[homepage.git] / blog / tags / norsk / norsk.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk</title>
                <description>Entries tagged norsk</description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>

        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</guid>
                <pubDate>Fri, 24 May 2013 21:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;En ting
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt; har
hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
&lt;a href=&quot;http://linuxstopmotion.org/&quot;&gt;stillbildeanimasjonssystemet
Stopmotion&lt;/a&gt; resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt; testet hva en
kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
om et intervju.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
av store systemer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
&lt;a href=&quot;http://www.raspberrypi.org&quot;&gt;Raspberry PI&lt;/a&gt;.  Altså en
ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
&lt;a href=&quot;http://www.raspbian.org/&quot;&gt;Raspian&lt;/a&gt;. Dette er et
operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.

&lt;p&gt;Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
&lt;a href=&quot;http://www.berryterminal.com/&quot;&gt;BerryTerminal&lt;/a&gt; for å få til
dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
og det er svært enkelt å installere og komme i gang.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
like stor grad som for eksempel
&lt;a href=&quot;http://www.ubuntu.com&quot;&gt;Ubuntu&lt;/a&gt; sine sider.  Deres side
tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
sentersystemet &lt;a href=&quot;http://xbmc.org/&quot;&gt;XBMC&lt;/a&gt;. Det enorme
samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
scripts.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
ansvarlige får teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
betraktelig.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html</guid>
                <pubDate>Fri, 10 May 2013 18:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I fjor sommer ble jeg
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&quot;&gt;gledelig
overrasket&lt;/a&gt; over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
bruk av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Oppslaget
var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf&quot;&gt;lagt
ut notatet&lt;/a&gt; samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
der jeg fant notatet som
&lt;a href=&quot;https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&amp;arkivsakid=2013001023&amp;scripturi=/innsyn.aspx&amp;skin=infolink&amp;Mid1=301&amp;&quot;&gt;sak
2013/1023&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
unødige utgifter på IT i skoleverket. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</guid>
                <pubDate>Wed, 1 May 2013 23:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
Morten Kjelkenes vårt bidrag til
&lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/&quot;&gt;DIFIs apps4norge-konkurranse&lt;/a&gt;
under lagnavnet &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s tannlegeteam.
Vi leverte følgende i idé-kategorien:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tittel: Stikk innom tannlegen&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;70%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Beskrivelse:&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;Idéen&lt;/em&gt;

&lt;p&gt;Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
og lenke til mer informasjon om tannlegen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;Nytteverdi for brukeren&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;sparer tid på tannlegebesøk&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
av tannlege.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
at en kunne finne &quot;flinke&quot; tannleger basert på et eller annet
kriterium.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
brukere&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Familier med en travel hverdag&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
samfunnsutfordringer&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;X-faktor - “Det lille ekstra...”&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
hjemme eller jobb.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;Datasett brukt&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/&lt;/a&gt;
(Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
&lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Kartdata,
&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;http://www.openstreetmap.org/&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://mapit.nuug.no/&quot;&gt;http://mapit.nuug.no/&lt;/a&gt; (nabokommuner, postnummer)&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&quot;&gt;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&lt;/a&gt;
(reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
&lt;a href=&quot;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&quot;&gt;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://reiseregningen.no&quot;&gt;http://reiseregningen.no&lt;/a&gt;
(data om statens satser for biltransport)&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart,
&lt;a href=&quot;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&quot;&gt;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data,
&lt;a href=&quot;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&quot;&gt;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data, &lt;a href=&quot;http://map.project-osrm.org/&quot;&gt;http://map.project-osrm.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, &lt;a href=&quot;http://dit.no/&quot;&gt;http://dit.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Data om statens satser for biltransport&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Kartbilder, kartdata&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kategori: &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Arbeid og velferd&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Forbruker&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Økonomi&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Geografi (dekningsområde for app): &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hele landet&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
&lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013&quot;&gt;prisutdelingen
hos DIFI 09:00 til 12:00&lt;/a&gt;.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
hjemmebanen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html</guid>
                <pubDate>Mon, 22 Apr 2013 20:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://bitcoin.org/&quot;&gt;Bitcoin&lt;/a&gt; er mye i mediene for
tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
&lt;a href=&quot;http://mylder.no/?drill=bitcoin&quot;&gt;artikler som omtaler
temaet&lt;/a&gt;, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052&quot;&gt;fått
svar for noen dager siden&lt;/a&gt;.  Jeg bet meg spesielt merke til
følgende formulering fra finansministeren:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
«Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
at transaksjonene er anonyme.»
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
&lt;a href=&quot;http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241&quot;&gt;via Sikkerhetsbloggen
hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet&lt;/a&gt; uttalt følgende:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
«At [bitcoin] i utgangspunktet
&lt;a href=&quot;http://arxiv.org/abs/1107.4524&quot;&gt;&lt;em&gt;ikke&lt;/em&gt; er anonymt&lt;/a&gt;,
kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
adressen
&lt;a href=&quot;http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;.
Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
lyset.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
planer om en slik minibank (fra
&lt;a href=&quot;http://www.bitcoinatm.com/&quot;&gt;BitcoinATM&lt;/a&gt;), men jeg finner
intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
adresse
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&amp;label=PetterReinholdtsenBlog&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
                <pubDate>Tue, 9 Apr 2013 10:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For cirka en måned siden
&lt;ahref=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html&quot;&gt;ba
jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter&lt;/a&gt; om
standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
internt i Fornyingsdepartementet:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf&quot;&gt;Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
fikk innsyn i fra DIFI:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf&quot;&gt;Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf&quot;&gt;Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
fra katalogen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</guid>
                <pubDate>Sun, 7 Apr 2013 08:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake gikk nyheten om
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia&quot;&gt;Sandy
Island&lt;/a&gt;, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
eksempel at
«&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/&quot;&gt;denne
øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten&lt;/a&gt;».  Noe senere begynte
jeg å lese
&lt;a href=&quot;http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken&quot;&gt;historier
om Ruffen&lt;/a&gt; til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
«Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
dermed ikke ser øya. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I følge
&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/&quot;&gt;en
senere artikkel i Dagbladet&lt;/a&gt; hevder Shaun Higgins, en forsker fra
New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
historien hvilken ukedag de var innom.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
ut novellen &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/kodemus/&quot;&gt;Kodémus&lt;/a&gt; med
Creative Commons-lisens.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</guid>
                <pubDate>Wed, 27 Mar 2013 09:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
novelle med &lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;DocBook&lt;/a&gt;.  I dag ble
utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;EFN nyutgir Kodémus:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
(og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
samme år.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&quot;Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,&quot; sier Thomas Gramstad,
leder i EFN. &quot;Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
liker...&quot;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
tankekors.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
lovlig vis.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
til dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
individets frihet og integritet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Du finner novellen her:
&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/kodemus/&quot;&gt;http://efn.no/kodemus/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
bidragsytere til dette er velkommen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kontaktperson for denne pressemeldingen,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thomas Gramstad
&lt;br&gt;thomas@efn.no
&lt;br&gt;4817 6875&lt;/p&gt;

&lt;hr&gt;

&lt;p&gt;EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/&quot;&gt;www.efn.no&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
kommersiell bruk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</guid>
                <pubDate>Mon, 18 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I
&lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;siste
høring&lt;/a&gt; om
&lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;referansekatalogen
for IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt;, med høringsfrist 2012-09-30
(DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
dokument
&lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?period=none&amp;descType=both&amp;caseNumber=2012%2F2168&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;list2=94&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;2012/2168&lt;/a&gt;-8,
«Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;en
fri og åpen standard&lt;/a&gt; å forholde seg til, men i stedet må springe
etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
Ballmer slik Microsoft måler den.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
Kanskje det ennå ikke er for sent...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
tre PDFer tilsendt fra FAD,
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf&quot;&gt;Endring av underversjon i EHF&lt;/a&gt;, 
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf&quot;&gt;Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf&quot;&gt;Utkast til endring av standardiseringsforskriften&lt;/a&gt;, hvis du vil ta en titt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</guid>
                <pubDate>Wed, 13 Mar 2013 11:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; sendt ut
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html&quot;&gt;følgende
epost&lt;/a&gt; til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-styremedlem, og mener den
trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html&quot;&gt;avtale
med Erik&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Til Frikanalens støttespillere&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi &amp; NRK sikret
en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV&#39;er) i HD samt at
TV&#39;n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
avviklingen av deres innslag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
mobile enheter og hybrid TV.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV&#39;ene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
&lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/guide/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/guide/&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/video/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/video/&lt;/a&gt;. Kom
gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
Bruheim: grolgh (at) gmail.com&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
dagsaktuelt innhold.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
utviklere er i kopifeltet).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
søknad/spons innen det.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
tilgjengelighet, samt raskere utvikling:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&quot;&gt;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen
&lt;br&gt;Styret i Frikanalen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-03-13 13:00&lt;/strong&gt;: Epostlistelenkene
fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
oppfordring fra Frikanalen-styret.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html</guid>
                <pubDate>Sun, 10 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.

