[homepage.git] / blog / tags / personvern / personvern.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged personvern</title>
                <description>Entries tagged personvern</description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>

        
        <item>
                <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</guid>
                <pubDate>Mon, 4 Feb 2013 00:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html&quot;&gt;applauderer
tollvesenets forslag&lt;/a&gt; om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
befolkningen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717&quot;&gt;Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;
har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
&lt;a href=&quot;http://svartelisten.org/&quot;&gt;vedtatt første gang 2011-04-04&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml&quot;&gt;andre
gang 2011-04-11&lt;/a&gt; (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
stoppe loven ble
&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&amp;dnid=1&quot;&gt;nedstemt
2012-12-06&lt;/a&gt; (se også
&lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;oversikt fra Holder De
Ord&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
tredje votering.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
&lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2013-03-09&lt;/strong&gt;: Endret lenke til Holder De
Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
voteringsdata for 2010-2011.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Lenker for 2013-01-01</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</guid>
                <pubDate>Tue, 1 Jan 2013 09:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
siste måneden.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;2012-12-07
  &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece&quot;&gt;Myter og
  FUD om fri programvare&lt;/a&gt; av min venn Christer Gundersen som
  kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
  Norge de siste månedene.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
  leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
  lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
  for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
  resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
  helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
  håper protestene brer om seg.

  &lt;ul&gt;

  &lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html&quot;&gt;BankID
    blottlegger helseopplysninger&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

  &lt;li&gt;2012-12-07 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027&quot;&gt;-
    Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

  &lt;li&gt;2012-12-07
    &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/&quot;&gt;Påpeker
    alvorlige, men kjente utfordringer&lt;/a&gt; er den offisielle
    holdningen til de som lager BankID.&lt;/li&gt;

  &lt;li&gt;2012-12-08
    &lt;a href=&quot;http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password&quot;&gt;NTNU
      Researcher Warns against Security of Bank ID Password&lt;/a&gt;

  &lt;/ul&gt;

&lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html&quot;&gt;Norske elever er dårligst i Europa på algebra&lt;/a&gt;

&lt;li&gt;2012-12-11
  &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html&quot;&gt;Realfagsdødaren&lt;/a&gt;

&lt;li&gt;2012-12-21
  &lt;a href=&quot;http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html&quot;&gt;-
  Noen må bli skuffet&lt;/a&gt; - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
  prioriterer hverdagskriminalitet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-05-03
  &lt;a href=&quot;http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585&quot;&gt;
  Kripos-ansatt dømt for snoking for venn&lt;/A&gt; - viser hvor svak
  reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
  forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
  ofte kalt Datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-12-14
  &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/&quot;&gt;Å
  smøre en forskjell&lt;/a&gt; - om ensomhet og jul.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-12-18
  &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html&quot;&gt;Én
  krise av gangen, takk!&lt;/a&gt;


&lt;li&gt;2012-12-17
  &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html&quot;&gt;NAV:
  Et mangehodet monster&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2011-01-12
  &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/&quot;&gt;Pasienter
  uten vern&lt;/a&gt; - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
  andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.&lt;/li&gt;


&lt;li&gt;2012-12-19
  &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html&quot;&gt;Hvorfor
  er barnefamilier fattige?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2012-12-25
  &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html&quot;&gt;Den
  skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge&lt;/a&gt; - kronikk av
  Bjørn Stærk fra aftenposten&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;2009-05-04
  &lt;a href=&quot;http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint&quot;&gt;Folkebiblioteket
  2.0&lt;/a&gt; - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
  Olav Torvund.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Og et godt nytt år til dere alle!&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Lenker for 2012-11-28</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</guid>
                <pubDate>Wed, 28 Nov 2012 21:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
jeg har hatt glede av å lese.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet&quot;&gt;-
Kan du hjelpe Piratpartiet?&lt;/a&gt; - Piratpartiet mangler 600
borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F&quot;&gt;Who
is harmed by a &quot;Real Names&quot; policy?&lt;/a&gt; - en fin oversikt over hvem
som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
&quot;ekte navn&quot; for å delta.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html&quot;&gt;Kan
vi stole på alle i politiet?&lt;/a&gt; - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk&quot;&gt;-
Opphavsretten må vekk&lt;/a&gt; - En av stifterne til
&lt;a href=&quot;http://www.eff.org/&quot;&gt;EFF&lt;/a&gt; besøkte Oslo i forrige uke, og
ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece&quot;&gt;Sparer
100 millioner kroner med Linux&lt;/a&gt; - München har beregnet hvor mye de
har spart på sin overgang til Linux.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece&quot;&gt;Oslo
Børs kjøres nå på Linux&lt;/a&gt; - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
kvalitet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece&quot;&gt;It-milliardær
vil bygge Mars-koloni&lt;/a&gt; - inspirerende for oss som savner en
selvforsynt koloni på Mars.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
                <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/&quot;&gt;politiet
hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler&lt;/a&gt; i
området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
artikkelen at&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
(noe de kanskje angret på
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett&quot;&gt;da
mobilnettet brøt sammen&lt;/a&gt;), hvilket betyr at alle samtaler
journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
mediehus nå for tiden.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
problemstillingen i sin bok
&lt;a href=&quot;http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&amp;bokId=978-82-7147-358-7&quot;&gt;Digitalt
kildevern&lt;/a&gt; som ble lansert i år og
&lt;a href=&quot;http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/&quot;&gt;presentert
på et NONA-møte i april&lt;/a&gt;.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
mange år nå.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
                <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html&quot;&gt;forespørsel
om å reservere meg mot at BankID&lt;/a&gt; brukes til å få tilgang til
informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
beskjed om at min henvendelse har fått
&lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&amp;searchType=advanced&amp;list2=94&amp;caseSearch=true&amp;sortField=doknr&quot;&gt;saksnummer
12/3446 hos FAD&lt;/a&gt;, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
&lt;br&gt;From: Hornnes Stig &amp;lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Subject: Reservasjon mot BankID&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei Petter,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
reservere seg på denne måten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
bedre grunnidentifisering av innbyggere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mvh
&lt;br&gt;Stig Hornnes
&lt;br&gt;Rådgiver - FAD&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
steg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
nøkkel-kryptering, eller
&lt;a href=&quot;http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi&quot;&gt;asymmetrisk
kryptografi&lt;/a&gt; som det også kalles.  En fin beskrivelse
&lt;a href=&quot;http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068&quot;&gt;finnes på
matematikk.org&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
på mine vegne.  BankID er ikke en slik.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
                <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Onsdag i denne uka annonserte
&lt;a href=&quot;http://www.fad.dep.no/&quot;&gt;Fornyingsdepartementet&lt;/a&gt; at de har
inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html&quot;&gt;hvorfor
jeg ikke vil ha BankID&lt;/a&gt; &amp;mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har derfor valgt å bruke
&lt;a href=&quot;http://www.skandibanken.no/&quot;&gt;Skandiabanken&lt;/a&gt; (det er flere
banker som ikke krever BankID, se
&lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/BankID&quot;&gt;Wikipedia for en
liste&lt;/a&gt;) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når en i tillegg fra
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;oppslag
i Aftenposten&lt;/a&gt; vet at de som jobber i alle bankene som bruker
BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: postmottak (at) fad.dep.no
&lt;br&gt;Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
pressemelding[2].&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;1) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&quot;&gt;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&lt;/a&gt; &amp;gt;
&lt;br&gt;2) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
innlogging med BankID.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
informasjon om meg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;3) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
det gjelder tilgang til &quot;min&quot; informasjon hos det offentlige, i
forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;
                 
