blog/tags/nuug/nuug.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
   5                 <description>Entries tagged nuug</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
  13                 <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
  15 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
  16 jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
  17 offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
  18 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
  19 Scraperwiki&lt;/a&gt;.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
  20 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
  21 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
  22 anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
  23
  24 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
  25 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
  26 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  27 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  28 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  29 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  30 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  31 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  32 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  33 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  34 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  35 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  36 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  37 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  38 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  39 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  40 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  41 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  42 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  43 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  44 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  45 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  46 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  47 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  48 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  49 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  50 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  51 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  52 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  53 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  54 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  55 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  56 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  57 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  58 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  59 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  60 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  61 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  62 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  63 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  64 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  65 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  66 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  67 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  68 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  69 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  70 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  71 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  72 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  73 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  74 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  75 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  76 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  77 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  78 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  79 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  80 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  81 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  82 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  83 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
  84
  85 &lt;p&gt;Her er tilsvarende
  86 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
  87 per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;
  88
  89 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
  90 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
  91 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  92 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  93 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  94 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  95 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  96 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
  97
  98 &lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
  99 lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;
 100 </description>
 101         </item>
 102
 103         <item>
 104                 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format</title>
 105                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</link>
 106                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</guid>
 107                 <pubDate>Tue, 18 Dec 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
 108                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I came across
 109 &lt;a href=&quot;http://joeyh.name/blog/entry/hledger/&quot;&gt;a blog post from Joey
 110 Hess&lt;/a&gt; describing &lt;a href=&quot;http://ledger-cli.org/&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt; and
 111 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
 112 interesting, as I am involved with several organizations where
 113 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
 114 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
 115 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
 116 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
 117 text files that can be stored in a version control system, and there
 118
 119 are at least &lt;a href=&quot;https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports&quot;&gt;five
 120 different implementations&lt;/a&gt; able to read the format.  An example
 121 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
 122 generate entries based on CVS files fetched from the bank:&lt;/p&gt;
 123
 124 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 125 2004-05-27 Book Store
 126       Expenses:Books                 $20.00
 127       Liabilities:Visa
 128 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 129
 130 &lt;p&gt;The concept seemed interesting enough for me to check it out and
 131 look for others using it.  I found blog posts from
 132 &lt;a href=&quot;http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/&quot;&gt;Christine
 133 Spang&lt;/a&gt;,
 134 &lt;a href=&quot;http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html&quot;&gt;Pete
 135 Keen&lt;/a&gt;,
 136 &lt;a href=&quot;http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/&quot;&gt;Andrew
 137 Cantino&lt;/a&gt; and
 138 &lt;a href=&quot;http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/&quot;&gt;Ronald
 139 Ip&lt;/a&gt; describing how they use it, as well as a post from
 140 &lt;a href=&quot;https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo&quot;&gt;Bradley
 141 M. Kuhn&lt;/a&gt; at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
 142 recommendations fitting my need.&lt;/p&gt;
 143
 144 &lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt;
 145 package is available in Debian Squeeze, while the
 146 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html&quot;&gt;hledger&lt;/a&gt;
 147 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
 148 seemed the best choice to get started.&lt;/p&gt;
 149
 150 &lt;p&gt;To get some real data to test on, I wrote a
 151 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger&quot;&gt;web scraper&lt;/a&gt; for
 152 &lt;a href=&quot;http://www.lodo.no/&quot;&gt;LODO&lt;/a&gt;, the accounting system used by
 153 the &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; association, and started to
 154 play with the data set.  I&#39;m not really deeply into accounting, but I
 155 am able to get a simple balance and accounting status for example
 156 using the &quot;&lt;tt&gt;ledger balance&lt;/tt&gt;&quot; command.  But I will have to
 157 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
 158 for the organisations I am involved in.&lt;/p&gt;
 159 </description>
 160         </item>
 161
 162         <item>
 163                 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
 164                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
 165                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
 166                 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 167                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 168
 169 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 170 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
 171 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
 172 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 173 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 174 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 175 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 176 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 177 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 178 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 179 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 180 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 181 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 182 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
 183 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
 184
 185 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 186 brukere av FiksGataMi?  Se
 187 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
 188 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
 189
 190 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 191 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
 192 </description>
 193         </item>
 194
 195         <item>
 196                 <title>Ode til Frikanalen...</title>
 197                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
 198                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
 199                 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 200                 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
 201 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
 202 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
 203 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
 204 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 205 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 206 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 207 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 208 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 209 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 210 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 211 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 212 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 213 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 214 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 215 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 216 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 217 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 218 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 219 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 220 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
 221
 222 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 223 til Frikanalen.  Mens det i
 224 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
 225 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
 226
 227 &lt;blockquote&gt;
 228
 229 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 230 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 231 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 232 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 233 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 234 i forbindelse med valg.
 235
 236 &lt;/blockquote&gt;
 237
 238 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
 239 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
 240 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 241
 242 &lt;blockquote&gt;
 243
 244 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
 245 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
 246
 247 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 248 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 249 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 250 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
 251
 252 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 253 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 254 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 255 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
 256
 257 &lt;/blockquote&gt;
 258
 259 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 260 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 261 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 262 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
 263
 264 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 265 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 266 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
 267 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 268 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
 269
 270 &lt;blockquote&gt;
 271
 272 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 273 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 274 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 275 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 276 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 277 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 278 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 279 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 280 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 281 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 282 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 283 &lt;/blockquote&gt;
 284
 285 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 286 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 287 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
 288 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 289 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 290 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
 291 </description>
 292         </item>
 293
 294         <item>
 295                 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
 296                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
 297                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
 298                 <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
 299                 <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
 300 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 301 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 302 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
 303 make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;.  NUUG
 304 is an member organisation for us in Norway interested in free
 305 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 306 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 307 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 308 &lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
 309 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 310 it every time.&lt;/p&gt;
 311
 312 &lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 313 article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
 314 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 315 &quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
 316 Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
 317 &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
 318 from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
 319 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 320 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 321 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 322 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 323 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
 324
 325 &lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 326 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 327 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 328 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 329 article: First the unplanned outage:
 330
 331 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 332 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 333 Severity:    Critical (Unplanned)
 334 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 335 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 336 Duration:    40 minutes
 337 Scope:       Exchange 2003
 338 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
 339              a cluster failover.
 340
 341 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
 342              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
 343 Technician:  [xxx]
 344 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 345
 346 Next the planned outage:
 347
 348 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 349 Subject:     H Building Switch Upgrades
 350 Severity:    Major (Planned)
 351 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
 352 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
 353 Duration:    10 hours
 354 Scope:       H2 Transport
 355 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
 356              stations. We will replace these with newer Catalyst
 357              4510s.
 358 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
 359              this work. Afterward, they will have gigabit
 360              connectivity.
 361 Technician:  [xxx]
 362 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 363
 364 &lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
 365 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
 366 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
 367 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
 368 people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
 369 format listed above).  There are also other issues with the format
 370 that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
 371
 372 &lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
 373 good idea that I would like to get it implemented here at the
 374 university too.  We do register
 375 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
 376 changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
 377 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
 378 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
 379 for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
 380 </description>
 381         </item>
 382
 383         <item>
 384                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
 385                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
 386                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
 387                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
 388                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
 389 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
 390 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
 391 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
 392 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
 393
 394 &lt;p&gt;Alle kan delta.
 395 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
 396 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
 397 </description>
 398         </item>
 399
 400         <item>
 401                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
 402                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
 403                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
 404                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
 405                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
 406 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
 407 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 408 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 409 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 410 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
 411
 412 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
 413 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 414 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
 415 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 416 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 417 dag.&lt;/p&gt;
 418 </description>
 419         </item>
 420
 421         <item>
 422                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
 423                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
 424                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
 425                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
 426                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 427 ute på høring, og
 428 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
 429 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
 430 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 431 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 432 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
 433 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 434 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 435 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
 436
 437 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
 438 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
 439 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
 440 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 441 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 442 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
 443
 444 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 445 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 446 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
 447
 448 &lt;blockquote&gt;
 449 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 450 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 451
 452 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
 453 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
 454 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
 455
 456 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 457 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 458 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 459 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 460 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
 461
 462 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 463 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 464 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
 465 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
 466 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
 467
 468 &lt;ul&gt;
 469
 470 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 471 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 472 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 473 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 474 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 475 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 476 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 477 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
 478
 479 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 480 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 481 gang.&lt;/li&gt;
 482
 483 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 484 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 485 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 486 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 487 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 488 måte.&lt;/li&gt;
 489
 490 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 491 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
 492
 493 &lt;/ul&gt;
 494
 495 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 496 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
 497
 498 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 499 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 500 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 501 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 502 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 503 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 504 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 505 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 506 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 507 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 508 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 509 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 510 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 511 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 512 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 513 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
 514
 515 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 516 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 517 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 518 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 519 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 520 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 521 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 522 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 523 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 524 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 525 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 526 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 527 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 528 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 529 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 530 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 531 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 532 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 533 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 534 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 535 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 536 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 537
 538 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 539
 540 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 541 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 542 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 543 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 544 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 545 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 546 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 547 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 548 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 549 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 550 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 551 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
 552
 553 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 554 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 555 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 556 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 557 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
 558
 559 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 560
 561 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 562 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 563 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 564 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 565 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 566 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 567 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 568 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 569 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 570 USA.&lt;/p&gt;
 571
 572 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 573 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 574 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 575 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 576 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 577 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 578 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 579 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 580 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 581 problemene.&lt;/p&gt;
 582
 583 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 584
 585 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 586 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 587 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 588 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 589 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 590 fri programvare.&lt;/p&gt;
 591
 592 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 593 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 594 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 595 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 596 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 597 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 598 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 599 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 600 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 601 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
 602
 603 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 604 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 605 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
 606
 607 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 608 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
 609 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 610 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 611 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 612 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 613 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 614 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 615 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 616 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 617 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 618 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 619 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 620 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 621 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 622
 623 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 624 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 625 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 626 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 627 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 628 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
 629
 630 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 631 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 632 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 633 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
 634
 635 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 636 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 637 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 638 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 639 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 640 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 641 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 642 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 643 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 644 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 645 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 646 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 647 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 648 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
 649
 650 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 651
 652 &lt;ul&gt;
 653
 654 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
 655 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
 656 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 657 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
 658
 659 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 660 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
 661
 662 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 663 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
 664
 665 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 666 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
 667
 668 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 669 elektroniske valgsystemer må være
 670 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
 671
 672 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 673 elektronisk stemmegivingssystem
 674 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
 675
 676 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 677 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
 678
 679 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 680 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 681 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 682 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
 683
 684 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 685 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
 686
 687 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
 688 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 689 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 690 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
 691
 692 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 693 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 694 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
 695
 696 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
 697
 698 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
 699
 700 &lt;/ul&gt;
 701 &lt;/blockquote&gt;
 702
 703 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 704 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 705 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 706 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
 707 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
 708 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
 709 </description>
 710         </item>
 711
 712         <item>
 713                 <title>OOXML og standardisering</title>
 714                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
 715                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
 716                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
 717                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
 718 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
 719 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 720 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 721 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 722 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
 723 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
 724 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 725 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
 726
 727 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 728 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 729 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 730 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 731 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 732 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 733 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 734 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
 735
 736 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 737 kommentaren er oppdatert) i følge
 738 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
 739 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 740 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 741 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 742 selv, men ser at
 743 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
 744 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
 745 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 746 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
 747 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 748 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 749 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 750 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 751 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
 752 </description>
 753         </item>
 754
 755         <item>
 756                 <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
 757                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
 758                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
 759                 <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
 760                 <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
 761 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
 762 norwegian version&lt;/a&gt; of the book
 763 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
 764 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
 765 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
 766 PDF and EPUB version of this book are available from
 767 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 768
 769 &lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
 770 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
 771 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
 772 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
 773 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
 774 bottom of the github project page.  There is still room for more
 775 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
 776 you got time and are willing to help make this book make it to
 777 print. :)&lt;/p&gt;
 778
 779 &lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
 780 translations, if you want the book to be available in your
 781 language.&lt;/p&gt;
 782 </description>
 783         </item>
 784
 785         <item>
 786                 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
 787                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
 788                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
 789                 <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
 790                 <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
 791 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
 792 to translate&lt;/a&gt; the book
 793 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
 794 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
 795 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
 796 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
 797 this to work well the docbook source document need to be properly
 798 tagged.  The source files of this project is available from
 799 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 800
 801 &lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
 802 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
 803 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
 804 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
 805 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
 806 well tagged English version (our source document), and make it a lot
 807 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
 808 to help, please get in touch with me or fork the github project and
 809 send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
 810 </description>
 811         </item>
 812
 813         <item>
 814                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
 815                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
 816                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
 817                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
 818                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 819 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
 820 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
 821 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 822 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 823 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
 824 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 825 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
 826 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
 827 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 828 oversettelse.&lt;/p&gt;
 829
 830 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 831 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
 832 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
 833 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
 834
 835 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
 836
 837 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 838 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 839 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
 840 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 841 </description>
 842         </item>
 843
 844         <item>
 845                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
 846                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
 847                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
 848                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
 849                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 850 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 851 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 852 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 853 representanter fikk en norsk utgave av boken
 854 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
 855 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 856 prioritere utvikling i
 857 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
 858 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 859 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 860 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 861 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 862 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 863 i debatten.&lt;/p&gt;
 864
 865 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 866 trykking med en av de mange
 867 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
 868 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 869 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 870 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 871 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 872 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
 873 Newth&lt;/a&gt; og
 874 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
 875 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 876 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 877 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
 878 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
 879
 880 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
 881 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
 882 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 883 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 884 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 885 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 886 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 887 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 888 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 889 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 890 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 891 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 892 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 893 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 894 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 895 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 896 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
 897
 898 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 899 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 900 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 901 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 902 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
 903 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 904 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 905 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 906 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 907 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
 908
 909 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 910 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 911 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
 912 </description>
 913         </item>
 914
 915         <item>
 916                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
 917                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
 918                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
 919                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
 920                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 921 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
