blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          7th January 2015
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
  32 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
  33 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer</a>,
  34 og ba skolen og Microsoft om
  35 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
  36 i ny og gammel erklæring</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
  37 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
  38 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye.  Nå har
  39 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
  40 presentere her.</p>
  41
  42 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
  43 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:</p>
  44
  45 <p><blockquote>
  46 <p>Oslo kommune
  47 <br>Utdanningsetaten
  48 <br>Ruseløkka skole</p>
  49
  50 <p>Til elever og foresatte i 5. klasse</p>
  51
  52 <p><strong>Lær kidsa koding</strong></p>
  53
  54 <p>Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
  55 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
  56 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
  57 lese mer på;
  58 <a href="http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/</a></p>
  59
  60 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
  61 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
  62 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
  63 at ditt barn blir filmet.</p>
  64
  65 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
  66 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"</p>
  67
  68 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!</p>
  69
  70 <p>Med vennlig hilsen</p>
  71
  72 <p>Merete Hansen
  73 <br>Rektor</p>
  74
  75 <p>Jon Hesle
  76 <br>undervisningsinspektør</p>
  77
  78 <hr>
  79 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
  80 fra ”Hour of Code”</strong></p>
  81
  82 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
  83 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
  84 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
  85 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
  86
  87 <ol>
  88
  89 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
  90 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
  91 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
  92 5.12.2014 på Ruseløkka skole.</li>
  93
  94 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
  95 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
  96 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
  97 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
  98 vederlag for slik bruk.</li>
  99
 100 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 101 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 102 løpet av elevens deltagelse.</li>
 103
 104 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
 105 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
 106 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
 107 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
 108 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
 109 [epostadresse fjernet fra bloggen]</li>
 110
 111 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
 112 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
 113 foresatt.</li>
 114
 115 </ol>
 116
 117 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
 118 <br>Dato: ________________________</p>
 119
 120 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
 121
 122 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
 123 år)</strong></p>
 124
 125 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
 126 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
 127 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
 128
 129 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
 130 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
 131 </blockquote></p>
 132
 133
 134
 135 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:</p>
 136
 137
 138
 139 <p><blockquote>
 140 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
 141 <br>fra ”Hour of Code”</strong></p>
 142
 143 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
 144 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
 145 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
 146 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
 147
 148 <ol>
 149
 150 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
 151 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
 152 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
 153 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. </li>
 154
 155 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
 156 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
 157 koding for elever i Norden.  Filmen vil bli vist internt i Microsoft
 158 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
 159 om undervisning i koding og informatikk.  Filmen vil også være
 160 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
 161 undervisning av elever.</li>
 162
 163 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
 164 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
 165 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
 166 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
 167 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
 168 bloggen].</li>
 169
 170 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
 171 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
 172 foresatt.</li>
 173
 174 </ol>
 175
 176 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
 177 <br>Dato: ________________________</p>
 178
 179 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
 180
 181 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
 182 år)</strong></p>
 183
 184 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
 185 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
 186 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
 187
 188 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
 189 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
 190 </blockquote></p>
 191
 192 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
 193 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
 194 Heldigvis!</p>
 195
 196       </div>
 197       <div class="tags">
 198
 199
 200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 201
 202
 203       </div>
 204     </div>
 205     <div class="padding"></div>
 206
 207     <div class="entry">
 208       <div class="title">
 209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</a>
 210       </div>
 211       <div class="date">
 212          3rd January 2015
 213       </div>
 214       <div class="body">
 215         <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
 216 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.</p>
 217
 218 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</strong></p>
 219
 220 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
 221 <a href="http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
 222 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte</a> har
 223 blitt mottatt.  Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
 224 for liten oppmerksomhet.</p>
 225
 226 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
 227 overvåke oss.  Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
 228 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
 229 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
 230 «<a href="https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
 231 IMSI Catcher Detector</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
 232 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
 233 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
 234 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
 235 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
 236 etterretningsorganisasjoner som står bak.  Vi har dermed alle mulighet
 237 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
 238 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss.  De vil
 239 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
 240 befolkningen.</p>
 241
 242 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
 243 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
 244 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
 245 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
 246 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
 247 de har.  Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
 248 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
 249 <a href="https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
 250 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
 251 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger</a>.  I
 252 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
 253 ledet både CIA og NSA,
 254 <a href="http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
 255 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata</a>. Begge deler
 256 forteller
 257 <a href="http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
 258 verdifullt metadata er</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
 259 innsamling av metadata enn avlytting.</p>
 260
 261 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
 262 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
 263 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
 264 tilgjengelig for å ta dette ansvaret.  Men det reelle problemet er jo
 265 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
 266 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
 267 utstyr.</p>
 268
 269 <p>Vennlig hilsen
 270 <br>Petter Reinholdtsen
 271 <br>Medlem i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a></p>
 272
 273 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
 274 <a href="https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch</a>,
 275 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
 276 lansert.  Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.</p>
 277
 278 <!--
 279
 280 Publisert som
 281 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
 282 Klassekampen 2014-12-31 side 39
 283
 284 -->
 285
 286       </div>
 287       <div class="tags">
 288
 289
 290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 291
 292
 293       </div>
 294     </div>
 295     <div class="padding"></div>
 296
 297     <div class="entry">
 298       <div class="title">
 299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html">Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</a>
 300       </div>
 301       <div class="date">
 302         30th December 2014
 303       </div>
 304       <div class="body">
 305         <p>I am very happy that we in the
 306 <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User group (NUUG)</a>,
 307 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
 308 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>, finally managed to
 309 upgrade the code base for the Norwegian version of
 310 <a href="http://fixmystreet.org/">FixMyStreet</a>.  This
 311 was the first major update since 2011. The refurbished
 312 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is already live, and
 313 seem to hold up the pressure.  The
 314 <a href="http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml">press
 315 release and announcement</a> went out this morning.</p>
 316
 317 <p>FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
 318 report problems with public infrastructure to the responsible
 319 authorities.  Think of it as a shared mail client with map support,
 320 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
 321 reports in public.</p>
 322
 323       </div>
 324       <div class="tags">
 325
 326
 327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 328
 329
 330       </div>
 331     </div>
 332     <div class="padding"></div>
 333
 334     <div class="entry">
 335       <div class="title">
 336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
 337       </div>
 338       <div class="date">
 339         18th December 2014
 340       </div>
 341       <div class="body">
 342         <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
 343 hemmelighetene sine?</p>
 344
 345 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
 346 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
 347 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
 348 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
 349 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
 350 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
 351 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
 352 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
 353 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
 354 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
 355 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
 356 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
 357 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
 358 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
 359 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
 360 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
 361 grunnleggende personverntrening.</p>
 362
 363 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
 364 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
 365 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
 366
 367 <p><blockquote>
 368 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 369 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 370 løpet av elevens deltagelse.»
 371 </blockquote></p>
 372
 373 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
 374 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
 375 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
 376 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
 377 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
 378 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
 379
 380 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
 381 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
 382 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
 383 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
 384 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
 385 flere signerer på den.</p>
 386
 387 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
 388 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
 389 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
 390 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
 391 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
 392 på livet som bidragsyter her.</p>
 393
 394       </div>
 395       <div class="tags">
 396
 397
 398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 399
 400
 401       </div>
 402     </div>
 403     <div class="padding"></div>
 404
 405     <div class="entry">
 406       <div class="title">
 407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html">I spent last weekend recording MakerCon Nordic</a>
 408       </div>
 409       <div class="date">
 410         23rd October 2014
 411       </div>
 412       <div class="body">
 413         <p>I spent last weekend at <a href="http://www.makercon.no/">Makercon
 414 Nordic</a>, a great conference and workshop for makers in Norway and
 415 the surrounding countries.  I had volunteered on behalf of the
 416 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
 417 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
 418 a row.  There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
 419 regular video equipment for NUUG, with a
 420 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">dvswitch</a>, a
 421 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
 422 live.</p>
 423
 424 <p>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
 425 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
 426 <a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">now becoming
 427 public</a> on the MakerConNordic account.  The videos have the license
 428 NUUG always use on our recordings, which is
 429 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
 430 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Many great
 431 talks available.  Check it out! :)</p>
 432
 433       </div>
 434       <div class="tags">
 435
 436
 437         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 438
 439
 440       </div>
 441     </div>
 442     <div class="padding"></div>
 443
 444     <div class="entry">
 445       <div class="title">
 446         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
 447       </div>
 448       <div class="date">
 449         16th March 2014
 450       </div>
 451       <div class="body">
 452         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
 453 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
 454 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
 455 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
 456 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
 457 og
 458 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
 459 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
 460 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
 461 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
 462 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
 463 mySociety</a> har laget tjenesten
 464 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
 465 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
 466 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
 467 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
 468 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
 469 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
 470 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
 471 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
 472 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
 473 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
 474 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
 475 oversettelsen.</p>
 476
 477 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
 478 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
 479 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
 480 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
 481 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
 482 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
 483 sette opp tjenesten) på maskinen
 484 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
 485 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
 486 Når tjenesten lanseres vil den hete
 487 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
 488 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
 489 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
 490
 491 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
 492 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
 493 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
 494 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
 495
 496       </div>
 497       <div class="tags">
 498
 499
 500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 501
 502
 503       </div>
 504     </div>
 505     <div class="padding"></div>
 506
 507     <div class="entry">
 508       <div class="title">
 509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
 510       </div>
 511       <div class="date">
 512         10th December 2013
 513       </div>
 514       <div class="body">
 515         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
 516 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
 517 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
 518 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
 519 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
 520 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 521 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
 522
 523 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 524 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 525 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 526 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 527 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 528 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 529 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
 530 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 531 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 532 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
 533
 534 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 535 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 536 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 537 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
 538 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
 539 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 540 (at) nuug.no</a> og stikk innom
 541 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
 542 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
 543 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 544 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 545 likevel.</p>
 546
 547       </div>
 548       <div class="tags">
 549
 550
 551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 552
 553
 554       </div>
 555     </div>
 556     <div class="padding"></div>
 557
 558     <div class="entry">
 559       <div class="title">
 560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html">Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</a>
 561       </div>
 562       <div class="date">
 563         30th November 2013
 564       </div>
 565       <div class="body">
 566         <p>If you want the ability to electronically communicate directly with
 567 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
 568 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
 569 experiment with interesting network technology, the
 570 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo</a>
 571 might be project for you.  39 mesh nodes are currently being planned,
 572 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
 573 wireless community network.  The work is inspired by
 574 <a href="http://freifunk.net/">Freifunk</a>,
 575 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan
 576 Network</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet</a>
 577 and other successful mesh networks around the globe.  Two days ago we
 578 held a workshop to try to get people started on setting up their own
 579 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
 580 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 581 (at) nuug.no</a> and IRC channel
 582 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no</a> to
 583 coordinate the work.  See also the NUUG blog post
 584 <a href="http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing
 585 the mailing list and IRC channel</a>.</p>
 586
 587       </div>
 588       <div class="tags">
 589
 590
 591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 592
 593
 594       </div>
 595     </div>
 596     <div class="padding"></div>
 597
 598     <div class="entry">
 599       <div class="title">
 600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
 601       </div>
 602       <div class="date">
 603         22nd November 2013
 604       </div>
 605       <div class="body">
 606         <p>I fjor sommer lagde jeg en
 607 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
 608 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
 609 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 610 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 611 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 612 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 613 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 614 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 615 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 616 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 617 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 618 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
 619 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 620 prioritert med det første. </p>
 621
 622 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 623 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 624 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 625 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 626 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
 627 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 628 "query in SQL":</p>
 629
 630 <p><pre>
 631 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 632        publishdate as pubDate from 'swdata'
 633    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
 634    order by seq desc limit 20
 635 </pre></p>
 636
 637 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 638 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 639 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 640 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 641 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 642 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 643 oftere enn en gang hver dag.</p>
 644
 645 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 646 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 647 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
 648 søkeordet
 649 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
 650 programvare</a>"
 651 og søkeordet
 652 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
 653 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 654 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 655 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 656 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
 657
 658       </div>
 659       <div class="tags">
 660
 661
 662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 663
 664
 665       </div>
 666     </div>
 667     <div class="padding"></div>
 668
 669     <div class="entry">
 670       <div class="title">
 671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html">Lets make a wireless community network in Oslo!</a>
 672       </div>
 673       <div class="date">
 674         13th November 2013
 675       </div>
 676       <div class="body">
 677         <p>Today NUUG and Hackeriet announced
 678 <a href="http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">our
 679 plans to join forces and create a wireless community network in
 680 Oslo</a>.  The workshop to help people get started will take place
 681 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
 682 people joining forces to make this happen.  We have
 683 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson">9
 684 locations plotted on the map</a>, but we will need more before we have
 685 a connected mesh spread across Oslo.  If this sound interesting to
 686 you, please join us at the workshop.  If you are too impatient to wait
 687 15 days, please join us on the IRC channel
 688 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
 689 right away. :)</p>
 690
 691       </div>
 692       <div class="tags">
 693
 694
 695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 696
 697
 698       </div>
 699     </div>
 700     <div class="padding"></div>
 701
 702     <div class="entry">
 703       <div class="title">
 704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html">Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</a>
 705       </div>
 706       <div class="date">
 707         10th November 2013
 708       </div>
 709       <div class="body">
 710         <p>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
 711 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
 712 bought arrived on Friday.  Here are my notes on how to set up the
 713 MR3040 as a mesh node using
 714 <a href="http://www.openwrt.org/">OpenWrt</a>.</p>
 715
 716 <p>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
 717 <a href="http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040">TL-MR3040</a>,
 718 and downloaded
 719 <a href="http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin">the
 720 recommended firmware image</a>
 721 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
 722 uploaded it into the original web interface.  The flashing went fine,
 723 and the machine was available via telnet on the ethernet port.  After
 724 logging in and setting the root password, ssh was available and I
 725 could start to set it up as a batman-adv mesh node.</p>
 726
 727 <p>I started off by reading the instructions from
 728 <a href="http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine's_Research">Wireless
 729 Africa</a>, which had quite a lot of useful information, but
 730 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
 731 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config">using
 732 batman-adv on OpenWrt</a>.  A small snag was the fact that the
 733 <tt>opkg install kmod-batman-adv</tt> command did not work as it
 734 should.  The batman-adv kernel module would fail to load because its
 735 dependency crc16 was not already loaded.  I
 736 <a href="https://dev.openwrt.org/ticket/14452">reported the bug</a> to
 737 the openwrt project and hope it will be fixed soon.  But the problem
 738 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
 739 seem to work when booting from scratch.</p>
 740
 741 <p>The setup is done using files in /etc/config/.  I did not bridge
 742 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
 743 box on my local network and log into it for configuration updates.
 744 The following files were changed and look like this after modifying
 745 them:</p>
 746
 747 <p><tt>/etc/config/network</tt></p>
 748
 749 <pre>
 750
 751 config interface 'loopback'
 752         option ifname 'lo'
 753         option proto 'static'
 754         option ipaddr '127.0.0.1'
 755         option netmask '255.0.0.0'
 756
 757 config globals 'globals'
 758         option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48'
 759
 760 config interface 'lan'
 761         option ifname 'eth0'
 762         option type 'bridge'
 763         option proto 'dhcp'
 764         option ipaddr '192.168.1.1'
 765         option netmask '255.255.255.0'
 766         option hostname 'tl-mr3040'
 767         option ip6assign '60'
 768
 769 config interface 'mesh'
 770         option ifname 'adhoc0'
 771         option mtu '1528'
 772         option proto 'batadv'
 773         option mesh 'bat0'
 774 </pre>
 775
 776 <p><tt>/etc/config/wireless</tt></p>
 777 <pre>
 778
 779 config wifi-device 'radio0'
 780         option type 'mac80211'
 781         option channel '11'
 782         option hwmode '11ng'
 783         option path 'platform/ar933x_wmac'
 784         option htmode 'HT20'
 785         list ht_capab 'SHORT-GI-20'
 786         list ht_capab 'SHORT-GI-40'
 787         list ht_capab 'RX-STBC1'
 788         list ht_capab 'DSSS_CCK-40'
 789         option disabled '0'
 790
 791 config wifi-iface 'wmesh'
 792         option device 'radio0'
 793         option ifname 'adhoc0'
 794         option network 'mesh'
 795         option encryption 'none'
 796         option mode 'adhoc'
 797         option bssid '02:BA:00:00:00:01'
 798         option ssid 'meshfx@hackeriet'
 799 </pre>
 800 <p><tt>/etc/config/batman-adv</tt></p>
 801 <pre>
 802
 803 config 'mesh' 'bat0'
 804         option interfaces 'adhoc0'
 805         option 'aggregated_ogms'
 806         option 'ap_isolation'
 807         option 'bonding'
 808         option 'fragmentation'
 809         option 'gw_bandwidth'
 810         option 'gw_mode'
 811         option 'gw_sel_class'
 812         option 'log_level'
 813         option 'orig_interval'
 814         option 'vis_mode'
 815         option 'bridge_loop_avoidance'
 816         option 'distributed_arp_table'
 817         option 'network_coding'
 818         option 'hop_penalty'
 819
 820 # yet another batX instance
 821 # config 'mesh' 'bat5'
 822 #       option 'interfaces' 'second_mesh'
 823 </pre>
 824
 825 <p>The mesh node is now operational.  I have yet to test its range,
 826 but I hope it is good.  I have not yet tested the TP-Link 3600 box
 827 still wrapped up in plastic.</p>
 828
 829       </div>
 830       <div class="tags">
 831
 832
 833         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 834
 835
 836       </div>
 837     </div>
 838     <div class="padding"></div>
 839
 840     <div class="entry">
 841       <div class="title">
 842         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
 843       </div>
 844       <div class="date">
 845         21st October 2013
 846       </div>
 847       <div class="body">
 848         <p>The last few days I have been experimenting with
 849 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki">the
 850 batman-adv mesh technology</a>.  I want to gain some experience to see
 851 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the
 852 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
 853 mesh network around the park where I live.  Batman-adv is a layer 2
 854 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
 855 as if all the mesh clients are connected to the same switch.</p>
 856
 857 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
 858 around, but I've been unable to get them working with batman-adv.  So
 859 instead, I started playing with a
 860 <a href="http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi</a>, and tried to
 861 get it working as a mesh node.  My idea is to use it to create a mesh
 862 node which function as a switch port, where everything connected to
 863 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
 864 network.  This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
 865 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
 866 non-mesh clients to hook up to the mesh.  This in turn is useful for
 867 Android phones using <a href="http://servalproject.org/">the Serval
 868 Project</a> voip client, allowing every one around the playground to
 869 phone and message each other for free.  The reason is that Android
 870 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
 871 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted.  But if
 872 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
 873 every client on the local network.</p>
 874
 875 <p>To get this working, I've created a debian package
 876 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node</a>
 877 and a script
 878 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node</a>
 879 to create the Raspberry Pi boot image.  I'm using Debian Jessie (and
 880 not Raspbian), to get more control over the packages available.