&lt;p&gt;Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
på både &quot;min&quot; offentlige og private nøkkel.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
                <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Leste nettopp
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale&quot;&gt;Digiartikkel om
Idex&lt;/a&gt;, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
fingeravtrykksløsningen de lager:

&lt;blockquote&gt;
Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
sveiper en innrullert finger over sensoren.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
som har testet, f.eks. 
&lt;a href=&quot;http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/&quot;&gt;Chris
Paget&lt;/a&gt;), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates&quot;&gt;De forente
Arabiske Emirater&lt;/a&gt; av at
&lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database&quot;&gt;de
har verdens største biometriske database&lt;/a&gt;, der databasen inneholder
103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</guid>
                <pubDate>Sun, 4 Nov 2012 08:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB)
&lt;a href=&quot;http://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/other/virtualcurrencyschemes201210en.pdf&quot;&gt;releasing
a report (PDF)&lt;/a&gt; about virtual currencies and
&lt;a href=&quot;http://www.bitcoin.org/&quot;&gt;bitcoin&lt;/a&gt;.  It is interesting to
see how a member of the bitcoin community
&lt;a href=&quot;http://blog.bitinstant.com/blog/2012/10/30/the-ecb-report-on-bitcoin-and-virtual-currencies.html&quot;&gt;receive
the report&lt;/a&gt;.  As for the future, I suspect the central banks and
the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid
competition.  My thoughts go to the
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Wörgl&quot;&gt;Wörgl experiment&lt;/a&gt; with
negative inflation on cash which was such a success that it was
terminated by the Austrian National Bank in 1933.  A successful
alternative would be a threat to the current money system and gain
powerful forces to work against it.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;While checking out the current status of bitcoin, I also discovered
that the community already seem to have
&lt;a href=&quot;http://www.theverge.com/2012/8/27/3271637/bitcoin-savings-trust-pyramid-scheme-shuts-down&quot;&gt;experienced
its first pyramid game / Ponzi scheme&lt;/a&gt;.  Not very surprising, given
how members of &quot;small&quot; communities tend to trust each other.  I guess
enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere
wealth is available.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Amazon steal books from customer and throw out her out without any explanation</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amazon_steal_books_from_customer_and_throw_out_her_out_without_any_explanation.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amazon_steal_books_from_customer_and_throw_out_her_out_without_any_explanation.html</guid>
                <pubDate>Mon, 22 Oct 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A blog post from Martin Bekkelund today tell the story of
&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2012/10/22/outlawed-by-amazon-drm/&quot;&gt;how
Amazon erased the books from a customer&#39;s kindle, locked the account
and refuse to tell the customer why&lt;/a&gt;.  If a real book store did
this to a customer, it would be called breaking into private property
and theft.  The story has spread around the net today.  A bit more
background information is available in Norwegian from
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/904658/hun-ble-kastet-ut-av-amazon&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;.
It is no surprise that digital restriction mechanisms (DRM) are used
this way, as it has been warned about such abuse since DRM was
introduced many years back.  And Amazon proved in 2009 that it was
willing to
&lt;a href=&quot;http://boingboing.net/2009/07/20/amazons-orwellian-de.html&quot;&gt;
break into customers equipment and remove the books&lt;/a&gt; people had
bought, when it removed the book 1984 by George Orwell from all the
customers who had bought it.  From the official comments, it even
sounded like
&lt;a href=&quot;http://www.nytimes.com/2009/07/18/technology/companies/18amazon.html&quot;&gt;Amazon
would never do that again&lt;/a&gt;.  And here we are, three years
later.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;And thought this action is
&lt;a href=&quot;http://www.itavisen.no/904648/forbrukerraadet-helt-haarreisende&quot;&gt;against
Norwegian regulations and law&lt;/a&gt;, it is according to the terms of use
as written by Amazon, and it is hard to hold Amazon accountable to
Norwegian laws.  It is just yet another example of unacceptable terms
of use on the web, and how they are used to remove customer
rights.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Luckily for electronic books, there are alternatives without
unacceptable terms.  For example
&lt;a href=&quot;http://www.gutenberg.org/&quot;&gt;Project Gutenberg&lt;/a&gt; (about 40,000
books), &lt;a href=&quot;http://runeberg.org/&quot;&gt;Project Runenberg&lt;/a&gt; (1,652
books) and &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;The Internet
Archive&lt;/a&gt; (3,641,797 books) have heaps of books without DRM, which
can read by anyone and shared with anyone.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2012-10-23: This story broke in the morning on Monday. In
the evening after the story had spread all across the Internet, Amazon
restored the account of the user, as reported by
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/904675/helomvending-fra-amazon&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;
and &lt;a href=&quot;http://nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8368487&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt;.
Apparently public pressure work.  The story from Martin have seen
several twitter messages per minute the last 24 hours, which is quite
a lot, and is still drawing a lot of attention.  But even when the
account is restored, the fundamental problem still exist.  I recommend
reading two opinions from
&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2012/10/rights-you-have-no-right-to-your-ebooks/index.htm&quot;&gt;Simon
Phipps&lt;/a&gt; and
&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/10/is-amazon-playing-fair/index.htm&quot;&gt;Glen
Moody&lt;/a&gt; if you want to learn more about the fundamentals and more
details about the original story.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>The fight for freedom and privacy</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_fight_for_freedom_and_privacy.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_fight_for_freedom_and_privacy.html</guid>
                <pubDate>Thu, 18 Oct 2012 10:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Civil liberties and privacy in the western world are going down the
drain, and it is hard to fight against it.  I try to do my best, but
time is limited.  I hope you do your best too.  A few years ago I came
across a marvellous drawing by
&lt;a href=&quot;http://www.claybennett.com/about.html&quot;&gt;Clay Bennett&lt;/a&gt;
visualising some of what is going on.

