746       </div>
14747       <div class="tags">
14748
14749
14750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14751
14752
14753       </div>
14754     </div>
14755     <div class="padding"></div>
14756
14757     <div class="entry">
14758       <div class="title">
14759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14760       </div>
14761       <div class="date">
14762         15th February 2009
14763       </div>
14764       <div class="body">
14765         <p>I regi av
14766 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
14767 startet på
14768 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
14769 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
14770 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14771 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14772 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14773 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
14774 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14775 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14776 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
14777 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14778 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
14779 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14780 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
14781 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
14782 automatisk over i spesialkartet.</p>
14783
14784       </div>
14785       <div class="tags">
14786
14787
14788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14789
14790
14791       </div>
14792     </div>
14793     <div class="padding"></div>
14794
14795     <div class="entry">
14796       <div class="title">
14797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
14798       </div>
14799       <div class="date">
14800         15th February 2009
14801       </div>
14802       <div class="body">
14803         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
14804 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
14805 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14806 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14807 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
14808 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
14809 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
14810 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14811 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
14812 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14813 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14814 <tt>insserv</tt>.</p>
14815
14816       </div>
14817       <div class="tags">
14818
14819
14820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14821
14822
14823       </div>
14824     </div>
14825     <div class="padding"></div>
14826
14827     <div class="entry">
14828       <div class="title">
14829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
14830       </div>
14831       <div class="date">
14832         11th February 2009
14833       </div>
14834       <div class="body">
14835         <p>Jeg ble glad for å se under
14836 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
14837 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14838 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14839 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14840 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14841 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
14842 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14843 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14844 webserver og komprimert.</p>
14845
14846       </div>
14847       <div class="tags">
14848
14849
14850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14851
14852
14853       </div>
14854     </div>
14855     <div class="padding"></div>
14856
14857     <div class="entry">
14858       <div class="title">
14859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
14860       </div>
14861       <div class="date">
14862          3rd February 2009
14863       </div>
14864       <div class="body">
14865         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
14866 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14867 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
14868 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14869 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14870 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14871 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
14872 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
14873
14874 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14875 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14876 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14877 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14878 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14879 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
14880
14881 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14882 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14883 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
14884
14885 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14886 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14887 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14888 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14889 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
14890
14891 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14892 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14893 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14894 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14895 arbeidet.</p>
14896
14897       </div>
14898       <div class="tags">
14899
14900
14901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14902
14903
14904       </div>
14905     </div>
14906     <div class="padding"></div>
14907
14908     <div class="entry">
14909       <div class="title">
14910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
14911       </div>
14912       <div class="date">
14913          1st February 2009
14914       </div>
14915       <div class="body">
14916         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14917 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
14918 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14919 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14920 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14921 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14922 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14923 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14924 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14925 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14926 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14927 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14928 nå får vi se om noen er enig.</p>
14929
14930       </div>
14931       <div class="tags">
14932
14933
14934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14935
14936
14937       </div>
14938     </div>
14939     <div class="padding"></div>
14940
14941     <div class="entry">
14942       <div class="title">
14943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
14944       </div>
14945       <div class="date">
14946          1st February 2009
14947       </div>
14948       <div class="body">
14949         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14950 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
14951 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
14952 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14953 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14954 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14955 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
14956 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
14957
14958 <p>I dag kom jeg over
14959 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
14960 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
14961 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14962 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
14963 forteller videre at noen jobber med å skrive
14964 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
14965 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14966 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14967 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14968 forretningshemmeligheter framover.</p>
14969
14970       </div>
14971       <div class="tags">
14972
14973
14974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14975
14976
14977       </div>
14978     </div>
14979     <div class="padding"></div>
14980
14981     <div class="entry">
14982       <div class="title">
14983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
14984       </div>
14985       <div class="date">
14986         31st January 2009
14987       </div>
14988       <div class="body">
14989         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14990 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
14991 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
14992 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
14993 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
14994 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
14995 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
14996
14997 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14998 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14999 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
15000 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
15001 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
15002 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
15003
15004 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
15005 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
15006 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
15007 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
15008 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
15009 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
15010 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
15011 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
15012
15013 <blockquote>
15014 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
15015
15016 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
15017 som følger:</p>
15018 <ul>
15019 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
15020 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
15021 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
15022 tid.</li>
15023 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
15024 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
15025 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
15026 å delta.</li>
15027 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
15028 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
15029 bruke den uten begresninger.</li>
15030 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
15031 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
15032 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
15033 </ul>
15034 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
15035 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
15036 produkter basert på standarden.</p>
15037 </blockquote>
15038
15039 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
15040
15041       </div>
15042       <div class="tags">
15043
15044
15045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15046
15047
15048       </div>
15049     </div>
15050     <div class="padding"></div>
15051
15052     <div class="entry">
15053       <div class="title">
15054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
15055       </div>
15056       <div class="date">
15057         24th January 2009
15058       </div>
15059       <div class="body">
15060         <p>Kom over
15061 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
15062 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
15063 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
15064 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
15065 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
15066 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
15067 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
15068 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
15069
15070 <p>Innlegget minner meg på
15071 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
15072 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
15073 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
15074 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
15075 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
15076 og
15077 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