 922 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
 923 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
 924 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
 925 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
 926 Postjournal&lt;/a&gt;.
 927 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
 928 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 929 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
 930
 931 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 932 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 933 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 934 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 935 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 936 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 937 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 938 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 939 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 940 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 941 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 942 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 943 &lt;/table&gt;
 944
 945 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 946 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 947 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 948 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 949 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
 950
 951 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 952
 953 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 954 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 955 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
 956
 957 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 958 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 959 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 960 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 961
 962 &lt;hr/&gt;
 963
 964 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 965 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
 966
 967 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 968
 969 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 970 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 971 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 972 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
 973 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 974
 975 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 976 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 977 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 978 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
 979
 980 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 981 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 982 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 983 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 984 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 985
 986 &lt;hr&gt;
 987 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 988 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
 989
 990 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 991
 992 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 993 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 994 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 995 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
 996 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 997
 998 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 999 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1000 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1001 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
1002
1003 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1004 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1005 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1006 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1007 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1008
1009 &lt;hr/&gt;
1010
1011 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1012 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
1013
1014 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1015 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1016 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1017 gikk tapt.&lt;/p&gt;
1018
1019 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
1020
1021 &lt;hr/&gt;
1022 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1023 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
1024
1025 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1026
1027 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1028 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1029 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1030 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1031 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1032 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1033 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1034 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1035 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1036 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
1037
1038 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1039
1040
1041 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1042 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1043 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1044 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
1045
1046 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1047 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1048 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1049 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1050 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1051
1052 &lt;hr/&gt;
1053
1054 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1055 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
1056
1057 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
1058
1059 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1060 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
1061 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1062
1063 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1064 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1065 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1066 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
1067
1068
1069 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1070 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1071 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1072 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1073 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1074 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1075
1076 &lt;hr&gt;
1077
1078 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1079 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
1080
1081 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1082
1083 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
1084
1085 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1086 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1087 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
1088
1089 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1090 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1091 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1092 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1093 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
1094
1095 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
1096 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1097
1098 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1099 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1100 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1101 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
1102 </description>
1103         </item>
1104
1105         <item>
1106                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
1107                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
1108                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
1109                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
1110                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1111 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
1112 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1113
1114 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1115 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1116 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
1117 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1118 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
1119    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1120 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
1121
1122 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1123 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1124 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
1125
1126 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1127 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1128 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1129 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1130 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1131 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1132 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1133 konsesjonen.&lt;/p&gt;
1134
1135 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1136 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1137 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1138 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
1139
1140 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
1141
1142 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
1143
1144 &lt;p&gt;rådgiver,
1145 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
1146 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1147
1148 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1149 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
1150 </description>
1151         </item>
1152
1153         <item>
1154                 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
1155                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
1156                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
1157                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
1158                 <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
1159 project (Norwegian version of
1160 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
1161 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
1162 a problem with the municipalities using
1163 &lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;.  When FiksGataMi send a
1164 problem report to the government, the email From: address is set to
1165 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
1166 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
1167 sure the municipality send any replies to the person reporting the
1168 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
1169 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
1170 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
1171 send an automatic reply to report that the message has been received,
1172 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
1173 the From: header.&lt;/p&gt;
1174
1175 &lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
1176 request-tracker instance instead of to the person reporting the
1177 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
1178 this would make it impossible for us to discover when there are
1179 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
1180 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
1181 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
1182 behaviour.&lt;/p&gt;
1183
1184 &lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
1185 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
1186 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
1187 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
1188 differently.  Anyone know?  Please let us know at
1189 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
1190 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1191 </description>
1192         </item>
1193
1194         <item>
1195                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
1196                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
1197                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
1198                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
1199                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
1200 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
1201 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1202 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1203 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1204 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1205 til å lansere en
1206 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
1207 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
1208 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
1209
1210 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1211 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1212 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1213 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1214 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1215 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1216 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1217 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1218 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1219 langt.&lt;/p&gt;
1220
1221 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1222
1223 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
1224 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1225 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1226 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
1227 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
1228
1229 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1230 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1231 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1232 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1233 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1234 gratis.&lt;/p&gt;
1235
1236 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
1237
1238 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1239   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1240   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1241   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1242   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1243   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1244   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1245   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1246   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1247   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1248   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1249   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1250   vil gjelde fram til midten av 2010.
1251 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1252
1253 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1254 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1255 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1256 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1257 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
1258
1259 &lt;p&gt;--
1260 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1261 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1262 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1263
1264 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1265 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
1266
1267 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1268 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
1269 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1270 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1271 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
1272
1273 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
1274
1275 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1276 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1277 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1278 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
1279
1280 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1281 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1282 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1283 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
1284
1285 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1286 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1287
1288 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
1289
1290 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
1291
1292 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1293 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
1294 &lt;br&gt;RiksTV AS
1295 &lt;br&gt;Kundeservice
1296 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
1297 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
1298 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1299
1300 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1301 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
1302
1303 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1304 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
1305 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1306 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
1307 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
1308
1309 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
1310 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
1311
1312 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
1313
1314 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1315 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1316 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
1317 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1318 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
1319
1320 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1321 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
1322
1323 &lt;ul&gt;
1324
1325 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1326    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1327    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
1328
1329 &lt;/ul&gt;
1330
1331 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1332 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1333 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1334 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1335 &lt;br&gt;&amp;gt;
1336 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1337 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
1338
1339 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1340 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1341 etter 2010.&lt;/p&gt;
1342
1343 &lt;p&gt;--
1344 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1345 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1346 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1347
1348 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
1349
1350 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1351 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
1352 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1353 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1354 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
1355
1356 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
1357
1358 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1359 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
1360
1361 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1362 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1363 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1364 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1365 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1366 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1367 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1368 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1369 kostnadene.&lt;/p&gt;
1370
1371 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1372 kontakt.&lt;/p&gt;
1373
1374 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1375 &lt;br&gt;Arthur Garnes
1376 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
1377
1378 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
1379 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1380 &lt;br&gt;RiksTV AS
1381 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1382 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
1383
1384 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
1385
1386 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1387 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1388 it contains is confidential and intended only for the right
1389 addressee.&lt;/p&gt;
1390 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1391
1392 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1393 opp.&lt;/p&gt;
1394 </description>
1395         </item>
1396
1397         <item>
1398                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
1399                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1400                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1401                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1402                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1403 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
1404 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1405 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
1406 for hele teksten.&lt;/p&gt;
1407
1408 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
1409
1410 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1411 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
1412
1413 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1414 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1415 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1416 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1417 hele offentlig sektor i
1418 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
1419 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
1420 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1421 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1422 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1423 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
1424
1425 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1426 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1427 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1428 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1429 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
1430 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1431 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1432 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1433 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1434 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1435 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1436 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1437 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1438 best.&lt;/p&gt;
1439
1440 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1441 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
1442
1443 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1444 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1445 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1446 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1447 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1448 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1449 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1450 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1451 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
1452 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1453
1454 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1455 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1456 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1457 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
1458
1459 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1460 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
1461 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
1462 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
1463
1464 </description>
1465         </item>
1466
1467         <item>
1468                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
1469                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
1470                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
1471                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1472                 <description>&lt;p&gt;Den norske
1473 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
1474 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1475 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1476 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1477 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1478 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1479 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1480 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1481 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1482 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1483 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1484 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1485 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1486 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1487 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1488 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1489 forespørsel.&lt;/p&gt;
1490
1491 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1492 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1493 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
1494 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
1495 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1496 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1497 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1498 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1499 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1500 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1501 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1502 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1503 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1504 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1505 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1506 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
1507
1508 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1509 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1510 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1511 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1512 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1513 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1514 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1515 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1516 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1517 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1518 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1519 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1520 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1521 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1522 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1523 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1524 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1525 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1526 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
1527
1528 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1529 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1530 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1531 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1532 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1533 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1534 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
1535 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
1536
1537 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1538 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1539 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1540 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1541 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1542 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1543 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1544 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1545 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
1546
1547 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1548 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1549 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
1550 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1551 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
1552 </description>
1553         </item>
1554
1555         <item>
1556                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
1557                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
1558                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
1559                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
1560                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
1561 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1562 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1563 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
1564 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
1565 lager en
1566 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
1567 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
1568 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1569 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1570 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1571 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1572 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1573 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
1574
1575 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1576 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1577 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
1578 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
1579
1580 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1581
1582 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
1583
1584 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1585 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1586 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1587 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1588 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
1589
1590 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1591
1592 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1593 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1594 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
1595 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1596 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
1597 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1598 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
1599 </description>
1600         </item>
1601
1602         <item>
1603                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
1604                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
1605                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
1606                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
1607                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1608 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1609 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1610 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1611 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
1612 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1613 etater.&lt;/p&gt;
1614
1615 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1616 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
1617 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
1618 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
1619 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
1620 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
1621
1622 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1623 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1624 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1625 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1626 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1627 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1628 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1629 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1630 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1631 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1632 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1633 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1634 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1635 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1636
1637 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1638 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
1639 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1640 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1641 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
1642 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
1643 dag beregnet fra
1644 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
1645 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
1646
1647 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1648
1649 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1650 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1651 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1652 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1653 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1654 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1655 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1656 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1657 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1658 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1659 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1660 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1661 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1662 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1663 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1664
1665 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1666
1667 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1668 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1669 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1670 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
1671
1672 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1673 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1674 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1675 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
1676 </description>
1677         </item>
1678
1679         <item>
1680                 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
1681                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
1682                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
1683                 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
1684                 <description>&lt;p&gt;A few days ago
1685 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
1686 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
1687 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1688 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
1689 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;.  Combined with my web scraping
1690 code for HP, Dell and IBM
1691 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
1692 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
1693 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
1694 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1695 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
1696
1697 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1698 output:
1699
1700 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1701 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
1702 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
1703 %
1704 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
1705
1706 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1707 support for other vendors.  The python source is available on
1708 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
1709 </description>
1710         </item>
1711
1712         <item>
1713                 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
1714                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
1715                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
1716                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
1717                 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
1718 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
1719 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
1720 I have learned from colleges here at the
1721 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
1722 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
1723 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1724 readable information about the support status.  This perl code
1725 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
1726
1727 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1728 use strict;
1729 use warnings;
1730 use SOAP::Lite;
1731 use Data::Dumper;
1732 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
1733 my $App = &#39;test&#39;;
1734 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
1735 my ($deal, $latest, @dates);
1736 my $s = SOAP::Lite
1737     -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
1738     -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
1739     -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
1740     ;
1741 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
1742     SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
1743     SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
1744     SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
1745 );
1746 print Dumper($a -&gt; result) ;
1747 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1748
1749 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
1750
1751 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1752 $VAR1 = {
1753           &#39;Asset&#39; =&gt; {
1754                      &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
1755                                        &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
1756                                                             {
1757                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1758                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1759                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1760                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1761                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1762                                                             },
1763                                                             {
1764                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1765                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1766                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1767                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1768                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1769                                                             },
1770                                                             {
1771                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1772                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
1773                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1774                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1775                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1776                                                             }
1777                                                           ]
1778                                      },
1779                      &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
1780                                           &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
1781                                           &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
1782                                           &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
1783                                           &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
1784                                           &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
1785                                           &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
1786                                           &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
1787                                         }
1788                    }
1789         };
1790 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1791
1792 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
1793 service outside the
1794 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
1795 documentation&lt;/a&gt;, and according to
1796 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
1797 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
1798 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
1799
1800 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
1801 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
1802 </description>
1803         </item>
1804
1805         <item>
1806                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
1807                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
1808                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
1809                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1810                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1811 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1812 government.  I just sent him an email to let him know that his
1813 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1814 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
1815
1816 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
1817 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
1818 comment:&lt;/p&gt;
1819
1820 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
1821 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
1822 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
1823 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
1824 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
1825 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1826
1827 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1828 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1829 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1830 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1831 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1832 existing document need to be converted from one of the MS Office
1833 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1834 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1835 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1836 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1837 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1838 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1839 of wasted effort.&lt;/p&gt;
1840
1841 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1842 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1843 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
1844
1845 &lt;p&gt;See
1846 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
1847 and
1848 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
1849 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
1850 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1851 </description>
1852         </item>
1853
1854         <item>
1855                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
1856                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
1857                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
1858                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
1859                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1860 standardkatalog v3.1 blitt
1861 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
1862 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
1863 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
1864 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1865 er
1866 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
1867 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1868 med sin blinde kone blant annet
1869 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
1870 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
1871
1872 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
1873 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1874 grunnlag:&lt;/p&gt;
1875
1876 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1877 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
1878
1879 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1880 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
1881 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1882 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1883 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
1884
1885 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1886 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1887 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1888 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1889 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1890 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
1891
1892 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1893 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1894 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1895 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1896 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1897 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1898 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1899 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1900 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
1901
1902 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1903 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1904 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
1905
1906 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1907 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1908 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1909 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1910 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1911 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1912 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
1913
1914 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1915
1916 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1917 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1918 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1919 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
1920
1921 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1922 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
1923 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
1924 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
1925 </description>
1926         </item>
1927
1928         <item>
1929                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
1930                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
1931                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
1932                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
1933                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
1934 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
1935 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
1936 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
1937 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
1938 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
1939 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
1940 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1941
1942 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
1943 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
1944 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
1945 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
1946 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
1947
1948 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
1949 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
1950 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
1951 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
1952 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
1953 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
1954 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
1955 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
1956 </description>
1957         </item>
1958
1959         <item>
1960                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
1961                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
1962                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
1963                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
1964                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1965 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
1966 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
1967 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1968 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1969 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1970 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
1971 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1972 </description>
1973         </item>
1974
1975         <item>
1976                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
1977                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
1978                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
1979                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
1980                 <description>&lt;p&gt;I
1981 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
1982 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
1983 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
1984 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
1985 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
1986 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
1987
1988 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
1989 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
1990 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
1991 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
1992 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
1993 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
1994 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1995
1996 &lt;p&gt;På
1997 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
1998 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
1999 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2000 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
2001 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
2002 </description>
2003         </item>
2004
2005         <item>
2006                 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
2007                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
2008                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
2009                 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
2010                 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
2011 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
2012 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
2013 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
2014 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
2015 government.  When the directory was created, the people behind it made
2016 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2017 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2018 to the government.  Free software and non-free software could compete
2019 on the same level.&lt;/p&gt;
2020
2021 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
2022 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
2023 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
2024 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2025 standard specifications with RAND terms often block free software from
2026 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2027 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2028 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2029 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2030 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2031 definition, users of free software do not need to register their use.
2032 So counting users or units is not possible for free software projects.
2033 And given that people will use the software without handing any money
2034 to the author, it is not really economically possible for a free
2035 software author to pay a small amount of money to license the rights
2036 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2037 in these situations is that free software are locked out from
2038 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
2039
2040 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2041 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2042 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2043 software developers are working in a global market, it does not really
2044 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2045 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2046 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2047 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
2048
2049 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2050 from Simon Phipps
2051 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
2052 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
2053
2054 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
2055 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
2056 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
2057 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
2058 can only urge Norwegian users to do the same for
2059 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
2060 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
2061 It proposes to require video conferencing standards including
2062 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
2063 </description>
2064         </item>
2065
2066         <item>
2067                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
2068                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
2069                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
2070                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
2071                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
2072 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
2073 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
2074 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
2075 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
2076 </description>
2077         </item>
2078
2079         <item>
2080                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
2081                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
2082                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
2083                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
2084                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
2085 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
2086 er tilgjengelige allerede og
2087 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
2088 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
2089 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
2090 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
2091 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
2092 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
2093 likevel.&lt;/p&gt;
2094 </description>
2095         </item>
2096
2097         <item>
2098                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
2099                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
2100                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
2101                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
2102                 <description>&lt;p&gt;Via
2103 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
2104 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
2105 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
2106 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
2107 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2108 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
2109 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2110 en befinner seg.&lt;/p&gt;
2111
2112 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2113 NUUG en
2114 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
2115 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
2116 </description>
2117         </item>
2118
2119         <item>
2120                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
2121                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
2122                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
2123                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
2124                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2125 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
2126 siden
2127 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
2128 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
2129 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
2130 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2131 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
2132
2133 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
2134 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
2135 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2136 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
2137 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2138 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
2139
2140 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
2141 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
2142 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
2143 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2144 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
2145 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2146 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
2147 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
2148 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
2149 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
2150 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
2151 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
2152
2153 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2154 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2155 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
2156 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2157 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
2158 </description>
2159         </item>
2160
2161         <item>
2162                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
2163                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
2164                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
2165                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
2166                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
2167 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
2168 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
2169 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
2170 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
2171 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
2172 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
2173 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
2174 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
2175 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
2176 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
2177
2178 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
2179 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
2180 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
2181 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
2182 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
2183 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
2184 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
2185 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
2186
2187 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
2188 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
2189 skrapeprosjektet
2190 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
2191 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
2192 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
2193 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
2194 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
2195 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
2196 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
2197 relevant informasjon er
2198 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
2199 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
2200 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
2201 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
2202 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
2203
2204 &lt;p&gt;Første
2205 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
2206 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
2207 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
2208 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
2209 forannevnte, eller den polske
2210 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2211
2212 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2213 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2214 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
2215 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2216 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
2217 </description>
2218         </item>
2219
2220         <item>
2221                 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
2222                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
2223                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
2224                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
2225                 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
2226 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2227 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2228 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2229 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2230 the Wikipedia article on
2231 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
2232 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2233 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2234 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2235 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2236 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2237 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2238 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2239 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2240 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2241 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2242 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
2243
2244 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2245 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2246 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2247 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2248 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
2249 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2250 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2251 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
2252 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
2253 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2254
2255 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2256 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2257 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2258 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2259 was without royalties and license terms, check out
2260 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
2261 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
2262
2263 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2264 available from
2265 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
2266 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
2267 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
2268
2269 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2270 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2271 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
2272 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
2273 </description>
2274         </item>
2275
2276         <item>
2277                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
2278                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
2279                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
2280                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
2281                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
2282 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
2283 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
2284 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
2285 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
2286 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
2287 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
2288 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
2289
2290 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
2291 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
2292 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
2293 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
2294 ansvarlig.&lt;/p&gt;
2295
2296 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
2297 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
2298 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
2299
2300 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2301 Fra: Petter Reinholdtsen
2302 Sendt: 11. januar 2011 10:42
2303 Til: info (at) stortinget.no
2304 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2305
2306 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
2307 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
2308 Stortinget?
2309
2310 Vennlig hilsen,
2311 --
2312 Petter Reinholdtsen
2313 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2314
2315 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
2316
2317 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2318 From: Postmottak Informasjonshjornet
2319 To: Petter Reinholdtsen
2320 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2321 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
2322
2323 Hei.
2324 Takk for henvendelsen.
2325
2326 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
2327 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
2328 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
2329 funksjon.