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.claybennett.com/pages/security_fence.html&quot;&gt;
&lt;img src=&quot;http://www.claybennett.com/images/archivetoons/security_fence.jpg&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
«They who can give up essential liberty to obtain a little temporary
safety, deserve neither liberty nor safety.» - Benjamin Franklin
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Do you feel safe at the airport?  I do not.  Do you feel safe when
you see a surveillance camera?  I do not.  Do you feel safe when you
leave electronic traces of your behaviour and opinions?  I do not.  I
just remember &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;the
Panopticon&lt;/a&gt;, and can not help to think that we are slowly
transforming our society to a huge Panopticon on our own.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</guid>
                <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
avsnitt nummer to i
«&lt;a href=&quot;https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO&quot;&gt;Vilkår
for bruk&lt;/a&gt;» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
Avsnittet lyder slik:

&lt;blockquote&gt;

«Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
skal håndteres og vil avgjøres.»

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
Norge).&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
«Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
(USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
sine kunder.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-18: Både
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679&quot;&gt;Teknofil&lt;/a&gt;
har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix&#39;
brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og 
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
dette.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</guid>
                <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
om at &quot;Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
datalagringsdirektivet&quot; som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
referert i blant annet
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld&quot;&gt;Digi&lt;/a&gt;.
Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
valgkampstøtte.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
i &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/votes/2715&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; og
hos
&lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&amp;dnid=1&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt; (votering 6)
viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
tross av at hun til Digi uttalte &quot;Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
har i hvert fall signalisert støtte.&quot;  Hun kunne stilt opp og støttet
forslaget selv...&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-10-15&lt;/strong&gt;: Via
&lt;a href=&quot;https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
forteller at &quot;selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
representant&quot;, og at dette gjelder &quot;i alle saker. Det er fordi 2/3
bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
huset&quot;, samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU&quot;&gt;stortingets
ordbok&lt;/a&gt;.  Hun burde kanskje heller henvist til
&lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet&quot;&gt;stortingets
informasjon om voteringer&lt;/a&gt; som forteller mer i detalj om
systemet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
valgte å ikke stille med alle sine representanter av
behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
(2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
for at de nå kunne slippe å stemme.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kontant betaling, takk!</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 11 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;sentralbanklovens
paragraf 14&lt;/a&gt; overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
kontanter måtte godtas.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
kontanter.  Se
&amp;lt;URL:&amp;nbsp;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&lt;/a&gt;&amp;nbsp;&amp;gt;
for å se hva jeg baserer dette på.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
jeg slipper å ta saken videre.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
raskt første dag etter ferien.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
&lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
&lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
&lt;br&gt;Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
z-strimler og lignende.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
&lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
raskt opp med en klargjøring.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
&lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
&lt;br&gt;Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
&lt;br&gt;  Ballangen?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
&lt;br&gt;&amp;gt; Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
ferie. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&amp;gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
&lt;br&gt;&amp;gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
&lt;br&gt;&amp;gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
&lt;br&gt;&amp;gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
&lt;br&gt;&amp;gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
&lt;br&gt;&amp;gt; z-strimler og lignende.
&lt;br&gt;&amp;gt; 
&lt;br&gt;&amp;gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
spurte om.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
etter at min originale frist var overskredet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;, anne.lundberg (at)
&lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
&lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no
&lt;br&gt;Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
&lt;br&gt;        legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Til Ballangen kommune.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:&lt;/p&gt;

&lt;ol&gt;

&lt;li&gt;Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
    og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
    henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.&lt;/p&gt;

&lt;li&gt;Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
    ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
    skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
    kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
    sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/li&gt;
&lt;/ol&gt;

&lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
purringen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
om.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
ulempe.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
spurt om.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
&lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
  hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Eposten er mottatt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mvh
&lt;br&gt;Ballangen kommune
&lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
&lt;br&gt;From: Svenn Ole Wiik &amp;lt;svennole2000 (at) yahoo.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen

&lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
ikke besvare deg foer jeg er tilbake.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen
&lt;br&gt;Svenn Ole Wiik
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
&lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
&lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
        hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
Madeira.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Så til dine spørsmål:&lt;/p&gt;

&lt;ol&gt;

&lt;li&gt;Saksreferansen er 11/71.
&lt;li&gt;Det er ikke sendt noen slik beskjed.
&lt;li&gt;Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
imidlertid meget bra.
&lt;li&gt;For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
forlanger å betale kontant).

