blog/tags/intervju/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged intervju</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="intervju.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "intervju".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          9th January 2011
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Inspirert av
  32 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
  33 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
  34 lyst til å gjøre det samme med folk i
  35 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
  36 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
  37 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
  38 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
  39 til Skolelinux-prosjektet.</p>
  40
  41 <p>Først ut er nyvalgt leder i
  42 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
  43 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
  44 alltid flere medlemmer, så
  45 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
  46 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
  47
  48 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  49
  50 <p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
  51 for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
  52 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
  53 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
  54 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
  55 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
  56 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
  57 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
  58 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
  59 FRISK sin hjemmeside.</p>
  60
  61 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  62
  63 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
  64 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
  65 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
  66 2003.</p>
  67
  68 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
  69 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
  70 det selv.</p>
  71
  72 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
  73 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
  74 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
  75 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
  76 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
  77 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
  78 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
  79
  80 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  81
  82 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
  83 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
  84 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
  85 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
  86 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
  87
  88 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  89
  90 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
  91 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
  92
  93 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  94
  95 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
  96 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
  97 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
  98 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
  99
 100 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
 101 Thunderbird og Evolution til e-post,
 102
 103 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
 104
 105 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
 106 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
 107 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
 108 å bli hektet :)</p>
 109
 110       </div>
 111       <div class="tags">
 112
 113
 114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 115
 116
 117       </div>
 118     </div>
 119     <div class="padding"></div>
 120
 121     <div class="entry">
 122       <div class="title">
 123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
 124       </div>
 125       <div class="date">
 126         12th January 2011
 127       </div>
 128       <div class="body">
 129         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
 130 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
 131 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
 132 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
 133 Han er styremedlem i
 134 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 135 FRISK</a>.</p>
 136
 137 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 138
 139 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
 140 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
 141 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
 142 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
 143 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
 144 Joomla-installasjoner.</p>
 145
 146 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 147
 148 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
 149 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
 150
 151 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
 152 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
 153 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
 154 ny jobb i Narvik kommune.</p>
 155
 156 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
 157 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
 158 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
 159 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
 160 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
 161 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
 162 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
 163 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
 164 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
 165 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
 166 Kubuntu.</p>
 167
 168 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 169
 170 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
 171 enn for andre systemer.</p>
 172
 173 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 174
 175 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
 176 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
 177 plasser.</p>
 178
 179 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
 180 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
 181
 182 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
 183 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
 184 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
 185 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
 186
 187 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 188
 189 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
 190 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
 191 servere.</p>
 192
 193       </div>
 194       <div class="tags">
 195
 196
 197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 198
 199
 200       </div>
 201     </div>
 202     <div class="padding"></div>
 203
 204     <div class="entry">
 205       <div class="title">
 206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
 207       </div>
 208       <div class="date">
 209         16th January 2011
 210       </div>
 211       <div class="body">
 212         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
 213 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
 214 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
 215 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
 216
 217 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 218
 219 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
 220 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
 221 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
 222 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
 223 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
 224 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
 225 på skolen.</p>
 226
 227 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 228
 229 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
 230 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
 231 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
 232 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
 233 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
 234 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
 235
 236 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 237
 238 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
 239 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
 240 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
 241 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
 242 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
 243 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
 244 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
 245 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
 246 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
 247 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
 248 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
 249 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
 250
 251 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 252
 253 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
 254 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
 255 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
 256 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
 257 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
 258 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
 259 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
 260 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
 261 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
 262 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
 263 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
 264 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
 265
 266 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 267
 268 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
 269 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
 270 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
 271 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
 272 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
 273 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
 274 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
 275 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
 276 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
 277 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
 278 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
 279 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
 280
 281 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 282 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 283
 284 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
 285 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
 286 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
 287 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
 288 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
 289 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
 290 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
 291 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
 292 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
 293 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
 294 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
 295 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
 296 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
 297 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
 298 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
 299 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
 300
 301 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
 302 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
 303
 304       </div>
 305       <div class="tags">
 306
 307
 308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 309
 310
 311       </div>
 312     </div>
 313     <div class="padding"></div>
 314
 315     <div class="entry">
 316       <div class="title">
 317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
 318       </div>
 319       <div class="date">
 320         19th January 2011
 321       </div>
 322       <div class="body">
 323         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
 324 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
 325 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
 326 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
 327 Florø.</p>
 328
 329 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 330
 331 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
 332 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
 333 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
 334 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
 335 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
 336 Universitetet i Oslo.</p>
 337
 338 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 339
 340 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
 341 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
 342 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
 343 Skulelinux for alvor.</p>
 344
 345 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
 346 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
 347 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
 348 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
 349 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
 350 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
 351 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
 352 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
 353 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
 354 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
 355 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
 356 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
 357 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
 358 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
 359 skulle få levert med Skulelinux.</p>
 360
 361 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
 362 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
 363 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
 364
 365 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 366
 367 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
 368
 369 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
 370 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
 371 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
 372 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
 373 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
 374 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
 375
 376 <ul>
 377
 378 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
 379 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
 380 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
 381 og det er lett å utvide med fleire.