&lt;ul&gt;

  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=1293&quot;&gt;Bruk av narkohund i
    klasserom – fra vondt til verre&lt;/a&gt; (2013-03-09)&lt;/li&gt;

  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=1018&quot;&gt;Ulovlig og
    menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom&lt;/a&gt;
    (2012-03-12)&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
over mange år i Norge.  &lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</guid>
                <pubDate>Fri, 22 Feb 2013 08:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
samlet et nytt intervju med en av folkene i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet.
Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
epostlistene og ellers i prosjektet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
&lt;a href=&quot;http://unoit.no/&quot;&gt;Uno IT&lt;/a&gt;.  Uno IT er eit lite firma som
drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
har eg hatt i forbindelse med drifting av
&lt;a href=&quot;http://www.bjorkly.no/&quot;&gt;Bjørkly skule&lt;/a&gt;, ein privat
grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
driftet systemet sidan summaren 2006.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
interesse for prosjektet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
mot desse fagsystema.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
men det er svært hjelpevillig og engasjert.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
                <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
Scraperwiki&lt;/a&gt;.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
&lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er tilsvarende
&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;

&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
&lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</guid>
                <pubDate>Sat, 9 Feb 2013 18:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
&lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; den (så vidt jeg
vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
&lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;innføringen
av datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;.  Den har detaljene fra de 11 relevante
forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
&lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</guid>
                <pubDate>Mon, 4 Feb 2013 00:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html&quot;&gt;applauderer
tollvesenets forslag&lt;/a&gt; om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
befolkningen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717&quot;&gt;Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;
har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
&lt;a href=&quot;http://svartelisten.org/&quot;&gt;vedtatt første gang 2011-04-04&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml&quot;&gt;andre
gang 2011-04-11&lt;/a&gt; (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
stoppe loven ble
&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&amp;dnid=1&quot;&gt;nedstemt
2012-12-06&lt;/a&gt; (se også
&lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;oversikt fra Holder De
Ord&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
tredje votering.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
&lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2013-03-09&lt;/strong&gt;: Endret lenke til Holder De
Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
voteringsdata for 2010-2011.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Lenker for 2013-01-01</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</guid>
                <pubDate>Tue, 1 Jan 2013 09:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
siste måneden.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;2012-12-07
  &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece&quot;&gt;Myter og
  FUD om fri programvare&lt;/a&gt; av min venn Christer Gundersen som
  kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
  Norge de siste månedene.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
  leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
  lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
  for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
  resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
  helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
  håper protestene brer om seg.

  &lt;ul&gt;

  &lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html&quot;&gt;BankID
    blottlegger helseopplysninger&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

  &lt;li&gt;2012-12-07 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027&quot;&gt;-
    Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

  &lt;li&gt;2012-12-07
    &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/&quot;&gt;Påpeker
    alvorlige, men kjente utfordringer&lt;/a&gt; er den offisielle
    holdningen til de som lager BankID.&lt;/li&gt;

  &lt;li&gt;2012-12-08
    &lt;a href=&quot;http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password&quot;&gt;NTNU
      Researcher Warns against Security of Bank ID Password&lt;/a&gt;

  &lt;/ul&gt;

&lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html&quot;&gt;Norske elever er dårligst i Europa på algebra&lt;/a&gt;

&lt;li&gt;2012-12-11
  &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html&quot;&gt;Realfagsdødaren&lt;/a&gt;

&lt;li&gt;2012-12-21
  &lt;a href=&quot;http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html&quot;&gt;-
  Noen må bli skuffet&lt;/a&gt; - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
  prioriterer hverdagskriminalitet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-05-03
  &lt;a href=&quot;http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585&quot;&gt;
  Kripos-ansatt dømt for snoking for venn&lt;/A&gt; - viser hvor svak
  reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
  forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
  ofte kalt Datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-12-14
  &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/&quot;&gt;Å
  smøre en forskjell&lt;/a&gt; - om ensomhet og jul.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-12-18
  &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html&quot;&gt;Én
  krise av gangen, takk!&lt;/a&gt;


&lt;li&gt;2012-12-17
  &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html&quot;&gt;NAV:
  Et mangehodet monster&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2011-01-12
  &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/&quot;&gt;Pasienter
  uten vern&lt;/a&gt; - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
  andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.&lt;/li&gt;


&lt;li&gt;2012-12-19
  &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html&quot;&gt;Hvorfor
  er barnefamilier fattige?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-12-25
  &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html&quot;&gt;Den
  skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge&lt;/a&gt; - kronikk av
  Bjørn Stærk fra aftenposten&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2009-05-04
  &lt;a href=&quot;http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint&quot;&gt;Folkebiblioteket
  2.0&lt;/a&gt; - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
  Olav Torvund.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Og et godt nytt år til dere alle!&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 19 Dec 2012 13:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
er referert på følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
&lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;kjerneprogrammet
til Piratpartiet&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;5: Åndsverk og patenter: tilbake til start&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;forslag:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;14 års opphavsrett og ingen
programvarepatenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;

&lt;tr&gt;&lt;th&gt;grunn:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
enkelte tilfelle stoppe dem helt.&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en &lt;a
href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggpost
fra Geir Aaslid&lt;/a&gt; på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
skriver han følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
partiet stiller til valg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
anbefaler jeg å lese boken &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free
Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
med å
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;oversette
boken til bokmål&lt;/a&gt; og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
korrekturlesing.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-12-20&lt;/strong&gt;: Oppdaget at
&lt;a href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggposten
til Geir Aaslid&lt;/a&gt; er endret siden i går, og nå inneholder følgende
avsnitt i stedet for det jeg siterte over:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
imot enhver reform.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;I tillegg har det dukket opp en setning nederst &quot;Dette dokumentet
er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
publisert på Hardware.no&quot;, som tyder på at originalformuleringen ikke
var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
misforståelse.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</guid>
                <pubDate>Tue, 11 Dec 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 61 kommuner
som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
(av 429 kommuner).  Siden
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html&quot;&gt;siste
oppdatering i november&lt;/a&gt; har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
brukere av FiksGataMi?  Se
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Lenker for 2012-11-28</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</guid>
                <pubDate>Wed, 28 Nov 2012 21:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
jeg har hatt glede av å lese.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet&quot;&gt;-
Kan du hjelpe Piratpartiet?&lt;/a&gt; - Piratpartiet mangler 600
borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F&quot;&gt;Who
is harmed by a &quot;Real Names&quot; policy?&lt;/a&gt; - en fin oversikt over hvem
som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
&quot;ekte navn&quot; for å delta.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html&quot;&gt;Kan
vi stole på alle i politiet?&lt;/a&gt; - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk&quot;&gt;-
Opphavsretten må vekk&lt;/a&gt; - En av stifterne til
&lt;a href=&quot;http://www.eff.org/&quot;&gt;EFF&lt;/a&gt; besøkte Oslo i forrige uke, og
ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece&quot;&gt;Sparer
100 millioner kroner med Linux&lt;/a&gt; - München har beregnet hvor mye de
har spart på sin overgang til Linux.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece&quot;&gt;Oslo
Børs kjøres nå på Linux&lt;/a&gt; - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
kvalitet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece&quot;&gt;It-milliardær
vil bygge Mars-koloni&lt;/a&gt; - inspirerende for oss som savner en
selvforsynt koloni på Mars.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
                <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/&quot;&gt;politiet
hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler&lt;/a&gt; i
området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
artikkelen at&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
(noe de kanskje angret på
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett&quot;&gt;da
mobilnettet brøt sammen&lt;/a&gt;), hvilket betyr at alle samtaler
journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
mediehus nå for tiden.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
problemstillingen i sin bok
&lt;a href=&quot;http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&amp;bokId=978-82-7147-358-7&quot;&gt;Digitalt
kildevern&lt;/a&gt; som ble lansert i år og
&lt;a href=&quot;http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/&quot;&gt;presentert
på et NONA-møte i april&lt;/a&gt;.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
mange år nå.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
                <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html&quot;&gt;forespørsel
om å reservere meg mot at BankID&lt;/a&gt; brukes til å få tilgang til
informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
beskjed om at min henvendelse har fått
&lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&amp;searchType=advanced&amp;list2=94&amp;caseSearch=true&amp;sortField=doknr&quot;&gt;saksnummer
12/3446 hos FAD&lt;/a&gt;, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
&lt;br&gt;From: Hornnes Stig &amp;lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Subject: Reservasjon mot BankID&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei Petter,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
reservere seg på denne måten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
bedre grunnidentifisering av innbyggere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mvh
&lt;br&gt;Stig Hornnes
&lt;br&gt;Rådgiver - FAD&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
steg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
nøkkel-kryptering, eller
&lt;a href=&quot;http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi&quot;&gt;asymmetrisk
kryptografi&lt;/a&gt; som det også kalles.  En fin beskrivelse
&lt;a href=&quot;http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068&quot;&gt;finnes på
matematikk.org&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
på mine vegne.  BankID er ikke en slik.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
                <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Onsdag i denne uka annonserte
&lt;a href=&quot;http://www.fad.dep.no/&quot;&gt;Fornyingsdepartementet&lt;/a&gt; at de har
inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html&quot;&gt;hvorfor
jeg ikke vil ha BankID&lt;/a&gt; &amp;mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har derfor valgt å bruke
&lt;a href=&quot;http://www.skandibanken.no/&quot;&gt;Skandiabanken&lt;/a&gt; (det er flere
banker som ikke krever BankID, se
&lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/BankID&quot;&gt;Wikipedia for en
liste&lt;/a&gt;) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når en i tillegg fra
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;oppslag
i Aftenposten&lt;/a&gt; vet at de som jobber i alle bankene som bruker
BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: postmottak (at) fad.dep.no
&lt;br&gt;Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
pressemelding[2].&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;1) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&quot;&gt;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&lt;/a&gt; &amp;gt;
&lt;br&gt;2) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
innlogging med BankID.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
informasjon om meg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;3) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
det gjelder tilgang til &quot;min&quot; informasjon hos det offentlige, i
forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;
                 
&lt;p&gt;Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
på både &quot;min&quot; offentlige og private nøkkel.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
                <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Leste nettopp
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale&quot;&gt;Digiartikkel om
Idex&lt;/a&gt;, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
fingeravtrykksløsningen de lager:

&lt;blockquote&gt;
Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
sveiper en innrullert finger over sensoren.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
som har testet, f.eks. 
&lt;a href=&quot;http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/&quot;&gt;Chris
Paget&lt;/a&gt;), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates&quot;&gt;De forente
Arabiske Emirater&lt;/a&gt; av at
&lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database&quot;&gt;de
har verdens største biometriske database&lt;/a&gt;, der databasen inneholder
103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
                <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
brukere av FiksGataMi?  Se
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Ode til Frikanalen...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
                <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
til Frikanalen.  Mens det i
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
i forbindelse med valg.