&lt;/ol&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
&lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;    Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
&lt;br&gt;    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen

&lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
&lt;br&gt;&amp;gt; Hei
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; Så til dine spørsmål:
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
&lt;br&gt;&amp;gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
&lt;br&gt;&amp;gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
&lt;br&gt;&amp;gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
&lt;br&gt;&amp;gt;    meget bra.

&lt;p&gt;Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
opprinnelige henvendelse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&amp;gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
&lt;br&gt;&amp;gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
&lt;br&gt;&amp;gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
&lt;br&gt;&amp;gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
&lt;br&gt;&amp;gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
sende til postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

&lt;p&gt;Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
  Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
  kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
  bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
  regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
  godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
  z-strimler og lignende.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
revisjonen om å godkjenne denne ordningen?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
purring.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

&lt;p&gt;Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
dokumentene?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er kopi av eposten jeg sendte:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
&lt;br&gt;[... kopi av forrige epost... ]&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
håndterer postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
&lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

&lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Til orientering:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mvh
&lt;br&gt;Ballangen kommune
&lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

&lt;p&gt;[H. Pedersen]
&lt;br&gt;&amp;gt; Hei!
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; Til orientering:
&lt;br&gt;&amp;gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
henvendelsen lot vente på seg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
&lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
        kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mvh
&lt;br&gt;H. Pedersen
&lt;br&gt;Ballangen kommune&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
&lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Svar: Sak 11/71-14

&lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Viser til ditt brev av 22.02.2012.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
videre nedprioritert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lillian Sletteng
&lt;br&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14

&lt;p&gt;[Lillian Sletteng]
&lt;br&gt;&amp;gt; Hei.
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
&lt;br&gt;&amp;gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
&lt;br&gt;&amp;gt; oversende et svar på vegne av han.
&lt;br&gt;&amp;gt; 
&lt;br&gt;&amp;gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
&lt;br&gt;&amp;gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
&lt;br&gt;&amp;gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
&lt;br&gt;&amp;gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
&lt;br&gt;&amp;gt; inn til videre nedprioritert.
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
&lt;br&gt;&amp;gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
&lt;br&gt;&amp;gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
&lt;br&gt;&amp;gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
   i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
   godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
   2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
   skriftlig form.&lt;/p&gt;

&lt;li&gt;Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
   rutiner.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
disse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
   betaling når den er utarbeidet.&lt;/p&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
følge sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
spurt om.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
&lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com
&lt;br&gt;Subject: sak 11/71&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf&quot;&gt;Vedlagt følger
svar på din henvendelse&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lillian Sletteng&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket &quot;Unntatt
offentlig ofl paragraf 13&quot;, som jo er en paragraf som krever at det
henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
betaling.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
godkjenne dagens rutiner.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
vedlegg)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lillian Sletteng
&lt;br&gt;lærling kontorfag&lt;/p&gt;
&lt;hr&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ballangen Legekontor&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Rutine for kasse&lt;/strong&gt;

&lt;p&gt;Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
(dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
skal ikke slås sammen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppbevaring av kontanter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
enhver tid innehar hvilke nøkler.

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ved mistanke om misligheter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
ivaretar de økonomiske.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot; width=&quot;70%&quot;&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
var fortsatt oppslått samme
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;plakat&lt;/a&gt;
som tidligere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Løpenummer 000710/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;
&lt;li&gt;Løpenummer 005237/11 tittel &quot;Kontantomsetning - Ballangen
   legekontor&quot;
&lt;li&gt;Løpenummer 005323/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svaret kom denne gangen raskt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
&lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf&quot;&gt;Vedlagt
sendes bestilte dokumenter&lt;/a&gt; fra postjournalen.&lt;/p&gt;

Mvh
Ballangen kommune
H: Pedersen
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
&lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
kommunens sak 11/71.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
alle innbyggere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
(journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen &quot;har ingen hjemmel for å
nekte å ta imot kontant betaling&quot;, i strid med samme rådmanns svar
datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
med dokumenterte og vedtatte rutiner.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
sier følgende:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  &lt;p&gt;&quot;Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.&lt;/p&gt;

  &lt;p&gt;Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
  kommunen.&lt;/p&gt;

  &lt;p&gt;OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
  kontanter brukes.&lt;/p&gt;

  &lt;p&gt;Vennlig hilsen ekspedisjonen&quot;&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
&amp;lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &amp;gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
kommunen:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
    kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
    legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
    både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
    likhetsprinsippet?&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
    ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
    oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
    ettermiddagen?&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
regi?&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
    enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
    &quot;Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen&quot;.  Har kommunen avtale
    med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
  alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
  jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
  til gi svar på mine spørsmål.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
følge opp med en ny epost.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
&lt;br&gt;        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen]
&lt;br&gt;&amp;gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;vedlagt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
på mine spørsmål.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
&lt;br&gt;From: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
&lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
        likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
kan.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
fra oss.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen
&lt;br&gt;Anne Lundberg&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
det jeg lurte på, ikke noe annet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
&lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
        likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[Anne Lundberg]
&lt;br&gt;&amp;gt; Hei
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
&lt;br&gt;&amp;gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
&lt;br&gt;&amp;gt; kan.
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
&lt;br&gt;&amp;gt; fra oss.
&lt;br&gt;&amp;gt;
&lt;br&gt;&amp;gt; Med vennlig hilsen
&lt;br&gt;&amp;gt; Anne Lundberg&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Litt usikker på hvem &quot;oss&quot; er i kommentaren om at asken er &quot;avsluttet
fra oss&quot;, men antar det menes legekontoret.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
postjournal.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&lt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;