 382
 383 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
 384 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
 385 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
 386 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
 387 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
 388 krav til kraftigare tenar heller.
 389
 390 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
 391 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
 392 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
 393 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
 394
 395 </ul>
 396
 397 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
 398 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
 399 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
 400 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
 401 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
 402
 403 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 404
 405 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
 406 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
 407 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
 408 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
 409 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
 410
 411 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 412
 413 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
 414 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
 415 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
 416 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
 417 som passar best til kvar del av jobben.</p>
 418
 419 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 420 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 421
 422 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
 423 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
 424 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
 425 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
 426 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
 427 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
 428 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
 429
 430 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
 431 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
 432 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
 433 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
 434 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
 435 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
 436 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
 437 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
 438 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
 439 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
 440 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
 441 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
 442 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
 443 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
 444 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
 445 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
 446 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
 447
 448       </div>
 449       <div class="tags">
 450
 451
 452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 453
 454
 455       </div>
 456     </div>
 457     <div class="padding"></div>
 458
 459     <div class="entry">
 460       <div class="title">
 461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
 462       </div>
 463       <div class="date">
 464         23rd January 2011
 465       </div>
 466       <div class="body">
 467         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 468 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 469 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 470 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
 471
 472 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 473
 474 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 475 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
 476 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
 477 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 478 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
 479 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 480 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 481 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
 482
 483 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 484
 485 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 486 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
 487
 488 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 489 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 490 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 491 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
 492
 493 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 494
 495 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 496 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 497 elevene skal jobbe.</p>
 498
 499 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 500
 501 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 502 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 503 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 504 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 505 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 506 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 507 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 508 og det er synd.</p>
 509
 510 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 511
 512 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 513 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 514 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 515 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 516 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 517 av maskinvaren.</p>
 518
 519 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 520 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 521
 522 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 523 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 524 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 525 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 526 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
 527
 528       </div>
 529       <div class="tags">
 530
 531
 532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 533
 534
 535       </div>
 536     </div>
 537     <div class="padding"></div>
 538
 539     <div class="entry">
 540       <div class="title">
 541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
 542       </div>
 543       <div class="date">
 544         16th February 2011
 545       </div>
 546       <div class="body">
 547         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 548 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
 549 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 550 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
 551
 552 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 553
 554 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 555 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 556 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 557 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 558 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 559 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 560 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 561 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 562 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 563 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
 564
 565 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 566
 567 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 568 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 569 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 570 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
 571
 572 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 573
 574 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 575 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 576 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 577 på.</p>
 578
 579 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 580 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 581 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 582 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 583 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 584 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 585 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 586 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 587 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 588 samhandling på tvers av grenser.</p>
 589
 590 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 591 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 592 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 593 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 594 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 595 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 596 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 597 som burde fokuseres mer på.</p>
 598
 599 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 600
 601 <p>De største ulempene er:</p>
 602
 603 <ul>
 604 <li>Mangel på kompetanse</li>
 605 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 606   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 607   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
 608 </ul>
 609
 610 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 611 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 612 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 613 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 614 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 615 måte.</p>
 616
 617 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 618
 619 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 620 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 621 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 622 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
 623
 624 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 625 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 626
 627 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 628 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 629 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 630 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 631
 632       </div>
 633       <div class="tags">
 634
 635
 636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 637
 638
 639       </div>
 640     </div>
 641     <div class="padding"></div>
 642
 643     <div class="entry">
 644       <div class="title">
 645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
 646       </div>
 647       <div class="date">
 648         27th February 2011
 649       </div>
 650       <div class="body">
 651         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
 652 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 653 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
 654 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
 655
 656 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 657
 658 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
 659 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
 660 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
 661 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
 662
 663 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
 664 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
 665 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
 666 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
 667
 668 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
 669 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
 670
 671 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 672