 881 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
 882 image to get it booting, but I'll ignore that for now.  Also, as
 883 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
 884 Pi, the system do not use the hardware floating point unit.  I hope
 885 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
 886 support.</p>
 887
 888 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
 889 after inserting the target SD card into the build machine:</p>
 890
 891 <p><pre>
 892 % wget -O build-rpi-mesh-node \
 893     https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
 894 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node > build.log 2>&1
 895 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
 896 %
 897 </pre></p>
 898
 899 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
 900 wifi card inserted should give you a mesh node.  At least it does for
 901 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
 902 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
 903 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
 904 earlier blog post about this mesh testing</a>.</p>
 905
 906 <p>The mesh node was not horribly expensive either.  I bought
 907 everything over the counter in shops nearby.  If I had ordered online
 908 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:</p>
 909
 910 <p><table>
 911
 912 <tr><th>Supplier</th><th>Model</th><th>NOK</th></tr>
 913 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi model B</td><td>349.90</td></tr>
 914 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi type B case</td><td>99.90</td></tr>
 915 <tr><td>Lefdal</td><td>Jensen Air:Link 25150</td><td>295.-</td></tr>
 916 <tr><td>Clas Ohlson</td><td>Kingston 16 GB SD card</td><td>199.-</td></tr>
 917 <tr><td>Total cost</td><td></td><td>943.80</td></tr>
 918
 919 </table></p>
 920
 921 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
 922 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
 923 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
 924 play-node I use to develop the image building script.  And some times
 925 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it.  I look forward
 926 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
 927 and how much packet loss we will experience around the park. :)</p>
 928
 929       </div>
 930       <div class="tags">
 931
 932
 933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 934
 935
 936       </div>
 937     </div>
 938     <div class="padding"></div>
 939
 940     <div class="entry">
 941       <div class="title">
 942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github</a>
 943       </div>
 944       <div class="date">
 945         19th October 2013
 946       </div>
 947       <div class="body">
 948         <p>Back in 2010, I created a Perl library to talk to
 949 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot</a>
 950 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
 951 web page.  Today I concluded that it should move to a site that is
 952 easier to use to cooperate with others, and moved it to github.  If
 953 you got a Spykee robot, you might want to check out
 954 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
 955 libspykee-perl github repository</a>.</p>
 956
 957       </div>
 958       <div class="tags">
 959
 960
 961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
 962
 963
 964       </div>
 965     </div>
 966     <div class="padding"></div>
 967
 968     <div class="entry">
 969       <div class="title">
 970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
 971       </div>
 972       <div class="date">
 973         11th October 2013
 974       </div>
 975       <div class="body">
 976         <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
 977 networks that can be used to connect computers across small and large
 978 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
 979 can be used to create home made radio networks, and there are several
 980 successful examples like
 981 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
 982 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
 983 (see
 984 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
 985 for a large list</a>) around the globe.  To give you an idea how it
 986 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
 987 can be seen from their
 988 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
 989 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
 990 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
 991 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
 992 and that is the main topic of this blog post.</p>
 993
 994 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
 995 to do it as part of my involvement with the <a
 996 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
 997 my recent involvement in
 998 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
 999 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
1000 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
1001 when possible, given that most communication between people are
1002 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
1003 communication patterns).  It also allow people to communicate without
1004 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
1005 private communication of citizens, which have become more and more
1006 important over the years.</p>
1007
1008 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
1009 working on community mesh networks, over at the hack space
1010 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania.  They seem to
1011 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
1012 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
1013 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
1014 behind it have moved on to a batman-adv based system called
1015 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>.  Unfortunately the wiki
1016 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
1017 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
1018 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
1019 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
1020 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
1021 speakers about this talk (from
1022 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
1023
1024 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
1025
1026 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
1027 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
1028 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
1029 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
1030 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
1031 completely different setup, and thus I have decided to focus on
1032 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
1033 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
1034 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
1035 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
1036 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
1037 that project (from
1038 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
1039
1040 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
1041
1042 <p>According to the wikipedia page on
1043 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
1044 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
1045 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
1046 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
1047 based community mesh networks.</p>
1048
1049 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
1050 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
1051 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
1052 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
1053 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
1054 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
1055 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
1056 introduction</a> is available from the Open Mesh project.  These are
1057 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
1058
1059 <p><table>
1060 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
1061 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
1062 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
1063 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
1064 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
1065 </table></p>
1066
1067 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
1068 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
1069 VillageTelco about
1070 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
1071 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
1072 for details.)  When these settings are activated and you have some
1073 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
1074 network and can communicate with any mesh node that is connected to
1075 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
1076
1077 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
1078 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
1079 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
1080 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
1081
1082 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
1083 us on IRC, either channel
1084 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
1085 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
1086 irc.freenode.net.</p>
1087
1088 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
1089 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
1090 and Innovation called
1091 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
1092 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
1093 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
1094 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
1095 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
1096 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
1097 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
1098 be interested in a cooperation?</p>
1099
1100 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
1101 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
1102 by the Serval project developers</a> that they no longer use
1103 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
1104 mesh system.</p>
1105
1106       </div>
1107       <div class="tags">
1108
1109
1110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1111
1112
1113       </div>
1114     </div>
1115     <div class="padding"></div>
1116
1117     <div class="entry">
1118       <div class="title">
1119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
1120       </div>
1121       <div class="date">
1122          9th July 2013
1123       </div>
1124       <div class="body">
1125         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
1126 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
1127 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
1128 member assosiation NUUG</a> and
1129 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
1130 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
1131 Bitraf</a>.</p>
1132
1133 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
1134 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
1135 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
1136 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
1137 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
1138
1139       </div>
1140       <div class="tags">
1141
1142
1143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1144
1145
1146       </div>
1147     </div>
1148     <div class="padding"></div>
1149
1150     <div class="entry">
1151       <div class="title">
1152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
1153       </div>
1154       <div class="date">
1155          1st May 2013
1156       </div>
1157       <div class="body">
1158         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1159 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1160 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
1161 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
1162 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
1163
1164 <blockquote>
1165
1166 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
1167
1168 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
1169
1170 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
1171
1172 <p><em>Idéen</em>
1173
1174 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1175 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1176 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1177 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
1178
1179 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1180 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1181 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1182 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1183 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1184 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1185 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1186 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1187 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1188 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1189 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1190 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1191 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1192 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
1193
1194 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1195 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1196 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
1197
1198 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
1199
1200 <ul>
1201 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
1202 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
1203 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
1204 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
1205 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
1206 </ul>
1207
1208 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
1209
1210 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1211 av tannlege.</p>
1212
1213 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1214 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
1215
1216 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1217 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
1218 kriterium.</p>
1219
1220 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1221 brukere</em></p>
1222
1223 <ul>
1224 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
1225 <li>Familier med en travel hverdag</li>
1226 </ul>
1227
1228 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
1229
1230 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1231 samfunnsutfordringer</em></p>
1232
1233 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
1234
1235 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
1236
1237 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1238 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1239 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1240 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1241 hjemme eller jobb.</p>
1242
1243 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
1244
1245 <p><em>Datasett brukt</em></p>
1246
1247 <ul>
1248
1249 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
1250 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1251 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
1252
1253 <li>Kartdata,
1254 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
1255 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
1256
1257 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
1258 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1259 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
1260
1261 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
1262 (data om statens satser for biltransport)</li>
1263
1264 <li>Kollektivtrafikkkart,
1265 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
1266
1267 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
1268 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
1269
1270 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
1271 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
1272 </ul>
1273
1274 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
1275
1276 <ul>
1277 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
1278 </ul>
1279
1280 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
1281 <ul>
1282 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
1283 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
1284 <li>Kartbilder, kartdata</li>
1285 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
1286 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
1287 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
1288 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
1289 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
1290 </ul>
1291
1292 <p><strong>Kategori: </strong></p>
1293 <ul>
1294 <li>Arbeid og velferd</li>
1295 <li>Forbruker</li>
1296 <li>Økonomi</li>
1297 </ul>
1298
1299 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
1300
1301 <p>Hele landet</p>
1302
1303 </blockquote>
1304
1305 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1306 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
1307 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
1308 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
1309 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1310 hjemmebanen.</p>
1311
1312       </div>
1313       <div class="tags">
1314
1315
1316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1317
1318
1319       </div>
1320     </div>
1321     <div class="padding"></div>
1322
1323     <div class="entry">
1324       <div class="title">
1325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1326       </div>
1327       <div class="date">
1328         13th March 2013
1329       </div>
1330       <div class="body">
1331         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1332 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1333 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1334 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1335 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1336 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1337 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1338 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1339 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1340 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1341 med Erik</a>.</p>
1342
1343 <p><blockquote>
1344 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1345
1346 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1347 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1348 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1349 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1350 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1351 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1352 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1353 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1354 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
1355
1356 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1357 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1358 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1359 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1360 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1361 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1362 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1363 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1364 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1365 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
1366 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1367 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
1368 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1369 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1370 avviklingen av deres innslag.</p>
1371
1372 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1373 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1374 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1375 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1376 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1377 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1378 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1379 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1380 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1381 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1382 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1383 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1384 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1385 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1386 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1387 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1388 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1389 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1390 mobile enheter og hybrid TV.</p>
1391
1392 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1393 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1394 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1395 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
1396
1397 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1398 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1399 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1400 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
1401
1402 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1403 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1404 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1405 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1406 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
1407 og
1408 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
1409 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1410 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
1411
1412 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1413 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1414 dagsaktuelt innhold.</p>
1415
1416 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1417 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1418 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1419 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1420 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1421 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1422 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
1423
1424 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1425 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1426 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1427 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1428 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1429 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1430 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1431 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1432 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1433 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1434 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1435 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
1436
1437 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1438 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1439 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1440 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
1441
1442 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1443 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1444 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
1445
1446 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1447 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1448 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1449 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1450 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1451 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1452 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
1453
1454 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1455 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1456 utviklere er i kopifeltet).</p>
1457
1458 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1459 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1460 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1461 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1462 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1463 søknad/spons innen det.</p>
1464
1465 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1466 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1467 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
1468
1469 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
1470
1471 <p>Med vennlig hilsen
1472 <br>Styret i Frikanalen</p>
1473 </blockquote></p>
1474
1475 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1476 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1477 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1478 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1479 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1480 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1481 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1482 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
1483
1484 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
1485 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1486 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1487 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
1488
1489       </div>
1490       <div class="tags">
1491
1492
1493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1494
1495
1496       </div>
1497     </div>
1498     <div class="padding"></div>
1499
1500     <div class="entry">
1501       <div class="title">
1502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
1503       </div>
1504       <div class="date">
1505          3rd March 2013
1506       </div>
1507       <div class="body">
1508         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1509 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
1510 support using
1511 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
1512 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
1513 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
1514 few years now the Norwegian public access TV-channel
1515 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
1516 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
1517 using the GNU LGPL, and
1518 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
1519
1520 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
1521 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
1522 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1523 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
1524 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
1525 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
1526
1527 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
1528 the three most important ones.  The first part is the database of
1529 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
1530 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1531 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
1532 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
1533 second part is the video playout, taking the schedule information from
1534 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
1535 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
1536 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
1537 signal distribution is handled using
1538 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
1539 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1540 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
1541 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
1542 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
1543 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
1544 them up a bit more first.</p>
1545
1546 <p>The development is coordinated on the
1547 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
1548 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
1549 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
1550 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
1551 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
1552 development.</p>
1553
1554       </div>
1555       <div class="tags">
1556
1557
1558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1559
1560
1561       </div>
1562     </div>
1563     <div class="padding"></div>
1564
1565     <div class="entry">
1566       <div class="title">
1567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
1568       </div>
1569       <div class="date">
1570         11th February 2013
1571       </div>
1572       <div class="body">
1573         <p>For et halvt år siden
1574 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
1575 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
1576 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
1577 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
1578 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1579 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1580 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
1581 anbud publisert hver måned</a>:</p>
1582
1583 <p><table border="1">
1584 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
1585 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
1586 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
1587 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
1588 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
1589 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
1590 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
1591 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
1592 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
1593 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
1594 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
1595 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
1596 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
1597 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
1598 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
1599 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
1600 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
1601 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
1602 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
1603 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
1604 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
1605 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
1606 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
1607 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
1608 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
1609 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
1610 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
1611 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
1612 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
1613 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
1614 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
1615 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
1616 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
1617 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
1618 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
1619 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
1620 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
1621 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
1622 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
1623 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
1624 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1625 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1626 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1627 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1628 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1629 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1630 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1631 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1632 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
1633 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
1634 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
1635 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
1636 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
1637 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
1638 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
1639 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
1640 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
1641 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
1642 </table></p>
1643
1644 <p>Her er tilsvarende
1645 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
1646 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
1647
1648 <table border="1">
1649 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
1650 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
1651 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
1652 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
1653 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
1654 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
1655 </table></p>
1656
1657 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
1658 lenken for oppdaterte tall.</p>
1659
1660       </div>
1661       <div class="tags">
1662
1663
1664         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1665
1666
1667       </div>
1668     </div>
1669     <div class="padding"></div>
1670
1671     <div class="entry">
1672       <div class="title">
1673         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
1674       </div>
1675       <div class="date">
1676         18th December 2012
1677       </div>
1678       <div class="body">
1679         <p>A few days ago I came across
1680 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
1681 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
1682 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
1683 interesting, as I am involved with several organizations where
1684 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
1685 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
1686 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
1687 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
1688 text files that can be stored in a version control system, and there
1689
1690 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
1691 different implementations</a> able to read the format.  An example
1692 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
1693 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
1694
1695 <blockquote><pre>
1696 2004-05-27 Book Store
1697       Expenses:Books                 $20.00
1698       Liabilities:Visa
1699 </pre></blockquote>
1700
1701 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
1702 look for others using it.  I found blog posts from
1703 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
1704 Spang</a>,
1705 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
1706 Keen</a>,
1707 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
1708 Cantino</a> and
1709 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
1710 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
1711 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
1712 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
1713 recommendations fitting my need.</p>
1714
1715 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
1716 package is available in Debian Squeeze, while the
1717 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
1718 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
1719 seemed the best choice to get started.</p>
1720
1721 <p>To get some real data to test on, I wrote a
1722 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
1723 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
1724 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
1725 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
1726 am able to get a simple balance and accounting status for example
1727 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
1728 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
1729 for the organisations I am involved in.</p>
1730
1731       </div>
1732       <div class="tags">
1733
1734
1735         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1736
1737
1738       </div>
1739     </div>
1740     <div class="padding"></div>
1741
1742     <div class="entry">
1743       <div class="title">
1744         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1745       </div>
1746       <div class="date">
1747          5th November 2012
1748       </div>
1749       <div class="body">
1750         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1751
1752 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1753 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
1754 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1755 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1756 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1757 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1758 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1759 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1760 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1761 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1762 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1763 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1764 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1765 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1766 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1767
1768 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1769 brukere av FiksGataMi?  Se
1770 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1771 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1772
1773 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1774 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1775
1776       </div>
1777       <div class="tags">
1778
1779
1780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1781
1782
1783       </div>
1784     </div>
1785     <div class="padding"></div>
1786
1787     <div class="entry">
1788       <div class="title">
1789         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
1790       </div>
1791       <div class="date">
1792          2nd November 2012
1793       </div>
1794       <div class="body">
1795         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
1796 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
1797 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
1798 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
1799 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1800 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1801 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
1802 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1803 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1804 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1805 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
1806 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1807 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1808 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1809 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1810 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1811 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
1812 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1813 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1814 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1815 kanalens begrensede midler.</p>
1816
1817 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1818 til Frikanalen.  Mens det i
1819 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1820 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1821
1822 <blockquote>
1823
1824 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1825 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1826 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1827 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1828 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1829 i forbindelse med valg.
1830
1831 </blockquote>
1832
1833 <p>Så har kulturdepartementet
1834 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1835 all støtte for 2013</a>:</p>
1836
1837 <blockquote>
1838
1839 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
1840 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
1841
1842 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1843 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1844 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1845 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
1846
1847 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1848 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1849 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1850 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
1851
1852 </blockquote>
1853
1854 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1855 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1856 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1857 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
1858
1859 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1860 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1861 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
1862 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1863 annet om «åpne kanaler»:</p>
1864
1865 <blockquote>
1866
1867 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1868 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1869 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1870 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1871 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1872 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1873 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1874 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1875 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1876 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1877 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1878 </blockquote>
1879
1880 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1881 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1882 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
1883 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1884 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1885 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
1886
1887       </div>
1888       <div class="tags">
1889
1890
1891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1892
1893
1894       </div>
1895     </div>
1896     <div class="padding"></div>
1897
1898     <div class="entry">
1899       <div class="title">
1900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
1901       </div>
1902       <div class="date">
1903         26th October 2012
1904       </div>
1905       <div class="body">
1906         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
1907 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1908 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
1909 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
1910 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
1911 is an member organisation for us in Norway interested in free
1912 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1913 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
1914 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1915 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
1916 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
1917 it every time.</p>
1918
1919 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1920 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
1921 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1922 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
1923 Takes Us Down</a>" (longer version also
1924 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
1925 from his own site</a>), where he report what he found when he
1926 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1927 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1928 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
1929 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1930 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
1931
1932 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1933 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1934 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1935 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
1936 article: First the unplanned outage:
1937
1938 <blockquote><pre>
1939 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
1940 Severity:    Critical (Unplanned)
1941 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
1942 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
1943 Duration:    40 minutes
1944 Scope:       Exchange 2003
1945 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1946              a cluster failover.
1947
1948 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1949              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1950 Technician:  [xxx]
1951 </pre></blockquote>
1952
1953 Next the planned outage:
1954
1955 <blockquote><pre>
1956 Subject:     H Building Switch Upgrades
1957 Severity:    Major (Planned)
1958 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1959 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1960 Duration:    10 hours
1961 Scope:       H2 Transport
1962 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1963              stations. We will replace these with newer Catalyst
1964              4510s.
1965 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1966              this work. Afterward, they will have gigabit
1967              connectivity.
1968 Technician:  [xxx]
1969 </pre></blockquote>
1970
1971 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
1972 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1973 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1974 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1975 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
1976 format listed above).  There are also other issues with the format
1977 that could be improved, read the article for the details.</p>
1978
1979 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1980 good idea that I would like to get it implemented here at the
1981 university too.  We do register
1982 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
1983 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
1984 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1985 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1986 for other sites to consider too?</p>
1987
1988       </div>
1989       <div class="tags">
1990
1991
1992         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
1993
1994
1995       </div>
1996     </div>
1997     <div class="padding"></div>
1998
1999     <div class="entry">
2000       <div class="title">
2001         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2002       </div>
2003       <div class="date">
2004         10th October 2012
2005       </div>
2006       <div class="body">
2007         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2008 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
2009 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2010 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2011 har endret seg siden da.</p>
2012
2013 <p>Alle kan delta.
2014 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
2015 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2016
2017       </div>
2018       <div class="tags">
2019
2020
2021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2022
2023
2024       </div>
2025     </div>
2026     <div class="padding"></div>
2027
2028     <div class="entry">
2029       <div class="title">
2030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2031       </div>
2032       <div class="date">
2033          1st October 2012
2034       </div>
2035       <div class="body">
2036         <p>Som jeg
2037 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2038 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2039 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2040 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2041 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2042
2043 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2044 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2045 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2046 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2047 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2048 dag.</p>
2049
2050       </div>
2051       <div class="tags">
2052
2053
2054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2055
2056
2057       </div>
2058     </div>
2059     <div class="padding"></div>
2060
2061     <div class="entry">
2062       <div class="title">
2063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
2064       </div>
2065       <div class="date">
2066         11th September 2012
2067       </div>
2068       <div class="body">
2069         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2070 ute på høring, og
2071 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
2072 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2073 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2074 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2075 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
2076 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2077 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2078 kan ha valg over Internet.</p>
2079
2080 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2081 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
2082 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
2083 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2084 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2085 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
2086
2087 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2088 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2089 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
2090
2091 <blockquote>
2092 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2093 stemmegivning</strong></p>
2094
2095 <p>Petter Reinholdtsen
2096 <br>Leder i foreningen NUUG
2097 <br>2006-09-30</p>
2098
2099 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2100 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2101 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2102 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2103 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
2104
2105 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2106 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2107 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2108 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2109 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
2110
2111 <ul>
2112
2113 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2114 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2115 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2116 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2117 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2118 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2119 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2120 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
2121
2122 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2123 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2124 gang.</li>
2125
2126 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2127 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2128 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2129 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2130 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2131 måte.</li>
2132
2133 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2134 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
2135
2136 </ul>
2137
2138 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2139 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
2140
2141 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2142 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2143 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2144 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2145 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2146 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2147 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2148 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2149 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2150 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2151 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2152 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2153 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2154 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2155 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2156 kontrolleres på nytt.</p>
2157
2158 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2159 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2160 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2161 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2162 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2163 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2164 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2165 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2166 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2167 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2168 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2169 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2170 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2171 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2172 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2173 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2174 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2175 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2176 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2177 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2178 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2179 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2180
2181 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2182
2183 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2184 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2185 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2186 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2187 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2188 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2189 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2190 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2191 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2192 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2193 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2194 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2195
2196 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2197 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2198 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2199 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2200 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2201
2202 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2203
2204 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2205 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2206 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2207 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2208 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2209 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2210 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2211 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2212 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2213 USA.</p>
2214
2215 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2216 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2217 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2218 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2219 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2220 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2221 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2222 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2223 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2224 problemene.</p>
2225
2226 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2227
2228 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2229 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2230 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2231 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2232 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2233 fri programvare.</p>
2234
2235 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2236 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2237 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2238 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2239 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2240 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2241 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2242 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2243 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2244 et fri programvaresystem.</p>
2245
2246 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2247 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2248 bør vurderes nøye.</p>
2249
2250 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2251 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2252 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2253 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2254 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2255 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2256 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2257 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2258 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2259 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2260 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2261 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2262 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2263 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2264 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2265
2266 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2267 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2268 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2269 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2270 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2271 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2272
2273 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2274 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2275 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2276 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2277
2278 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2279 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2280 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2281 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2282 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2283 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2284 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2285 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2286 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2287 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2288 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2289 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2290 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2291 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2292
2293 <p><strong>Referanser</strong></p>
2294
2295 <ul>
2296
2297 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2298 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2299 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2300 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
2301
2302 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2303 fri programvare
2304 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
2305
2306 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2307 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
2308
2309 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2310 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
2311
2312 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2313 elektroniske valgsystemer må være
2314 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
2315
2316 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2317 elektronisk stemmegivingssystem
2318 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
2319
2320 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2321 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
2322
2323 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2324 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2325 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2326 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
2327
2328 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
2329 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
2330
2331 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2332 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
2333 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
2334 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
2335
2336 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2337 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2338 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
2339
2340 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
2341 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
2342
2343 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
2344 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
2345
2346 </ul>
2347 </blockquote>
2348
2349 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2350 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2351 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2352 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2353 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2354 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2355
2356       </div>
2357       <div class="tags">
2358
2359
2360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2361
2362
2363       </div>
2364     </div>
2365     <div class="padding"></div>
2366
2367     <div class="entry">
2368       <div class="title">
2369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2370       </div>
2371       <div class="date">
2372         25th July 2012
2373       </div>
2374       <div class="body">
2375         <p>DIFI har
2376 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2377 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2378 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2379 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2380 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2381 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2382 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2383 frie og åpne standarder.</p>
2384
2385 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2386 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2387 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2388 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2389 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2390 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2391 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2392 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2393
2394 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2395 kommentaren er oppdatert) i følge
2396 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2397 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2398 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2399 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2400 selv, men ser at
2401 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2402 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2403 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2404 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2405 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2406 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2407 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2408 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2409 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2410
2411       </div>
2412       <div class="tags">
2413
2414
2415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2416
2417
2418       </div>
2419     </div>
2420     <div class="padding"></div>
2421
2422     <div class="entry">
2423       <div class="title">
2424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
2425       </div>
2426       <div class="date">
2427         21st July 2012
2428       </div>
2429       <div class="body">
2430         <p>I reported earlier that I am working on
2431 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
2432 norwegian version</a> of the book
2433 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
2434 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
2435 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
2436 PDF and EPUB version of this book are available from
2437 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2438
2439 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
2440 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
2441 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
2442 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
2443 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
2444 bottom of the github project page.  There is still room for more
2445 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
2446 you got time and are willing to help make this book make it to
2447 print. :)</p>
2448
2449 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
2450 translations, if you want the book to be available in your
2451 language.</p>
2452
2453       </div>
2454       <div class="tags">
2455
2456
2457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2458
2459
2460       </div>
2461     </div>
2462     <div class="padding"></div>
2463
2464     <div class="entry">
2465       <div class="title">
2466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
2467       </div>
2468       <div class="date">
2469         16th July 2012
2470       </div>
2471       <div class="body">
2472         <p>I am currently working on a
2473 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
2474 to translate</a> the book
2475 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
2476 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
2477 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
2478 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
2479 this to work well the docbook source document need to be properly
2480 tagged.  The source files of this project is available from
2481 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2482
2483 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
2484 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
2485 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
2486 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
2487 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
2488 well tagged English version (our source document), and make it a lot
2489 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
2490 to help, please get in touch with me or fork the github project and
2491 send pull requests with fixes. :)</p>
2492
2493       </div>
2494       <div class="tags">
2495
2496
2497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2498
2499
2500       </div>
2501     </div>
2502     <div class="padding"></div>
2503
2504     <div class="entry">
2505       <div class="title">
2506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2507       </div>
2508       <div class="date">
2509         15th July 2012
2510       </div>
2511       <div class="body">
2512         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2513 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2514 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2515 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2516 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2517 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2518 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2519 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2520 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2521 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2522 oversettelse.</p>
2523
2524 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2525 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2526 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2527 "fri bar"».</p>
2528
2529 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2530
2531 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2532 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2533 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2534 lille folder om temaet</a>.</p>
2535
2536       </div>
2537       <div class="tags">
2538
2539
2540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2541
2542
2543       </div>
2544     </div>
2545     <div class="padding"></div>
2546
2547     <div class="entry">
2548       <div class="title">
2549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2550       </div>
2551       <div class="date">
2552         11th July 2012
2553       </div>
2554       <div class="body">
2555         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2556 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2557 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2558 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2559 representanter fikk en norsk utgave av boken
2560 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2561 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2562 prioritere utvikling i
2563 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2564 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2565 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2566 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2567 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2568 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2569 i debatten.</p>
2570
2571 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2572 trykking med en av de mange
2573 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2574 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2575 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2576 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2577 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2578 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2579 Newth</a> og
2580 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2581 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2582 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2583 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2584 trykketjenester til prosjektet.</p>
2585
2586 <p>Jeg har satt opp
2587 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2588 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2589 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2590 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2591 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2592 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2593 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2594 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2595 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2596 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2597 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2598 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2599 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2600 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2601 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2602 gjennomføre oversettelsen.</p>
2603
2604 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2605 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2606 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2607 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2608 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2609 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2610 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2611 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2612 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2613 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2614
2615 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2616 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2617 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2618
2619       </div>
2620       <div class="tags">
2621
2622
2623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2624
2625
2626       </div>
2627     </div>
2628     <div class="padding"></div>
2629
2630     <div class="entry">
2631       <div class="title">
2632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2633       </div>
2634       <div class="date">
2635          5th July 2012
2636       </div>
2637       <div class="body">
2638         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2639 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2640 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2641 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2642 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2643 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2644 Postjournal</a>.