2330 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
2331
2332 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
2333 har vært behandlet i Stortinget.
2334
2335 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
2336 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
2337 utskrift.
2338
2339 Med vennlig hilsen
2340 Elin B. Relander Tømte
2341 Stortingets Informasjonsseksjon
2342 tlf 23313596
2343
2344 www.stortinget.no
2345 www.tinget.no
2346 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2347
2348 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
2349 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
2350 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
2351 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
2352 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
2353 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2354 </description>
2355         </item>
2356
2357         <item>
2358                 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
2359                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
2360                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
2361                 <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
2362                 <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
2363 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
2364 gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
2365 really look forward to seeing all the good people working on the
2366 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
2367 learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
2368
2369 &lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
2370 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
2371 will hold its
2372 &lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
2373 for 2010&lt;/a&gt;.  Membership is open for all, and currently there are 388
2374 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
2375 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
2376 vote this year.&lt;/p&gt;
2377 </description>
2378         </item>
2379
2380         <item>
2381                 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
2382                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
2383                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
2384                 <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
2385                 <description>&lt;p&gt;Answering
2386 &lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
2387 call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
2388 &lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
2389 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
2390 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
2391 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
2392 releases out more often.&lt;/p&gt;
2393
2394 &lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
2395 I have considered setting up a &lt;a
2396 href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
2397 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
2398 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
2399 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
2400 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
2401 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
2402 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
2403 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
2404 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
2405 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
2406 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
2407 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
2408 </description>
2409         </item>
2410
2411         <item>
2412                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
2413                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
2414                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
2415                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
2416                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2417 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
2418 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
2419 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
2420 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
2421 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
2422 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2423
2424 Selve teksten finner en på bloggen til
2425 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
2426
2427 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2428 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2429 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
2430 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
2431 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
2432
2433 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2434 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
2435 &lt;br&gt;One for me and one for you
2436 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
2437
2438 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
2439 &lt;br&gt;you have to take the bus,
2440 &lt;br&gt;but if I just copy it
2441 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
2442
2443 &lt;p&gt;Making more of a thing,
2444 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
2445 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
2446 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
2447 &lt;br&gt;is
2448 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
2449 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2450
2451 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2452 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
2453
2454 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2455 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2456 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2457 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
2458 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
2459
2460 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2461 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2462 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
2463 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
2464
2465 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
2466 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
2467 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
2468 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
2469
2470 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
2471 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
2472 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
2473 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
2474 &lt;br&gt;er
2475 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
2476 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2477
2478 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2479 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2480 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
2481 </description>
2482         </item>
2483
2484         <item>
2485                 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
2486                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
2487                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
2488                 <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
2489                 <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
2490 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
2491 supposed provide a school with all the services and user applications
2492 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
2493 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2494 working using this DVD.&lt;/p&gt;
2495
2496 &lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
2497 installing recommended packages by default.  We want the same set of
2498 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2499 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
2500 a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
2501 report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
2502 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;
2503
2504 &lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2505 the default installation to save space on the DVD, believing that
2506 those needing these applications are few and can get them from the
2507 Debian archive.&lt;/p&gt;
2508
2509 &lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2510 were using most space.  A few large packages are well know;
2511 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
2512 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
2513 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2514 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
2515 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2516 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2517 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2518 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2519 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2520 free X driver should work.&lt;/p&gt;
2521
2522 &lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2523 desktop packages as well as the language specific packages making the
2524 DVD more useful again.&lt;/p&gt;
2525 </description>
2526         </item>
2527
2528         <item>
2529                 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
2530                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
2531                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
2532                 <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2533                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
2534 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2535 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2536 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2537 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2538 AVM2 flash files.&lt;/p&gt;
2539
2540 &lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
2541 &lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
2542 following text:&lt;/P&gt;
2543
2544 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2545
2546   &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2547   only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;
2548
2549   &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;
2550
2551   &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;
2552
2553   &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
2554   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2555   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2556   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2557   days. The project web page is available from
2558   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2559   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2560   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;
2561
2562   &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
2563   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2564   to get this to happen.&lt;/p&gt;
2565
2566   &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2567   &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;
2568
2569 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2570
2571 &lt;p&gt;I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
2572 people will participate to make this happen.  The more money the
2573 project gets, the more features it can develop using these funds.
2574 :)&lt;/p&gt;
2575 </description>
2576         </item>
2577
2578         <item>
2579                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
2580                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
2581                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
2582                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2583                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2584 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2585 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2586 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2587 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2588 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2589 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2590 leveranser.&lt;/p&gt;
2591
2592 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2593 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2594 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2595 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2596 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2597 støtter.&lt;/p&gt;
2598
2599 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2600 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2601 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2602 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2603 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2604 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2605 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2606 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2607 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2608 fungere:&lt;/p&gt;
2609
2610 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2611 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2612 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2613 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2614 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2615 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2616
2617 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2618 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
2619
2620 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2621 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
2622
2623 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2624 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2625 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2626 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2627 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2628 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2629 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2630 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2631 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2632 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2633 Opera 9, etc.
2634 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2635
2636 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2637 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2638 nettlesere?&lt;/p&gt;
2639
2640 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2641 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2642 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2643 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2644 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
2645
2646 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2647 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
2648 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2649 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2650 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
2651 </description>
2652         </item>
2653
2654         <item>
2655                 <title>Links for 2010-10-14</title>
2656                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
2657                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
2658                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2659                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
2660 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
2661
2662 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2663
2664 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
2665   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
2666   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
2667   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
2668
2669 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
2670   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
2671   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
2672
2673 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
2674   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
2675   Dagbladet&lt;/li&gt;
2676
2677 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
2678   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
2679
2680 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
2681 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
2682
2683 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
2684   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
2685   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
2686   årene.&lt;/li&gt;
2687
2688 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
2689   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
2690   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
2691
2692 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2693 </description>
2694         </item>
2695
2696         <item>
2697                 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
2698                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
2699                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
2700                 <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
2701                 <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
2702 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
2703 The firmware for the robot is available from the producer, and using
2704 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
2705 I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
2706 programs using this perl library to allow one to control the
2707 robots.&lt;/p&gt;
2708
2709 &lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
2710 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
2711 a few less important features too.&lt;/p&gt;
2712
2713 &lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
2714 but I never got around to releasing the current source.  I decided
2715 today that it was time to do something about it, and uploaded the
2716 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;
2717
2718 &lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
2719 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
2720 source or binary package:&lt;/p&gt;
2721
2722 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2723 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2724 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2725 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2726 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2727
2728 &lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
2729 please let me know.&lt;/p&gt;
2730 </description>
2731         </item>
2732
2733         <item>
2734                 <title>Links for 2010-10-03</title>
2735                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
2736                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
2737                 <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
2738                 <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2739
2740 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
2741 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2742
2743 &lt;li&gt;Scanner looking under clothes
2744 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
2745 already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
2746
2747 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
2748 Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
2749 &lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
2750 simple setup.
2751
2752 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2753 </description>
2754         </item>
2755
2756         <item>
2757                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
2758                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
2759                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
2760                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
2761                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
2762 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
2763 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
2764 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
2765 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
2766 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
2767 mine favoritter er
2768 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
2769 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
2770 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
2771 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
2772 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
2773 undertekster.  Registrer deg på
2774 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
2775 dag!&lt;/p&gt;
2776
2777 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
2778 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
2779 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
2780 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
2781 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
2782 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
2783 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
2784 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
2785 ser i dag ut til å være
2786 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
2787 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
2788 </description>
2789         </item>
2790
2791         <item>
2792                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
2793                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
2794                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
2795                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
2796                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
2797 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
2798 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
2799 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
2800 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
2801 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
2802 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
2803
2804 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
2805 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
2806 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
2807
2808 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
2809 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
2810 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
2811 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
2812 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
2813 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
2814 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
2815 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
2816
2817 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
2818 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
2819 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
2820 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
2821 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
2822 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
2823 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
2824 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
2825 </description>
2826         </item>
2827
2828         <item>
2829                 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
2830                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
2831                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
2832                 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
2833                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2834 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
2835 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2836 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2837 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2838 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
2839 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
2840 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2841 without asking for permissions that is at risk.
2842
2843 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
2844 written:&lt;/p&gt;
2845
2846 &lt;blockquote&gt;
2847 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
2848 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
2849 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
2850 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
2851 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
2852
2853 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
2854 standard.&lt;/p&gt;
2855 &lt;/blockquote&gt;
2856
2857 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
2858 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
2859 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
2860 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
2861
2862 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
2863 read
2864 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
2865 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
2866 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
2867 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
2868 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
2869 the issue.  The solution is to support the
2870 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
2871 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
2872 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
2873 </description>
2874         </item>
2875
2876         <item>
2877                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
2878                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
2879                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
2880                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
2881                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
2882 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
2883 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
2884 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
2885 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
2886 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
2887 som er tilgjengelig på
2888 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
2889 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
2890 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
2891
2892 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
2893 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
2894 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
2895 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
2896 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
2897 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
2898 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
2899 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
2900 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
2901 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
2902 </description>
2903         </item>
2904
2905         <item>
2906                 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
2907                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
2908                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
2909                 <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
2910                 <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
2911 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
2912 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
2913 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
2914 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
2915 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
2916 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
2917 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
2918 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
2919 compiling it into a perl program using the puic program from
2920 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
2921 drive around.&lt;/p&gt;
2922
2923 &lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
2924 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;
2925
2926 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
2927 use Spykee;
2928 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
2929 my $host = (keys %robot)[0];
2930 my $spykee = Spykee-&gt;new();
2931 $spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
2932 $spykee-&gt;left();
2933 sleep 2;
2934 $spykee-&gt;right();
2935 sleep 2;
2936 $spykee-&gt;forward();
2937 sleep 2;
2938 $spykee-&gt;back();
2939 sleep 2;
2940 $spykee-&gt;stop();
2941 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2942
2943 &lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
2944 peek into the implementation at the other end to figure out how to
2945 implement the protocol used by the robot.  I&#39;ve implemented several of
2946 the commands the robot understand, but is still missing the camera
2947 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
2948 want to implement support for uploading new firmware and configuring
2949 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
2950 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
2951 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
2952 going. :).&lt;/p&gt;
2953
2954 &lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
2955 where to make it available first.  I will add a link to
2956 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
2957 those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
2958 </description>
2959         </item>
2960
2961         <item>
2962                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
2963                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
2964                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
2965                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
2966                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
2967 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
2968 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
2969 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
2970 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
2971 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
2972
2973 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
2974 </description>
2975         </item>
2976
2977         <item>
2978                 <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
2979                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
2980                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
2981                 <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2982                 <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
2983 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
2984 post about sshfs&lt;/a&gt;.  He reported another problem with sshfs.  It
2985 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
2986 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
2987 a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
2988 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;
2989
2990 &lt;pre&gt;
2991 % ln foo bar
2992 ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
2993 %
2994 &lt;/pre&gt;
2995
2996 &lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
2997 system test code, but believe having working hard links is useful to
2998 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
2999 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
3000 nevertheless. :)&lt;/p&gt;
3001
3002 &lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
3003 git from
3004 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3005 </description>
3006         </item>
3007
3008         <item>
3009                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
3010                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
3011                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
3012                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
3013                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3014 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
3015 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
3016 nettopp over en
3017 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
3018 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
3019 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
3020 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
3021 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
3022 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
3023 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3024 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3025 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
3026 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3027 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3028 tiltakene.&lt;/p&gt;
3029
3030 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3031 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3032 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3033 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3034 problemet.&lt;/p&gt;
3035
3036 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3037 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
3038 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3039 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
3040 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
3041 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
3042 </description>
3043         </item>
3044
3045         <item>
3046                 <title>Broken umask handling with sshfs</title>
3047                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
3048                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
3049                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
3050                 <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
3051 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
3052 a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
3053 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I&#39;m
3054 looking into alternatives for home directory access here at the
3055 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
3056 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
3057 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
3058 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
3059 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
3060 script:&lt;/p&gt;
3061
3062 &lt;pre&gt;
3063 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
3064   mode_t retval = 0;
3065   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
3066   if (-1 != fd) {
3067     unlink(name);
3068     struct stat statbuf;
3069     if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
3070       retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
3071     }
3072     close(fd);
3073   }
3074   return retval;
3075 }
3076
3077 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
3078 int test_umask(void) {
3079   printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
3080
3081   mode_t orig_umask = umask(000);
3082   mode_t newmode;
3083   if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
3084     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
3085            newmode);
3086   }
3087   umask(007);
3088   if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
3089     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
3090            newmode);
3091   }
3092
3093   umask (orig_umask);
3094   return 0;
3095 }
3096
3097 int main(int argc, char **argv) {
3098   [...]