15078 oppløsning.</p>
15079
15080       </div>
15081       <div class="tags">
15082
15083
15084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15085
15086
15087       </div>
15088     </div>
15089     <div class="padding"></div>
15090
15091     <div class="entry">
15092       <div class="title">
15093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
15094       </div>
15095       <div class="date">
15096         22nd January 2009
15097       </div>
15098       <div class="body">
15099         <p>I går publiserte
15100 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
15101 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
15102 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
15103 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
15104 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
15105 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
15106 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
15107
15108 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
15109 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
15110 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
15111 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
15112
15113       </div>
15114       <div class="tags">
15115
15116
15117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15118
15119
15120       </div>
15121     </div>
15122     <div class="padding"></div>
15123
15124     <div class="entry">
15125       <div class="title">
15126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
15127       </div>
15128       <div class="date">
15129         22nd January 2009
15130       </div>
15131       <div class="body">
15132         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
15133 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
15134 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
15135 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
15136 var involvert i
15137 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
15138 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
15139 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
15140 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
15141 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
15142 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
15143 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
15144 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
15145 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
15146 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
15147 opphavsrettsloven.</p>
15148
15149 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
15150 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
15151 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
15152 slike lesere.</p>
15153
15154 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
15155 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
15156 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
15157 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
15158 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
15159 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
15160 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
15161 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
15162 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
15163 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
15164 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
15165 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
15166 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
15167
15168 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
15169 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
15170 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
15171 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
15172 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
15173 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
15174 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
15175 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
15176 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
15177 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
15178 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
15179 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
15180 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
15181 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
15182 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
15183 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
15184 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
15185
15186 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
15187 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
15188 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
15189 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
15190 innholdet hvis de endres):</p>
15191
15192 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
15193 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
15194 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
15195 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
15196 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
15197 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
15198 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
15199 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
15200 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
15201 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
15202 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
15203 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
15204 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
15205 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
15206 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
15207 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
15208
15209 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
15210 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
15211 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
15212 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
15213 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
15214 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
15215 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
15216 strid med kriteriene for Free Software
15217 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
15218 av FSF</a>,
15219 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
15220 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
15221 publisert i
15222 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
15223 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
15224 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
15225 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
15226 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
15227 og endrer på betingelsene.</p>
15228
15229       </div>
15230       <div class="tags">
15231
15232
15233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15234
15235
15236       </div>
15237     </div>
15238     <div class="padding"></div>
15239
15240     <div class="entry">
15241       <div class="title">
15242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
15243       </div>
15244       <div class="date">
15245         15th January 2009
15246       </div>
15247       <div class="body">
15248         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
15249 med en norsk utgave av
15250 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
15251 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
15252 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
15253 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
15254 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
15255 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
15256 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
15257 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
15258 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
15259 til ny funksjonalitet.
15260 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
15261 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
15262 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
15263 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
15264 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
15265 med dem.  Dette blir bra.</p>
15266
15267       </div>
15268       <div class="tags">
15269
15270
15271         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15272
15273
15274       </div>
15275     </div>
15276     <div class="padding"></div>
15277
15278     <div class="entry">
15279       <div class="title">
15280         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
15281       </div>
15282       <div class="date">
15283          8th January 2009
15284       </div>
15285       <div class="body">
15286         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
15287 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
15288 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
15289 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
15290 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
15291 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
15292 er skammelig.</p>
15293
15294 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
15295 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
15296 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
15297 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
15298 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
15299 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
15300 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
15301 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
15302 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
15303 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
15304 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
15305 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
15306 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
15307 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
15308
15309 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
15310 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
15311 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
15312 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
15313 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
15314 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
15315 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
15316 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
15317 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
15318 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
15319 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
15320 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
15321 motsatte er bevist.</p>
15322
15323 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
15324 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
15325 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
15326 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
15327 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
15328 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
15329 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
15330 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
15331 gangen.</p>
15332
15333 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
15334 kontanter for noen dager siden.</p>
15335
15336       </div>
15337       <div class="tags">
15338
15339
15340         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15341
15342
15343       </div>
15344     </div>
15345     <div class="padding"></div>
15346
15347     <div class="entry">
15348       <div class="title">
15349         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
15350       </div>
15351       <div class="date">
15352          2nd January 2009
15353       </div>
15354       <div class="body">
15355         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15356 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15357 i dag.</p>
15358
15359 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
15360 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
15361 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
15362 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
15363 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
15364 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
15365 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
15366 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
15367 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
15368 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
15369 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
15370
15371 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
