blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         13th March 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
  32 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
  33 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
  34 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
  35 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
  36 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
  37 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
  38 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
  39 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
  40 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
  41 med Erik</a>.</p>
  42
  43 <p><blockquote>
  44 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
  45
  46 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
  47 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
  48 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
  49 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
  50 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
  51 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
  52 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
  53 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
  54 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
  55
  56 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
  57 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
  58 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
  59 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
  60 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
  61 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
  62 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
  63 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
  64 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
  65 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
  66 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
  67 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
  68 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
  69 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
  70 avviklingen av deres innslag.</p>
  71
  72 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
  73 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
  74 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
  75 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
  76 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
  77 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
  78 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
  79 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
  80 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
  81 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
  82 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
  83 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
  84 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
  85 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
  86 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
  87 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
  88 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
  89 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
  90 mobile enheter og hybrid TV.</p>
  91
  92 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
  93 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
  94 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
  95 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
  96
  97 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
  98 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
  99 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
 100 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
 101
 102 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
 103 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
 104 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
 105 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
 106 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
 107 og
 108 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
 109 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
 110 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
 111
 112 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
 113 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
 114 dagsaktuelt innhold.</p>
 115
 116 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 117 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 118 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 119 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 120 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 121 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 122 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
 123
 124 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 125 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 126 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 127 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 128 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 129 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 130 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 131 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 132 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 133 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 134 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 135 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
 136
 137 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 138 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 139 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 140 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
 141
 142 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 143 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 144 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
 145
 146 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 147 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 148 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 149 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 150 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 151 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 152 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
 153
 154 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 155 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 156 utviklere er i kopifeltet).</p>
 157
 158 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 159 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 160 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 161 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 162 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 163 søknad/spons innen det.</p>
 164
 165 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 166 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 167 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
 168
 169 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
 170
 171 <p>Med vennlig hilsen
 172 <br>Styret i Frikanalen</p>
 173 </blockquote></p>
 174
 175 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 176 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 177 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 178 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 179 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 180 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 181 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 182 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
 183
 184 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
 185 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
 186 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
 187 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
 188
 189       </div>
 190       <div class="tags">
 191
 192
 193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 194
 195
 196       </div>
 197     </div>
 198     <div class="padding"></div>
 199
 200     <div class="entry">
 201       <div class="title">
 202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
 203       </div>
 204       <div class="date">
 205         10th March 2013
 206       </div>
 207       <div class="body">
 208         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
 209 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
 210 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
 211 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
 212 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
 213 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
 214 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
 215
 216 <ul>
 217
 218   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
 219     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
 220
 221   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
 222     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
 223     (2012-03-12)</li>
 224
 225 </ul>
 226
 227 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
 228 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
 229 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
 230 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
 231 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
 232 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
 233 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
 234 over mange år i Norge.  </p>
 235
 236       </div>
 237       <div class="tags">
 238
 239
 240         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 241
 242
 243       </div>
 244     </div>
 245     <div class="padding"></div>
 246
 247     <div class="entry">
 248       <div class="title">
 249         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
 250       </div>
 251       <div class="date">
 252         22nd February 2013
 253       </div>
 254       <div class="body">
 255         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
 256 samlet et nytt intervju med en av folkene i
 257 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
 258 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
 259 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
 260
 261 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 262
 263 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
 264 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
 265 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
 266 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
 267 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
 268 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
 269 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
 270 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
 271 har eg hatt i forbindelse med drifting av
 272 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
 273 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
 274 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
 275 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
 276
 277 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 278
 279 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
 280 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
 281 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
 282 interesse for prosjektet.</p>
 283
 284 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 285
 286 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
 287 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
 288 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
 289 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
 290 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
 291 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
 292 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
 293 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
 294
 295 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 296
 297 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
 298 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
 299 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
 300 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
 301 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
 302 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
 303 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
 304
 305 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 306
 307 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
 308 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
 309 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
 310
 311 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 312 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 313
 314 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
 315 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
 316 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
 317 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
 318 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
 319 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
 320 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
 321 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
 322 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
 323 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
 324 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
 325 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
 326 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
 327 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
 328 mot desse fagsystema.</p>
 329
 330 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
 331 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
 332 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
 333
 334       </div>
 335       <div class="tags">
 336
 337
 338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 339
 340
 341       </div>
 342     </div>
 343     <div class="padding"></div>
 344
 345     <div class="entry">
 346       <div class="title">
 347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
 348       </div>
 349       <div class="date">
 350         11th February 2013
 351       </div>
 352       <div class="body">
 353         <p>For et halvt år siden
 354 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
 355 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
 356 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
 357 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
 358 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 359 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 360 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
 361 anbud publisert hver måned</a>:</p>
 362
 363 <p><table border="1">
 364 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
 365 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
 366 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
 367 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
 368 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
 369 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
 370 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
 371 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
 372 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
 373 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
 374 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
 375 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
 376 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
 377 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
 378 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
 379 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
 380 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
 381 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
 382 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
 383 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
 384 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
 385 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
 386 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
 387 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
 388 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
 389 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
 390 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
 391 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
 392 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
 393 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
 394 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
 395 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
 396 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
 397 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
 398 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
 399 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
 400 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
 401 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
 402 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
 403 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
 404 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
 405 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
 406 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
 407 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
 408 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
 409 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
 410 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
 411 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
 412 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
 413 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
 414 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
 415 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
 416 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
 417 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
 418 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
 419 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
 420 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
 421 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
 422 </table></p>
 423
 424 <p>Her er tilsvarende
 425 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
 426 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
 427
 428 <table border="1">
 429 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
 430 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
 431 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
 432 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
 433 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
 434 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
 435 </table></p>
 436
 437 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 438 lenken for oppdaterte tall.</p>
 439
 440       </div>
 441       <div class="tags">
 442
 443
 444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 445
 446
 447       </div>
 448     </div>
 449     <div class="padding"></div>
 450
 451     <div class="entry">
 452       <div class="title">
 453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
 454       </div>
 455       <div class="date">
 456          9th February 2013
 457       </div>
 458       <div class="body">
 459         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
 460 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
 461 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
 462 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
 463 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
 464
 465 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
 466 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
 467 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
 468 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
 469 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
 470 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
 471 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
 472 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
 473
 474 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
 475 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
 476 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
 477 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
 478 Personvern</a>.</p>
 479
 480       </div>
 481       <div class="tags">
 482
 483
 484         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 485
 486
 487       </div>
 488     </div>
 489     <div class="padding"></div>
 490
 491     <div class="entry">
 492       <div class="title">
 493         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
 494       </div>
 495       <div class="date">
 496          4th February 2013
 497       </div>
 498       <div class="body">
 499         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
 500 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
 501 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
 502 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
 503 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
 504 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
 505 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
 506 befolkningen.</p>
 507
 508 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
 509 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
 510 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
 511 og
 512 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
 513 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
 514 stoppe loven ble
 515 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
 516 2012-12-06</a> (se også
 517 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
 518 Ord</a>).</p>
 519
 520 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
 521 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
 522 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
 523 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
 524 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
 525 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
 526 tredje votering.</p>
 527
 528 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
 529 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
 530 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
 531 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
 532 Personvern</a>.</p>
 533
 534 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
 535 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
 536 voteringsdata for 2010-2011.</p>
 537
 538       </div>
 539       <div class="tags">
 540
 541
 542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 543
 544
 545       </div>
 546     </div>
 547     <div class="padding"></div>
 548
 549     <div class="entry">
 550       <div class="title">
 551         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
 552       </div>
 553       <div class="date">
 554          1st January 2013
 555       </div>
 556       <div class="body">
 557         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
 558 siste måneden.</p>
 559
 560 <ul>
 561
 562 <li>2012-12-07
 563   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
 564   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
 565   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
 566   Norge de siste månedene.</li>
 567
 568 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
 569   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
 570   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
 571   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
 572   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
 573   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
 574   håper protestene brer om seg.
 575
 576   <ul>
 577
 578   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
 579     blottlegger helseopplysninger</a></li>
 580
 581   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
 582     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
 583
 584   <li>2012-12-07
 585     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
 586     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
 587     holdningen til de som lager BankID.</li>
 588
 589   <li>2012-12-08
 590     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
 591       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
 592
 593   </ul>
 594
 595 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
 596
 597 <li>2012-12-11
 598   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
 599
 600 <li>2012-12-21
 601   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
 602   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
 603   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
 604
 605 <li>2012-05-03
 606   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
 607   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
 608   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
 609   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
 610   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
 611
 612 <li>2012-12-14
 613   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
 614   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
 615
 616 <li>2012-12-18
 617   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
 618   krise av gangen, takk!</a>
 619
 620
 621 <li>2012-12-17
 622   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
 623   Et mangehodet monster</a></li>
 624
 625 <li>2011-01-12
 626   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
 627   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
 628   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
 629
 630
 631 <li>2012-12-19
 632   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
 633   er barnefamilier fattige?</a></li>
 634
 635 <li>2012-12-25
 636   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
 637   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
 638   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
 639
 640 <li>2009-05-04
 641   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
 642   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
 643   Olav Torvund.</li>
 644
 645 </ul>
 646
 647 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
 648
 649       </div>
 650       <div class="tags">
 651
 652
 653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 654
 655
 656       </div>
 657     </div>
 658     <div class="padding"></div>
 659
 660     <div class="entry">
 661       <div class="title">
 662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
 663       </div>
 664       <div class="date">
 665         19th December 2012
 666       </div>
 667       <div class="body">
 668         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
 669 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
 670 er referert på følgende:</p>
 671
 672 <blockquote>
 673 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
 674 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
 675 </blockquote>
 676
 677 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
 678 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
 679 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
 680 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
 681 til Piratpartiet</a>:</p>
 682
 683 <blockquote>
 684 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
 685
 686 <table border="1">
 687 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
 688 programvarepatenter</td></tr>
 689
 690 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
 691 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
 692 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
 693 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
 694 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
 695 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
 696 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
 697 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
 698 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
 699 </table>
 700 </blockquote>
 701
 702 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
 703 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
 704 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
 705 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
 706 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
 707 skriver han følgende:</p>
 708
 709 <blockquote>
 710 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 711 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 712 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
 713 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
 714 </blockquote>
 715
 716 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
 717 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
 718 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
 719 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
 720 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
 721 partiet stiller til valg.</p>
 722
 723 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
 724 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
 725 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
 726 med å
 727 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
 728 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
 729 korrekturlesing.</p>
 730
 731 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
 732 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
 733 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
 734 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
 735
 736 <blockquote>
 737 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 738 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 739 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
 740 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
 741 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
 742 imot enhver reform.
 743 </blockquote>
 744
 745 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
 746 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
 747 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
 748 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
 749 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
 750 misforståelse.</p>
 751
 752       </div>
 753       <div class="tags">
 754
 755
 756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 757
 758
 759       </div>
 760     </div>
 761     <div class="padding"></div>
 762
 763     <div class="entry">
 764       <div class="title">
 765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
 766       </div>
 767       <div class="date">
 768         11th December 2012
 769       </div>
 770       <div class="body">
 771         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 772 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
 773 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
 774 (av 429 kommuner).  Siden
 775 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
 776 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
 777 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 778 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 779 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 780 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 781 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 782 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 783 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
 784 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
 785 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 786 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 787 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 788
 789 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 790 brukere av FiksGataMi?  Se
 791 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 792 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 793
 794 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
 795 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 796
 797       </div>
 798       <div class="tags">
 799
 800
 801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 802
 803
 804       </div>
 805     </div>
 806     <div class="padding"></div>
 807
 808     <div class="entry">
 809       <div class="title">
 810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
 811       </div>
 812       <div class="date">
 813         28th November 2012
 814       </div>
 815       <div class="body">
 816         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
 817 jeg har hatt glede av å lese.</p>
 818
 819 <p><ul>
 820
 821 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
 822 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
 823 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
 824 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
 825
 826 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
 827 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
 828 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
 829 "ekte navn" for å delta.</li>
 830
 831 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
 832 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
 833 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
 834 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
 835
 836 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
 837 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
 838 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
 839 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
 840
 841 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
 842 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
 843 har spart på sin overgang til Linux.</li>
 844
 845 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
 846 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
 847 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
 848 kvalitet.</li>
 849
 850 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
 851 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
 852 selvforsynt koloni på Mars.</li>
 853
 854 </ul></p>
 855
 856       </div>
 857       <div class="tags">
 858
 859
 860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 861
 862
 863       </div>
 864     </div>
 865     <div class="padding"></div>
 866
 867     <div class="entry">
 868       <div class="title">
 869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
 870       </div>
 871       <div class="date">
 872         27th November 2012
 873       </div>
 874       <div class="body">
 875         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
 876 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
 877 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
 878 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
 879 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
 880 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
 881 artikkelen at</p>
 882
 883 <blockquote>
 884 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
 885 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
 886 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
 887 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
 888 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
 889 </blockquote>
 890
 891 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
 892 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
 893 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
 894 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
 895 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
 896 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
 897 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
 898 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
 899 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
 900 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
 901 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
 902 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
 903 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
 904 (noe de kanskje angret på
 905 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
 906 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
 907 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
 908 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
 909 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
 910 mediehus nå for tiden.</p>
 911
 912 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
 913 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
 914 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
 915 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
 916
 917 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
 918 problemstillingen i sin bok
 919 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
 920 kildevern</a> som ble lansert i år og
 921 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
 922 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
 923 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
 924 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
 925 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
 926 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
 927 mange år nå.</p>
 928
 929       </div>
 930       <div class="tags">
 931
 932
 933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 934
 935
 936       </div>
 937     </div>
 938     <div class="padding"></div>
 939
 940     <div class="entry">
 941       <div class="title">
 942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
 943       </div>
 944       <div class="date">
 945         21st November 2012
 946       </div>
 947       <div class="body">
 948         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
 949 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
 950 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
 951 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
 952 beskjed om at min henvendelse har fått
 953 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
 954 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
 955 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
 956
 957 <blockquote>
 958 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
 959 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
 960 <br>To: Petter Reinholdtsen
 961 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
 962
 963 <p>Hei Petter,</p>
 964
 965 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
 966 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
 967 reservere seg på denne måten.</p>
 968
 969 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
 970 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
 971 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
 972 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
 973 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
 974 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
 975
 976 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
 977 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
 978 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
 979 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
 980 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
 981 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
 982 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
 983 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
 984
 985 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
 986 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
 987 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
 988 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
 989 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
 990 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
 991 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
 992 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
 993 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
 994
 995 <p>Mvh
 996 <br>Stig Hornnes
 997 <br>Rådgiver - FAD</p>
 998 </blockquote>
 999
1000 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
1001 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
1002 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
1003 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
1004 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
1005 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
1006 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
1007 steg.</p>
1008
1009 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
1010 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
1011 nøkkel-kryptering, eller
1012 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
1013 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
1014 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
1015 matematikk.org</a>:</p>
1016
1017 <blockquote>
1018 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
1019 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
1020 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
1021 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
1022 </blockquote>
1023
1024 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
1025 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
1026 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
1027 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
1028 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
1029 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
1030 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
1031 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
1032 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
1033 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
1034
1035       </div>
1036       <div class="tags">
1037
1038
1039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1040
1041
1042       </div>
1043     </div>
1044     <div class="padding"></div>
1045
1046     <div class="entry">
1047       <div class="title">
1048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
1049       </div>
1050       <div class="date">
1051         16th November 2012
1052       </div>
1053       <div class="body">
1054         <p>Onsdag i denne uka annonserte
1055 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
1056 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
1057 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
1058 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
1059 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
1060 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
1061 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
1062 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
1063
1064 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
1065 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
1066 banker som ikke krever BankID, se
1067 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
1068 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
1069 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
1070 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
1071 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
1072 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
1073 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
1074 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
1075 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
1076 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
1077
1078 <p>Når en i tillegg fra
1079 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
1080 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
1081 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
1082 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
1083 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
1084 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
1085 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
1086 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
1087
1088 <p><blockquote>
1089 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
1090 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1091 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
1092 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
1093
1094 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
1095 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
1096 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
1097 pressemelding[2].</p>
1098
1099 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
1100 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
1101
1102 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
1103 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
1104 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
1105 innlogging med BankID.</p>
1106
1107 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
1108 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
1109 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
1110 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
1111 informasjon om meg.</p>
1112
1113 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
1114 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
1115 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
1116 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
1117 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
1118 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
1119
1120 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
1121
1122 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
1123 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
1124 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
1125 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
1126 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
1127
1128 <p>--
1129 <br>Vennlig hilsen
1130 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1131 </blockquote>
1132
1133 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
1134 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
1135
1136 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
1137 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
1138 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
1139 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
1140 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
1141
1142       </div>
1143       <div class="tags">
1144
1145
1146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1147
1148
1149       </div>
1150     </div>
1151     <div class="padding"></div>
1152
1153     <div class="entry">
1154       <div class="title">
1155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
1156       </div>
1157       <div class="date">
1158         11th November 2012
1159       </div>
1160       <div class="body">
1161         <p>Leste nettopp
1162 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
1163 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
1164 fingeravtrykksløsningen de lager:
1165
1166 <blockquote>
1167 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
1168 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
1169 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
1170 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
1171 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
1172 sveiper en innrullert finger over sensoren.