 673 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
 674 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
 675 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
 676 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
 677 etc.</p>
 678
 679 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 680
 681 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
 682 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
 683 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
 684 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
 685 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
 686 Skolelinux.</p>
 687
 688 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 689
 690 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
 691 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
 692 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
 693 Linux.</p>
 694
 695 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
 696 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
 697 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
 698 departement en jobb å gjøre.</p>
 699
 700 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 701
 702 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
 703 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
 704 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
 705 og Joomla som hjemmeside.<p>
 706
 707 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
 708 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
 709
 710 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 711 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 712
 713 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
 714 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
 715 er en god strategi å bruke.</p>
 716
 717       </div>
 718       <div class="tags">
 719
 720
 721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 722
 723
 724       </div>
 725     </div>
 726     <div class="padding"></div>
 727
 728     <div class="entry">
 729       <div class="title">
 730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
 731       </div>
 732       <div class="date">
 733         28th March 2011
 734       </div>
 735       <div class="body">
 736         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
 737 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
 738 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
 739 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
 740 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
 741 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
 742 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
 743
 744 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 745
 746 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
 747 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
 748 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
 749
 750 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 751
 752 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
 753 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
 754 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
 755 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
 756 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
 757 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
 758 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
 759 klientsiden.</p>
 760
 761 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
 762 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
 763 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
 764 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
 765 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
 766 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
 767
 768 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
 769 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
 770
 771 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
 772 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
 773 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
 774 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
 775 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
 776 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
 777 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
 778 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
 779 fra ErgoGroup).</p>
 780
 781 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
 782 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
 783 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
 784 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
 785 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
 786 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
 787 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
 788 hvordan vi gjør ting :-)</p>
 789
 790 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 791
 792 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
 793 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
 794 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
 795 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
 796 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
 797 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
 798 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
 799 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
 800 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
 801
 802 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
 803 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
 804 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
 805 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
 806 det!</p>
 807
 808 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
 809 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
 810 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
 811 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
 812 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
 813 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
 814 interessert i en liten del av den.</p>
 815
 816 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
 817 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
 818 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
 819 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
 820 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
 821 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
 822
 823 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 824
 825 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
 826 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
 827 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
 828 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
 829 f.eks. AskiRaski.</p>
 830
 831 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
 832 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
 833 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
 834
 835 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 836
 837 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
 838 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
 839 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
 840 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
 841 sluttbrukerprogrammer.</p>
 842
 843 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
 844 osv.</p>
 845
 846 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
 847 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
 848 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
 849
 850 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 851 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 852
 853 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
 854 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
 855 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
 856 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
 857 skvettbillig.</p>
 858
 859 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
 860 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
 861 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
 862 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
 863 Microsoft-løsning.</p>
 864
 865 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
 866 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
 867 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
 868 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
 869 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
 870
 871 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
 872 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
 873 å gjøre det ;-)</p>
 874
 875       </div>
 876       <div class="tags">
 877
 878
 879         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 880
 881
 882       </div>
 883     </div>
 884     <div class="padding"></div>
 885
 886     <div class="entry">
 887       <div class="title">
 888         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
 889       </div>
 890       <div class="date">
 891         10th April 2011
 892       </div>
 893       <div class="body">
 894         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
 895 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
 896 bidragsyter i
 897 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
 898
 899 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 900
 901 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
 902 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
 903 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
 904 jeg har noe å bidra med.</p>
 905
 906 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 907
 908 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
 909 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
 910 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
 911 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
 912 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
 913 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
 914 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
 915 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
 916
 917 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 918
 919 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
 920 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
 921 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
 922 maskinvare for god ytelse.</p>
 923
 924 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 925
 926 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
 927 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
 928 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
 929 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
 930 distribusjoner i tillegg?</p>
 931
 932 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 933
 934 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
 935 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
 936 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
 937 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
 938 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
 939 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
 940 og boost-bibliotekene for C++.</p>
 941
 942 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 943 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 944
 945 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
 946 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
 947 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
 948 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
 949 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
 950 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
 951 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
 952 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
 953 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
 954 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
 955 av.</p>
