blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         11th March 2019
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
  32 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
  33 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
  34 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
  35 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
  36 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
  37 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
  38
  39 <p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
  40 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
  41 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
  42 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
  43 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
  44 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
  45 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
  46 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
  47 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
  48 systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
  49 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
  50 og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
  51 maskinlesbart grensesnitt.</p>
  52
  53 <p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
  54 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
  55 gikk igang med å lage noe de kalte
  56 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
  57 5 Tjenestegrensesnitt</a>.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
  58 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
  59 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
  60 leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
  61 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
  62 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
  63 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
  64
  65 <p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
  66 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
  67 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
  68 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
  69 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
  70 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
  71 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
  72 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
  73
  74 <p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
  75 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
  76 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
  77 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
  78 det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
  79 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
  80 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
  81 henvendelsene.</p>
  82
  83 <p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
  84 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
  85 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
  86 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
  87 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
  88 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
  89 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
  90 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
  91 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
  92 å sikre samhandling.</p>
  93
  94 <p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
  95 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
  96 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
  97 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
  98 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
  99 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
 100 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
 101 spesifikasjonen.</p>
 102
 103 <p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
 104 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
 105 ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
 106 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
 107 transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
 108 <a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
 109 å
 110 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
 111 til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
 112 PDF-utgaven.</p>
 113
 114 <p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
 115 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
 116 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
 117 Github i andre sammenhenger.</p>
 118
 119 <p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
 120 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
 121 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
 122 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
 123 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
 124 så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
 125 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
 126 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
 127 changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
 128 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
 129 til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
 130 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
 131 endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
 132 er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
 133 endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
 134 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
 135 en endringsforespørsel, så legges den inn i
 136 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
 137 over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
 138 godkjenning.</p>
 139
 140 <p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
 141 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
 142 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
 143 godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
 144 &quot;klones&quot; er
 145 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 146
 147 <p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
 148 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
 149 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
 150 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
 151 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
 152 tilgjengelig som utfordring
 153 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
 154
 155 <p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
 156 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
 157 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
 158 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
 159 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
 160 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
 161 MacOSX.</p>
 162
 163 <p>Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
 164 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
 165 tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
 166 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
 167 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
 168 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
 169 stiller.  Blir du med?</p>
 170
 171 <p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
 172 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
 173 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
 174 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
 175 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
 176 innom
 177 <a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
 178 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
 179
 180 <p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
 181 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
 182 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
 183 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
 184 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
 185 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
 186 verktøyet er tilgjengelig fra
 187 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
 188 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
 189 introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
 190 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
 191 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
 192 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
 193 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
 194 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
 195 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
 196
 197 <p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
 198 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
 199 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
 200 enda bedre?</p>
 201
 202       </div>
 203       <div class="tags">
 204
 205
 206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 207
 208
 209       </div>
 210     </div>
 211     <div class="padding"></div>
 212
 213     <div class="entry">
 214       <div class="title">
 215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html">Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</a>
 216       </div>
 217       <div class="date">
 218          9th December 2018
 219       </div>
 220       <div class="body">
 221         <p>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
 222 talk by Scott Helme titled
 223 "<a href="https://frikanalen.no/video/626080/">What We’ve Learned From
 224 Billions of Security Reports</a>".  I had not heard of the
 225 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy">Content
 226 Security Policy standard</a> nor its ability to "call home" when a
 227 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
 228 development much these days), and found the talk very illuminating.</p>
 229
 230 <p>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
 231 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
 232 be used on the web site.  Thus it become possible to enforce a "only
 233 local content" policy despite web designers urge to fetch programs
 234 from random sites on the Internet, like the one
 235 <a href="https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html">enabling
 236 the attack</a> reported by Scott Helme earlier this year.</p>
 237
 238 <p>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
 239 to take some control over the information leak that occur when
 240 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
 241 sites are not using CSP?  It is being
 242 <a href="https://www.w3.org/TR/CSP/">standardized under W3C</a> these
 243 days, and is supposed by most web browsers</p>
 244
 245 <p>I managed to find <a href="https://github.com/mozilla/django-csp">a
 246 Django middleware for implementing CSP</a> and was happy to discover
 247 it was already in Debian.  I plan to use it to add CSP support to the
 248 Frikanalen web site soon.</p>
 249
 250 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 251 activities, please send Bitcoin donations to my address
 252 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 253
 254       </div>
 255       <div class="tags">
 256
 257
 258         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 259
 260
 261       </div>
 262     </div>
 263     <div class="padding"></div>
 264
 265     <div class="entry">
 266       <div class="title">
 267         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html">Time for an official MIME type for patches?</a>
 268       </div>
 269       <div class="date">
 270          1st November 2018
 271       </div>
 272       <div class="body">
 273         <p>As part of my involvement in
 274 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">the Nikita
 275 archive API project</a>, I've been importing a fairly large lump of
 276 emails into a test instance of the archive to see how well this would
 277 go.  I picked a subset of <a href="https://notmuchmail.org/">my
 278 notmuch email database</a>, all public emails sent to me via
 279 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
 280 In the process, I had a look at the various attachments included in
 281 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
 282 that one of the most common attachment formats do not have
 283 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml">an
 284 official MIME type</a> registered with IANA/IETF.  The output from
 285 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
 286 included in these emails.  At the moment people seem to use either
 287 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered.  It
 288 would be better if one official MIME type were registered and used
 289 everywhere.</p>
 290
 291 <p>To try to get one official MIME type for these files, I've brought
 292 up the topic on
 293 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types">the
 294 media-types mailing list</a>.  If you are interested in discussion
 295 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
 296 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
 297 to join the discussion?</p>
 298
 299 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 300 activities, please send Bitcoin donations to my address
 301 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 302
 303       </div>
 304       <div class="tags">
 305
 306
 307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 308
 309
 310       </div>
 311     </div>
 312     <div class="padding"></div>
 313
 314     <div class="entry">
 315       <div class="title">
 316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</a>
 317       </div>
 318       <div class="date">
 319         18th October 2018
 320       </div>
 321       <div class="body">
 322         <p>This morning, the new release of the
 323 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 324 Noark 5 core project</a> was
 325 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html">announced
 326 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 327 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 328 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.2
 329 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
 330
 331 <ul>
 332   <li>Fix typos in REL names</li>
 333   <li>Tidy up error message reporting</li>
 334   <li>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()</li>
 335   <li>Change some String handling to StringBuffer</li>
 336   <li>Fix error reporting</li>
 337   <li>Code tidy-up</li>
 338   <li>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
 339       race conditions</li>
 340   <li>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings</li>
 341   <li>Update methods to make them null-safe</li>
 342   <li>Fix many issues reported by coverity</li>
 343   <li>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model</li>
 344   <li>Improvements to the domain model for metadata classes</li>
 345   <li>Fix CORS issues when downloading document</li>
 346   <li>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload</li>
 347   <li>Better support in Javascript for OPTIONS</li>
 348   <li>Adding concept description of mail integration</li>
 349   <li>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost</li>
 350   <li>Better handling of required values during deserialisation </li>
 351   <li>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime</li>
 352   <li>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.</li>
 353   <li>Improve parse error reporting.</li>
 354   <li>Started on OData search and filtering.</li>
 355   <li>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.</li>
 356   <li>Moved repository and project from Github to Gitlab.</li>
 357   <li>Restructured repository, moved code into src/ and web/.</li>
 358   <li>Updated code to use Spring Boot version 2.</li>
 359   <li>Added support for OAuth2 authentication.</li>
 360   <li>Fixed several bugs discovered by Coverity.</li>
 361   <li>Corrected handling of date/datetime fields.</li>
 362   <li>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.</li>
 363   <li>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
 364    ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.</li>
 365   <li>Several fixes for korrespondansepart*.</li>
 366   <li>Updated web GUI:
 367      <ul>
 368        <li>Now handle both file upload and download.</li>
 369        <li>Uses new OAuth2 authentication for login.</li>
 370        <li>Forms now fetches default values from API using GET.</li>
 371        <li>Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.</li>
 372      </ul></li>
 373 </ul>
 374
 375 <p>The changes and improvements are extensive.  Running diffstat on
 376 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
 377 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).</p>
 378
 379 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 380 you, please contact us on IRC
 381 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 382 irc.freenode.net</a>) or email
 383 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 384 mailing list</a>).</p>
 385
 386 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 387 activities, please send Bitcoin donations to my address
 388 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 389
 390       </div>
 391       <div class="tags">
 392
 393
 394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 395
 396
 397       </div>
 398     </div>
 399     <div class="padding"></div>
 400
 401     <div class="entry">
 402       <div class="title">
 403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a>
 404       </div>
 405       <div class="date">
 406         10th June 2017
 407       </div>
 408       <div class="body">
 409         <p>I am very happy to report that the
 410 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
 411 core project</a> tagged its second release today.  The free software
 412 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
 413 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
 414 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
 415
 416 <ul>
 417
 418  <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
 419  <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
 420    correspondencepartInternal</li>
 421  <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
 422    regualr basis.</li>
 423  <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
 424  <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
 425    available via URLs in _links.</li>
 426  <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
 427  <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
 428  <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
 429  <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
 430  <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
 431  <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
 432  <li>Added support for docker container images.</li>
 433  <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
 434  <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
 435  <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
 436  <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
 437  <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
 438  <li>Added support for some metadata codelists.</li>
 439  <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
 440  <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
 441    style.</li>
 442  <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
 443  <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
 444  <li>Added support for returning XML output on request.</li>
 445  <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
 446    to the official names.</li>
 447  <li>...</li>
 448
 449 </ul>
 450
 451 <p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
 452 on irc.freenode.net) or email
 453 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 454 mailing list).</p>
 455
 456       </div>
 457       <div class="tags">
 458
 459
 460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 461
 462
 463       </div>
 464     </div>
 465     <div class="padding"></div>
 466
 467     <div class="entry">
 468       <div class="title">
 469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a>
 470       </div>
 471       <div class="date">
 472          7th June 2017
 473       </div>
 474       <div class="body">
 475         <p><em>This is a copy of
 476 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
 477 email I posted to the nikita-noark mailing list</a>.  Please follow up
 478 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
 479 we are making a free software archive system based on the Norwegian
 480 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
 481 5 standard</a> for government archives.</em></p>
 482
 483 <p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
 484 stored in Noark 5.
 485 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
 486 timestamps</a> can be used to verify that some information
 487 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
 488 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
 489 the documents in the archive.</p>
 490
 491 <p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
 492 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
 493 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
 494 stamping?</p>
 495
 496 <p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
 497 a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
 498 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
 499 attributes:</p>
 500
 501 <ul>
 502
 503 <li>format -> "RFC3161"
 504 <li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
 505 <li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
 506 <li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
 507
 508 </ul>
 509
 510 <p>This assume a service following
 511 <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
 512 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
 513 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
 514 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
 515 variants/renderings of a dokument attached to a given
 516 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
 517 some of these variants represent crypto-signatures useful for
 518 verifying the document integrity instead of representing the dokument
 519 itself.</p>
 520
 521 <p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
 522 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
 523 of key compromise over several organisations.  It would only be a
 524 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
 525 compromised.</p>
 526
 527 <p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
 528 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
 529 SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
 530 above).</p>
 531
 532 <p><blockquote><pre>
 533 openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
 534   | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
 535       --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
 536 </pre></blockquote></p>
 537
 538 <p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
 539 of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
 540
 541 <p><blockquote><pre>
 542 wget -O ca-cert.txt \
 543   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
 544 </pre></blockquote></p>
 545
 546 <p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
 547 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
 548 is probably a good idea to standardise how and were to store such
 549 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
 550 documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
 551
 552 <p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
 553
 554 <p><blockquote><pre>
 555 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
 556   -CAfile ca-cert.txt -text
 557 </pre></blockquote></p>
 558
 559 <p>Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
 560 the Noark 5 specification?</p>
 561
 562       </div>
 563       <div class="tags">
 564
 565
 566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 567
 568
 569       </div>
 570     </div>
 571     <div class="padding"></div>
 572
 573     <div class="entry">
 574       <div class="title">
 575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
 576       </div>
 577       <div class="date">
 578         27th April 2017
 579       </div>
 580       <div class="body">
 581         <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
 582 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
 583 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
 584 formater det er greit å arkivere i
 585 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
 586 5-løsninger</a> i Norge.</p>
 587
 588 <p>Jeg fant høringsdokumentene hos
 589 <a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
 590 Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
 591 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
 592 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
 593 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
 594 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
 595 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
 596 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
 597 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
 598 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
 599 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
 600 høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
 601 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
 602
 603 <p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
 604 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
 605 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:</p>
 606
 607 <p><blockquote>
 608
 609   <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
 610   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
 611   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
 612   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
 613   forskrift).</p>
 614
 615   <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
 616   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
 617   RFC 5322,
 618   <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
 619   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
 620   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
 621   endres til å ta med Internett-e-post.</p>
 622
 623 </blockquote></p>
 624
 625 <p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
 626 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
 627 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
 628 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
 629 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
 630 fremdriften på web</a>.</p>
 631
 632 <p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
 633   <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
 634   inn av foreningen NUUG</a>.</p>
 635
 636       </div>
 637       <div class="tags">
 638
 639
 640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 641
 642
 643       </div>
 644     </div>
 645     <div class="padding"></div>
 646
 647     <div class="entry">
 648       <div class="title">
 649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a>
 650       </div>
 651       <div class="date">
 652         19th March 2017
 653       </div>
 654       <div class="body">
 655         <p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
 656 Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
 657 keeping an electronic archive of government documents.