15372 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
15373 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
15374 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
15375 bidra med sin kompetanse. :)</p>
15376
15377 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
15378 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
15379 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
15380 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
15381 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
15382 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
15383 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
15384 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
15385 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
15386 når rammen begynner å ta form.</p>
15387
15388 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
15389 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
15390 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
15391 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
15392 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
15393 påstår det skulle skje i 2008.</p>
15394
15395       </div>
15396       <div class="tags">
15397
15398
15399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15400
15401
15402       </div>
15403     </div>
15404     <div class="padding"></div>
15405
15406     <div class="entry">
15407       <div class="title">
15408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
15409       </div>
15410       <div class="date">
15411         26th December 2008
15412       </div>
15413       <div class="body">
15414         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
15415 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
15416 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
15417 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
15418 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
15419 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
15420 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
15421 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
15422 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
15423 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
15424 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
15425 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
15426 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
15427 Kleveland laget i sin tid.</p>
15428
15429 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
15430 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
15431 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
15432 og
15433 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
15434 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
15435 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
15436 stavekontrollen.</p>
15437
15438       </div>
15439       <div class="tags">
15440
15441
15442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
15443
15444
15445       </div>
15446     </div>
15447     <div class="padding"></div>
15448
15449     <div class="entry">
15450       <div class="title">
15451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
15452       </div>
15453       <div class="date">
15454         17th December 2008
15455       </div>
15456       <div class="body">
15457         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
15458 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
15459 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
15460 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
15461 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
15462 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
15463 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
15464 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
15465 kildekoden er tilgjengelig fra
15466 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
15467 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
15468 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
15469 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
15470 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
15471 "egenutviklet" prosjekt.</p>
15472
15473 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
15474 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
15475 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
15476 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
15477 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
15478 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
15479 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
15480 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
15481 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
15482 <pre><blockquote>&lt;object
15483   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
15484   width="100%"
15485   height="100%"
15486 &gt;</blockquote></pre></p>
15487
15488 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
15489 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
15490 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
15491 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
15492 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
15493 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
15494 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
15495 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
15496 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
15497 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
15498 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
15499
15500 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
15501 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
15502 Eclipse-utvidelse i
15503 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
15504 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
15505 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
15506 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
15507 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
15508 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
15509 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
15510 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
15511 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15512 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
15513 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
15514 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15515 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
15516
15517 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15518 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15519 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15520 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
15521 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15522 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
15523 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15524 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15525 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15526 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15527 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
15528 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15529 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
15530 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15531 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
15532 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15533 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
15534
15535       </div>
15536       <div class="tags">
15537
15538
15539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15540
15541
15542       </div>
15543     </div>
15544     <div class="padding"></div>
15545
15546     <div class="entry">
15547       <div class="title">
15548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
15549       </div>
15550       <div class="date">
15551         16th December 2008
15552       </div>
15553       <div class="body">
15554         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15555 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
15556 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
15557 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15558 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15559 bedre denne gangen.</p>
15560
15561 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15562 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15563 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
15564 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15565 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
15566 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15567 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
15568 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15569 jul.</p>
15570
15571       </div>
15572       <div class="tags">
15573
15574
15575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15576
15577
15578       </div>
15579     </div>
15580     <div class="padding"></div>
15581
15582     <div class="entry">
15583       <div class="title">
15584         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
15585       </div>
15586       <div class="date">
15587          9th December 2008
15588       </div>
15589       <div class="body">
15590         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15591 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15592 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15593 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
15594
15595 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15596 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15597 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15598 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15599 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
15600 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
15601 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15602 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15603 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15604 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15605 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
15606 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
15607
15608       </div>
15609       <div class="tags">
15610
15611
15612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15613
15614
15615       </div>
15616     </div>
15617     <div class="padding"></div>
15618
15619     <div class="entry">
15620       <div class="title">
15621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
15622       </div>
15623       <div class="date">
15624          2nd December 2008
15625       </div>
15626       <div class="body">
15627         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15628 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15629 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
15630 dager, hvis alt går bra.</p>
15631
15632 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
15633 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15634 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15635 bort første pakke.</p>
15636
15637       </div>
15638       <div class="tags">
15639
15640
15641         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15642
15643
15644       </div>
15645     </div>
15646     <div class="padding"></div>
15647
15648     <div class="entry">
15649       <div class="title">
15650         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
15651       </div>
15652       <div class="date">
15653         27th November 2008
15654       </div>
15655       <div class="body">
15656         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15657 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
15658 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
15659 håpe det går bedre denne gangen.</p>
15660
15661 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15662 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
15663 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15664 2009</a> i april, så er det greit.</p>
15665
15666       </div>
15667       <div class="tags">
15668
15669
15670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15671
15672
15673       </div>
15674     </div>
15675     <div class="padding"></div>
15676
15677     <div class="entry">
15678       <div class="title">
15679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
15680       </div>
15681       <div class="date">
15682         26th November 2008
15683       </div>
15684       <div class="body">
15685         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
15686 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
15687 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15688 minnet meg på prosjektet Aros.