&lt;p&gt;Dette førte til oppfølging fra ordføreren.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
&lt;br&gt;From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
&lt;br&gt;  Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;,
&lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
&lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ... &amp;gt;,
&lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no
&lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
        likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
oss om en åpenbar feil vi har gjort.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
opp.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Jeg ønsker samtlige en fin sommer!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vennlig hilsen fra Anne-Rita&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anne-Rita Nicklasson
&lt;br&gt;Ordfører&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
ute på høring, og
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
innlegg i Bergens Tidende med tittelen
&lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
&lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
&lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
gang.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
måte.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
USA.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
problemene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
fri programvare.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
&quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
trafikk som den første ikke tar høyde for.

&lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
elektroniske valgsystemer må være
etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
elektronisk stemmegivingssystem
http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Den norske
&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
forespørsel.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
trengs det programører. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
&lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>HTC One X - Your video?  What do you mean?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece&quot;&gt;an
article today&lt;/a&gt; published by Computerworld Norway, the photographer
&lt;a href=&quot;http://www.urke.com/eirik/&quot;&gt;Eirik Helland Urke&lt;/a&gt; reports
that the video editor application included with
&lt;a href=&quot;http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs&quot;&gt;HTC One
X&lt;/a&gt; have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
based on the twitter message from mister Urke, stating:

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&quot;&lt;a href=&quot;http://twitter.com/urke/status/194062269724897280&quot;&gt;Drøy
brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
kan jeg KUN bruke dem privat.&lt;/a&gt;&quot;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I quickly translated it to this English message:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&quot;Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
commercially.  Although I can ONLY use them privately.&quot;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I&#39;ve been unable to find the text of the license term myself, but
suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;discovered
with my Canon IXUS 130&lt;/a&gt;.  The HTC One X specification specifies that
the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
video.  AMR is
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues&quot;&gt;Adaptive
Multi-Rate audio codec&lt;/a&gt; with patents which according to the
Wikipedia article require an license agreement with
&lt;a href=&quot;http://www.voiceage.com/&quot;&gt;VoiceAge&lt;/a&gt;.  MP4 is
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing&quot;&gt;MPEG4 with
H.264&lt;/a&gt;, which according to Wikipedia require a licence agreement
with &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/&quot;&gt;MPEG-LA&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I know why I prefer
&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and open
standards&lt;/a&gt; also for video.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Besøk
&lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/&quot;&gt;donasjonssiden&lt;/a&gt;
til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
bidra.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
til aktuelle artikler og innlegg om temaet.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
  bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggen til Jon Wessel-Aas,
  bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/&quot;&gt;Varslere
  bør støtte kampanjen Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - Vox Publica&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB&quot;&gt;Georg
  Apenes starter «Digitalt personvern»&lt;/a&gt; - Digi.no&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/&quot;&gt;Foredrag
  om Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
  i foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/&quot;&gt;Organisasjon
  vil prøve datalagringsdirektivet for retten&lt;/a&gt; - artikkel i Nationen&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html&quot;&gt;Martin
  Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - min
  blogg&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/&quot;&gt;Digitalt
  personvern i praksis&lt;/a&gt; - bloggen til Espen Andersen&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/&quot;&gt;Tar
  kampen for personvernet til rettsalen&lt;/a&gt; - Dagbladet&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
                <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
hemmelige valg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
meg:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
stemmer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
hindre dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
County, California hvordan
&lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
programvare, og tilgjengelig fra
&lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
                <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
Den siste rapporten er tilgjengelig fra
&lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
  nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
  piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
  govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
  one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
  2006.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
  kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
                <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
nettleser over Internet.  Slike valg
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
&lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
kunde/husstand.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
                <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
                <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
registrerer at det i Danmark
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
innføres.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</guid>
                <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
kriminelt).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Bombing og skyting</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
                <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
                <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
likegodt
&lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
lommen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
noe galt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
i disse dager.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
  DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
  jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
  innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
  formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
  enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
  uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
  DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
  Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
  datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
  er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
  forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
  kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
  datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
  avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
  Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
  datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
  personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
  forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
  personvernet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
  mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
  hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
  innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
  Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
  som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
  til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
  motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
  snakkes om konsekvensen.

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</guid>
                <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I 2005 fortalte
&lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
2005 enn i dag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
samfunnet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
   - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
   advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
  bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
  hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
  personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
  om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
  Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
  det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
  og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
  Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
  dag.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
  svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
  av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
  situasjon.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
  å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
  forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
  demokratiet.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
i dag.  Ta en titt på
&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</guid>
                <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
offentlige rom.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
                <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
med tittelen
&quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
oppsummering:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
to look at the security, both for the user and for the system owner to
see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
the RFID standards and it is important to see how the old standards
have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
RFID systems that are already in use, which is especially close to
NFC. For example is
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
in many public transportation systems as ticket and in contactless
access cards. Another example is
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
&lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Radiomerking med RFID</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
følge med på hvor de beveger seg.
&lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
at Ruter sitt
&lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
&lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
&lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
avstand.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
                <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p

&lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
mer.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
  opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
  stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
  deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
  &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
  2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
  god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
  &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
  av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.

&lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
  &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
  fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
  misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
  å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
  ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
  innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
  derfor Datatilsynet ut og forklarte at
  &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
  uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
  feil.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
  grunnloven i Tyskland, og
  &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
  artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
  vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
  seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
  konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
  tyske grunnloven, men ikke den norske.

&lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
  &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
  liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
  &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
  Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
  overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
  gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
  utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
  hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
  forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
  folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
  href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
  datatilsynets sider&lt;/a&gt;.

&lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
  jeg at du tar en titt på
  &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
  liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
                <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
totalt
&lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
langt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
                <pubDate>Fri, 24 Dec 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
i Norge som
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
laget&lt;/a&gt; for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.&lt;/p&gt;

&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet&lt;/a&gt;
er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
legg inn ved å følge instruksene fra
&lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Some thoughts on BitCoins</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html</guid>
                <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 15:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;As I continue to explore
&lt;a href=&quot;http://www.bitcoin.org/&quot;&gt;BitCoin&lt;/a&gt;, I&#39;ve starting to wonder
what properties the system have, and how it will be affected by laws
and regulations here in Norway.  Here are some random notes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;One interesting thing to note is that since the transactions are
verified using a peer to peer network, all details about a transaction
is known to everyone.  This means that if a BitCoin address has been
published like I did with mine in my initial post about BitCoin, it is
possible for everyone to see how many BitCoins have been transfered to
that address.  There is even a web service to look at the details for
all transactions.  There I can see that my address
&lt;a href=&quot;http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;
have received 16.06 Bitcoin, the
&lt;a href=&quot;http://blockexplorer.com/address/1LfdGnGuWkpSJgbQySxxCWhv8MHqvwst3&quot;&gt;1LfdGnGuWkpSJgbQySxxCWhv8MHqvwst3&lt;/a&gt;
address of Simon Phipps have received 181.97 BitCoin and the address
&lt;a href=&quot;http://blockexplorer.com/address/1MCwBbhNGp5hRm5rC1Aims2YFRe2SXPYKt&quot;&gt;1MCwBbhNGp5hRm5rC1Aims2YFRe2SXPYKt&lt;/A&gt;
of EFF have received 2447.38 BitCoins so far.  Thank you to each and
every one of you that donated bitcoins to support my activity. The
fact that anyone can see how much money was transfered to a given
address make it more obvious why the BitCoin community recommend to
generate and hand out a new address for each transaction.  I&#39;m told
there is no way to track which addresses belong to a given person or
organisation without the person or organisation revealing it
themselves, as Simon, EFF and I have done.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In Norway, and in most other countries, there are laws and
regulations limiting how much money one can transfer across the border
without declaring it.  There are money laundering, tax and accounting
laws and regulations I would expect to apply to the use of BitCoin.
If the Skolelinux foundation
(&lt;a href=&quot;http://linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html&quot;&gt;SLX
Debian Labs&lt;/a&gt;) were to accept donations in BitCoin in addition to
normal bank transfers like EFF is doing, how should this be accounted?
Given that it is impossible to know if money can cross the border or
not, should everything or nothing be declared?  What exchange rate
should be used when calculating taxes?  Would receivers have to pay
income tax if the foundation were to pay Skolelinux contributors in
BitCoin?  I have no idea, but it would be interesting to know.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For a currency to be useful and successful, it must be trusted and
accepted by a lot of users.  It must be possible to get easy access to
the currency (as a wage or using currency exchanges), and it must be
easy to spend it.  At the moment BitCoin seem fairly easy to get
access to, but there are very few places to spend it.  I am not really
a regular user of any of the vendor types currently accepting BitCoin,
so I wonder when my kind of shop would start accepting BitCoins.  I
would like to buy electronics, travels and subway tickets, not herbs
and books. :) The currency is young, and this will improve over time
if it become popular, but I suspect regular banks will start to lobby
to get BitCoin declared illegal if it become popular.  I&#39;m sure they
will claim it is helping fund terrorism and money laundering (which
probably would be true, as is any currency in existence), but I
believe the problems should be solved elsewhere and not by blaming
currencies.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The process of creating new BitCoins is called mining, and it is
CPU intensive process that depend on a bit of luck as well (as one is
competing against all the other miners currently spending CPU cycles
to see which one get the next lump of cash).  The &quot;winner&quot; get 50
BitCoin when this happen.  Yesterday I came across the obvious way to
join forces to increase ones changes of getting at least some coins,
by coordinating the work on mining BitCoins across several machines
and people, and sharing the result if one is lucky and get the 50
BitCoins.  Check out
&lt;a href=&quot;http://www.bluishcoder.co.nz/bitcoin-pool/&quot;&gt;BitCoin Pool&lt;/a&gt;
if this sounds interesting.  I have not had time to try to set up a
machine to participate there yet, but have seen that running on ones
own for a few days have not yield any BitCoins througth mining
yet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2010-12-15: Found an &lt;a
href=&quot;http://inertia.posterous.com/reply-to-the-underground-economist-why-bitcoi&quot;&gt;interesting