 658 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
 659 Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
 660 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
 661 specification document a REST web service for storing, searching and
 662 retrieving documents and metadata in such archive.  I've been involved
 663 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
 664 Unix User Group
 665 <a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
 666 it supported the project</a>.  I believe this is an important project,
 667 and hope it can make it possible for the government archives in the
 668 future to use free software to keep the archives we citizens depend
 669 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
 670 case is to store and analyse public mail journal metadata published
 671 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
 672 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
 673 itches.</p>
 674
 675 <p>If you would like to help make sure there is a free software
 676 alternatives for the archives, please join our IRC channel
 677 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 678 irc.freenode.net</a>) and
 679 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
 680 project mailing list</a>.</p>
 681
 682 <p>When I got involved, the web service could store metadata about
 683 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
 684 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
 685 completed an implementation of a command line tool
 686 <tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
 687 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
 688 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
 689 files while asking the user to select which one to use if more than
 690 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
 691 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
 692 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
 693 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
 694 a test run directly after populating the database with test data using
 695 our API tester:</p>
 696
 697 <p><blockquote><pre>
 698 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
 699 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
 700 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
 701
 702  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
 703  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
 704 Select which mappe you want (or search term): 0
 705 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
 706   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
 707   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
 708 ~/src//noark5-tester$
 709 </pre></blockquote></p>
 710
 711 <p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
 712 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
 713 among the two created by the API tester.  The <tt>archive-pdf</tt>
 714 tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
 715
 716 <p>In the project, I have been mostly working on
 717 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
 718 tester</a> so far, while getting to know the code base.  The API
 719 tester currently use
 720 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
 721 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
 722 operations and objects match the specification, as well as trying to
 723 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
 724 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
 725 implementation, as well as flaws in the reference site and the
 726 specification.</p>
 727
 728 <p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
 729 defects we have collected so far while implementing the web service.
 730 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
 731 and we have
 732 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
 733 writing down</a> the questions we get from implementing it.  We use a
 734 format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
 735 Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
 736 <a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
 737 instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
 738
 739 <p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
 740 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
 741 that want to test the current code base.  The API tester is
 742 implemented in Python.</p>
 743
 744       </div>
 745       <div class="tags">
 746
 747
 748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 749
 750
 751       </div>
 752     </div>
 753     <div class="padding"></div>
 754
 755     <div class="entry">
 756       <div class="title">
 757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
 758       </div>
 759       <div class="date">
 760         21st February 2017
 761       </div>
 762       <div class="body">
 763         <p>I just noticed
 764 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
 765 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
 766 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
 767 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
 768 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
 769 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
 770 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
 771 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
 772 have content with no defined interpretation in the standard, which
 773 lead to a question and an idea.</p>
 774
 775 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
 776 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
 777 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
 778 to have such tool available when considering to approve the use of
 779 OOXML.  I'm aware of the
 780 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
 781 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
 782 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
 783 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
 784
 785       </div>
 786       <div class="tags">
 787
 788
 789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 790
 791
 792       </div>
 793     </div>
 794     <div class="padding"></div>
 795
 796     <div class="entry">
 797       <div class="title">
 798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
 799       </div>
 800       <div class="date">
 801          4th January 2017
 802       </div>
 803       <div class="body">
 804         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
 805 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
 806 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
 807 turning on and off an event set become slower and slower the more
 808 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
 809 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
 810 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
 811 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
 812 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
 813 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
 814 consumption.  The
 815 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
 816 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
 817 github.  The system is written in Python and depend on
 818 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
 819 module</a>.</p>
 820
 821 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
 822 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
 823 generate a set of new files, one file per component type per year for
 824 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
 825 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
 826 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
 827
 828 <p>This is what a test run can look like:
 829
 830 <p><pre>
 831 % ical-archiver t/2004-2016.ics
 832 Found 3612 vevents
 833 Found 6 vtodos
 834 Found 2 vjournals
 835 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
 836 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
 837 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
 838 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
 839 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
 840 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
 841 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
 842 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
 843 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
 844 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
 845 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
 846 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
 847 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
 848 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
 849 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
 850 %
 851 </pre></p>
 852
 853 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
 854 written with names derived from the original file.  If you are happy
 855 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
 856 the the others can be archived or imported as historical calendar
 857 collections.</p>
 858
 859 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
 860 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
 861 it make sense to split different entry types into separate files or
 862 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
 863 interesting, please get in touch. :)</p>
 864
 865 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 866 activities, please send Bitcoin donations to my address
 867 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 868
 869       </div>
 870       <div class="tags">
 871
 872
 873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 874
 875
 876       </div>
 877     </div>
 878     <div class="padding"></div>
 879
 880     <div class="entry">
 881       <div class="title">
 882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
 883       </div>
 884       <div class="date">
 885         19th March 2016
 886       </div>
 887       <div class="body">
 888         <p>Back in 2013 I proposed
 889 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
 890 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
 891 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
 892 suggested using vCard field definition, to get some standard format
 893 for name and address, but any format would work.  I did not do
 894 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
 895 something like it.  It would make it possible to efficiently send
 896 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
 897
 898 <p>This was the background when I came across a proposal and
 899 specification from the web based accounting and invoicing supplier
 900 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
 901 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
 902 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
 903 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
 904 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
 905 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
 906 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
 907
 908 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
 909 {
 910  "vh":500.00,
 911  "vm":0,
 912  "vl":0,
 913  "uqr":1,
 914  "tp":1,
 915  "nme":"Din Leverandør",
 916  "cc":"NO",
 917  "cid":"997912345 MVA",
 918  "iref":"12300001",
 919  "idt":"20151022",
 920  "ddt":"20151105",
 921  "due":2500.0000,
 922  "cur":"NOK",
 923  "pt":"BBAN",
 924  "acc":"17202612345",
 925  "bc":"BIENNOK1",
 926  "adr":"0313 OSLO"
 927 }
 928 </pre></p>
 929
 930 </p>The interpretation of the fields can be found in the
 931 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
 932 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
 933 have most of the information needed to handle accounting and payment
 934 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
 935 Norway.</p>
 936
 937 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
 938 the patent, trademark and copyright status of the format and the
 939 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
 940 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
 941 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
 942 protection for this format, and that there were no copyright based
 943 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
 944 explicitly written on the web pages and in the specification, but
 945 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
 946 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
 947 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
 948 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
 949 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
 950 with patents, there is always
 951 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
 952 chance of getting sued...</a></p>
 953
 954 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
 955 independent standard organization to give others more confidence that
 956 they would participate in the standardization process on equal terms
 957 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
 958 to work with banks to try to get more users of the format, and
 959 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
 960 they conclude that using an open standard organisation like
 961 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
 962 maintain such specification.</p>
 963
 964 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
 965 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
 966 about this blog post</a> that had several useful links and references to
 967 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
 968 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
 969 information.  More information is available from the Wikipedia page on
 970 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
 971 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
 972 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
 973 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
 974 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
 975 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
 976 provide the payment information.  There is also the
 977 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
 978 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
 979 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
 980 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
 981 format on invoices.  I have not been able to track down a
 982 specification for this format, because of my limited language skill
 983 sets.</p>
 984
 985       </div>
 986       <div class="tags">
 987
 988
 989         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 990
 991
 992       </div>
 993     </div>
 994     <div class="padding"></div>
 995
 996     <div class="entry">
 997       <div class="title">
 998         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
 999       </div>
1000       <div class="date">
1001          7th July 2015
1002       </div>
1003       <div class="body">
1004         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
1005 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
1006 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
1007 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
1008 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
1009 does not.</p>
1010
1011 <p>I started by asking for more information about the various
1012 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
1013 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
1014 did not need a license for streaming H.264 video:
1015
1016 <p><blockquote>
1017
1018 <p>According to
1019 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
1020 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
1021 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
1022 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
1023 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
1024 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
1025
1026 <p>The only source of more information I have been able to find is a
1027 PDF named
1028 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
1029 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
1030 fees:</p>
1031
1032 <ul>
1033  <li>Where End User pays for AVC Video
1034   <ul>
1035    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
1036      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
1037      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
1038      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
1039
1040    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
1041      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
1042   </ul></li>
1043
1044  <li>Where remuneration is from other sources
1045   <ul>
1046    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
1047      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
1048      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
1049
1050    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
1051      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
1052   </ul></li>
1053 </ul>
1054
1055 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
1056 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
1057 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
1058 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
1059 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
1060 the license terms for AVC/H.264?</p>
1061
1062 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
1063 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
1064 subscription is required and no payment is required from end users to
1065 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
1066 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
1067 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
1068 access to personalized services?</p>
1069
1070 <p>Note, this request and all answers will be published on the
1071 Internet.</p>
1072 </blockquote></p>
1073
1074 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
1075 with the MPEG LA:</p>
1076
1077 <p><blockquote>
1078 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
1079 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1080
1081 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
1082 which provides coverage under patents that are essential for use of
1083 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
1084 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
1085 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
1086 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
1087 paying the applicable royalties.</p>
1088
1089 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
1090 defines such content to be video that is distributed to End Users over
1091 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
1092 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
1093 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
1094 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
1095 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
1096 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
1097 free online account in order to receive a customized offering of free
1098 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
1099 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
1100 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
1101
1102 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
1103 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
1104 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
1105 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
1106 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
1107 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
1108 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
1109
1110 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
1111 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
1112 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
1113 subject to the applicable royalties.</p>
1114
1115 <p>For your reference, I have attached
1116 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
1117 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
1118 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
1119 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
1120 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
1121 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
1122 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
1123 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
1124 be used for execution.</p>
1125
1126 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1127 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1128 free to contact me directly.</p>
1129 </blockquote></p>
1130
1131 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
1132 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
1133 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
1134 But I still had a few questions:</p>
1135
1136 <p><blockquote>
1137 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
1138 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
1139 reason I ask, is that some video related products have a copyright
1140 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
1141 typically look similar to this:
1142
1143 <p><blockquote>
1144   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
1145   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
1146   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
1147   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
1148   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
1149   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
1150   license is granted or shall be implied for any other use. additional
1151   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
1152 </blockquote></p>
1153
1154 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
1155 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
1156 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
1157 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
1158 MPEG LAs view on this?</p>
1159 </blockquote></p>
1160
1161 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
1162 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
1163
1164 <p><blockquote>
1165
1166 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
1167 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
1168 reads:</p>
1169
1170 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
1171 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
1172 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
1173 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
1174 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
1175 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
1176 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
1177 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
1178
1179 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
1180 personal usage rights (for example, to watch video content) included
1181 with the product they purchased, and to encourage any party using the
1182 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
1183 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
1184 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
1185 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
1186 Product as their own branded AVC Product).</p>
1187
1188 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
1189 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
1190 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
1191 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
1192 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
1193 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
1194 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
1195 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
1196 Products by the licensed supplier.</p>
1197
1198 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
1199 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
1200 Norway.</p>
1201
1202 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
1203 assistance, just let me know.</p>
1204 </blockquote></p>
1205
1206 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
1207 asked for more information:</p>
1208
1209 <p><blockquote>
1210
1211 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
1212 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
1213 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
1214 list available from &lt;URL:
1215 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
1216 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
1217 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
1218 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
1219 to that are relevant for Norway?</p>
1220
1221 </blockquote></p>
1222
1223 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
1224 in that list:</p>
1225
1226 <p><blockquote>
1227
1228 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
1229 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
1230 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
1231 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
1232 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
1233 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
1234 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
1235 that coverage is provided for the country of manufacture and the
1236 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
1237
1238 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
1239 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
1240 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
1241 coverage under the AVC License even if such products or video are
1242 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
1243 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
1244 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
1245 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
1246 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
1247 Portfolio Patents.</p>
1248 </blockquote></p>
1249
1250 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
1251 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
1252 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
1253 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
1254 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
1255 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
1256 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
1257 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
1258 the patents are not valid in Norway?</p>
1259
1260       </div>
1261       <div class="tags">
1262
1263
1264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1265
1266
1267       </div>
1268     </div>
1269     <div class="padding"></div>
1270
1271     <div class="entry">
1272       <div class="title">
1273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
1274       </div>
1275       <div class="date">
1276         10th June 2015
1277       </div>
1278       <div class="body">
1279         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
1280 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
1281 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
1282 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
1283 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
1284 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
1285 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
1286 med MPEG LA?":</p>
1287
1288 <p><blockquote>
1289 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
1290 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
1291 det er behov for en patentavtale med
1292 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
1293 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
1294 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
1295
1296 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
1297
1298 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1299 for patentavtale?</p>
1300
1301 <p>I følge en artikkel på
1302 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
1303 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
1304 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
1305 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
1306 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
1307 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
1308 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
1309 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
1310 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
1311
1312 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
1313 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
1314 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
1315 med MPEG LA.</p>
1316
1317 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
1318 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
1319 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
1320 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
1321 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
1322 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
1323 formatet.</p>
1324
1325 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
1326 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
1327 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
1328 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
1329 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
1330 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
1331
1332 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
1333 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
1334 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
1335 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
1336 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
1337 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
1338 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
1339 </blockquote></p>
1340
1341 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
1342 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
1343 2015-06-09:</p>
1344
1345 <p><blockquote>
1346 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
1347 svare på dette.</p>
1348
1349 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
1350 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
1351 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
1352 noen patentavtale.</p>
1353
1354 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
1355
1356 <p>Med vennlig hilsen
1357 <br>Gunn Helen Berg
1358 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
1359
1360 <p>NRK
1361 <br>Strategidivisjonen
1362 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
1363 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
1364 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
1365 </blockquote></p>
1366
1367 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
1368 oppfølgerepost tilbake:
1369
1370 <p><blockquote>
1371 <p>[Gunn Helen Berg]
1372 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
1373 <br>> kunne svare på dette.</p>
1374
1375 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
1376
1377 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
1378 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
1379 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
1380 <br>> patentavtale.