1173 </blockquote>
1174
1175 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
1176 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
1177 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
1178 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
1179 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
1180 som har testet, f.eks.
1181 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
1182 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
1183 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
1184 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
1185 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
1186 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
1187 Arabiske Emirater</a> av at
1188 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
1189 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
1190 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
1191 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
1192 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
1193 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
1194
1195 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
1196 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
1197 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
1198
1199       </div>
1200       <div class="tags">
1201
1202
1203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1204
1205
1206       </div>
1207     </div>
1208     <div class="padding"></div>
1209
1210     <div class="entry">
1211       <div class="title">
1212         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1213       </div>
1214       <div class="date">
1215          5th November 2012
1216       </div>
1217       <div class="body">
1218         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1219
1220 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1221 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
1222 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1223 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1224 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1225 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1226 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1227 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1228 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1229 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1230 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1231 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1232 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1233 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1234 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1235
1236 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1237 brukere av FiksGataMi?  Se
1238 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1239 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1240
1241 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1242 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1243
1244       </div>
1245       <div class="tags">
1246
1247
1248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1249
1250
1251       </div>
1252     </div>
1253     <div class="padding"></div>
1254
1255     <div class="entry">
1256       <div class="title">
1257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
1258       </div>
1259       <div class="date">
1260          2nd November 2012
1261       </div>
1262       <div class="body">
1263         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
1264 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
1265 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
1266 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
1267 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1268 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1269 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
1270 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1271 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1272 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1273 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
1274 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1275 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1276 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1277 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1278 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1279 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
1280 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1281 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1282 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1283 kanalens begrensede midler.</p>
1284
1285 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1286 til Frikanalen.  Mens det i
1287 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1288 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1289
1290 <blockquote>
1291
1292 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1293 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1294 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1295 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1296 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1297 i forbindelse med valg.
1298
1299 </blockquote>
1300
1301 <p>Så har kulturdepartementet
1302 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1303 all støtte for 2013</a>:</p>
1304
1305 <blockquote>
1306
1307 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
1308 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
1309
1310 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1311 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1312 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1313 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
1314
1315 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1316 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1317 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1318 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
1319
1320 </blockquote>
1321
1322 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1323 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1324 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1325 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
1326
1327 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1328 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1329 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
1330 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1331 annet om «åpne kanaler»:</p>
1332
1333 <blockquote>
1334
1335 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1336 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1337 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1338 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1339 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1340 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1341 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1342 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1343 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1344 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1345 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1346 </blockquote>
1347
1348 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1349 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1350 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
1351 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1352 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1353 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
1354
1355       </div>
1356       <div class="tags">
1357
1358
1359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1360
1361
1362       </div>
1363     </div>
1364     <div class="padding"></div>
1365
1366     <div class="entry">
1367       <div class="title">
1368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1369       </div>
1370       <div class="date">
1371         17th October 2012
1372       </div>
1373       <div class="body">
1374         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1375
1376 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1377 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
1378 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1379 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
1380 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
1381 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
1382 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
1383 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
1384 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
1385 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
1386 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
1387 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
1388 liste og kart er tilgjengelig fra
1389 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1390 wiki</a>.
1391
1392 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
1393 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1394
1395       </div>
1396       <div class="tags">
1397
1398
1399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1400
1401
1402       </div>
1403     </div>
1404     <div class="padding"></div>
1405
1406     <div class="entry">
1407       <div class="title">
1408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
1409       </div>
1410       <div class="date">
1411         17th October 2012
1412       </div>
1413       <div class="body">
1414         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
1415 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
1416 avsnitt nummer to i
1417 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
1418 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
1419 Avsnittet lyder slik:
1420
1421 <blockquote>
1422
1423 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
1424 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
1425 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
1426 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
1427 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
1428 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
1429 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
1430 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
1431 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
1432 skal håndteres og vil avgjøres.»
1433
1434 </blockquote>
1435
1436 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
1437 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
1438 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
1439 Norge).</p>
1440
1441 <blockquote>
1442 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
1443 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
1444 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
1445 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
1446 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
1447 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
1448 </blockquote>
1449
1450 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
1451 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
1452 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
1453 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
1454 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
1455 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
1456 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
1457 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
1458 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
1459 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
1460 sine kunder.</p>
1461
1462 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
1463 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
1464 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
1465 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
1466 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
1467 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
1468 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
1469 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
1470 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
1471 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
1472 dette.</p>
1473
1474       </div>
1475       <div class="tags">
1476
1477
1478         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1479
1480
1481       </div>
1482     </div>
1483     <div class="padding"></div>
1484
1485     <div class="entry">
1486       <div class="title">
1487         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
1488       </div>
1489       <div class="date">
1490         16th October 2012
1491       </div>
1492       <div class="body">
1493         <p>NRKs program
1494 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
1495 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
1496 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
1497 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
1498 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
1499 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
1500 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
1501
1502 <ul>
1503
1504 <li>
1505 2012-10-25
1506 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
1507
1508 <li>2012-10-18
1509 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
1510
1511 <li>2012-10-16
1512 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
1513 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
1514
1515 <li>2012-10-15
1516 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
1517 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
1518
1519 <li>2012-10-14
1520 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
1521
1522 <li>2012-10-12
1523 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
1524 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
1525
1526 <li>2012-10-12
1527 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
1528 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
1529
1530 <li>2012-10-12
1531 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
1532 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
1533
1534 <li>2012-10-12
1535 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
1536 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
1537 skepsis.no blogg</li>
1538
1539 <li>2012-10-12
1540 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
1541
1542 <li>2012-10-09
1543 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
1544 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
1545
1546 <li>2012-10-09
1547 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
1548 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
1549
1550 <li>2012-10-06
1551 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
1552 NRK-program</a> - rb.no</li>
1553
1554 <li>2012-10-05
1555 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
1556 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
1557
1558 <li>2012-10-05
1559 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
1560 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
1561
1562 <li>2012-10-04
1563 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
1564 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
1565
1566 <li>2012-10-04
1567 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
1568 harselas</a> - aftenposten.no</li>
1569
1570 <li>2012-10-03
1571 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
1572 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
1573
1574 <li>2012-10-01
1575 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
1576 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
1577
1578 <li>2012-09-29
1579 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
1580 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
1581
1582 <li>2012-09-27
1583 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
1584
1585 <li>2012-09-27
1586 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
1587 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
1588
1589 <li>2012-09-27
1590 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
1591 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
1592
1593 <li>2012-09-26
1594 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
1595 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
1596
1597 <li>2012-09-24
1598 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
1599 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
1600
1601 <li>2012-09-24
1602 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
1603 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
1604
1605 <li>2012-09-24
1606 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
1607 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
1608
1609 <li>2012-09-22
1610 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1611 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
1612
1613 <li>2012-09-22
1614 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
1615 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
1616
1617 <li>2012-09-21
1618 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
1619
1620 <li>2012-09-17
1621 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
1622 som ironi</a> - nrk.no</li>
1623
1624 <li>2012-09-11
1625 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
1626 på helse</a> - dagbladet.no</li>
1627
1628 <li>2012-09-06
1629 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
1630
1631 <li>2012-09-03
1632 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
1633 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
1634
1635 </ul>
1636
1637 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
1638 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
1639 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
1640
1641 <p>Jeg er en stor takk skylding til
1642 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
1643 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
1644 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
1645
1646 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
1647 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
1648 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
1649
1650 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
1651 etter 2012-10-16.</p>
1652
1653       </div>
1654       <div class="tags">
1655
1656
1657         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1658
1659
1660       </div>
1661     </div>
1662     <div class="padding"></div>
1663
1664     <div class="entry">
1665       <div class="title">
1666         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
1667       </div>
1668       <div class="date">
1669         15th October 2012
1670       </div>
1671       <div class="body">
1672         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
1673 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
1674 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
1675 til advokater</a>" forteller at</p>
1676
1677 <p><blockquote>
1678 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
1679 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
1680 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
1681 </blockquote></p>
1682
1683 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
1684 opplever dette?  I følge NRK måtte
1685 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
1686 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
1687 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
1688 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
1689 fortelle.</p>
1690
1691       </div>
1692       <div class="tags">
1693
1694
1695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1696
1697
1698       </div>
1699     </div>
1700     <div class="padding"></div>
1701
1702     <div class="entry">
1703       <div class="title">
1704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
1705       </div>
1706       <div class="date">
1707         14th October 2012
1708       </div>
1709       <div class="body">
1710         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
1711 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
1712 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
1713 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
1714 referert i blant annet
1715 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
1716 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
1717 valgkampstøtte.</p>
1718
1719 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
1720 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
1721 hos
1722 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
1723 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
1724 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
1725 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
1726 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
1727 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
1728 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
1729 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
1730 forslaget selv...</p>
1731
1732 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
1733 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
1734 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
1735 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
1736 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
1737 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
1738 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
1739 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
1740 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
1741 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
1742 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
1743 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
1744 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
1745 systemet.</p>
1746
1747 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
1748 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
1749 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
1750 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
1751 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
1752 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
1753 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
1754 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
1755 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
1756 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
1757 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
1758 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
1759 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
1760 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
1761 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
1762 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
1763 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
1764
1765 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
1766 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
1767 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
1768 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
1769 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
1770
1771 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
1772 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
1773
1774       </div>
1775       <div class="tags">
1776
1777
1778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1779
1780
1781       </div>
1782     </div>
1783     <div class="padding"></div>
1784
1785     <div class="entry">
1786       <div class="title">
1787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
1788       </div>
1789       <div class="date">
1790         14th October 2012
1791       </div>
1792       <div class="body">
1793         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
1794 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
1795 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
1796 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
1797 leserinnlegg på nett.</p>
1798
1799 <blockquote>
1800 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
1801 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
1802
1803 <p>Ærede redaktør</p>
1804
1805 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
1806 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
1807 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
1808 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
1809 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
1810 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
1811 billigere skolehverdag.</p>
1812
1813 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
1814 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
1815 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
1816 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
1817 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
1818 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
1819 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
1820 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
1821 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
1822
1823 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
1824 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
1825 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
1826 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
1827 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
1828 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
1829 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
1830 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
1831
1832 <p>Vennlig hilsen
1833 <br>Petter Reinholdtsen
1834 <br>Fri programvareutvikler</p>
1835
1836 <p>Referanser:</p>
1837
1838 <ul>
1839
1840 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
1841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
1842
1843 </ul>
1844
1845 </blockquote>
1846
1847 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
1848 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
1849
1850       </div>
1851       <div class="tags">
1852
1853
1854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1855
1856
1857       </div>
1858     </div>
1859     <div class="padding"></div>
1860
1861     <div class="entry">
1862       <div class="title">
1863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
1864       </div>
1865       <div class="date">
1866         13th October 2012
1867       </div>
1868       <div class="body">
1869         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
1870 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
1871 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
1872 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
1873 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
1874 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
1875
1876 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
1877 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
1878 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
1879 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
1880 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
1881 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
1882 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
1883 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
1884
1885 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
1886 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
1887
1888 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
1889 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
1890 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
1891 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
1892 krav!</p>
1893
1894       </div>
1895       <div class="tags">
1896
1897
1898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1899
1900
1901       </div>
1902     </div>
1903     <div class="padding"></div>
1904
1905     <div class="entry">
1906       <div class="title">
1907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
1908       </div>
1909       <div class="date">
1910         11th October 2012
1911       </div>
1912       <div class="body">
1913         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
1914 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
1915 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
1916 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
1917 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
1918 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
1919 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
1920 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
1921 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
1922 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
1923 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
1924 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
1925 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
1926
1927 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
1928 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
1929 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
1930 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
1931 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
1932 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
1933 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
1934
1935 <p><blockquote>
1936 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
1937 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1938 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1939 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
1940 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1941
1942 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1943 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
1944 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1945 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1946 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
1947 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1948 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1949 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1950 kontanter måtte godtas.</p>
1951
1952 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
1953 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1954 kontanter.  Se
1955 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
1956 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
1957
1958 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1959 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
1960 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1961 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1962
1963 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1964 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1965 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
1966 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
1967 jeg slipper å ta saken videre.</p>
1968
1969 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1970
1971 <p>--
1972 <br>Vennlig hilsen
1973 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1974 </blockquote></p>
1975
1976 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1977 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1978 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1979 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1980 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1981 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
1982 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
1983 raskt første dag etter ferien.</p>
1984
1985 <p><blockquote>
1986 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
1987 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1988 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1989 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1990 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1991 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1992 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1993 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1994
1995 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1996
1997 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1998 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1999 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2000 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2001 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2002 z-strimler og lignende.</p>
2003
2004 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
2005
2006 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2007
2008 <p>Svenn Ole Wiik
2009 <br>rådmann</p>
2010 </blockquote></p>
2011
2012 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
2013 raskt opp med en klargjøring.</p>
2014
2015 <p><blockquote>
2016 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
2017 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2018 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2019 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2020 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
2021 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2022 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
2023 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
2024 <br>  Ballangen?</p>
2025
2026 <p>[Svenn Ole Wiik]
2027 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
2028
2029 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
2030 ferie. :)</p>
2031
2032 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2033 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2034 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2035 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2036 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2037 <br>&gt; z-strimler og lignende.
2038 <br>&gt;
2039 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
2040
2041 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
2042 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
2043 spurte om.</p>
2044
2045 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
2046 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
2047 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
2048 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
2049 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
2050
2051 <p>--
2052 <br>Vennlig hilsen
2053 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2054 </blockquote></p>
2055
2056 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
2057 etter at min originale frist var overskredet.</p>
2058
2059 <p><blockquote>
2060 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
2061 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2062 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2063 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2064 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
2065 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
2066 <br>  ballangen-helseetat.no
2067 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
2068 <br>        legevakten i Ballangen</p>
2069
2070 <p>Til Ballangen kommune.</p>
2071
2072 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
2073 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
2074
2075 <ol>
2076
2077 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
2078     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
2079     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
2080
2081 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
2082     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
2083     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
2084
2085 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
2086     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
2087     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
2088 </ol>
2089
2090 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
2091 purringen.</p>
2092
2093 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
2094 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
2095 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
2096 om.</p>
2097
2098 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
2099 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
2100 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
2101 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
2102 ulempe.</p>
2103
2104 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
2105
2106 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
2107 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
2108
2109 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2110
2111 <p>--
2112 <br>Vennlig hilsen
2113 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2114 </blockquote></p>
2115
2116 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
2117 spurt om.</p>
2118
2119 <p><blockquote>
2120 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
2121 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2122 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2123 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2124   hos legevakten i Ballangen</p>
2125
2126 <p>Hei!</p>
2127
2128 <p>Eposten er mottatt.</p>
2129
2130 <p>Mvh
2131 <br>Ballangen kommune
2132 <br>H. Pedersen</p>
2133 </blockquote></p>
2134
2135 <p><blockquote>
2136 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
2137 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
2138 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2139 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
2140
2141 <p>Hei</p>
2142
2143 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
2144 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
2145
2146 <p>Med vennlig hilsen
2147 <br>Svenn Ole Wiik
2148 </blockquote></p>
2149
2150 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
2151 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
2152 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
2153 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
2154 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
2155 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
2156 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
2157
2158 <p><blockquote>
2159 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
2160 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2161 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2162 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2163 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2164 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2165 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2166 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2167         hos legevakten i Ballangen</p>
2168
2169 <p>Hei</p>
2170
2171 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
2172 Madeira.</p>
2173
2174 <p>Så til dine spørsmål:</p>
2175
2176 <ol>
2177
2178 <li>Saksreferansen er 11/71.
2179 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2180 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
2181 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
2182 imidlertid meget bra.
2183 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
2184 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
2185 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
2186 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
2187 forlanger å betale kontant).
2188
2189 </ol>
2190
2191 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2192
2193 <p>Svenn Ole Wiik
2194 <br>rådmann</p>
2195 </blockquote></p>
2196
2197 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
2198 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
2199
2200 <p><blockquote>
2201 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
2202 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2203 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2204 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2205 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2206 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2207 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2208 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2209 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
2210
2211 <p>[Svenn Ole Wiik]
2212 <br>&gt; Hei
2213 <br>&gt;
2214 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
2215 <br>&gt;
2216 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
2217 <br>&gt;
2218 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
2219 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2220 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
2221 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
2222 <br>&gt;    meget bra.