3099   test_umask();
3100   return 0;
3101 }
3102 &lt;/pre&gt;
3103
3104 &lt;p&gt;Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
3105
3106 &lt;pre&gt;
3107 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3108 info: testing symlink creation
3109 info: testing subdirectory creation
3110 info: testing fcntl locking
3111   Read-locking 1 byte from 1073741824
3112   Read-locking 510 byte from 1073741826
3113   Unlocking 1 byte from 1073741824
3114   Write-locking 1 byte from 1073741824
3115   Write-locking 510 byte from 1073741826
3116   Unlocking 2 byte from 1073741824
3117 info: testing umask effect on file creation
3118 &lt;/pre&gt;
3119
3120 &lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
3121 result:&lt;/p&gt;
3122
3123 &lt;pre&gt;
3124 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3125 info: testing symlink creation
3126 info: testing subdirectory creation
3127 info: testing fcntl locking
3128   Read-locking 1 byte from 1073741824
3129   Read-locking 510 byte from 1073741826
3130   Unlocking 1 byte from 1073741824
3131   Write-locking 1 byte from 1073741824
3132   Write-locking 510 byte from 1073741826
3133   Unlocking 2 byte from 1073741824
3134 info: testing umask effect on file creation
3135   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
3136   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
3137 &lt;/pre&gt;
3138
3139 &lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
3140 Windows server, but not good enough to be used as a home
3141 directory.&lt;/p&gt;
3142
3143 &lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
3144 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3145
3146 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3147 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3148 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3149 </description>
3150         </item>
3151
3152         <item>
3153                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
3154                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
3155                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
3156                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
3157                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
3158 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
3159 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
3160 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3161 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
3162 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
3163 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
3164 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3165 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3166 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
3167 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3168 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3169 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3170 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
3171
3172 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3173 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3174 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3175 etter land.  En
3176 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
3177 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
3178 der valgkomisjonen har valgt
3179 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
3180 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
3181 valgsystemet.&lt;/p&gt;
3182
3183 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3184 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3185 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3186 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
3187
3188 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3189 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
3190 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
3191 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3192 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3193 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3194 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
3195 </description>
3196         </item>
3197
3198         <item>
3199                 <title>Robot, reis deg...</title>
3200                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
3201                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
3202                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
3203                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3204 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3205 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
3206 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
3207 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3208 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3209 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
3210 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
3211 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3212 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3213 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3214 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
3215 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3216 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
3217 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3218 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3219 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
3220
3221 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3222 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
3223 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3224 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3225 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
3226 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3227 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
3228
3229 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3230 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3231 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
3232 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3233 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3234 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3235 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
3236
3237 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3238 samle notater og referanser på &lt;a
3239 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
3240 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
3241 </description>
3242         </item>
3243
3244         <item>
3245                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
3246                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
3247                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
3248                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
3249                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
3250 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
3251 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3252 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3253 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3254 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3255 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3256 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3257 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
3258
3259 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3260 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3261 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3262 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3263 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3264 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
3265
3266 &lt;ul&gt;
3267 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3268 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3269 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3270 &lt;/ul&gt;
3271 </description>
3272         </item>
3273
3274         <item>
3275                 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
3276                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
3277                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
3278                 <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
3279                 <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
3280 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
3281 to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
3282 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
3283 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
3284 long time.&lt;/p&gt;
3285 </description>
3286         </item>
3287
3288         <item>
3289                 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
3290                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
3291                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
3292                 <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
3293                 <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
3294 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
3295 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
3296 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
3297 generated configuration.&lt;/p&gt;
3298
3299 &lt;p&gt;What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
3300 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
3301 without any manual configuration.&lt;/p&gt;
3302
3303 &lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
3304 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
3305 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
3306 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
3307 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
3308 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
3309 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
3310 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
3311 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
3312 ready and kdm asks for login information, I enter my university
3313 username and password, am told by kdm that a local home directory has
3314 been created and that I must log in again, and finally log in with the
3315 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
3316 this process did it ask for university specific settings, and all the
3317 required configuration was dynamically detected using information
3318 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
3319 use.&lt;/p&gt;
3320
3321 &lt;p&gt;How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
3322 list of things that need to be configured on the client to get it
3323 working properly out of the box:&lt;/p&gt;
3324
3325 &lt;ul&gt;
3326 &lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
3327 &lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
3328 &lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
3329 &lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
3330 &lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
3331 &lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
3332 &lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
3333 &lt;/ul&gt;
3334
3335 &lt;p&gt;(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
3336
3337 &lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
3338 machine, but needed to provide central storage and allowing system
3339 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
3340 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
3341 and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
3342
3343 &lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
3344 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
3345 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
3346 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
3347 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
3348 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
3349 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
3350 proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
3351
3352 &lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
3353 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
3354 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
3355 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
3356 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
3357 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
3358 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
3359 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
3360 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
3361 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
3362 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
3363 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3364 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
3365 for the _kerberos._tcp SRV record.  I&#39;ve been unable to find a way to
3366 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
3367 current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
3368
3369 &lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
3370 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
3371 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
3372 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
3373 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
3374 save these settings during installation, to make sure moving to a
3375 different network does not change the set of users being allowed to
3376 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
3377 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
3378 network, and will not change as the laptop move around.  For a
3379 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
3380 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
3381 should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
3382
3383 &lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
3384 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
3385 consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
3386 attribute is used if found.  If it isn&#39;t found, the home directory
3387 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
3388 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
3389 DNS and used to generate a SMB URL of the form
3390 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
3391 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
3392 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
3393 do for now. :)&lt;/p&gt;
3394
3395 &lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
3396 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
3397 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
3398 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
3399 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
3400 yet.&lt;/p&gt;
3401
3402 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
3403 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3404
3405 &lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
3406 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
3407 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
3408 implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
3409 </description>
3410         </item>
3411
3412         <item>
3413                 <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
3414                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
3415                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
3416                 <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
3417                 <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
3418 Windows file servers as home directory servers for Debian
3419 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
3420 access would be through the SMB network file system protocol, and we
3421 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
3422 mount home directories without any problems.  But, after months of
3423 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
3424
3425 &lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
3426 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
3427 work because of Samba have some extensions and the fact that the
3428 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
3429 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
3430 and several programs will fail if the users home directory where they
3431 want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
3432
3433 &lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
3434 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
3435 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
3436 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
3437 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
3438
3439 &lt;pre&gt;
3440 /*
3441  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
3442  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
3443  * directory.
3444  * License: GPL v2 or later
3445  *
3446  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
3447  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
3448 */
3449
3450 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
3451 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
3452 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
3453
3454 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
3455
3456 #include &amp;lt;errno.h&gt;
3457 #include &amp;lt;fcntl.h&gt;
3458 #include &amp;lt;stdio.h&gt;
3459 #include &amp;lt;string.h&gt;
3460 #include &amp;lt;stdlib.h&gt;
3461 #include &amp;lt;sys/file.h&gt;
3462 #include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
3463 #include &amp;lt;sys/types.h&gt;
3464 #include &amp;lt;unistd.h&gt;
3465
3466 #ifdef TEST_SQLITE
3467 /*
3468  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
3469  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
3470  * below.
3471  * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
3472  */
3473 #include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
3474 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
3475   &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
3476 int test_sqlite_open(void) {
3477   char *zErrMsg;
3478   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3479   sqlite3 *db=NULL;
3480   unlink(name);
3481   int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
3482   if( rc ){
3483     printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
3484     sqlite3_close(db);
3485     return -1;
3486   }
3487
3488   /* create tables */
3489   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &amp;zErrMsg);
3490   if( rc != SQLITE_OK ){
3491     printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
3492     sqlite3_close(db);
3493     return -1;
3494   }
3495   printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
3496   sqlite3_close(db);
3497   return 0;
3498 }
3499 #endif /* TEST_SQLITE */
3500
3501 /*
3502  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
3503  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
3504  * done in the sqlite3 library.
3505  * See also
3506  * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
3507  * POSIX specification
3508  * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
3509  */
3510 int test_gcompris_locking(void) {
3511   struct flock fl;
3512   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3513   unlink(name);
3514   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
3515   printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
3516
3517   fl.l_whence = SEEK_SET;
3518   fl.l_pid    = getpid();
3519   printf(&quot;  Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3520   fl.l_start  = 1073741824;
3521   fl.l_len    = 1;
3522   fl.l_type   = F_RDLCK;
3523   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3524
3525   printf(&quot;  Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3526   fl.l_start  = 1073741826;
3527   fl.l_len    = 510;
3528   fl.l_type   = F_RDLCK;
3529   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3530
3531   printf(&quot;  Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
3532   fl.l_start  = 1073741824;
3533   fl.l_len    = 1;
3534   fl.l_type   = F_UNLCK;
3535   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3536
3537   printf(&quot;  Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3538   fl.l_start  = 1073741824;
3539   fl.l_len    = 1;
3540   fl.l_type   = F_WRLCK;
3541   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3542
3543   printf(&quot;  Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3544   fl.l_start  = 1073741826;
3545   fl.l_len    = 510;
3546   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3547
3548   printf(&quot;  Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
3549   fl.l_start  = 1073741824;
3550   fl.l_len    = 2;
3551   fl.l_type   = F_UNLCK;
3552   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3553
3554   close(fd);
3555   return 0;
3556 }
3557
3558 /*
3559  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
3560  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
3561  * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
3562  * slowing down file operations.
3563  */
3564 int test_subdirectory_creation(void) {
3565 #define LEVELS 5
3566   char *path = strdup(&quot;test&quot;);
3567   char *dirs[LEVELS];
3568   int level;
3569   printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
3570   for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
3571     char *newpath = NULL;
3572     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
3573       printf(&quot;  error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
3574              path, strerror(errno));
3575       break;
3576     }
3577     asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
3578     free(path);
3579     path = newpath;
3580   }
3581   return 0;
3582 }
3583
3584 /*
3585  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
3586  * KDE.
3587  */
3588 int test_symlinks(void) {
3589   printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
3590   unlink(&quot;symlink&quot;);
3591   if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
3592     printf(&quot;  error: Unable to create symlink\n&quot;);
3593   return 0;
3594 }
3595
3596 int main(int argc, char **argv) {
3597   printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
3598   test_symlinks();
3599   test_subdirectory_creation();
3600 #ifdef TEST_SQLITE
3601   test_sqlite_open();
3602 #endif /* TEST_SQLITE */
3603   test_gcompris_locking();
3604   return 0;
3605 }
3606 &lt;/pre&gt;
3607
3608 &lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
3609 this:&lt;/p&gt;
3610
3611 &lt;pre&gt;
3612 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3613 info: testing symlink creation
3614 info: testing subdirectory creation
3615 info: sqlite worked
3616 info: testing fcntl locking
3617   Read-locking 1 byte from 1073741824
3618   Read-locking 510 byte from 1073741826
3619   Unlocking 1 byte from 1073741824
3620   Write-locking 1 byte from 1073741824
3621   Write-locking 510 byte from 1073741826
3622   Unlocking 2 byte from 1073741824
3623 &lt;/pre&gt;
3624
3625 &lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
3626 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
3627 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
3628 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
3629 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
3630 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
3631 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
3632 not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
3633
3634 &lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
3635 it. :)&lt;/p&gt;
3636
3637 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3638 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3639 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3640 </description>
3641         </item>
3642
3643         <item>
3644                 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
3645                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
3646                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
3647                 <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
3648                 <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
3649 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
3650 to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
3651 while on the university network here at the University of Oslo, and
3652 noticed how much had to change to get it operational using the
3653 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
3654 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
3655 connect without any changes at all, and thus let the client configure
3656 itself during installation and first boot to use the infrastructure
3657 around it.  Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
3658
3659 &lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
3660 workstation profile and get a working laptop connecting to the
3661 university LDAP server for user and group and our active directory
3662 servers for Kerberos authentication.  All this without any
3663 configuration at all during installation.  My users home directory got
3664 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
3665 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
3666 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
3667 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
3668 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
3669 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
3670 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
3671 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
3672 gave it a IP address.&lt;/p&gt;
3673
3674 &lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
3675 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
3676 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
3677 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
3678 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
3679 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3680 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
3681 uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
3682
3683 &lt;p&gt;So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
3684 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
3685 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
3686 the cause.  These are not properly configured during installation, and
3687 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
3688 but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
3689
3690 &lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
3691 roaming profile installation would be able to automatically detect and
3692 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
3693 authentication.  It should also work out of the box in a Active
3694 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
3695 with UID and GID values.&lt;/p&gt;
3696
3697 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
3698 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3699 </description>
3700         </item>
3701
3702         <item>
3703                 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
3704                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
3705                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
3706                 <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
3707                 <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
3708 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
3709 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
3710 hard it would be to integrate that profile into the university
3711 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
3712 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
3713 servers.&lt;/p&gt;
3714
3715 &lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
3716 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
3717 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
3718 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
3719 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
3720 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
3721 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
3722 .uio.no.&lt;/p&gt;
3723
3724 &lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
3725 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
3726 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
3727 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
3728 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
3729 university servers.&lt;/p&gt;
3730
3731 &lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
3732 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
3733 allow them to be inserted also into environments where the default
3734 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
3735 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
3736 uses.&lt;/p&gt;
3737 </description>
3738         </item>
3739
3740         <item>
3741                 <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
3742                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
3743                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
3744                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
3745                 <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
3746 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
3747 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;.  A few packages
3748 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
3749 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
3750 some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
3751
3752 &lt;p&gt;An example is from todays
3753 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
3754 of KDE using aptitude&lt;/a&gt;.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
3755 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
3756 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
3757 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
3758 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
3759 because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
3760
3761 &lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
3762
3763 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3764 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
3765  perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
3766   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
3767 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
3768  dependency problems - leaving unconfigured
3769 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3770
3771 &lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
3772 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
3773 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
3774 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
3775 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
3776 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
3777 the failure of one package causes the problem to become worse because
3778 of dependency loops.&lt;/p&gt;
3779
3780 &lt;p&gt;Thanks to
3781 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
3782 tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
3783 dependencies
3784 &lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
3785 is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
3786
3787 &lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
3788 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
3789 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
3790 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
3791 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
3792 it.&lt;/p&gt;
3793 </description>
3794         </item>
3795
3796         <item>
3797                 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
3798                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
3799                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
3800                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
3801                 <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
3802 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
3803 completed.&lt;/p&gt;
3804
3805 &lt;blockquote&gt;
3806 &lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
3807 release is to test the user application selection. To have a look,
3808 install the standalone profile and let the developers know if the set
3809 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
3810 user application is missing, or if there are some applications that no
3811 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
3812 Also, if a useful application is missing the translation for your
3813 language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;
3814
3815 &lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
3816 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
3817 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;
3818
3819 &lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
3820 work left to be done before they are ready, so do not expect to
3821 much.&lt;/p&gt;
3822
3823 &lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;
3824
3825 &lt;ul&gt;
3826 &lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
3827 &lt;ul&gt;
3828   &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
3829          combination with some new artwork
3830   &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
3831   &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
3832   &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
3833   &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
3834   &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
3835   &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
3836   &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
3837   &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
3838   &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
3839 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
3840 &lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
3841     Enabled for:
3842 &lt;ul&gt;
3843   &lt;li&gt;PAM
3844   &lt;li&gt;LDAP
3845   &lt;li&gt;IMAP
3846   &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
3847 &lt;/ul&gt;
3848 &lt;/li&gt;
3849 &lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
3850 &lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
3851     fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
3852 &lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
3853 &lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
3854 &lt;/ul&gt;
3855 &lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;
3856
3857 &lt;ul&gt;
3858 &lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
3859     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
3860     for testing.&lt;/li&gt;
3861 &lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
3862     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
3863     clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
3864 &lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
3865 &lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
3866 &lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
3867 &lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
3868     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
3869 &lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
3870     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
3871     jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
3872 &lt;li&gt;Some packages lack translations. See
3873     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
3874     and help out with translations.&lt;/li&gt;
3875 &lt;/ul&gt;
3876
3877 &lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;
3878
3879 &lt;ul&gt;
3880 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3881 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3882 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3883 &lt;/ul&gt;
3884 &lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;
3885
3886 &lt;ul&gt;
3887 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3888 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3889 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3890 &lt;/ul&gt;
3891
3892 &lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
3893 get closer to the final release.&lt;/p&gt;
3894
3895 &lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;
3896
3897 &lt;ul&gt;
3898 &lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3899 &lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3900 &lt;/ul&gt;
3901
3902 &lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
3903 &lt;ul&gt;
3904 &lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3905 &lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3906 &lt;/ul&gt;
3907 &lt;p&gt;How to report bugs:
3908 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;
3909
3910 &lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
3911 &lt;/blockquote&gt;
3912 </description>
3913         </item>
3914
3915         <item>
3916                 <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
3917                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
3918                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
3919                 <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
3920                 <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
3921 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
3922 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
3923 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
3924 getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;
3925
3926 &lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
3927 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
3928 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
3929 to gain access to the users home directory on the file server.  This
3930 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
3931 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
3932 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;
3933
3934 &lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
3935 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
3936 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
3937 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
3938 up. :)&lt;/p&gt;
3939
3940 &lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
3941 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
3942 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;
3943
3944 &lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
3945 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
3946 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
3947 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
3948 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
3949 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
3950 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
3951 release another day.&lt;/p&gt;
3952
3953 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
3954 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3955 </description>
3956         </item>
3957
3958         <item>
3959                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
3960                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
3961                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
3962                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
3963                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
3964 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
3965 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
3966 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
3967 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
3968 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
3969 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
3970
3971 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
3972 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
3973 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
3974 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
3975 fornøyd.&lt;/p&gt;
3976
3977 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
3978 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
3979 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
3980
3981 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
3982 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
3983 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
3984 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
3985 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
3986 </description>
3987         </item>
3988
3989         <item>
3990                 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
3991                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
3992                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
3993                 <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
3994                 <description>&lt;p&gt;This is a
3995 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
3996 on my
3997 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
3998 work&lt;/a&gt; on
3999 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
4000 all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;
4001
4002 &lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
4003 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
4004 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
4005 implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;
4006
4007 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
4008 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
4009 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
4010
4011 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4012
4013 &lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
4014 on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
4015 the web.