criticism&lt;/a&gt; of bitcoin.  Not quite sure how valid it is, but thought
it was interesting to read.  The arguments presented seem to be
equally valid for gold, which was used as a currency for many years.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
                <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/&quot;&gt;en
blogpost fra Simon Phipps i går&lt;/a&gt;, fant jeg en referanse til
&lt;a href=&quot;http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/&quot;&gt;en
artikkel i Washington Times&lt;/a&gt; som igjen refererer til en artikkel i
det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
med tittelen
&quot;&lt;a href=&quot;http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html&quot;&gt;An
evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
characteristics&lt;/a&gt;&quot; som enkelt konstaterer at
&lt;a href=&quot;http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&amp;c=124&quot;&gt;pornoscannerne&lt;/a&gt;
som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
flyplasser &lt;a href=&quot;http://www.thousandsstandingaround.org/&quot;&gt;se dem
nakne eller la seg beføle i skrittet&lt;/a&gt; uten grunn.  Jeg vil
fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
kan.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Now accepting bitcoins - anonymous and distributed p2p crypto-money</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Now_accepting_bitcoins___anonymous_and_distributed_p2p_crypto_money.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Now_accepting_bitcoins___anonymous_and_distributed_p2p_crypto_money.html</guid>
                <pubDate>Fri, 10 Dec 2010 08:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;With this weeks lawless
&lt;a href=&quot;http://www.salon.com/news/opinion/glenn_greenwald/2010/12/06/wikileaks/index.html&quot;&gt;governmental
attacks&lt;/a&gt; on Wikileak and
&lt;a href=&quot;http://www.salon.com/technology/dan_gillmor/2010/12/06/war_on_speech&quot;&gt;free
speech&lt;/a&gt;, it has become obvious that PayPal, visa and mastercard can
not be trusted to handle money transactions.
A blog post from
&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/06/now-accepting-bitcoin/&quot;&gt;Simon
Phipps on bitcoin&lt;/a&gt; reminded me about a project that a friend of
mine mentioned earlier.  I decided to follow Simon&#39;s example, and get
involved with &lt;a href=&quot;http://www.bitcoin.org/&quot;&gt;BitCoin&lt;/a&gt;.  I got
some help from my friend to get it all running, and he even handed me
some bitcoins to get started.  I even donated a few bitcoins to Simon
for helping me remember BitCoin.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;So, what is bitcoins, you probably wonder?  It is a digital
crypto-currency, decentralised and handled using peer-to-peer
networks.  It allows anonymous transactions and prohibits central
control over the transactions, making it impossible for governments
and companies alike to block donations and other transactions.  The
source is free software, and while the key dependency wxWidgets 2.9
for the graphical user interface is missing in Debian, the command
line client builds just fine.  Hopefully Jonas
&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/578157&quot;&gt;will get the package into
Debian&lt;/a&gt; soon.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bitcoins can be converted to other currencies, like USD and EUR.
There are &lt;a href=&quot;http://www.bitcoin.org/trade&quot;&gt;companies accepting
bitcoins&lt;/a&gt; when selling services and goods, and there are even
currency &quot;stock&quot; markets where the exchange rate is decided.  There
are not many users so far, but the concept seems promising.  If you
want to get started and lack a friend with any bitcoins to spare,
you can even get
&lt;a href=&quot;https://freebitcoins.appspot.com/&quot;&gt;some for free&lt;/a&gt; (0.05
bitcoin at the time of writing).  Use
&lt;a href=&quot;http://www.bitcoinwatch.com/&quot;&gt;BitcoinWatch&lt;/a&gt; to keep an eye
on the current exchange rates.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As an experiment, I have decided to set up bitcoind on one of my
machines.  If you want to support my activity, please send Bitcoin
donations to the address
&lt;b&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/b&gt;.  Thank you!&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
                <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/&quot;&gt;Martin Bekkelund&lt;/a&gt; ved
&lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;friprog-senteret&lt;/a&gt; har skrevet
følgende
&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/&quot;&gt;korte
oppsummering&lt;/a&gt; rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
her.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;strong&gt;Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
innføring av Datalagringsdirektivet (&lt;acronym
title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;) i norsk rett. Kanskje
har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
tilfeller ber jeg deg lese videre.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
&lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; ikke bør
innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;EU-ekspertene sier&lt;/a&gt; at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf&quot;&gt;Juristene påpeker&lt;/a&gt; at direktivet er i strid med EMK&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/&quot;&gt;Datatilsynet sier&lt;/a&gt; direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/?s=dld&quot;&gt;Teknologene sier&lt;/a&gt; at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf&quot;&gt;Pressen sier&lt;/a&gt; nei av hensyn til kildevernet&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Det er store &lt;a href=&quot;http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html&quot;&gt;interne&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/&quot;&gt;stridigheter&lt;/a&gt; i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; er innført på er i strid med tysk grunnlov&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Alle de store &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;operatørene og tilbyderne sier nei&lt;/a&gt;, av tekniske og personvernmessige årsaker&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
&lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/kontakt/&quot;&gt;Ta kontakt med meg&lt;/a&gt;
hvis du har spørsmål om &lt;acronym
title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;, uansett hva det måtte
gjelde.&lt;/p&gt;