1381 <br>>
1382 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
1383
1384 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
1385 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
1386 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
1387 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
1388 at NRK trenger en lisens.</p>
1389
1390 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
1391 Video" konkret betyr, men i følge en
1392 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
1393 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
1394 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
1395 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
1396 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
1397 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
1398 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
1399 pressemeldingen.</p>
1400
1401 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
1402 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
1403 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
1404 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
1405 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
1406 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
1407 sending?</p>
1408
1409 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
1410
1411 <ul>
1412
1413 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
1414    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
1415    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
1416    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
1417    hvis den er gjort skriftlig?</li>
1418
1419 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1420    for patentavtale?</li>
1421
1422 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
1423    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
1424    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
1425
1426 </ul>
1427 </blockquote></p>
1428
1429 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
1430 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
1431 NRK:</p>
1432
1433 <p><blockquote>
1434 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
1435
1436 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
1437 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
1438 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
1439 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
1440 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
1441 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
1442 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
1443 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
1444 ikke av forbrukerne.</p>
1445
1446 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
1447
1448 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
1449 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
1450 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
1451 sluttbrukere.</p>
1452
1453 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
1454
1455 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
1456 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
1457 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
1458 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
1459 royalties for such video through December 31, 2015 (see
1460 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
1461 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
1462 to be charged for such video beyond that time. Products and services
1463 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
1464 royalty-bearing.”</p>
1465
1466 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
1467 MPEG LA.</p>
1468
1469 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
1470 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
1471 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
1472 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
1473 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
1474 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
1475 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
1476 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
1477 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
1478 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
1479
1480 <p>Vennlig hilsen
1481 <br>Geir Børdalen</p>
1482
1483 <p>________________________________________
1484 <br>Geir Børdalen
1485 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
1486 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
1487 <br>NRK medietjenester
1488 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
1489 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1490 <br>nrk.no
1491 </blockquote></p>
1492
1493 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
1494 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
1495 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
1496
1497 <p><blockquote>
1498 <p>[Geir Børdalen]
1499 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
1500
1501 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
1502 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
1503
1504 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
1505 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
1506 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
1507 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
1508 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
1509 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
1510 finnes?<p>
1511
1512 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
1513 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
1514 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
1515 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
1516 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
1517 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
1518 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
1519 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
1520 the AVC Patent Portfolio License".</p>
1521
1522 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
1523 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
1524 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
1525 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
1526 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
1527 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
1528 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
1529 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
1530 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
1531 dekker er beskrevet?</p>
1532
1533 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
1534 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
1535 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
1536 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
1537 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
1538 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
1539 gjelder for NRK?</p>
1540 </blockquote></p>
1541
1542 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
1543 føljetongen:</p>
1544
1545 <p><blockquote>
1546 <p>Hei igjen</p>
1547
1548 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
1549 dessverre ikke gi deg).<p>
1550
1551 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
1552 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
1553 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
1554
1555 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
1556 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
1557 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
1558 ikke var del i dette.</p>
1559
1560 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
1561
1562 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
1563 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
1564 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
1565 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
1566 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
1567 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
1568 kommunisert i forrige epost.</p>
1569
1570 <p>Mvh
1571 <br>Geir Børdalen</p>
1572 </blockquote></p>
1573
1574 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
1575 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
1576 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
1577 så langt:</p>
1578
1579 <p><blockquote>
1580 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
1581 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
1582
1583 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
1584 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
1585 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
1586 dem.</p>
1587
1588 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
1589 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
1590 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
1591 mener er rikgig rettstilstand.</p>
1592 </blockquote></p>
1593
1594 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
1595 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
1596 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
1597 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
1598
1599       </div>
1600       <div class="tags">
1601
1602
1603         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1604
1605
1606       </div>
1607     </div>
1608     <div class="padding"></div>
1609
1610     <div class="entry">
1611       <div class="title">
1612         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
1613       </div>
1614       <div class="date">
1615         16th November 2014
1616       </div>
1617       <div class="body">
1618         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
1619 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
1620 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
1621 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
1622 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
1623 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
1624 innsynsforespørsel fikk tak i
1625 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
1626 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
1627 Linnestad).</p>
1628
1629 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
1630
1631 <p><blockquote>
1632 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
1633
1634 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
1635 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
1636 og FLAC.</p>
1637
1638 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
1639 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
1640 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
1641 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
1642 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
1643 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
1644 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
1645 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
1646 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
1647 enn USA.</p>
1648
1649 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
1650 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
1651 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
1652 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
1653 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
1654 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
1655 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
1656 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
1657 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
1658
1659 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
1660 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
1661 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
1662 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
1663 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
1664 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
1665 avvises.</p>
1666
1667 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
1668 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
1669 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
1670
1671 </blockquote></p>
1672
1673 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
1674 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
1675 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
1676 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
1677 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
1678 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
1679 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
1680
1681       </div>
1682       <div class="tags">
1683
1684
1685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1686
1687
1688       </div>
1689     </div>
1690     <div class="padding"></div>
1691
1692     <div class="entry">
1693       <div class="title">
1694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
1695       </div>
1696       <div class="date">
1697         25th August 2014
1698       </div>
1699       <div class="body">
1700         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
1701 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
1702 commercially licensed video editors, without limiting the use to
1703 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
1704 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
1705 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
1706 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
1707 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
1708 am not sure.
1709 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
1710 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
1711 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
1712 program to produce anything else without a patent license from MPEG
1713 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
1714 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
1715 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
1716 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
1717 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
1718 licenses are.</p>
1719
1720 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
1721 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
1722 end user</a>
1723 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
1724 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
1725
1726 <p><blockquote>
1727 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
1728 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
1729
1730 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
1731 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
1732 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
1733 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
1734 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
1735 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
1736 video.  No license is granted or shall be implied for any other
1737 use. Additional information including that relating to promotional,
1738 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
1739 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
1740 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
1741 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
1742 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
1743 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
1744 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
1745 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
1746 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
1747 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
1748
1749 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
1750 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
1751
1752 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
1753 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
1754 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
1755 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
1756 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
1757 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
1758 or shall be implied for any other use. Additional information may be
1759 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
1760 </blockquote></p>
1761
1762 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
1763 personal or non-commercial purposes.</p>
1764
1765 <p>The Sorenson Media software have
1766 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
1767
1768 <p><blockquote>
1769
1770 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
1771 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
1772 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
1773 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
1774 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
1775 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
1776 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
1777 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
1778 shall be implied for any other use. Additional information including
1779 that relating to promotional, internal and commercial uses and
1780 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
1781 http://www.mpegla.com.</p>
1782
1783 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
1784 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
1785 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
1786 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
1787 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
1788 that an additional license and payment of royalties are necessary for
1789 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
1790 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
1791 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
1792 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
1793 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
1794 additional details.</p>
1795
1796 </blockquote></p>
1797
1798 <p>Some free software like
1799 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
1800 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
1801 not have any such terms included, so for those, there is no
1802 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
1803
1804       </div>
1805       <div class="tags">
1806
1807
1808         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1809
1810
1811       </div>
1812     </div>
1813     <div class="padding"></div>
1814
1815     <div class="entry">
1816       <div class="title">
1817         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
1818       </div>
1819       <div class="date">
1820         26th November 2013
1821       </div>
1822       <div class="body">
1823         <p>Jeg
1824 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
1825 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
1826 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
1827 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
1828 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
1829 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
1830 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
1831 til de oppslagene som kom i mai.</p>
1832
1833 <ul>
1834
1835 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
1836
1837 <li>2013-11-25
1838   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
1839   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
1840
1841 <li>2013-11-25
1842   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
1843   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
1844
1845 <li>2013-11-25
1846   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
1847   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
1848
1849 <li>2013-05-29
1850   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1851   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1852
1853 <li>2013-05-23
1854   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1855   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1856
1857 <li>2013-05-22
1858   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1859   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1860
1861 <li>2013-05-15
1862   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1863   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1864
1865 </ul>
1866
1867 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
1868 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
1869 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
1870 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
1871 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
1872 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
1873 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
1874 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
1875 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
1876 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
1877 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
1878 med universitetet.</p>
1879
1880 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
1881 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
1882 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
1883 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
1884 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
1885 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
1886 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
1887 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
1888 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
1889
1890 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
1891 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
1892 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
1893 personer som har signert.</p>
1894
1895       </div>
1896       <div class="tags">
1897
1898
1899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1900
1901
1902       </div>
1903     </div>
1904     <div class="padding"></div>
1905
1906     <div class="entry">
1907       <div class="title">
1908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
1909       </div>
1910       <div class="date">
1911          3rd June 2013
1912       </div>
1913       <div class="body">
1914         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
1915 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1916 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
1917 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1918 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1919 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1920 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
1921 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
1922 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1923 personer har signert.  Prosjektet
1924 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
1925 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
1926 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1927 prosjektet
1928 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
1929 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
1930
1931 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1932 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
1933
1934 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
1935 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
1936
1937 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1938 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1939 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1940 tjent med å selv
1941 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
1942 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
1943
1944 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
1945 fått med meg:</p>
1946
1947 <ul>
1948
1949 <li>2013-05-29
1950   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1951   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1952
1953 <li>2013-05-23
1954   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1955   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1956
1957
1958 <li>2013-05-22
1959   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1960   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1961
1962
1963 <li>2013-05-15
1964   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1965   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1966
1967 </ul>
1968
1969
1970
1971       </div>
1972       <div class="tags">
1973
1974
1975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1976
1977
1978       </div>
1979     </div>
1980     <div class="padding"></div>
1981
1982     <div class="entry">
1983       <div class="title">
1984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
1985       </div>
1986       <div class="date">
1987          9th April 2013
1988       </div>
1989       <div class="body">
1990         <p>For cirka en måned siden
1991 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
1992 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
1993 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1994 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1995 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1996 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
1997
1998 <ul>
1999
2000 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2001
2002 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2003
2004 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2005
2006 </ul>
2007
2008 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2009 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2010 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2011 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2012 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2013 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2014 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2015
2016 <ul>
2017
2018 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2019
2020 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2021
2022 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2023
2024 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2025
2026 </ul>
2027
2028 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2029 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2030 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2031 fra katalogen.</p>
2032
2033       </div>
2034       <div class="tags">
2035
2036
2037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2038
2039
2040       </div>
2041     </div>
2042     <div class="padding"></div>
2043
2044     <div class="entry">
2045       <div class="title">
2046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2047       </div>
2048       <div class="date">
2049         18th March 2013
2050       </div>
2051       <div class="body">
2052         <p>I
2053 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2054 høring</a> om
2055 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2056 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2057 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2058 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2059 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2060 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2061 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2062 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2063 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2064 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2065 dokument
2066 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2067 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2068 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2069
2070 <p><blockquote>
2071 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2072 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2073 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2074 </blockquote></p>
2075
2076 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2077 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2078 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2079 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2080 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2081 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2082 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2083 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2084 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2085 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2086 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2087 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2088 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2089 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2090 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2091 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2092 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2093
2094 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2095 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2096 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2097 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2098 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2099
2100 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2101 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2102 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2103 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2104 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2105 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2106 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2107 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2108 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2109 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2110 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2111