4016
4017 &lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
4018 One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
4019 using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
4020 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
4021 based on the DNS names, as in tjener.intern and
4022 2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;
4023
4024 &lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
4025 base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
4026 &quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
4027 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
4028 &quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
4029 &quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry.  For
4030 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
4031 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
4032 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
4033 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
4034 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
4035 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
4036 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
4037 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
4038 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
4039 ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;
4040
4041 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4042 ldapsearch -h ldap \
4043   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4044   -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
4045   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4046   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4047   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4048   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4049
4050 ldapsearch -h ldap \
4051   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4052   -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
4053   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
4054   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
4055   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
4056 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4057
4058 &lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
4059 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
4060 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
4061 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4062 also exist.&lt;/p&gt;
4063
4064 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4065 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4066 objectclass: top
4067 objectclass: dnsdomain
4068 objectclass: domainrelatedobject
4069 dc: tjener
4070 arecord: 10.0.2.2
4071 associateddomain: tjener.intern
4072
4073 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4074 objectclass: top
4075 objectclass: dnsdomain2
4076 objectclass: domainrelatedobject
4077 dc: 2
4078 ptrrecord: tjener.intern
4079 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
4080 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4081
4082 &lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
4083 forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
4084 same base as in the tree mode for a object with filter
4085 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
4086 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
4087 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
4088 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
4089 subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
4090 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
4091 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
4092 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
4093 instead.&lt;/p&gt;
4094
4095 &lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
4096 like this:&lt;/p&gt;
4097
4098 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4099 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4100   &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
4101   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4102   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4103   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4104   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4105
4106 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4107   &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
4108 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4109
4110 &lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
4111 search for SOA records, which behave similar to the forward and
4112 reverse lookups.&lt;/p&gt;
4113
4114 &lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
4115 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
4116 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
4117 objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;
4118
4119 &lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
4120 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
4121 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;
4122
4123 &lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
4124 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
4125 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
4126 of structural object classes make it impossible to combine these
4127 classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;
4128
4129 &lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
4130 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
4131 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
4132 this case some unused attributes would have to be included as well
4133 (zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;
4134
4135 &lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
4136 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
4137 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
4138 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
4139 defined something like this (using the attributes defined for
4140 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;
4141
4142 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4143 objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
4144     SUP top
4145     AUXILIARY
4146     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
4147           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
4148           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
4149           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
4150           A6Record $ DNAMERecord
4151     ))
4152 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4153
4154 &lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
4155 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
4156 all the attributes PowerDNS wants.  I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
4157 developers asking for their view on this schema and if they are
4158 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
4159 message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;
4160
4161 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4162
4163 &lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
4164 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
4165 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
4166 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
4167 what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;
4168
4169 &lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
4170 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
4171 stored.  These are the relevant entries from
4172 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;
4173
4174 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4175 ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
4176 ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
4177 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4178
4179 &lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
4180 configuration it need.  The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
4181 base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;.  The
4182 search result is this entry:&lt;/p&gt;
4183
4184 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4185 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4186 cn: dhcp
4187 objectClass: top
4188 objectClass: dhcpServer
4189 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4190 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4191
4192 &lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
4193 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
4194 is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
4195 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
4196 &quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
4197 The search result is this entry:&lt;/p&gt;
4198
4199 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4200 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4201 cn: DHCP Config
4202 objectClass: top
4203 objectClass: dhcpService
4204 objectClass: dhcpOptions
4205 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4206 dhcpStatements: ddns-update-style none
4207 dhcpStatements: authoritative
4208 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
4209 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
4210 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
4211 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4212
4213 &lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
4214 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
4215 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
4216 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
4217 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
4218 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
4219 details here because it is not relevant for the focus of my
4220 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
4221 related computer objects.&lt;/p&gt;
4222
4223 &lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
4224 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
4225 scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
4226 the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
4227 00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter.  This is what a host object look
4228 like:&lt;/p&gt;
4229
4230 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4231 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4232 cn: hostname
4233 objectClass: top
4234 objectClass: dhcpHost
4235 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4236 dhcpStatements: fixed-address hostname
4237 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4238
4239 &lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
4240 The object classes need to have fixed names, and the configuration
4241 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
4242 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
4243 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
4244 it possible to group all host entries in a subtree next to the
4245 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
4246 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
4247 structural object class.
4248
4249 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4250
4251 &lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
4252 to which LDAP schemas to use.  While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
4253 come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
4254 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
4255 in the configuration.&lt;/p&gt;
4256
4257 &lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
4258 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
4259 I guess one could implement ones own schema, as long as the
4260 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
4261 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
4262 structure.&lt;/p&gt;
4263
4264 &lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
4265 this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;
4266
4267 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4268 ou=services
4269   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
4270     cn=dhcp (dhcpServer)
4271     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4272       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
4273         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4274     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4275       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
4276         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4277     ou=machines - PowerDNS base points here
4278       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
4279 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4280
4281 &lt;P&gt;This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
4282 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
4283 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
4284 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;
4285
4286 &lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
4287 like this:&lt;/p&gt;
4288
4289 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4290 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4291 dc: hostname
4292 objectClass: top
4293 objectClass: dhcpHost
4294 objectclass: domainrelatedobject
4295 objectclass: dnsDomainAux
4296 associateddomain: hostname.intern
4297 arecord: 10.11.12.13
4298 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4299 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
4300 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4301
4302 &lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
4303 machine, as long as the required attributes are available in a
4304 auxiliary object class.&lt;/p&gt;
4305 </description>
4306         </item>
4307
4308         <item>
4309                 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
4310                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
4311                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
4312                 <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
4313                 <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
4314 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
4315 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
4316 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
4317 around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;
4318
4319 &lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
4320 information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;
4321
4322 &lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
4323 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
4324 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
4325 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
4326 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
4327 to a slave DNS server.&lt;/p&gt;
4328
4329 &lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
4330 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
4331 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
4332 I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
4333 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
4334 seem to work.&lt;/p&gt;
4335
4336 &lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
4337 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
4338 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
4339 this:&lt;/p&gt;
4340
4341 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4342   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4343   cn: hostname
4344   objectClass: dhcphost
4345   objectclass: domainrelatedobject
4346   objectclass: dnsdomainaux
4347   associateddomain: hostname.intern
4348   arecord: 10.11.12.13
4349   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4350   dhcpstatements: fixed-address hostname
4351   ldapconfigsound: Y
4352 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4353
4354 &lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
4355 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
4356 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
4357 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;
4358
4359 &lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
4360 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
4361 outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
4362 that.  If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
4363 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
4364 (which probably should be renamed to be more related to the new
4365 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
4366 might be a good place to put it.&lt;/p&gt;
4367
4368 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4369 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4370 </description>
4371         </item>
4372
4373         <item>
4374                 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
4375                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
4376                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
4377                 <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
4378                 <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
4379 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
4380 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
4381 Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;
4382
4383 &lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
4384 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
4385 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
4386 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
4387 LTSP clients.&lt;/p&gt;
4388
4389 &lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
4390 in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
4391 allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;
4392
4393 &lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
4394 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
4395 need to be written.  Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;
4396
4397 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4398 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
4399 #
4400 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
4401 #
4402 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
4403 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
4404 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
4405 #
4406 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
4407 # existence of attribute names.
4408 #
4409 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
4410 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
4411 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
4412 #
4413 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
4414 # configuration settings.  Something like this should work:
4415 #
4416 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
4417 #     SUP top
4418 #     AUXILIARY
4419 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
4420
4421 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
4422 if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
4423     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
4424     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
4425         filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
4426         ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
4427             grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
4428             # Remove prefix and convert to upper case
4429             attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
4430             # bass value on to clients
4431             eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
4432         done
4433     done
4434 fi
4435 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4436
4437 &lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
4438 the while block might end up in a subshell causing the variables set
4439 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
4440 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
4441 I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;
4442
4443 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4444 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4445
4446 &lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
4447 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
4448 &lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
4449 Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;.  I found its
4450 &lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
4451 personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
4452 </description>
4453         </item>
4454
4455         <item>
4456                 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
4457                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
4458                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
4459                 <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
4460                 <description>&lt;p&gt;Since
4461 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
4462 last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
4463 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
4464 &lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
4465 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
4466 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
4467 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
4468 LDAP with my test user yet.  It is
4469 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
4470 Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment.  The only problem I
4471 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
4472 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
4473 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
4474 </description>
4475         </item>
4476
4477         <item>
4478                 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
4479                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
4480                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
4481                 <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
4482                 <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
4483 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
4484 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
4485 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
4486 This is possible by caching passwords and directory information (user
4487 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
4488 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
4489 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
4490 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;
4491
4492 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4493
4494 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
4495 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
4496 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
4497 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
4498 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
4499 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
4500 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
4501 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
4502 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
4503 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
4504 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
4505 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
4506 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
4507 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
4508 is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;
4509
4510 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;
4511
4512 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4513 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
4514 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4515
4516 &lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
4517 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
4518 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
4519 sent in clear text to the LDAP server.  I&#39;ve been unable to get TLS
4520 certificate checking for a self signed certificate working, which make
4521 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
4522 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
4523 on how to get this working.&lt;/p&gt;
4524
4525 &lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
4526 caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
4527 is fixed, this configuration should be used instead of the one
4528 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
4529 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
4530 instructions I found in the
4531 &lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
4532 instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;
4533
4534 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4535         debug-level             0
4536         reload-count            unlimited
4537         paranoia                no
4538
4539         enable-cache            passwd          yes
4540         positive-time-to-live   passwd          2592000
4541         negative-time-to-live   passwd          20
4542         suggested-size          passwd          211
4543         check-files             passwd          yes
4544         persistent              passwd          yes
4545         shared                  passwd          yes
4546         max-db-size             passwd          33554432
4547         auto-propagate          passwd          yes
4548
4549         enable-cache            group           yes
4550         positive-time-to-live   group           2592000
4551         negative-time-to-live   group           20
4552         suggested-size          group           211
4553         check-files             group           yes
4554         persistent              group           yes
4555         shared                  group           yes
4556         max-db-size             group           33554432
4557         auto-propagate          group           yes
4558
4559         enable-cache            hosts           no
4560         positive-time-to-live   hosts           2592000
4561         negative-time-to-live   hosts           20
4562         suggested-size          hosts           211
4563         check-files             hosts           yes
4564         persistent              hosts           yes
4565         shared                  hosts           yes
4566         max-db-size             hosts           33554432
4567
4568         enable-cache            services        yes
4569         positive-time-to-live   services        2592000
4570         negative-time-to-live   services        20
4571         suggested-size          services        211
4572         check-files             services        yes
4573         persistent              services        yes
4574         shared                  services        yes
4575         max-db-size             services        33554432
4576 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4577
4578 &lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
4579 automatically like the one provided in
4580 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
4581 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
4582 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
4583 look like this:&lt;/p&gt;
4584
4585 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4586 passwd:         files ldap
4587 group:          files ldap
4588 shadow:         files ldap
4589 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
4590 networks:       files
4591 protocols:      files
4592 services:       files
4593 ethers:         files
4594 rpc:            files
4595 netgroup:       files ldap
4596 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4597
4598 &lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
4599 shadow and netgroup.&lt;/p&gt;
4600
4601 &lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
4602 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
4603 directory created and have the password as well as user and group
4604 attributes cached.
4605
4606 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
4607   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4608
4609 &lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
4610 problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
4611 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
4612 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
4613 discovered sssd.&lt;/p&gt;
4614
4615 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;
4616
4617 &lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
4618 mentioned earlier that has shown up recently, is the
4619 &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
4620 It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
4621 to provide a Active Directory like directory service for Linux
4622 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
4623 information into one package, and remove the need for nscd and
4624 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
4625 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
4626 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
4627 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
4628 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
4629 version 1.2 is now in testing.
4630
4631 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
4632 roaming setup I want&lt;/p&gt;
4633
4634 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4635 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
4636 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4637
4638 The complete setup of sssd is done by editing/creating
4639 &lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.
4640
4641 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4642 [sssd]
4643 config_file_version = 2
4644 reconnection_retries = 3
4645 sbus_timeout = 30
4646 services = nss, pam
4647 domains = INTERN
4648
4649 [nss]
4650 filter_groups = root
4651 filter_users = root
4652 reconnection_retries = 3
4653
4654 [pam]
4655 reconnection_retries = 3
4656
4657 [domain/INTERN]
4658 enumerate = false
4659 cache_credentials = true
4660
4661 id_provider = ldap
4662 auth_provider = ldap
4663 chpass_provider = ldap
4664
4665 ldap_uri = ldap://ldap
4666 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4667 ldap_tls_reqcert = never
4668 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
4669 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4670
4671 &lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
4672 &quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;
4673
4674 &lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
4675 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
4676 modify it manually.&lt;/p&gt;
4677
4678 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4679 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4680 </description>
4681         </item>
4682
4683         <item>
4684                 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
4685                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
4686                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
4687                 <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
4688                 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
4689 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
4690 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
4691 Debian/Squeeze and Lenny is
4692 &lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
4693 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
4694 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
4695 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
4696 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
4697 are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;
4698
4699 &lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
4700 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
4701 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
4702 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
4703 released.&lt;/p&gt;
4704
4705 &lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
4706 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
4707 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
4708 &lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;
4709
4710 &lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
4711 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4712
4713 &lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
4714 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
4715 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
4716 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
4717 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
4718 </description>
4719         </item>
4720
4721         <item>
4722                 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
4723                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
4724                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
4725                 <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
4726                 <description>&lt;p&gt;A while back, I
4727 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
4728 about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
4729 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
4730 of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;
4731
4732 &lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
4733 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
4734 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
4735 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;
4736
4737 &lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
4738 without also changing the assigned number for the object class, and I
4739 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
4740 Debian Edu.&lt;/p&gt;
4741
4742 &lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
4743 the
4744 &lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
4745 schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
4746 available today from IETF.&lt;/p&gt;
4747
4748 &lt;pre&gt;
4749 --- dhcp.schema    (revision 65192)
4750 +++ dhcp.schema    (working copy)
4751 @@ -376,7 +376,7 @@
4752  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
4753         NAME &#39;dhcpHost&#39;
4754         DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
4755 -       SUP top
4756 +       SUP top AUXILIARY
4757         MUST cn
4758         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
4759         X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
4760 &lt;/pre&gt;
4761
4762 &lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
4763 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
4764 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;
4765
4766 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4767 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4768 </description>
4769         </item>
4770
4771         <item>
4772                 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
4773                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
4774                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
4775                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
4776                 <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
4777 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
4778 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
4779 of not getting any feedback at all when something fails (like a
4780 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
4781 this:
4782
4783 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4784 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4785 tasksel --new-install
4786 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4787
4788 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
4789 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
4790 any output what so ever.