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
&lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
&lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
«&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
                <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 57 kommuner
som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
liste og kart er tilgjengelig fra
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
wiki&lt;/a&gt;.

&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</guid>
                <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
avsnitt nummer to i
«&lt;a href=&quot;https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO&quot;&gt;Vilkår
for bruk&lt;/a&gt;» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
Avsnittet lyder slik:

&lt;blockquote&gt;

«Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
skal håndteres og vil avgjøres.»

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
Norge).&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
«Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
(USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
sine kunder.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-18: Både
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679&quot;&gt;Teknofil&lt;/a&gt;
har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix&#39;
brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og 
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
dette.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</guid>
                <pubDate>Tue, 16 Oct 2012 19:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;NRKs program
&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/&quot;&gt;Folkeopplysningen&lt;/a&gt;
har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
forsøkt å samle alle debattinnleggene her.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;
2012-10-25
&lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger&quot;&gt;Hvem bor i tomannsboliger?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no

&lt;li&gt;2012-10-18
&lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme&quot;&gt;Postmodernisme?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-10-16
&lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8936&quot;&gt;Sukkerpiller
og silkehansker&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-10-15
&lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html&quot;&gt;«Vitenskapelig»
mobbing&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-10-14
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html&quot;&gt;Alternativt på alvor&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-10-12
&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/&quot;&gt;Folkeopplysningen
gjør ting de bør&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-10-12
&lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme&quot;&gt;Resirkulert
vitenskapsrelativisme&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-10-12
&lt;a href=&quot;http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/&quot;&gt;«Vitenskaplig»
mobbing av alternativ medisin&lt;/a&gt; - verdidebatt.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-10-12
&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8178&quot;&gt;«One may throw sand in the
bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; -
skepsis.no blogg&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-10-12
&lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet&quot;&gt;Kvakksalveriets apologet&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-10-09
&lt;a href=&quot;http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece&quot;&gt;- Vår bransje
trenger å kvalitetssikres&lt;/a&gt; - nordlys.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-10-09
&lt;a href=&quot;http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece&quot;&gt;Rett
og slett et pinlig program&lt;/a&gt; - oa.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-10-06
&lt;a href=&quot;http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece&quot;&gt;Raser mot
NRK-program&lt;/a&gt; - rb.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-10-05
&lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten&quot;&gt;Den
nye entydigheten&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-10-05
&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/&quot;&gt;Folkeopplysning
eller heksejakt?&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-10-04
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html&quot;&gt;NRK-programleder:
- Vi har ikke prøvd å drite ut noen&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-10-04
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html&quot;&gt;Ondskapsfull
harselas&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-10-03
&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/&quot;&gt;Andreas
Wahl gjør ting han ikke kan&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-10-01
&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317&quot;&gt;Unngå
skyttergravskrig&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-09-29
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html&quot;&gt;Et
skeptisk forsvar for det alternative&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-09-27
&lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo&quot;&gt;Ekte placebo&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-09-27
&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842&quot;&gt;Folkeopplysning
med galt utgangspunkt&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-09-27
&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
Akupunkturforeningen pynter på sannheten&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-09-26
&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8168&quot;&gt;Avklaring om Skepsis og
«Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; - skepsis.no blogg&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-09-24
&lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8919&quot;&gt;Klager
Folkeopplysningen inn for PFU&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-09-24
&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981&quot;&gt;Homeopati
er kommet for å bli&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-09-24
&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793&quot;&gt;Homeopater
ble advart mot Folkeopplysningen&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-09-22
&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-09-22
&lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html&quot;&gt;Alternativbransjen:
Om tolkning og tullball&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-09-21
&lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html&quot;&gt;Mange liker å bli lurt?&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-09-17
&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854&quot;&gt;Folkeopplysning
som ironi&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-09-11
&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/&quot;&gt;Bortskjemt
på helse&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-09-06
&lt;a href=&quot;http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling&quot;&gt;Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling&lt;/a&gt; - fysio.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-09-03
&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843&quot;&gt;«Det
blir verre før det blir bedre»&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er en stor takk skylding til
&lt;a href=&quot;http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen&quot;&gt;Mylder&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
for å ha hjulpet meg å følge debatten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
behandling.  Sjekk «&lt;a href=&quot;http://whatstheharm.net/&quot;&gt;What&#39;s the
harm&lt;/a&gt;» for informasjon om hva som kan gå galt.&lt;/a&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
etter 2012-10-16.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</guid>
                <pubDate>Mon, 15 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen 
&quot;&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater&quot;&gt;Kommuner
trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
til advokater&lt;/a&gt;&quot; forteller at&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
opplever dette?  I følge NRK måtte
&lt;a href=&quot;http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880&quot;&gt;Helse Nord
i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon&lt;/a&gt;.  Det har
også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
fortelle.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</guid>
                <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
om at &quot;Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
datalagringsdirektivet&quot; som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
referert i blant annet
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld&quot;&gt;Digi&lt;/a&gt;.
Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
valgkampstøtte.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
i &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/votes/2715&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; og
hos
&lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&amp;dnid=1&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt; (votering 6)
viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
tross av at hun til Digi uttalte &quot;Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
har i hvert fall signalisert støtte.&quot;  Hun kunne stilt opp og støttet
forslaget selv...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-10-15&lt;/strong&gt;: Via
&lt;a href=&quot;https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
forteller at &quot;selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
representant&quot;, og at dette gjelder &quot;i alle saker. Det er fordi 2/3
bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
huset&quot;, samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU&quot;&gt;stortingets
ordbok&lt;/a&gt;.  Hun burde kanskje heller henvist til
&lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet&quot;&gt;stortingets
informasjon om voteringer&lt;/a&gt; som forteller mer i detalj om
systemet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
valgte å ikke stille med alle sine representanter av
behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
(2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
for at de nå kunne slippe å stemme.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</guid>
                <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
&lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;, etter å ha vært nordpå
noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
leserinnlegg på nett.&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;To: redaksjon (at) fremover.no
&lt;br&gt;Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ærede redaktør&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
billigere skolehverdag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
ønsker å bygge opp egen kompetanse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Fri programvareutvikler&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Referanser:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
senere, men jeg har ikke sett det selv.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</guid>
                <pubDate>Sat, 13 Oct 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;Den frie norske stavekontrollen&lt;/a&gt;
består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du vil bidra, følg instruksene på
&lt;a href=&quot;http://no.speling.org/dokumentasjon.html&quot;&gt;prosjektsidene&lt;/a&gt;

for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
&lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no&quot;&gt;i18n-no&lt;/a&gt;.
Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
&lt;a href=&quot;http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi&quot;&gt;ordboka&lt;/a&gt; et
krav!&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kontant betaling, takk!</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 11 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;sentralbanklovens
paragraf 14&lt;/a&gt; overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
kontanter måtte godtas.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
kontanter.  Se
&amp;lt;URL:&amp;nbsp;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&lt;/a&gt;&amp;nbsp;&amp;gt;
for å se hva jeg baserer dette på.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
jeg slipper å ta saken videre.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
raskt første dag etter ferien.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
&lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
&lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
&lt;br&gt;Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
z-strimler og lignende.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
&lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
raskt opp med en klargjøring.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
&lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
&lt;br&gt;Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
&lt;br&gt;  Ballangen?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
&lt;br&gt;&amp;gt; Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
ferie. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&amp;gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
&lt;br&gt;&amp;gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
&lt;br&gt;&amp;gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
&lt;br&gt;&amp;gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
&lt;br&gt;&amp;gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
&lt;br&gt;&amp;gt; z-strimler og lignende.
&lt;br&gt;&amp;gt; 
&lt;br&gt;&amp;gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
spurte om.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
etter at min originale frist var overskredet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;, anne.lundberg (at)
&lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
&lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no
&lt;br&gt;Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
&lt;br&gt;        legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Til Ballangen kommune.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:&lt;/p&gt;

&lt;ol&gt;

&lt;li&gt;Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
    og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
    henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.&lt;/p&gt;

&lt;li&gt;Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
    ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
    skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
    kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
    sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/li&gt;
&lt;/ol&gt;

&lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
purringen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
om.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
ulempe.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
spurt om.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
&lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
  hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Eposten er mottatt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mvh
&lt;br&gt;Ballangen kommune
&lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
&lt;br&gt;From: Svenn Ole Wiik &amp;lt;svennole2000 (at) yahoo.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen

&lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
ikke besvare deg foer jeg er tilbake.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen
&lt;br&gt;Svenn Ole Wiik
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
&lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
&lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
        hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
Madeira.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Så til dine spørsmål:&lt;/p&gt;

&lt;ol&gt;

&lt;li&gt;Saksreferansen er 11/71.
&lt;li&gt;Det er ikke sendt noen slik beskjed.
&lt;li&gt;Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
imidlertid meget bra.
&lt;li&gt;For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
forlanger å betale kontant).