2112       </div>
2113       <div class="tags">
2114
2115
2116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2117
2118
2119       </div>
2120     </div>
2121     <div class="padding"></div>
2122
2123     <div class="entry">
2124       <div class="title">
2125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
2126       </div>
2127       <div class="date">
2128         12th February 2013
2129       </div>
2130       <div class="body">
2131         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
2132 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
2133 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
2134 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
2135 electronic invoices without an agreement with one of these
2136 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
2137 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
2138 solution would be to just transfer the invoice information directly
2139 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
2140 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
2141 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
2142 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
2143 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
2144 content of the code could be anything, but I would go with
2145 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
2146 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
2147
2148 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
2149 information can be included using such extentions.  For example an
2150 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
2151 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
2152 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
2153 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
2154 fields:</p>
2155
2156 <p><pre>
2157 X-INVOICE-NUMBER:1
2158 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2159 X-INVOICE-KID:123412341234
2160 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2161 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2162 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2163 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2164 </pre></p>
2165
2166 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
2167 answer regarding
2168 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
2169 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
2170 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
2171 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
2172
2173 <p>The complete vCard could look like this:</p>
2174
2175 <p><pre>
2176 BEGIN:VCARD
2177 VERSION:2.1
2178 ORG:SLX Debian Labs Foundation
2179 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
2180 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
2181 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
2182 REV:20130212T095000Z
2183 X-INVOICE-NUMBER:1
2184 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2185 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2186 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2187 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2188 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2189 END:VCARD
2190 </pre></p>
2191
2192 <p>The resulting QR code created using
2193 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
2194 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
2195 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
2196 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
2197 system.</p>
2198
2199 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
2200
2201 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
2202 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
2203 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
2204 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
2205
2206 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
2207 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
2208
2209       </div>
2210       <div class="tags">
2211
2212
2213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2214
2215
2216       </div>
2217     </div>
2218     <div class="padding"></div>
2219
2220     <div class="entry">
2221       <div class="title">
2222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2223       </div>
2224       <div class="date">
2225         26th October 2012
2226       </div>
2227       <div class="body">
2228         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2229 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2230 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
2231 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2232 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
2233 is an member organisation for us in Norway interested in free
2234 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2235 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
2236 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2237 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2238 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
2239 it every time.</p>
2240
2241 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2242 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2243 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2244 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2245 Takes Us Down</a>" (longer version also
2246 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2247 from his own site</a>), where he report what he found when he
2248 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2249 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2250 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
2251 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2252 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2253
2254 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2255 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2256 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2257 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
2258 article: First the unplanned outage:
2259
2260 <blockquote><pre>
2261 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
2262 Severity:    Critical (Unplanned)
2263 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
2264 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
2265 Duration:    40 minutes
2266 Scope:       Exchange 2003
2267 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2268              a cluster failover.
2269
2270 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2271              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2272 Technician:  [xxx]
2273 </pre></blockquote>
2274
2275 Next the planned outage:
2276
2277 <blockquote><pre>
2278 Subject:     H Building Switch Upgrades
2279 Severity:    Major (Planned)
2280 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
2281 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
2282 Duration:    10 hours
2283 Scope:       H2 Transport
2284 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2285              stations. We will replace these with newer Catalyst
2286              4510s.
2287 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2288              this work. Afterward, they will have gigabit
2289              connectivity.
2290 Technician:  [xxx]
2291 </pre></blockquote>
2292
2293 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2294 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2295 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2296 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2297 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2298 format listed above).  There are also other issues with the format
2299 that could be improved, read the article for the details.</p>
2300
2301 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2302 good idea that I would like to get it implemented here at the
2303 university too.  We do register
2304 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
2305 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
2306 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2307 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
2308 for other sites to consider too?</p>
2309
2310       </div>
2311       <div class="tags">
2312
2313
2314         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
2315
2316
2317       </div>
2318     </div>
2319     <div class="padding"></div>
2320
2321     <div class="entry">
2322       <div class="title">
2323         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2324       </div>
2325       <div class="date">
2326          1st October 2012
2327       </div>
2328       <div class="body">
2329         <p>Som jeg
2330 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2331 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2332 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2333 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2334 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2335
2336 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2337 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2338 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2339 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2340 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2341 dag.</p>
2342
2343       </div>
2344       <div class="tags">
2345
2346
2347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2348
2349
2350       </div>
2351     </div>
2352     <div class="padding"></div>
2353
2354     <div class="entry">
2355       <div class="title">
2356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
2357       </div>
2358       <div class="date">
2359         23rd August 2012
2360       </div>
2361       <div class="body">
2362         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
2363 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
2364 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
2365 revisit the great site
2366 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
2367 to check out how different programs present the ODF file format.  I
2368 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
2369
2370       </div>
2371       <div class="tags">
2372
2373
2374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2375
2376
2377       </div>
2378     </div>
2379     <div class="padding"></div>
2380
2381     <div class="entry">
2382       <div class="title">
2383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2384       </div>
2385       <div class="date">
2386         25th July 2012
2387       </div>
2388       <div class="body">
2389         <p>DIFI har
2390 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2391 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2392 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2393 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2394 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2395 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2396 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2397 frie og åpne standarder.</p>
2398
2399 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2400 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2401 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2402 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2403 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2404 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2405 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2406 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2407
2408 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2409 kommentaren er oppdatert) i følge
2410 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2411 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2412 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2413 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2414 selv, men ser at
2415 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2416 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2417 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2418 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2419 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2420 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2421 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2422 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2423 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2424
2425       </div>
2426       <div class="tags">
2427
2428
2429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2430
2431
2432       </div>
2433     </div>
2434     <div class="padding"></div>
2435
2436     <div class="entry">
2437       <div class="title">
2438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2439       </div>
2440       <div class="date">
2441          5th July 2012
2442       </div>
2443       <div class="body">
2444         <p>I føljetongen om H.264
2445 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2446 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2447 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2448 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2449 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2450
2451 <p><blockquote>
2452 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2453 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2454 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2455 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2456 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2457
2458 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2459
2460 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2461 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2462
2463 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2464 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2465 the License is provided as a convenience and for informational
2466 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2467 provided by MPEG LA may be used.</p>
2468
2469 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2470 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2471 is very easy to search.</p>
2472
2473 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2474 assistance, please let me know.</p>
2475
2476 <p>Kind regards,</p>
2477
2478 <p>Sidney A. Wolf
2479 <br>Manager, Global Licensing
2480 <br>MPEG LA</p>
2481 </blockquote></p>
2482
2483 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2484 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2485 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2486 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2487 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2488
2489 <p><blockquote>
2490 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2491 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2492 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2493 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2494 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2495
2496 <p>Thank you for your reply.</p>
2497
2498 <p>[Sidney Wolf]
2499 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2500 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2501 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2502 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2503 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2504
2505 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2506 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2507 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2508 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2509 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2510 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2511 others to read?</p>
2512
2513 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2514 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2515 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2516
2517 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2518 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2519 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2520 Norwegian ones on that list.</p>
2521
2522 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2523 <br>&gt; please let me know.</p>
2524
2525 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2526
2527 <p>--
2528 <br>Happy hacking
2529 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2530 </blockquote></p>
2531
2532 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2533 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2534 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2535
2536 <p><blockquote>
2537 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2538 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2539 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2540 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2541 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2542
2543 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2544
2545 <p>Thank you for your reply.</p>
2546
2547 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2548 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2549 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2550 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2551 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2552 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2553 their further reference.</p>
2554
2555 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2556 standing on our website according to each program. Due to the large
2557 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2558 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2559 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2560
2561 <p>Kind regards,</p>
2562
2563 <p>Sidney A. Wolf
2564 <br>Manager, Global Licensing
2565 <br>MPEG LA</p>
2566 </blockquote></p>
2567
2568 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2569 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2570 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2571 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2572 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2573 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2574 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2575 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2576 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2577
2578 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2579 MPEG-LA.</p>
2580
2581 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2582 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2583 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2584 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2585 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
2586
2587       </div>
2588       <div class="tags">
2589
2590
2591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2592
2593
2594       </div>
2595     </div>
2596     <div class="padding"></div>
2597
2598     <div class="entry">
2599       <div class="title">
2600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2601       </div>
2602       <div class="date">
2603         29th June 2012
2604       </div>
2605       <div class="body">
2606         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2607 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2608 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2609 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2610 for hele teksten.</p>
2611
2612 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2613
2614 <p><blockquote>
2615 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2616
2617 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2618 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2619 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2620 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2621 hele offentlig sektor i
2622 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2623 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2624 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2625 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2626 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2627 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
2628
2629 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2630 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2631 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2632 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2633 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
2634 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2635 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2636 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2637 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2638 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2639 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2640 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2641 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2642 best.</p>
2643
2644 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2645 § 4 nr. 2 første ledd</p>
2646
2647 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2648 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2649 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2650 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2651 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2652 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2653 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2654 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2655 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
2656 </blockquote></p>
2657
2658 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2659 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2660 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2661 høringsuttalelser til høringen.</p>
2662
2663 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2664 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
2665 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
2666 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
2667
2668
2669       </div>
2670       <div class="tags">
2671
2672
2673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2674
2675
2676       </div>
2677     </div>
2678     <div class="padding"></div>
2679
2680     <div class="entry">
2681       <div class="title">
2682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
2683       </div>
2684       <div class="date">
2685         29th June 2012
2686       </div>
2687       <div class="body">
2688         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
2689 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
2690 (DSS) på
2691 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
2692 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
2693 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
2694
2695 <p><blockquote>
2696
2697 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
2698 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
2699 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
2700 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
2701 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
2702
2703 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
2704 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
2705 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
2706 vår avtale med Smartcom.</p>
2707
2708 <p>Vennlig hilsen</p>
2709
2710 <p>Mette Haga Nielsen
2711 <br>Fung. seksjonssjef</p>
2712
2713 <p>Departementenes servicesenter</p>
2714
2715 <p>Informasjonsforvaltning
2716
2717 <p>Mobil 93 09 83 51
2718 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
2719 </blockquote></p>
2720
2721 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
2722 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
2723 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
2724 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
2725 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
2726
2727 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
2728 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
2729 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
2730 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
2731 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
2732
2733       </div>
2734       <div class="tags">
2735
2736
2737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2738
2739
2740       </div>
2741     </div>
2742     <div class="padding"></div>
2743
2744     <div class="entry">
2745       <div class="title">
2746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2747       </div>
2748       <div class="date">
2749         28th June 2012
2750       </div>
2751       <div class="body">
2752         <p>Etter at NRK
2753 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
2754 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
2755 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
2756 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
2757 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
2758 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
2759 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
2760 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
2761 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
2762 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
2763 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
2764 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
2765 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
2766 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
2767 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
2768 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
2769 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
2770 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
2771 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
2772
2773 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
2774 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
2775 MPEG-LA.</p>
2776
2777 <p><blockquote>
2778 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
2779 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2780 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
2781 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2782
2783 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
2784 ask.</p>
2785
2786 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
2787 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
2788 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
2789 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
2790
2791 <p>The postal address is</p>
2792
2793 <p><blockquote>
2794   NRK
2795   <br>Postbox 8500, Majorstuen
2796   <br>0340 Oslo
2797   <br>Norway
2798 </blockquote></p>
2799
2800 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
2801
2802 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
2803 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
2804
2805 <p>--
2806 <br>Happy hacking
2807 <br>Petter Reinholdtsen
2808 </blockquote></p>
2809
2810 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
2811
2812 <p><blockquote>
2813 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
2814 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
2815 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
2816 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
2817 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2818
2819 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2820
2821 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
2822 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
2823
2824 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
2825 technology in your message below, as this technology is commonly used
2826 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
2827 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
2828 License.</p>
2829
2830 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
2831 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
2832 party offering such end products and video to End Users concludes the
2833 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
2834 associated with the end products/video they offer.</p>
2835
2836 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
2837 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
2838 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
2839 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
2840 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
2841 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
2842 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
2843
2844 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2845 License for your review.  You should receive the License document
2846 within the next few days.</p>
2847
2848 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
2849 can be found under the "Licensees" header within the respective
2850 portion of our website.  For example, you may find our list of
2851 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
2852 our website,
2853 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
2854
2855 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
2856 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2857 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
2858 soon.</p>
2859
2860 <p>Best regards,</p>
2861
2862 <p>Ryan</p>
2863
2864 <p>Ryan M. Rodriguez
2865 <br>Licensing Associate
2866 <br>MPEG LA
2867 <br>5425 Wisconsin Avenue
2868 <br>Suite 801
2869 <br>Chevy Chase, MD 20815
2870 <br>U.S.A.