2645 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2646 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2647 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2648
2649 <table border="1">
2650 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2651 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2652 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2653 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2654 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2655 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2656 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2657 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2658 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2659 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2660 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2661 </table>
2662
2663 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2664 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2665 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2666 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2667 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2668
2669 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2670
2671 <p><blockquote>
2672 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2673 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2674
2675 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2676 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2677 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2678 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2679
2680 <hr/>
2681
2682 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2683 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2684
2685 <p>Hei</p>
2686
2687 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2688 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2689 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2690 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2691 </blockquote></p>
2692
2693 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2694 <p><blockquote>
2695 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2696 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2697
2698 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2699 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2700 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2701 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2702 leveringfrekvens?</p>
2703
2704 <hr>
2705 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2706 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2707
2708 <p>Hei!</p>
2709
2710 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2711 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2712 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2713 leveringsfrekvens.</p>
2714 </blockquote></p>
2715
2716 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2717 <p><blockquote>
2718 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2719 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2720
2721 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2722 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2723 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2724 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2725 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2726
2727 <hr/>
2728
2729 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2730 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2731
2732 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2733 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2734 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2735 gikk tapt.</p>
2736
2737 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2738
2739 <hr/>
2740 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2741 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2742
2743 <p>Hei!</p>
2744
2745 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2746 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2747 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2748 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2749 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2750 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2751 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2752 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2753 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2754 plass de manglende journalene.</p>
2755
2756 </blockquote></p>
2757
2758
2759 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
2760 <p><blockquote>
2761 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2762 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
2763
2764 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2765 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2766 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2767 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2768 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2769
2770 <hr/>
2771
2772 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2773 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
2774
2775 <p>Hei,</p>
2776
2777 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2778 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
2779 </blockquote></p>
2780
2781 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
2782 <p><blockquote>
2783 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2784 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2785
2786
2787 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2788 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2789 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2790 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2791 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2792 leveringfrekvens?</p>
2793
2794 <hr>
2795
2796 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2797 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2798
2799 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
2800
2801 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
2802
2803 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2804 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2805 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
2806
2807 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2808 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2809 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2810 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2811 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
2812
2813 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
2814 </blockquote></p>
2815
2816 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2817 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2818 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2819 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
2820
2821       </div>
2822       <div class="tags">
2823
2824
2825         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2826
2827
2828       </div>
2829     </div>
2830     <div class="padding"></div>
2831
2832     <div class="entry">
2833       <div class="title">
2834         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2835       </div>
2836       <div class="date">
2837          4th July 2012
2838       </div>
2839       <div class="body">
2840         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2841 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
2842 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2843
2844 <p><blockquote>
2845 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2846 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
2847 <br>To: Petter Reinholdtsen
2848 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
2849    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2850 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
2851
2852 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2853 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2854 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
2855
2856 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2857 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2858 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2859 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2860 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2861 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2862 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2863 konsesjonen.</p>
2864
2865 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2866 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2867 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2868 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
2869
2870 <p>Mvh</p>
2871
2872 <p>Arve Lindboe</p>
2873
2874 <p>rådgiver,
2875 <br>Medietilsynet</p>
2876 </blockquote></p>
2877
2878 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2879 krypteringen av Frikanalen.</p>
2880
2881       </div>
2882       <div class="tags">
2883
2884
2885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2886
2887
2888       </div>
2889     </div>
2890     <div class="padding"></div>
2891
2892     <div class="entry">
2893       <div class="title">
2894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
2895       </div>
2896       <div class="date">
2897          3rd July 2012
2898       </div>
2899       <div class="body">
2900         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
2901 project (Norwegian version of
2902 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
2903 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
2904 a problem with the municipalities using
2905 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
2906 problem report to the government, the email From: address is set to
2907 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
2908 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
2909 sure the municipality send any replies to the person reporting the
2910 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
2911 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
2912 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
2913 send an automatic reply to report that the message has been received,
2914 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
2915 the From: header.</p>
2916
2917 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
2918 request-tracker instance instead of to the person reporting the
2919 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
2920 this would make it impossible for us to discover when there are
2921 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
2922 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
2923 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
2924 behaviour.</p>
2925
2926 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
2927 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
2928 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
2929 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
2930 differently.  Anyone know?  Please let us know at
2931 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
2932 (at) nuug.no</a>.</p>
2933
2934       </div>
2935       <div class="tags">
2936
2937
2938         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2939
2940
2941       </div>
2942     </div>
2943     <div class="padding"></div>
2944
2945     <div class="entry">
2946       <div class="title">
2947         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2948       </div>
2949       <div class="date">
2950          1st July 2012
2951       </div>
2952       <div class="body">
2953         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
2954 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
2955 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2956 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
2957 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2958 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2959 til å lansere en
2960 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
2961 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
2962 som er basert på Silverlight.</p>
2963
2964 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2965 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2966 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2967 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2968 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2969 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2970 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
2971 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2972 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
2973 langt.</p>
2974
2975 <p><blockquote>
2976
2977 <p>From: Petter Reinholdtsen
2978 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2979 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2980 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
2981 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
2982
2983 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2984 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2985 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2986 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2987 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
2988 gratis.</p>
2989
2990 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
2991
2992 <p><blockquote>
2993   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2994   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2995   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2996   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2997   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2998   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2999   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3000   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3001   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3002   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3003   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3004   vil gjelde fram til midten av 2010.
3005 </blockquote></p>
3006
3007 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3008 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3009 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3010 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3011 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3012
3013 <p>--
3014 <br>Vennlig hilsen
3015 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3016 </blockquote></p>
3017
3018 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3019 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3020
3021 <p><blockquote>
3022 <p>From: post (at) rikstv.no
3023 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3024 <br>To: Petter Reinholdtsen
3025 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3026
3027 <p>Takk for din henvendelse</p>
3028
3029 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3030 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3031 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3032 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3033
3034 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3035 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3036 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3037 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3038
3039 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3040 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3041
3042 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3043
3044 <p>Ha en fin dag.</p>
3045
3046 <p>Med vennlig hilsen
3047 <br>Thomas Eikeland
3048 <br>RiksTV AS
3049 <br>Kundeservice
3050 <br>Telefonnummer: 09595
3051 <br>www.rikstv.no</p>
3052 </blockquote></p>
3053
3054 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3055 fulgte opp med en ny epost:</p>
3056
3057 <p><blockquote>
3058 <p>From: Petter Reinholdtsen
3059 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3060 <br>To: post (at) rikstv.no
3061 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3062
3063 <p>[Thomas Eikeland]
3064 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3065
3066 <p>Takk for svaret.</p>
3067
3068 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3069 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3070 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3071 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3072 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3073
3074 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3075 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3076
3077 <ul>
3078
3079 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3080    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3081    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3082
3083 </ul>
3084
3085 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3086 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3087 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3088 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3089 <br>&gt;
3090 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3091 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3092
3093 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3094 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3095 etter 2010.</p>
3096
3097 <p>--
3098 <br>Vennlig hilsen
3099 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3100 </blockquote></p>
3101
3102 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3103
3104 <p><blockquote>
3105 <p>From: Arthur Garnes
3106 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3107 <br>To: Petter Reinholdtsen
3108 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3109
3110 <p>Hei,</p>
3111
3112 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3113 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3114
3115 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3116 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3117 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3118 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3119 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3120 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3121 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3122 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3123 kostnadene.</p>
3124
3125 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3126 kontakt.</p>
3127
3128 <p>Med vennlig hilsen
3129 <br>Arthur Garnes
3130 <br>Product Manager</p>
3131
3132 <p>Mobil:     +47 98234224
3133 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3134 <br>RiksTV AS
3135 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3136 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3137
3138 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3139
3140 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3141 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3142 it contains is confidential and intended only for the right
3143 addressee.</p>
3144 </blockquote></p>
3145
3146 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3147 opp.</p>
3148
3149       </div>
3150       <div class="tags">
3151
3152
3153         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3154
3155
3156       </div>
3157     </div>
3158     <div class="padding"></div>
3159
3160     <div class="entry">
3161       <div class="title">
3162         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3163       </div>
3164       <div class="date">
3165         29th June 2012
3166       </div>
3167       <div class="body">
3168         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3169 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3170 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3171 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3172 for hele teksten.</p>
3173
3174 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3175
3176 <p><blockquote>
3177 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3178
3179 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3180 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3181 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3182 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3183 hele offentlig sektor i
3184 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3185 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3186 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3187 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3188 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3189 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3190
3191 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3192 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3193 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3194 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3195 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3196 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3197 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3198 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3199 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3200 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3201 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3202 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3203 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3204 best.</p>
3205
3206 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3207 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3208
3209 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3210 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3211 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3212 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3213 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3214 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3215 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3216 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3217 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3218 </blockquote></p>
3219
3220 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3221 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3222 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3223 høringsuttalelser til høringen.</p>
3224
3225 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3226 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3227 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3228 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3229
3230
3231       </div>
3232       <div class="tags">
3233
3234
3235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3236
3237
3238       </div>
3239     </div>
3240     <div class="padding"></div>
3241
3242     <div class="entry">
3243       <div class="title">
3244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
3245       </div>
3246       <div class="date">
3247         27th June 2012
3248       </div>
3249       <div class="body">
3250         <p>Den norske
3251 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
3252 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3253 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3254 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
3255 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3256 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3257 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3258 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3259 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3260 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3261 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
3262 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3263 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3264 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3265 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3266 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
3267 forespørsel.</p>
3268
3269 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3270 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3271 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
3272 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3273 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3274 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3275 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3276 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3277 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3278 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3279 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3280 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3281 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3282 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3283 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3284 stor grad ikke skjer.</p>
3285
3286 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3287 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3288 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3289 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3290 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3291 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3292 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3293 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3294 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3295 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3296 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3297 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3298 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3299 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3300 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3301 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3302 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3303 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3304 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
3305
3306 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3307 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3308 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3309 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3310 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3311 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3312 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3313 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
3314
3315 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3316 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3317 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3318 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3319 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3320 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3321 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3322 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3323 trengs det programører. :)</p>
3324
3325 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3326 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3327 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
3328 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3329 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
3330
3331       </div>
3332       <div class="tags">
3333
3334
3335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3336
3337
3338       </div>
3339     </div>
3340     <div class="padding"></div>
3341
3342     <div class="entry">
3343       <div class="title">
3344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
3345       </div>
3346       <div class="date">
3347         15th June 2012
3348       </div>
3349       <div class="body">
3350         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
3351 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
3352 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
3353 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
3354 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
3355 lager en
3356 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
3357 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
3358 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
3359 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3360 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
3361 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3362 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3363 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
3364
3365 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3366 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3367 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
3368 Doffin</a> følgende:</p>
3369
3370 <p><blockquote>
3371
3372 <p>Opphavsrett mv</p>
3373
3374 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3375 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3376 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3377 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3378 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
3379
3380 </blockquote></p>
3381
3382 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3383 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3384 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
3385 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3386 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
3387 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3388 informasjonen allerede er publisert.</p>
3389
3390       </div>
3391       <div class="tags">
3392
3393
3394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3395
3396
3397       </div>
3398     </div>
3399     <div class="padding"></div>
3400
3401     <div class="entry">
3402       <div class="title">
3403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
3404       </div>
3405       <div class="date">
3406         10th June 2012
3407       </div>
3408       <div class="body">
3409         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3410 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3411 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3412 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3413 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
3414 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3415 etater.</p>
3416
3417 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3418 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
3419 opp</a> ved hjelp av
3420 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
3421 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
3422 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
3423
3424 <p><table border="1">
3425 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
3426 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
3427 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
3428 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
3429 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
3430 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
3431 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
3432 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
3433 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
3434 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
3435 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
3436 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
3437 </table></p>
3438
3439 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3440 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
3441 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3442 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3443 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
3444 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
3445 dag beregnet fra
3446 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
3447 Scraperwiki-database</a>:</p>
3448
3449 <p><table border="1">
3450
3451 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
3452 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3453 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3454 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3455 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3456 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3457 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3458 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3459 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
3460 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3461 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3462 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3463 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3464 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3465 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3466
3467 </table></p>
3468
3469 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3470 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3471 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3472 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
3473
3474 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3475 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3476 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3477 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
3478
3479       </div>
3480       <div class="tags">
3481
3482
3483         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3484
3485
3486       </div>
3487     </div>
3488     <div class="padding"></div>
3489
3490     <div class="entry">
3491       <div class="title">
3492         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
3493       </div>
3494       <div class="date">
3495          6th June 2012
3496       </div>
3497       <div class="body">
3498         <p>A few days ago
3499 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
3500 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
3501 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
3502 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
3503 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
3504 code for HP, Dell and IBM
3505 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
3506 2009</a>, I got inspired and wrote
3507 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
3508 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
3509 support status and get a machine readable result back.</p>
3510
3511 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
3512 output:
3513
3514 <blockquote><pre>
3515 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
3516 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
3517 %
3518 </pre></blockquote>
3519
3520 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
3521 support for other vendors.  The python source is available on
3522 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
3523
3524       </div>
3525       <div class="tags">
3526
3527
3528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3529
3530
3531       </div>
3532     </div>
3533     <div class="padding"></div>
3534
3535     <div class="entry">
3536       <div class="title">
3537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
3538       </div>
3539       <div class="date">
3540          1st June 2012
3541       </div>
3542       <div class="body">
3543         <p>A few years ago I wrote
3544 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
3545 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
3546 I have learned from colleges here at the
3547 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
3548 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
3549 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
3550 readable information about the support status.  This perl code
3551 demonstrate how to do it:</p>
3552
3553 <p><pre>
3554 use strict;
3555 use warnings;
3556 use SOAP::Lite;
3557 use Data::Dumper;
3558 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
3559 my $App = 'test';
3560 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
3561 my ($deal, $latest, @dates);
3562 my $s = SOAP::Lite
3563     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
3564     -> on_action( sub { join '', @_ } )
3565     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
3566     ;
3567 my $a = $s->GetAssetInformation(
3568     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
3569     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
3570     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
3571 );
3572 print Dumper($a -> result) ;
3573 </pre></p>
3574
3575 <p>The output can look like this:</p>
3576
3577 <p><pre>
3578 $VAR1 = {
3579           'Asset' => {
3580                      'Entitlements' => {
3581                                        'EntitlementData' => [
3582                                                             {
3583                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3584                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3585                                                               'Provider' => '',
3586                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3587                                                               'DaysLeft' => '0'
3588                                                             },
3589                                                             {
3590                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3591                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3592                                                               'Provider' => '',
3593                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3594                                                               'DaysLeft' => '0'
3595                                                             },
3596                                                             {
3597                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3598                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
3599                                                               'Provider' => '',
3600                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3601                                                               'DaysLeft' => '0'
3602                                                             }
3603                                                           ]
3604                                      },
3605                      'AssetHeaderData' => {
3606                                           'SystemModel' => 'GX620',
3607                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
3608                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
3609                                           'Buid' => '2323',
3610                                           'Region' => 'Europe',
3611                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
3612                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
3613                                         }
3614                    }
3615         };
3616 </pre></p>
3617
3618 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
3619 service outside the
3620 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
3621 documentation</a>, and according to
3622 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
3623 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
3624 scraping HTML pages. :)</p>
3625
3626 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
3627 you know of one, drop me an email. :)</p>
3628
3629       </div>
3630       <div class="tags">
3631
3632
3633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3634
3635
3636       </div>
3637     </div>
3638     <div class="padding"></div>
3639
3640     <div class="entry">
3641       <div class="title">
3642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3643       </div>
3644       <div class="date">
3645         26th May 2012
3646       </div>
3647       <div class="body">
3648         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3649 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3650 government.  I just sent him an email to let him know that his
3651 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3652 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3653
3654 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3655 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3656 comment:</p>
3657
3658 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3659 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3660 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3661 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3662 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3663 </blockquote></p>
3664
3665 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3666 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3667 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3668 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3669 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3670 existing document need to be converted from one of the MS Office
3671 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3672 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3673 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3674 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3675 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3676 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3677 of wasted effort.</p>
3678
3679 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3680 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3681 minutes converting to ODF. :)</p>
3682
3683 <p>See
3684 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
3685 and
3686 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
3687 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
3688 </blockquote></p>
3689
3690       </div>
3691       <div class="tags">
3692
3693
3694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3695
3696
3697       </div>
3698     </div>
3699     <div class="padding"></div>
3700
3701     <div class="entry">
3702       <div class="title">
3703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3704       </div>
3705       <div class="date">
3706         21st May 2012
3707       </div>
3708       <div class="body">
3709         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3710 standardkatalog v3.1 blitt
3711 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3712 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3713 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3714 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3715 er
3716 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3717 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3718 med sin blinde kone blant annet
3719 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3720 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3721
3722 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3723 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3724 grunnlag:</p>
3725
3726 <p><blockquote>
3727 <p>Bruk av fri programvare
3728
3729 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3730 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3731 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3732 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3733 universelt utformet."</p>
3734
3735 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3736 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3737 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3738 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3739 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3740 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3741
3742 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3743 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3744 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3745 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3746 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3747 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3748 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3749 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3750 programvareleverandør/produsent.</p>
3751
3752 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3753 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3754 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3755
3756 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3757 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3758 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3759 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3760 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3761 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3762 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3763
3764 </blockquote></p>
3765
3766 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3767 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3768 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3769 fungerer fint også for blinde.</p>
3770
3771 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3772 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3773 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3774 utmerket for blinde.</p>
3775
3776       </div>
3777       <div class="tags">
3778
3779
3780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3781
3782
3783       </div>
3784     </div>
3785     <div class="padding"></div>
3786
3787     <div class="entry">
3788       <div class="title">
3789         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
3790       </div>
3791       <div class="date">
3792         15th May 2012
3793       </div>
3794       <div class="body">
3795         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3796 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
3797 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
3798 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3799 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
3800 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3801 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
3802 = uinteressant"</a>.</p>
3803
3804 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3805 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3806 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3807 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3808 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3809
3810 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3811 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3812 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3813 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3814 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3815 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3816 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3817 har i dag fokus på Linux.</p>
3818
3819       </div>
3820       <div class="tags">
3821
3822
3823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3824
3825
3826       </div>
3827     </div>
3828     <div class="padding"></div>
3829
3830     <div class="entry">
3831       <div class="title">
3832         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3833       </div>
3834       <div class="date">
3835         27th April 2012
3836       </div>
3837       <div class="body">
3838         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3839 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3840 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3841 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3842 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3843 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3844 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3845 sider med innspill</a>.</p>
3846
3847       </div>
3848       <div class="tags">
3849
3850
3851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3852
3853
3854       </div>
3855     </div>
3856     <div class="padding"></div>
3857
3858     <div class="entry">
3859       <div class="title">
3860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3861       </div>
3862       <div class="date">
3863         22nd April 2012
3864       </div>
3865       <div class="body">
3866         <p>I
3867 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3868 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3869 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3870 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3871 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3872 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3873
3874 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3875 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3876 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3877 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3878 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3879 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3880 git</a>.</p>
3881
3882 <p>På
3883 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3884 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3885 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3886 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3887 til å ta en sniktitt.</p>
3888
3889       </div>
3890       <div class="tags">
3891
3892
3893         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3894
3895
3896       </div>
3897     </div>
3898     <div class="padding"></div>
3899
3900     <div class="entry">
3901       <div class="title">
3902         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
3903       </div>
3904       <div class="date">
3905         19th April 2012
3906       </div>
3907       <div class="body">
3908         <p>Here in Norway, the
3909 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
3910 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
3911 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
3912 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
3913 government.  When the directory was created, the people behind it made
3914 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3915 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3916 to the government.  Free software and non-free software could compete
3917 on the same level.</p>
3918
3919 <p>But recently, some standards with RAND
3920 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
3921 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
3922 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
3923 standard specifications with RAND terms often block free software from
3924 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
3925 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3926 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
3927 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3928 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
3929 definition, users of free software do not need to register their use.
3930 So counting users or units is not possible for free software projects.
3931 And given that people will use the software without handing any money
3932 to the author, it is not really economically possible for a free
3933 software author to pay a small amount of money to license the rights
3934 to implement a standard when the income available is zero.  The result
3935 in these situations is that free software are locked out from
3936 implementing standards with RAND terms.</p>
3937
3938 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3939 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3940 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
3941 software developers are working in a global market, it does not really
3942 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3943 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
3944 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3945 attention to these issues in the future.</p>
3946
3947 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3948 from Simon Phipps
3949 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
3950 Not So Reasonable?</a>).</p>
3951
3952 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
3953 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
3954 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
3955 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3956 can only urge Norwegian users to do the same for
3957 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
3958 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
3959 It proposes to require video conferencing standards including
3960 specifications with RAND terms.</p>
3961
3962       </div>
3963       <div class="tags">
3964
3965
3966         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3967
3968
3969       </div>
3970     </div>
3971     <div class="padding"></div>
3972
3973     <div class="entry">
3974       <div class="title">
3975         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3976       </div>
3977       <div class="date">
3978         13th April 2012
3979       </div>
3980       <div class="body">
3981         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3982 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3983 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3984 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3985 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3986
3987       </div>
3988       <div class="tags">
3989
3990
3991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3992
3993
3994       </div>
3995     </div>
3996     <div class="padding"></div>
3997
3998     <div class="entry">
3999       <div class="title">
4000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
4001       </div>
4002       <div class="date">
4003         13th March 2012
4004       </div>
4005       <div class="body">
4006         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4007 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
4008 er tilgjengelige allerede og
4009 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
4010 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
4011 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4012 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4013 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4014 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
4015 likevel.</p>
4016
4017       </div>
4018       <div class="tags">
4019
4020
4021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4022
4023
4024       </div>
4025     </div>
4026     <div class="padding"></div>
4027
4028     <div class="entry">
4029       <div class="title">
4030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
4031       </div>
4032       <div class="date">
4033          6th August 2011
4034       </div>
4035       <div class="body">
4036         <p>Via
4037 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
4038 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
4039 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
4040 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
4041 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4042 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
4043 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4044 en befinner seg.</p>
4045
4046 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4047 NUUG en
4048 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
4049 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
4050
4051       </div>
4052       <div class="tags">
4053
4054
4055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4056
4057
4058       </div>
4059     </div>
4060     <div class="padding"></div>
4061
4062     <div class="entry">
4063       <div class="title">
4064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
4065       </div>
4066       <div class="date">
4067         21st July 2011
4068       </div>
4069       <div class="body">
4070         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
4071 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
4072 siden
4073 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
4074 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
4075 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
4076 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
4077 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
4078
4079 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
4080 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
4081 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
4082 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
4083 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
4084 datasettene kan brukes.</p>
4085
4086 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
4087 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
4088 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
4089 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
4090 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
4091 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
4092 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
4093 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
4094 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
4095 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
4096 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
4097 men har ikke funnet tid til det.</p>
4098
4099 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4100 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4101 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
4102 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4103 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
4104
4105       </div>
4106       <div class="tags">
4107
4108
4109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4110
4111
4112       </div>
4113     </div>
4114     <div class="padding"></div>
4115
4116     <div class="entry">
4117       <div class="title">
4118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
4119       </div>
4120       <div class="date">
4121         20th May 2011
4122       </div>
4123       <div class="body">
4124         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
4125 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
4126 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
4127 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
4128 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
4129 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
4130 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
4131 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
4132 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
4133 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
4134 med FiksGataMi.</p>
4135
4136 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
4137 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
4138 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
4139 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
4140 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
4141 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
4142 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
4143 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
4144
4145 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
4146 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
4147 skrapeprosjektet
4148 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
4149 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
4150 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
4151 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
4152 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
4153 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
4154 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
4155 relevant informasjon er
4156 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
4157 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
4158 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
4159 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
4160 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
4161
4162 <p>Første
4163 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
4164 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
4165 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
4166 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
4167 forannevnte, eller den polske
4168 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
4169
4170 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4171 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4172 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
4173 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4174 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
4175
4176       </div>
4177       <div class="tags">
4178
4179
4180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4181
4182
4183       </div>
4184     </div>
4185     <div class="padding"></div>
4186
4187     <div class="entry">
4188       <div class="title">
4189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
4190       </div>
4191       <div class="date">
4192         16th January 2011
4193       </div>
4194       <div class="body">
4195         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
4196 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
4197 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
4198 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4199 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4200 the Wikipedia article on
4201 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
4202 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
4203 different browsers there.  The format supported by most browsers is
4204 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4205 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4206 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4207 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4208 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4209 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4210 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4211 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4212 Safari can install plugins to get it.</p>
4213
4214 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4215 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4216 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
4217 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
4218 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
4219 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4220 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4221 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
4222 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
4223 from last week</a>.</p>
4224
4225 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4226 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
4227 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4228 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
4229 was without royalties and license terms, check out
4230 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4231 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
4232
4233 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4234 available from
4235 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
4236 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
4237 similar list for WebM nor H.264.</p>
4238
4239 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4240 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4241 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
4242 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
4243
4244       </div>
4245       <div class="tags">
4246
4247
4248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4249
4250
4251       </div>
4252     </div>
4253     <div class="padding"></div>
4254
4255     <div class="entry">
4256       <div class="title">
4257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
4258       </div>
4259       <div class="date">
4260         11th January 2011
4261       </div>
4262       <div class="body">
4263         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
4264 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
4265 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
4266 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
4267 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
4268 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
4269 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
4270 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
4271
4272 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
4273 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
4274 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
4275 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
4276 ansvarlig.</p>
4277
4278 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
4279 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
4280 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
4281
4282 <p><blockquote><pre>
4283 Fra: Petter Reinholdtsen
4284 Sendt: 11. januar 2011 10:42
4285 Til: info (at) stortinget.no
4286 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4287
4288 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
4289 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
4290 Stortinget?
4291
4292 Vennlig hilsen,
4293 --
4294 Petter Reinholdtsen
4295 </pre></blockquote></p>
4296
4297 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
4298
4299 <p><blockquote><pre>
4300 From: Postmottak Informasjonshjornet
4301 To: Petter Reinholdtsen
4302 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4303 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
4304
4305 Hei.
4306 Takk for henvendelsen.
4307
4308 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
4309 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
4310 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
4311 funksjon.
4312 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
4313
4314 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
4315 har vært behandlet i Stortinget.