4791
4792 Recently I revisited this problem while working on the automatic
4793 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
4794 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
4795 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
4796 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
4797 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
4798 code like this:
4799
4800 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4801 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4802 cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
4803 $cmd
4804 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4805
4806 &lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
4807 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
4808 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
4809 ~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
4810 laptop task and all packages with priority standard , required and
4811 important, just like tasksel would have done it during
4812 installation.&lt;/p&gt;
4813
4814 &lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
4815 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
4816 like this.&lt;/p&gt;
4817 </description>
4818         </item>
4819
4820         <item>
4821                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
4822                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
4823                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
4824                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
4825                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
4826 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
4827 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
4828 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
4829 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
4830 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
4831 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
4832 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
4833 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
4834 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
4835 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
4836 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
4837 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
4838 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
4839 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
4840 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
4841 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
4842 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
4843 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
4844 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
4845 </description>
4846         </item>
4847
4848         <item>
4849                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
4850                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
4851                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
4852                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
4853                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
4854 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
4855 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
4856 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
4857 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
4858 blygsel:&lt;/p&gt;
4859
4860 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
4861 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
4862 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
4863 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
4864 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
4865 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4866
4867 &lt;p&gt;En &lt;a
4868 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
4869 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
4870 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
4871 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
4872 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
4873 nettet sendte meg til
4874 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
4875 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
4876
4877 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
4878 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
4879 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
4880 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
4881 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4882
4883 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
4884 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
4885 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
4886 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
4887 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
4888 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
4889 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
4890 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
4891 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
4892
4893 &lt;blockquote&gt;
4894 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
4895 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
4896 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
4897 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
4898 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
4899 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
4900 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
4901 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4902
4903 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
4904 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
4905 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
4906 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
4907 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
4908 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
4909 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
4910 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
4911 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
4912 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4913
4914 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
4915 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
4916 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
4917 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
4918
4919 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
4920 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
4921 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
4922 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
4923 arbeid.&lt;/p&gt;
4924 &lt;/blockquote&gt;
4925
4926 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
4927 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
4928 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
4929 minner.&lt;/p&gt;
4930 </description>
4931         </item>
4932
4933         <item>
4934                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
4935                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
4936                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
4937                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
4938                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
4939 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
4940 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
4941 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
4942
4943 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
4944 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
4945 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
4946
4947 &lt;pre&gt;
4948 Flytoget Airport Express Train
4949
4950 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
4951 Kategori         : Voksen
4952 Pris             : Nok 170,00
4953 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
4954 Betaling         : Kontant
4955 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
4956 Utstedt:         : 08.05.10
4957 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
4958 Billetttype      : Enkeltbillett
4959
4960 102-1015-100508-48382-01-08
4961 &lt;/pre&gt;
4962
4963 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
4964 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
4965 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
4966 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
4967 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
4968 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
4969
4970 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
4971 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
4972 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
4973
4974 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
4975
4976 &lt;pre&gt;
4977 Romnummer 727
4978 Hurtigruten
4979 Midnatsol
4980 Reinholdtsen
4981 Petter
4982 Bookingno: SAX69   0742193
4983 Harstad-Bergen
4984 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
4985 Lugar fra Risøyhamn
4986 Kost: FRO=4
4987 &lt;/pre&gt;
4988
4989 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
4990 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
4991 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
4992 </description>
4993         </item>
4994
4995         <item>
4996                 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
4997                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
4998                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
4999                 <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
5000                 <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
5001 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
5002 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
5003 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
5004 into unstable.  The
5005 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
5006 package needed by libpam-mklocaluser, and the
5007 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
5008 passed NEW on Monday.  In addition, the
5009 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
5010 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
5011 hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;
5012
5013 &lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
5014 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
5015 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
5016 which should work out of the box if the configuration changes proposed
5017 for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
5018 #485282&lt;/a&gt; is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
5019 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
5020 care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;
5021
5022 &lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
5023 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
5024 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
5025 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
5026 find time to make sure the next release will include both the
5027 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
5028 and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;
5029
5030 &lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
5031 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
5032 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
5033 cache the password for offline checking, as well as caching group
5034 memberhips and other relevant LDAP information.  The
5035 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
5036 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
5037 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
5038 with support requests and configuration, we do not want local laptops
5039 to have users in a path that is used for the same users home directory
5040 on the home directory servers.&lt;/p&gt;
5041
5042 &lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
5043 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
5044 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
5045 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
5046 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
5047 type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;
5048
5049 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5050 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5051 </description>
5052         </item>
5053
5054         <item>
5055                 <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
5056                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
5057                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
5058                 <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
5059                 <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
5060 &lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
5061 has been
5062 &lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;
5063
5064 to the free software world.  I have not yet had time to play around
5065 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
5066 &lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
5067 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
5068 based boot system.  Tollef is
5069 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
5070 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
5071 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
5072 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
5073 at the moment do not.&lt;/p&gt;
5074
5075 &lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
5076 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
5077 some new kernel features enabled to function properly.  This means
5078 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
5079 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
5080 way forward.&lt;/p&gt;
5081
5082 &lt;p&gt;In the mean time, based on the
5083 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
5084 on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
5085 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
5086 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
5087 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
5088 new version of the sysvinit package implementing this change is
5089 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
5090 with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
5091 </description>
5092         </item>
5093
5094         <item>
5095                 <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
5096                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
5097                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
5098                 <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
5099                 <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
5100 create a new user with an expired password, and thus force the user to
5101 change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;
5102
5103 &lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
5104 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
5105 and password aging information is available in /etc/shadow, but
5106 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
5107 passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;
5108
5109 &lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
5110 settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;
5111
5112 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5113 root@tjener:~# chage -l test
5114 Last password change                                    : May 02, 2010
5115 Password expires                                        : never
5116 Password inactive                                       : never
5117 Account expires                                         : never
5118 Minimum number of days between password change          : 0
5119 Maximum number of days between password change          : 99999
5120 Number of days of warning before password expires       : 7
5121 root@tjener:~#
5122 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5123
5124 &lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
5125 account, is to change the date of the last password change to the
5126 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
5127 to the difference in days between that date and today.  To make it
5128 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
5129 avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;
5130
5131 &lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
5132 intended:&lt;/p&gt;
5133
5134 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5135 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
5136 root@tjener:~# chage -l test
5137 Last password change                                    : Jan 02, 1970
5138 Password expires                                        : never
5139 Password inactive                                       : never
5140 Account expires                                         : never
5141 Minimum number of days between password change          : 0
5142 Maximum number of days between password change          : 10950
5143 Number of days of warning before password expires       : 7
5144 root@tjener:~#
5145 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5146
5147 &lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
5148 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
5149 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;
5150
5151 &lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
5152 sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;
5153
5154 &lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
5155 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5156
5157 &lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
5158 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
5159 last password change to zero (0) will force the password to be changed
5160 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
5161 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
5162 Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there.  I have not
5163 tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;
5164
5165 &lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
5166 equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
5167 username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
5168 change.&lt;/p&gt;
5169 </description>
5170         </item>
5171
5172         <item>
5173                 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
5174                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
5175                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
5176                 <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
5177                 <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
5178 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
5179 handle stationary computers, and less suited for computers that come
5180 and go.&lt;/p&gt;
5181
5182 &lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
5183 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
5184 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
5185 The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
5186
5187 &lt;ul&gt;
5188
5189  &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
5190    the laptop is requested and a local home directory is set up for
5191    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
5192    server.  This allow the user to work also when offline.  The
5193    central home directory can be available in a subdirectory on
5194    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
5195    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
5196    and unmounted when the machine is taken away (network down,
5197    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
5198    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
5199    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
5200    the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
5201
5202  &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
5203    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
5204    to cache the password for offline checking when the machine unable
5205    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
5206    &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
5207    or the Fedora developed
5208    &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
5209    Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
5210
5211  &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
5212    using a shared directory in both the local and the central home
5213    directory, using unison.&lt;/li&gt;
5214
5215  &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
5216    their existence on the local network, and should then work out of
5217    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
5218    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
5219    implemented.&lt;/li&gt;
5220
5221  &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
5222    sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
5223
5224  &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
5225    cached on the client, but given that there are entries for the
5226    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
5227
5228 &lt;/ul&gt;
5229
5230 &lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
5231 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
5232 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
5233 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
5234 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
5235 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
5236 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
5237 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
5238 to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
5239
5240 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5241 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5242 </description>
5243         </item>
5244
5245         <item>
5246                 <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
5247                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
5248                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
5249                 <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
5250                 <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
5251 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
5252 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
5253 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
5254 book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
5255 Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
5256 restrictions on the web, for example from
5257 &lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
5258 epub-version from
5259 &lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
5260 &lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
5261 strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
5262 </description>
5263         </item>
5264
5265         <item>
5266                 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
5267                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
5268                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
5269                 <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
5270                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
5271 NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
5272 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
5273 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
5274 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
5275 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
5276 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
5277 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
5278 users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
5279
5280 &lt;p&gt;A challenge will be integration and administration.  Is there a
5281 Kerberos implementation for Debian where one can control the
5282 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
5283 school administration will have to maintain access control using flat
5284 files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
5285
5286 &lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
5287 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?&lt;/p&gt;
5288
5289 &lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
5290 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
5291 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
5292 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
5293 to work properly.&lt;/p&gt;
5294
5295 &lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
5296 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
5297 configuration and integration.  A natural starting point would be
5298 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
5299 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
5300 time.&lt;/p&gt;
5301
5302 &lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
5303 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
5304 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
5305 up in a few days.&lt;/p&gt;
5306 </description>
5307         </item>
5308
5309         <item>
5310                 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
5311                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
5312                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
5313                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
5314                 <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
5315 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
5316 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
5317 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
5318 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
5319 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
5320
5321 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
5322 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
5323 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
5324 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
5325
5326 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
5327 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
5328 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
5329 a generic way that work with all display managers using this
5330 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
5331 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
5332 </description>
5333         </item>
5334
5335         <item>
5336                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
5337                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
5338                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
5339                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
5340                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
5341 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
5342 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
5343 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
5344 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
5345 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
5346 eller nei.
5347 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
5348 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
5349 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
5350 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
5351 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
5352
5353 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
5354 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
5355 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
5356 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
5357 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
5358 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
5359 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
5360
5361 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
5362 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
5363 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
5364 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
5365 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
5366 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
5367 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
5368 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
5369 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
5370 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
5371 </description>
5372         </item>
5373
5374         <item>
5375                 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
5376                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
5377                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
5378                 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
5379                 <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
5380 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
5381 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
5382 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
5383 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
5384 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
5385 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
5386
5387 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
5388
5389 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
5390 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
5391 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
5392 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
5393 </description>
5394         </item>
5395
5396         <item>
5397                 <title>Danmark går for ODF?</title>
5398                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
5399                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
5400                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
5401                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5402 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
5403 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5404 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
5405
5406 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5407 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5408 til artikkelen og
5409 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
5410 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
5411
5412 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5413 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5414 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5415
5416 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
5417 </description>
5418         </item>
5419
5420         <item>
5421                 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
5422                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
5423                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
5424                 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
5425                 <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
5426 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
5427 days, is automatic configuration of the service monitoring system
5428 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
5429 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
5430 further.&lt;/p&gt;
5431
5432 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
5433 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
5434 configured to be a server for the
5435 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
5436 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
5437 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
5438 work.  In short, the system provide a centralised collector of
5439 information about the computers on the network, and a client on each
5440 computer submitting information to this collector.  This allow for
5441 automatic information on which packages are installed on each machine,
5442 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
5443 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
5444 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
5445
5446 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
5447 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
5448 client and graphs from the statistics collected from that machine show
5449 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
5450
5451 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
5452 automatically monitored for network presence (ping and any network
5453 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
5454 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
5455 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
5456 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
5457 the machine.&lt;/p&gt;
5458
5459 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
5460 based on Lenny will be able to check the health of his installation
5461 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
5462 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
5463
5464 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
5465 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
5466 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
5467 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
5468 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
5469 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
5470 </description>
5471         </item>
5472
5473         <item>
5474                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
5475                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
5476                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
5477                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
5478                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
5479 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
5480 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
5481 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
5482 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
5483 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
5484
5485 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
5486 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
5487 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
5488 på flyplassene.&lt;/p&gt;
5489 </description>
5490         </item>
5491
5492         <item>
5493                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
5494                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
5495                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
5496                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
5497                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
5498 av en avgjørelse på årsmøtet i
5499 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
5500 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
5501 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
5502 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
5503 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
5504 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
5505 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
5506 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
5507 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
5508 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
5509 til å arrangere
5510 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
5511 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
5512 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
5513 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
5514 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
5515 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
5516 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
5517 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
5518 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
5519 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
5520 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
5521 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
5522 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
5523 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
5524 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
5525 </description>
5526         </item>
5527
5528         <item>
5529                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
5530                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
5531                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
5532                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
5533                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
5534 TV.  Foredraget om
5535 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
5536 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
5537 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
5538 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
5539
5540 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
5541 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
5542 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
5543 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
5544
5545 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
5546 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
5547 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
5548 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
5549 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
5550 </description>
5551         </item>
5552
5553         <item>
5554                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
5555                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
5556                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
5557                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
5558                 <description>&lt;p&gt;Dagens
5559 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
5560 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
5561 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
5562 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
5563 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
5564 interesse.&lt;/p&gt;
5565
5566 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
5567 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
5568 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
5569 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
5570 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
5571 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
5572 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
5573 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
5574 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
5575 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
5576
5577 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
5578 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
5579 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
5580 nok fortsette å bruke data fra
5581 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
5582 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
5583 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
5584
5585 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
5586 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
5587 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
5588 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
5589
5590 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
5591 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
5592 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5593 </description>
5594         </item>
5595
5596         <item>
5597                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
5598                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
5599                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
5600                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
5601                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
5602 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
5603 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
5604 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
5605 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
5606 behandlet, som har
5607 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
5608 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
5609 Polen.&lt;/p&gt;
5610
5611 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
5612 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
5613 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
5614 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
5615 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
5616 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
5617 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
5618 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
5619 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
5620 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
5621 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
5622
5623 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
5624 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
5625 </description>
5626         </item>
5627
5628         <item>
5629                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
5630                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
5631                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
5632                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
5633                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
5634 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
5635 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
5636 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
5637 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
5638
5639 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
5640 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
5641 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
5642 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
5643 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
5644 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
5645 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
5646 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
5647 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
5648 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
5649 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
5650
5651 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
5652 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
5653 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
5654 musikkbransjenes egne tall?  De har
5655 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
5656 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
5657 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
5658 </description>
5659         </item>
5660
5661         <item>
5662                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
5663                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
5664                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
5665                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5666                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
5667 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
5668 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
5669 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
5670 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
5671 en
5672 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
5673 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
5674 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
5675 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
5676 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
5677 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
5678 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
5679 papirbøker.&lt;/p&gt;
5680
5681 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
5682 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
5683 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
5684 </description>
5685         </item>
5686
5687         <item>
5688                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
5689                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
5690                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
5691                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5692                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
5693 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
5694 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
5695 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
5696 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
5697
5698 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
5699 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
5700 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
5701 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
5702
5703 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
5704 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
5705 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
5706 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
5707 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
5708 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
5709 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
5710 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
5711
5712 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
5713 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
5714 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
5715 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
5716 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
5717 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
5718 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
5719 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
5720
5721 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
5722 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
5723 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
5724 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
5725 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
5726 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
5727 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
5728
5729 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
5730 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
5731 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
5732 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
5733 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
5734
5735 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
5736 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
5737 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5738
5739 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
5740 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
5741 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
5742 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
5743 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
5744 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
5745 </description>
5746         </item>
5747
5748         <item>
5749                 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
5750                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
5751                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
5752                 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
5753                 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5754 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5755 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5756 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
5757
5758 &lt;table&gt;
5759 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5760 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5761 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5762 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5763 &lt;/table&gt;
5764
5765 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
5766 got these numbers:&lt;/p&gt;
5767
5768 &lt;table&gt;
5769 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5770 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5771 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299   &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5772 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5773 &lt;/table&gt;
5774
5775 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
5776
5777 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
5778 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5779 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5780 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5781 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
5782
5783
5784 &lt;table&gt;
5785 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5786 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5787 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5788 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5789 &lt;/table&gt;
5790
5791 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
5792
5793 &lt;table&gt;
5794 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5795 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5796 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5797 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5798 &lt;/table&gt;
5799
5800 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
5801 numbers.&lt;/p&gt;
5802 </description>
5803         </item>
5804
5805         <item>
5806                 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
5807                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
5808                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
5809                 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
5810                 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
5811 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
5812 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
5813 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5814 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5815 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5816 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5817 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5818 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5819 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5820 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
5821
5822 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5823 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5824 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
5825 </description>
5826         </item>
5827
5828         <item>
5829                 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
5830                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
5831                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
5832                 <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
5833                 <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
5834 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
5835 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
5836 conclude work me and others have been doing for the last three days.