2871 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
2872 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
2873 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
2874
2875 </blockquote></p>
2876
2877 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
2878 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
2879 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
2880
2881 <p><blockquote>
2882
2883 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
2884 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2885 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2886 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
2887 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2888
2889 <p>[Ryan Rodriguez]
2890 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2891
2892 <p>Thank you for your quick reply.</p>
2893
2894 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2895 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
2896 <br>&gt; within the next few days.</p>
2897
2898 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
2899 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
2900 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
2901 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
2902 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
2903
2904 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
2905 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
2906 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
2907 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
2908 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
2909
2910 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
2911
2912 <p>--
2913 <br>Happy hacking
2914 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2915 </blockquote></p>
2916
2917 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
2918 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
2919 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
2920 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
2921 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
2922 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
2923 min epost tidsnok.</p>
2924
2925 <p><blockquote>
2926
2927 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
2928 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2929 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2930 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2931
2932 <p>Thank you for your message.</p>
2933
2934 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
2935 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
2936 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
2937 mpegla.com)</p>
2938
2939 <p>Best regards,</p>
2940
2941 <p>Ryan</p>
2942
2943 <p>Ryan M. Rodriguez
2944 <br>Licensing Associate
2945 <br>MPEG LA</p>
2946
2947 </blockquote></p>
2948
2949 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
2950 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
2951 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
2952
2953       </div>
2954       <div class="tags">
2955
2956
2957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2958
2959
2960       </div>
2961     </div>
2962     <div class="padding"></div>
2963
2964     <div class="entry">
2965       <div class="title">
2966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
2967       </div>
2968       <div class="date">
2969         25th June 2012
2970       </div>
2971       <div class="body">
2972         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
2973 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
2974 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
2975 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
2976 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
2977
2978 <p><blockquote>
2979
2980 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
2981 avtaler</strong></p>
2982
2983 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
2984 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
2985 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
2986 H.264».</p>
2987
2988 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
2989 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
2990 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
2991 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
2992 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
2993 står følgende:</p>
2994
2995 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
2996 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
2997 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
2998 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
2999 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3000 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3001 til dato, partar eller liknande.»</p>
3002
3003 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3004 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3005
3006 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3007 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3008 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3009 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3010
3011 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3012
3013 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3014 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3015 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3016 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3017 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3018 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3019 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3020 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3021 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3022 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3023
3024 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3025 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3026 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3027 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3028 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3029 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3030 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3031 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3032 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3033
3034 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3035 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3036 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3037 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3038
3039 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3040 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3041 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3042 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3043 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3044
3045 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3046 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3047 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3048 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3049 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3050 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3051
3052 <p>Med hilsen
3053 <br>Dokumentarkivet i NRK
3054 <br>v/ Elin Brandsrud
3055 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3056 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3057 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3058
3059 </blockquote></p>
3060
3061 <p>Svaret kom
3062 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
3063 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3064 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3065 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3066 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3067 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3068 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3069 MPEG-LA eller ikke...</p>
3070
3071 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
3072 sendte meg til postjournalen for
3073 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
3074 og
3075 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
3076 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3077 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
3078 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
3079 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
3080 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
3081 Sourcing Service, også omtalt på
3082 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
3083 Tenders</a> og
3084 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
3085 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3086 forespørsel.</p>
3087
3088 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3089 miljøet rundt
3090 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
3091 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
3092 MPEG-LA er
3093 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
3094 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3095 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3096 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3097 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
3098
3099       </div>
3100       <div class="tags">
3101
3102
3103         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3104
3105
3106       </div>
3107     </div>
3108     <div class="padding"></div>
3109
3110     <div class="entry">
3111       <div class="title">
3112         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
3113       </div>
3114       <div class="date">
3115         21st June 2012
3116       </div>
3117       <div class="body">
3118         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3119 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3120 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3121 fri og åpen standard</a> i henhold til
3122 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
3123 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3124 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3125 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3126 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3127 nødvendig, så har store aktører som
3128 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
3129 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
3130 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3131 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3132 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3133 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3134 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3135 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
3136 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
3137
3138 <p><blockquote>
3139
3140 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3141 <br>From: Petter Reinholdtsen
3142 <br>To: postmottak@dss.dep.no
3143 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3144
3145 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3146 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
3147 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3148 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
3149
3150 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3151 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3152 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
3153 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
3154 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3155 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3156 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
3157
3158 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3159 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
3160 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
3161
3162 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
3163 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
3164 &gt;:</p>
3165
3166 <p><blockquote>
3167
3168   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3169   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3170   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3171   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3172   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3173   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3174   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3175   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3176   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3177   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3178   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
3179
3180 </blockquote></p>
3181
3182 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
3183 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
3184
3185 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3186 følgende klausul i følge &lt;URL:
3187 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
3188 &gt;:</p>
3189
3190 <p><blockquote>
3191
3192   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3193   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3194   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3195   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3196   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3197   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
3198   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3199   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3200   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3201   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3202   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
3203 </blockquote></p>
3204
3205 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3206 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3207 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3208 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
3209
3210 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3211 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3212 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
3213 </blockquote></p>
3214
3215 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
3216 her.</p>
3217
3218       </div>
3219       <div class="tags">
3220
3221
3222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3223
3224
3225       </div>
3226     </div>
3227     <div class="padding"></div>
3228
3229     <div class="entry">
3230       <div class="title">
3231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3232       </div>
3233       <div class="date">
3234         26th May 2012
3235       </div>
3236       <div class="body">
3237         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3238 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3239 government.  I just sent him an email to let him know that his
3240 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3241 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3242
3243 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3244 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3245 comment:</p>
3246
3247 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3248 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3249 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3250 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3251 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3252 </blockquote></p>
3253
3254 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3255 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3256 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3257 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3258 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3259 existing document need to be converted from one of the MS Office
3260 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3261 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3262 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3263 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3264 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3265 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3266 of wasted effort.</p>
3267
3268 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3269 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3270 minutes converting to ODF. :)</p>
3271
3272 <p>See
3273 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
3274 and
3275 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
3276 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
3277 </blockquote></p>
3278
3279       </div>
3280       <div class="tags">
3281
3282
3283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3284
3285
3286       </div>
3287     </div>
3288     <div class="padding"></div>
3289
3290     <div class="entry">
3291       <div class="title">
3292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3293       </div>
3294       <div class="date">
3295         21st May 2012
3296       </div>
3297       <div class="body">
3298         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3299 standardkatalog v3.1 blitt
3300 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3301 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3302 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3303 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3304 er
3305 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3306 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3307 med sin blinde kone blant annet
3308 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3309 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3310
3311 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3312 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3313 grunnlag:</p>
3314
3315 <p><blockquote>
3316 <p>Bruk av fri programvare
3317
3318 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3319 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3320 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3321 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3322 universelt utformet."</p>
3323
3324 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3325 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3326 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3327 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3328 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3329 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3330
3331 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3332 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3333 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3334 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3335 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3336 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3337 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3338 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3339 programvareleverandør/produsent.</p>
3340
3341 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3342 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3343 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3344
3345 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3346 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3347 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3348 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3349 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3350 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3351 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3352
3353 </blockquote></p>
3354
3355 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3356 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3357 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3358 fungerer fint også for blinde.</p>
3359
3360 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3361 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3362 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3363 utmerket for blinde.</p>
3364
3365       </div>
3366       <div class="tags">
3367
3368
3369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3370
3371
3372       </div>
3373     </div>
3374     <div class="padding"></div>
3375
3376     <div class="entry">
3377       <div class="title">
3378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3379       </div>
3380       <div class="date">
3381         27th April 2012
3382       </div>
3383       <div class="body">
3384         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3385 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3386 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3387 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3388 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3389 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3390 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3391 sider med innspill</a>.</p>
3392
3393       </div>
3394       <div class="tags">
3395
3396
3397         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3398
3399
3400       </div>
3401     </div>
3402     <div class="padding"></div>
3403
3404     <div class="entry">
3405       <div class="title">
3406         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
3407       </div>
3408       <div class="date">
3409         26th April 2012
3410       </div>
3411       <div class="body">
3412         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
3413 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
3414 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
3415 that the video editor application included with
3416 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
3417 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
3418 based on the twitter message from mister Urke, stating:
3419
3420 <p><blockquote>
3421 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
3422 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
3423 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
3424 </blockquote></p>
3425
3426 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
3427
3428 <p><blockquote>
3429 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
3430 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
3431 </blockquote></p>
3432
3433 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
3434 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
3435 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
3436 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
3437 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
3438 video.  AMR is
3439 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
3440 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
3441 Wikipedia article require an license agreement with
3442 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
3443 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
3444 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
3445 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
3446
3447 <p>I know why I prefer
3448 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
3449 standards</a> also for video.</p>
3450
3451       </div>
3452       <div class="tags">
3453
3454
3455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3456
3457
3458       </div>
3459     </div>
3460     <div class="padding"></div>
3461
3462     <div class="entry">
3463       <div class="title">
3464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
3465       </div>
3466       <div class="date">
3467         19th April 2012
3468       </div>
3469       <div class="body">
3470         <p>Here in Norway, the
3471 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
3472 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
3473 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
3474 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
3475 government.  When the directory was created, the people behind it made
3476 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3477 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3478 to the government.  Free software and non-free software could compete
3479 on the same level.</p>
3480
3481 <p>But recently, some standards with RAND
3482 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
3483 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
3484 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
3485 standard specifications with RAND terms often block free software from
3486 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
3487 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3488 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
3489 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3490 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
3491 definition, users of free software do not need to register their use.