4316
4317 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
4318 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
4319 utskrift.
4320
4321 Med vennlig hilsen
4322 Elin B. Relander Tømte
4323 Stortingets Informasjonsseksjon
4324 tlf 23313596
4325
4326 www.stortinget.no
4327 www.tinget.no
4328 </pre></blockquote></p>
4329
4330 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
4331 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
4332 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
4333 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
4334 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
4335 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
4336
4337       </div>
4338       <div class="tags">
4339
4340
4341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4342
4343
4344       </div>
4345     </div>
4346     <div class="padding"></div>
4347
4348     <div class="entry">
4349       <div class="title">
4350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
4351       </div>
4352       <div class="date">
4353         29th November 2010
4354       </div>
4355       <div class="body">
4356         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
4357 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
4358 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
4359 really look forward to seeing all the good people working on the
4360 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
4361 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
4362
4363 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
4364 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
4365 will hold its
4366 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
4367 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
4368 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
4369 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
4370 vote this year.</p>
4371
4372       </div>
4373       <div class="tags">
4374
4375
4376         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4377
4378
4379       </div>
4380     </div>
4381     <div class="padding"></div>
4382
4383     <div class="entry">
4384       <div class="title">
4385         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
4386       </div>
4387       <div class="date">
4388         20th November 2010
4389       </div>
4390       <div class="body">
4391         <p>Answering
4392 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
4393 call from the Gnash project</a> for
4394 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
4395 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
4396 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
4397 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
4398 releases out more often.</p>
4399
4400 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
4401 I have considered setting up a <a
4402 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
4403 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
4404 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
4405 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
4406 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
4407 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
4408 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
4409 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
4410 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
4411 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
4412 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
4413 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
4414
4415       </div>
4416       <div class="tags">
4417
4418
4419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4420
4421
4422       </div>
4423     </div>
4424     <div class="padding"></div>
4425
4426     <div class="entry">
4427       <div class="title">
4428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
4429       </div>
4430       <div class="date">
4431         10th November 2010
4432       </div>
4433       <div class="body">
4434         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
4435 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
4436 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
4437 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
4438 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
4439 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
4440 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
4441
4442 Selve teksten finner en på bloggen til
4443 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
4444
4445 <p><blockquote>
4446 <p>Copying is not theft.
4447 <br>Stealing a thing leaves one less left
4448 <br>Copying it makes one thing more;
4449 <br>that's what copying's for.</p>
4450
4451 <p>Copying is not theft.
4452 <br>If I copy yours you have it too
4453 <br>One for me and one for you
4454 <br>That's what copies can do</p>
4455
4456 <p>If I steal your bicycle
4457 <br>you have to take the bus,
4458 <br>but if I just copy it
4459 <br>there's one for each of us!</p>
4460
4461 <p>Making more of a thing,
4462 <br>that is what we call "copying"
4463 <br>Sharing ideas with everyone
4464 <br>That's why copying
4465 <br>is
4466 <br>FUN!</p>
4467 </blockquote></p>
4468
4469 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
4470 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
4471
4472 <p><blockquote>
4473 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4474 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
4475 <br>Kopier den og det er ting til.
4476 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
4477
4478 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4479 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
4480 <br>En for meg og en for deg.
4481 <br>Det er det kopier gir oss</p>
4482
4483 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
4484 <br>så må du ta bussen,
4485 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
4486 <br>så får vi hver vår!</p>
4487
4488 <p>Lage mer av en ting,
4489 <br>det er det vi kaller "kopiering".
4490 <br>Deler ideer med enhver
4491 <br>Det er derfor kopiering
4492 <br>er
4493 <br>MORSOMT!</p>
4494 </blockquote></p>
4495
4496 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
4497 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
4498 (at) nuug.no.</p>
4499
4500       </div>
4501       <div class="tags">
4502
4503
4504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4505
4506
4507       </div>
4508     </div>
4509     <div class="padding"></div>
4510
4511     <div class="entry">
4512       <div class="title">
4513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
4514       </div>
4515       <div class="date">
4516          7th November 2010
4517       </div>
4518       <div class="body">
4519         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
4520 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
4521 supposed provide a school with all the services and user applications
4522 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
4523 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
4524 working using this DVD.</p>
4525
4526 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
4527 installing recommended packages by default.  We want the same set of
4528 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
4529 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
4530 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
4531 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
4532 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
4533
4534 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
4535 the default installation to save space on the DVD, believing that
4536 those needing these applications are few and can get them from the
4537 Debian archive.</p>
4538
4539 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
4540 were using most space.  A few large packages are well know;
4541 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
4542 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
4543 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
4544 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
4545 the documentation package, which is recommended by the binary package.
4546 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
4547 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
4548 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
4549 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
4550 free X driver should work.</p>
4551
4552 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
4553 desktop packages as well as the language specific packages making the
4554 DVD more useful again.</p>
4555
4556       </div>
4557       <div class="tags">
4558
4559
4560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4561
4562
4563       </div>
4564     </div>
4565     <div class="padding"></div>
4566
4567     <div class="entry">
4568       <div class="title">
4569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
4570       </div>
4571       <div class="date">
4572         19th October 2010
4573       </div>
4574       <div class="body">
4575         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
4576 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
4577 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
4578 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
4579 continued progress of the project, as more and more sites show up with
4580 AVM2 flash files.</p>
4581
4582 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
4583 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
4584 following text:</P>
4585
4586 <p><blockquote>
4587
4588   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
4589   only if 10 other people will do the same."</p>
4590
4591   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
4592
4593   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
4594
4595   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
4596   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
4597   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
4598   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
4599   days. The project web page is available from
4600   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
4601   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
4602   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
4603
4604   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
4605   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
4606   to get this to happen.</p>
4607
4608   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
4609   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
4610
4611 </blockquote></p>
4612
4613 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
4614 people will participate to make this happen.  The more money the
4615 project gets, the more features it can develop using these funds.
4616 :)</p>
4617
4618       </div>
4619       <div class="tags">
4620
4621
4622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4623
4624
4625       </div>
4626     </div>
4627     <div class="padding"></div>
4628
4629     <div class="entry">
4630       <div class="title">
4631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4632       </div>
4633       <div class="date">
4634         17th October 2010
4635       </div>
4636       <div class="body">
4637         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4638 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4639 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4640 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4641 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4642 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4643 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4644 leveranser.</p>
4645
4646 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4647 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4648 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4649 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4650 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4651 støtter.</p>
4652
4653 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4654 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4655 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4656 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4657 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4658 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4659 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4660 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4661 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4662 fungere:</p>
4663
4664 <p><blockquote>
4665 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4666 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4667 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4668 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4669 </blockquote></p>
4670
4671 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4672 VT100-spesifikasjonen.</p>
4673
4674 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4675 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
4676
4677 <p><blockquote>
4678 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4679 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4680 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4681 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4682 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4683 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
4684 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
4685 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4686 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4687 Opera 9, etc.
4688 </blockquote></p>
4689
4690 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4691 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4692 nettlesere?</p>
4693
4694 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4695 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4696 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
4697 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4698 i anbudsutlysninger?</p>
4699
4700 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4701 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
4702 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4703 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
4704 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
4705
4706       </div>
4707       <div class="tags">
4708
4709
4710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4711
4712
4713       </div>
4714     </div>
4715     <div class="padding"></div>
4716
4717     <div class="entry">
4718       <div class="title">
4719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
4720       </div>
4721       <div class="date">
4722         14th October 2010
4723       </div>
4724       <div class="body">
4725         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
4726 stemmer i debatten.</p>
4727
4728 <p><ul>
4729
4730 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
4731   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
4732   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
4733   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
4734
4735 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
4736   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
4737   oppdagelsen fra EFN.</li>
4738
4739 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
4740   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
4741   Dagbladet</li>
4742
4743 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
4744   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
4745
4746 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
4747 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
4748
4749 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
4750   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
4751   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
4752   årene.</li>
4753
4754 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
4755   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
4756   Bjørn Remseth i EFN</li>
4757
4758 </ul></p>
4759
4760       </div>
4761       <div class="tags">
4762
4763
4764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4765
4766
4767       </div>
4768     </div>
4769     <div class="padding"></div>
4770
4771     <div class="entry">
4772       <div class="title">
4773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
4774       </div>
4775       <div class="date">
4776          9th October 2010
4777       </div>
4778       <div class="body">
4779         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
4780 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
4781 The firmware for the robot is available from the producer, and using
4782 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
4783 I've started on a perl library to control it, and made some demo
4784 programs using this perl library to allow one to control the
4785 robots.</p>
4786
4787 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
4788 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
4789 a few less important features too.</p>
4790
4791 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
4792 but I never got around to releasing the current source.  I decided
4793 today that it was time to do something about it, and uploaded the
4794 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
4795
4796 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
4797 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
4798 source or binary package:</p>
4799
4800 <p><ul>
4801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
4802 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
4803 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
4804 </ul></p>
4805
4806 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
4807 please let me know.</p>
4808
4809       </div>
4810       <div class="tags">
4811
4812
4813         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4814
4815
4816       </div>
4817     </div>
4818     <div class="padding"></div>
4819
4820     <div class="entry">
4821       <div class="title">
4822         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
4823       </div>
4824       <div class="date">
4825          3rd October 2010
4826       </div>
4827       <div class="body">
4828         <p><ul>
4829
4830 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
4831 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
4832
4833 <li>Scanner looking under clothes
4834 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
4835 already been misused at Heathrow</a>.</li>
4836
4837 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
4838 Webcasting</a> - interesting alternative for
4839 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
4840 simple setup.
4841
4842 </ul></p>
4843
4844       </div>
4845       <div class="tags">
4846
4847
4848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4849
4850
4851       </div>
4852     </div>
4853     <div class="padding"></div>
4854
4855     <div class="entry">
4856       <div class="title">
4857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
4858       </div>
4859       <div class="date">
4860          1st October 2010
4861       </div>
4862       <div class="body">
4863         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
4864 talks</a> kringkastet på
4865 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
4866 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
4867 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
4868 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
4869 mine favoritter er
4870 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
4871 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
4872 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
4873 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
4874 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
4875 undertekster.  Registrer deg på
4876 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
4877 dag!</p>
4878
4879 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
4880 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
4881 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
4882 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
4883 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
4884 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
4885 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
4886 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
4887 ser i dag ut til å være
4888 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
4889 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
4890
4891       </div>
4892       <div class="tags">
4893
4894
4895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4896
4897
4898       </div>
4899     </div>
4900     <div class="padding"></div>
4901
4902     <div class="entry">
4903       <div class="title">
4904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
4905       </div>
4906       <div class="date">
4907         15th September 2010
4908       </div>
4909       <div class="body">
4910         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
4911 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
4912 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
4913 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
4914 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
4915 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
4916 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
4917
4918 <p>Fant en grei kilde for dette i et
4919 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
4920 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
4921
4922 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
4923 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
4924 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
4925 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
4926 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
4927 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
4928 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
4929 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
4930
4931 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
4932 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
4933 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
4934 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
4935 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
4936 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
4937 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
4938 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
4939
4940       </div>
4941       <div class="tags">
4942
4943
4944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4945
4946
4947       </div>
4948     </div>
4949     <div class="padding"></div>
4950
4951     <div class="entry">
4952       <div class="title">
4953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
4954       </div>
4955       <div class="date">
4956          9th September 2010
4957       </div>
4958       <div class="body">
4959         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4960 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
4961 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4962 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4963 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4964 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
4965 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4966 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4967 without asking for permissions that is at risk.
4968
4969 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4970 written:</p>
4971
4972 <blockquote>
4973 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
4974 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4975 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4976 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4977 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
4978
4979 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4980 standard.</p>
4981 </blockquote>
4982
4983 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
4984 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4985 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4986 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
4987
4988 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4989 read
4990 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
4991 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
4992 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
4993 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
4994 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
4995 the issue.  The solution is to support the
4996 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
4997 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
4998 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
4999
5000       </div>
5001       <div class="tags">
5002
5003
5004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5005
5006
5007       </div>
5008     </div>
5009     <div class="padding"></div>
5010
5011     <div class="entry">
5012       <div class="title">
5013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
5014       </div>
5015       <div class="date">
5016          7th September 2010
5017       </div>
5018       <div class="body">
5019         <p>Jeg ble riktig fascinert av
5020 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
5021 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
5022 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
5023 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
5024 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
5025 som er tilgjengelig på
5026 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
5027 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
5028 kan kjøpe for penger får til.</p>
5029
5030 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
5031 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
5032 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
5033 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
5034 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
5035 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
5036 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
5037 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
5038 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
5039 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
5040
5041       </div>
5042       <div class="tags">
5043
5044
5045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5046
5047
5048       </div>
5049     </div>
5050     <div class="padding"></div>
5051
5052     <div class="entry">
5053       <div class="title">
5054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
5055       </div>
5056       <div class="date">
5057          1st September 2010
5058       </div>
5059       <div class="body">
5060         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
5061 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
5062 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
5063 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
5064 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
5065 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
5066 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
5067 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
5068 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
5069 compiling it into a perl program using the puic program from
5070 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
5071 drive around.</p>
5072
5073 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
5074 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
5075
5076 <p><pre>
5077 use Spykee;
5078 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
5079 my $host = (keys %robot)[0];
5080 my $spykee = Spykee->new();
5081 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
5082 $spykee->left();
5083 sleep 2;
5084 $spykee->right();
5085 sleep 2;
5086 $spykee->forward();
5087 sleep 2;
5088 $spykee->back();
5089 sleep 2;
5090 $spykee->stop();
5091 </pre></p>
5092
5093 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
5094 peek into the implementation at the other end to figure out how to
5095 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
5096 the commands the robot understand, but is still missing the camera
5097 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
5098 want to implement support for uploading new firmware and configuring
5099 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
5100 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
5101 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
5102 going. :).</p>
5103
5104 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
5105 where to make it available first.  I will add a link to
5106 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
5107 those that want to check back later to find it.</p>
5108
5109       </div>
5110       <div class="tags">
5111
5112
5113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5114
5115
5116       </div>
5117     </div>
5118     <div class="padding"></div>
5119
5120     <div class="entry">
5121       <div class="title">
5122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
5123       </div>
5124       <div class="date">
5125         31st August 2010
5126       </div>
5127       <div class="body">
5128         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
5129 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
5130 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
5131 behandling</a> i Stortinget.
5132 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
5133 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
5134
5135 <p>Håper det får flertall.</p>
5136
5137       </div>
5138       <div class="tags">
5139
5140
5141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5142
5143
5144       </div>
5145     </div>
5146     <div class="padding"></div>
5147
5148     <div class="entry">
5149       <div class="title">
5150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
5151       </div>
5152       <div class="date">
5153         30th August 2010
5154       </div>
5155       <div class="body">
5156         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
5157 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
5158 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
5159 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
5160 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
5161 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
5162 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
5163
5164 <pre>
5165 % ln foo bar
5166 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
5167 %
5168 </pre>
5169
5170 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
5171 system test code, but believe having working hard links is useful to
5172 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
5173 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
5174 nevertheless. :)</p>
5175
5176 <p>The latest version of the file system test code is available via
5177 git from
5178 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
5179
5180       </div>
5181       <div class="tags">
5182
5183
5184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5185
5186
5187       </div>
5188     </div>
5189     <div class="padding"></div>
5190
5191     <div class="entry">
5192       <div class="title">
5193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
5194       </div>
5195       <div class="date">
5196         28th August 2010
5197       </div>
5198       <div class="body">
5199         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
5200 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
5201 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
5202 nettopp over en
5203 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
5204 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
5205 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
5206 veldig sans for piloten omtalt i <a
5207 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
5208 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
5209 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
5210 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
5211 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
5212 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
5213 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
5214 tiltakene.</p>
5215
5216 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
5217 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
5218 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
5219 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
5220 problemet.</p>
5221
5222 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
5223 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
5224 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
5225 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
5226 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
5227 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
5228
5229       </div>
5230       <div class="tags">
5231
5232
5233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5234
5235
5236       </div>
5237     </div>
5238     <div class="padding"></div>
5239
5240     <div class="entry">
5241       <div class="title">
5242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
5243       </div>
5244       <div class="date">
5245         26th August 2010
5246       </div>
5247       <div class="body">
5248         <p>My file system sematics program
5249 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
5250 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
5251 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
5252 looking into alternatives for home directory access here at the
5253 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
5254 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
5255 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
5256 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
5257 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
5258 script:</p>
5259
5260 <pre>
5261 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
5262   mode_t retval = 0;
5263   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
5264   if (-1 != fd) {
5265     unlink(name);
5266     struct stat statbuf;
5267     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
5268       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
5269     }
5270     close(fd);
5271   }
5272   return retval;
5273 }
5274
5275 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
5276 int test_umask(void) {
5277   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
5278
5279   mode_t orig_umask = umask(000);
5280   mode_t newmode;
5281   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
5282     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
5283            newmode);
5284   }
5285   umask(007);
5286   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
5287     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
5288            newmode);
5289   }
5290
5291   umask (orig_umask);
5292   return 0;
5293 }
5294
5295 int main(int argc, char **argv) {
5296   [...]
5297   test_umask();
5298   return 0;
5299 }
5300 </pre>
5301
5302 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
5303
5304 <pre>
5305 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5306 info: testing symlink creation
5307 info: testing subdirectory creation
5308 info: testing fcntl locking
5309   Read-locking 1 byte from 1073741824
5310   Read-locking 510 byte from 1073741826
5311   Unlocking 1 byte from 1073741824
5312   Write-locking 1 byte from 1073741824
5313   Write-locking 510 byte from 1073741826
5314   Unlocking 2 byte from 1073741824
5315 info: testing umask effect on file creation
5316 </pre>
5317
5318 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
5319 result:</p>
5320
5321 <pre>
5322 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5323 info: testing symlink creation
5324 info: testing subdirectory creation
5325 info: testing fcntl locking
5326   Read-locking 1 byte from 1073741824
5327   Read-locking 510 byte from 1073741826
5328   Unlocking 1 byte from 1073741824
5329   Write-locking 1 byte from 1073741824
5330   Write-locking 510 byte from 1073741826
5331   Unlocking 2 byte from 1073741824
5332 info: testing umask effect on file creation
5333   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
5334   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
5335 </pre>
5336
5337 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
5338 Windows server, but not good enough to be used as a home
5339 directory.</p>
5340
5341 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
5342 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
5343
5344 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5345 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5346 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
5347
5348       </div>
5349       <div class="tags">
5350
5351
5352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5353
5354
5355       </div>
5356     </div>
5357     <div class="padding"></div>
5358
5359     <div class="entry">
5360       <div class="title">
5361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
5362       </div>
5363       <div class="date">
5364         23rd August 2010
5365       </div>
5366       <div class="body">
5367         <p>I Norge pågår en prosess for å
5368 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
5369 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
5370 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
5371 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
5372 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
5373 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
5374 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
5375 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
5376 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
5377 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
5378 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
5379 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
5380 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
5381
5382 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
5383 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
5384 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
5385 etter land.  En
5386 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
5387 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
5388 der valgkomisjonen har valgt
5389 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
5390 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
5391 valgsystemet.</p>
5392
5393 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
5394 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
5395 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
5396 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
5397
5398 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
5399 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
5400 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
5401 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
5402 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
5403 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
5404 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
5405
5406       </div>
5407       <div class="tags">
5408
5409
5410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5411
5412
5413       </div>
5414     </div>
5415     <div class="padding"></div>
5416
5417     <div class="entry">
5418       <div class="title">
5419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
5420       </div>
5421       <div class="date">
5422         21st August 2010
5423       </div>
5424       <div class="body">
5425         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
5426 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
5427 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
5428 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
5429 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
5430 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
5431 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
5432 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
5433 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
5434 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
5435 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
5436 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
5437 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
5438 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
5439 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
5440 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
5441 utgangspunkt i den.</p>
5442
5443 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
5444 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
5445 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
5446 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
5447 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
5448 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
5449 klienten om til en tjener.</p>
5450
5451 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
5452 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
5453 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
5454 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
5455 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
5456 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
5457 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
5458
5459 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
5460 samle notater og referanser på <a
5461 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
5462 der hvis du er nysgjerrig.</p>
5463
5464       </div>
5465       <div class="tags">
5466
5467
5468         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5469
5470
5471       </div>
5472     </div>
5473     <div class="padding"></div>
5474
5475     <div class="entry">
5476       <div class="title">
5477         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
5478       </div>
5479       <div class="date">
5480         18th August 2010
5481       </div>
5482       <div class="body">
5483         <p>Jeg kjøpte nettopp to
5484 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
5485 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
5486 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
5487 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
5488 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
5489 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
5490 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
5491 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
5492
5493 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
5494 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
5495 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
5496 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
5497 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
5498 firmwaren. :)</p>
5499
5500 <ul>
5501 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
5502 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
5503 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
5504 </ul>
5505
5506       </div>
5507       <div class="tags">
5508
5509
5510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5511
5512
5513       </div>
5514     </div>
5515     <div class="padding"></div>
5516
5517     <div class="entry">
5518       <div class="title">
5519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
5520       </div>
5521       <div class="date">
5522         15th August 2010
5523       </div>
5524       <div class="body">
5525         <p>I found the notes from Rob Weir on
5526 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
5527 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
5528 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
5529 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
5530 long time.</p>
5531
5532       </div>
5533       <div class="tags">
5534
5535
5536         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5537
5538
5539       </div>
5540     </div>
5541     <div class="padding"></div>
5542
5543     <div class="entry">
5544       <div class="title">
5545         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
5546       </div>
5547       <div class="date">
5548          9th August 2010
5549       </div>
5550       <div class="body">
5551         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
5552 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
5553 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
5554 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
5555 generated configuration.</p>
5556
5557 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
5558 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
5559 without any manual configuration.</p>
5560
5561 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
5562 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
5563 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
5564 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
5565 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
5566 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
5567 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
5568 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
5569 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
5570 ready and kdm asks for login information, I enter my university
5571 username and password, am told by kdm that a local home directory has
5572 been created and that I must log in again, and finally log in with the
5573 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
5574 this process did it ask for university specific settings, and all the
5575 required configuration was dynamically detected using information
5576 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
5577 use.</p>
5578
5579 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
5580 list of things that need to be configured on the client to get it
5581 working properly out of the box:</p>
5582
5583 <ul>
5584 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
5585 <li>Web proxy URL.</li>
5586 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
5587 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
5588 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
5589 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
5590 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
5591 </ul>
5592
5593 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
5594
5595 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
5596 machine, but needed to provide central storage and allowing system
5597 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
5598 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
5599 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
5600
5601 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
5602 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
5603 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
5604 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
5605 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
5606 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
5607 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
5608 proxy present on the new network when it moves around.</p>
5609
5610 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
5611 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
5612 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
5613 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
5614 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
5615 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
5616 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
5617 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
5618 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
5619 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
5620 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
5621 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5622 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
5623 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
5624 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
5625 current DNS domain is used.</p>
5626
5627 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
5628 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
5629 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
5630 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
5631 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
5632 save these settings during installation, to make sure moving to a
5633 different network does not change the set of users being allowed to
5634 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
5635 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
5636 network, and will not change as the laptop move around.  For a
5637 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
5638 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
5639 should switch those to use sssd too?</p>
5640
5641 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
5642 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
5643 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
5644 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
5645 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
5646 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
5647 DNS and used to generate a SMB URL of the form
5648 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
5649 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
5650 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
5651 do for now. :)</p>
5652
5653 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
5654 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
5655 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
5656 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
5657 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
5658 yet.</p>
5659
5660 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5661 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5662
5663 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
5664 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
5665 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
5666 implement it for Debian Edu. :)</p>
5667
5668       </div>
5669       <div class="tags">
5670
5671
5672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5673
5674
5675       </div>
5676     </div>
5677     <div class="padding"></div>
5678
5679     <div class="entry">
5680       <div class="title">
5681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
5682       </div>
5683       <div class="date">
5684          8th August 2010
5685       </div>
5686       <div class="body">
5687         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
5688 Windows file servers as home directory servers for Debian
5689 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
5690 access would be through the SMB network file system protocol, and we
5691 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
5692 mount home directories without any problems.  But, after months of
5693 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
5694
5695 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
5696 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
5697 work because of Samba have some extensions and the fact that the
5698 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
5699 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
5700 and several programs will fail if the users home directory where they
5701 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
5702
5703 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
5704 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
5705 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
5706 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
5707 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
5708
5709 <pre>
5710 /*
5711  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
5712  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
5713  * directory.