2223
2224 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
2225 opprinnelige henvendelse.</p>
2226
2227 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
2228 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
2229 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
2230 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
2231 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
2232
2233 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
2234 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
2235
2236 <p>--
2237 <br>Vennlig hilsen
2238 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2239 </blockquote></p>
2240
2241 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
2242 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
2243 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
2244 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
2245 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
2246 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
2247 sende til postmottaket i kommunen.</p>
2248
2249 <p><blockquote>
2250 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
2251 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2252 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2253 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2254
2255 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
2256 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
2257
2258 <blockquote>
2259   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2260   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2261   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2262   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2263   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2264   z-strimler og lignende.
2265 </blockquote>
2266
2267 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
2268 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
2269 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
2270
2271 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2272
2273 <p>--
2274 <br>Vennlig hilsen
2275 <br>Petter Reinholdtsen
2276 </blockquote></p>
2277
2278 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
2279 purring.</p>
2280
2281 <p><blockquote>
2282
2283 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
2284 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2285 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2286 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2287
2288 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
2289 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
2290 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
2291 dokumentene?</p>
2292
2293 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
2294
2295 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
2296 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
2297
2298 <p>--
2299 <br>Vennlig hilsen
2300 <br>Petter Reinholdtsen
2301 </blockquote></p>
2302
2303 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
2304 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
2305
2306 <p><blockquote>
2307 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
2308 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2309 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2310 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2311
2312 <p>Hei!</p>
2313
2314 <p>Til orientering:</p>
2315
2316 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2317
2318 <p>Mvh
2319 <br>Ballangen kommune
2320 <br>H. Pedersen</p>
2321 </blockquote></p>
2322
2323 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
2324 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
2325
2326 <p><blockquote>
2327 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
2328 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2329 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2330 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2331
2332 <p>[H. Pedersen]
2333 <br>&gt; Hei!
2334 <br>&gt;
2335 <br>&gt; Til orientering:
2336 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2337
2338 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
2339 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
2340
2341 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
2342 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
2343 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
2344 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
2345
2346 <p>--
2347 <br>Vennlig hilsen
2348 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2349 </blockquote></p>
2350
2351 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
2352 henvendelsen lot vente på seg.</p>
2353
2354 <p><blockquote>
2355 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
2356 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2357 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2358 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2359 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
2360         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
2361
2362 <p>Hei!</p>
2363
2364 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
2365
2366 <p>Mvh
2367 <br>H. Pedersen
2368 <br>Ballangen kommune</p>
2369 </blockquote></p>
2370
2371 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
2372 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
2373 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
2374 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
2375 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
2376
2377 <p><blockquote>
2378 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
2379 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2380 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2381 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2382 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
2383
2384 <p>Hei.</p>
2385
2386 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
2387
2388 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
2389 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
2390
2391 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
2392 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
2393 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
2394 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
2395 videre nedprioritert.</p>
2396
2397 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
2398 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
2399 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
2400 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
2401
2402 <p>Med vennlig hilsen</p>
2403
2404 <p>Lillian Sletteng
2405 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
2406 </blockquote></p>
2407
2408 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
2409 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
2410
2411 <p><blockquote>
2412 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
2413 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2414 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2415 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2416 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2417 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
2418
2419 <p>[Lillian Sletteng]
2420 <br>&gt; Hei.
2421 <br>&gt;
2422 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
2423 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
2424 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
2425 <br>&gt;
2426 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
2427 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
2428 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
2429 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
2430 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
2431 <br>&gt;
2432 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
2433 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
2434 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
2435 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
2436
2437 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
2438 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
2439 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
2440
2441 <ul>
2442
2443 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
2444    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
2445    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2446    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
2447    skriftlig form.</p>
2448
2449 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
2450    rutiner.</li>
2451
2452 </ul>
2453
2454 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
2455 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
2456 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
2457 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
2458 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
2459 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
2460 disse.</p>
2461
2462 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
2463
2464 <ul>
2465
2466 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
2467    betaling når den er utarbeidet.</p>
2468
2469 </ul>
2470
2471 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
2472 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
2473 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
2474 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
2475 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
2476 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
2477 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
2478
2479 <p>--
2480 <br>Vennlig hilsen
2481 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2482 </blockquote></p>
2483
2484 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
2485 spurt om.</p>
2486
2487 <p><blockquote>
2488 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
2489 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2490 <br>To: pere (at) hungry.com
2491 <br>Subject: sak 11/71</p>
2492
2493 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
2494 svar på din henvendelse</a></p>
2495
2496 <p>Med vennlig hilsen</p>
2497
2498 <p>Lillian Sletteng</p>
2499
2500 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
2501 </blockquote></p>
2502
2503 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
2504 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
2505 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
2506 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
2507 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
2508 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
2509 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
2510
2511 <p><blockquote>
2512 <p>Hei</p>
2513
2514 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
2515
2516 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
2517 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
2518
2519 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
2520 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
2521 betaling.</p>
2522
2523 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
2524 godkjenne dagens rutiner.</p>
2525
2526 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
2527 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
2528
2529 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
2530 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
2531 vedlegg)</p>
2532
2533 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
2534 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
2535 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
2536
2537 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
2538
2539 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
2540
2541 <p>Med vennlig hilsen</p>
2542
2543 <p>Lillian Sletteng
2544 <br>lærling kontorfag</p>
2545 <hr>
2546 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
2547
2548 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
2549
2550 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
2551 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
2552 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
2553 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
2554 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
2555 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
2556 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
2557 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
2558 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
2559 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
2560 skal ikke slås sammen.</p>
2561
2562 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
2563 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
2564
2565 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
2566
2567 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
2568 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
2569 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
2570 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
2571 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
2572 enhver tid innehar hvilke nøkler.
2573
2574 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
2575
2576 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
2577 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
2578 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
2579 ivaretar de økonomiske.</p>
2580 </blockquote></p>
2581
2582 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
2583 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
2584 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
2585 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
2586 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
2587 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
2588 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
2589 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
2590 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
2591
2592 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
2593
2594 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
2595 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
2596 var fortsatt oppslått samme
2597 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
2598 som tidligere.</p>
2599
2600 <p><blockquote>
2601 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
2602 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2603 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2604 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
2605
2606 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
2607 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
2608 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
2609
2610 <ul>
2611 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
2612 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
2613    legekontor"
2614 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
2615 </ul>
2616
2617 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
2618 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
2619 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
2620 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
2621 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
2622 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
2623
2624 <p>--
2625 <br>Vennlig hilsen
2626 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2627 </blockquote></p>
2628
2629 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
2630
2631 <p><blockquote>
2632 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
2633 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2634 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2635 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
2636
2637 <p>Hei!</p>
2638
2639 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
2640 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
2641
2642 Mvh
2643 Ballangen kommune
2644 H: Pedersen
2645 </blockquote></p>
2646
2647 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
2648 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
2649 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
2650 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
2651 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
2652 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
2653 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
2654 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
2655
2656 <p><blockquote>
2657 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
2658 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2659 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2660 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2661 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2662 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2663 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2664 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2665 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2666 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2667
2668 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
2669 kommunens sak 11/71.</p>
2670
2671 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
2672 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
2673 alle innbyggere.</p>
2674
2675 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
2676 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
2677 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
2678 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
2679 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
2680 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
2681 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
2682 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
2683 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
2684
2685 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
2686 sier følgende:</p>
2687 <p><blockquote>
2688   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
2689
2690   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
2691   kommunen.</p>
2692
2693   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
2694   kontanter brukes.</p>
2695
2696   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
2697 </blockquote></p>
2698
2699 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
2700 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
2701 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
2702 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
2703 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
2704 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
2705
2706 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
2707 kommunen:</p>
2708
2709 <ul>
2710
2711 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
2712     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
2713
2714 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
2715     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
2716     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
2717     likhetsprinsippet?</li>
2718
2719 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
2720     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
2721     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
2722     ettermiddagen?</li>
2723
2724 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
2725 regi?</li>
2726
2727 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
2728     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
2729     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
2730     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
2731
2732 </ul>
2733
2734 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
2735
2736 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
2737   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
2738   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
2739   til gi svar på mine spørsmål.</p>
2740
2741 <p>--
2742 <br>Vennlig hilsen
2743 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2744 </blockquote></p>
2745
2746 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
2747 følge opp med en ny epost.</p>
2748
2749 <p><blockquote>
2750 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
2751 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2752 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2753 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2754 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2755 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2756 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2757 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2758 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2759 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2760
2761 <p>[Petter Reinholdtsen]
2762 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
2763
2764 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
2765 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
2766
2767 <p>--
2768 <br>Vennlig hilsen
2769 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2770 </blockquote></p>
2771
2772 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
2773 på mine spørsmål.</p>
2774
2775 <p><blockquote>
2776 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
2777 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
2778 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2779 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2780         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2781
2782 <p>Hei</p>
2783
2784 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2785 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2786 kan.</p>
2787
2788 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2789 fra oss.</p>
2790
2791 <p>Med vennlig hilsen
2792 <br>Anne Lundberg</p>
2793 </blockquote></p>
2794
2795 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
2796 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
2797
2798 <p><blockquote>
2799 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
2800 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2801 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
2802 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
2803 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2804 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2805 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2806 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2807 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2808 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2809         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2810
2811 <p>[Anne Lundberg]
2812 <br>&gt; Hei
2813 <br>&gt;
2814 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2815 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2816 <br>&gt; kan.
2817 <br>&gt;
2818 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2819 <br>&gt; fra oss.
2820 <br>&gt;
2821 <br>&gt; Med vennlig hilsen
2822 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
2823
2824 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
2825 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
2826
2827 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
2828 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
2829
2830 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
2831 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
2832
2833 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
2834 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
2835 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
2836 postjournal.</p>
2837
2838 <p>--
2839 <br>Vennlig hilsen
2840 <br<Petter Reinholdtsen</p>
2841 </blockquote></p>
2842
2843
2844 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
2845
2846 <p><blockquote>
2847 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
2848 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
2849 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2850 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2851 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
2852 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2853 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2854 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
2855 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
2856 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
2857 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2858         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2859
2860 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
2861 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
2862 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
2863 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
2864 opp.</p>
2865 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
2866
2867 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
2868
2869 <p>Anne-Rita Nicklasson
2870 <br>Ordfører</p>
2871 </blockquote></p>
2872
2873 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
2874 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
2875
2876       </div>
2877       <div class="tags">
2878
2879
2880         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2881
2882
2883       </div>
2884     </div>
2885     <div class="padding"></div>
2886
2887     <div class="entry">
2888       <div class="title">
2889         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2890       </div>
2891       <div class="date">
2892         10th October 2012
2893       </div>
2894       <div class="body">
2895         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2896 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
2897 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2898 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2899 har endret seg siden da.</p>
2900
2901 <p>Alle kan delta.
2902 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
2903 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2904
2905       </div>
2906       <div class="tags">
2907
2908
2909         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2910
2911
2912       </div>
2913     </div>
2914     <div class="padding"></div>
2915
2916     <div class="entry">
2917       <div class="title">
2918         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
2919       </div>
2920       <div class="date">
2921          8th October 2012
2922       </div>
2923       <div class="body">
2924         <p>Et av grunnlagene for
2925 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
2926 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
2927 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
2928 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
2929 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
2930 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
2931 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
2932 Vesterålen om at
2933 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
2934 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
2935 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
2936 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
2937 henvendelsen.</p>
2938
2939 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
2940 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
2941 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
2942 journal-ID):
2943
2944 <table>
2945 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
2946 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
2947 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
2948 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
2949 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
2950 </table>
2951
2952 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
2953 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
2954 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
2955 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2956 med.</p>
2957
2958       </div>
2959       <div class="tags">
2960
2961
2962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2963
2964
2965       </div>
2966     </div>
2967     <div class="padding"></div>
2968
2969     <div class="entry">
2970       <div class="title">
2971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
2972       </div>
2973       <div class="date">
2974          2nd October 2012
2975       </div>
2976       <div class="body">
2977         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2978 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
2979 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
2980 det vi sendte ut:</p>
2981
2982 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
2983
2984 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2985 synonymordliste</strong></p>
2986
2987 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2988 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2989 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
2990
2991 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2992 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2993 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2994 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2995 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2996 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2997 som kan bidra i prosjektet.</p>
2998
2999 <p><blockquote>
3000  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
3001    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
3002    Petter Reinholdtsen.
3003 </blockquote></p>
3004
3005 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
3006 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
3007 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
3008 prøvestadiet og meget liten.</p>
3009
3010 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
3011 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
3012 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
3013 BSD.</p>
3014
3015 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
3016 fra prosjektsidene på
3017 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
3018 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
3019
3020 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
3021 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
3022 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
3023 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
3024 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
3025 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
3026
3027 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
3028 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
3029 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
3030 også svært velkomne.</p>
3031
3032 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3033
3034 <p><blockquote>
3035 Axel Bojer, prosjektdeltager
3036 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
3037 <br>Tlf: +47 954 32 417
3038 </blockquote></p>
3039
3040 <p><strong>Referanser</strong></p>
3041
3042 <ul>
3043
3044 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
3045     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
3046 <li>Samiske korrekturverktøy:
3047     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
3048 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
3049     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
3050 <li>Last ned ordlistene:
3051     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
3052     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
3053 </ul>
3054
3055 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
3056
3057 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
3058
3059 <ul>
3060
3061 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
3062     release often enough to justify three digits.</li>
3063 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
3064     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
3065 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
3066     control where to install these.</li>
3067 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
3068     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
3069 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
3070     updated script.</li>
3071 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
3072 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
3073     allowing words like e-post.</li>
3074 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
3075     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
3076 </ul>
3077
3078       </div>
3079       <div class="tags">
3080
3081
3082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3083
3084
3085       </div>
3086     </div>
3087     <div class="padding"></div>
3088
3089     <div class="entry">
3090       <div class="title">
3091         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3092       </div>
3093       <div class="date">
3094          1st October 2012
3095       </div>
3096       <div class="body">
3097         <p>Som jeg
3098 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3099 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3100 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3101 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3102 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3103
3104 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3105 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3106 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3107 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3108 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3109 dag.</p>
3110
3111       </div>
3112       <div class="tags">
3113
3114
3115         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3116
3117
3118       </div>
3119     </div>
3120     <div class="padding"></div>
3121
3122     <div class="entry">
3123       <div class="title">
3124         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
3125       </div>
3126       <div class="date">
3127         24th September 2012
3128       </div>
3129       <div class="body">
3130         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
3131 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
3132 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
3133 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
3134 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
3135 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
3136 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
3137 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
3138 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
3139
3140 <ul>
3141
3142 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
3143 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
3144 2012-09-21</li>
3145
3146 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
3147 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
3148 2012-09-22, basert på
3149 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
3150
3151 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
3152   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
3153   2012-09-22.</li>
3154
3155 </ul>
3156
3157 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
3158 vi vet hvor vi skal fly.</p>
3159
3160       </div>
3161       <div class="tags">
3162
3163
3164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3165
3166
3167       </div>
3168     </div>
3169     <div class="padding"></div>
3170
3171     <div class="entry">
3172       <div class="title">
3173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
3174       </div>
3175       <div class="date">
3176         20th September 2012
3177       </div>
3178       <div class="body">
3179         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
3180 Cabinet Office i England ved navn
3181 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
3182 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
3183 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
3184 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
3185 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
3186 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
3187 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
3188 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
3189 fra starten av rapporten:</p>
3190
3191 <blockquote>
3192 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
3193   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
3194   international development, medicine, and business to identify which
3195   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
3196   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
3197
3198 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
3199   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
3200 </blockquote>
3201
3202 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
3203 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
3204 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
3205 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
3206 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
3207
3208       </div>
3209       <div class="tags">
3210
3211
3212         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3213
3214
3215       </div>
3216     </div>
3217     <div class="padding"></div>
3218
3219     <div class="entry">
3220       <div class="title">
3221         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
3222       </div>
3223       <div class="date">
3224         16th September 2012
3225       </div>
3226       <div class="body">
3227         <p>Veldig morsomt å se at
3228 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
3229 Akershus</a> bruker kart fra
3230 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
3231 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
3232 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
3233 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
3234 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
3235 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
3236 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
3237 det.</p>
3238
3239 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
3240 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
3241 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
3242 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
3243
3244       </div>
3245       <div class="tags">
3246
3247
3248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3249
3250
3251       </div>
3252     </div>
3253     <div class="padding"></div>
3254
3255     <div class="entry">
3256       <div class="title">
3257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
3258       </div>
3259       <div class="date">
3260         11th September 2012
3261       </div>
3262       <div class="body">
3263         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
3264 ute på høring, og
3265 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
3266 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
3267 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
3268 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
3269 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
3270 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
3271 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
3272 kan ha valg over Internet.</p>
3273
3274 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
3275 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
3276 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
3277 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
3278 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
3279 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
3280
3281 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
3282 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
3283 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
3284
3285 <blockquote>
3286 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
3287 stemmegivning</strong></p>
3288
3289 <p>Petter Reinholdtsen
3290 <br>Leder i foreningen NUUG
3291 <br>2006-09-30</p>
3292
3293 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
3294 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
3295 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
3296 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
3297 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
3298
3299 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
3300 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
3301 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
3302 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
3303 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
3304
3305 <ul>
3306
3307 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
3308 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
3309 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
3310 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
3311 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
3312 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
3313 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
3314 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
3315
3316 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
3317 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
3318 gang.</li>
3319
3320 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
3321 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
3322 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
3323 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
3324 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
3325 måte.</li>
3326
3327 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
3328 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
3329
3330 </ul>
3331
3332 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
3333 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
3334
3335 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
3336 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
3337 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
3338 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
3339 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
3340 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
3341 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
3342 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
3343 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
3344 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
3345 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
3346 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
3347 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
3348 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
3349 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
3350 kontrolleres på nytt.</p>
3351
3352 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
3353 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
3354 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
3355 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
3356 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
3357 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
3358 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
3359 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
3360 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
3361 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
3362 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
3363 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
3364 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
3365 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
3366 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
3367 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
3368 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
3369 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
3370 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
3371 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
3372 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
3373 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
3374
3375 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3376
3377 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
3378 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
3379 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
3380 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
3381 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
3382 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
3383 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
3384 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
3385 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
3386 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
3387 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
3388 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
3389
3390 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
3391 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
3392 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
3393 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
3394 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
3395
3396 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3397
3398 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
3399 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
3400 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
3401 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
3402 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
3403 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
3404 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
3405 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
3406 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
3407 USA.</p>
3408
3409 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
3410 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
3411 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
3412 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
3413 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
3414 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
3415 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
3416 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
3417 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
3418 problemene.</p>
3419
3420 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
3421
3422 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
3423 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
3424 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
3425 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
3426 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
3427 fri programvare.</p>
3428
3429 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
3430 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
3431 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
3432 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
3433 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
3434 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
3435 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
3436 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
3437 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
3438 et fri programvaresystem.</p>
3439
3440 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
3441 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
3442 bør vurderes nøye.</p>
3443
3444 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
3445 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
3446 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
3447 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
3448 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
3449 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
3450 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
3451 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
3452 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
3453 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
3454 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
3455 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
3456 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
3457 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
3458 trafikk som den første ikke tar høyde for.