5837 It feels great to see this finally part of the default Debian
5838 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
5839 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
5840
5841 &lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
5842 fixing the more fundamental problem of handing the event based
5843 non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
5844 </description>
5845         </item>
5846
5847         <item>
5848                 <title>Taking over sysvinit development</title>
5849                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
5850                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
5851                 <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5852                 <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
5853 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
5854 take over the package and become the new upstream.  The number of
5855 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
5856 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
5857 the package up to date.&lt;/p&gt;
5858
5859 &lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
5860 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
5861 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
5862 and Fedora), based on the patches currently in use in these
5863 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
5864 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
5865 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
5866 upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
5867 development there.  The project is registered and currently waiting
5868 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
5869 approved, we will import the old versions from svn and continue
5870 working on the future release.&lt;/p&gt;
5871
5872 &lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
5873 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
5874 </description>
5875         </item>
5876
5877         <item>
5878                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
5879                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5880                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5881                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
5882                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5883 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5884 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5885 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
5886 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
5887 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
5888 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
5889 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5890 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
5891
5892 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5893 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5894 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5895 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5896 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5897 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5898 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5899 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5900 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5901 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
5902 </description>
5903         </item>
5904
5905         <item>
5906                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
5907                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5908                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5909                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
5910                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
5911 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
5912 versjon 2 av
5913 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
5914 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
5915 faktisk var vedtatt etter
5916 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
5917 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5918 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5919 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5920 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5921 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5922 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5923 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5924 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5925 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5926 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5927 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5928 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5929 lyden.&lt;/p&gt;
5930
5931 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5932 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5933 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5934 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5935 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5936 mot dette i
5937 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
5938 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
5939
5940 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
5941 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
5942 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5943 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
5944 </description>
5945         </item>
5946
5947         <item>
5948                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
5949                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
5950                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
5951                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
5952                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
5953 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
5954 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
5955 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
5956 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
5957 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
5958 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
5959 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
5960 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
5961 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
5962 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
5963 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
5964
5965 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
5966 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
5967 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
5968 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
5969 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
5970 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
5971 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
5972 innført.&lt;/p&gt;
5973
5974 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
5975 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
5976 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
5977 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
5978 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
5979 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
5980 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
5981 </description>
5982         </item>
5983
5984         <item>
5985                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
5986                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
5987                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
5988                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
5989                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5990 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5991 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5992 uttalelsene som er kommet inn til
5993 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
5994 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
5995 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5996 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5997 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5998 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5999 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
6000 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
6001 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
6002 </description>
6003         </item>
6004
6005         <item>
6006                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
6007                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
6008                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
6009                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
6010                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6011 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6012 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6013 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
6014 dager siden kom
6015 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
6016 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
6017 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
6018 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
6019 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
6020
6021 &lt;blockquote&gt;
6022 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
6023 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
6024 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
6025 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
6026 &lt;/blockquote&gt;
6027
6028 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
6029 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
6030 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
6031 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
6032 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6033
6034 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
6035 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
6036 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6037 </description>
6038         </item>
6039
6040         <item>
6041                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
6042                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
6043                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
6044                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
6045                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
6046 og
6047 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
6048 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
6049 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
6050 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
6051 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
6052 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
6053 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
6054 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
6055 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
6056 Osloområdet.&lt;/p&gt;
6057 </description>
6058         </item>
6059
6060         <item>
6061                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
6062                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
6063                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
6064                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
6065                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
6066 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
6067 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
6068 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
6069 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
6070 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
6071 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
6072 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
6073 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
6074 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
6075 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
6076 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
6077 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
6078 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
6079 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
6080
6081 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
6082 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
6083 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
6084 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
6085 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
6086 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
6087 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
6088 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
6089 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
6090 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
6091 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
6092 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
6093 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
6094 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
6095 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
6096 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
6097 massemarkedet.&lt;/p&gt;
6098 </description>
6099         </item>
6100
6101         <item>
6102                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
6103                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
6104                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
6105                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
6106                 <description>&lt;ul&gt;
6107
6108 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
6109 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
6110 offentligheten.&lt;/li&gt;
6111
6112 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
6113 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
6114
6115 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
6116 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
6117 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
6118
6119 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
6120 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
6121 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
6122
6123 &lt;/ul&gt;
6124 </description>
6125         </item>
6126
6127         <item>
6128                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
6129                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
6130                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
6131                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
6132                 <description>&lt;p&gt;Kom over
6133 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
6134 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
6135 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
6136 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
6137 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
6138 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
6139 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
6140 </description>
6141         </item>
6142
6143         <item>
6144                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
6145                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
6146                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
6147                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
6148                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
6149 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
6150 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
6151 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
6152 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
6153 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
6154 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
6155 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
6156 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
6157 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
6158 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
6159 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
6160 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
6161 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
6162 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
6163 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
6164 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
6165 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
6166 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
6167 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
6168
6169 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
6170 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
6171 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
6172 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
6173 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
6174 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
6175 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
6176 betydelige.&lt;/p&gt;
6177 </description>
6178         </item>
6179
6180         <item>
6181                 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
6182                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
6183                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
6184                 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
6185                 <description>&lt;p&gt;Julien Blache
6186 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
6187 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
6188 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
6189 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
6190 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
6191 properties.&lt;/p&gt;
6192 </description>
6193         </item>
6194
6195         <item>
6196                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
6197                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
6198                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
6199                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
6200                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
6201 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
6202 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
6203 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
6204 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
6205 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
6206 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
6207 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
6208 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
6209 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
6210 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
6211 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
6212 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
6213 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
6214 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
6215
6216 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
6217 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
6218 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
6219 </description>
6220         </item>
6221
6222         <item>
6223                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
6224                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
6225                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
6226                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
6227                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
6228 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
6229 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
6230 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
6231
6232 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
6233 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
6234 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
6235 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
6236 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
6237 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
6238 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
6239 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
6240 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
6241 Norge AS&lt;/a&gt; og
6242 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
6243 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
6244
6245 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
6246 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
6247 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
6248 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
6249 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
6250 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
6251 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
6252 </description>
6253         </item>
6254
6255         <item>
6256                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
6257                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
6258                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
6259                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
6260                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
6261 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
6262 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
6263 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
6264 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
6265 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
6266
6267 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
6268 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
6269 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
6270 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
6271 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
6272 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
6273 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
6274 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
6275 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
6276 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
6277 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
6278 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
6279 som kunde.&lt;/p&gt;
6280
6281 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
6282 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
6283 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
6284 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
6285 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
6286 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
6287 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
6288 </description>
6289         </item>
6290
6291         <item>
6292                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
6293                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
6294                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
6295                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
6296                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
6297 melder&lt;/a&gt; at
6298 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
6299 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
6300 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
6301 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
6302 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
6303 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
6304 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
6305 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
6306 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
6307 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
6308 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
6309 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
6310 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
6311 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
6312
6313 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
6314 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
6315 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
6316 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
6317
6318 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
6319 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
6320 fortløpende.&lt;/p&gt;
6321
6322 </description>
6323         </item>
6324
6325         <item>
6326                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
6327                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
6328                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
6329                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
6330                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
6331 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
6332 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
6333 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
6334 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
6335 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
6336 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
6337 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
6338 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
6339 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
6340 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
6341 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
6342 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
6343 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
6344 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
6345 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
6346 </description>
6347         </item>
6348
6349         <item>
6350                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
6351                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
6352                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
6353                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6354                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
6355 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
6356 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
6357 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
6358 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
6359 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
6360 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
6361 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
6362 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
6363 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
6364 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
6365
6366 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
6367 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
6368 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
6369 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
6370 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
6371 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
6372 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
6373 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
6374
6375 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
6376 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
6377 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
6378 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
6379 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
6380 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
6381 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
6382 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
6383 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
6384 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
6385 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
6386 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
6387 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
6388 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
6389 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
6390 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
6391 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
6392 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
6393 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
6394 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
6395 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
6396 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
6397 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
6398 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
6399 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
6400 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
6401 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
6402 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
6403 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
6404 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
6405 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
6406 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
6407 </description>
6408         </item>
6409
6410         <item>
6411                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
6412                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
6413                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
6414                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
6415                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
6416 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
6417 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
6418 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
6419 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
6420 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
6421 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
6422 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
6423 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
6424
6425 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
6426 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
6427 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
6428 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
6429 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
6430 </description>
6431         </item>
6432
6433         <item>
6434                 <title>Recording video from cron using VLC</title>
6435                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
6436                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
6437                 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6438                 <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
6439 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
6440 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
6441 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
6442 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
6443 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
6444 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
6445 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
6446
6447 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
6448 SAVEFILE=rms.ogg
6449 DISPLAY= vlc -q $URL \
6450   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6451   --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6452
6453 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
6454 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
6455 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
6456 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
6457
6458 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
6459 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
6460 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
6461 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
6462
6463 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
6464 set -e
6465 URL=&quot;$1&quot;
6466 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
6467 DURATION=&quot;$3&quot;
6468 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
6469   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6470   --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
6471 pid=$!
6472 sleep $DURATION
6473 kill $pid
6474 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6475 </description>
6476         </item>
6477
6478         <item>
6479                 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
6480                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
6481                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
6482                 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
6483                 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
6484 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
6485 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
6486 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
6487 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
6488 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
6489 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
6490 application.&lt;/p&gt;
6491
6492 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
6493 independently of the server applications.  One can even allow users to
6494 use several different applications as long as they handle the selected
6495 protocol and format.  In the normal case, only one client application
6496 is recommended and users only get help if they choose to use this
6497 application, but those that want to deviate from the easy path are not
6498 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
6499
6500 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
6501 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6502 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6503 requirements change.&lt;/p&gt;
6504
6505 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6506 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6507 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
6508 </description>
6509         </item>
6510
6511         <item>
6512                 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
6513                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
6514                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
6515                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
6516                 <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
6517 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
6518 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
6519 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
6520 30 people participated, and I believe it was a great environment to
6521 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
6522 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
6523 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
6524 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
6525 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
6526 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
6527 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
6528 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
6529 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
6530 now. :)&lt;/p&gt;
6531 </description>
6532         </item>
6533
6534         <item>
6535                 <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
6536                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
6537                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
6538                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
6539                 <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
6540 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
6541 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
6542 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
6543 specification handle the content of a lot of system databases, but do
6544 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
6545
6546 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
6547 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
6548 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
6549 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
6550 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
6551 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
6552 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
6553 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
6554 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
6555 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
6556 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
6557 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
6558 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
6559
6560 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
6561 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
6562 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
6563 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
6564
6565 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
6566 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
6567
6568 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
6569 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
6570 new IETF work group?&lt;/p&gt;
6571 </description>
6572         </item>
6573
6574         <item>
6575                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
6576                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
6577                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
6578                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
6579                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6580 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6581 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6582 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6583 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6584 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6585 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6586 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6587 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6588 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6589 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6590 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6591 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6592 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6593 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6594 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6595 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
6596 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6597 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6598 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6599 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6600 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
6601 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6602 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
6603 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6604 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
6605
6606 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
6607 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6608 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
6609 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
6610 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
6611 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6612 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6613 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
6614 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6615 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6616 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6617 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6618 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6619 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
6620
6621 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6622 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6623 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
6624 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6625 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6626 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
6627 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6628 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
6629
6630 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6631 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6632 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6633 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6634 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
6635 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6636 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6637 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6638 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6639 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6640 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6641 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
6642 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6643 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6644 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6645 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6646 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
6647 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6648 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6649 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6650 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6651 den måten.&lt;/p&gt;
6652
6653 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6654 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
6655 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6656 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6657 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6658 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
6659 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6660 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
6661 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6662 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
6663 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
6664 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
6665 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
6666 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
6667
6668 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6669 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6670 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
6671 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6672 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6673 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6674 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6675 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6676 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
6677 </description>
6678         </item>
6679
6680         <item>
6681                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
6682                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
6683                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
6684                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6685                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
6686 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
6687 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
6688 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
6689 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
6690 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
6691 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
6692 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
6693 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
6694 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
6695 har nok kraft til å få hele akslingen til å
6696 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
6697 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
6698 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
6699 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
6700 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
6701 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
6702 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
6703 må strammes skikkelig til før første
6704 utskrift.&lt;/p&gt;
6705
6706 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
6707 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
6708 limingen, som
6709 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
6710 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
6711 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
6712 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
6713 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
6714 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
6715 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
6716 </description>
6717         </item>
6718
6719         <item>
6720                 <title>Avisene i endring</title>
6721                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
6722                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
6723                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6724                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
6725 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
6726 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
6727 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
6728 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
6729 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
6730 </description>
6731         </item>
6732
6733         <item>
6734                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
6735                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
6736                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
6737                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
6738                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
6739 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
6740 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
6741 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
6742 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
6743 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
6744 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
6745 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
6746 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
6747 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
6748 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
6749
6750 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
6751 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
6752 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
6753 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
6754 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
6755 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
6756 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
6757 beskrevet på
6758 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
6759 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
6760 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
6761 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
6762 vha. et Google-søk
6763 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
6764 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
6765 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
6766 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
6767 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
6768 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
6769 </description>
6770         </item>
6771
6772         <item>
6773                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
6774                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
6775                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
6776                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
6777                 <description>&lt;p&gt;I går
6778 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
6779 NUUGs videogruppe
6780 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
6781 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
6782 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
6783 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
6784 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
6785 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
6786 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
6787 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
6788 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
6789
6790 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
6791 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
6792 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
6793 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
6794 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
6795 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
6796
6797 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
6798 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
6799 religiøst sludder, fra
6800 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
6801 i jerusalem&lt;/a&gt; via
6802 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
6803 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
6804 &lt;a
6805 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
6806 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
6807 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
6808 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
6809 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
6810 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
6811 er
6812
6813 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
6814 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
6815 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
6816 </description>
6817         </item>
6818
6819         <item>
6820                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
6821                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
6822                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
6823                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
6824                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
6825 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
6826 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
6827 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
6828 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
6829 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
6830 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
6831 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
6832 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
6833 </description>
6834         </item>
6835
6836         <item>
6837                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
6838                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
6839                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
6840                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
6841                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
6842 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
6843 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
6844 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
6845
6846 &lt;ul&gt;
6847
6848 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
6849   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
6850 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
6851 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
6852   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
6853 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
6854 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
6855 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
6856 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
6857   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
6858   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
6859 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
6860 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
6861   Trachtenberg&lt;/li&gt;
6862
6863 &lt;/ul&gt;
6864
6865 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
6866 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
6867 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
6868 stort.&lt;/p&gt;
6869 </description>
6870         </item>
6871
6872         <item>
6873                 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
6874                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
6875                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
6876                 <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
6877                 <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
6878 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
6879 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
6880 register, which until recently did not contain much useful besides the
6881 machine room location and contact information for the system owner for
6882 each machine.  To make it easier for us to track support contract
6883 status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
6884 include information about when the support contract expire, and to tag
6885 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
6886 machines.  I extended a perl script already being used to import
6887 information about machines into the register, to also do some screen
6888 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
6889 are from these vendors), and automatically check the support status
6890 for the relevant machines.  This make the support status information
6891 easily available and I hope it will make it easier for the computer
6892 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
6893 The result of this work documented that 27% of the machines in the
6894 registry is without a support contract, and made it very easy to find
6895 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
6896 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
6897 last, to have test machines and a platform for less important
6898 services.  After all, the machines without a contract are working fine
6899 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
6900 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
6901 parts from other machines or move the service to another old
6902 machine.&lt;/p&gt;
6903
6904 &lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
6905 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
6906 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
6907 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
6908 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
6909 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
6910 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:&lt;/p&gt;
6911
6912 &lt;pre&gt;
6913 use LWP::Simple;
6914 use POSIX;
6915 use WWW::Mechanize;
6916 use Date::Parse;
6917 [...]