5714  * License: GPL v2 or later
5715  *
5716  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
5717  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
5718 */
5719
5720 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
5721 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
5722 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
5723
5724 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
5725
5726 #include &lt;errno.h>
5727 #include &lt;fcntl.h>
5728 #include &lt;stdio.h>
5729 #include &lt;string.h>
5730 #include &lt;stdlib.h>
5731 #include &lt;sys/file.h>
5732 #include &lt;sys/stat.h>
5733 #include &lt;sys/types.h>
5734 #include &lt;unistd.h>
5735
5736 #ifdef TEST_SQLITE
5737 /*
5738  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
5739  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
5740  * below.
5741  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
5742  */
5743 #include &lt;sqlite3.h>
5744 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
5745   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
5746 int test_sqlite_open(void) {
5747   char *zErrMsg;
5748   char *name = "testsqlite.db";
5749   sqlite3 *db=NULL;
5750   unlink(name);
5751   int rc = sqlite3_open(name, &db);
5752   if( rc ){
5753     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
5754     sqlite3_close(db);
5755     return -1;
5756   }
5757
5758   /* create tables */
5759   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
5760   if( rc != SQLITE_OK ){
5761     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
5762     sqlite3_close(db);
5763     return -1;
5764   }
5765   printf("info: sqlite worked\n");
5766   sqlite3_close(db);
5767   return 0;
5768 }
5769 #endif /* TEST_SQLITE */
5770
5771 /*
5772  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
5773  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
5774  * done in the sqlite3 library.
5775  * See also
5776  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
5777  * POSIX specification
5778  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
5779  */
5780 int test_gcompris_locking(void) {
5781   struct flock fl;
5782   char *name = "testsqlite.db";
5783   unlink(name);
5784   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
5785   printf("info: testing fcntl locking\n");
5786
5787   fl.l_whence = SEEK_SET;
5788   fl.l_pid    = getpid();
5789   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
5790   fl.l_start  = 1073741824;
5791   fl.l_len    = 1;
5792   fl.l_type   = F_RDLCK;
5793   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5794
5795   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
5796   fl.l_start  = 1073741826;
5797   fl.l_len    = 510;
5798   fl.l_type   = F_RDLCK;
5799   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5800
5801   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
5802   fl.l_start  = 1073741824;
5803   fl.l_len    = 1;
5804   fl.l_type   = F_UNLCK;
5805   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5806
5807   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
5808   fl.l_start  = 1073741824;
5809   fl.l_len    = 1;
5810   fl.l_type   = F_WRLCK;
5811   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5812
5813   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
5814   fl.l_start  = 1073741826;
5815   fl.l_len    = 510;
5816   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5817
5818   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
5819   fl.l_start  = 1073741824;
5820   fl.l_len    = 2;
5821   fl.l_type   = F_UNLCK;
5822   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5823
5824   close(fd);
5825   return 0;
5826 }
5827
5828 /*
5829  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
5830  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
5831  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
5832  * slowing down file operations.
5833  */
5834 int test_subdirectory_creation(void) {
5835 #define LEVELS 5
5836   char *path = strdup("test");
5837   char *dirs[LEVELS];
5838   int level;
5839   printf("info: testing subdirectory creation\n");
5840   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
5841     char *newpath = NULL;
5842     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
5843       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
5844              path, strerror(errno));
5845       break;
5846     }
5847     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
5848     free(path);
5849     path = newpath;
5850   }
5851   return 0;
5852 }
5853
5854 /*
5855  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
5856  * KDE.
5857  */
5858 int test_symlinks(void) {
5859   printf("info: testing symlink creation\n");
5860   unlink("symlink");
5861   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
5862     printf("  error: Unable to create symlink\n");
5863   return 0;
5864 }
5865
5866 int main(int argc, char **argv) {
5867   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
5868   test_symlinks();
5869   test_subdirectory_creation();
5870 #ifdef TEST_SQLITE
5871   test_sqlite_open();
5872 #endif /* TEST_SQLITE */
5873   test_gcompris_locking();
5874   return 0;
5875 }
5876 </pre>
5877
5878 <p>When everything is working, it should print something like
5879 this:</p>
5880
5881 <pre>
5882 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5883 info: testing symlink creation
5884 info: testing subdirectory creation
5885 info: sqlite worked
5886 info: testing fcntl locking
5887   Read-locking 1 byte from 1073741824
5888   Read-locking 510 byte from 1073741826
5889   Unlocking 1 byte from 1073741824
5890   Write-locking 1 byte from 1073741824
5891   Write-locking 510 byte from 1073741826
5892   Unlocking 2 byte from 1073741824
5893 </pre>
5894
5895 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
5896 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
5897 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
5898 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
5899 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
5900 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
5901 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
5902 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
5903
5904 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
5905 it. :)</p>
5906
5907 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5908 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5909 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
5910
5911       </div>
5912       <div class="tags">
5913
5914
5915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5916
5917
5918       </div>
5919     </div>
5920     <div class="padding"></div>
5921
5922     <div class="entry">
5923       <div class="title">
5924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
5925       </div>
5926       <div class="date">
5927          7th August 2010
5928       </div>
5929       <div class="body">
5930         <p>A few days ago, I
5931 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
5932 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
5933 while on the university network here at the University of Oslo, and
5934 noticed how much had to change to get it operational using the
5935 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
5936 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
5937 connect without any changes at all, and thus let the client configure
5938 itself during installation and first boot to use the infrastructure
5939 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
5940
5941 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
5942 workstation profile and get a working laptop connecting to the
5943 university LDAP server for user and group and our active directory
5944 servers for Kerberos authentication.  All this without any
5945 configuration at all during installation.  My users home directory got
5946 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
5947 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
5948 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
5949 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
5950 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
5951 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
5952 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
5953 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
5954 gave it a IP address.</p>
5955
5956 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
5957 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
5958 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
5959 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
5960 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
5961 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5962 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
5963 uppercase version of $domain.</p>
5964
5965 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
5966 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
5967 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
5968 the cause.  These are not properly configured during installation, and
5969 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
5970 but SMB mounting still do not work. :(</p>
5971
5972 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
5973 roaming profile installation would be able to automatically detect and
5974 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
5975 authentication.  It should also work out of the box in a Active
5976 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
5977 with UID and GID values.</p>
5978
5979 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5980 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5981
5982       </div>
5983       <div class="tags">
5984
5985
5986         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5987
5988
5989       </div>
5990     </div>
5991     <div class="padding"></div>
5992
5993     <div class="entry">
5994       <div class="title">
5995         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
5996       </div>
5997       <div class="date">
5998          3rd August 2010
5999       </div>
6000       <div class="body">
6001         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
6002 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
6003 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
6004 hard it would be to integrate that profile into the university
6005 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
6006 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
6007 servers.</p>
6008
6009 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
6010 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
6011 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
6012 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
6013 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
6014 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
6015 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
6016 .uio.no.</p>
6017
6018 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
6019 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
6020 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
6021 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
6022 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
6023 university servers.</p>
6024
6025 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
6026 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
6027 allow them to be inserted also into environments where the default
6028 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
6029 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
6030 uses.</p>
6031
6032       </div>
6033       <div class="tags">
6034
6035
6036         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6037
6038
6039       </div>
6040     </div>
6041     <div class="padding"></div>
6042
6043     <div class="entry">
6044       <div class="title">
6045         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
6046       </div>
6047       <div class="date">
6048         27th July 2010
6049       </div>
6050       <div class="body">
6051         <p>I discovered this while doing
6052 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
6053 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
6054 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
6055 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
6056 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
6057
6058 <p>An example is from todays
6059 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
6060 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
6061 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
6062 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
6063 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
6064 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
6065 because its dependencies are unavailable.</p>
6066
6067 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
6068
6069 <blockquote><pre>
6070 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
6071  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
6072   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
6073 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
6074  dependency problems - leaving unconfigured
6075 </pre></blockquote>
6076
6077 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
6078 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
6079 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
6080 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
6081 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
6082 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
6083 the failure of one package causes the problem to become worse because
6084 of dependency loops.</p>
6085
6086 <p>Thanks to
6087 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
6088 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
6089 dependencies
6090 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
6091 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
6092
6093 <p>Todays testing also exposed a bug in
6094 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
6095 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
6096 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
6097 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
6098 it.</p>
6099
6100       </div>
6101       <div class="tags">
6102
6103
6104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6105
6106
6107       </div>
6108     </div>
6109     <div class="padding"></div>
6110
6111     <div class="entry">
6112       <div class="title">
6113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
6114       </div>
6115       <div class="date">
6116         27th July 2010
6117       </div>
6118       <div class="body">
6119         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
6120 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
6121 completed.</p>
6122
6123 <blockquote>
6124 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
6125 release is to test the user application selection. To have a look,
6126 install the standalone profile and let the developers know if the set
6127 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
6128 user application is missing, or if there are some applications that no
6129 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
6130 Also, if a useful application is missing the translation for your
6131 language of choice, please let us know too.</p>
6132
6133 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
6134 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
6135 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
6136
6137 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
6138 work left to be done before they are ready, so do not expect to
6139 much.</p>
6140
6141 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
6142
6143 <ul>
6144 <li>Everything from Debian Squeeze
6145 <ul>
6146   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
6147          combination with some new artwork
6148   <li>Web browser Iceweasel 3.5
6149   <li>OpenOffice.org 3.2
6150   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
6151   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
6152   <li>Image editor Gimp 2.6.10
6153   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
6154   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
6155   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
6156   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
6157 </ul></li>
6158 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
6159     Enabled for:
6160 <ul>
6161   <li>PAM
6162   <li>LDAP
6163   <li>IMAP
6164   <li>SMTP (sender verification)
6165 </ul>
6166 </li>
6167 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
6168 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
6169     fetched from LDAP.</li>
6170 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
6171 <li>General cleanup (not finished)</li>
6172 </ul>
6173 <p>The following features are not working as they should</p>
6174
6175 <ul>
6176 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
6177     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
6178     for testing.</li>
6179 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
6180     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
6181     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
6182 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
6183 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
6184 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
6185 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
6186     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
6187 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
6188     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
6189     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
6190 <li>Some packages lack translations. See
6191     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
6192     and help out with translations.</li>
6193 </ul>
6194
6195 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
6196
6197 <ul>
6198 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
6199 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
6200 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
6201 </ul>
6202 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
6203
6204 <ul>
6205 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
6206 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
6207 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
6208 </ul>
6209
6210 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
6211 get closer to the final release.</p>
6212
6213 <p>The MD5SUM of these images are</p>
6214
6215 <ul>
6216 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
6217 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
6218 </ul>
6219
6220 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
6221 <ul>
6222 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
6223 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
6224 </ul>
6225 <p>How to report bugs:
6226 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
6227
6228 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
6229 </blockquote>
6230
6231       </div>
6232       <div class="tags">
6233
6234
6235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6236
6237
6238       </div>
6239     </div>
6240     <div class="padding"></div>
6241
6242     <div class="entry">
6243       <div class="title">
6244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
6245       </div>
6246       <div class="date">
6247         25th July 2010
6248       </div>
6249       <div class="body">
6250         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
6251 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
6252 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
6253 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
6254 getting rid of password questions one at the time.</p>
6255
6256 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
6257 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
6258 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
6259 to gain access to the users home directory on the file server.  This
6260 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
6261 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
6262 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
6263
6264 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
6265 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
6266 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
6267 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
6268 up. :)</p>
6269
6270 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
6271 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
6272 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
6273
6274 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
6275 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
6276 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
6277 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
6278 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
6279 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
6280 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
6281 release another day.</p>
6282
6283 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
6284 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6285
6286       </div>
6287       <div class="tags">
6288
6289
6290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6291
6292
6293       </div>
6294     </div>
6295     <div class="padding"></div>
6296
6297     <div class="entry">
6298       <div class="title">
6299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
6300       </div>
6301       <div class="date">
6302         22nd July 2010
6303       </div>
6304       <div class="body">
6305         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
6306 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
6307 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
6308 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
6309 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
6310 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
6311 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
6312
6313 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
6314 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
6315 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
6316 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
6317 fornøyd.</p>
6318
6319 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
6320 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
6321 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
6322
6323 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
6324 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
6325 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
6326 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
6327 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
6328
6329       </div>
6330       <div class="tags">
6331
6332
6333         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6334
6335
6336       </div>
6337     </div>
6338     <div class="padding"></div>
6339
6340     <div class="entry">
6341       <div class="title">
6342         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
6343       </div>
6344       <div class="date">
6345         17th July 2010
6346       </div>
6347       <div class="body">
6348         <p>This is a
6349 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
6350 on my
6351 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
6352 work</a> on
6353 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
6354 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
6355
6356 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
6357 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
6358 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
6359 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
6360
6361 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
6362 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
6363 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
6364
6365 <p><strong>powerdns</strong></p>
6366
6367 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
6368 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
6369 the web.
6370
6371 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
6372 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
6373 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
6374 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
6375 based on the DNS names, as in tjener.intern and
6376 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
6377
6378 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
6379 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
6380 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
6381 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
6382 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
6383 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
6384 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
6385 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
6386 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
6387 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
6388 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
6389 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
6390 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
6391 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
6392 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
6393 ldapsearch commands could look like this:</p>
6394
6395 <blockquote><pre>
6396 ldapsearch -h ldap \
6397   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6398   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
6399   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6400   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6401   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6402   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6403
6404 ldapsearch -h ldap \
6405   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6406   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
6407   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
6408   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
6409   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
6410 </pre></blockquote>
6411
6412 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
6413 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
6414 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
6415 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6416 also exist.</p>
6417
6418 <blockquote><pre>
6419 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6420 objectclass: top
6421 objectclass: dnsdomain
6422 objectclass: domainrelatedobject
6423 dc: tjener
6424 arecord: 10.0.2.2
6425 associateddomain: tjener.intern
6426
6427 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6428 objectclass: top
6429 objectclass: dnsdomain2
6430 objectclass: domainrelatedobject
6431 dc: 2
6432 ptrrecord: tjener.intern
6433 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
6434 </pre></blockquote>
6435
6436 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
6437 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
6438 same base as in the tree mode for a object with filter
6439 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
6440 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
6441 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
6442 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
6443 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
6444 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
6445 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
6446 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
6447 instead.</p>
6448
6449 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
6450 like this:</p>
6451
6452 <blockquote><pre>
6453 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6454   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
6455   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6456   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6457   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6458   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6459
6460 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6461   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
6462 </pre></blockquote>
6463
6464 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
6465 search for SOA records, which behave similar to the forward and
6466 reverse lookups.</p>
6467
6468 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
6469 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
6470 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
6471 objectclass that provide the needed attributes.</p>
6472
6473 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
6474 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
6475 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
6476
6477 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
6478 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
6479 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
6480 of structural object classes make it impossible to combine these
6481 classes with the object classes used by DHCP.</p>
6482
6483 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
6484 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
6485 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
6486 this case some unused attributes would have to be included as well
6487 (zonename and relativedomainname).</p>
6488
6489 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
6490 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
6491 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
6492 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
6493 defined something like this (using the attributes defined for
6494 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
6495
6496 <blockquote><pre>
6497 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
6498     SUP top
6499     AUXILIARY
6500     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
6501           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
6502           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
6503           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
6504           A6Record $ DNAMERecord
6505     ))
6506 </pre></blockquote>
6507
6508 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
6509 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
6510 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
6511 developers asking for their view on this schema and if they are
6512 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
6513 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
6514
6515 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
6516
6517 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
6518 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
6519 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
6520 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
6521 what is needed without having to read the source code.</p>
6522
6523 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
6524 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
6525 stored.  These are the relevant entries from
6526 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
6527
6528 <blockquote><pre>
6529 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
6530 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
6531 </pre></blockquote>
6532
6533 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
6534 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
6535 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
6536 search result is this entry:</p>
6537
6538 <blockquote><pre>
6539 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6540 cn: dhcp
6541 objectClass: top
6542 objectClass: dhcpServer
6543 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6544 </pre></blockquote>
6545
6546 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
6547 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
6548 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
6549 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
6550 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
6551 The search result is this entry:</p>
6552
6553 <blockquote><pre>
6554 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6555 cn: DHCP Config
6556 objectClass: top
6557 objectClass: dhcpService
6558 objectClass: dhcpOptions
6559 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6560 dhcpStatements: ddns-update-style none
6561 dhcpStatements: authoritative
6562 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
6563 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
6564 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
6565 </pre></blockquote>
6566
6567 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
6568 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
6569 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
6570 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
6571 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
6572 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
6573 details here because it is not relevant for the focus of my
6574 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
6575 related computer objects.</p>
6576
6577 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
6578 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
6579 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
6580 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
6581 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
6582 like:</p>
6583
6584 <blockquote><pre>
6585 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6586 cn: hostname
6587 objectClass: top
6588 objectClass: dhcpHost
6589 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6590 dhcpStatements: fixed-address hostname
6591 </pre></blockquote>
6592
6593 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
6594 The object classes need to have fixed names, and the configuration
6595 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
6596 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
6597 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
6598 it possible to group all host entries in a subtree next to the
6599 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
6600 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
6601 structural object class.
6602
6603 <p><strong>Conclusion</strong></p>
6604
6605 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
6606 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
6607 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
6608 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
6609 in the configuration.</p>
6610
6611 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
6612 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
6613 I guess one could implement ones own schema, as long as the
6614 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
6615 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
6616 structure.</p>
6617
6618 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
6619 this might work for Debian Edu:</p>
6620
6621 <blockquote><pre>
6622 ou=services
6623   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
6624     cn=dhcp (dhcpServer)
6625     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6626       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
6627         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6628     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6629       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
6630         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6631     ou=machines - PowerDNS base points here
6632       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
6633 </pre></blockquote>
6634
6635 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
6636 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
6637 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
6638 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
6639
6640 <p>The combined object under the machines subtree would look something
6641 like this:</p>
6642
6643 <blockquote><pre>
6644 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6645 dc: hostname
6646 objectClass: top
6647 objectClass: dhcpHost
6648 objectclass: domainrelatedobject
6649 objectclass: dnsDomainAux
6650 associateddomain: hostname.intern
6651 arecord: 10.11.12.13
6652 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6653 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
6654 </pre></blockquote>
6655
6656 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
6657 machine, as long as the required attributes are available in a
6658 auxiliary object class.</p>
6659
6660       </div>
6661       <div class="tags">
6662
6663
6664         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6665
6666
6667       </div>
6668     </div>
6669     <div class="padding"></div>
6670
6671     <div class="entry">
6672       <div class="title">
6673         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
6674       </div>
6675       <div class="date">
6676         14th July 2010
6677       </div>
6678       <div class="body">
6679         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
6680 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
6681 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
6682 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
6683 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
6684
6685 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
6686 information finally found a solution that seem to work.</p>
6687
6688 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
6689 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
6690 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
6691 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
6692 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
6693 to a slave DNS server.</p>
6694
6695 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
6696 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
6697 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
6698 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
6699 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
6700 seem to work.</p>
6701
6702 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
6703 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
6704 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
6705 this:</p>
6706
6707 <blockquote><pre>
6708   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6709   cn: hostname
6710   objectClass: dhcphost
6711   objectclass: domainrelatedobject
6712   objectclass: dnsdomainaux
6713   associateddomain: hostname.intern
6714   arecord: 10.11.12.13
6715   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6716   dhcpstatements: fixed-address hostname
6717   ldapconfigsound: Y
6718 </pre></blockquote>
6719
6720 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
6721 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
6722 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
6723 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
6724
6725 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
6726 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
6727 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
6728 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
6729 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
6730 (which probably should be renamed to be more related to the new
6731 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
6732 might be a good place to put it.</p>
6733
6734 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6735 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6736
6737       </div>
6738       <div class="tags">
6739
6740
6741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6742
6743
6744       </div>
6745     </div>
6746     <div class="padding"></div>
6747
6748     <div class="entry">
6749       <div class="title">
6750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
6751       </div>
6752       <div class="date">
6753         11th July 2010
6754       </div>
6755       <div class="body">
6756         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
6757 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
6758 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
6759 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
6760
6761 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
6762 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
6763 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
6764 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
6765 LTSP clients.</p>
6766
6767 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
6768 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
6769 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
6770
6771 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
6772 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
6773 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
6774
6775 <blockquote><pre>
6776 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
6777 #
6778 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
6779 #
6780 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
6781 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
6782 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
6783 #
6784 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
6785 # existence of attribute names.
6786 #
6787 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
6788 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
6789 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
6790 #
6791 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
6792 # configuration settings.  Something like this should work:
6793 #
6794 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
6795 #     SUP top
6796 #     AUXILIARY
6797 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
6798
6799 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
6800 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
6801     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
6802     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
6803         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
6804         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
6805             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
6806             # Remove prefix and convert to upper case
6807             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
6808             # bass value on to clients
6809             eval "$attr=$value; export $attr"
6810         done
6811     done
6812 fi
6813 </pre></blockquote>
6814
6815 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
6816 the while block might end up in a subshell causing the variables set
6817 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
6818 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
6819 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
6820
6821 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6822 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6823
6824 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
6825 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
6826 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
6827 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
6828 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
6829 personal home page over at redhat.com.</p>
6830
6831       </div>
6832       <div class="tags">
6833
6834
6835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6836
6837
6838       </div>
6839     </div>
6840     <div class="padding"></div>
6841
6842     <div class="entry">
6843       <div class="title">
6844         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
6845       </div>
6846       <div class="date">
6847          9th July 2010
6848       </div>
6849       <div class="body">
6850         <p>Since
6851 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
6852 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
6853 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
6854 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
6855 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
6856 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
6857 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
6858 LDAP with my test user yet.  It is
6859 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
6860 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
6861 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
6862 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
6863 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
6864
6865       </div>
6866       <div class="tags">
6867
6868
6869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6870
6871
6872       </div>
6873     </div>
6874     <div class="padding"></div>
6875
6876     <div class="entry">
6877       <div class="title">
6878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
6879       </div>
6880       <div class="date">
6881          1st July 2010
6882       </div>
6883       <div class="body">
6884         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
6885 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
6886 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
6887 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
6888 This is possible by caching passwords and directory information (user
6889 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
6890 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
6891 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
6892 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
6893
6894 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
6895
6896 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
6897 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
6898 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
6899 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
6900 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
6901 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
6902 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
6903 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
6904 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
6905 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
6906 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
6907 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
6908 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
6909 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
6910 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
6911
6912 <p>These packages need to be installed and configured</p>
6913
6914 <blockquote><pre>
6915 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
6916 </pre></blockquote>
6917
6918 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
6919 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
6920 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
6921 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
6922 certificate checking for a self signed certificate working, which make
6923 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
6924 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
6925 on how to get this working.</p>
6926
6927 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
6928 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
6929 is fixed, this configuration should be used instead of the one
6930 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
6931 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
6932 instructions I found in the
6933 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
6934 instructions by Flyn Computing.</p>
6935
6936 <blockquote><pre>
6937         debug-level             0
6938         reload-count            unlimited
6939         paranoia                no
6940
6941         enable-cache            passwd          yes
6942         positive-time-to-live   passwd          2592000
6943         negative-time-to-live   passwd          20
6944         suggested-size          passwd          211
6945         check-files             passwd          yes
6946         persistent              passwd          yes
6947         shared                  passwd          yes
6948         max-db-size             passwd          33554432
6949         auto-propagate          passwd          yes
6950
6951         enable-cache            group           yes
6952         positive-time-to-live   group           2592000
6953         negative-time-to-live   group           20
6954         suggested-size          group           211
6955         check-files             group           yes
6956         persistent              group           yes
6957         shared                  group           yes
6958         max-db-size             group           33554432
6959         auto-propagate          group           yes
6960
6961         enable-cache            hosts           no
6962         positive-time-to-live   hosts           2592000
6963         negative-time-to-live   hosts           20
6964         suggested-size          hosts           211
6965         check-files             hosts           yes
6966         persistent              hosts           yes
6967         shared                  hosts           yes
6968         max-db-size             hosts           33554432
6969
6970         enable-cache            services        yes
6971         positive-time-to-live   services        2592000
6972         negative-time-to-live   services        20
6973         suggested-size          services        211
6974         check-files             services        yes
6975         persistent              services        yes
6976         shared                  services        yes
6977         max-db-size             services        33554432
6978 </pre></blockquote>
6979
6980 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
6981 automatically like the one provided in
6982 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
6983 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
6984 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
6985 look like this:</p>
6986
6987 <blockquote><pre>
6988 passwd:         files ldap
6989 group:          files ldap
6990 shadow:         files ldap
6991 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
6992 networks:       files
6993 protocols:      files
6994 services:       files
6995 ethers:         files
6996 rpc:            files
6997 netgroup:       files ldap
6998 </pre></blockquote>
6999
7000 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
7001 shadow and netgroup.</p>
7002
7003 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
7004 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
7005 directory created and have the password as well as user and group
7006 attributes cached.