3459
3460 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
3461 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
3462 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
3463 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
3464 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
3465 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
3466
3467 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
3468 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
3469 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
3470 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
3471
3472 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
3473 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
3474 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
3475 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
3476 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
3477 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
3478 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
3479 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
3480 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
3481 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
3482 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
3483 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
3484 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
3485 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
3486
3487 <p><strong>Referanser</strong></p>
3488
3489 <ul>
3490
3491 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
3492 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
3493 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
3494 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
3495
3496 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
3497 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
3498
3499 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
3500 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
3501
3502 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
3503 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
3504
3505 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
3506 elektroniske valgsystemer må være
3507 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
3508
3509 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
3510 elektronisk stemmegivingssystem
3511 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
3512
3513 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
3514 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
3515
3516 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
3517 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
3518 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
3519 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
3520
3521 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
3522 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
3523
3524 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
3525 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
3526 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
3527 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
3528
3529 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
3530 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
3531 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
3532
3533 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
3534
3535 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
3536
3537 </ul>
3538 </blockquote>
3539
3540 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
3541 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
3542 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
3543 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
3544 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
3545 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
3546
3547       </div>
3548       <div class="tags">
3549
3550
3551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3552
3553
3554       </div>
3555     </div>
3556     <div class="padding"></div>
3557
3558     <div class="entry">
3559       <div class="title">
3560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
3561       </div>
3562       <div class="date">
3563         24th August 2012
3564       </div>
3565       <div class="body">
3566         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
3567 Piratparti er
3568 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
3569 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
3570 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
3571 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
3572 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
3573 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
3574
3575 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
3576 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
3577 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
3578 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
3579 har laget og publisert
3580 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
3581 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
3582 i.</p>
3583
3584 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
3585 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
3586 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
3587 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
3588 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
3589 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
3590 haster med å få gjort.</p>
3591
3592 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
3593 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
3594 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
3595 andre til å signere er det
3596 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
3597 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
3598 bare å sette igang!</p>
3599
3600       </div>
3601       <div class="tags">
3602
3603
3604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3605
3606
3607       </div>
3608     </div>
3609     <div class="padding"></div>
3610
3611     <div class="entry">
3612       <div class="title">
3613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
3614       </div>
3615       <div class="date">
3616         16th August 2012
3617       </div>
3618       <div class="body">
3619         <p>I dag fyller
3620 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
3621 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
3622 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
3623
3624       </div>
3625       <div class="tags">
3626
3627
3628         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3629
3630
3631       </div>
3632     </div>
3633     <div class="padding"></div>
3634
3635     <div class="entry">
3636       <div class="title">
3637         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
3638       </div>
3639       <div class="date">
3640         15th August 2012
3641       </div>
3642       <div class="body">
3643         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
3644 et flott oppslag om bruken av
3645 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
3646 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
3647 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
3648 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
3649 vært vellykket.</p>
3650
3651 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
3652 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
3653 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
3654 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
3655
3656 <blockquote>
3657 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
3658   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
3659   Fedreheim."
3660 </blockquote>
3661
3662 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
3663 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
3664 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
3665
3666 <blockquote>
3667
3668 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
3669 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
3670 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
3671 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
3672 i nord."
3673
3674 </blockquote>
3675
3676 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
3677
3678 <blockquote>
3679 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
3680   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
3681   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
3682   grønn IT, miljøvennlig IT."
3683 </blockquote>
3684
3685 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
3686 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
3687 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
3688 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
3689 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
3690 via
3691 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
3692
3693 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
3694 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
3695 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
3696 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
3697
3698       </div>
3699       <div class="tags">
3700
3701
3702         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3703
3704
3705       </div>
3706     </div>
3707     <div class="padding"></div>
3708
3709     <div class="entry">
3710       <div class="title">
3711         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3712       </div>
3713       <div class="date">
3714         25th July 2012
3715       </div>
3716       <div class="body">
3717         <p>DIFI har
3718 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3719 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3720 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3721 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3722 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3723 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3724 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3725 frie og åpne standarder.</p>
3726
3727 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3728 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3729 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3730 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3731 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3732 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3733 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3734 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3735
3736 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3737 kommentaren er oppdatert) i følge
3738 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3739 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3740 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3741 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3742 selv, men ser at
3743 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3744 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3745 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3746 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3747 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3748 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3749 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3750 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3751 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3752
3753       </div>
3754       <div class="tags">
3755
3756
3757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3758
3759
3760       </div>
3761     </div>
3762     <div class="padding"></div>
3763
3764     <div class="entry">
3765       <div class="title">
3766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
3767       </div>
3768       <div class="date">
3769         19th July 2012
3770       </div>
3771       <div class="body">
3772         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
3773 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
3774 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
3775 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
3776
3777 <p><blockquote>
3778 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
3779 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
3780 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
3781 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
3782 medlemsforeningen
3783 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
3784 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
3785 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
3786 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
3787 epostlisten
3788 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
3789 (og debian-edu-announce) og
3790 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
3791 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
3792 planlegges
3793 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
3794 i august</a> og utover høsten.</p>
3795
3796 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
3797 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
3798
3799 <p>Jeg antar du har funnet
3800 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
3801 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
3802 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
3803 Skolelinux</a>.</p>
3804
3805 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
3806 å finne...</p>
3807 </blockquote></p>
3808 <p>Herved gjort. :)</p>
3809
3810       </div>
3811       <div class="tags">
3812
3813
3814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3815
3816
3817       </div>
3818     </div>
3819     <div class="padding"></div>
3820
3821     <div class="entry">
3822       <div class="title">
3823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
3824       </div>
3825       <div class="date">
3826         15th July 2012
3827       </div>
3828       <div class="body">
3829         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
3830 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
3831 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
3832 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
3833 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
3834 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
3835 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
3836 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
3837 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
3838 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
3839 oversettelse.</p>
3840
3841 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3842 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
3843 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
3844 "fri bar"».</p>
3845
3846 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
3847
3848 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3849 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3850 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
3851 lille folder om temaet</a>.</p>
3852
3853       </div>
3854       <div class="tags">
3855
3856
3857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3858
3859
3860       </div>
3861     </div>
3862     <div class="padding"></div>
3863
3864     <div class="entry">
3865       <div class="title">
3866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
3867       </div>
3868       <div class="date">
3869         11th July 2012
3870       </div>
3871       <div class="body">
3872         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3873 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3874 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3875 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3876 representanter fikk en norsk utgave av boken
3877 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
3878 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3879 prioritere utvikling i
3880 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
3881 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3882 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3883 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3884 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3885 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3886 i debatten.</p>
3887
3888 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3889 trykking med en av de mange
3890 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
3891 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3892 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3893 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3894 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3895 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
3896 Newth</a> og
3897 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
3898 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3899 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3900 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
3901 trykketjenester til prosjektet.</p>
3902
3903 <p>Jeg har satt opp
3904 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
3905 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3906 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3907 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3908 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3909 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3910 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3911 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3912 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3913 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3914 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3915 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3916 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3917 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3918 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3919 gjennomføre oversettelsen.</p>
3920
3921 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3922 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3923 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3924 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3925 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
3926 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3927 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3928 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3929 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3930 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
3931
3932 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3933 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3934 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
3935
3936       </div>
3937       <div class="tags">
3938
3939
3940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3941
3942
3943       </div>
3944     </div>
3945     <div class="padding"></div>
3946
3947     <div class="entry">
3948       <div class="title">
3949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3950       </div>
3951       <div class="date">
3952          5th July 2012
3953       </div>
3954       <div class="body">
3955         <p>I føljetongen om H.264
3956 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3957 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3958 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3959 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3960 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3961
3962 <p><blockquote>
3963 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3964 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3965 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3966 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3967 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3968
3969 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3970
3971 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3972 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3973
3974 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3975 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3976 the License is provided as a convenience and for informational
3977 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3978 provided by MPEG LA may be used.</p>
3979
3980 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3981 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3982 is very easy to search.</p>
3983
3984 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3985 assistance, please let me know.</p>
3986
3987 <p>Kind regards,</p>
3988
3989 <p>Sidney A. Wolf
3990 <br>Manager, Global Licensing
3991 <br>MPEG LA</p>
3992 </blockquote></p>
3993
3994 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3995 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3996 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3997 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3998 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3999
4000 <p><blockquote>
4001 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
4002 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4003 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4004 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4005 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4006
4007 <p>Thank you for your reply.</p>
4008
4009 <p>[Sidney Wolf]
4010 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
4011 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4012 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
4013 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4014 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
4015
4016 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
4017 Internet address of the licensing document was to ensure I could
4018 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
4019 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
4020 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
4021 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
4022 others to read?</p>
4023
4024 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4025 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
4026 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
4027
4028 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
4029 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
4030 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
4031 Norwegian ones on that list.</p>
4032
4033 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
4034 <br>&gt; please let me know.</p>
4035
4036 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
4037
4038 <p>--
4039 <br>Happy hacking
4040 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4041 </blockquote></p>
4042
4043 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
4044 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
4045 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
4046
4047 <p><blockquote>
4048 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
4049 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4050 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4051 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4052 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4053
4054 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4055
4056 <p>Thank you for your reply.</p>
4057
4058 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
4059 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
4060 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
4061 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
4062 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
4063 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
4064 their further reference.</p>
4065
4066 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
4067 standing on our website according to each program. Due to the large
4068 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
4069 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
4070 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
4071
4072 <p>Kind regards,</p>
4073
4074 <p>Sidney A. Wolf
4075 <br>Manager, Global Licensing
4076 <br>MPEG LA</p>
4077 </blockquote></p>
4078
4079 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
4080 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
4081 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
4082 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
4083 og lokalisere en kopi fra 2007 av
4084 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
4085 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
4086 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
4087 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
4088
4089 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
4090 MPEG-LA.</p>
4091
4092 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
4093 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
4094 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
4095 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
4096 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
4097
4098       </div>
4099       <div class="tags">
4100
4101
4102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4103
4104
4105       </div>
4106     </div>
4107     <div class="padding"></div>
4108
4109     <div class="entry">
4110       <div class="title">
4111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
4112       </div>
4113       <div class="date">
4114          5th July 2012
4115       </div>
4116       <div class="body">
4117         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
4118 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
4119 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
4120 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
4121 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
4122 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
4123 Postjournal</a>.
4124 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
4125 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
4126 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
4127
4128 <table border="1">
4129 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
4130 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4131 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4132 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4133 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4134 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4135 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4136 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
4137 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
4138 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4139 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4140 </table>
4141
4142 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
4143 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
4144 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
4145 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
4146 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
4147
4148 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
4149
4150 <p><blockquote>
4151 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4152 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
4153
4154 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4155 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
4156 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
4157 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4158
4159 <hr/>
4160
4161 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4162 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
4163
4164 <p>Hei</p>
4165
4166 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
4167 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
4168 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
4169 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
4170 </blockquote></p>
4171
4172 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
4173 <p><blockquote>
4174 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4175 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
4176
4177 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4178 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
4179 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
4180 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
4181 leveringfrekvens?</p>
4182
4183 <hr>
4184 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4185 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
4186
4187 <p>Hei!</p>
4188
4189 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
4190 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
4191 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
4192 leveringsfrekvens.</p>
4193 </blockquote></p>
4194
4195 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
4196 <p><blockquote>
4197 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4198 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
4199
4200 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4201 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
4202 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
4203 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
4204 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4205
4206 <hr/>
4207
4208 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4209 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
4210
4211 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
4212 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
4213 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
4214 gikk tapt.</p>
4215
4216 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
4217
4218 <hr/>
4219 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4220 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
4221
4222 <p>Hei!</p>
4223
4224 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
4225 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
4226 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
4227 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
4228 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
4229 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
4230 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
4231 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
4232 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
4233 plass de manglende journalene.</p>
4234
4235 </blockquote></p>
4236
4237
4238 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
4239 <p><blockquote>
4240 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4241 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
4242
4243 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4244 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4245 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
4246 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
4247 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4248
4249 <hr/>
4250
4251 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4252 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
4253
4254 <p>Hei,</p>
4255
4256 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
4257 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
4258 </blockquote></p>
4259
4260 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
4261 <p><blockquote>
4262 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
4263 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4264
4265
4266 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4267 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4268 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
4269 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
4270 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
4271 leveringfrekvens?</p>
4272
4273 <hr>
4274
4275 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
4276 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4277
4278 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
4279
4280 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
4281
4282 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
4283 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
4284 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
4285
4286 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
4287 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
4288 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
4289 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
4290 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
4291
4292 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
4293 </blockquote></p>
4294
4295 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
4296 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
4297 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
4298 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
4299
4300       </div>
4301       <div class="tags">
4302
4303
4304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4305
4306
4307       </div>
4308     </div>
4309     <div class="padding"></div>
4310
4311     <div class="entry">
4312       <div class="title">
4313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
4314       </div>
4315       <div class="date">
4316          4th July 2012
4317       </div>
4318       <div class="body">
4319         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
4320 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
4321 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
4322
4323 <p><blockquote>
4324 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
4325 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
4326 <br>To: Petter Reinholdtsen
4327 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
4328    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
4329 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
4330
4331 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
4332 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
4333 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
4334
4335 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
4336 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
4337 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
4338 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
4339 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
4340 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
4341 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
4342 konsesjonen.</p>
4343
4344 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
4345 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
4346 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
4347 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
4348
4349 <p>Mvh</p>
4350
4351 <p>Arve Lindboe</p>
4352
4353 <p>rådgiver,
4354 <br>Medietilsynet</p>
4355 </blockquote></p>
4356
4357 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
4358 krypteringen av Frikanalen.</p>
4359
4360       </div>
4361       <div class="tags">
4362
4363
4364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4365
4366
4367       </div>
4368     </div>
4369     <div class="padding"></div>
4370
4371     <div class="entry">
4372       <div class="title">
4373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
4374       </div>
4375       <div class="date">
4376          3rd July 2012
4377       </div>
4378       <div class="body">
4379         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
4380 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
4381 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
4382 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
4383 forteller historien:</p>
4384
4385 <p><ul>
4386
4387 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
4388   sjokoladepåstander</a></li>
4389
4390 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
4391   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
4392
4393 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
4394   det helse i hver bit?</a></li>
4395
4396 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
4397   før du starter som Xocai distributør</a></li>
4398
4399 </ul></p>
4400
4401 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
4402 Streisand-effekten</p>
4403
4404       </div>
4405       <div class="tags">
4406
4407
4408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
4409
4410
4411       </div>
4412     </div>
4413     <div class="padding"></div>
4414
4415     <div class="entry">
4416       <div class="title">
4417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
4418       </div>
4419       <div class="date">
4420          2nd July 2012
4421       </div>
4422       <div class="body">
4423         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
4424 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
4425 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
4426 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
4427 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
4428 Bitfactorys
4429 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
4430 og Dinsides
4431 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
4432 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
4433 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
4434 2012:</p>
4435
4436 <table border="1">
4437 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
4438 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
4439 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
4440 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
4441 <table>
4442
4443 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
4444 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
4445 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
4446 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
4447 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
4448 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
4449 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
4450 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
4451
4452 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
4453 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
4454 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
4455 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
4456 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
4457 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
4458 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
4459 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
4460 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
4461 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
4462 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
4463
4464       </div>
4465       <div class="tags">
4466
4467
4468         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4469
4470
4471       </div>
4472     </div>
4473     <div class="padding"></div>
4474
4475     <div class="entry">
4476       <div class="title">
4477         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
4478       </div>
4479       <div class="date">
4480          1st July 2012
4481       </div>
4482       <div class="body">
4483         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
4484 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
4485 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
4486 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
4487 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
4488 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
4489 til å lansere en
4490 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
4491 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
4492 som er basert på Silverlight.</p>
4493
4494 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
4495 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
4496 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
4497 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
4498 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
4499 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
4500 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
4501 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
4502 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
4503 langt.</p>
4504
4505 <p><blockquote>
4506
4507 <p>From: Petter Reinholdtsen
4508 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
4509 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
4510 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
4511 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
4512
4513 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
4514 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
4515 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
4516 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
4517 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
4518 gratis.</p>
4519
4520 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
4521
4522 <p><blockquote>
4523   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
4524   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
4525   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
4526   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
4527   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
4528   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
4529   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
4530   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
4531   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
4532   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
4533   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
4534   vil gjelde fram til midten av 2010.