6918 sub get_support_info {
6919     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
6920     my $str;
6921
6922     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
6923         # fetch website from Dell support
6924         my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
6925         my $webpage = get($url);
6926         return undef unless ($webpage);
6927
6928         my $daysleft = -1;
6929         my @lines = split(/\n/, $webpage);
6930         foreach my $line (@lines) {
6931             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
6932             $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6933             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
6934
6935             my @f = split(/\;/, $line);
6936             @f = @f[13 .. $#f];
6937             my $lastend = &quot;&quot;;
6938             while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
6939                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
6940
6941                 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6942                                             localtime(str2time($startstr)));
6943                 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6944                                           localtime(str2time($endstr)));
6945                 $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
6946                 @f = @f[14 .. $#f];
6947                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
6948             }
6949             my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6950             tag_machine_unsupported($machine)
6951                 if ($lastend lt $today);
6952         }
6953     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
6954         my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
6955         my $url =
6956             &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
6957         $mech-&gt;get($url);
6958         my $fields = {
6959             &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
6960             &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
6961             &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
6962             &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
6963             &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
6964         };
6965         $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
6966                             fields      =&gt; $fields );
6967         # Next step is screen scraping
6968         my $content = $mech-&gt;content();
6969
6970         $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6971         $content =~ s/\s+/ /gm;
6972         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6973         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6974
6975         my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6976
6977         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
6978             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
6979                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
6980             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
6981             my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6982                                         localtime(str2time($startstr)));
6983             my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6984                                       localtime(str2time($stopstr)));
6985
6986             $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;
6987
6988             tag_machine_unsupported($machine)
6989                 if ($end lt $today);
6990         }
6991     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
6992         # This code ignore extended support contracts.
6993         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
6994         if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
6995             my $content =
6996                 get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
6997             if ($content) {
6998                 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6999                 $content =~ s/\s+/ /gm;
7000                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
7001                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
7002
7003                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
7004                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
7005
7006                 $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;
7007
7008                 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
7009                 tag_machine_unsupported($machine)
7010                     if ($end lt $today);
7011             }
7012         }
7013     }
7014     return $str;
7015 }
7016 &lt;/pre&gt;
7017
7018 &lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
7019 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
7020 from dmidecode.&lt;/p&gt;
7021
7022 &lt;pre&gt;
7023 print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
7024                        &quot;447707-B21&quot;);
7025 print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
7026 print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
7027                        &quot;1234567&quot;);
7028 &lt;/pre&gt;
7029
7030 &lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
7031 everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;
7032
7033 &lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
7034 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
7035 not handle extended support contracts either, but has been updated to
7036 do so.&lt;/p&gt;
7037 </description>
7038         </item>
7039
7040         <item>
7041                 <title>Using bar codes at a computing center</title>
7042                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
7043                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
7044                 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
7045                 <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
7046 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
7047 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
7048 removed.  Some times the location register is not updated when a
7049 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
7050 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
7051
7052 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
7053 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
7054 code blocks as defined in the
7055 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
7056 Standard&lt;/a&gt;.  This is bar codes that can be read with a normal
7057 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
7058 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
7059 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
7060 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
7061 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
7062 but this was the first time I found a tool to read these bar
7063 codes.&lt;/p&gt;
7064
7065 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
7066 machines in our computing center.  If both racks and computers are
7067 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
7068 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
7069 If we do this regularly for the entire room, we will find all
7070 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
7071
7072 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
7073 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
7074 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
7075 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
7076 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
7077 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
7078 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
7079 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
7080 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
7081 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
7082
7083 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
7084 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
7085 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
7086 </description>
7087         </item>
7088
7089         <item>
7090                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
7091                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
7092                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
7093                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
7094                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
7095 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
7096 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
7097 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
7098 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
7099 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
7100 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
7101 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
7102 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
7103 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
7104 </description>
7105         </item>
7106
7107         <item>
7108                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
7109                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
7110                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
7111                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
7112                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
7113 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
7114 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
7115 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
7116 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
7117 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
7118 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
7119 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
7120
7121 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
7122 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
7123 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
7124 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
7125 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
7126 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
7127
7128 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
7129 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
7130 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
7131
7132 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
7133 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
7134 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
7135 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
7136 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
7137
7138 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
7139 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
7140 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
7141 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
7142 arbeidet.&lt;/p&gt;
7143 </description>
7144         </item>
7145
7146         <item>
7147                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
7148                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
7149                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
7150                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
7151                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
7152 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
7153 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
7154 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
7155 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
7156 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
7157 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
7158 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7159
7160 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
7161 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
7162 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
7163 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
7164 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
7165 forteller videre at noen jobber med å skrive
7166 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
7167 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
7168 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
7169 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
7170 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
7171 </description>
7172         </item>
7173
7174         <item>
7175                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
7176                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
7177                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
7178                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
7179                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
7180 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
7181 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
7182 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
7183 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
7184 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
7185 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
7186
7187 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
7188 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
7189 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
7190 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
7191 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
7192 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
7193
7194 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
7195 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
7196 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
7197 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
7198 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
7199 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
7200 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
7201 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
7202
7203 &lt;blockquote&gt;
7204 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7205
7206 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
7207 som følger:&lt;/p&gt;
7208 &lt;ul&gt;
7209 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
7210 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
7211 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
7212 tid.&lt;/li&gt;
7213 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
7214 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
7215 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
7216 å delta.&lt;/li&gt;
7217 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
7218 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
7219 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
7220 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
7221 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
7222 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
7223 &lt;/ul&gt;
7224 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
7225 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
7226 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
7227 &lt;/blockquote&gt;
7228
7229 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
7230 </description>
7231         </item>
7232
7233         <item>
7234                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
7235                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
7236                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
7237                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
7238                 <description>&lt;p&gt;Kom over
7239 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
7240 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
7241 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
7242 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
7243 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
7244 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
7245 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
7246 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
7247
7248 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
7249 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
7250 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
7251 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
7252 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
7253 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
7254 og
7255 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
7256 oppløsning.&lt;/p&gt;
7257 </description>
7258         </item>
7259
7260         <item>
7261                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
7262                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
7263                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
7264                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
7265                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
7266 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
7267 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
7268 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
7269 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
7270 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
7271 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
7272 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
7273
7274 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
7275 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
7276 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
7277 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
7278 </description>
7279         </item>
7280
7281         <item>
7282                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
7283                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
7284                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
7285                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
7286                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
7287 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
7288 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
7289 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
7290 var involvert i
7291 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
7292 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
7293 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
7294 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
7295 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
7296 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
7297 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
7298 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
7299 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
7300 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
7301 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
7302
7303 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
7304 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
7305 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
7306 slike lesere.&lt;/p&gt;
7307
7308 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
7309 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
7310 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
7311 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
7312 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
7313 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
7314 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
7315 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
7316 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
7317 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
7318 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
7319 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
7320 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
7321
7322 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
7323 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
7324 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
7325 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
7326 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
7327 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
7328 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
7329 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
7330 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
7331 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
7332 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
7333 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
7334 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
7335 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
7336 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
7337 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
7338 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7339
7340 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
7341 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
7342 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
7343 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
7344 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
7345
7346 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
7347 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
7348 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
7349 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
7350 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
7351 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
7352 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
7353 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
7354 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
7355 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
7356 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
7357 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
7358 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
7359 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
7360 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
7361 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
7362
7363 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
7364 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
7365 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
7366 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
7367 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
7368 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
7369 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
7370 strid med kriteriene for Free Software
7371 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
7372 av FSF&lt;/a&gt;,
7373 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
7374 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
7375 publisert i
7376 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
7377 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
7378 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
7379 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
7380 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
7381 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
7382 </description>
7383         </item>
7384
7385         <item>
7386                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
7387                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
7388                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
7389                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
7390                 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
7391 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
7392 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
7393 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
7394 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
7395 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
7396 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
7397 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
7398 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
7399 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
7400 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
7401 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
7402 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
7403 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
7404
7405 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
7406 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
7407 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
7408 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
7409 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
7410 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
7411 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
7412 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
7413 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
7414 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
7415 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
7416 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
7417 to get a play button to pres to start the video.  Adding
7418 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
7419 test version of Opera, and that future implementations of the
7420 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
7421 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
7422
7423 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
7424 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
7425 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
7426 too.&lt;/p&gt;
7427
7428 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
7429 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
7430 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
7431 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
7432 </description>
7433         </item>
7434
7435         <item>
7436                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
7437                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
7438                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
7439                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
7440                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
7441 med en norsk utgave av
7442 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
7443 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
7444 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
7445 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
7446 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
7447 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
7448 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
7449 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
7450 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
7451 til ny funksjonalitet.
7452 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
7453 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
7454 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
7455 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
7456 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
7457 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
7458 </description>
7459         </item>
7460
7461         <item>
7462                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
7463                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
7464                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
7465                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
7466                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7467 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7468 i dag.&lt;/p&gt;
7469
7470 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
7471 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
7472 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
7473 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
7474 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
7475 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
7476 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
7477 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
7478 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
7479 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
7480 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
7481
7482 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
7483 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
7484 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
7485 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
7486 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
7487
7488 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
7489 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
7490 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
7491 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
7492 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
7493 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
7494 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
7495 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
7496 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
7497 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
7498
7499 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
7500 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
7501 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
7502 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
7503 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
7504 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
7505 </description>
7506         </item>
7507
7508         <item>
7509                 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
7510                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
7511                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
7512                 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
7513                 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
7514 recording our montly presentation on video, and recently we have
7515 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
7516 directly with the video stream.  For this, we use the
7517 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
7518 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
7519 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
7520 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
7521 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
7522 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
7523 source, sink and mixer applications and
7524 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;.  To allow this setup to
7525 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
7526 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
7527 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
7528 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
7529 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
7530 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
7531 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
7532 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7533
7534 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
7535 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
7536 larger stick as well.&lt;/p&gt;
7537 </description>
7538         </item>
7539
7540         <item>
7541                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
7542                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
7543                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
7544                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
7545                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
7546 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
7547 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
7548 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
7549 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
7550 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
7551 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
7552 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
7553 kildekoden er tilgjengelig fra
7554 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
7555 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
7556 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
7557 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
7558 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
7559 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
7560
7561 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
7562 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
7563 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
7564 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
7565 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
7566 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
7567 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
7568 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
7569 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
7570 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
7571   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
7572   width=&quot;100%&quot;
7573   height=&quot;100%&quot;
7574 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
7575
7576 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
7577 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
7578 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
7579 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
7580 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
7581 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
7582 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
7583 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
7584 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
7585 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
7586 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
7587
7588 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
7589 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
7590 Eclipse-utvidelse i
7591 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
7592 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
7593 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
7594 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
7595 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
7596 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
7597 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
7598 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
7599 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
7600 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
7601 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
7602 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
7603 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
7604
7605 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
7606 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
7607 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
7608 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
7609 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
7610 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
7611 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
7612 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
7613 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
7614 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
7615 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
7616 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
7617 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
7618 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
7619 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
7620 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
7621 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
7622 </description>
7623         </item>
7624
7625         <item>
7626                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
7627                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
7628                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
7629                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
7630                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
7631 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
7632 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
7633 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
7634 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
7635 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7636
7637 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7638 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7639 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
7640 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
7641 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
7642 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
7643 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
7644 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
7645 jul.&lt;/p&gt;
7646 </description>
7647         </item>
7648
7649         <item>
7650                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
7651                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
7652                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
7653                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
7654                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
7655 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
7656 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
7657 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
7658
7659 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
7660 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
7661 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
7662 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
7663 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
7664 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
7665 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
7666 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
7667 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
7668 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
7669 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
7670 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
7671 </description>
7672         </item>
7673
7674         <item>
7675                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
7676                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
7677                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
7678                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
7679                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
7680 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
7681 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
7682 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
7683
7684 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
7685 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
7686 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
7687 bort første pakke.&lt;/p&gt;
7688 </description>
7689         </item>
7690
7691         <item>
7692                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
7693                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
7694                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
7695                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
7696                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
7697 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
7698 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
7699 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7700
7701 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
7702 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
7703 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
7704 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
7705 </description>
7706         </item>
7707
7708         <item>
7709                 <title>Amigafolket holder ut</title>
7710                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
7711                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
7712                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
7713                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
7714 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
7715 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
7716 minnet meg på prosjektet Aros.
7717 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
7718 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
7719 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
7720 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
7721 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
7722 </description>
7723         </item>
7724
7725         <item>
7726                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
7727                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
7728                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
7729                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
7730                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
7731 å få min replikator på plass, har jeg som del av
7732 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
7733 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
7734 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
7735 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
7736 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
7737 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
7738 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
7739 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
7740 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
7741
7742 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
7743 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
7744 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
7745 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
7746 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
7747 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
7748 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
7749 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
7750 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
7751 </description>
7752         </item>
7753
7754         </channel>
7755 </rss>