7007
7008 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
7009   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
7010
7011 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
7012 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
7013 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
7014 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
7015 discovered sssd.</p>
7016
7017 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
7018
7019 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
7020 mentioned earlier that has shown up recently, is the
7021 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
7022 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
7023 to provide a Active Directory like directory service for Linux
7024 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
7025 information into one package, and remove the need for nscd and
7026 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
7027 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
7028 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
7029 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
7030 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
7031 version 1.2 is now in testing.
7032
7033 <p>These packages need to be installed and configured to get the
7034 roaming setup I want</p>
7035
7036 <blockquote><pre>
7037 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
7038 </pre></blockquote>
7039
7040 The complete setup of sssd is done by editing/creating
7041 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
7042
7043 <blockquote><pre>
7044 [sssd]
7045 config_file_version = 2
7046 reconnection_retries = 3
7047 sbus_timeout = 30
7048 services = nss, pam
7049 domains = INTERN
7050
7051 [nss]
7052 filter_groups = root
7053 filter_users = root
7054 reconnection_retries = 3
7055
7056 [pam]
7057 reconnection_retries = 3
7058
7059 [domain/INTERN]
7060 enumerate = false
7061 cache_credentials = true
7062
7063 id_provider = ldap
7064 auth_provider = ldap
7065 chpass_provider = ldap
7066
7067 ldap_uri = ldap://ldap
7068 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7069 ldap_tls_reqcert = never
7070 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
7071 </pre></blockquote>
7072
7073 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
7074 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
7075
7076 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
7077 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
7078 modify it manually.</p>
7079
7080 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7081 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7082
7083       </div>
7084       <div class="tags">
7085
7086
7087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7088
7089
7090       </div>
7091     </div>
7092     <div class="padding"></div>
7093
7094     <div class="entry">
7095       <div class="title">
7096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
7097       </div>
7098       <div class="date">
7099         28th June 2010
7100       </div>
7101       <div class="body">
7102         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
7103 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
7104 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
7105 Debian/Squeeze and Lenny is
7106 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
7107 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
7108 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
7109 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
7110 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
7111 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
7112
7113 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
7114 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
7115 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
7116 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
7117 released.</p>
7118
7119 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
7120 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
7121 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
7122 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
7123
7124 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
7125 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7126
7127 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
7128 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
7129 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
7130 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
7131 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
7132
7133       </div>
7134       <div class="tags">
7135
7136
7137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7138
7139
7140       </div>
7141     </div>
7142     <div class="padding"></div>
7143
7144     <div class="entry">
7145       <div class="title">
7146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
7147       </div>
7148       <div class="date">
7149         24th June 2010
7150       </div>
7151       <div class="body">
7152         <p>A while back, I
7153 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
7154 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
7155 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
7156 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
7157
7158 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
7159 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
7160 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
7161 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
7162
7163 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
7164 without also changing the assigned number for the object class, and I
7165 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
7166 Debian Edu.</p>
7167
7168 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
7169 the
7170 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
7171 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
7172 available today from IETF.</p>
7173
7174 <pre>
7175 --- dhcp.schema    (revision 65192)
7176 +++ dhcp.schema    (working copy)
7177 @@ -376,7 +376,7 @@
7178  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
7179         NAME 'dhcpHost'
7180         DESC 'This represents information about a particular client'
7181 -       SUP top
7182 +       SUP top AUXILIARY
7183         MUST cn
7184         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
7185         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
7186 </pre>
7187
7188 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
7189 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
7190 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
7191
7192 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7193 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7194
7195       </div>
7196       <div class="tags">
7197
7198
7199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7200
7201
7202       </div>
7203     </div>
7204     <div class="padding"></div>
7205
7206     <div class="entry">
7207       <div class="title">
7208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
7209       </div>
7210       <div class="date">
7211         16th June 2010
7212       </div>
7213       <div class="body">
7214         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
7215 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
7216 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
7217 of not getting any feedback at all when something fails (like a
7218 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
7219 this:
7220
7221 <blockquote><pre>
7222 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
7223 tasksel --new-install
7224 </pre></blockquote>
7225
7226 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
7227 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
7228 any output what so ever.
7229
7230 Recently I revisited this problem while working on the automatic
7231 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
7232 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
7233 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
7234 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
7235 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
7236 code like this:
7237
7238 <blockquote><pre>
7239 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
7240 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
7241 $cmd
7242 </pre></blockquote>
7243
7244 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
7245 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
7246 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
7247 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
7248 laptop task and all packages with priority standard , required and
7249 important, just like tasksel would have done it during
7250 installation.</p>
7251
7252 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
7253 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
7254 like this.</p>
7255
7256       </div>
7257       <div class="tags">
7258
7259
7260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7261
7262
7263       </div>
7264     </div>
7265     <div class="padding"></div>
7266
7267     <div class="entry">
7268       <div class="title">
7269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
7270       </div>
7271       <div class="date">
7272         12th June 2010
7273       </div>
7274       <div class="body">
7275         <p>Veldig glad for å oppdage via
7276 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
7277 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
7278 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
7279 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
7280 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
7281 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
7282 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
7283 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
7284 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
7285 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
7286 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
7287 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
7288 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
7289 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
7290 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
7291 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
7292 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
7293 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
7294 anstrenge oss for å beholde.</p>
7295
7296       </div>
7297       <div class="tags">
7298
7299
7300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7301
7302
7303       </div>
7304     </div>
7305     <div class="padding"></div>
7306
7307     <div class="entry">
7308       <div class="title">
7309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
7310       </div>
7311       <div class="date">
7312          9th June 2010
7313       </div>
7314       <div class="body">
7315         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
7316 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
7317 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
7318 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
7319 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
7320 blygsel:</p>
7321
7322 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
7323 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
7324 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
7325 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
7326 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
7327 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
7328
7329 <p>En <a
7330 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
7331 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
7332 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
7333 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
7334 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
7335 nettet sendte meg til
7336 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
7337 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
7338
7339 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
7340 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
7341 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
7342 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
7343 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
7344
7345 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
7346 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
7347 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
7348 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
7349 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
7350 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
7351 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
7352 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
7353 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
7354
7355 <blockquote>
7356 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
7357 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
7358 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
7359 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
7360 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
7361 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
7362 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
7363 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
7364
7365 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
7366 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
7367 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
7368 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
7369 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
7370 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
7371 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
7372 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
7373 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
7374 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
7375
7376 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
7377 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
7378 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
7379 administrasjon av brukarar.</p>
7380
7381 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
7382 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
7383 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
7384 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
7385 arbeid.</p>
7386 </blockquote>
7387
7388 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
7389 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
7390 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
7391 minner.</p>
7392
7393       </div>
7394       <div class="tags">
7395
7396
7397         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7398
7399
7400       </div>
7401     </div>
7402     <div class="padding"></div>
7403
7404     <div class="entry">
7405       <div class="title">
7406         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
7407       </div>
7408       <div class="date">
7409         21st May 2010
7410       </div>
7411       <div class="body">
7412         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
7413 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
7414 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
7415 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
7416
7417 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
7418 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
7419 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
7420
7421 <pre>
7422 Flytoget Airport Express Train
7423
7424 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
7425 Kategori         : Voksen
7426 Pris             : Nok 170,00
7427 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
7428 Betaling         : Kontant
7429 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
7430 Utstedt:         : 08.05.10
7431 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
7432 Billetttype      : Enkeltbillett
7433
7434 102-1015-100508-48382-01-08
7435 </pre>
7436
7437 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7438 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
7439 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
7440 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
7441 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
7442 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
7443
7444 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
7445 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
7446 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
7447
7448 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
7449
7450 <pre>
7451 Romnummer 727
7452 Hurtigruten
7453 Midnatsol
7454 Reinholdtsen
7455 Petter
7456 Bookingno: SAX69   0742193
7457 Harstad-Bergen
7458 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
7459 Lugar fra Risøyhamn
7460 Kost: FRO=4
7461 </pre>
7462
7463 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7464 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
7465 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
7466
7467       </div>
7468       <div class="tags">
7469
7470
7471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7472
7473
7474       </div>
7475     </div>
7476     <div class="padding"></div>
7477
7478     <div class="entry">
7479       <div class="title">
7480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
7481       </div>
7482       <div class="date">
7483         19th May 2010
7484       </div>
7485       <div class="body">
7486         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
7487 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
7488 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
7489 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
7490 into unstable.  The
7491 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
7492 package needed by libpam-mklocaluser, and the
7493 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
7494 passed NEW on Monday.  In addition, the
7495 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
7496 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
7497 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
7498
7499 <p>This collection of packages allow for two different setups for
7500 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
7501 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
7502 which should work out of the box if the configuration changes proposed
7503 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
7504 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
7505 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
7506 care of the caching of passwords and group information.</p>
7507
7508 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
7509 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
7510 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
7511 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
7512 find time to make sure the next release will include both the
7513 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
7514 and I am sure we will find a good solution.</p>
7515
7516 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
7517 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
7518 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
7519 cache the password for offline checking, as well as caching group
7520 memberhips and other relevant LDAP information.  The
7521 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
7522 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
7523 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
7524 with support requests and configuration, we do not want local laptops
7525 to have users in a path that is used for the same users home directory
7526 on the home directory servers.</p>
7527
7528 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
7529 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
7530 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
7531 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
7532 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
7533 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
7534
7535 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7536 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7537
7538       </div>
7539       <div class="tags">
7540
7541
7542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7543
7544
7545       </div>
7546     </div>
7547     <div class="padding"></div>
7548
7549     <div class="entry">
7550       <div class="title">
7551         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
7552       </div>
7553       <div class="date">
7554         13th May 2010
7555       </div>
7556       <div class="body">
7557         <p>The last few days a new boot system called
7558 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
7559 has been
7560 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
7561
7562 to the free software world.  I have not yet had time to play around
7563 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
7564 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
7565 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
7566 based boot system.  Tollef is
7567 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
7568 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
7569 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
7570 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
7571 at the moment do not.</p>
7572
7573 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
7574 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
7575 some new kernel features enabled to function properly.  This means
7576 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
7577 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
7578 way forward.</p>
7579
7580 <p>In the mean time, based on the
7581 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
7582 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
7583 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
7584 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
7585 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
7586 new version of the sysvinit package implementing this change is
7587 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
7588 with parallel booting enabled by default.</p>
7589
7590       </div>
7591       <div class="tags">
7592
7593
7594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7595
7596
7597       </div>
7598     </div>
7599     <div class="padding"></div>
7600
7601     <div class="entry">
7602       <div class="title">
7603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
7604       </div>
7605       <div class="date">
7606          2nd May 2010
7607       </div>
7608       <div class="body">
7609         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
7610 create a new user with an expired password, and thus force the user to
7611 change the password on the first login attempt.</p>
7612
7613 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
7614 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
7615 and password aging information is available in /etc/shadow, but
7616 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
7617 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
7618
7619 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
7620 settings in /etc/shadow:</p>
7621
7622 <blockquote><pre>
7623 root@tjener:~# chage -l test
7624 Last password change                                    : May 02, 2010
7625 Password expires                                        : never
7626 Password inactive                                       : never
7627 Account expires                                         : never
7628 Minimum number of days between password change          : 0
7629 Maximum number of days between password change          : 99999
7630 Number of days of warning before password expires       : 7
7631 root@tjener:~#
7632 </pre></blockquote>
7633
7634 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
7635 account, is to change the date of the last password change to the
7636 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
7637 to the difference in days between that date and today.  To make it
7638 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
7639 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
7640
7641 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
7642 intended:</p>
7643
7644 <blockquote><pre>
7645 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
7646 root@tjener:~# chage -l test
7647 Last password change                                    : Jan 02, 1970
7648 Password expires                                        : never
7649 Password inactive                                       : never
7650 Account expires                                         : never
7651 Minimum number of days between password change          : 0
7652 Maximum number of days between password change          : 10950
7653 Number of days of warning before password expires       : 7
7654 root@tjener:~#
7655 </pre></blockquote>
7656
7657 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
7658 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
7659 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
7660
7661 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
7662 sure only the user itself have the account password?</p>
7663
7664 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
7665 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7666
7667 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
7668 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
7669 last password change to zero (0) will force the password to be changed
7670 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
7671 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
7672 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
7673 tested it on Lenny yet.</p>
7674
7675 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
7676 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
7677 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
7678 change.</p>
7679
7680       </div>
7681       <div class="tags">
7682
7683
7684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7685
7686
7687       </div>
7688     </div>
7689     <div class="padding"></div>
7690
7691     <div class="entry">
7692       <div class="title">
7693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
7694       </div>
7695       <div class="date">
7696         28th April 2010
7697       </div>
7698       <div class="body">
7699         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
7700 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
7701 handle stationary computers, and less suited for computers that come
7702 and go.</p>
7703
7704 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
7705 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
7706 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
7707 The setup would consist of the following:</p>
7708
7709 <ul>
7710
7711  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
7712    the laptop is requested and a local home directory is set up for
7713    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
7714    server.  This allow the user to work also when offline.  The
7715    central home directory can be available in a subdirectory on
7716    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
7717    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
7718    and unmounted when the machine is taken away (network down,
7719    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
7720    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
7721    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
7722    the fish protocol in KDE?</li>
7723
7724  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
7725    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
7726    to cache the password for offline checking when the machine unable
7727    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
7728    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
7729    or the Fedora developed
7730    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
7731    Security Services Daemon</a> packages.</li>
7732
7733  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
7734    using a shared directory in both the local and the central home
7735    directory, using unison.</li>
7736
7737  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
7738    their existence on the local network, and should then work out of
7739    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
7740    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
7741    implemented.</li>
7742
7743  <li>For users that should have local root access to their laptop,
7744    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
7745
7746  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
7747    cached on the client, but given that there are entries for the
7748    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
7749
7750 </ul>
7751
7752 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
7753 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
7754 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
7755 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
7756 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
7757 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
7758 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
7759 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
7760 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
7761
7762 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7763 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7764
7765       </div>
7766       <div class="tags">
7767
7768
7769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7770
7771
7772       </div>
7773     </div>
7774     <div class="padding"></div>
7775
7776     <div class="entry">
7777       <div class="title">
7778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
7779       </div>
7780       <div class="date">
7781         19th April 2010
7782       </div>
7783       <div class="body">
7784         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
7785 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
7786 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
7787 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
7788 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
7789 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
7790 restrictions on the web, for example from
7791 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
7792 epub-version from
7793 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
7794 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
7795 strongly recommend this book.</p>
7796
7797       </div>
7798       <div class="tags">
7799
7800
7801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7802
7803
7804       </div>
7805     </div>
7806     <div class="padding"></div>
7807
7808     <div class="entry">
7809       <div class="title">
7810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
7811       </div>
7812       <div class="date">
7813         14th April 2010
7814       </div>
7815       <div class="body">
7816         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
7817 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
7818 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
7819 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
7820 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
7821 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
7822 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
7823 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
7824 users and cryptographic keys instead.</p>
7825
7826 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
7827 Kerberos implementation for Debian where one can control the
7828 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
7829 school administration will have to maintain access control using flat
7830 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
7831
7832 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
7833 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
7834
7835 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
7836 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
7837 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
7838 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
7839 to work properly.</p>
7840
7841 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
7842 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
7843 configuration and integration.  A natural starting point would be
7844 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
7845 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
7846 time.</p>
7847
7848 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
7849 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
7850 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
7851 up in a few days.</p>
7852
7853       </div>
7854       <div class="tags">
7855
7856
7857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7858
7859
7860       </div>
7861     </div>
7862     <div class="padding"></div>
7863
7864     <div class="entry">
7865       <div class="title">
7866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
7867       </div>
7868       <div class="date">
7869          6th March 2010
7870       </div>
7871       <div class="body">
7872         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
7873 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
7874 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
7875 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
7876 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
7877 Today, this finally paid off.</p>
7878
7879 <p>The framework for this feature was today commited to the git
7880 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
7881 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
7882 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
7883
7884 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
7885 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
7886 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
7887 a generic way that work with all display managers using this
7888 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
7889 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
7890
7891       </div>
7892       <div class="tags">
7893
7894
7895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7896
7897
7898       </div>
7899     </div>
7900     <div class="padding"></div>
7901
7902     <div class="entry">
7903       <div class="title">
7904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
7905       </div>
7906       <div class="date">
7907          3rd March 2010
7908       </div>
7909       <div class="body">
7910         <p>Den norske bokbransjen har
7911 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
7912 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
7913 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
7914 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
7915 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
7916 eller nei.
7917 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
7918 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
7919 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
7920 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
7921 gjerne gjøre for min del.</p>
7922
7923 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
7924 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
7925 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
7926 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
7927 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
7928 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
7929 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
7930
7931 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
7932 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
7933 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
7934 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
7935 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
7936 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
7937 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
7938 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
7939 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
7940 der</a> for å se hva de har.
7941
7942       </div>
7943       <div class="tags">
7944
7945
7946         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7947
7948
7949       </div>
7950     </div>
7951     <div class="padding"></div>
7952
7953     <div class="entry">
7954       <div class="title">
7955         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
7956       </div>
7957       <div class="date">
7958         11th February 2010
7959       </div>
7960       <div class="body">
7961         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
7962 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
7963 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
7964 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
7965 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
7966 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
7967 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
7968
7969 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
7970
7971 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
7972 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
7973 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
7974 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
7975
7976       </div>
7977       <div class="tags">
7978
7979
7980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7981
7982
7983       </div>
7984     </div>
7985     <div class="padding"></div>
7986
7987     <div class="entry">
7988       <div class="title">
7989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
7990       </div>
7991       <div class="date">
7992         29th January 2010
7993       </div>
7994       <div class="body">
7995         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
7996 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
7997 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
7998 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
7999
8000 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
8001 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
8002 til artikkelen og
8003 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
8004 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
8005
8006 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
8007 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
8008 platforme.</blockquote></p>
8009
8010 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
8011
8012       </div>
8013       <div class="tags">
8014
8015
8016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8017
8018
8019       </div>
8020     </div>
8021     <div class="padding"></div>
8022
8023     <div class="entry">
8024       <div class="title">
8025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
8026       </div>
8027       <div class="date">
8028         27th January 2010
8029       </div>
8030       <div class="body">
8031         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
8032 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
8033 days, is automatic configuration of the service monitoring system
8034 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
8035 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
8036 further.</p>
8037
8038 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
8039 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
8040 configured to be a server for the
8041 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
8042 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
8043 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
8044 work.  In short, the system provide a centralised collector of
8045 information about the computers on the network, and a client on each
8046 computer submitting information to this collector.  This allow for
8047 automatic information on which packages are installed on each machine,
8048 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
8049 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
8050 and Nagios configuration.</p>
8051
8052 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
8053 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
8054 client and graphs from the statistics collected from that machine show
8055 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
8056
8057 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
8058 automatically monitored for network presence (ping and any network
8059 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
8060 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
8061 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
8062 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
8063 the machine.</p>
8064
8065 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
8066 based on Lenny will be able to check the health of his installation
8067 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
8068 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
8069
8070 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
8071 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
8072 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
8073 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
8074 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
8075 everything is taken care of.</p>
8076
8077       </div>
8078       <div class="tags">
8079
8080
8081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
8082
8083
8084       </div>
8085     </div>
8086     <div class="padding"></div>
8087
8088     <div class="entry">
8089       <div class="title">
8090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
8091       </div>
8092       <div class="date">
8093         30th December 2009
8094       </div>
8095       <div class="body">
8096         <p>Via Slashdot fant jeg en
8097 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
8098 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
8099 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
8100 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
8101 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
8102
8103 <p>Oppdatering: Kom over
8104 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
8105 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
8106 på flyplassene.</p>
8107
8108       </div>
8109       <div class="tags">
8110
8111
8112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8113
8114
8115       </div>
8116     </div>
8117     <div class="padding"></div>
8118
8119     <div class="entry">
8120       <div class="title">
8121         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
8122       </div>
8123       <div class="date">
8124         17th December 2009
8125       </div>
8126       <div class="body">
8127         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
8128 av en avgjørelse på årsmøtet i
8129 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
8130 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
8131 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
8132 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
8133 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
8134 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
8135 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
8136 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
8137 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
8138 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
8139 til å arrangere
8140 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
8141 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
8142 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
8143 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
8144 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
8145 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
8146 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
8147 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
8148 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
8149 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
8150 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
8151 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
8152 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
8153 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
8154 Resten er historie. :)</p>
8155
8156       </div>
8157       <div class="tags">
8158
8159
8160         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8161
8162
8163       </div>
8164     </div>
8165     <div class="padding"></div>
8166
8167     <div class="entry">
8168       <div class="title">
8169         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
8170       </div>
8171       <div class="date">
8172          8th December 2009
8173       </div>
8174       <div class="body">
8175         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
8176 TV.  Foredraget om
8177 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
8178 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
8179 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
8180 teksting av video skulle gjøres.</p>
8181
8182 <p>NUUG har vært involvert i
8183 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
8184 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
8185 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
8186
8187 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
8188 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
8189 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
8190 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
8191 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
8192
8193       </div>
8194       <div class="tags">
8195
8196
8197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8198
8199
8200       </div>
8201     </div>
8202     <div class="padding"></div>
8203
8204     <div class="entry">
8205       <div class="title">
8206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
8207       </div>
8208       <div class="date">
8209         12th November 2009
8210       </div>
8211       <div class="body">
8212         <p>Dagens
8213 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
8214 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
8215 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
8216 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
8217 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
8218 interesse.</p>
8219
8220 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
8221 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
8222 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
8223 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
8224 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
8225 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
8226 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
8227 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
8228 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
8229 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
8230
8231 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
8232 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
8233 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
8234 nok fortsette å bruke data fra
8235 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
8236 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
8237 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
8238
8239 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
8240 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
8241 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
8242 er ubrukelig til dette.</p>
8243
8244 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
8245 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
8246 nye i stedet</a>.</p>
8247
8248       </div>
8249       <div class="tags">
8250
8251
8252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8253
8254
8255       </div>
8256     </div>
8257     <div class="padding"></div>
8258
8259     <div class="entry">
8260       <div class="title">
8261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
8262       </div>
8263       <div class="date">
8264          6th November 2009
8265       </div>
8266       <div class="body">
8267         <p>Det er svært gledelig å se at
8268 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
8269 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
8270 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
8271 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
8272 behandlet, som har
8273 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
8274 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
8275 Polen.</p>
8276
8277 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
8278 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
8279 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
8280 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
8281 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
8282 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
8283 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
8284 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
8285 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
8286 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
8287 publiserer, ikke noen andre.</p>
8288
8289 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
8290 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
8291
8292       </div>
8293       <div class="tags">
8294
8295
8296         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8297
8298
8299       </div>
8300     </div>
8301     <div class="padding"></div>
8302
8303     <div class="entry">
8304       <div class="title">
8305         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
8306       </div>
8307       <div class="date">
8308         10th October 2009
8309       </div>
8310       <div class="body">
8311         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
8312 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
8313 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
8314 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
8315 resultatet fra den rettsaken.</p>
8316
8317 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
8318 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
8319 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
8320 sensur".  Jeg tok en titt på
8321 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
8322 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
8323 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
8324 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
8325 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
8326 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
8327 korrekt sitert.</p>
8328
8329 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
8330 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
8331 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
8332 musikkbransjenes egne tall?  De har
8333 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
8334 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
8335 bruk av musikk.</p>
8336
8337       </div>
8338       <div class="tags">
8339
8340
8341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8342
8343
8344       </div>
8345     </div>
8346     <div class="padding"></div>
8347
8348     <div class="entry">
8349       <div class="title">
8350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
8351       </div>
8352       <div class="date">
8353         23rd September 2009
8354       </div>
8355       <div class="body">
8356         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
8357 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
8358 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
8359 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
8360 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
8361 en
8362 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
8363 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
8364 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
8365 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
8366 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
8367 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
8368 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
8369 papirbøker.</p>
8370
8371 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
8372 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
8373 DRM må anses som et kjøp.</p>
8374
8375       </div>
8376       <div class="tags">
8377
8378
8379         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8380
8381
8382       </div>
8383     </div>
8384     <div class="padding"></div>
8385
8386     <div class="entry">
8387       <div class="title">
8388         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
8389       </div>
8390       <div class="date">
8391         23rd August 2009
8392       </div>
8393       <div class="body">
8394         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
8395 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
8396 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
8397 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
8398 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
8399
8400 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
8401 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
8402 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
8403 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
8404
8405 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
8406 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
8407 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
8408 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
8409 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
8410 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
8411 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
8412 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
8413
8414 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
8415 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
8416 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
8417 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
8418 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
8419 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
8420 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
8421 ikke har sjøkart i båten.</p>
8422
8423 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
8424 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
8425 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
8426 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
8427 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
8428 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
8429 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
8430
8431 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
8432 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
8433 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
8434 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
8435 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
8436
8437 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
8438 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
8439 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
8440
8441 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
8442 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
8443 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
8444 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
8445 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
8446 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
8447
8448       </div>
8449       <div class="tags">
8450
8451
8452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8453
8454
8455       </div>
8456     </div>
8457     <div class="padding"></div>
8458
8459     <div class="entry">
8460       <div class="title">
8461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
8462       </div>
8463       <div class="date">
8464         12th August 2009
8465       </div>
8466       <div class="body">
8467         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
8468 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
8469 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
8470 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
8471
8472 <table>
8473 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8474 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8475 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
8476 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
8477 </table>
8478
8479 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
8480 got these numbers:</p>
8481
8482 <table>
8483 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8484 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
8485 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
8486 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
8487 </table>
8488
8489 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
8490
8491 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
8492 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
8493 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
8494 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
8495 search done from a machine here in Norway.</p>
8496
8497
8498 <table>
8499 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8500 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8501 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
8502 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
8503 </table>
8504
8505 <p>And with 'site:no':
8506
8507 <table>
8508 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8509 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
8510 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
8511 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
8512 </table>
8513
8514 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
8515 numbers.</p>
8516
8517       </div>
8518       <div class="tags">
8519
8520
8521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8522
8523
8524       </div>
8525     </div>
8526     <div class="padding"></div>
8527
8528     <div class="entry">
8529       <div class="title">
8530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
8531       </div>
8532       <div class="date">
8533          8th August 2009
8534       </div>
8535       <div class="body">
8536         <p>According to <a
8537 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
8538 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
8539 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
8540 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
8541 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
8542 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
8543 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
8544 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
8545 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
8546 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
8547
8548 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
8549 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
8550 seminar this autumn.</p>
8551
8552       </div>
8553       <div class="tags">
8554
8555
8556         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8557
8558
8559       </div>
8560     </div>
8561     <div class="padding"></div>
8562
8563     <div class="entry">
8564       <div class="title">
8565         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
8566       </div>
8567       <div class="date">
8568         27th July 2009
8569       </div>
8570       <div class="body">
8571         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
8572 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
8573 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
8574 conclude work me and others have been doing for the last three days.