4535 </blockquote></p>
4536
4537 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
4538 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
4539 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
4540 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
4541 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
4542
4543 <p>--
4544 <br>Vennlig hilsen
4545 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4546 </blockquote></p>
4547
4548 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
4549 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
4550
4551 <p><blockquote>
4552 <p>From: post (at) rikstv.no
4553 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4554 <br>To: Petter Reinholdtsen
4555 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
4556
4557 <p>Takk for din henvendelse</p>
4558
4559 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
4560 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
4561 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
4562 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
4563
4564 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
4565 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4566 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4567 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
4568
4569 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4570 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
4571
4572 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
4573
4574 <p>Ha en fin dag.</p>
4575
4576 <p>Med vennlig hilsen
4577 <br>Thomas Eikeland
4578 <br>RiksTV AS
4579 <br>Kundeservice
4580 <br>Telefonnummer: 09595
4581 <br>www.rikstv.no</p>
4582 </blockquote></p>
4583
4584 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
4585 fulgte opp med en ny epost:</p>
4586
4587 <p><blockquote>
4588 <p>From: Petter Reinholdtsen
4589 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4590 <br>To: post (at) rikstv.no
4591 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
4592
4593 <p>[Thomas Eikeland]
4594 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
4595
4596 <p>Takk for svaret.</p>
4597
4598 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
4599 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
4600 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
4601 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
4602 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
4603
4604 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
4605 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
4606
4607 <ul>
4608
4609 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
4610    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
4611    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
4612
4613 </ul>
4614
4615 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
4616 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4617 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4618 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
4619 <br>&gt;
4620 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4621 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
4622
4623 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
4624 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
4625 etter 2010.</p>
4626
4627 <p>--
4628 <br>Vennlig hilsen
4629 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4630 </blockquote></p>
4631
4632 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
4633
4634 <p><blockquote>
4635 <p>From: Arthur Garnes
4636 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
4637 <br>To: Petter Reinholdtsen
4638 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
4639
4640 <p>Hei,</p>
4641
4642 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
4643 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
4644
4645 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
4646 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
4647 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
4648 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
4649 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
4650 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
4651 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
4652 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
4653 kostnadene.</p>
4654
4655 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
4656 kontakt.</p>
4657
4658 <p>Med vennlig hilsen
4659 <br>Arthur Garnes
4660 <br>Product Manager</p>
4661
4662 <p>Mobil:     +47 98234224
4663 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
4664 <br>RiksTV AS
4665 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
4666 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
4667
4668 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
4669
4670 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
4671 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
4672 it contains is confidential and intended only for the right
4673 addressee.</p>
4674 </blockquote></p>
4675
4676 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
4677 opp.</p>
4678
4679       </div>
4680       <div class="tags">
4681
4682
4683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4684
4685
4686       </div>
4687     </div>
4688     <div class="padding"></div>
4689
4690     <div class="entry">
4691       <div class="title">
4692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
4693       </div>
4694       <div class="date">
4695         30th June 2012
4696       </div>
4697       <div class="body">
4698         <p>Tidligere leder av
4699 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
4700 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
4701 i media og
4702 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
4703 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
4704 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
4705 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
4706 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
4707 noen måneder etter at
4708 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
4709 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
4710
4711 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4712
4713 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
4714 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
4715 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
4716 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
4717 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
4718 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
4719
4720 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4721
4722 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
4723 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
4724 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
4725 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
4726 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
4727 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
4728 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
4729 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
4730 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
4731 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
4732 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
4733 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
4734 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
4735 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
4736 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
4737 Windows.</p>
4738
4739 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4740
4741 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
4742 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
4743 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
4744 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
4745 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
4746 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
4747 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
4748 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
4749 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
4750 forårsaket av "kreative" elever.</p>
4751
4752 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4753
4754 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
4755 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
4756 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
4757 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
4758
4759 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4760
4761 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
4762 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
4763 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
4764 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
4765 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
4766 flere år finansiert et prosjekt som heter
4767 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
4768 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
4769 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
4770
4771 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4772 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4773
4774 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
4775 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
4776 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
4777 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
4778 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
4779 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
4780 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
4781 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
4782
4783       </div>
4784       <div class="tags">
4785
4786
4787         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4788
4789
4790       </div>
4791     </div>
4792     <div class="padding"></div>
4793
4794     <div class="entry">
4795       <div class="title">
4796         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
4797       </div>
4798       <div class="date">
4799         29th June 2012
4800       </div>
4801       <div class="body">
4802         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
4803 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
4804 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
4805 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
4806 for hele teksten.</p>
4807
4808 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
4809
4810 <p><blockquote>
4811 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
4812
4813 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
4814 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
4815 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4816 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4817 hele offentlig sektor i
4818 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
4819 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
4820 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4821 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4822 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4823 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
4824
4825 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
4826 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4827 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4828 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
4829 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
4830 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4831 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4832 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4833 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4834 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4835 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4836 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4837 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4838 best.</p>
4839
4840 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
4841 § 4 nr. 2 første ledd</p>
4842
4843 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4844 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4845 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4846 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4847 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4848 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4849 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4850 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4851 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
4852 </blockquote></p>
4853
4854 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4855 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4856 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4857 høringsuttalelser til høringen.</p>
4858
4859 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4860 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4861 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4862 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4863
4864
4865       </div>
4866       <div class="tags">
4867
4868
4869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4870
4871
4872       </div>
4873     </div>
4874     <div class="padding"></div>
4875
4876     <div class="entry">
4877       <div class="title">
4878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
4879       </div>
4880       <div class="date">
4881         29th June 2012
4882       </div>
4883       <div class="body">
4884         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
4885 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
4886 (DSS) på
4887 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
4888 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
4889 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
4890
4891 <p><blockquote>
4892
4893 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
4894 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
4895 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
4896 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
4897 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
4898
4899 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
4900 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
4901 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
4902 vår avtale med Smartcom.</p>
4903
4904 <p>Vennlig hilsen</p>
4905
4906 <p>Mette Haga Nielsen
4907 <br>Fung. seksjonssjef</p>
4908
4909 <p>Departementenes servicesenter</p>
4910
4911 <p>Informasjonsforvaltning
4912
4913 <p>Mobil 93 09 83 51
4914 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
4915 </blockquote></p>
4916
4917 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4918 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
4919 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4920 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4921 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
4922
4923 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4924 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4925 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4926 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4927 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
4928
4929       </div>
4930       <div class="tags">
4931
4932
4933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4934
4935
4936       </div>
4937     </div>
4938     <div class="padding"></div>
4939
4940     <div class="entry">
4941       <div class="title">
4942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4943       </div>
4944       <div class="date">
4945         28th June 2012
4946       </div>
4947       <div class="body">
4948         <p>Etter at NRK
4949 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
4950 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
4951 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
4952 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
4953 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4954 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4955 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
4956 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4957 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4958 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4959 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4960 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
4961 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
4962 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4963 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4964 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4965 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
4966 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4967 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
4968
4969 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
4970 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4971 MPEG-LA.</p>
4972
4973 <p><blockquote>
4974 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
4975 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4976 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
4977 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4978
4979 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4980 ask.</p>
4981
4982 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
4983 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
4984 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
4985 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
4986
4987 <p>The postal address is</p>
4988
4989 <p><blockquote>
4990   NRK
4991   <br>Postbox 8500, Majorstuen
4992   <br>0340 Oslo
4993   <br>Norway
4994 </blockquote></p>
4995
4996 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
4997
4998 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4999 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
5000
5001 <p>--
5002 <br>Happy hacking
5003 <br>Petter Reinholdtsen
5004 </blockquote></p>
5005
5006 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
5007
5008 <p><blockquote>
5009 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
5010 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
5011 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
5012 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
5013 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5014
5015 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5016
5017 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
5018 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
5019
5020 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
5021 technology in your message below, as this technology is commonly used
5022 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
5023 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
5024 License.</p>
5025
5026 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
5027 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
5028 party offering such end products and video to End Users concludes the
5029 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
5030 associated with the end products/video they offer.</p>
5031
5032 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
5033 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
5034 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
5035 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
5036 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
5037 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
5038 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
5039
5040 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5041 License for your review.  You should receive the License document
5042 within the next few days.</p>
5043
5044 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
5045 can be found under the "Licensees" header within the respective
5046 portion of our website.  For example, you may find our list of
5047 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
5048 our website,
5049 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
5050
5051 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
5052 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
5053 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
5054 soon.</p>
5055
5056 <p>Best regards,</p>
5057
5058 <p>Ryan</p>
5059
5060 <p>Ryan M. Rodriguez
5061 <br>Licensing Associate
5062 <br>MPEG LA
5063 <br>5425 Wisconsin Avenue
5064 <br>Suite 801
5065 <br>Chevy Chase, MD 20815
5066 <br>U.S.A.
5067 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
5068 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
5069 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
5070
5071 </blockquote></p>
5072
5073 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
5074 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
5075 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
5076
5077 <p><blockquote>
5078
5079 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
5080 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5081 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5082 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
5083 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5084
5085 <p>[Ryan Rodriguez]
5086 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5087
5088 <p>Thank you for your quick reply.</p>
5089
5090 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5091 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
5092 <br>&gt; within the next few days.</p>
5093
5094 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
5095 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
5096 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
5097 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
5098 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
5099
5100 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
5101 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
5102 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
5103 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
5104 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
5105
5106 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
5107
5108 <p>--
5109 <br>Happy hacking
5110 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5111 </blockquote></p>
5112
5113 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
5114 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
5115 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
5116 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
5117 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
5118 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
5119 min epost tidsnok.</p>
5120
5121 <p><blockquote>
5122
5123 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
5124 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5125 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5126 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5127
5128 <p>Thank you for your message.</p>
5129
5130 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
5131 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
5132 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
5133 mpegla.com)</p>
5134
5135 <p>Best regards,</p>
5136
5137 <p>Ryan</p>
5138
5139 <p>Ryan M. Rodriguez
5140 <br>Licensing Associate
5141 <br>MPEG LA</p>
5142
5143 </blockquote></p>
5144
5145 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
5146 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
5147 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
5148
5149       </div>
5150       <div class="tags">
5151
5152
5153         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5154
5155
5156       </div>
5157     </div>
5158     <div class="padding"></div>
5159
5160     <div class="entry">
5161       <div class="title">
5162         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
5163       </div>
5164       <div class="date">
5165         27th June 2012
5166       </div>
5167       <div class="body">
5168         <p>Den norske
5169 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
5170 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
5171 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
5172 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
5173 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
5174 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
5175 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
5176 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
5177 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
5178 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
5179 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
5180 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
5181 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
5182 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
5183 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
5184 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
5185 forespørsel.</p>
5186
5187 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
5188 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
5189 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
5190 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
5191 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
5192 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
5193 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
5194 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
5195 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
5196 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
5197 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
5198 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
5199 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
5200 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
5201 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
5202 stor grad ikke skjer.</p>
5203
5204 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
5205 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
5206 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
5207 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
5208 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
5209 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
5210 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
5211 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
5212 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
5213 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
5214 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
5215 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
5216 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
5217 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
5218 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
5219 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
5220 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
5221 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
5222 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
5223
5224 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
5225 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
5226 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
5227 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
5228 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
5229 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
5230 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
5231 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
5232
5233 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
5234 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
5235 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
5236 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
5237 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
5238 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
5239 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
5240 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
5241 trengs det programører. :)</p>
5242
5243 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
5244 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
5245 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
5246 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
5247 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
5248
5249       </div>
5250       <div class="tags">
5251
5252
5253         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5254
5255
5256       </div>
5257     </div>
5258     <div class="padding"></div>
5259
5260     <div class="entry">
5261       <div class="title">
5262         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
5263       </div>
5264       <div class="date">
5265         25th June 2012
5266       </div>
5267       <div class="body">
5268         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
5269 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
5270 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
5271 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
5272 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
5273
5274 <p><blockquote>
5275
5276 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
5277 avtaler</strong></p>
5278
5279 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
5280 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
5281 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
5282 H.264».</p>
5283
5284 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
5285 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
5286 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
5287 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
5288 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
5289 står følgende:</p>
5290
5291 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
5292 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
5293 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
5294 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
5295 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
5296 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
5297 til dato, partar eller liknande.»</p>
5298
5299 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
5300 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
5301
5302 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
5303 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
5304 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
5305 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
5306
5307 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
5308
5309 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
5310 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
5311 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
5312 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
5313 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
5314 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
5315 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
5316 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
5317 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
5318 om det nok skal mykje til).»</em></p>
5319
5320 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
5321 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
5322 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
5323 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
5324 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
5325 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
5326 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
5327 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
5328 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
5329
5330 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
5331 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
5332 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
5333 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
5334
5335 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
5336 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
5337 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
5338 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
5339 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
5340
5341 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
5342 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
5343 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
5344 for inneværende og forrige måned ligger ute på
5345 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
5346 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
5347
5348 <p>Med hilsen
5349 <br>Dokumentarkivet i NRK
5350 <br>v/ Elin Brandsrud
5351 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
5352 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
5353 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
5354
5355 </blockquote></p>
5356
5357 <p>Svaret kom
5358 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
5359 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
5360 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
5361 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
5362 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
5363 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
5364 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
5365 MPEG-LA eller ikke...</p>
5366
5367 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
5368 sendte meg til postjournalen for
5369 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
5370 og
5371 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
5372 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
5373 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
5374 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
5375 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
5376 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
5377 Sourcing Service, også omtalt på
5378 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
5379 Tenders</a> og
5380 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
5381 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
5382 forespørsel.</p>
5383
5384 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
5385 miljøet rundt
5386 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
5387 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
5388 MPEG-LA er
5389 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
5390 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
5391 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
5392 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
5393 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
5394
5395       </div>
5396       <div class="tags">
5397
5398
5399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5400
5401
5402       </div>
5403     </div>
5404     <div class="padding"></div>
5405
5406     <div class="entry">
5407       <div class="title">
5408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
5409       </div>
5410       <div class="date">
5411         23rd June 2012
5412       </div>
5413       <div class="body">
5414         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
5415 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
5416 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
5417 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
5418 De siste dagene har
5419 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
5420 (16. juni),
5421 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
5422 Utenriks</a> (11. juni),
5423 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
5424 Reise</a> (22. juni),
5425 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
5426 (22. juni) og
5427 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
5428 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
5429 en kopi av den Østeriske
5430 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
5431 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
5432 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
5433 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
5434 har hatt en sak i dag i tillegg til en
5435 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
5436 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
5437
5438 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
5439 Norges del er hus i en by beskyttet i
5440 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
5441 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
5442 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
5443 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
5444 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
5445 åndsverkloven.</p>
5446
5447 <p>Hallstatt står på
5448 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
5449 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
5450 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
5451 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
5452 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
5453 vil.</p>
5454
5455       </div>
5456       <div class="tags">
5457
5458
5459         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5460
5461
5462       </div>
5463     </div>
5464     <div class="padding"></div>
5465
5466     <div class="entry">
5467       <div class="title">
5468         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
5469       </div>
5470       <div class="date">
5471         21st June 2012
5472       </div>
5473       <div class="body">
5474         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
5475 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
5476 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
5477 fri og åpen standard</a> i henhold til
5478 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
5479 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
5480 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
5481 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
5482 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
5483 nødvendig, så har store aktører som
5484 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
5485 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
5486 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
5487 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
5488 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
5489 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
5490 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
5491 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
5492 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
5493
5494 <p><blockquote>
5495
5496 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
5497 <br>From: Petter Reinholdtsen
5498 <br>To: postmottak@dss.dep.no
5499 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
5500
5501 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
5502 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
5503 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
5504 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
5505
5506 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
5507 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
5508 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
5509 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
5510 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
5511 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
5512 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
5513
5514 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
5515 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
5516 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
5517
5518 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
5519 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
5520 &gt;:</p>
5521
5522 <p><blockquote>
5523
5524   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