&lt;/ol&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
&lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;    Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
&lt;br&gt;    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen

&lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
&lt;br&gt;&amp;gt; Hei
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; Så til dine spørsmål:
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
&lt;br&gt;&amp;gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
&lt;br&gt;&amp;gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
&lt;br&gt;&amp;gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
&lt;br&gt;&amp;gt;    meget bra.

&lt;p&gt;Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
opprinnelige henvendelse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&amp;gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
&lt;br&gt;&amp;gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
&lt;br&gt;&amp;gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
&lt;br&gt;&amp;gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
&lt;br&gt;&amp;gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
sende til postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

&lt;p&gt;Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
  Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
  kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
  bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
  regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
  godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
  z-strimler og lignende.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
revisjonen om å godkjenne denne ordningen?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
purring.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

&lt;p&gt;Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
dokumentene?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er kopi av eposten jeg sendte:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
&lt;br&gt;[... kopi av forrige epost... ]&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
håndterer postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
&lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

&lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Til orientering:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mvh
&lt;br&gt;Ballangen kommune
&lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

&lt;p&gt;[H. Pedersen]
&lt;br&gt;&amp;gt; Hei!
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; Til orientering:
&lt;br&gt;&amp;gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
henvendelsen lot vente på seg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
&lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
        kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mvh
&lt;br&gt;H. Pedersen
&lt;br&gt;Ballangen kommune&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
&lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Svar: Sak 11/71-14

&lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Viser til ditt brev av 22.02.2012.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
videre nedprioritert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lillian Sletteng
&lt;br&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14

&lt;p&gt;[Lillian Sletteng]
&lt;br&gt;&amp;gt; Hei.
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
&lt;br&gt;&amp;gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
&lt;br&gt;&amp;gt; oversende et svar på vegne av han.
&lt;br&gt;&amp;gt; 
&lt;br&gt;&amp;gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
&lt;br&gt;&amp;gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
&lt;br&gt;&amp;gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
&lt;br&gt;&amp;gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
&lt;br&gt;&amp;gt; inn til videre nedprioritert.
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
&lt;br&gt;&amp;gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
&lt;br&gt;&amp;gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
&lt;br&gt;&amp;gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
   i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
   godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
   2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
   skriftlig form.&lt;/p&gt;

&lt;li&gt;Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
   rutiner.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
disse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
   betaling når den er utarbeidet.&lt;/p&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
følge sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
spurt om.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
&lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com
&lt;br&gt;Subject: sak 11/71&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf&quot;&gt;Vedlagt følger
svar på din henvendelse&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lillian Sletteng&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket &quot;Unntatt
offentlig ofl paragraf 13&quot;, som jo er en paragraf som krever at det
henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
betaling.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
godkjenne dagens rutiner.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
vedlegg)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lillian Sletteng
&lt;br&gt;lærling kontorfag&lt;/p&gt;
&lt;hr&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ballangen Legekontor&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Rutine for kasse&lt;/strong&gt;

&lt;p&gt;Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
(dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
skal ikke slås sammen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppbevaring av kontanter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
enhver tid innehar hvilke nøkler.

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ved mistanke om misligheter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
ivaretar de økonomiske.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot; width=&quot;70%&quot;&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
var fortsatt oppslått samme
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;plakat&lt;/a&gt;
som tidligere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Løpenummer 000710/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;
&lt;li&gt;Løpenummer 005237/11 tittel &quot;Kontantomsetning - Ballangen
   legekontor&quot;
&lt;li&gt;Løpenummer 005323/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svaret kom denne gangen raskt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
&lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf&quot;&gt;Vedlagt
sendes bestilte dokumenter&lt;/a&gt; fra postjournalen.&lt;/p&gt;

Mvh
Ballangen kommune
H: Pedersen
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
&lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
kommunens sak 11/71.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
alle innbyggere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
(journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen &quot;har ingen hjemmel for å
nekte å ta imot kontant betaling&quot;, i strid med samme rådmanns svar
datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
med dokumenterte og vedtatte rutiner.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
sier følgende:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  &lt;p&gt;&quot;Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.&lt;/p&gt;

  &lt;p&gt;Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
  kommunen.&lt;/p&gt;

  &lt;p&gt;OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
  kontanter brukes.&lt;/p&gt;

  &lt;p&gt;Vennlig hilsen ekspedisjonen&quot;&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
&amp;lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &amp;gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
kommunen:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
    kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
    legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
    både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
    likhetsprinsippet?&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
    ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
    oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
    ettermiddagen?&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
regi?&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
    enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
    &quot;Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen&quot;.  Har kommunen avtale
    med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
  alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
  jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
  til gi svar på mine spørsmål.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
følge opp med en ny epost.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
&lt;br&gt;        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen]
&lt;br&gt;&amp;gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;vedlagt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
på mine spørsmål.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
&lt;br&gt;From: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
&lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
        likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
kan.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
fra oss.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen
&lt;br&gt;Anne Lundberg&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
det jeg lurte på, ikke noe annet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
&lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
        likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[Anne Lundberg]
&lt;br&gt;&amp;gt; Hei
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
&lt;br&gt;&amp;gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
&lt;br&gt;&amp;gt; kan.
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
&lt;br&gt;&amp;gt; fra oss.
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; Med vennlig hilsen
&lt;br&gt;&amp;gt; Anne Lundberg&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Litt usikker på hvem &quot;oss&quot; er i kommentaren om at asken er &quot;avsluttet
fra oss&quot;, men antar det menes legekontoret.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
postjournal.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&lt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;


&lt;p&gt;Dette førte til oppfølging fra ordføreren.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
&lt;br&gt;From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;  Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;,
&lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ... &amp;gt;,
&lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
        likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
oss om en åpenbar feil vi har gjort.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
opp.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Jeg ønsker samtlige en fin sommer!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vennlig hilsen fra Anne-Rita&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anne-Rita Nicklasson
&lt;br&gt;Ordfører&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
                <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
har endret seg siden da.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Alle kan delta.
&lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</guid>
                <pubDate>Mon, 8 Oct 2012 20:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Et av grunnlagene for
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er at det offentlige
er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
Vesterålen om at
&lt;a href=&quot;http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece&quot;&gt;Lødingen
kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
innbygger&lt;/a&gt;.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
henvendelsen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
journal-ID):

&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-25&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-27&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-09-24&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
med.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</guid>
                <pubDate>Tue, 2 Oct 2012 09:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
det vi sendte ut:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oslo, 2012-10-02&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
synonymordliste&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
noe utviklerne er veldig glade for.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
som kan bidra i prosjektet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
   for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
   Petter Reinholdtsen.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
prøvestadiet og meget liten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
BSD.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
fra prosjektsidene på
&lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;no.speling.org&lt;/a&gt;. Ferdige pakker for
LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
annet Microsoft Word og OpenOffice.org.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
også svært velkomne.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Axel Bojer, prosjektdeltager
&lt;br&gt;E-post: fri_programvare (at) bojer.no
&lt;br&gt;Tlf: +47 954 32 417
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
    &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;http://no.speling.org&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Samiske korrekturverktøy:
    &lt;a href=&quot;http://divvun.no/&quot;&gt;http://divvun.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Ordlistene fra Norsk ordbank:
    &lt;a href=&quot;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&quot;&gt;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Last ned ordlistene:
    &lt;a href=&quot;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&quot;&gt;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&lt;/a&gt;
    (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Fra NEWS-fila i kildekodepakken&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Release 2.1 (2012-09-30)&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
    release often enough to justify three digits.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
    no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
    control where to install these.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Change script used to import from no.speling.org, to load new word
    boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
    updated script.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
    allowing words like e-post.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
    no.speling.org now that it is handled by the build system.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
                <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Som jeg
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
dag.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
                <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
det, &lt;a href=&quot;http://old.richarddawkins.net/articles/3567&quot;&gt;vitenskap
flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger&lt;/a&gt;.  Men den
vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre&quot;&gt;The
drugs don&#39;t work: a modern medical scandal&lt;/a&gt; - Ben Goldacre i The Guardian
2012-09-21&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/&quot;&gt;Norsk
skole har ikke realfag&lt;/a&gt; - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2012-09-22, basert på
&lt;a href=&quot;http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/&quot;&gt;en bloggpost 2012-09-19&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
  Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
  2012-09-22.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
vi vet hvor vi skal fly.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
Cabinet Office i England ved navn
&lt;a href=&quot;http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials&quot;&gt;Test,
Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
Trials&lt;/a&gt;, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
&lt;a href=&quot;http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G&quot;&gt;Battling bad
science&lt;/a&gt;).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
fra starten av rapporten:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
  wheather a policy is working.  They are now used extensively in
  international development, medicine, and business to identify which
  policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
  the heart of the Behavioural Insights Team&#39;s methodology.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
  public policy interventions in the UK.  We think they should be.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
                <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Veldig morsomt å se at
&lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/&quot;&gt;Naturvernforbundet Oslo og
Akershus&lt;/a&gt; bruker kart fra
&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;a/&gt; i
&lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html&quot;&gt;sine
kalendere&lt;/a&gt;.  Vidar Gundersen i kartgruppa
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html&quot;&gt;forteller
på den norske epostlisten&lt;/a&gt; til prosjektet at hvert blad i
kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
det.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
ute på høring, og
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
innlegg i Bergens Tidende med tittelen
&lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
&lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
&lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
gang.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
måte.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
USA.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
problemene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
fri programvare.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
&quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
trafikk som den første ikke tar høyde for.

&lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
elektroniske valgsystemer må være
etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
elektronisk stemmegivingssystem
http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
                <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
Piratparti er
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
(på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
har laget og publisert
&lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
i.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
haster med å få gjort.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
&lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
andre til å signere er det
&lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
bare å sette igang!&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag fyller
&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
år&lt;/a&gt;.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
                <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
et flott oppslag om bruken av
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
vært vellykket.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2004.  Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
  som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
  Fedreheim.&quot;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
i nord.&quot;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
  steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
  datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
  grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
via
&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>OOXML og standardisering</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
                <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;DIFI har
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
OOXML.  I den anledning minnes jeg
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
kommentaren er oppdatert) i følge
&lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
selv, men ser at
&lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
&lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Jada, &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt;
lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; som er det
internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
medlemsforeningen
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
Skolen&lt;/a&gt;, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
support på løsningen (&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
Drift AS&lt;/a&gt;, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
epostlisten
&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;
(og debian-edu-announce) og
&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;melder deg inn i
foreningen&lt;/a&gt; for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
planlegges
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering&quot;&gt;utviklersamlinger
i august&lt;/a&gt; og utover høsten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg antar du har funnet
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/&quot;&gt;bloggserien
min med intervjuer&lt;/a&gt;.  Det er antagelig også interessant for deg å
følge med på &lt;a href=&quot;http://planet.skolelinux.org/&quot;&gt;Planet
Skolelinux&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
å finne...&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Herved gjort. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
                <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
«&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
&quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
oversettelse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
&quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
representanter fikk en norsk utgave av boken
&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
prioritere utvikling i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
i debatten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
trykking med en av de mange
&lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
&lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
Newth&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har satt opp
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
                <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
&lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
the License is provided as a convenience and for informational
purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
is very easy to search.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
assistance, please let me know.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sidney A. Wolf
&lt;br&gt;Manager, Global Licensing
&lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[Sidney Wolf]
&lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
&lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
&lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
&lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
&lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
Internet address of the licensing document was to ensure I could
publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
others to read?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
&lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
&lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
&lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;--
&lt;br&gt;Happy hacking
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
&lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
asking our permission to publish the electronic copy of the License in
advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
their further reference.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
standing on our website according to each program. Due to the large
volume of Licensees, it would be administratively impractical to
provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sidney A. Wolf
&lt;br&gt;Manager, Global Licensing
&lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
og lokalisere en kopi fra 2007 av
&lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
MPEG-LA.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
&quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;.  Anbefales!&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
Postjournal&lt;/a&gt;.
&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;

&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
&lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
&lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;

&lt;hr/&gt;

&lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
&lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
&lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
leveringfrekvens?&lt;/p&gt;

&lt;hr&gt;
&lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
&lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
&lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;

&lt;hr/&gt;

&lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
&lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
gikk tapt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;

&lt;hr/&gt;
&lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
&lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;


&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
&lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;

&lt;hr/&gt;

&lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
&lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
&lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;


&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
leveringfrekvens?&lt;/p&gt;

&lt;hr&gt;

&lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
&lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
                <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
                <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
&lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
   postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
&lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
konsesjonen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;rådgiver,
&lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
                <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
forteller historien:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=6522&quot;&gt;Ulovlige
  sjokoladepåstander&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/&quot;&gt;Xocai
  – en stygg historie om norsk sjokolademafia&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6659&quot;&gt;Xocai, en sunn sjokolade? Er
  det helse i hver bit?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6654&quot;&gt;30 punkter du bør undersøke
  før du starter som Xocai distributør&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Historien er så interessant at selgerne fortjener
Streisand-effekten&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
                <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
&lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
Bitfactorys
&lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
og Dinsides
&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
2012:&lt;/p&gt;

&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;table&gt;

&lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
                <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
til å lansere en
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
langt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
&lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
&lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
&lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
gratis.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
  plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
  tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
  selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
  seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
  de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
  perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
  RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
  dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
  sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
  distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
  vil gjelde fram til midten av 2010.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
&lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
gjengitt i sin helhet på denne lenken:
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;

&lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
&lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen 
&lt;br&gt;Thomas Eikeland 
&lt;br&gt;RiksTV AS
&lt;br&gt;Kundeservice
&lt;br&gt;Telefonnummer: 09595 
&lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
&lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
&lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
&lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
&lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
&lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
&lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
&lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
   på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
   kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
&lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
&lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
&lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
&lt;br&gt;&amp;gt;  
&lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
&lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
etter 2010.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;From: Arthur Garnes
&lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
kostnadene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
kontakt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen
&lt;br&gt;Arthur Garnes
&lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
&lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
&lt;br&gt;RiksTV AS
&lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
&lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
it contains is confidential and intended only for the right
addressee.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
opp.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
                <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
i media og
&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
noen måneder etter at
&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
Windows.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
flere år finansiert et prosjekt som heter
&lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt der
vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
                <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
for hele teksten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
hele offentlig sektor i
&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
best.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
§ 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;

&lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;

</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
                <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
&lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
(DSS) på
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
&lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
&lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
&lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Informasjonsforvaltning

&lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
&lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
                <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
&quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
MPEG-LA.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
&lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
ask.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  NRK
  &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
  &lt;br&gt;0340 Oslo
  &lt;br&gt;Norway
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;--
&lt;br&gt;Happy hacking
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
&lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
&lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
&lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
technology in your message below, as this technology is commonly used
in the transmission of video content.  In that case, please allow me
to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
License.&lt;/p&gt;

&lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
party offering such end products and video to End Users concludes the
AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
License for your review.  You should receive the License document
within the next few days.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
portion of our website.  For example, you may find our list of
Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
our website,
&lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
questions or need further assistance with the AVC License, please feel
free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
soon.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
&lt;br&gt;Licensing Associate
&lt;br&gt;MPEG LA
&lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
&lt;br&gt;Suite 801
&lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
&lt;br&gt;U.S.A.
&lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
&lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
&lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
&lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
&lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
&lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
&lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
&lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
&lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
&lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
&lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
&lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
&lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
&lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;--
&lt;br&gt;Happy hacking
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
min epost tidsnok.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
&lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
mpegla.com)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
&lt;br&gt;Licensing Associate
&lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Den norske
&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
forespørsel.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
trengs det programører. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
&lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
                <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
H.264».&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
står følgende:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
for inneværende og forrige måned ligger ute på
NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med hilsen
&lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
&lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
&lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
&lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
&lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svaret kom
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
sendte meg til postjournalen for
&lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
&quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
Sourcing Service, også omtalt på
&lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
Tenders&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
forespørsel.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
miljøet rundt
&lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
MPEG-LA er
&lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
                <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
De siste dagene har
&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
(16. juni),
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
&lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
(22. juni) og
&lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
en kopi av den Østeriske
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
Hong Kong (i følge VG).  Til og med
&lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
har hatt en sak i dag i tillegg til en
&lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
Norges del er hus i en by beskyttet i
&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
(§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
åndsverkloven.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hallstatt står på
&lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
vil.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
nødvendig, så har store aktører som
&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
&lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
&lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
 
&lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
&lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
&lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
&amp;gt;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

  &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
  containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
  LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
  NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
  WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
  WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
  ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
  LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
  IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
  FROM MPEG LA L.L.C. SEE
  &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
&lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
&amp;gt;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

  &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
  funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
  kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
  AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
  FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
  KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
  OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
  PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
  FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
  AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
  FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
  
&lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
her.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
                <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
&lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
&lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
artikkel om at selgerne av
&lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
&lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
referanser om temaet, fant jeg et
&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
                <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
lager en
&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
                <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
&lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
(OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
etater.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
dag beregnet fra
&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;

&lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;

&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
                <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
&lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
                <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
&lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
&quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
&lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
&lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
det).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
&lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
informasjon på som åpne data.  Jeg har
&lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
med får en kopi.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
dag.&lt;/p&gt;

&lt;dl&gt;

&lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;

&lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
området 10-35, og jeg har startet på
&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;

&lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;

&lt;dd&gt;I fjor lanserte
&lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
kan hentes ut ved hjelp av et
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;



&lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;

&lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
prisutviklingen som går tilbake til 2009.&lt;/dd&gt;

&lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;

&lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
tiden.&lt;/dd&gt;

&lt;/dl&gt;

&lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
inn driftstoffpriser hver måned og
&lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;

&lt;table&gt;

&lt;tr&gt;
&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
                <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
titt på
&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
bensinprisene i Norge
&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
bensinstasjoner.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
                <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
&lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
Næringsliv&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
&lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;

&lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
&amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
&amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
&amp;lt;STASJON&amp;gt;
&amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
&amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
&amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
&amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
&amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
&amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
&amp;lt;/STASJON&amp;gt;
&amp;lt;STASJON&amp;gt;
&amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
&amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
&amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
&amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
&amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
&amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
&amp;lt;/STASJON&amp;gt;
[...]
&amp;lt;STASJON&amp;gt;
&amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
&amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
&amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
&amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
&amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
&amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
&amp;lt;/STASJON&amp;gt;
&amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
disel.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
                <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
standardkatalog v3.1 blitt
&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
er
&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
med sin blinde kone blant annet
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
grunnlag:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Bruk av fri programvare

&lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
&lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
&quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
                <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
musiker og mannen bak
&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
i Rosegarden&lt;/a&gt;
(&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
musikkundervisning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
dette operativsystemet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
&lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
&lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;

Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
k3b, openttd og libreoffice.