8575 It feels great to see this finally part of the default Debian
8576 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
8577 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
8578
8579 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
8580 fixing the more fundamental problem of handing the event based
8581 non-predictable kernel in the early boot.</p>
8582
8583       </div>
8584       <div class="tags">
8585
8586
8587         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8588
8589
8590       </div>
8591     </div>
8592     <div class="padding"></div>
8593
8594     <div class="entry">
8595       <div class="title">
8596         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
8597       </div>
8598       <div class="date">
8599         22nd July 2009
8600       </div>
8601       <div class="body">
8602         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
8603 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
8604 take over the package and become the new upstream.  The number of
8605 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
8606 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
8607 the package up to date.</p>
8608
8609 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
8610 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
8611 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
8612 and Fedora), based on the patches currently in use in these
8613 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
8614 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
8615 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
8616 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
8617 development there.  The project is registered and currently waiting
8618 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
8619 approved, we will import the old versions from svn and continue
8620 working on the future release.</p>
8621
8622 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
8623 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
8624
8625       </div>
8626       <div class="tags">
8627
8628
8629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8630
8631
8632       </div>
8633     </div>
8634     <div class="padding"></div>
8635
8636     <div class="entry">
8637       <div class="title">
8638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
8639       </div>
8640       <div class="date">
8641          9th July 2009
8642       </div>
8643       <div class="body">
8644         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
8645 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
8646 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
8647 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
8648 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
8649 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
8650 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
8651 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
8652 UTKAST</a>".</p>
8653
8654 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
8655 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
8656 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
8657 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
8658 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
8659 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
8660 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
8661 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
8662 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
8663 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
8664
8665       </div>
8666       <div class="tags">
8667
8668
8669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8670
8671
8672       </div>
8673     </div>
8674     <div class="padding"></div>
8675
8676     <div class="entry">
8677       <div class="title">
8678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
8679       </div>
8680       <div class="date">
8681          6th July 2009
8682       </div>
8683       <div class="body">
8684         <p>Jeg ble glad da regjeringen
8685 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
8686 versjon 2 av
8687 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
8688 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
8689 faktisk var vedtatt etter
8690 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
8691 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
8692 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
8693 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
8694 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
8695 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
8696 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
8697 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
8698 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
8699 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
8700 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
8701 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
8702 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
8703 lyden.</p>
8704
8705 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
8706 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
8707 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
8708 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
8709 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
8710 mot dette i
8711 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
8712 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
8713
8714 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
8715 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
8716 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
8717 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
8718
8719       </div>
8720       <div class="tags">
8721
8722
8723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8724
8725
8726       </div>
8727     </div>
8728     <div class="padding"></div>
8729
8730     <div class="entry">
8731       <div class="title">
8732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
8733       </div>
8734       <div class="date">
8735         17th June 2009
8736       </div>
8737       <div class="body">
8738         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
8739 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
8740 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
8741 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
8742 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
8743 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
8744 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
8745 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
8746 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
8747 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
8748 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
8749 stemmene har vært oppbevart.</p>
8750
8751 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
8752 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
8753 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
8754 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
8755 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
8756 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
8757 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
8758 innført.</p>
8759
8760 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
8761 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
8762 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
8763 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
8764 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
8765 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
8766 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
8767
8768       </div>
8769       <div class="tags">
8770
8771
8772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8773
8774
8775       </div>
8776     </div>
8777     <div class="padding"></div>
8778
8779     <div class="entry">
8780       <div class="title">
8781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
8782       </div>
8783       <div class="date">
8784         19th May 2009
8785       </div>
8786       <div class="body">
8787         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
8788 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
8789 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
8790 uttalelsene som er kommet inn til
8791 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
8792 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
8793 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
8794 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
8795 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
8796 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
8797 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
8798 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
8799 bidrar positivt.</p>
8800
8801       </div>
8802       <div class="tags">
8803
8804
8805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8806
8807
8808       </div>
8809     </div>
8810     <div class="padding"></div>
8811
8812     <div class="entry">
8813       <div class="title">
8814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
8815       </div>
8816       <div class="date">
8817         17th May 2009
8818       </div>
8819       <div class="body">
8820         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8821 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8822 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8823 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
8824 dager siden kom
8825 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
8826 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
8827 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
8828 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8829 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
8830
8831 <blockquote>
8832 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
8833 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
8834 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
8835 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
8836 </blockquote>
8837
8838 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
8839 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8840 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
8841 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
8842 Copyright Treaty Work?</a></p>
8843
8844 <p>Fant lenkene via <a
8845 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
8846 på Slashdot</a>.</p>
8847
8848       </div>
8849       <div class="tags">
8850
8851
8852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8853
8854
8855       </div>
8856     </div>
8857     <div class="padding"></div>
8858
8859     <div class="entry">
8860       <div class="title">
8861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
8862       </div>
8863       <div class="date">
8864         16th May 2009
8865       </div>
8866       <div class="body">
8867         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
8868 og
8869 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
8870 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
8871 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
8872 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
8873 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
8874 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
8875 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
8876 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
8877 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
8878 Osloområdet.</p>
8879
8880       </div>
8881       <div class="tags">
8882
8883
8884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
8885
8886
8887       </div>
8888     </div>
8889     <div class="padding"></div>
8890
8891     <div class="entry">
8892       <div class="title">
8893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
8894       </div>
8895       <div class="date">
8896         10th May 2009
8897       </div>
8898       <div class="body">
8899         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
8900 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
8901 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
8902 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
8903 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
8904 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
8905 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
8906 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
8907 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
8908 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
8909 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
8910 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
8911 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
8912 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
8913 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
8914
8915 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
8916 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
8917 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
8918 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
8919 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
8920 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
8921 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
8922 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
8923 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
8924 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
8925 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
8926 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
8927 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
8928 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
8929 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
8930 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
8931 massemarkedet.</p>
8932
8933       </div>
8934       <div class="tags">
8935
8936
8937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8938
8939
8940       </div>
8941     </div>
8942     <div class="padding"></div>
8943
8944     <div class="entry">
8945       <div class="title">
8946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
8947       </div>
8948       <div class="date">
8949          9th May 2009
8950       </div>
8951       <div class="body">
8952         <ul>
8953
8954 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
8955 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
8956 offentligheten.</li>
8957
8958 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
8959 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
8960
8961 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8962 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
8963 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
8964
8965 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
8966 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8967 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
8968
8969 </ul>
8970
8971       </div>
8972       <div class="tags">
8973
8974
8975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8976
8977
8978       </div>
8979     </div>
8980     <div class="padding"></div>
8981
8982     <div class="entry">
8983       <div class="title">
8984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
8985       </div>
8986       <div class="date">
8987          7th May 2009
8988       </div>
8989       <div class="body">
8990         <p>Kom over
8991 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
8992 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
8993 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
8994 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
8995 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
8996 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
8997 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
8998
8999       </div>
9000       <div class="tags">
9001
9002
9003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9004
9005
9006       </div>
9007     </div>
9008     <div class="padding"></div>
9009
9010     <div class="entry">
9011       <div class="title">
9012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
9013       </div>
9014       <div class="date">
9015          2nd May 2009
9016       </div>
9017       <div class="body">
9018         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
9019 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
9020 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
9021 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
9022 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
9023 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
9024 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
9025 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
9026 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
9027 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
9028 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
9029 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
9030 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
9031 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
9032 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
9033 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
9034 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
9035 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
9036 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
9037 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
9038
9039 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
9040 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
9041 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
9042 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
9043 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
9044 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
9045 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
9046 betydelige.</p>
9047
9048       </div>
9049       <div class="tags">
9050
9051
9052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9053
9054
9055       </div>
9056     </div>
9057     <div class="padding"></div>
9058
9059     <div class="entry">
9060       <div class="title">
9061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
9062       </div>
9063       <div class="date">
9064         28th April 2009
9065       </div>
9066       <div class="body">
9067         <p>Julien Blache
9068 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
9069 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
9070 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
9071 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
9072 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
9073 properties.</p>
9074
9075       </div>
9076       <div class="tags">
9077
9078
9079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9080
9081
9082       </div>
9083     </div>
9084     <div class="padding"></div>
9085
9086     <div class="entry">
9087       <div class="title">
9088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
9089       </div>
9090       <div class="date">
9091         26th April 2009
9092       </div>
9093       <div class="body">
9094         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
9095 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
9096 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
9097 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
9098 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
9099 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
9100 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
9101 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
9102 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
9103 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
9104 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
9105 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
9106 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
9107 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
9108 I dag er den 70 år.</p>
9109
9110 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
9111 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
9112 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
9113
9114       </div>
9115       <div class="tags">
9116
9117
9118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9119
9120
9121       </div>
9122     </div>
9123     <div class="padding"></div>
9124
9125     <div class="entry">
9126       <div class="title">
9127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
9128       </div>
9129       <div class="date">
9130         24th April 2009
9131       </div>
9132       <div class="body">
9133         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
9134 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
9135 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
9136 ting fra noen år tilbake.</p>
9137
9138 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
9139 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
9140 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
9141 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
9142 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
9143 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
9144 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
9145 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
9146 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
9147 Norge AS</a> og
9148 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
9149 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
9150
9151 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
9152 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
9153 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
9154 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
9155 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
9156 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
9157 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
9158
9159       </div>
9160       <div class="tags">
9161
9162
9163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9164
9165
9166       </div>
9167     </div>
9168     <div class="padding"></div>
9169
9170     <div class="entry">
9171       <div class="title">
9172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
9173       </div>
9174       <div class="date">
9175         23rd April 2009
9176       </div>
9177       <div class="body">
9178         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
9179 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
9180 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
9181 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
9182 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
9183 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
9184
9185 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
9186 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
9187 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
9188 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
9189 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
9190 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
9191 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
9192 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
9193 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
9194 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
9195 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
9196 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
9197 som kunde.</p>
9198
9199 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
9200 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
9201 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
9202 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
9203 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
9204 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
9205 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
9206
9207       </div>
9208       <div class="tags">
9209
9210
9211         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9212
9213
9214       </div>
9215     </div>
9216     <div class="padding"></div>
9217
9218     <div class="entry">
9219       <div class="title">
9220         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
9221       </div>
9222       <div class="date">
9223         23rd April 2009
9224       </div>
9225       <div class="body">
9226         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
9227 melder</a> at
9228 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
9229 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
9230 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
9231 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
9232 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
9233 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
9234 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
9235 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
9236 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
9237 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
9238 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
9239 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
9240 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
9241 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
9242
9243 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
9244 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
9245 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
9246 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
9247
9248 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
9249 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
9250 fortløpende.</p>
9251
9252
9253       </div>
9254       <div class="tags">
9255
9256
9257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9258
9259
9260       </div>
9261     </div>
9262     <div class="padding"></div>
9263
9264     <div class="entry">
9265       <div class="title">
9266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
9267       </div>
9268       <div class="date">
9269         17th April 2009
9270       </div>
9271       <div class="body">
9272         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
9273 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
9274 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
9275 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
9276 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
9277 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
9278 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
9279 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
9280 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
9281 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
9282 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
9283 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
9284 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
9285 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
9286 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
9287 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
9288
9289       </div>
9290       <div class="tags">
9291
9292
9293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9294
9295
9296       </div>
9297     </div>
9298     <div class="padding"></div>
9299
9300     <div class="entry">
9301       <div class="title">
9302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
9303       </div>
9304       <div class="date">
9305         12th April 2009
9306       </div>
9307       <div class="body">
9308         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
9309 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
9310 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
9311 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
9312 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
9313 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
9314 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
9315 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
9316 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
9317 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
9318 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
9319
9320 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
9321 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
9322 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
9323 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
9324 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
9325 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
9326 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
9327 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
9328
9329 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
9330 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
9331 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
9332 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
9333 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
9334 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
9335 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
9336 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
9337 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
9338 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
9339 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
9340 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
9341 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
9342 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
9343 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
9344 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
9345 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
9346 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
9347 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
9348 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
9349 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
9350 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
9351 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
9352 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
9353 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
9354 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
9355 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
9356 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
9357 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
9358 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
9359 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
9360 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
9361
9362       </div>
9363       <div class="tags">
9364
9365
9366         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9367
9368
9369       </div>
9370     </div>
9371     <div class="padding"></div>
9372
9373     <div class="entry">
9374       <div class="title">
9375         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
9376       </div>
9377       <div class="date">
9378         10th April 2009
9379       </div>
9380       <div class="body">
9381         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
9382 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
9383 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
9384 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
9385 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
9386 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
9387 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
9388 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
9389 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
9390
9391 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
9392 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
9393 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
9394 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
9395 rettet mot seg.</p>
9396
9397       </div>
9398       <div class="tags">
9399
9400
9401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9402
9403
9404       </div>
9405     </div>
9406     <div class="padding"></div>
9407
9408     <div class="entry">
9409       <div class="title">
9410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
9411       </div>
9412       <div class="date">
9413          5th April 2009
9414       </div>
9415       <div class="body">
9416         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
9417 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
9418 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
9419 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
9420 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
9421 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
9422 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
9423 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
9424
9425 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
9426 SAVEFILE=rms.ogg
9427 DISPLAY= vlc -q $URL \
9428   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9429   --intf=dummy</pre></blockquote>
9430
9431 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
9432 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
9433 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
9434 sure no X interface is needed.</p>
9435
9436 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
9437 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
9438 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
9439 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
9440
9441 <blockquote><pre>#!/bin/sh
9442 set -e
9443 URL="$1"
9444 SAVEFILE="$2"
9445 DURATION="$3"
9446 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
9447   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9448   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
9449 pid=$!
9450 sleep $DURATION
9451 kill $pid
9452 wait $pid</pre></blockquote>
9453
9454       </div>
9455       <div class="tags">
9456
9457
9458         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9459
9460
9461       </div>
9462     </div>
9463     <div class="padding"></div>
9464
9465     <div class="entry">
9466       <div class="title">
9467         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
9468       </div>
9469       <div class="date">
9470         30th March 2009
9471       </div>
9472       <div class="body">
9473         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
9474 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
9475 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
9476 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
9477 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
9478 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
9479 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
9480 application.</p>
9481
9482 <p>This approach make it possible to replace the client applications
9483 independently of the server applications.  One can even allow users to
9484 use several different applications as long as they handle the selected
9485 protocol and format.  In the normal case, only one client application
9486 is recommended and users only get help if they choose to use this
9487 application, but those that want to deviate from the easy path are not
9488 blocked from doing so.</p>
9489
9490 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
9491 users to replace their applications, and thus allow us to select the
9492 best server implementation at any moment, when scale and resouce
9493 requirements change.</p>
9494
9495 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
9496 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
9497 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
9498
9499       </div>
9500       <div class="tags">
9501
9502
9503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9504
9505
9506       </div>
9507     </div>
9508     <div class="padding"></div>
9509
9510     <div class="entry">
9511       <div class="title">
9512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
9513       </div>
9514       <div class="date">
9515         29th March 2009
9516       </div>
9517       <div class="body">
9518         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
9519 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
9520 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
9521 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
9522 30 people participated, and I believe it was a great environment to
9523 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
9524 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
9525 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
9526 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
9527 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
9528 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
9529 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
9530 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
9531 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
9532 now. :)</p>
9533
9534       </div>
9535       <div class="tags">
9536
9537
9538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9539
9540
9541       </div>
9542     </div>
9543     <div class="padding"></div>
9544
9545     <div class="entry">
9546       <div class="title">
9547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
9548       </div>
9549       <div class="date">
9550         29th March 2009
9551       </div>
9552       <div class="body">
9553         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
9554 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
9555 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
9556 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
9557 specification handle the content of a lot of system databases, but do
9558 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
9559
9560 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
9561 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
9562 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
9563 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
9564 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
9565 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
9566 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
9567 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
9568 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
9569 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
9570 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
9571 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
9572 specifications to cleam up this mess.</p>
9573
9574 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
9575 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
9576 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
9577 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
9578
9579 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
9580 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
9581
9582 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
9583 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
9584 new IETF work group?</p>
9585
9586       </div>
9587       <div class="tags">
9588
9589
9590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9591
9592
9593       </div>
9594     </div>
9595     <div class="padding"></div>
9596
9597     <div class="entry">
9598       <div class="title">
9599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
9600       </div>
9601       <div class="date">
9602         28th March 2009
9603       </div>
9604       <div class="body">
9605         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
9606 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
9607 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
9608 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
9609 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
9610 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
9611 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
9612 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
9613 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
9614 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
9615 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
9616 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
9617 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
9618 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
9619 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
9620 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
9621 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
9622 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
9623 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
9624 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
9625 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
9626 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
9627 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
9628 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
9629 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
9630 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
9631
9632 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
9633 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
9634 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
9635 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
9636 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
9637 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
9638 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
9639 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
9640 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
9641 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
9642 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
9643 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
9644 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
9645 unngå dette dumme.</p>
9646
9647 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
9648 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
9649 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
9650 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
9651 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
9652 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
9653 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
9654 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
9655
9656 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
9657 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
9658 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
9659 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
9660 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
9661 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
9662 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
9663 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
9664 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
9665 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
9666 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
9667 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
9668 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
9669 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
9670 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
9671 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
9672 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
9673 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
9674 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
9675 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
9676 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
9677 den måten.</p>
9678
9679 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
9680 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
9681 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
9682 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
9683 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
9684 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
9685 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
9686 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
9687 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
9688 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
9689 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
9690 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
9691 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
9692 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
9693
9694 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
9695 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
9696 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
9697 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
9698 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
9699 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
9700 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
9701 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
9702 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
9703
9704       </div>
9705       <div class="tags">
9706
9707
9708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9709
9710
9711       </div>
9712     </div>
9713     <div class="padding"></div>
9714
9715     <div class="entry">
9716       <div class="title">
9717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
9718       </div>
9719       <div class="date">
9720         19th March 2009
9721       </div>
9722       <div class="body">
9723         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
9724 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
9725 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
9726 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
9727 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
9728 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
9729 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
9730 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
9731 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
9732 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
9733 har nok kraft til å få hele akslingen til å
9734 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
9735 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
9736 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
9737 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
9738 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
9739 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
9740 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
9741 må strammes skikkelig til før første
9742 utskrift.</p>
9743
9744 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
9745 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
9746 limingen, som
9747 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
9748 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
9749 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
9750 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
9751 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
9752 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
9753 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
9754
9755       </div>
9756       <div class="tags">
9757
9758
9759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9760
9761
9762       </div>
9763     </div>
9764     <div class="padding"></div>
9765
9766     <div class="entry">
9767       <div class="title">
9768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
9769       </div>
9770       <div class="date">
9771         15th March 2009
9772       </div>
9773       <div class="body">
9774         <p>Jeg kom over bloggposten
9775 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
9776 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
9777 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
9778 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
9779 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
9780
9781       </div>
9782       <div class="tags">
9783
9784
9785         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9786
9787
9788       </div>
9789     </div>
9790     <div class="padding"></div>
9791
9792     <div class="entry">
9793       <div class="title">
9794         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
9795       </div>
9796       <div class="date">
9797         12th March 2009
9798       </div>
9799       <div class="body">
9800         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
9801 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
9802 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
9803 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
9804 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
9805 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
9806 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
9807 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
9808 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
9809 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
9810 delen jeg mangler på denne.</p>
9811
9812 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
9813 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
9814 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
9815 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
9816 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
9817 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
9818 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
9819 beskrevet på
9820 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
9821 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
9822 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
9823 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
9824 vha. et Google-søk
9825 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
9826 meg</A> om at en nedgradering
9827 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
9828 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
9829 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
9830 reprap-en kvikner til.</p>
9831
9832       </div>
9833       <div class="tags">
9834
9835
9836         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9837
9838
9839       </div>
9840     </div>
9841     <div class="padding"></div>
9842
9843     <div class="entry">
9844       <div class="title">
9845         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
9846       </div>
9847       <div class="date">
9848         11th March 2009
9849       </div>
9850       <div class="body">
9851         <p>I går
9852 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
9853 NUUGs videogruppe
9854 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
9855 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
9856 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
9857 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
9858 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
9859 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
9860 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
9861 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
9862 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
9863
9864 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
9865 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
9866 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
9867 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
9868 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
9869 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
9870
9871 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
9872 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
9873 religiøst sludder, fra
9874 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
9875 i jerusalem</a> via
9876 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
9877 vinklede nyheter</a> til
9878 <a
9879 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
9880 retorikk</a>, men også fine
9881 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
9882 om redningsselskapet</a> og
9883 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
9884 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
9885 er
9886
9887 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
9888 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
9889 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
9890
9891       </div>
9892       <div class="tags">
9893
9894
9895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9896
9897
9898       </div>
9899     </div>
9900     <div class="padding"></div>
9901
9902     <div class="entry">
9903       <div class="title">
9904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
9905       </div>
9906       <div class="date">
9907          6th March 2009
9908       </div>
9909       <div class="body">
9910         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
9911 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
9912 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
9913 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
9914 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
9915 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
9916 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
9917 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
9918 i denne sammenhengen.</p>
9919
9920       </div>
9921       <div class="tags">
9922
9923
9924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9925
9926
9927       </div>
9928     </div>
9929     <div class="padding"></div>
9930
9931     <div class="entry">
9932       <div class="title">
9933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
9934       </div>
9935       <div class="date">
9936          5th March 2009
9937       </div>
9938       <div class="body">
9939         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
9940 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9941 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
9942 å dømme blir det disse 9:</p>
9943
9944 <ul>
9945
9946 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
9947   Jon "maddog" Hall</li>
9948 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
9949 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
9950   technology used" med Andy Allan </li>
9951 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
9952 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
9953 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
9954 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
9955   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
9956   JavaBin-miljøet</li>
9957 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
9958 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
9959   Trachtenberg</li>
9960
9961 </ul>
9962
9963 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
9964 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
9965 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
9966 stort.</p>
9967
9968       </div>
9969       <div class="tags">
9970
9971
9972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9973
9974
9975       </div>
9976     </div>
9977     <div class="padding"></div>
9978
9979     <div class="entry">
9980       <div class="title">
9981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
9982       </div>
9983       <div class="date">
9984         28th February 2009
9985       </div>
9986       <div class="body">
9987         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
9988 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
9989 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
9990 register, which until recently did not contain much useful besides the
9991 machine room location and contact information for the system owner for
9992 each machine.  To make it easier for us to track support contract
9993 status, I've recently spent time on extending the machine register to
9994 include information about when the support contract expire, and to tag
9995 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
9996 machines.  I extended a perl script already being used to import
9997 information about machines into the register, to also do some screen
9998 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
9999 are from these vendors), and automatically check the support status
10000 for the relevant machines.  This make the support status information
10001 easily available and I hope it will make it easier for the computer
10002 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
10003 The result of this work documented that 27% of the machines in the
10004 registry is without a support contract, and made it very easy to find
10005 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
10006 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
10007 last, to have test machines and a platform for less important
10008 services.  After all, the machines without a contract are working fine
10009 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
10010 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
10011 parts from other machines or move the service to another old
10012 machine.</p>
10013
10014 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
10015 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
10016 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
10017 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
10018 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
10019 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
10020 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
10021
10022 <pre>
10023 use LWP::Simple;
10024 use POSIX;
10025 use WWW::Mechanize;
10026 use Date::Parse;
10027 [...]