3492 So counting users or units is not possible for free software projects.
3493 And given that people will use the software without handing any money
3494 to the author, it is not really economically possible for a free
3495 software author to pay a small amount of money to license the rights
3496 to implement a standard when the income available is zero.  The result
3497 in these situations is that free software are locked out from
3498 implementing standards with RAND terms.</p>
3499
3500 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3501 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3502 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
3503 software developers are working in a global market, it does not really
3504 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3505 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
3506 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3507 attention to these issues in the future.</p>
3508
3509 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3510 from Simon Phipps
3511 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
3512 Not So Reasonable?</a>).</p>
3513
3514 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
3515 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
3516 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
3517 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3518 can only urge Norwegian users to do the same for
3519 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
3520 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
3521 It proposes to require video conferencing standards including
3522 specifications with RAND terms.</p>
3523
3524       </div>
3525       <div class="tags">
3526
3527
3528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3529
3530
3531       </div>
3532     </div>
3533     <div class="padding"></div>
3534
3535     <div class="entry">
3536       <div class="title">
3537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3538       </div>
3539       <div class="date">
3540         16th January 2011
3541       </div>
3542       <div class="body">
3543         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3544 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3545 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3546 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3547 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3548 the Wikipedia article on
3549 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3550 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3551 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3552 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3553 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3554 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3555 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3556 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3557 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3558 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3559 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3560 Safari can install plugins to get it.</p>
3561
3562 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3563 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3564 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3565 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3566 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3567 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3568 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3569 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3570 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3571 from last week</a>.</p>
3572
3573 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3574 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3575 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3576 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3577 was without royalties and license terms, check out
3578 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3579 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3580
3581 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3582 available from
3583 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3584 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
3585 similar list for WebM nor H.264.</p>
3586
3587 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3588 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3589 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
3590 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
3591
3592       </div>
3593       <div class="tags">
3594
3595
3596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3597
3598
3599       </div>
3600     </div>
3601     <div class="padding"></div>
3602
3603     <div class="entry">
3604       <div class="title">
3605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
3606       </div>
3607       <div class="date">
3608         12th January 2011
3609       </div>
3610       <div class="body">
3611         <p>Today I discovered
3612 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
3613 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
3614 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
3615 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
3616 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
3617 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
3618 to use, I recommend having a look at the essay
3619 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3620 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
3621 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
3622 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
3623 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
3624 on the Google announcement is available from
3625 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
3626 A good read. :)</p>
3627
3628 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
3629 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
3630 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
3631 standards, which is only possible if the web browsers provide support
3632 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
3633 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
3634 browsers support H.264, and others support
3635 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
3636 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
3637 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
3638 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
3639 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
3640 H.264 to not reach all potential viewers.
3641 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
3642 updated summary</a> of the current browser support.</p>
3643
3644 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
3645 promoting H.264, and John Gruber
3646 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
3647 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
3648 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
3649 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
3650 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
3651
3652 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
3653 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
3654 argument was covered by Simon Phipps in
3655 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
3656 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
3657 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
3658 browser while still allowing plugins.</p>
3659
3660 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
3661 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
3662 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
3663 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
3664 of money has been invested in hardware based on the belief that they
3665 could use the same video format for both broadcasting and web
3666 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
3667
3668 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
3669 presented argument might be true enough, I believe Google would only
3670 present the argument if the change make sense from a business
3671 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
3672 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
3673 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
3674 Google Video would improve the negotiation position of Google.
3675 Another reason might be that Google want to save money by not having
3676 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
3677 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
3678 that the Chrome development team simply want to avoid the
3679 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
3680 I guess time will tell.</p>
3681
3682 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
3683 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
3684 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
3685
3686       </div>
3687       <div class="tags">
3688
3689
3690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3691
3692
3693       </div>
3694     </div>
3695     <div class="padding"></div>
3696
3697     <div class="entry">
3698       <div class="title">
3699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
3700       </div>
3701       <div class="date">
3702         30th December 2010
3703       </div>
3704       <div class="body">
3705         <p>After trying to
3706 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
3707 Ogg Theora</a> to
3708 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
3709 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
3710 to be done for more standards and started on a framework for doing
3711 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
3712 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
3713 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
3714 reasonable time frame, I will need help.</p>
3715
3716 <p>If you want to help out with this work, please visit
3717 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
3718 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
3719 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
3720 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
3721 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
3722 of the Norwegian Unix User Group).</p>
3723
3724 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
3725 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
3726
3727       </div>
3728       <div class="tags">
3729
3730
3731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3732
3733
3734       </div>
3735     </div>
3736     <div class="padding"></div>
3737
3738     <div class="entry">
3739       <div class="title">
3740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
3741       </div>
3742       <div class="date">
3743         27th December 2010
3744       </div>
3745       <div class="body">
3746         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
3747 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
3748 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
3749 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
3750 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
3751 about standards.  One end up discussing which definition is the best
3752 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
3753 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
3754
3755 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
3756 standards, here are a few that I know about.  This list is not
3757 complete, but can be a starting point for those that want to do a
3758 complete survey.  More definitions are available on the
3759 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
3760 page</a>.</p>
3761
3762 <p>First off is my favourite, the definition from the European
3763 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
3764 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
3765 framework by stacking the committee drafting the new version with
3766 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
3767 include the key properties needed to make sure everyone can use a
3768 specification on equal terms.</p>
3769
3770 <blockquote>
3771
3772 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
3773 and its attendant documents must have in order to be considered an
3774 open standard:</p>
3775
3776 <ul>
3777
3778 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
3779 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
3780 open decision-making procedure available to all interested parties
3781 (consensus or majority decision etc.).</li>
3782
3783 <li>The standard has been published and the standard specification
3784 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
3785 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
3786 nominal fee.</li>
3787
3788 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
3789 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
3790 free basis.</li>
3791
3792 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
3793
3794 </ul>
3795 </blockquote>
3796
3797 <p>Another one originates from my friends over at
3798 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
3799 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
3800 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
3801 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
3802 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
3803 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
3804
3805 <blockquote>
3806
3807 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
3808
3809 <ol>
3810
3811 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
3812 tilgængelig.</li>
3813
3814 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
3815 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
3816
3817 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
3818 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
3819
3820 </ol>
3821
3822 </blockquote>
3823
3824 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
3825 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
3826
3827 <blockquote>
3828
3829 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
3830
3831 <ol>
3832
3833 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
3834 manner equally available to all parties;</li>
3835
3836 <li>without any components or extensions that have dependencies on
3837 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
3838 Standard themselves;</li>
3839
3840 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
3841 any party or in any business model;</li>
3842
3843 <li>managed and further developed independently of any single vendor
3844 in a process open to the equal participation of competitors and third
3845 parties;</li>
3846
3847 <li>available in multiple complete implementations by competing
3848 vendors, or as a complete implementation equally available to all
3849 parties.</li>
3850
3851 </ol>
3852
3853 </blockquote>
3854
3855 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
3856 its
3857 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
3858 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
3859
3860 <blockquote>
3861 <p>Creation and Management of an Open Standard
3862
3863 <ul>
3864
3865 <li>Its development and management process must be collaborative and
3866   democratic:
3867
3868          <ul>
3869
3870          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
3871             participate and can meet fair and reasonable criteria
3872             imposed by the organization under which it is developed
3873             and managed.</li>
3874
3875          <li>The processes must be documented and, through a known
3876             method, can be changed through input from all
3877             participants.</li>
3878
3879          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
3880             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
3881
3882          <li>Development and management should strive for consensus,
3883             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
3884
3885          <li>The standard specification must be open to extensive
3886             public review at least once in its life-cycle, with
3887             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
3888
3889          </ul>
3890
3891 </li>
3892
3893 </ul>
3894
3895 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
3896 <ul>
3897
3898 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
3899   and the industry must be capable of creating multiple, competing
3900   implementations to the interface described in the standard without
3901   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
3902   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
3903
3904 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
3905   a technical or economic barriers</li>
3906
3907 <li>Faithful implementations of the standard must
3908   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
3909   program to communicate and exchange information with other computer
3910   programs and mutually to use the information which has been
3911   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
3912   file formats, protocols, schemas, interface information or
3913   conventions, so as to permit the computer program to work with other
3914   computer programs and users in all the ways in which they are
3915   intended to function.</li>
3916
3917 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
3918   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
3919   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
3920
3921 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
3922   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
3923   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
3924   sell products based on the standard.  The only exceptions are
3925   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
3926   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
3927   patents, published patents, and patent applications. The license is
3928   only for the exact scope of the standard in question.
3929
3930       <ul>
3931
3932       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
3933         licensees' patent claims essential to practice that standard
3934         (also known as a reciprocity clause)</li>
3935
3936       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
3937         or any other licensee for infringement of patent claims
3938         essential to practice that standard (also known as a
3939         "defensive suspension" clause)</li>
3940
3941       <li> The same licensing terms are available to every potential
3942         licensor</li>
3943
3944       </ul>
3945 </li>
3946
3947 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
3948   implementations of that standard under open source licensing terms
3949   or restricted licensing terms</li>
3950
3951 </ul>
3952
3953 </blockquote>
3954
3955 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
3956 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
3957 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
3958 common, and it is not really controversial what properties a open
3959 standard should have, but the diversity of definitions have made it
3960 possible for those that want to avoid a level marked field and real
3961 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
3962 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
3963 Standards.</p>
3964
3965       </div>
3966       <div class="tags">
3967
3968
3969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3970
3971
3972       </div>
3973     </div>
3974     <div class="padding"></div>
3975
3976     <div class="entry">
3977       <div class="title">
3978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
3979       </div>
3980       <div class="date">
3981         25th December 2010
3982       </div>
3983       <div class="body">
3984         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
3985 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
3986
3987 <blockquote>
3988
3989 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
3990 as follows:</p>
3991
3992 <ol>
3993
3994 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
3995 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
3996 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
3997
3998 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
3999 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4000 open decision-making procedure available to all interested
4001 parties.</li>
4002
4003 <li>The standard has been published and the standard specification
4004 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4005 distribute, and use it freely.</li>
4006
4007 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4008 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
4009
4010 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4011
4012 </ol>
4013
4014 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
4015 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4016 products based on the standard.</p>
4017 </blockquote>
4018
4019 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4020 and open standard according to this definition.  Here is a short
4021 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
4022 topic on the Xiph advocacy mailing list
4023 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
4024 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
4025 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4026 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
4027
4028 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
4029
4030 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4031 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
4032 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
4033 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4034 making free and open protocols and standards available, it is not
4035 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
4036 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4037 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
4038 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4039 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4040 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
4041 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4042 it is possible for a single vendor to take control over the
4043 specification.  But it seem unlikely.</p>
4044
4045 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
4046
4047 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4048 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
4049 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
4050 documentation indicating this.</p>
4051
4052 <p>According to
4053 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
4054 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4055 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4056 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4057 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4058 report is correct.</p>
4059
4060 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
4061
4062 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
4063 container format</a> and both the
4064 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
4065 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
4066 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
4067
4068 <blockquote>
4069
4070 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
4071 specifications, whether in private, public, or corporate
4072 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
4073 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
4074 specification compliance.
4075
4076 </blockquote>
4077
4078 <p>The Ogg container format is specified in IETF
4079 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
4080 this is the term:<p>
4081
4082 <blockquote>
4083
4084 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
4085 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
4086 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
4087 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
4088 provided that the above copyright notice and this paragraph are
4089 included on all such copies and derivative works.  However, this
4090 document itself may not be modified in any way, such as by removing
4091 the copyright notice or references to the Internet Society or other
4092 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
4093 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
4094 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
4095 translate it into languages other than English.</p>
4096
4097 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
4098 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
4099 </blockquote>
4100
4101 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
4102 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
4103 missing permission to distribute modified versions of the text, and
4104 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
4105 requirement for the Digistan definition.</p>
4106
4107 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
4108
4109 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
4110 Theora format.
4111 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
4112 and
4113 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
4114 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
4115 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
4116 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
4117 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
4118 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
4119 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
4120 than any real problem with Ogg Theora.</p>
4121
4122 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
4123
4124 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
4125
4126 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4127
4128 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
4129 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
4130 background report used by the Norwegian government, I believe it is
4131 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
4132 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
4133 this.</p>
4134
4135 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
4136 see if they are free and open standards.</p>
4137
4138       </div>
4139       <div class="tags">
4140
4141
4142         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4143
4144
4145       </div>
4146     </div>
4147     <div class="padding"></div>
4148
4149     <div class="entry">
4150       <div class="title">
4151         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
4152       </div>
4153       <div class="date">
4154         25th December 2010
4155       </div>
4156       <div class="body">
4157         <p>A few days ago
4158 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
4159 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
4160 2.0 of
4161 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
4162 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
4163 proprietary software industry to remove the focus on free software.