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
alternativer.
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
&quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
= uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
                <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
jeg hadde noen kommentarer til
&lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
sitater i
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
                <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
&lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
høringen.  Anbefaler alle å lese våre
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
                <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;På
&lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
                <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
er:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
dialog med informantene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
OpenOffice.org.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
formater.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
til DUO...&lt;/p&gt;

</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
                <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
                <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
FiksGataMi.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
                <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
Nord-Odal:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
Norge og verden.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
&lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
                <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
&lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
&lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
&lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
logistikkproblemer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
samarbeid med andre.

Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
dette for enhver pris.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
&lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
Bill G sine produkter.

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 22:12:54 GMT</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
større hest”
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
men raskere hester.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I følge
&lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
&lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
                <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
Et eksempel er
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
for diskusjonen har vært undersøkelsen
&lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
(GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
                <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
&lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
er tilgjengelige allerede og
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
likevel.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
                <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
styremedlem i foreningen
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
&lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
veien.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
slutten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
admin-siden).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
Lengre levetid på PC&#39;er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
&lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
&lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
                <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
                <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
overraske over at den så ut til å kjøre
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
I følge Wikipedia og
&lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
&lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
                <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
&lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
løsninger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
under dette.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
                <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
høre fra nyvalgt leder i foreningen
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
på like vilkår.  Nå er det
&lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
PC-er.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
Foundation.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
støttetjenester.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
selges til kommuner.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
                <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
familien.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
                <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
mere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
versjoner.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
&lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
også.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
bruker.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
vil ha det.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</guid>
                <pubDate>Thu, 26 Jan 2012 20:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
neste utgave av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;
(Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Se &lt;a href=&quot;http://d-i.debian.org/l10n-stats/&quot;&gt;oversetterstatistikk for
debian installer&lt;/a&gt; for detaljert status.  Jeg har tipset
&lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme&quot;&gt;epostlisten for samiskoversettelser&lt;/a&gt;,
men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
                <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
&lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;.  I dag er jeg
IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
&lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
dette ble levert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
nå.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
oss.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
programvare&quot;.  For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
hjemme.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
                <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
intervjuer av
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.

Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
og foreldre.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
på
&lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
&#39;brukervennlige&#39; systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Besøk
&lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/&quot;&gt;donasjonssiden&lt;/a&gt;
til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
bidra.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
til aktuelle artikler og innlegg om temaet.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
  bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggen til Jon Wessel-Aas,
  bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/&quot;&gt;Varslere
  bør støtte kampanjen Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - Vox Publica&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB&quot;&gt;Georg
  Apenes starter «Digitalt personvern»&lt;/a&gt; - Digi.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/&quot;&gt;Foredrag
  om Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
  i foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/&quot;&gt;Organisasjon
  vil prøve datalagringsdirektivet for retten&lt;/a&gt; - artikkel i Nationen&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html&quot;&gt;Martin
  Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - min
  blogg&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/&quot;&gt;Digitalt
  personvern i praksis&lt;/a&gt; - bloggen til Espen Andersen&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/&quot;&gt;Tar
  kampen for personvernet til rettsalen&lt;/a&gt; - Dagbladet&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
                <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
jeg et lite script som fikser jobben.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
&lt;a href=&quot;http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/&quot;&gt;github&lt;/a&gt;,
og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810&lt;/tt&gt; for å hente ned et enkelt
innslag eller &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521&lt;/tt&gt; for å laste ned alle
episodene i en serie.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-&quot;strømmer&quot;, og
tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
påstanden fra NRKs ansatte om at det er
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html&quot;&gt;vesensforskjellig
å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming&lt;/a&gt; er
meningsløs.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
                <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Siden lansering av NUUGs tjeneste
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, en tjeneste for å
gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;pre&gt;
Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
To: kontakt@min.kommune.no

Hei,

Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
kommune-siden.

Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.

Se &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&quot;&gt;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&lt;/a&gt; for spørsmål og svar mellom
andre kommuner og fiksgatami.
Se hovedsiden for tjenesten, &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;http://www.fiksgatami.no/&lt;/a&gt;
De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
&lt;a href=&quot;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&quot;&gt;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&lt;/a&gt;

F.eks. &lt;a href=&quot;http://www.mandal.kommune.no/&quot;&gt;Mandal&lt;/a&gt; har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
overskriften &quot;Min side / Selvbetjening&quot;.

Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:

   1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
   2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
   3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
   4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
   5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
   6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
   7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
   8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
   9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
  10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
  11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
  12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
  13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
  14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
  15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
  16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
  17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
  18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
  19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
  20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
  21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
  22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
  23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
  24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
  25. Nissedal kommune,
      http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
  26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
  27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
  28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
  29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
  30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
  31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
  32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
  33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
  34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
  35. Ullensvang Herad,
      http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=184:fiksgatami&amp;catid=1:naering-og-utvikling&amp;Itemid=174
  36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
  37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
  38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
  39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
  40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
&lt;/pre&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
inn via &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311&lt;/a&gt;-grensesnittet i
tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
&lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England og allerede
i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
&lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger.  Det høres for meg ut
som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
valgsystemet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
                <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
hemmelige valg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
meg:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
stemmer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
hindre dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
County, California hvordan
&lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
programvare, og tilgjengelig fra
&lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
                <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
Den siste rapporten er tilgjengelig fra
&lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
  nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
  piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
  govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
  one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
  2006.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
  kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Flytting er et tidssluk</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
                <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
vi ble brått eier av et hus og skal
&lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
                <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
nettleser over Internet.  Slike valg
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
&lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
kunde/husstand.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
                <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Via
&lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
en befinner seg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
NUUG en
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
                <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
                <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
registrerer at det i Danmark
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
innføres.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
                <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
personer er en tidligere styreleder i
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
fra starten av
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
helhet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
utfordringer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
løsningen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
Kontact, Kopete, Amarok,
&lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
sidelinjen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</guid>
                <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
kriminelt).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Bombing og skyting</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
                <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
                <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
siden
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</guid>
                <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
&lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
eiendommen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
å gjøre et geometrisk søk.

&lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
% GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
{&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
%
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
% echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
{&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
%
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
% GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
&amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
&amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
    &amp;lt;head&gt;
        &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
[...]
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
dokumentert og tilgjengelig på
&lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
hjelpeside&lt;/a&gt;.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
% echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
  POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
[...]
%
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
form.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
ved hjelp av følgende forespørsel.&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
% echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&amp;gardsnr=4&amp;bruksnr=182&amp;festenr=0&amp;seksjonsnr=0&amp;gateAdresseId=&amp;address=&amp;showPopUp=true&#39;
[...]
%
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.&lt;/p&gt;

</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</guid>
                <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;.  Forslaget ble
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
kortene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
                <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
&lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
med FiksGataMi.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
skrapeprosjektet
&lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
relevant informasjon er
&lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Første
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
forannevnte, eller den polske
&lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
&lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
&lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
trenger den.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</guid>
                <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

  &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
tjenesten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
                <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
bidragsyter i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
av.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
                <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
likegodt
&lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
lommen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
noe galt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
i disse dager.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
  DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
  jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
  innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
  formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
  enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
  uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
  DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
  Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
  datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
  er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
  forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
  kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
  datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
  avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
  Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
  datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
  personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
  forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
  personvernet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
  mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
  hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
  innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
  Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
  som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
  til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
  motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
  snakkes om konsekvensen.

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</guid>
                <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I 2005 fortalte
&lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
2005 enn i dag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
samfunnet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
   - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
   advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
  bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
  hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
  personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
  om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
  Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
  det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
  og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
  Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
  dag.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
  svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
  av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
  situasjon.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
  å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
  forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
  demokratiet.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
i dag.  Ta en titt på
&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</guid>
                <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
offentlige rom.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</guid>
                <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
klientsiden.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
&lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
&lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
det!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
&lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
&quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
&lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
osv.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
skvettbillig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
&lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
                <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
Jeg la inn to kommentarer på
&lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
sikrer at en får den “offisielle” versjonen
(dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
&quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</guid>
                <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
saker er allerede løst, og responstiden til
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
så vidt jeg kan se
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
til dem!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</guid>
                <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;

&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
&lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
ses kanskje der?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
                <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
etc.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
Skolelinux.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
Linux.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;

&lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</guid>
                <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
med at ideen om
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
kategoriene til epostlisten for prosjektet,
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
(at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
med:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

  &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;

</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
                <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
stemmer.&lt;/p

&lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;

&lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
og
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
fortsettelsen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
                <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
(Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
på.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
  avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
  terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
måte.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
                <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
&lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
testing.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
&lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
tittet også på
&lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;

&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
eller via post.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
                <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
&lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
for Oslogrensa.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
etc.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
kartet tilgjengelig fra
&lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
gang.&lt;p&gt;

&lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
Oslogrensa krysser vei.  De ble
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
bedre. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
informasjon.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
                <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
&lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
&quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
og det er synd.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
av maskinvaren.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
                <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
Florø.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
og det er lett å utvide med fleire.

&lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
krav til kraftigare tenar heller.

&lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
                <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
med tittelen
&quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
oppsummering:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
to look at the security, both for the user and for the system owner to
see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
the RFID standards and it is important to see how the old standards
have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
RFID systems that are already in use, which is especially close to
NFC. For example is
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
in many public transportation systems as ticket and in contactless
access cards. Another example is
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
&lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
på skolen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
&quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
(no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Radiomerking med RFID</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
følge med på hvor de beveger seg.
&lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
at Ruter sitt
&lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
&lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
&lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
avstand.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
                <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
Han er styremedlem i
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
Kubuntu.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
enn for andre systemer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
plasser.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
(matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
servere.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
&lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
ansvarlig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
Fra: Petter Reinholdtsen
Sendt: 11. januar 2011 10:42
Til: info (at) stortinget.no
Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?

Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
Stortinget?

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
From: Postmottak Informasjonshjornet
To: Petter Reinholdtsen
Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000

Hei.
Takk for henvendelsen.

Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
funksjon.
&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;

Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
har vært behandlet i Stortinget.

Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
utskrift.

Med vennlig hilsen
Elin B. Relander Tømte
Stortingets Informasjonsseksjon
tlf 23313596

www.stortinget.no
www.tinget.no
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
                <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Inspirert av
&lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
lyst til å gjøre det samme med folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
alltid flere medlemmer, så
&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
for tiden bor Trondheim. --&gt;
Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.

Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
&lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
2003.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
det selv.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.

&lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
Thunderbird og Evolution til e-post,

&lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.

&lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
å bli hektet :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
                <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p

&lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
mer.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
  opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
  stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
  deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
  &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
  2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
  god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
  &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
  av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.

&lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
  &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
  fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
  misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
  å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
  ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
  innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
  derfor Datatilsynet ut og forklarte at
  &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
  uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
  feil.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
  grunnloven i Tyskland, og
  &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
  artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
  vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
  seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
  konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
  tyske grunnloven, men ikke den norske.

&lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
  &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
  liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
  &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
  Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
  overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
  gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
  utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
  hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
  forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
  folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
  href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
  datatilsynets sider&lt;/a&gt;.

&lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
  jeg at du tar en titt på
  &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
  liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
SupraLink
Outdoor Transmitter 5.8 GHz

default channel [ ]
  identity code [ ]

VTQ Videotronik
06268 Querfurt
&lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
Made in Germany

AC 230V   [strekkode]
max 10W   84230936
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
                <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
&lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest) 

&lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
om.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
dette.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne. 

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
tilsidesette. &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
her. &lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
mulig.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
skolene.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
perioder.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
rutine her nå. &lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
&lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
 
&lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
historien videre?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
&lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest) 
 
&lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
bare en bonus. &lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
beste læremester. &lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
ettertid.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
&quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
                <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
totalt
&lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
langt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
                <pubDate>Fri, 24 Dec 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
i Norge som
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
laget&lt;/a&gt; for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.&lt;/p&gt;

&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet&lt;/a&gt;
er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
legg inn ved å følge instruksene fra
&lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
                <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/&quot;&gt;en
blogpost fra Simon Phipps i går&lt;/a&gt;, fant jeg en referanse til
&lt;a href=&quot;http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/&quot;&gt;en
artikkel i Washington Times&lt;/a&gt; som igjen refererer til en artikkel i
det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
med tittelen
&quot;&lt;a href=&quot;http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html&quot;&gt;An
evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
characteristics&lt;/a&gt;&quot; som enkelt konstaterer at
&lt;a href=&quot;http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&amp;c=124&quot;&gt;pornoscannerne&lt;/a&gt;
som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
flyplasser &lt;a href=&quot;http://www.thousandsstandingaround.org/&quot;&gt;se dem
nakne eller la seg beføle i skrittet&lt;/a&gt; uten grunn.  Jeg vil
fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
kan.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
                <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/&quot;&gt;Martin Bekkelund&lt;/a&gt; ved
&lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;friprog-senteret&lt;/a&gt; har skrevet
følgende
&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/&quot;&gt;korte
oppsummering&lt;/a&gt; rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
her.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;strong&gt;Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
innføring av Datalagringsdirektivet (&lt;acronym
title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;) i norsk rett. Kanskje
har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
tilfeller ber jeg deg lese videre.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
&lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; ikke bør
innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;EU-ekspertene sier&lt;/a&gt; at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf&quot;&gt;Juristene påpeker&lt;/a&gt; at direktivet er i strid med EMK&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/&quot;&gt;Datatilsynet sier&lt;/a&gt; direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/?s=dld&quot;&gt;Teknologene sier&lt;/a&gt; at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf&quot;&gt;Pressen sier&lt;/a&gt; nei av hensyn til kildevernet&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Det er store &lt;a href=&quot;http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html&quot;&gt;interne&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/&quot;&gt;stridigheter&lt;/a&gt; i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; er innført på er i strid med tysk grunnlov&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Alle de store &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;operatørene og tilbyderne sier nei&lt;/a&gt;, av tekniske og personvernmessige årsaker&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
&lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/kontakt/&quot;&gt;Ta kontakt med meg&lt;/a&gt;
hvis du har spørsmål om &lt;acronym
title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;, uansett hva det måtte
gjelde.&lt;/p&gt;

&lt;p class=&quot;info&quot;&gt;Denne teksten er å anse som &lt;a
href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/&quot;&gt;&lt;em&gt;Public
Domain&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
den!&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Siste &lt;a href=&quot;http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece&quot;&gt;melding
fra Nettavisen&lt;/a&gt; er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
får snart se om det stemmer.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
                <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
&lt;a
href=&quot;http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html&quot;&gt;hedrer
overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år&lt;/a&gt;.  Jeg
er glad jeg nå er meldt ut av DND.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
egne valg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece&quot;&gt;et intervju
med Computerworld Norge&lt;/A&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
- For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
dette.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
virtuell
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;Panopticon&lt;/a&gt; er et
grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks&quot;&gt;John Twelve
Hawks&lt;/a&gt;, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
lese alle de tre bøkene.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
                <pubDate>Thu, 18 Nov 2010 11:25:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
startet&lt;/a&gt; for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
nå ikke lenger er gyldig (se
&lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062&quot;&gt;tidligere
melding&lt;/a&gt;).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
(dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
meldinger for samme kamera kan finnes igjen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er dukket opp kamera på
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet&lt;/a&gt;
i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
kamera finnes på websiden for kartet hos
&lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.

Selve teksten finner en på bloggen til
&lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Copying is not theft.
&lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
&lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
&lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Copying is not theft.
&lt;br&gt;If I copy yours you have it too
&lt;br&gt;One for me and one for you
&lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If I steal your bicycle
&lt;br&gt;you have to take the bus,
&lt;br&gt;but if I just copy it
&lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Making more of a thing,
&lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
&lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
&lt;br&gt;That&#39;s why copying
&lt;br&gt;is
&lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
&lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
&lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
&lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
&lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
&lt;br&gt;En for meg og en for deg.
&lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
&lt;br&gt;så må du ta bussen,
&lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
&lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lage mer av en ting,
&lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
&lt;br&gt;Deler ideer med enhver
&lt;br&gt;Det er derfor kopiering
&lt;br&gt;er
&lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
(at) nuug.no.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</guid>
                <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 14:35:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: postkasse (at) datatilsynet.no
&lt;br&gt;Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
søke på i &amp;lt;URL:
&lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&quot;&gt;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&lt;/a&gt; &amp;gt;.
Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
&amp;lt;URL:
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&quot;&gt;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&lt;/a&gt; &amp;gt;.

&lt;p&gt;Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
gjøre egne søk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vennlig hilsen,
&lt;br&gt;--
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er svaret som kom dagen etter:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
&lt;br&gt;From: &quot;juridisk&quot; &amp;lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?

&lt;p&gt;Viser til e-post av 2. november.

&lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
personopplysninger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
finner her:
&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
opp.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
overvåke med kamera, se lenke:
&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
kameraet anmeldes til politiet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Maria Bakke
&lt;br&gt;Juridisk veiledningstjeneste
&lt;br&gt;Datatilsynet&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
konsekvenser.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</guid>
                <pubDate>Mon, 1 Nov 2010 11:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
fribrukskart til sine tjenester:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
XML feature extracts via
&lt;a href=&quot;http://downloads.cloudmade.com/europe/norway&quot;&gt;sine
nedlastingssider&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Geofabric tilbyr
&lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2&quot;&gt;OSM
XML&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf&quot;&gt;OSM
protobuf binærformat&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip&quot;&gt;ESRI
Shapefile (EPSG:4326)&lt;/a&gt; fra sine nedlastingssider.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Frikart.no tilbyr
&lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/garmin/&quot;&gt;Garmin-kart&lt;/a&gt; i uike
varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
dermed være noe for enhver smak.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
                <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
åpent format&lt;/a&gt;.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
er å forlede leseren.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
(DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
opp under.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
NRKBeta:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
&lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
&lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
&lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
&lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei Petter.
&lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med hilsen,
&lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
&lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
&lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
&lt;br&gt;        Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
&lt;br&gt;        Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
&lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
&lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[Anders Hofseth]
&lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
&lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
&lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
&lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
vil nok fortsette en stund til.  :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
det.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
&lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
&lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
titt på
&amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
langt på overtid.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
ryggraden på plass.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
&amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
&amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
NRK1. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vennlig hilsen,
&lt;br&gt;--
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
                <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
leveranser.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
støtter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
fungere:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
(RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
når en kobler seg til oppstart via ssh.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
(http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
(http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
Opera 9, etc.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
nettlesere?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</guid>
                <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
(&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html&quot;&gt;omtalt
tidligere&lt;/a&gt;), sendte jeg avgårde et spørsmål til &lt;a
href=&quot;http://www.datatilsynet.no/&quot;&gt;Datatilsynet&lt;/a&gt; for å gjøre dem
oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
så langt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;To: postkasse@datatilsynet.no
&lt;br&gt;Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?