&lt;p class=&quot;info&quot;&gt;Denne teksten er å anse som &lt;a
href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/&quot;&gt;&lt;em&gt;Public
Domain&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
den!&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Siste &lt;a href=&quot;http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece&quot;&gt;melding
fra Nettavisen&lt;/a&gt; er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
får snart se om det stemmer.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
                <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
&lt;a
href=&quot;http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html&quot;&gt;hedrer
overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år&lt;/a&gt;.  Jeg
er glad jeg nå er meldt ut av DND.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
egne valg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece&quot;&gt;et intervju
med Computerworld Norge&lt;/A&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
- For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
dette.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
virtuell
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;Panopticon&lt;/a&gt; er et
grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks&quot;&gt;John Twelve
Hawks&lt;/a&gt;, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
lese alle de tre bøkene.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
                <pubDate>Thu, 18 Nov 2010 11:25:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
startet&lt;/a&gt; for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
nå ikke lenger er gyldig (se
&lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062&quot;&gt;tidligere
melding&lt;/a&gt;).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
(dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
meldinger for samme kamera kan finnes igjen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er dukket opp kamera på
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet&lt;/a&gt;
i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
kamera finnes på websiden for kartet hos
&lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.

Selve teksten finner en på bloggen til
&lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Copying is not theft.
&lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
&lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
&lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Copying is not theft.
&lt;br&gt;If I copy yours you have it too
&lt;br&gt;One for me and one for you
&lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If I steal your bicycle
&lt;br&gt;you have to take the bus,
&lt;br&gt;but if I just copy it
&lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Making more of a thing,
&lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
&lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
&lt;br&gt;That&#39;s why copying
&lt;br&gt;is
&lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
&lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
&lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
&lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
&lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
&lt;br&gt;En for meg og en for deg.
&lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
&lt;br&gt;så må du ta bussen,
&lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
&lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lage mer av en ting,
&lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
&lt;br&gt;Deler ideer med enhver
&lt;br&gt;Det er derfor kopiering
&lt;br&gt;er
&lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
(at) nuug.no.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</guid>
                <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 14:35:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
&lt;br&gt;To: postkasse (at) datatilsynet.no
&lt;br&gt;Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
søke på i &amp;lt;URL:
&lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&quot;&gt;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&lt;/a&gt; &amp;gt;.
Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
&amp;lt;URL:
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&quot;&gt;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&lt;/a&gt; &amp;gt;.

&lt;p&gt;Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
gjøre egne søk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vennlig hilsen,
&lt;br&gt;--
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er svaret som kom dagen etter:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
&lt;br&gt;From: &quot;juridisk&quot; &amp;lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?

&lt;p&gt;Viser til e-post av 2. november.

&lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
personopplysninger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
finner her:
&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
opp.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
overvåke med kamera, se lenke:
&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
kameraet anmeldes til politiet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Maria Bakke
&lt;br&gt;Juridisk veiledningstjeneste
&lt;br&gt;Datatilsynet&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
konsekvenser.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</guid>
                <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
(&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html&quot;&gt;omtalt
tidligere&lt;/a&gt;), sendte jeg avgårde et spørsmål til &lt;a
href=&quot;http://www.datatilsynet.no/&quot;&gt;Datatilsynet&lt;/a&gt; for å gjøre dem
oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
så langt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
&lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;To: postkasse@datatilsynet.no
&lt;br&gt;Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?

&lt;p&gt;Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
bruksvilkårene[2]:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
  sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
  som brukes utenfor gyldig reservasjon.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
bil?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.&lt;p&gt;

&lt;p&gt;1 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ &gt;
&lt;br&gt;2 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html &gt;
&lt;br&gt;3 &amp;lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl &gt;

&lt;p&gt;Vennlig hilsen,
&lt;br&gt;--
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
&lt;br&gt;From: Henok Tesfazghi
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?

&lt;p&gt;Viser til e-post av 23. september 2010.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
relevante, vil kunne medføre et annet resultat.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
opplysningene skal lagres eller ikke.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
karakteriseres som kunder, vil unntak etter
personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
lenke: &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&quot;&gt;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
se lenke:
&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&lt;/a&gt; og
&lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;


&lt;p&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Henok Tesfazghi
&lt;br&gt;Rådgiver, Datatilsynet
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Links for 2010-10-14</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
                <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
stemmer i debatten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
  &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
  pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
  lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
  av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
  oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
  personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
  Dagbladet&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
  Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
  terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
  gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
  årene.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
  hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
  Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</guid>
                <pubDate>Thu, 23 Sep 2010 11:55:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg er med i
&lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/&quot;&gt;Bilkollektivet&lt;/a&gt; her i Oslo,
og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
lese.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
over til biler med &quot;bilcomputer&quot; og innebygget sporings-GPS som lar
administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
Bilkollektivet.
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html&quot;&gt;Retten
til å ferdes anonymt&lt;/a&gt; er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
&lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html&quot;&gt;nye
bilbruksregler&lt;/a&gt; med følgende klausul ble vedtatt av styret
2010-08-26:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
eller bare ser meg om etter alternativer.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
                <pubDate>Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For ca. et og et halvt år siden
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;startet
jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;, i regi av
&lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.  Det har
blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
sakte men sikkert i riktig retning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, og hentes
automatisk over i
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;spesialkartet&lt;/a&gt;
når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
OSM-dumpen for Norge.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
                <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
                <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
be able to verify that also this camera producer have the nerve to
specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
without asking for permissions that is at risk.

&lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
written:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
standard.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
(MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
read
&quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
&quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
the issue.  The solution is to support the
&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
                <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
nettopp over en
&lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
tiltakene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
problemet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
                <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
&lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
well.  Highly recommended for those wondering which road our society
should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
long time.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
                <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
fornøyd.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
«Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</guid>
                <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/&quot;&gt;Dagbladet
melder&lt;/a&gt; at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
personvern å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14&quot;&gt;Paragrafen
i sentralbankloven&lt;/a&gt; lyder:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;§ 14. Tvungent betalingsmiddel&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
hver enhet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
håndheves strengt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
                <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
&lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
                <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
restrictions on the web, for example from
&lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
epub-version from
&lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
&lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
                <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
&lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
&lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
på flyplassene.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
                <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
&lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
BankID-avtalen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
(eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
&quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
passord.&lt;/p&gt;


&lt;p&gt;I postbankens
&lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
  &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;

  &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
  avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
  identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
  meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
  elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
  tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
  har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
for å få BankID.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
begrensing.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
nettbankkontroll over egne midler. :(

&lt;p&gt;Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;sikkerhetsproblem
med BankID&lt;/a&gt; som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
til BankID-modellen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
                <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
innført.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
                <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
dager siden kom
&lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
                <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
Osloområdet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</guid>
                <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
&lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
Israelsfremmende lobbyorganisasjon
&lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
i Bush-regjeringen.  Les mer i
&lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
                <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
&lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
&lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
rettet mot seg.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
                <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I regi av
&lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
startet på
&lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, så hentes det
automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Norge trenger en personvernforening</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
                <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
&lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
                <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
er skammelig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
motsatte er bevist.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
gangen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>