5525   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
5526   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
5527   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
5528   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
5529   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
5530   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
5531   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
5532   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
5533   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
5534   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
5535
5536 </blockquote></p>
5537
5538 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
5539 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
5540
5541 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
5542 følgende klausul i følge &lt;URL:
5543 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
5544 &gt;:</p>
5545
5546 <p><blockquote>
5547
5548   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
5549   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
5550   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
5551   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
5552   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
5553   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
5554   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
5555   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
5556   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
5557   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
5558   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
5559 </blockquote></p>
5560
5561 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
5562 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
5563 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
5564 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
5565
5566 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
5567 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
5568 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
5569 </blockquote></p>
5570
5571 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
5572 her.</p>
5573
5574       </div>
5575       <div class="tags">
5576
5577
5578         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5579
5580
5581       </div>
5582     </div>
5583     <div class="padding"></div>
5584
5585     <div class="entry">
5586       <div class="title">
5587         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
5588       </div>
5589       <div class="date">
5590         19th June 2012
5591       </div>
5592       <div class="body">
5593         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
5594 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
5595 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
5596 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
5597 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
5598 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
5599 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
5600 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
5601 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
5602 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
5603 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
5604 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
5605 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
5606 artikkel om at selgerne av
5607 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
5608 Sorgenfri</a> i Trondheim også
5609 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
5610 utenlandske selgere</a>.</p>
5611
5612 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
5613 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
5614 referanser om temaet, fant jeg et
5615 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
5616 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
5617 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
5618 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
5619 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
5620 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
5621 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
5622 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
5623 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
5624 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
5625 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
5626 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
5627 Norge ekskluderes.</p>
5628
5629 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
5630 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
5631 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
5632 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
5633 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
5634
5635       </div>
5636       <div class="tags">
5637
5638
5639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5640
5641
5642       </div>
5643     </div>
5644     <div class="padding"></div>
5645
5646     <div class="entry">
5647       <div class="title">
5648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
5649       </div>
5650       <div class="date">
5651         15th June 2012
5652       </div>
5653       <div class="body">
5654         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
5655 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
5656 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
5657 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
5658 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
5659 lager en
5660 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
5661 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
5662 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
5663 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
5664 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
5665 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
5666 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
5667 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
5668
5669 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
5670 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
5671 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
5672 Doffin</a> følgende:</p>
5673
5674 <p><blockquote>
5675
5676 <p>Opphavsrett mv</p>
5677
5678 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
5679 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
5680 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
5681 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
5682 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
5683
5684 </blockquote></p>
5685
5686 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
5687 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
5688 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
5689 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
5690 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
5691 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
5692 informasjonen allerede er publisert.</p>
5693
5694       </div>
5695       <div class="tags">
5696
5697
5698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5699
5700
5701       </div>
5702     </div>
5703     <div class="padding"></div>
5704
5705     <div class="entry">
5706       <div class="title">
5707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
5708       </div>
5709       <div class="date">
5710         10th June 2012
5711       </div>
5712       <div class="body">
5713         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
5714 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
5715 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
5716 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
5717 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
5718 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
5719 etater.</p>
5720
5721 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
5722 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
5723 opp</a> ved hjelp av
5724 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
5725 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
5726 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
5727
5728 <p><table border="1">
5729 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
5730 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
5731 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
5732 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
5733 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
5734 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
5735 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
5736 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
5737 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
5738 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
5739 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
5740 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
5741 </table></p>
5742
5743 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
5744 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
5745 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
5746 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
5747 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
5748 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
5749 dag beregnet fra
5750 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
5751 Scraperwiki-database</a>:</p>
5752
5753 <p><table border="1">
5754
5755 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
5756 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
5757 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
5758 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
5759 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
5760 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
5761 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
5762 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5763 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
5764 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5765 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
5766 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
5767 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5768 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
5769 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
5770
5771 </table></p>
5772
5773 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
5774 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
5775 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
5776 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
5777
5778 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
5779 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
5780 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
5781 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
5782
5783       </div>
5784       <div class="tags">
5785
5786
5787         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5788
5789
5790       </div>
5791     </div>
5792     <div class="padding"></div>
5793
5794     <div class="entry">
5795       <div class="title">
5796         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
5797       </div>
5798       <div class="date">
5799          2nd June 2012
5800       </div>
5801       <div class="body">
5802         <p>Jeg oppdaget nylig en
5803 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
5804 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
5805 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
5806 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
5807 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
5808
5809 <p><blockquote>
5810
5811 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
5812 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
5813
5814 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
5815 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
5816 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
5817 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
5818 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
5819 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
5820 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
5821 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
5822 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
5823 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
5824 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
5825 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
5826 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
5827 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
5828 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
5829 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
5830 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
5831 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
5832 forvaltningslovens krav.</p>
5833
5834 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
5835 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
5836 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
5837 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
5838 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
5839
5840 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
5841
5842 </blockquote></p>
5843
5844 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
5845 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
5846
5847       </div>
5848       <div class="tags">
5849
5850
5851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5852
5853
5854       </div>
5855     </div>
5856     <div class="padding"></div>
5857
5858     <div class="entry">
5859       <div class="title">
5860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
5861       </div>
5862       <div class="date">
5863          1st June 2012
5864       </div>
5865       <div class="body">
5866         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
5867 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
5868 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
5869 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
5870 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
5871 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
5872 som PDF</a> fra DIFI).</p>
5873
5874 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
5875 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
5876 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
5877 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
5878 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
5879 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
5880 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
5881 det).</p>
5882
5883 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
5884 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
5885 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
5886 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
5887 informasjon på som åpne data.  Jeg har
5888 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
5889 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
5890
5891 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
5892 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
5893 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
5894 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
5895 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
5896 med får en kopi.</p>
5897
5898       </div>
5899       <div class="tags">
5900
5901
5902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5903
5904
5905       </div>
5906     </div>
5907     <div class="padding"></div>
5908
5909     <div class="entry">
5910       <div class="title">
5911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
5912       </div>
5913       <div class="date">
5914         31st May 2012
5915       </div>
5916       <div class="body">
5917         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
5918 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
5919 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
5920 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
5921 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
5922 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
5923 dag.</p>
5924
5925 <dl>
5926
5927 <dt>Dinside.no nettside</dt>
5928
5929 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
5930 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
5931 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
5932 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
5933 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
5934 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
5935 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
5936 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
5937 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
5938 området 10-35, og jeg har startet på
5939 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
5940 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
5941
5942 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
5943
5944 <dd>I fjor lanserte
5945 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
5946 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
5947 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
5948 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
5949 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
5950 kan hentes ut ved hjelp av et
5951 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
5952 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
5953 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
5954 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
5955
5956
5957
5958 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
5959
5960 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
5961 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
5962 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
5963 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
5964 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
5965 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
5966
5967 <dt>bensinpris.net</dt>
5968
5969 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
5970 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
5971 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
5972 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
5973 tiden.</dd>
5974
5975 </dl>
5976
5977 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
5978 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
5979 inn driftstoffpriser hver måned og
5980 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
5981 PDF-format</a>.</p>
5982
5983 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
5984 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
5985 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
5986 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
5987 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
5988 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
5989 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
5990 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
5991 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
5992 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
5993 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
5994 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
5995
5996 <table>
5997
5998 <tr>
5999 <th>Tjeneste</th>
6000 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
6001 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
6002 <th>Publisert API for inn-legging</th>
6003 <th>Publisert API for ut-henting</th>
6004 <th>Publisert alle priser</th>
6005 <th>Publisert database</th>
6006 <th>Lands-dekkende</th>
6007 </tr>
6008
6009 <tr>
6010 <td>Dinside</td>
6011 <td>(ja)</td>
6012 <td>nei</td>
6013 <td>nei</td>
6014 <td>nei</td>
6015 <td>ja</td>
6016 <td>(ja)</td>
6017 <td>ja</td>
6018 </tr>
6019
6020 <tr>
6021 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
6022 <td>nei</td>
6023 <td>ja</td>
6024 <td>(ja)</td>
6025 <td>(ja)</td>
6026 <td>nei</td>
6027 <td>nei</td>
6028 <td>ja</td>
6029 </tr>
6030
6031 <tr>
6032 <td>drivstoffpriser.no</td>
6033 <td>ja</td>
6034 <td>ja</td>
6035 <td>nei</td>
6036 <td>nei</td>
6037 <td>nei</td>
6038 <td>nei</td>
6039 <td>ja</td>
6040 </tr>
6041
6042 <tr>
6043 <td>bensinpris.net</td>
6044 <td>ja</td>
6045 <td>nei</td>
6046 <td>nei</td>
6047 <td>nei</td>
6048 <td>nei</td>
6049 <td>nei</td>
6050 <td>nei</td>
6051 </tr>
6052
6053 </table>
6054
6055 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
6056 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
6057 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
6058 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
6059 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
6060 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
6061 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
6062
6063 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
6064 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
6065 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
6066 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
6067
6068       </div>
6069       <div class="tags">
6070
6071
6072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6073
6074
6075       </div>
6076     </div>
6077     <div class="padding"></div>
6078
6079     <div class="entry">
6080       <div class="title">
6081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
6082       </div>
6083       <div class="date">
6084         30th May 2012
6085       </div>
6086       <div class="body">
6087         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
6088 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
6089 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
6090 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
6091 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
6092 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
6093 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
6094 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
6095 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
6096 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
6097 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
6098 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
6099 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
6100 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
6101 titt på
6102 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
6103 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
6104 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
6105 bensinprisene i Norge
6106 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
6107 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
6108 bensinstasjoner.</p>
6109
6110 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
6111 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
6112 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
6113 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
6114 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
6115 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
6116 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
6117 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
6118 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
6119
6120       </div>
6121       <div class="tags">
6122
6123
6124         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6125
6126
6127       </div>
6128     </div>
6129     <div class="padding"></div>
6130
6131     <div class="entry">
6132       <div class="title">
6133         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
6134       </div>
6135       <div class="date">
6136         28th May 2012
6137       </div>
6138       <div class="body">
6139         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
6140 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
6141 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
6142 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
6143 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
6144 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
6145 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
6146 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
6147 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
6148 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
6149 API-dokumentasjon.</p>
6150
6151 <p>Utrolig nok er det i følge
6152 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
6153 Næringsliv</a> og
6154 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
6155 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
6156 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
6157 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
6158 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
6159 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
6160 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
6161 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
6162 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
6163
6164 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
6165 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
6166 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
6167 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
6168 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
6169 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
6170 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
6171
6172 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
6173
6174 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
6175
6176 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
6177 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
6178 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
6179 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
6180 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
6181 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
6182 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
6183 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
6184 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
6185
6186 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
6187
6188 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
6189
6190 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
6191 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
6192 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
6193 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
6194 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
6195 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
6196
6197 <p><pre>
6198 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
6199 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
6200 &lt;STASJON&gt;
6201 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
6202 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
6203 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
6204 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
6205 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
6206 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
6207 &lt;/STASJON&gt;
6208 &lt;STASJON&gt;
6209 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
6210 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
6211 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
6212 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
6213 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
6214 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
6215 &lt;/STASJON&gt;
6216 [...]
6217 &lt;STASJON&gt;
6218 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
6219 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
6220 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
6221 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
6222 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
6223 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
6224 &lt;/STASJON&gt;
6225 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
6226 </pre></p>
6227
6228 <p><b>GetBanStatus</b></p>
6229
6230 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
6231
6232 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
6233 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
6234 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
6235 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
6236 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
6237 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
6238 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
6239 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
6240
6241 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
6242
6243 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
6244
6245 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
6246 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
6247 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
6248 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
6249 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
6250 det skal hentes ut informasjon.</p>
6251
6252 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
6253 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
6254 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
6255
6256 <p><table>
6257 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
6258 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
6259 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
6260 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
6261 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
6262 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
6263 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
6264 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
6265 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
6266 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
6267 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
6268 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
6269 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
6270 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
6271 </table></p>
6272
6273 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
6274 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
6275 disel.</p>
6276
6277 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
6278
6279 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
6280
6281 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
6282 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
6283 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
6284 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
6285
6286 <p><b>AllePriser</b></p>
6287
6288 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
6289
6290 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
6291 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
6292 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
6293 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
6294 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
6295
6296       </div>
6297       <div class="tags">
6298
6299
6300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6301
6302
6303       </div>
6304     </div>
6305     <div class="padding"></div>
6306
6307     <div class="entry">
6308       <div class="title">
6309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
6310       </div>
6311       <div class="date">
6312         21st May 2012
6313       </div>
6314       <div class="body">
6315         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
6316 standardkatalog v3.1 blitt
6317 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
6318 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
6319 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
6320 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
6321 er
6322 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
6323 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
6324 med sin blinde kone blant annet
6325 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
6326 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
6327
6328 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
6329 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
6330 grunnlag:</p>
6331
6332 <p><blockquote>
6333 <p>Bruk av fri programvare
6334
6335 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
6336 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
6337 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
6338 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
6339 universelt utformet."</p>
6340
6341 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
6342 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
6343 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
6344 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
6345 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
6346 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
6347
6348 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
6349 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
6350 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
6351 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
6352 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
6353 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
6354 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
6355 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
6356 programvareleverandør/produsent.</p>
6357
6358 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
6359 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
6360 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
6361
6362 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
6363 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
6364 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
6365 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
6366 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
6367 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
6368 hjelpemiddelprogramvare.</p>
6369
6370 </blockquote></p>
6371
6372 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
6373 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
6374 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
6375 fungerer fint også for blinde.</p>
6376
6377 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
6378 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
6379 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
6380 utmerket for blinde.</p>
6381
6382       </div>
6383       <div class="tags">
6384
6385
6386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6387
6388
6389       </div>
6390     </div>
6391     <div class="padding"></div>
6392
6393     <div class="entry">
6394       <div class="title">
6395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
6396       </div>
6397       <div class="date">
6398         20th May 2012
6399       </div>
6400       <div class="body">
6401         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
6402 musiker og mannen bak
6403 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
6404 i Rosegarden</a>
6405 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
6406 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
6407 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
6408 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
6409 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
6410 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
6411
6412 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6413
6414 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
6415 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
6416 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
6417 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
6418 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
6419 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
6420 musikkundervisning.</p>
6421
6422 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
6423 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
6424
6425 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
6426 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
6427 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
6428 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
6429 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
6430 dette operativsystemet.</p>
6431
6432 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6433
6434 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
6435 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
6436 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
6437 Skolelinuxprosjektet.</p>
6438
6439 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6440
6441 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
6442 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
6443 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
6444 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
6445 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
6446
6447 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6448
6449 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
6450 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
6451 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
6452
6453 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
6454 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
6455 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
6456 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
6457 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
6458 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
6459 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
6460 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
6461 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
6462 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
6463 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
6464 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
6465
6466 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
6467 fullført en ønsket oppgave.</p>
6468
6469 <p>Eksempel:</p>
6470
6471 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
6472 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
6473 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
6474 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
6475 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
6476 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
6477
6478 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
6479 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
6480 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
6481
6482 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
6483 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
6484 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
6485
6486 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
6487 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
6488 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
6489 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
6490 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
6491 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
6492 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
6493 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
6494
6495 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6496
6497 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
6498 k3b, openttd og libreoffice.
6499
6500 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6501 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6502
6503 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
6504 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
6505 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
6506 alternativer.