&lt;p&gt;Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
bruksvilkårene[2]:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
  sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
  som brukes utenfor gyldig reservasjon.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
bil?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.&lt;p&gt;

&lt;p&gt;1 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ &gt;
&lt;br&gt;2 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html &gt;
&lt;br&gt;3 &amp;lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl &gt;

&lt;p&gt;Vennlig hilsen,
&lt;br&gt;--
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
&lt;br&gt;From: Henok Tesfazghi
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?

&lt;p&gt;Viser til e-post av 23. september 2010.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
relevante, vil kunne medføre et annet resultat.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
opplysningene skal lagres eller ikke.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
karakteriseres som kunder, vil unntak etter
personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
lenke: &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&quot;&gt;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
se lenke:
&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&lt;/a&gt; og
&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;


&lt;p&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Henok Tesfazghi
&lt;br&gt;Rådgiver, Datatilsynet
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Links for 2010-10-14</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
                <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
stemmer i debatten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
  &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
  pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
  lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
  av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
  oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
  personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
  Dagbladet&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
  Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
  terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
  gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
  årene.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
  hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
  Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
                <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
talks&lt;/a&gt; kringkastet på
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
mine favoritter er
&lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
undertekster.  Registrer deg på
&lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
dag!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
ser i dag ut til å være
&lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</guid>
                <pubDate>Thu, 23 Sep 2010 11:55:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg er med i
&lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/&quot;&gt;Bilkollektivet&lt;/a&gt; her i Oslo,
og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
lese.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
over til biler med &quot;bilcomputer&quot; og innebygget sporings-GPS som lar
administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
Bilkollektivet.
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html&quot;&gt;Retten
til å ferdes anonymt&lt;/a&gt; er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
&lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html&quot;&gt;nye
bilbruksregler&lt;/a&gt; med følgende klausul ble vedtatt av styret
2010-08-26:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
eller bare ser meg om etter alternativer.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
                <pubDate>Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For ca. et og et halvt år siden
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;startet
jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;, i regi av
&lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.  Det har
blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
sakte men sikkert i riktig retning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, og hentes
automatisk over i
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;spesialkartet&lt;/a&gt;
når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
OSM-dumpen for Norge.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
                <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
                <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
&quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
som er tilgjengelig på
&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
                <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
                <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
nettopp over en
&lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
tiltakene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
problemet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux i Osloskolen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</guid>
                <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Ny IT-løsning
har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
Løsningen leveres av
&lt;a href=&quot;http://www.logica.no/&quot;&gt;Logica&lt;/a&gt; med
&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; som
underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/linux-signpost/&quot;&gt;fantastiske
brukerprogrammene&lt;/a&gt; som er tilgjengelig i Skolelinux.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
                <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
&lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
oppe til høring i 2006 forfattet jeg
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
etter land.  En
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
der valgkomisjonen har valgt
&lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
valgsystemet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Robot, reis deg...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
                <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
&lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
(act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
(armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
samle notater og referanser på &lt;a
href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
                <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
&lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
firmwaren. :)&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
                <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
fornøyd.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
«Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>MS Word krøller det til for politiet?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 8 Jul 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;De siste dagene har Aftenposten
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece&quot;&gt;fortalt&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece&quot;&gt;hvordan&lt;/a&gt;
politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
teksten har blitt &quot;kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
språk som skrives fra høyre mot venstre&quot;, og jeg er ganske sikker på
at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
Office.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
offentlig myndighet?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</guid>
                <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/&quot;&gt;Dagbladet
melder&lt;/a&gt; at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
personvern å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14&quot;&gt;Paragrafen
i sentralbankloven&lt;/a&gt; lyder:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;§ 14. Tvungent betalingsmiddel&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
hver enhet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
håndheves strengt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
                <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
&lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
                <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
blygsel:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;En &lt;a
href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
nettet sendte meg til
&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
var så stor.  ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
arbeid.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
minner.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</guid>
                <pubDate>Wed, 2 Jun 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece&quot;&gt;kappkjøre
med sykkel&lt;/a&gt;...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
fikset på togproblemene i Norge.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
effekt på området der?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
                <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
Flytoget Airport Express Train

Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
Kategori         : Voksen
Pris             : Nok 170,00
Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
Betaling         : Kontant
Til - Fra        : Oslo Lufthavn
Utstedt:         : 08.05.10
Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
Billetttype      : Enkeltbillett

102-1015-100508-48382-01-08
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
&lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
Romnummer 727
Hurtigruten
Midnatsol
Reinholdtsen
Petter
Bookingno: SAX69   0742193
Harstad-Bergen
Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
Lugar fra Risøyhamn
Kost: FRO=4
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
&lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
                <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
                <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
eller nei.
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Danmark går for ODF?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
                <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
til artikkelen og
&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
                <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
&lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
&lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
på flyplassene.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
                <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
av en avgjørelse på årsmøtet i
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
til å arrangere
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
&lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
                <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
TV.  Foredraget om
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
                <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Dagens
&lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
interesse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
&lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
nok fortsette å bruke data fra
&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
&lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
                <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
behandlet, som har
&lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
Polen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
                <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
hjertelig velkommen til
&lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
GNU.&lt;/blockquote&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
                <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
&lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
BankID-avtalen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
(eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
&quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
passord.&lt;/p&gt;


&lt;p&gt;I postbankens
&lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
  &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;

  &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
  avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
  identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
  meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
  elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
  tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
  har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
for å få BankID.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
begrensing.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
nettbankkontroll over egne midler. :(

&lt;p&gt;Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;sikkerhetsproblem
med BankID&lt;/a&gt; som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
til BankID-modellen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
                <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
&lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
korrekt sitert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
musikkbransjenes egne tall?  De har
&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
bruk av musikk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
en
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
papirbøker.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
                <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
&lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
                <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
                <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
versjon 2 av
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
faktisk var vedtatt etter
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
lyden.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
mot dette i
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
                <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
  spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
  ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
  standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
  innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
  Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
  hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
  spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
  standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
&lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
&lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er

under standardisering via IETF, med
&lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
jeg ikke finner tegn til at &lt;a
href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
til FLAC.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
                <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
innført.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
                <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
uttalelsene som er kommet inn til
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
bidrar positivt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
                <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
dager siden kom
&lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</guid>
                <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
ham.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
&lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
titt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
                <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
Osloområdet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
                <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
&lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
massemarkedet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
                <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
&lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
offentligheten.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
&lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
&lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
&lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
                <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Kom over
&lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
                <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
betydelige.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
                <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
&lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
                <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
&lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
Norge AS&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
&lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
                <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
som kunde.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
                <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
melder&lt;/a&gt; at
&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
fortløpende.&lt;/p&gt;

</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</guid>
                <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
&lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
Israelsfremmende lobbyorganisasjon
&lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
i Bush-regjeringen.  Les mer i
&lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
                <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
&lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Reprap-bygging i påsken</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
                <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
&lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
&lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
&lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
&lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
til neste gang.  En reprap-variant ved navn
&lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
-100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
                <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
&lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
&lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
rettet mot seg.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
                <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
unngå dette dumme.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
den måten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Vitenskapens dogmer...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
                <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
middelalderen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
dag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
og matematikk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
                <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
har nok kraft til å få hele akslingen til å
rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
må strammes skikkelig til før første
utskrift.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
limingen, som
&lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Avisene i endring</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
                <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
&quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
                <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
                <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
enn meg.  Jeg fikk i dag testet
&lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
beskrevet på
&lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
vha. et Google-søk
&lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
                <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I går
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
NUUGs videogruppe
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
religiøst sludder, fra
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
i jerusalem&lt;/a&gt; via
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
&lt;a
href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
er

&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
                <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
                <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
  Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
  technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
  source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
  JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
  Trachtenberg&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
stort.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
                <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I regi av
&lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
startet på
&lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, så hentes det
automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
                <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
&lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
                <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land 
kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Min reprap tar sakte form</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
                <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
arbeidet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Norge trenger en personvernforening</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
                <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
&lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
                <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I dag kom jeg over
&lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
forteller videre at noen jobber med å skrive
&lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
                <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
&lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og 
&lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
som følger:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
tid.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
å delta.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
                <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Kom over 
&lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at 
Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
&lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Innlegget minner meg på
&lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
&lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
oppløsning.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
                <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I går publiserte
&lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
                <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
var involvert i
&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
&quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
slike lesere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
&lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
&lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
strid med kriteriene for Free Software
&lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
av FSF&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
publisert i
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
                <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
med en norsk utgave av
&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
til ny funksjonalitet.
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
                <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
er skammelig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
motsatte er bevist.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
gangen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
                <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
i dag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
&lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
&lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
                <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
&lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;den norske stavekontrollen for bokmål
og nynorsk&lt;/a&gt; til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
Kleveland laget i sin tid.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
&lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/&quot;&gt;bokmål&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/&quot;&gt;nynorsk&lt;/a&gt;
for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
stavekontrollen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
                <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
&lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
kildekoden er tilgjengelig fra
&lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
&quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
&lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
  data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
  width=&quot;100%&quot;
  height=&quot;100%&quot;
&amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
Eclipse-utvidelse i
&lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
                <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
bedre denne gangen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
jul.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
                <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
                <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
bort første pakke.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
                <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Amigafolket holder ut</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
                <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
&lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
minnet meg på prosjektet Aros.
&lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
                <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
å få min replikator på plass, har jeg som del av
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
&lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Tester blog</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</guid>
                <pubDate>Tue, 4 Nov 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
forsøk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>