10028 sub get_support_info {
10029     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
10030     my $str;
10031
10032     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
10033         # fetch website from Dell support
10034         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
10035         my $webpage = get($url);
10036         return undef unless ($webpage);
10037
10038         my $daysleft = -1;
10039         my @lines = split(/\n/, $webpage);
10040         foreach my $line (@lines) {
10041             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
10042             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10043             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
10044
10045             my @f = split(/\;/, $line);
10046             @f = @f[13 .. $#f];
10047             my $lastend = "";
10048             while ($f[3] eq "DELL") {
10049                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
10050
10051                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10052                                             localtime(str2time($startstr)));
10053                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10054                                           localtime(str2time($endstr)));
10055                 $str .= "$type $start -> $end ";
10056                 @f = @f[14 .. $#f];
10057                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
10058             }
10059             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10060             tag_machine_unsupported($machine)
10061                 if ($lastend lt $today);
10062         }
10063     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
10064         my $mech = WWW::Mechanize->new();
10065         my $url =
10066             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
10067         $mech->get($url);
10068         my $fields = {
10069             'BODServiceID' => 'NA',
10070             'RegisteredPurchaseDate' => '',
10071             'country' => 'NO',
10072             'productNumber' => $productnumber,
10073             'serialNumber1' => $serial,
10074         };
10075         $mech->submit_form( form_number => 2,
10076                             fields      => $fields );
10077         # Next step is screen scraping
10078         my $content = $mech->content();
10079
10080         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10081         $content =~ s/\s+/ /gm;
10082         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
10083         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
10084
10085         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10086
10087         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
10088             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
10089                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
10090             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
10091             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10092                                         localtime(str2time($startstr)));
10093             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10094                                       localtime(str2time($stopstr)));
10095
10096             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
10097
10098             tag_machine_unsupported($machine)
10099                 if ($end lt $today);
10100         }
10101     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
10102         # This code ignore extended support contracts.
10103         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
10104         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
10105             my $content =
10106                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
10107             if ($content) {
10108                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10109                 $content =~ s/\s+/ /gm;
10110                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
10111                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
10112
10113                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
10114                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
10115
10116                 $str .= "($status) -> $end ";
10117
10118                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10119                 tag_machine_unsupported($machine)
10120                     if ($end lt $today);
10121             }
10122         }
10123     }
10124     return $str;
10125 }
10126 </pre>
10127
10128 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
10129 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
10130 from dmidecode.</p>
10131
10132 <pre>
10133 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
10134                        "447707-B21");
10135 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
10136 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
10137                        "1234567");
10138 </pre>
10139
10140 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
10141 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
10142
10143 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
10144 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
10145 not handle extended support contracts either, but has been updated to
10146 do so.</p>
10147
10148       </div>
10149       <div class="tags">
10150
10151
10152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10153
10154
10155       </div>
10156     </div>
10157     <div class="padding"></div>
10158
10159     <div class="entry">
10160       <div class="title">
10161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
10162       </div>
10163       <div class="date">
10164         20th February 2009
10165       </div>
10166       <div class="body">
10167         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
10168 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
10169 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
10170 removed.  Some times the location register is not updated when a
10171 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
10172 the "missing" computer.</p>
10173
10174 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
10175 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
10176 code blocks as defined in the
10177 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
10178 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
10179 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
10180 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
10181 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
10182 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
10183 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
10184 but this was the first time I found a tool to read these bar
10185 codes.</p>
10186
10187 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
10188 machines in our computing center.  If both racks and computers are
10189 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
10190 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
10191 If we do this regularly for the entire room, we will find all
10192 locations, and can detect movements and removals.</p>
10193
10194 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
10195 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
10196 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
10197 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
10198 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
10199 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
10200 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
10201 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
10202 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
10203 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
10204
10205 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
10206 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
10207 easier automatic tracking of computers.</p>
10208
10209       </div>
10210       <div class="tags">
10211
10212
10213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10214
10215
10216       </div>
10217     </div>
10218     <div class="padding"></div>
10219
10220     <div class="entry">
10221       <div class="title">
10222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
10223       </div>
10224       <div class="date">
10225         11th February 2009
10226       </div>
10227       <div class="body">
10228         <p>Jeg ble glad for å se under
10229 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
10230 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
10231 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
10232 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
10233 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
10234 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
10235 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
10236 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
10237 webserver og komprimert.</p>
10238
10239       </div>
10240       <div class="tags">
10241
10242
10243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10244
10245
10246       </div>
10247     </div>
10248     <div class="padding"></div>
10249
10250     <div class="entry">
10251       <div class="title">
10252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
10253       </div>
10254       <div class="date">
10255          3rd February 2009
10256       </div>
10257       <div class="body">
10258         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
10259 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
10260 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
10261 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
10262 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
10263 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
10264 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
10265 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
10266
10267 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
10268 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
10269 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
10270 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
10271 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
10272 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
10273
10274 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
10275 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
10276 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
10277
10278 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
10279 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
10280 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
10281 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
10282 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
10283
10284 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
10285 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
10286 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
10287 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
10288 arbeidet.</p>
10289
10290       </div>
10291       <div class="tags">
10292
10293
10294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10295
10296
10297       </div>
10298     </div>
10299     <div class="padding"></div>
10300
10301     <div class="entry">
10302       <div class="title">
10303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
10304       </div>
10305       <div class="date">
10306          1st February 2009
10307       </div>
10308       <div class="body">
10309         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
10310 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
10311 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
10312 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
10313 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
10314 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
10315 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
10316 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
10317
10318 <p>I dag kom jeg over
10319 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
10320 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
10321 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
10322 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
10323 forteller videre at noen jobber med å skrive
10324 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
10325 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
10326 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
10327 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
10328 forretningshemmeligheter framover.</p>
10329
10330       </div>
10331       <div class="tags">
10332
10333
10334         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10335
10336
10337       </div>
10338     </div>
10339     <div class="padding"></div>
10340
10341     <div class="entry">
10342       <div class="title">
10343         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
10344       </div>
10345       <div class="date">
10346         31st January 2009
10347       </div>
10348       <div class="body">
10349         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
10350 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
10351 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
10352 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
10353 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
10354 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
10355 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
10356
10357 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
10358 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
10359 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
10360 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
10361 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
10362 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
10363
10364 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
10365 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
10366 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
10367 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
10368 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
10369 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
10370 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
10371 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
10372
10373 <blockquote>
10374 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
10375
10376 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
10377 som følger:</p>
10378 <ul>
10379 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
10380 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
10381 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
10382 tid.</li>
10383 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
10384 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
10385 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
10386 å delta.</li>
10387 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
10388 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
10389 bruke den uten begresninger.</li>
10390 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
10391 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
10392 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
10393 </ul>
10394 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
10395 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
10396 produkter basert på standarden.</p>
10397 </blockquote>
10398
10399 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
10400
10401       </div>
10402       <div class="tags">
10403
10404
10405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10406
10407
10408       </div>
10409     </div>
10410     <div class="padding"></div>
10411
10412     <div class="entry">
10413       <div class="title">
10414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
10415       </div>
10416       <div class="date">
10417         24th January 2009
10418       </div>
10419       <div class="body">
10420         <p>Kom over
10421 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
10422 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
10423 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
10424 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
10425 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
10426 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
10427 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
10428 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
10429
10430 <p>Innlegget minner meg på
10431 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
10432 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
10433 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
10434 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
10435 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
10436 og
10437 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
10438 oppløsning.</p>
10439
10440       </div>
10441       <div class="tags">
10442
10443
10444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10445
10446
10447       </div>
10448     </div>
10449     <div class="padding"></div>
10450
10451     <div class="entry">
10452       <div class="title">
10453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
10454       </div>
10455       <div class="date">
10456         22nd January 2009
10457       </div>
10458       <div class="body">
10459         <p>I går publiserte
10460 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
10461 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
10462 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
10463 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
10464 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
10465 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
10466 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
10467
10468 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
10469 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
10470 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
10471 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
10472
10473       </div>
10474       <div class="tags">
10475
10476
10477         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10478
10479
10480       </div>
10481     </div>
10482     <div class="padding"></div>
10483
10484     <div class="entry">
10485       <div class="title">
10486         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
10487       </div>
10488       <div class="date">
10489         22nd January 2009
10490       </div>
10491       <div class="body">
10492         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
10493 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
10494 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
10495 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
10496 var involvert i
10497 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
10498 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
10499 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
10500 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
10501 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
10502 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
10503 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
10504 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
10505 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
10506 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
10507 opphavsrettsloven.</p>
10508
10509 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
10510 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
10511 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
10512 slike lesere.</p>
10513
10514 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
10515 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
10516 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
10517 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
10518 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
10519 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
10520 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
10521 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
10522 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
10523 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
10524 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
10525 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
10526 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
10527
10528 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
10529 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
10530 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
10531 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
10532 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
10533 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
10534 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
10535 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
10536 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
10537 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
10538 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
10539 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
10540 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
10541 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
10542 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
10543 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
10544 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
10545
10546 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
10547 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
10548 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
10549 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
10550 innholdet hvis de endres):</p>
10551
10552 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
10553 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
10554 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
10555 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
10556 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
10557 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
10558 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
10559 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
10560 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
10561 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
10562 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
10563 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
10564 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
10565 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
10566 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
10567 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
10568
10569 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
10570 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
10571 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
10572 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
10573 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
10574 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
10575 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
10576 strid med kriteriene for Free Software
10577 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
10578 av FSF</a>,
10579 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
10580 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
10581 publisert i
10582 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
10583 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
10584 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
10585 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
10586 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
10587 og endrer på betingelsene.</p>
10588
10589 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
10590 har siden jeg skrev denne teksten endret
10591 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
10592 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
10593 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
10594 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
10595 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
10596 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
10597 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
10598 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
10599 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
10600 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
10601 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
10602 database.</p>
10603
10604       </div>
10605       <div class="tags">
10606
10607
10608         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10609
10610
10611       </div>
10612     </div>
10613     <div class="padding"></div>
10614
10615     <div class="entry">
10616       <div class="title">
10617         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
10618       </div>
10619       <div class="date">
10620         17th January 2009
10621       </div>
10622       <div class="body">
10623         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
10624 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
10625 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
10626 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
10627 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
10628 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
10629 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
10630 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
10631 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
10632 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
10633 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
10634 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
10635 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
10636 finding the best options is a major challenge.</p>
10637
10638 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
10639 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
10640 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
10641 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
10642 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
10643 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
10644 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
10645 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
10646 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
10647 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
10648 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
10649 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
10650 to get a play button to pres to start the video.  Adding
10651 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
10652 test version of Opera, and that future implementations of the
10653 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
10654 playing when the download is done.</p>
10655
10656 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
10657 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
10658 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
10659 too.</p>
10660
10661 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
10662 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
10663 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
10664 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
10665
10666       </div>
10667       <div class="tags">
10668
10669
10670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10671
10672
10673       </div>
10674     </div>
10675     <div class="padding"></div>
10676
10677     <div class="entry">
10678       <div class="title">
10679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
10680       </div>
10681       <div class="date">
10682         15th January 2009
10683       </div>
10684       <div class="body">
10685         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
10686 med en norsk utgave av
10687 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
10688 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
10689 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
10690 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
10691 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
10692 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
10693 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
10694 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
10695 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
10696 til ny funksjonalitet.
10697 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
10698 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
10699 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
10700 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
10701 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
10702 med dem.  Dette blir bra.</p>
10703
10704       </div>
10705       <div class="tags">
10706
10707
10708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10709
10710
10711       </div>
10712     </div>
10713     <div class="padding"></div>
10714
10715     <div class="entry">
10716       <div class="title">
10717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
10718       </div>
10719       <div class="date">
10720          2nd January 2009
10721       </div>
10722       <div class="body">
10723         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
10724 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
10725 i dag.</p>
10726
10727 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
10728 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
10729 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
10730 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
10731 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
10732 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
10733 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
10734 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
10735 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
10736 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
10737 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
10738
10739 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
10740 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
10741 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
10742 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
10743 bidra med sin kompetanse. :)</p>
10744
10745 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
10746 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
10747 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
10748 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
10749 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
10750 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
10751 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
10752 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
10753 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
10754 når rammen begynner å ta form.</p>
10755
10756 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
10757 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
10758 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
10759 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
10760 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
10761 påstår det skulle skje i 2008.</p>
10762
10763       </div>
10764       <div class="tags">
10765
10766
10767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10768
10769
10770       </div>
10771     </div>
10772     <div class="padding"></div>
10773
10774     <div class="entry">
10775       <div class="title">
10776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
10777       </div>
10778       <div class="date">
10779         28th December 2008
10780       </div>
10781       <div class="body">
10782         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
10783 recording our montly presentation on video, and recently we have
10784 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
10785 directly with the video stream.  For this, we use the
10786 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
10787 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
10788 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
10789 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
10790 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
10791 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
10792 source, sink and mixer applications and
10793 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
10794 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
10795 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
10796 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
10797 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
10798 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
10799 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
10800 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
10801 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
10802
10803 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
10804 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
10805 larger stick as well.</p>
10806
10807       </div>
10808       <div class="tags">
10809
10810
10811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10812
10813
10814       </div>
10815     </div>
10816     <div class="padding"></div>
10817
10818     <div class="entry">
10819       <div class="title">
10820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
10821       </div>
10822       <div class="date">
10823         17th December 2008
10824       </div>
10825       <div class="body">
10826         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
10827 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
10828 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
10829 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
10830 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
10831 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
10832 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
10833 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
10834 kildekoden er tilgjengelig fra
10835 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
10836 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
10837 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
10838 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
10839 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
10840 "egenutviklet" prosjekt.</p>
10841
10842 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
10843 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
10844 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
10845 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
10846 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
10847 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
10848 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
10849 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
10850 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
10851 <pre><blockquote>&lt;object
10852   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
10853   width="100%"
10854   height="100%"
10855 &gt;</blockquote></pre></p>
10856
10857 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
10858 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
10859 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
10860 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
10861 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
10862 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
10863 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
10864 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
10865 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
10866 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
10867 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
10868
10869 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
10870 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
10871 Eclipse-utvidelse i
10872 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
10873 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
10874 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
10875 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
10876 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
10877 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
10878 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
10879 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
10880 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
10881 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
10882 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
10883 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
10884 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
10885
10886 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
10887 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
10888 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
10889 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
10890 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
10891 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
10892 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
10893 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
10894 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
10895 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
10896 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
10897 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
10898 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
10899 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
10900 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
10901 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
10902 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
10903
10904       </div>
10905       <div class="tags">
10906
10907
10908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10909
10910
10911       </div>
10912     </div>
10913     <div class="padding"></div>
10914
10915     <div class="entry">
10916       <div class="title">
10917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
10918       </div>
10919       <div class="date">
10920         16th December 2008
10921       </div>
10922       <div class="body">
10923         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
10924 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
10925 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
10926 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
10927 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
10928 bedre denne gangen.</p>
10929
10930 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
10931 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
10932 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
10933 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
10934 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
10935 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
10936 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
10937 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
10938 jul.</p>
10939
10940       </div>
10941       <div class="tags">
10942
10943
10944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10945
10946
10947       </div>
10948     </div>
10949     <div class="padding"></div>
10950
10951     <div class="entry">
10952       <div class="title">
10953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
10954       </div>
10955       <div class="date">
10956          9th December 2008
10957       </div>
10958       <div class="body">
10959         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
10960 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
10961 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
10962 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
10963
10964 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
10965 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
10966 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
10967 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
10968 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
10969 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
10970 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
10971 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
10972 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
10973 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
10974 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
10975 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
10976
10977       </div>
10978       <div class="tags">
10979
10980
10981         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10982
10983
10984       </div>
10985     </div>
10986     <div class="padding"></div>
10987
10988     <div class="entry">
10989       <div class="title">
10990         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
10991       </div>
10992       <div class="date">
10993          2nd December 2008
10994       </div>
10995       <div class="body">
10996         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
10997 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
10998 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
10999 dager, hvis alt går bra.</p>
11000
11001 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
11002 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
11003 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
11004 bort første pakke.</p>
11005
11006       </div>
11007       <div class="tags">
11008
11009
11010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11011
11012
11013       </div>
11014     </div>
11015     <div class="padding"></div>
11016
11017     <div class="entry">
11018       <div class="title">
11019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
11020       </div>
11021       <div class="date">
11022         27th November 2008
11023       </div>
11024       <div class="body">
11025         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
11026 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
11027 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
11028 håpe det går bedre denne gangen.</p>
11029
11030 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
11031 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
11032 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
11033 2009</a> i april, så er det greit.</p>
11034
11035       </div>
11036       <div class="tags">
11037
11038
11039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11040
11041
11042       </div>
11043     </div>
11044     <div class="padding"></div>
11045
11046     <div class="entry">
11047       <div class="title">
11048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
11049       </div>
11050       <div class="date">
11051         26th November 2008
11052       </div>
11053       <div class="body">
11054         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
11055 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
11056 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
11057 minnet meg på prosjektet Aros.
11058 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
11059 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
11060 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
11061 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
11062 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
11063
11064       </div>
11065       <div class="tags">
11066
11067
11068         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11069
11070
11071       </div>
11072     </div>
11073     <div class="padding"></div>
11074
11075     <div class="entry">
11076       <div class="title">
11077         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
11078       </div>
11079       <div class="date">
11080         24th November 2008
11081       </div>
11082       <div class="body">
11083         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
11084 å få min replikator på plass, har jeg som del av
11085 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
11086 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
11087 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
11088 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
11089 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
11090 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
11091 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
11092 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
11093 hjemmelagede utgaven. :)</p>
11094
11095 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
11096 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
11097 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
11098 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
11099 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
11100 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
11101 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
11102 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
11103 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
11104
11105       </div>
11106       <div class="tags">
11107
11108
11109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11110
11111
11112       </div>
11113     </div>
11114     <div class="padding"></div>
11115
11116     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
11117     <div id="sidebar">
11118
11119
11120
11121 <h2>Archive</h2>
11122 <ul>
11123
11124 <li>2015
11125 <ul>
11126
11127 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (2)</a></li>
11128
11129 </ul></li>
11130
11131 <li>2014
11132 <ul>
11133
11134 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
11135
11136 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
11137
11138 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
11139
11140 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
11141
11142 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
11143
11144 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
11145
11146 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
11147
11148 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
11149
11150 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
11151
11152 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
11153
11154 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
11155
11156 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
11157
11158 </ul></li>
11159
11160 <li>2013
11161 <ul>
11162
11163 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
11164
11165 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
11166
11167 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
11168
11169 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
11170
11171 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
11172
11173 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
11174
11175 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
11176
11177 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
11178
11179 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
11180
11181 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
11182
11183 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
11184
11185 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
11186
11187 </ul></li>
11188
11189 <li>2012
11190 <ul>
11191
11192 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
11193
11194 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
11195
11196 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
11197
11198 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
11199
11200 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
11201
11202 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
11203
11204 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
11205
11206 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
11207
11208 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
11209
11210 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
11211
11212 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
11213
11214 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
11215
11216 </ul></li>
11217
11218 <li>2011
11219 <ul>
11220
11221 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
11222
11223 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
11224
11225 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
11226
11227 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
11228
11229 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
11230
11231 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
11232
11233 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
11234
11235 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
11236
11237 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
11238
11239 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
11240
11241 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
11242
11243 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
11244
11245 </ul></li>
11246
11247 <li>2010
11248 <ul>
11249
11250 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
11251
11252 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
11253
11254 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
11255
11256 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
11257
11258 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
11259
11260 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
11261
11262 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
11263
11264 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
11265
11266 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
11267
11268 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
11269
11270 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
11271
11272 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
11273
11274 </ul></li>
11275
11276 <li>2009
11277 <ul>
11278
11279 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
11280
11281 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
11282
11283 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
11284
11285 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
11286
11287 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
11288
11289 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
11290
11291 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
11292
11293 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
11294
11295 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
11296
11297 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
11298
11299 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
11300
11301 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
11302
11303 </ul></li>
11304
11305 <li>2008
11306 <ul>
11307
11308 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
11309
11310 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
11311
11312 </ul></li>
11313
11314 </ul>
11315
11316
11317
11318 <h2>Tags</h2>
11319 <ul>
11320
11321  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
11322
11323  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
11324
11325  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
11326
11327  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
11328
11329  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
11330
11331  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
11332
11333  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
11334
11335  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
11336
11337  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
11338
11339  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
11340
11341  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
11342
11343  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
11344
11345  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
11346
11347  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
11348
11349  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (265)</a></li>
11350
11351  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (22)</a></li>
11352
11353  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
11354
11355  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
11356
11357  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
11358
11359  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
11360
11361  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
11362
11363  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
11364
11365  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
11366
11367  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
11368
11369  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
11370
11371  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
11372
11373  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
11374
11375  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
11376
11377  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
11378
11379  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (254)</a></li>
11380
11381  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (167)</a></li>
11382
11383  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
11384
11385  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
11386
11387  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (50)</a></li>
11388
11389  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (81)</a></li>
11390
11391  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
11392
11393  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
11394
11395  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
11396
11397  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
11398
11399  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
11400
11401  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
11402
11403  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
11404
11405  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
11406
11407  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
11408
11409  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
11410
11411  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
11412
11413  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
11414
11415  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
11416
11417  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
11418
11419  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (29)</a></li>
11420
11421  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
11422
11423  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
11424
11425  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
11426
11427  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (46)</a></li>
11428
11429  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
11430
11431  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
11432
11433 </ul>
11434
11435
11436     </div>
11437     <p style="text-align: right">
11438  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
11439 </p>
11440
11441   </body>
11442 </html>