4164 Nothing very surprising there, given
4165 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
4166 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
4167 this work.  But I find this very sad.   The definition of
4168 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
4169 open standard from version 1</a> was very good, and something I
4170 believe should be used also in the future, alongside
4171 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
4172 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
4173 standard definition from its content.</p>
4174
4175 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
4176 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
4177 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
4178 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
4179 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
4180 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
4181 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
4182 background information about that story is available in
4183 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
4184 Linux Journal in 2002.</p>
4185
4186 <blockquote>
4187 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
4188 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
4189 General Manager of Microsoft Perú</p>
4190
4191 <p>Dear Sir:</p>
4192
4193 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
4194
4195 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
4196
4197 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
4198
4199 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
4200
4201 <p>
4202 <ul>
4203 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
4204 <li>Permanence of public data. </li>
4205 <li>Security of the State and citizens.</li>
4206 </ul>
4207 </p>
4208
4209 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
4210
4211 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
4212
4213 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
4214
4215 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
4216
4217 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
4218
4219
4220 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
4221 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
4222 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
4223 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
4224 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
4225 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
4226
4227 </p>
4228
4229 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
4230
4231 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
4232
4233 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
4234
4235 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
4236
4237 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
4238
4239 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
4240
4241 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
4242
4243 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
4244
4245 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
4246
4247 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
4248
4249 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
4250
4251 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
4252
4253 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
4254
4255 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
4256
4257 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
4258
4259 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
4260
4261 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
4262
4263 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
4264
4265 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
4266
4267 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
4268
4269 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
4270
4271 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
4272
4273 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
4274
4275 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
4276
4277 <p>On security:</p>
4278
4279 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
4280
4281 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
4282
4283 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
4284
4285 <p>In respect of the guarantee:</p>
4286
4287 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
4288
4289 <p>On Intellectual Property:</p>
4290
4291 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
4292
4293 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
4294
4295 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
4296
4297 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
4298
4299 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
4300
4301 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
4302
4303 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
4304
4305 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
4306
4307 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
4308
4309 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
4310
4311 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
4312
4313 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
4314
4315 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
4316
4317 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
4318
4319 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
4320
4321 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
4322
4323 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
4324
4325 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
4326
4327 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
4328
4329 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
4330
4331 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
4332
4333 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
4334
4335 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
4336
4337 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
4338
4339 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
4340
4341 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
4342
4343 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
4344
4345 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
4346
4347 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
4348
4349 <p>Cordially,<br>
4350 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
4351 Congressman of the Republic of Perú.</p>
4352 </blockquote>
4353
4354       </div>
4355       <div class="tags">
4356
4357
4358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4359
4360
4361       </div>
4362     </div>
4363     <div class="padding"></div>
4364
4365     <div class="entry">
4366       <div class="title">
4367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
4368       </div>
4369       <div class="date">
4370         25th December 2010
4371       </div>
4372       <div class="body">
4373         <p>Half a year ago I
4374 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
4375 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
4376 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
4377 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
4378
4379 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
4380 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
4381 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
4382 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
4383 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
4384 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
4385 got such a great test tool available.</p>
4386
4387       </div>
4388       <div class="tags">
4389
4390
4391         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4392
4393
4394       </div>
4395     </div>
4396     <div class="padding"></div>
4397
4398     <div class="entry">
4399       <div class="title">
4400         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
4401       </div>
4402       <div class="date">
4403         30th October 2010
4404       </div>
4405       <div class="body">
4406         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
4407 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
4408 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
4409 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
4410 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
4411 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
4412
4413 <p><blockquote>
4414 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
4415 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
4416 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
4417 nødvendige forkunnskapen."</p>
4418
4419 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
4420 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
4421 er å forlede leseren.</p>
4422
4423 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
4424 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
4425
4426 <p>Anbefaler forresten å lese
4427 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
4428 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
4429 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
4430 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
4431 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
4432 opp under.</p>
4433 </blockquote></p>
4434
4435 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
4436 NRKBeta:</p>
4437
4438 <p><blockquote>
4439 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4440 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
4441 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4442 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4443 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
4444
4445 <p>Hei Petter.
4446 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
4447 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
4448 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4449 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4450
4451 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
4452 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4453 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4454
4455 <p>Med hilsen,
4456 <br>-anders</p>
4457
4458 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
4459 </blockquote></p>
4460
4461 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
4462 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
4463 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
4464 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
4465 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
4466
4467 <p><blockquote>
4468 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
4469 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4470 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
4471 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
4472 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4473 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4474 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
4475
4476 <p>[Anders Hofseth]
4477 <br>> Hei Petter.</p>
4478
4479 <p>Hei.</p>
4480
4481 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
4482 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
4483 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4484 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4485
4486 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
4487 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
4488
4489 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
4490 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
4491 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
4492
4493 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
4494 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
4495 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
4496 det.</p>
4497
4498 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
4499 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
4500 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
4501
4502 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
4503 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4504 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4505
4506 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
4507 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
4508 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
4509 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
4510 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
4511 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
4512 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
4513
4514 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
4515 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
4516 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
4517
4518 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
4519 titt på
4520 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
4521 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
4522
4523 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
4524 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
4525 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
4526 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
4527 langt på overtid.</p>
4528
4529 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
4530
4531 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
4532 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
4533 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
4534 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
4535 ryggraden på plass.</p>
4536
4537 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
4538
4539 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
4540 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
4541 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
4542 NRK1. :)</p>
4543
4544 <p>Vennlig hilsen,
4545 <br>--
4546 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4547
4548       </div>
4549       <div class="tags">
4550
4551
4552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4553
4554
4555       </div>
4556     </div>
4557     <div class="padding"></div>
4558
4559     <div class="entry">
4560       <div class="title">
4561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4562       </div>
4563       <div class="date">
4564         17th October 2010
4565       </div>
4566       <div class="body">
4567         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4568 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4569 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4570 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4571 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4572 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4573 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4574 leveranser.</p>
4575
4576 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4577 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4578 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4579 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4580 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4581 støtter.</p>
4582
4583 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4584 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4585 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4586 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4587 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4588 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4589 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4590 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4591 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4592 fungere:</p>
4593
4594 <p><blockquote>
4595 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4596 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4597 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4598 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4599 </blockquote></p>
4600
4601 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4602 VT100-spesifikasjonen.</p>
4603
4604 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4605 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
4606
4607 <p><blockquote>
4608 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4609 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4610 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4611 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4612 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4613 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
4614 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
4615 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4616 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4617 Opera 9, etc.
4618 </blockquote></p>
4619
4620 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4621 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4622 nettlesere?</p>
4623
4624 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4625 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4626 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
4627 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4628 i anbudsutlysninger?</p>
4629
4630 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4631 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
4632 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4633 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
4634 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
4635
4636       </div>
4637       <div class="tags">
4638
4639
4640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4641
4642
4643       </div>
4644     </div>
4645     <div class="padding"></div>
4646
4647     <div class="entry">
4648       <div class="title">
4649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
4650       </div>
4651       <div class="date">
4652          9th September 2010
4653       </div>
4654       <div class="body">
4655         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4656 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
4657 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4658 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4659 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4660 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
4661 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4662 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4663 without asking for permissions that is at risk.
4664
4665 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4666 written:</p>
4667
4668 <blockquote>
4669 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
4670 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4671 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4672 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4673 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
4674
4675 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4676 standard.</p>
4677 </blockquote>
4678
4679 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
4680 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4681 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4682 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
4683
4684 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4685 read
4686 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
4687 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
4688 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
4689 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
4690 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
4691 the issue.  The solution is to support the
4692 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
4693 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
4694 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
4695
4696       </div>
4697       <div class="tags">
4698
4699
4700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4701
4702
4703       </div>
4704     </div>
4705     <div class="padding"></div>
4706
4707     <div class="entry">
4708       <div class="title">
4709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
4710       </div>
4711       <div class="date">
4712         13th June 2010
4713       </div>
4714       <div class="body">
4715         <p>For those of us caring about document exchange and
4716 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
4717 is a great service.  It is to ODF documents what
4718 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
4719 pages.</p>
4720
4721 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
4722 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
4723 and wondered if the University of Oslo where I work would be
4724 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
4725 request to the right people at work, and his request was answered with
4726 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
4727 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
4728 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
4729 contact with its progress, and thus from time to time check back to
4730 see how the project is doing.</p>
4731
4732 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
4733 machine room now is the host for several virtual machines running as
4734 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
4735 in 17 different document processing implementation on Linux and
4736 Windows.  This is great.</p>
4737
4738       </div>
4739       <div class="tags">
4740
4741
4742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4743
4744
4745       </div>
4746     </div>
4747     <div class="padding"></div>
4748
4749     <div class="entry">
4750       <div class="title">
4751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
4752       </div>
4753       <div class="date">
4754          6th June 2010
4755       </div>
4756       <div class="body">
4757         <p>Via the
4758 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
4759 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
4760 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
4761 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
4762 following the standards wars of today.</p>
4763
4764       </div>
4765       <div class="tags">
4766
4767
4768         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4769
4770
4771       </div>
4772     </div>
4773     <div class="padding"></div>
4774
4775     <div class="entry">
4776       <div class="title">
4777         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
4778       </div>
4779       <div class="date">
4780         29th January 2010
4781       </div>
4782       <div class="body">
4783         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
4784 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
4785 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
4786 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
4787
4788 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
4789 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
4790 til artikkelen og
4791 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
4792 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
4793
4794 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
4795 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
4796 platforme.</blockquote></p>
4797
4798 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
4799
4800       </div>
4801       <div class="tags">
4802
4803
4804         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4805
4806
4807       </div>
4808     </div>
4809     <div class="padding"></div>
4810
4811     <div class="entry">
4812       <div class="title">
4813         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
4814       </div>
4815       <div class="date">
4816         12th August 2009
4817       </div>
4818       <div class="body">
4819         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
4820 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
4821 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
4822 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
4823
4824 <table>
4825 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
4826 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
4827 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
4828 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
4829 </table>
4830
4831 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
4832 got these numbers:</p>
4833
4834 <table>
4835 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
4836 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
4837 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
4838 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
4839 </table>
4840
4841 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
4842
4843 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
4844 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
4845 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
4846 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
4847 search done from a machine here in Norway.</p>
4848
4849
4850 <table>
4851 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
4852 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
4853 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
4854 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
4855 </table>
4856
4857 <p>And with 'site:no':
4858
4859 <table>
4860 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
4861 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
4862 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
4863 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
4864 </table>
4865
4866 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
4867 numbers.</p>
4868
4869       </div>
4870       <div class="tags">
4871
4872
4873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4874
4875
4876       </div>
4877     </div>
4878     <div class="padding"></div>
4879
4880     <div class="entry">
4881       <div class="title">
4882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
4883       </div>
4884       <div class="date">
4885          8th August 2009
4886       </div>
4887       <div class="body">
4888         <p>According to <a
4889 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
4890 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
4891 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
4892 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
4893 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
4894 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
4895 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
4896 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
4897 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
4898 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
4899
4900 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
4901 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
4902 seminar this autumn.</p>
4903
4904       </div>
4905       <div class="tags">
4906
4907
4908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4909
4910
4911       </div>
4912     </div>
4913     <div class="padding"></div>
4914
4915     <div class="entry">
4916       <div class="title">
4917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
4918       </div>
4919       <div class="date">
4920          9th July 2009
4921       </div>
4922       <div class="body">
4923         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
4924 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
4925 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
4926 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
4927 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
4928 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
4929 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
4930 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
4931 UTKAST</a>".</p>
4932
4933 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
4934 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
4935 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
4936 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
4937 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
4938 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
4939 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
4940 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
4941 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
4942 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
4943
4944       </div>
4945       <div class="tags">
4946
4947
4948         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4949
4950
4951       </div>
4952     </div>
4953     <div class="padding"></div>
4954
4955     <div class="entry">
4956       <div class="title">
4957         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
4958       </div>
4959       <div class="date">
4960          6th July 2009
4961       </div>
4962       <div class="body">
4963         <p>Jeg ble glad da regjeringen
4964 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
4965 versjon 2 av
4966 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
4967 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
4968 faktisk var vedtatt etter
4969 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
4970 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
4971 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
4972 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
4973 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
4974 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
4975 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
4976 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
4977 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
4978 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
4979 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
4980 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
4981 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
4982 lyden.</p>
4983
4984 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
4985 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
4986 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
4987 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
4988 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
4989 mot dette i
4990 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
4991 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
4992
4993 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
4994 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
4995 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
4996
4997       </div>
4998       <div class="tags">
4999
5000
5001         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5002
5003
5004       </div>