15689 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
15690 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15691 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
15692 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15693 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
15694
15695       </div>
15696       <div class="tags">
15697
15698
15699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15700
15701
15702       </div>
15703     </div>
15704     <div class="padding"></div>
15705
15706     <div class="entry">
15707       <div class="title">
15708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
15709       </div>
15710       <div class="date">
15711         24th November 2008
15712       </div>
15713       <div class="body">
15714         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
15715 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15716 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
15717 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
15718 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
15719 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
15720 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15721 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
15722 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
15723 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15724 hjemmelagede utgaven. :)</p>
15725
15726 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15727 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
15728 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
15729 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15730 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
15731 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
15732 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15733 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15734 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
15735
15736       </div>
15737       <div class="tags">
15738
15739
15740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15741
15742
15743       </div>
15744     </div>
15745     <div class="padding"></div>
15746
15747     <div class="entry">
15748       <div class="title">
15749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
15750       </div>
15751       <div class="date">
15752          4th November 2008
15753       </div>
15754       <div class="body">
15755         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
15756 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
15757 forsøk.</p>
15758
15759       </div>
15760       <div class="tags">
15761
15762
15763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
15764
15765
15766       </div>
15767     </div>
15768     <div class="padding"></div>
15769
15770     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
15771     <div id="sidebar">
15772
15773
15774
15775 <h2>Archive</h2>
15776 <ul>
15777
15778 <li>2012
15779 <ul>
15780
15781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
15782
15783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
15784
15785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
15786
15787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
15788
15789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
15790
15791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
15792
15793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
15794
15795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
15796
15797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
15798
15799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
15800
15801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (9)</a></li>
15802
15803 </ul></li>
15804
15805 <li>2011
15806 <ul>
15807
15808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
15809
15810 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
15811
15812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
15813
15814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
15815
15816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
15817
15818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
15819
15820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
15821
15822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
15823
15824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
15825
15826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
15827
15828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
15829
15830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
15831
15832 </ul></li>
15833
15834 <li>2010
15835 <ul>
15836
15837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
15838
15839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
15840
15841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
15842
15843 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
15844
15845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
15846
15847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
15848
15849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
15850
15851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
15852
15853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
15854
15855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
15856
15857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
15858
15859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
15860
15861 </ul></li>
15862
15863 <li>2009
15864 <ul>
15865
15866 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
15867
15868 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
15869
15870 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
15871
15872 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
15873
15874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
15875
15876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
15877
15878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
15879
15880 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
15881
15882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
15883
15884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
15885
15886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
15887
15888 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
15889
15890 </ul></li>
15891
15892 <li>2008
15893 <ul>
15894
15895 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
15896
15897 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
15898
15899 </ul></li>
15900
15901 </ul>
15902
15903
15904
15905 <h2>Tags</h2>
15906 <ul>
15907
15908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
15909
15910  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
15911
15912  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
15913
15914  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (3)</a></li>
15915
15916  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
15917
15918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
15919
15920  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
15921
15922  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (116)</a></li>
15923
15924  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
15925
15926  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
15927
15928  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
15929
15930  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (160)</a></li>
15931
15932  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (20)</a></li>
15933
15934  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
15935
15936  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (9)</a></li>
15937
15938  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
15939
15940  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (32)</a></li>
15941
15942  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
15943
15944  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
15945
15946  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
15947
15948  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
15949
15950  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
15951
15952  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (215)</a></li>
15953
15954  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (147)</a></li>
15955
15956  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
15957
15958  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
15959
15960  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (38)</a></li>
15961
15962  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (59)</a></li>
15963
15964  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
15965
15966  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
15967
15968  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
15969
15970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
15971
15972  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
15973
15974  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
15975
15976  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
15977
15978  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (28)</a></li>
15979
15980  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
15981
15982  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
15983
15984  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
15985
15986  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
15987
15988  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
15989
15990  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (12)</a></li>
15991
15992  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
15993
15994  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
15995
15996  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
15997
15998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
15999
16000 </ul>
16001
16002
16003     </div>
16004     <p style="text-align: right">
16005  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
16006 </p>
16007
16008   </body>
16009 </html>