6507
6508       </div>
6509       <div class="tags">
6510
6511
6512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6513
6514
6515       </div>
6516     </div>
6517     <div class="padding"></div>
6518
6519     <div class="entry">
6520       <div class="title">
6521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
6522       </div>
6523       <div class="date">
6524         15th May 2012
6525       </div>
6526       <div class="body">
6527         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
6528 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
6529 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
6530 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
6531 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
6532 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
6533 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
6534 = uinteressant"</a>.</p>
6535
6536 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
6537 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
6538 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
6539 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
6540 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
6541
6542 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
6543 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
6544 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
6545 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
6546 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
6547 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
6548 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
6549 har i dag fokus på Linux.</p>
6550
6551       </div>
6552       <div class="tags">
6553
6554
6555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6556
6557
6558       </div>
6559     </div>
6560     <div class="padding"></div>
6561
6562     <div class="entry">
6563       <div class="title">
6564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
6565       </div>
6566       <div class="date">
6567         11th May 2012
6568       </div>
6569       <div class="body">
6570         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
6571 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
6572 jeg hadde noen kommentarer til
6573 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
6574 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
6575 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
6576 sitater i
6577 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
6578 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
6579
6580 <p><blockquote>
6581 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
6582
6583 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
6584 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
6585 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
6586 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
6587 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
6588
6589 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
6590 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
6591 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
6592 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
6593 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
6594 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
6595 tillatelse fra det offentlige.</p>
6596
6597 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
6598 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
6599 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
6600 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
6601 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
6602 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
6603 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
6604 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
6605 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
6606 </blockquote></p>
6607
6608       </div>
6609       <div class="tags">
6610
6611
6612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6613
6614
6615       </div>
6616     </div>
6617     <div class="padding"></div>
6618
6619     <div class="entry">
6620       <div class="title">
6621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
6622       </div>
6623       <div class="date">
6624         27th April 2012
6625       </div>
6626       <div class="body">
6627         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
6628 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
6629 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
6630 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
6631 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
6632 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
6633 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
6634 sider med innspill</a>.</p>
6635
6636       </div>
6637       <div class="tags">
6638
6639
6640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6641
6642
6643       </div>
6644     </div>
6645     <div class="padding"></div>
6646
6647     <div class="entry">
6648       <div class="title">
6649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
6650       </div>
6651       <div class="date">
6652         22nd April 2012
6653       </div>
6654       <div class="body">
6655         <p>I
6656 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
6657 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
6658 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
6659 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
6660 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
6661 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
6662
6663 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
6664 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
6665 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
6666 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
6667 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
6668 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
6669 git</a>.</p>
6670
6671 <p>På
6672 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
6673 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
6674 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
6675 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
6676 til å ta en sniktitt.</p>
6677
6678       </div>
6679       <div class="tags">
6680
6681
6682         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6683
6684
6685       </div>
6686     </div>
6687     <div class="padding"></div>
6688
6689     <div class="entry">
6690       <div class="title">
6691         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
6692       </div>
6693       <div class="date">
6694         15th April 2012
6695       </div>
6696       <div class="body">
6697         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
6698 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
6699 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
6700 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
6701 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
6702
6703 <p><blockquote>
6704
6705 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
6706 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
6707 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
6708 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
6709 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
6710 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
6711 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
6712
6713 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
6714 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
6715 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
6716 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
6717 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
6718 er:</p>
6719
6720 <ul>
6721 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
6722 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
6723 </ul>
6724
6725 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
6726 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
6727 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
6728 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
6729 dialog med informantene.</p>
6730
6731 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
6732 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
6733 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
6734 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
6735 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
6736 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
6737 OpenOffice.org.</p>
6738
6739 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
6740 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
6741 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
6742 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
6743 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
6744 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
6745 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
6746 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
6747 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
6748 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
6749 formater.</p>
6750
6751 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
6752 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
6753 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
6754 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
6755 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
6756 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
6757 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
6758 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
6759 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
6760 </blockquote></p>
6761
6762 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
6763 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
6764 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
6765 til DUO...</p>
6766
6767
6768       </div>
6769       <div class="tags">
6770
6771
6772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6773
6774
6775       </div>
6776     </div>
6777     <div class="padding"></div>
6778
6779     <div class="entry">
6780       <div class="title">
6781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
6782       </div>
6783       <div class="date">
6784         13th April 2012
6785       </div>
6786       <div class="body">
6787         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
6788 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
6789 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
6790 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
6791 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
6792
6793       </div>
6794       <div class="tags">
6795
6796
6797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6798
6799
6800       </div>
6801     </div>
6802     <div class="padding"></div>
6803
6804     <div class="entry">
6805       <div class="title">
6806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
6807       </div>
6808       <div class="date">
6809         30th March 2012
6810       </div>
6811       <div class="body">
6812         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
6813 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
6814 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
6815 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
6816 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
6817 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
6818 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
6819 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
6820 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
6821 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
6822 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
6823 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
6824
6825 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
6826 FiksGataMi.</p>
6827
6828       </div>
6829       <div class="tags">
6830
6831
6832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6833
6834
6835       </div>
6836     </div>
6837     <div class="padding"></div>
6838
6839     <div class="entry">
6840       <div class="title">
6841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
6842       </div>
6843       <div class="date">
6844         30th March 2012
6845       </div>
6846       <div class="body">
6847         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
6848 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
6849 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
6850
6851 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
6852 landsgjennomsnittet</strong></p>
6853
6854 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
6855
6856 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
6857 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
6858 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
6859 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
6860 dårligere enn snittet i landet.</p>
6861
6862 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
6863 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
6864 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
6865 Nord-Odal:</p>
6866
6867 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
6868 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
6869 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
6870 pengene."</blockquote></p>
6871
6872 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
6873 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
6874 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
6875 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
6876 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
6877 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
6878 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
6879 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
6880
6881 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
6882
6883 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
6884 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
6885 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
6886 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
6887 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
6888 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
6889 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
6890 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
6891
6892 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
6893 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
6894 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
6895 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
6896 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
6897 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
6898 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
6899 Norge og verden.</p>
6900
6901 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
6902
6903 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
6904 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
6905
6906 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
6907
6908 <p>Knut Yrvin</p>
6909
6910 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
6911
6912 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
6913 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
6914
6915 <p><strong>Referanser</strong></p>
6916
6917 <p><ul>
6918
6919  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
6920  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
6921  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
6922  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
6923  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
6924  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
6925  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
6926
6927 </ul></p>
6928
6929       </div>
6930       <div class="tags">
6931
6932
6933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6934
6935
6936       </div>
6937     </div>
6938     <div class="padding"></div>
6939
6940     <div class="entry">
6941       <div class="title">
6942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
6943       </div>
6944       <div class="date">
6945         28th March 2012
6946       </div>
6947       <div class="body">
6948         <p>I serien med intervjuer av folk i
6949 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
6950 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
6951 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
6952
6953 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6954
6955 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
6956 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
6957 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
6958 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
6959
6960 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
6961 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
6962 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
6963 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
6964 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
6965 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
6966 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
6967 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
6968
6969 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
6970 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6971
6972 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
6973 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
6974 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
6975 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
6976 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
6977 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
6978 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
6979 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
6980 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
6981 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
6982 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
6983 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
6984 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
6985 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
6986 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
6987 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
6988 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
6989 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
6990 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
6991 logistikkproblemer.</p>
6992
6993 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6994
6995 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
6996 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
6997 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
6998 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
6999 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
7000 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
7001 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
7002 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
7003 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
7004 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
7005 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
7006 samarbeid med andre.
7007
7008 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
7009 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
7010 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
7011
7012 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7013
7014 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
7015 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
7016 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
7017 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
7018 dette for enhver pris.</p>
7019
7020 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
7021 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
7022 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
7023 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
7024 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
7025 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
7026 sliter med uansett OS.</p>
7027
7028 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
7029 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
7030 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
7031 skrivere og annen daglig drift.</p>
7032
7033 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
7034 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
7035 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
7036 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
7037 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
7038 mer som krydder å regne.</p>
7039
7040 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
7041 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
7042 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
7043 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
7044 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
7045 en jungel å bevege seg i.</p>
7046
7047 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
7048 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
7049 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
7050 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
7051 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
7052 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
7053 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
7054 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
7055 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
7056 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
7057
7058 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7059
7060 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
7061 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
7062 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
7063 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
7064 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
7065 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
7066 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
7067 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
7068 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
7069 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
7070 Bill G sine produkter.
7071
7072 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7073 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7074
7075 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
7076 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
7077 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
7078 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
7079 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
7080 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
7081 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
7082 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
7083 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
7084
7085       </div>
7086       <div class="tags">
7087
7088
7089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7090
7091
7092       </div>
7093     </div>
7094     <div class="padding"></div>
7095
7096     <div class="entry">
7097       <div class="title">
7098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
7099       </div>
7100       <div class="date">
7101         27th March 2012
7102       </div>
7103       <div class="body">
7104         <p>Næringsminister Trond Giske er av
7105 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
7106 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
7107
7108 <p><blockquote>
7109 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
7110 større hest”
7111 </blockquote></p>
7112
7113 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
7114 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
7115 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
7116 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
7117 men raskere hester.</p>
7118
7119 <p>I følge
7120 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
7121 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
7122 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
7123 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
7124 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
7125 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
7126 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
7127
7128 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
7129 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
7130 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
7131
7132       </div>
7133       <div class="tags">
7134
7135
7136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7137
7138
7139       </div>
7140     </div>
7141     <div class="padding"></div>
7142
7143     <div class="entry">
7144       <div class="title">
7145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
7146       </div>
7147       <div class="date">
7148         19th March 2012
7149       </div>
7150       <div class="body">
7151         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
7152 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
7153 Et eksempel er
7154 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
7155 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
7156 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
7157 for diskusjonen har vært undersøkelsen
7158 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
7159 2011</a>, som bruker informasjon fra
7160 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
7161 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
7162 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
7163 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
7164 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
7165 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
7166 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
7167
7168 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
7169 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
7170 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
7171 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
7172 bekreftet med offentlige kilder.</p>
7173
7174 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
7175 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
7176 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
7177 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
7178 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
7179 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
7180 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
7181 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
7182
7183 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
7184 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
7185 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
7186
7187 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
7188 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
7189 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
7190 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
7191
7192 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
7193 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
7194
7195       </div>
7196       <div class="tags">
7197
7198
7199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7200
7201
7202       </div>
7203     </div>
7204     <div class="padding"></div>
7205
7206     <div class="entry">
7207       <div class="title">
7208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
7209       </div>
7210       <div class="date">
7211         13th March 2012
7212       </div>
7213       <div class="body">
7214         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
7215 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
7216 er tilgjengelige allerede og
7217 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
7218 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
7219 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
7220 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
7221 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
7222 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
7223 likevel.</p>
7224
7225       </div>
7226       <div class="tags">
7227
7228
7229         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7230
7231
7232       </div>
7233     </div>
7234     <div class="padding"></div>
7235
7236     <div class="entry">
7237       <div class="title">
7238         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
7239       </div>
7240       <div class="date">
7241         12th March 2012
7242       </div>
7243       <div class="body">
7244         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
7245 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
7246 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
7247 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
7248 styremedlem i foreningen
7249 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7250 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
7251 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
7252 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
7253 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
7254 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
7255 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
7256 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
7257 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
7258 veien.</p>
7259
7260 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7261
7262 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
7263 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
7264 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
7265 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
7266 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
7267 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
7268 slutten.</p>
7269
7270 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7271
7272 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
7273 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
7274 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
7275 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
7276 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
7277 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
7278 admin-siden).</p>
7279
7280 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7281
7282 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
7283 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
7284 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
7285 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
7286 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
7287 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
7288
7289 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7290
7291 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
7292 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
7293 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
7294 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
7295 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
7296 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
7297 sette slike krav til leverandørene.</p>
7298
7299 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7300
7301 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
7302 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
7303 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
7304 alle programarkivene som finnes.</p>
7305
7306 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7307 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7308
7309 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
7310 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
7311 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
7312 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
7313 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
7314 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
7315 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
7316 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
7317 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
7318 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
7319 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
7320 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
7321 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
7322 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
7323 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
7324 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
7325 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
7326 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
7327
7328       </div>
7329       <div class="tags">
7330
7331
7332         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7333
7334
7335       </div>
7336     </div>
7337     <div class="padding"></div>
7338
7339     <div class="entry">
7340       <div class="title">
7341         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
7342       </div>
7343       <div class="date">
7344          5th March 2012
7345       </div>
7346       <div class="body">
7347         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
7348 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
7349 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
7350 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
7351 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
7352 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
7353 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
7354 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
7355 for folkene i Hamar kommune!</p>
7356
7357 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
7358 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
7359
7360 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
7361 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
7362
7363 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
7364 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
7365 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
7366 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
7367 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
7368
7369       </div>
7370       <div class="tags">
7371
7372
7373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7374
7375
7376       </div>
7377     </div>
7378     <div class="padding"></div>
7379
7380     <div class="entry">
7381       <div class="title">
7382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
7383       </div>
7384       <div class="date">
7385          2nd March 2012
7386       </div>
7387       <div class="body">
7388         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
7389 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
7390 overraske over at den så ut til å kjøre
7391 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
7392 Professional</a>.</p>
7393
7394 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
7395
7396 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
7397 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
7398 I følge Wikipedia og
7399 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
7400 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
7401 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
7402 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
7403
7404 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
7405 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
7406 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
7407
7408       </div>
7409       <div class="tags">
7410
7411
7412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7413
7414
7415       </div>
7416     </div>
7417     <div class="padding"></div>
7418
7419     <div class="entry">
7420       <div class="title">
7421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
7422       </div>
7423       <div class="date">
7424         27th February 2012
7425       </div>
7426       <div class="body">
7427         <p>I serien med intervjuer av folk i
7428 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
7429 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
7430 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
7431 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
7432
7433 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7434
7435 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
7436 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
7437 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
7438
7439 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7440
7441 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
7442 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
7443 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
7444 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
7445
7446 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
7447 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7448
7449 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
7450 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
7451
7452 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7453
7454 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
7455 løsninger.</p>
7456
7457 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7458 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7459
7460 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
7461 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
7462 under dette.</p>
7463
7464       </div>
7465       <div class="tags">
7466
7467
7468         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7469
7470
7471       </div>
7472     </div>
7473     <div class="padding"></div>
7474
7475     <div class="entry">
7476       <div class="title">
7477         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
7478       </div>
7479       <div class="date">
7480         21st February 2012
7481       </div>
7482       <div class="body">
7483         <p>I serien med intervjuer av folk i
7484 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
7485 høre fra nyvalgt leder i foreningen
7486 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7487 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
7488
7489 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7490
7491 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
7492 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
7493 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
7494 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
7495 på like vilkår.  Nå er det
7496 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
7497 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
7498 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
7499
7500 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7501
7502 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
7503 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
7504 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
7505 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
7506 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
7507 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
7508 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
7509 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
7510 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
7511
7512 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
7513 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
7514 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
7515 en periode på 5-6 år.</p>
7516
7517 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
7518 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
7519 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
7520 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
7521 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
7522 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
7523 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
7524 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
7525 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
7526 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
7527
7528 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7529
7530 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
7531 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
7532 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
7533 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
7534
7535 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
7536 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
7537 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
7538 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
7539 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
7540 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
7541 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
7542 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
7543
7544 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
7545 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
7546 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
7547 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
7548 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
7549 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
7550 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
7551 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
7552 PC-er.</p>
7553
7554 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7555
7556 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
7557 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
7558 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
7559 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
7560 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
7561 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
7562 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
7563 Foundation.</p>
7564
7565 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
7566 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
7567 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
7568 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
7569 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
7570 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
7571 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
7572 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
7573
7574 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
7575 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
7576 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
7577 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
7578 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
7579 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
7580 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
7581 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
7582
7583 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
7584 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
7585 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
7586 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
7587 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
7588 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
7589 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
7590 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
7591 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
7592 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
7593
7594 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7595
7596 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
7597 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
7598 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
7599 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
7600 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
7601 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
7602
7603 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7604 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7605
7606 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
7607 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
7608 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
7609 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
7610 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
7611 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
7612 støttetjenester.</p>
7613
7614 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
7615 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
7616 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
7617 selges til kommuner.</p>
7618
7619       </div>
7620       <div class="tags">
7621
7622
7623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7624
7625
7626       </div>
7627     </div>
7628     <div class="padding"></div>
7629
7630     <div class="entry">
7631       <div class="title">
7632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
7633       </div>
7634       <div class="date">
7635         18th February 2012
7636       </div>
7637       <div class="body">
7638         <p>I serien med intervjuer av folk i
7639 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
7640 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
7641 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7642 Skolen</a>.</p>
7643
7644 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7645
7646 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
7647 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
7648 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
7649
7650 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7651
7652 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
7653 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
7654 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
7655 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
7656 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
7657 familien.</p>
7658
7659 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7660
7661 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
7662 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
7663 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
7664 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
7665 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
7666
7667 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7668
7669 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
7670 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
7671 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
7672 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
7673
7674 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7675
7676 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
7677 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
7678 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
7679 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
7680 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
7681 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
7682 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
7683 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
7684
7685 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7686 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7687
7688 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
7689 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
7690 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
7691 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
7692 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
7693 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
7694 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
7695 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
7696 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
7697 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
7698
7699       </div>
7700       <div class="tags">
7701
7702
7703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7704
7705
7706       </div>
7707     </div>
7708     <div class="padding"></div>
7709
7710     <div class="entry">
7711       <div class="title">
7712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
7713       </div>
7714       <div class="date">
7715          7th February 2012
7716       </div>
7717       <div class="body">
7718         <p>I serien med intervjuer av folk i
7719 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
7720 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
7721
7722 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7723
7724 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
7725 mere.</p>
7726
7727 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7728
7729 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
7730 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
7731 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
7732 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
7733
7734 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
7735 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
7736 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
7737 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
7738 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
7739 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
7740
7741 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7742