 956
 957       </div>
 958       <div class="tags">
 959
 960
 961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 962
 963
 964       </div>
 965     </div>
 966     <div class="padding"></div>
 967
 968     <div class="entry">
 969       <div class="title">
 970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
 971       </div>
 972       <div class="date">
 973         27th July 2011
 974       </div>
 975       <div class="body">
 976         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
 977 personer er en tidligere styreleder i
 978 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
 979 fra starten av
 980 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
 981
 982 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 983
 984 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
 985 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
 986 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
 987 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
 988 helhet.</p>
 989
 990 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 991
 992 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
 993 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
 994 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
 995
 996 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 997
 998 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
 999 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
1000 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
1001 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
1002 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
1003 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
1004
1005 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1006
1007 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
1008 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
1009 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
1010 utfordringer.</p>
1011
1012 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
1013 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
1014 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
1015 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
1016 løsningen.</p>
1017
1018 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
1019 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
1020 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
1021 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
1022 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
1023 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
1024 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
1025
1026 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
1027 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
1028 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
1029 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
1030 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
1031 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
1032 utfordring også for andre plattformer.</p>
1033
1034 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
1035 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
1036 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
1037 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
1038 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
1039 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
1040 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
1041 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
1042 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
1043 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
1044 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
1045 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
1046 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
1047 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
1048 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
1049 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
1050
1051 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1052
1053 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
1054 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
1055 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
1056 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
1057 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
1058 Kontact, Kopete, Amarok,
1059 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
1060 rsync, backuppc m.m.</p>
1061
1062 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1063 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1064
1065 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
1066
1067 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
1068 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
1069 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
1070 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
1071 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
1072 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
1073
1074 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
1075 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
1076 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
1077
1078 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
1079 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
1080 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
1081 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
1082 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
1083 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
1084 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
1085 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
1086 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
1087 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
1088 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
1089 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
1090 sidelinjen.</p>
1091
1092       </div>
1093       <div class="tags">
1094
1095
1096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1097
1098
1099       </div>
1100     </div>
1101     <div class="padding"></div>
1102
1103     <p style="text-align: right;"><a href="intervju.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
1104     <div id="sidebar">
1105
1106
1107
1108 <h2>Archive</h2>
1109 <ul>
1110
1111 <li>2011
1112 <ul>
1113
1114 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
1115
1116 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
1117
1118 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
1119
1120 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
1121
1122 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
1123
1124 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
1125
1126 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
1127
1128 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
1129
1130 <<<<<<< index.html
1131 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (3)</a></li>
1132 =======
1133 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (2)</a></li>
1134 >>>>>>> 1.55
1135
1136 </ul></li>
1137
1138 <li>2010
1139 <ul>
1140
1141 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
1142
1143 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
1144
1145 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
1146
1147 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
1148
1149 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
1150
1151 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
1152
1153 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
1154
1155 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
1156
1157 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
1158
1159 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
1160
1161 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
1162
1163 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
1164
1165 </ul></li>
1166
1167 <li>2009
1168 <ul>
1169
1170 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
1171
1172 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
1173
1174 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
1175
1176 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
1177
1178 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
1179
1180 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
1181
1182 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
1183
1184 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
1185
1186 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
1187
1188 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
1189
1190 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
1191
1192 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
1193
1194 </ul></li>
1195
1196 <li>2008
1197 <ul>
1198
1199 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
1200
1201 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
1202
1203 </ul></li>
1204
1205 </ul>
1206
1207
1208
1209 <h2>Tags</h2>
1210 <ul>
1211
1212  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
1213
1214  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
1215
1216  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
1217
1218  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
1219
1220  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
1221
1222  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
1223
1224  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (53)</a></li>
1225
1226  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (63)</a></li>
1227
1228  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
1229
1230  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (95)</a></li>
1231
1232  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (12)</a></li>
1233
1234  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
1235
1236  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (10)</a></li>
1237
1238  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
1239
1240  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
1241
1242  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
1243
1244  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1245
1246  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (13)</a></li>
1247
1248 <<<<<<< index.html
1249  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (137)</a></li>
1250 =======
1251  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (136)</a></li>
1252 >>>>>>> 1.55
1253
1254  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (119)</a></li>
1255
1256  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
1257
1258  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (22)</a></li>
1259
1260  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (45)</a></li>
1261
1262  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1263
1264  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
1265
1266  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1267
1268  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1269
1270  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
1271
1272  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
1273
1274  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
1275
1276  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1277
1278  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (2)</a></li>
1279
1280  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
1281
1282 <<<<<<< index.html
1283  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
1284
1285 =======
1286  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (5)</a></li>
1287
1288 >>>>>>> 1.55
1289  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (20)</a></li>
1290
1291  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1292
1293  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (16)</a></li>
1294
1295 </ul>
1296
1297
1298     </div>
1299     <p style="text-align: right">
1300  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
1301 </p>
1302
1303   </body>
1304 </html>