5005     </div>
5006     <div class="padding"></div>
5007
5008     <div class="entry">
5009       <div class="title">
5010         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
5011       </div>
5012       <div class="date">
5013         26th June 2009
5014       </div>
5015       <div class="body">
5016         <p>I
5017 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
5018 sin høringsuttalelse</a> til
5019 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
5020 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
5021 de av seg følgende FUD-perle:</p>
5022
5023 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5024   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5025   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
5026   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5027   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5028   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5029   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5030   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5031   standarder."</blockquote></p>
5032
5033 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5034 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5035 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5036 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
5037 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
5038 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
5039 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
5040
5041 under standardisering via IETF, med
5042 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
5043 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
5044 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5045 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5046 jeg ikke finner tegn til at <a
5047 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
5048 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
5049 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5050 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
5051 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
5052 til FLAC.</p>
5053
5054 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5055 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5056 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
5057
5058       </div>
5059       <div class="tags">
5060
5061
5062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5063
5064
5065       </div>
5066     </div>
5067     <div class="padding"></div>
5068
5069     <div class="entry">
5070       <div class="title">
5071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
5072       </div>
5073       <div class="date">
5074         19th May 2009
5075       </div>
5076       <div class="body">
5077         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5078 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5079 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5080 uttalelsene som er kommet inn til
5081 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
5082 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
5083 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5084 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5085 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5086 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5087 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5088 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5089 bidrar positivt.</p>
5090
5091       </div>
5092       <div class="tags">
5093
5094
5095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5096
5097
5098       </div>
5099     </div>
5100     <div class="padding"></div>
5101
5102     <div class="entry">
5103       <div class="title">
5104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
5105       </div>
5106       <div class="date">
5107         23rd April 2009
5108       </div>
5109       <div class="body">
5110         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5111 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5112 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5113 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5114 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5115 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
5116
5117 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5118 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5119 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
5120 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5121 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5122 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
5123 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5124 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
5125 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
5126 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
5127 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5128 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5129 som kunde.</p>
5130
5131 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5132 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5133 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5134 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
5135 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5136 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5137 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
5138
5139       </div>
5140       <div class="tags">
5141
5142
5143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5144
5145
5146       </div>
5147     </div>
5148     <div class="padding"></div>
5149
5150     <div class="entry">
5151       <div class="title">
5152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
5153       </div>
5154       <div class="date">
5155         30th March 2009
5156       </div>
5157       <div class="body">
5158         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5159 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
5160 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5161 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5162 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5163 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5164 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5165 application.</p>
5166
5167 <p>This approach make it possible to replace the client applications
5168 independently of the server applications.  One can even allow users to
5169 use several different applications as long as they handle the selected
5170 protocol and format.  In the normal case, only one client application
5171 is recommended and users only get help if they choose to use this
5172 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5173 blocked from doing so.</p>
5174
5175 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
5176 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5177 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5178 requirements change.</p>
5179
5180 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5181 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5182 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
5183
5184       </div>
5185       <div class="tags">
5186
5187
5188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5189
5190
5191       </div>
5192     </div>
5193     <div class="padding"></div>
5194
5195     <div class="entry">
5196       <div class="title">
5197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
5198       </div>
5199       <div class="date">
5200         28th March 2009
5201       </div>
5202       <div class="body">
5203         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5204 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5205 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5206 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5207 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5208 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5209 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5210 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5211 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5212 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5213 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5214 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5215 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5216 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5217 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5218 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5219 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
5220 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5221 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5222 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5223 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5224 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
5225 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5226 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
5227 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5228 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
5229
5230 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
5231 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5232 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
5233 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
5234 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
5235 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5236 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5237 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
5238 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5239 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5240 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5241 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5242 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5243 unngå dette dumme.</p>
5244
5245 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5246 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5247 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
5248 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5249 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5250 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
5251 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5252 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
5253
5254 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5255 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5256 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5257 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5258 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
5259 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5260 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5261 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5262 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5263 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5264 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5265 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
5266 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5267 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
5268 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
5269 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
5270 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
5271 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
5272 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
5273 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
5274 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
5275 den måten.</p>
5276
5277 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
5278 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
5279 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
5280 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
5281 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
5282 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
5283 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
5284 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
5285 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
5286 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
5287 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
5288 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
5289 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
5290 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
5291
5292 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
5293 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
5294 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
5295 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
5296 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
5297 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
5298 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
5299 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
5300 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
5301
5302       </div>
5303       <div class="tags">
5304
5305
5306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5307
5308
5309       </div>
5310     </div>
5311     <div class="padding"></div>
5312
5313     <div class="entry">
5314       <div class="title">
5315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
5316       </div>
5317       <div class="date">
5318         31st January 2009
5319       </div>
5320       <div class="body">
5321         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
5322 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
5323 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
5324 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
5325 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
5326 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
5327 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
5328
5329 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
5330 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
5331 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
5332 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
5333 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
5334 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
5335
5336 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
5337 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
5338 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
5339 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
5340 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
5341 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
5342 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
5343 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
5344
5345 <blockquote>
5346 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
5347
5348 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
5349 som følger:</p>
5350 <ul>
5351 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
5352 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
5353 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
5354 tid.</li>
5355 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
5356 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
5357 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
5358 å delta.</li>
5359 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
5360 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
5361 bruke den uten begresninger.</li>
5362 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
5363 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
5364 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
5365 </ul>
5366 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
5367 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
5368 produkter basert på standarden.</p>
5369 </blockquote>
5370
5371 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
5372
5373       </div>
5374       <div class="tags">
5375
5376
5377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5378
5379
5380       </div>
5381     </div>
5382     <div class="padding"></div>
5383
5384     <div class="entry">
5385       <div class="title">
5386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
5387       </div>
5388       <div class="date">
5389         22nd January 2009
5390       </div>
5391       <div class="body">
5392         <p>I går publiserte
5393 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
5394 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
5395 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
5396 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
5397 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
5398 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
5399 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
5400
5401 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
5402 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
5403 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
5404 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
5405
5406       </div>
5407       <div class="tags">
5408
5409
5410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5411
5412
5413       </div>
5414     </div>
5415     <div class="padding"></div>
5416
5417     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
5418     <div id="sidebar">
5419
5420
5421
5422 <h2>Archive</h2>
5423 <ul>
5424
5425 <li>2019
5426 <ul>
5427
5428 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (4)</a></li>
5429
5430 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (3)</a></li>
5431
5432 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (1)</a></li>
5433
5434 </ul></li>
5435
5436 <li>2018
5437 <ul>
5438
5439 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
5440
5441 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
5442
5443 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
5444
5445 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
5446
5447 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
5448
5449 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
5450
5451 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
5452
5453 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (3)</a></li>
5454
5455 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (5)</a></li>
5456
5457 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (2)</a></li>
5458
5459 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (4)</a></li>
5460
5461 </ul></li>
5462
5463 <li>2017
5464 <ul>
5465
5466 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
5467
5468 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
5469
5470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
5471
5472 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
5473
5474 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
5475
5476 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
5477
5478 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
5479
5480 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
5481
5482 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
5483
5484 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
5485
5486 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
5487
5488 </ul></li>
5489
5490 <li>2016
5491 <ul>
5492
5493 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
5494
5495 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
5496
5497 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
5498
5499 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
5500
5501 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
5502
5503 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
5504
5505 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
5506
5507 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
5508
5509 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
5510
5511 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
5512
5513 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
5514
5515 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
5516
5517 </ul></li>
5518
5519 <li>2015
5520 <ul>
5521
5522 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
5523
5524 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
5525
5526 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
5527
5528 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
5529
5530 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
5531
5532 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
5533
5534 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
5535
5536 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
5537
5538 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
5539
5540 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
5541
5542 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
5543
5544 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
5545
5546 </ul></li>
5547
5548 <li>2014
5549 <ul>
5550
5551 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
5552
5553 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
5554
5555 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
5556
5557 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
5558
5559 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
5560
5561 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
5562
5563 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
5564
5565 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
5566
5567 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
5568
5569 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
5570
5571 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
5572
5573 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
5574
5575 </ul></li>
5576
5577 <li>2013
5578 <ul>
5579
5580 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
5581
5582 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
5583
5584 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
5585
5586 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
5587
5588 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
5589
5590 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
5591
5592 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
5593
5594 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
5595
5596 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
5597
5598 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
5599
5600 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
5601
5602 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
5603
5604 </ul></li>
5605
5606 <li>2012
5607 <ul>
5608
5609 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
5610
5611 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
5612
5613 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
5614
5615 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
5616
5617 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
5618
5619 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
5620
5621 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
5622
5623 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
5624
5625 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
5626
5627 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
5628
5629 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
5630
5631 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
5632
5633 </ul></li>
5634
5635 <li>2011
5636 <ul>
5637
5638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
5639
5640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
5641
5642 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
5643
5644 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
5645
5646 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
5647
5648 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
5649
5650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
5651
5652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
5653
5654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
5655
5656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
5657
5658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
5659
5660 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
5661
5662 </ul></li>
5663
5664 <li>2010
5665 <ul>
5666
5667 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
5668
5669 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
5670
5671 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
5672
5673 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
5674
5675 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
5676
5677 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
5678
5679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
5680
5681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
5682
5683 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
5684
5685 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
5686
5687 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
5688
5689 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
5690
5691 </ul></li>
5692
5693 <li>2009
5694 <ul>
5695
5696 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
5697
5698 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
5699
5700 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
5701
5702 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
5703
5704 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
5705
5706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
5707
5708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
5709
5710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
5711
5712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
5713
5714 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
5715
5716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
5717
5718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
5719
5720 </ul></li>
5721
5722 <li>2008
5723 <ul>
5724
5725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
5726
5727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
5728
5729 </ul></li>
5730
5731 </ul>
5732
5733
5734
5735 <h2>Tags</h2>
5736 <ul>
5737
5738  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (16)</a></li>
5739
5740  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
5741
5742  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
5743
5744  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
5745
5746  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (8)</a></li>
5747
5748  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (11)</a></li>
5749
5750  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
5751
5752  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
5753
5754  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
5755
5756  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (167)</a></li>
5757
5758  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
5759
5760  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (4)</a></li>
5761
5762  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (11)</a></li>
5763
5764  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (17)</a></li>
5765
5766  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (25)</a></li>
5767
5768  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
5769
5770  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (398)</a></li>
5771
5772  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
5773
5774  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (14)</a></li>
5775
5776  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (33)</a></li>
5777
5778  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
5779
5780  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (20)</a></li>
5781
5782  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
5783
5784  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
5785
5786  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
5787
5788  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (20)</a></li>
5789
5790  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (4)</a></li>
5791
5792  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
5793
5794  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (4)</a></li>
5795
5796  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
5797
5798  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
5799
5800  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
5801
5802  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
5803
5804  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (42)</a></li>
5805
5806  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (11)</a></li>
5807
5808  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (10)</a></li>
5809
5810  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (305)</a></li>
5811
5812  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (192)</a></li>
5813
5814  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (35)</a></li>
5815
5816  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
5817
5818  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (73)</a></li>
5819
5820  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (108)</a></li>
5821
5822  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
5823
5824  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
5825
5826  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
5827
5828  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
5829
5830  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (11)</a></li>
5831
5832  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
5833
5834  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (7)</a></li>
5835
5836  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
5837
5838  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (55)</a></li>
5839
5840  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
5841
5842  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
5843
5844  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (59)</a></li>
5845
5846  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (6)</a></li>
5847
5848  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (12)</a></li>
5849
5850  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (55)</a></li>
5851
5852  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (4)</a></li>
5853
5854  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
5855
5856  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
5857
5858  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (15)</a></li>
5859
5860  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (73)</a></li>
5861
5862  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
5863
5864  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (42)</a></li>
5865
5866 </ul>
5867
5868
5869     </div>
5870     <p style="text-align: right">
5871  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
5872 </p>
5873
5874   </body>
5875 </html>