7743 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
7744 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
7745 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
7746 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
7747 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
7748
7749 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7750
7751 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
7752 versjoner.</p>
7753
7754 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
7755 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
7756 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
7757 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
7758 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
7759 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
7760 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
7761
7762 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7763
7764 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
7765 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
7766 en hel haug andre ved behov :-)</p>
7767
7768 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
7769 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
7770 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
7771 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
7772 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
7773 også.</p>
7774
7775 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7776 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7777
7778 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
7779 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
7780 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
7781 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
7782 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
7783 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
7784 bruker.</p>
7785
7786 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
7787 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
7788 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
7789 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
7790 vil ha det.</p>
7791
7792       </div>
7793       <div class="tags">
7794
7795
7796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7797
7798
7799       </div>
7800     </div>
7801     <div class="padding"></div>
7802
7803     <div class="entry">
7804       <div class="title">
7805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
7806       </div>
7807       <div class="date">
7808         26th January 2012
7809       </div>
7810       <div class="body">
7811         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
7812 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
7813 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
7814
7815 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
7816 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
7817 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
7818 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
7819 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
7820 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
7821
7822 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
7823 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
7824 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
7825 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
7826
7827 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
7828 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
7829 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
7830 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
7831 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
7832 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
7833 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
7834 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
7835 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
7836 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
7837 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
7838 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
7839 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
7840 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
7841 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
7842 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7843 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
7844 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7845 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
7846 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
7847 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
7848 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
7849
7850       </div>
7851       <div class="tags">
7852
7853
7854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7855
7856
7857       </div>
7858     </div>
7859     <div class="padding"></div>
7860
7861     <div class="entry">
7862       <div class="title">
7863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
7864       </div>
7865       <div class="date">
7866         18th January 2012
7867       </div>
7868       <div class="body">
7869         <p>I serien med intervjuer av folk i
7870 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
7871 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
7872 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
7873 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
7874 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
7875
7876 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7877
7878 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
7879 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
7880 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
7881 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
7882 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
7883 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
7884 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
7885 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
7886 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
7887 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
7888
7889 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7890
7891 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
7892 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
7893 dette ble levert.</p>
7894
7895 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7896
7897 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
7898 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
7899 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
7900 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
7901 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
7902
7903 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
7904 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
7905 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
7906 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
7907 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
7908 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
7909 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
7910
7911 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
7912 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
7913 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
7914 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
7915 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
7916 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
7917 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
7918
7919 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
7920 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
7921 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
7922 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
7923 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
7924 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
7925 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
7926 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
7927 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
7928 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
7929 nå.</p>
7930
7931 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
7932 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
7933 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
7934 oss.</p>
7935
7936 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
7937 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
7938 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
7939 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
7940
7941 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7942
7943 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
7944 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
7945 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
7946 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
7947 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
7948 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
7949
7950 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
7951 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
7952 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
7953 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
7954 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
7955 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
7956 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
7957 på hvilket OS man bruker.</p>
7958
7959 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
7960 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
7961
7962 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7963
7964 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
7965 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
7966 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
7967 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
7968 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
7969
7970 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7971 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7972
7973 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
7974 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
7975 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
7976 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
7977 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
7978 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
7979 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
7980 hjemme.</p>
7981
7982       </div>
7983       <div class="tags">
7984
7985
7986         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7987
7988
7989       </div>
7990     </div>
7991     <div class="padding"></div>
7992
7993     <div class="entry">
7994       <div class="title">
7995         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
7996       </div>
7997       <div class="date">
7998         11th December 2011
7999       </div>
8000       <div class="body">
8001         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
8002 intervjuer av
8003 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
8004
8005 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
8006 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
8007 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
8008
8009 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8010
8011 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
8012 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
8013 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
8014 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
8015 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
8016
8017 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8018
8019 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
8020 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
8021 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
8022 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
8023 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
8024
8025 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8026
8027 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
8028 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
8029 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
8030 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
8031 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
8032 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
8033 og foreldre.</p>
8034
8035 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8036
8037 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
8038 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
8039 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
8040 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
8041
8042 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8043
8044 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
8045 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
8046 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
8047 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
8048 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
8049 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
8050 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
8051 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
8052 på
8053 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
8054
8055 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
8056 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
8057 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
8058 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
8059
8060 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8061 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8062
8063 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
8064 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
8065
8066 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
8067 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
8068 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
8069 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
8070 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
8071 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
8072 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
8073 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
8074 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
8075 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
8076 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
8077 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
8078 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
8079 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
8080
8081       </div>
8082       <div class="tags">
8083
8084
8085         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8086
8087
8088       </div>
8089     </div>
8090     <div class="padding"></div>
8091
8092     <div class="entry">
8093       <div class="title">
8094         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
8095       </div>
8096       <div class="date">
8097          9th November 2011
8098       </div>
8099       <div class="body">
8100         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
8101 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
8102 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
8103 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
8104 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
8105 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
8106 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
8107 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
8108 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
8109 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
8110
8111 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
8112 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
8113 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
8114 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
8115 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
8116
8117 <p>Besøk
8118 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
8119 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
8120 bidra.</p>
8121
8122 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
8123 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
8124 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
8125
8126 <ul>
8127
8128 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8129   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
8130   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
8131
8132 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
8133   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
8134
8135 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
8136   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
8137
8138 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
8139   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
8140   i foreningen Digitalt Personvern</li>
8141
8142 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
8143   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
8144
8145 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
8146   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
8147   blogg</li>
8148
8149 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
8150   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
8151
8152 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
8153   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
8154
8155 </ul>
8156
8157       </div>
8158       <div class="tags">
8159
8160
8161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8162
8163
8164       </div>
8165     </div>
8166     <div class="padding"></div>
8167
8168     <div class="entry">
8169       <div class="title">
8170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
8171       </div>
8172       <div class="date">
8173          5th November 2011
8174       </div>
8175       <div class="body">
8176         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
8177 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
8178 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
8179 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
8180 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
8181
8182 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
8183 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
8184 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
8185 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
8186 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
8187 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
8188 episodene i en serie.</p>
8189
8190 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
8191 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
8192 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
8193 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
8194 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
8195 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
8196 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
8197 meningsløs.</p>
8198
8199       </div>
8200       <div class="tags">
8201
8202
8203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8204
8205
8206       </div>
8207     </div>
8208     <div class="padding"></div>
8209
8210     <div class="entry">
8211       <div class="title">
8212         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
8213       </div>
8214       <div class="date">
8215         28th October 2011
8216       </div>
8217       <div class="body">
8218         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
8219 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
8220 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
8221 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
8222 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
8223 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
8224 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
8225 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
8226 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
8227 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
8228
8229 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
8230 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
8231 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
8232 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
8233 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
8234 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
8235 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
8236 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
8237 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
8238 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
8239 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
8240 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
8241
8242 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
8243 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
8244 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
8245
8246 <p><blockquote>
8247 <pre>
8248 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
8249 To: kontakt@min.kommune.no
8250
8251 Hei,
8252
8253 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
8254 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
8255 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
8256 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
8257 kommune-siden.
8258
8259 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
8260 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
8261 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
8262
8263 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
8264 andre kommuner og fiksgatami.
8265 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
8266 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
8267 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
8268
8269 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
8270 overskriften "Min side / Selvbetjening".
8271
8272 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
8273 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
8274
8275    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
8276    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
8277    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
8278    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
8279    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
8280    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
8281    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
8282    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
8283    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
8284   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
8285   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
8286   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
8287   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
8288   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
8289   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
8290   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
8291   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
8292   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
8293   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
8294   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
8295   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
8296   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
8297   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
8298   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
8299   25. Nissedal kommune,
8300       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
8301   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
8302   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
8303   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
8304   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
8305   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
8306   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
8307   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
8308   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
8309   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
8310   35. Ullensvang Herad,
8311       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
8312   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
8313   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
8314   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
8315   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
8316   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
8317 </pre>
8318 </blockquote></p>
8319
8320 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
8321 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
8322 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
8323 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
8324 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
8325 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
8326 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
8327 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
8328 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
8329 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
8330
8331       </div>
8332       <div class="tags">
8333
8334
8335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8336
8337
8338       </div>
8339     </div>
8340     <div class="padding"></div>
8341
8342     <div class="entry">
8343       <div class="title">
8344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
8345       </div>
8346       <div class="date">
8347         14th September 2011
8348       </div>
8349       <div class="body">
8350         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
8351 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
8352 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
8353 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
8354 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
8355 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
8356 valgsystemet.</p>
8357
8358       </div>
8359       <div class="tags">
8360
8361
8362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8363
8364
8365       </div>
8366     </div>
8367     <div class="padding"></div>
8368
8369     <div class="entry">
8370       <div class="title">
8371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
8372       </div>
8373       <div class="date">
8374         13th September 2011
8375       </div>
8376       <div class="body">
8377         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
8378 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
8379 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
8380 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
8381 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
8382 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
8383 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
8384 hemmelige valg.</p>
8385
8386 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
8387 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
8388 meg:</p>
8389
8390 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
8391 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
8392 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
8393 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
8394 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
8395 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
8396 stemmer.</p>
8397
8398 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
8399 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
8400 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
8401 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
8402 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
8403 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
8404 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
8405 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
8406 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
8407 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
8408 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
8409 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
8410 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
8411
8412 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
8413 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
8414 hindre dette.</p>
8415
8416 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
8417 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
8418 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
8419 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
8420
8421 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
8422 County, California hvordan
8423 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
8424 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
8425 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
8426 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
8427 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
8428 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
8429 programvare, og tilgjengelig fra
8430 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
8431
8432       </div>
8433       <div class="tags">
8434
8435
8436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8437
8438
8439       </div>
8440     </div>
8441     <div class="padding"></div>
8442
8443     <div class="entry">
8444       <div class="title">
8445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
8446       </div>
8447       <div class="date">
8448          9th September 2011
8449       </div>
8450       <div class="body">
8451         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
8452 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8453 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8454 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8455 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
8456 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
8457 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
8458 nettsted</a>.</p>
8459
8460 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
8461 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
8462 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
8463 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
8464 og
8465 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
8466
8467 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
8468 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
8469 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
8470
8471 <p><ul>
8472
8473 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
8474   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
8475
8476 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8477 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
8478
8479 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8480   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
8481
8482 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
8483
8484 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
8485   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
8486
8487 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
8488   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
8489   2006.</li>
8490
8491 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
8492   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
8493
8494 </ul></p>
8495
8496 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
8497 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
8498 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
8499 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
8500 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
8501
8502       </div>
8503       <div class="tags">
8504
8505
8506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8507
8508
8509       </div>
8510     </div>
8511     <div class="padding"></div>
8512
8513     <div class="entry">
8514       <div class="title">
8515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
8516       </div>
8517       <div class="date">
8518         23rd August 2011
8519       </div>
8520       <div class="body">
8521         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
8522 vi ble brått eier av et hus og skal
8523 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
8524 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
8525 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
8526 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
8527 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
8528 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
8529 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
8530
8531       </div>
8532       <div class="tags">
8533
8534
8535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8536
8537
8538       </div>
8539     </div>
8540     <div class="padding"></div>
8541
8542     <div class="entry">
8543       <div class="title">
8544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
8545       </div>
8546       <div class="date">
8547          7th August 2011
8548       </div>
8549       <div class="body">
8550         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
8551 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
8552 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
8553
8554 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
8555 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
8556 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
8557 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
8558 nettleser over Internet.  Slike valg
8559 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
8560 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
8561 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
8562 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
8563
8564 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
8565 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
8566 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
8567 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
8568 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
8569 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
8570 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
8571 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
8572 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
8573 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
8574 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
8575 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
8576 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
8577 kunde/husstand.</p>
8578
8579 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
8580 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
8581 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
8582 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
8583 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
8584 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
8585 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
8586 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
8587 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
8588 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
8589 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
8590 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
8591
8592 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
8593 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
8594 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
8595 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
8596 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
8597 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
8598 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
8599 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
8600 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
8601 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
8602 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
8603 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
8604 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
8605 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
8606 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
8607 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
8608
8609       </div>
8610       <div class="tags">
8611
8612
8613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8614
8615
8616       </div>
8617     </div>
8618     <div class="padding"></div>
8619
8620     <div class="entry">
8621       <div class="title">
8622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
8623       </div>
8624       <div class="date">
8625          6th August 2011
8626       </div>
8627       <div class="body">
8628         <p>Via
8629 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
8630 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
8631 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
8632 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
8633 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
8634 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
8635 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
8636 en befinner seg.</p>
8637
8638 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
8639 NUUG en
8640 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
8641 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
8642
8643       </div>
8644       <div class="tags">
8645
8646
8647         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8648
8649
8650       </div>
8651     </div>
8652     <div class="padding"></div>
8653
8654     <div class="entry">
8655       <div class="title">
8656         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
8657       </div>
8658       <div class="date">
8659          2nd August 2011
8660       </div>
8661       <div class="body">
8662         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
8663 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
8664 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
8665 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
8666 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
8667 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
8668 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
8669 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
8670 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
8671 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
8672
8673 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
8674 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
8675 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
8676 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
8677 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
8678
8679       </div>
8680       <div class="tags">
8681
8682
8683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8684
8685
8686       </div>
8687     </div>
8688     <div class="padding"></div>
8689
8690     <div class="entry">
8691       <div class="title">
8692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
8693       </div>
8694       <div class="date">
8695          1st August 2011
8696       </div>
8697       <div class="body">
8698         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
8699 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
8700 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
8701 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
8702 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
8703 registrerer at det i Danmark
8704 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
8705 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
8706 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
8707 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
8708 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
8709 innføres.</p>
8710
8711 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
8712 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
8713 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
8714 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
8715 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
8716 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
8717 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
8718 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
8719 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
8720 og bør aldri glemmes.</p>
8721
8722       </div>
8723       <div class="tags">
8724
8725
8726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8727
8728
8729       </div>
8730     </div>
8731     <div class="padding"></div>
8732
8733     <div class="entry">
8734       <div class="title">
8735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
8736       </div>
8737       <div class="date">
8738         27th July 2011
8739       </div>
8740       <div class="body">
8741         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
8742 personer er en tidligere styreleder i
8743 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
8744 fra starten av
8745 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8746
8747 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8748
8749 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
8750 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
8751 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
8752 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
8753 helhet.</p>
8754
8755 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8756
8757 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
8758 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
8759 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
8760
8761 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8762
8763 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
8764 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
8765 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
8766 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
8767 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
8768 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
8769
8770 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8771
8772 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
8773 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
8774 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
8775 utfordringer.</p>
8776
8777 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
8778 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
8779 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
8780 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
8781 løsningen.</p>
8782
8783 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
8784 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
8785 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
8786 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
8787 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
8788 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
8789 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
8790
8791 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
8792 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
8793 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
8794 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
8795 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
8796 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
8797 utfordring også for andre plattformer.</p>
8798
8799 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
8800 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
8801 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
8802 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
8803 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
8804 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
8805 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
8806 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
8807 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
8808 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
8809 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
8810 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
8811 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
8812 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
8813 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
8814 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
8815
8816 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8817
8818 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
8819 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
8820 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
8821 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
8822 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
8823 Kontact, Kopete, Amarok,
8824 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
8825 rsync, backuppc m.m.</p>
8826
8827 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8828 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8829
8830 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
8831
8832 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
8833 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
8834 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
8835 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
8836 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
8837 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
8838
8839 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
8840 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
8841 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
8842
8843 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
8844 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
8845 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
8846 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
8847 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
8848 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
8849 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
8850 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
8851 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
8852 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
8853 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
8854 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
8855 sidelinjen.</p>
8856
8857       </div>
8858       <div class="tags">
8859
8860
8861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8862
8863
8864       </div>
8865     </div>
8866     <div class="padding"></div>
8867
8868     <div class="entry">
8869       <div class="title">
8870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
8871       </div>
8872       <div class="date">
8873         23rd July 2011
8874       </div>
8875       <div class="body">
8876         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
8877 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
8878 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
8879 jeg kjenner har klart seg.</p>
8880
8881 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
8882 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
8883 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
8884 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
8885 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
8886 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
8887 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
8888 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
8889 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
8890 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
8891 kriminelt).</p>
8892
8893 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
8894 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
8895 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
8896 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
8897 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
8898 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
8899 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
8900 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
8901 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
8902 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
8903
8904       </div>
8905       <div class="tags">
8906
8907
8908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8909
8910
8911       </div>
8912     </div>
8913     <div class="padding"></div>
8914
8915     <div class="entry">
8916       <div class="title">
8917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
8918       </div>
8919       <div class="date">
8920         22nd July 2011
8921       </div>
8922       <div class="body">
8923         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
8924 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
8925 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
8926 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
8927 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
8928 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
8929 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
8930 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
8931 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
8932
8933       </div>
8934       <div class="tags">
8935
8936
8937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8938
8939
8940       </div>
8941     </div>
8942     <div class="padding"></div>
8943
8944     <div class="entry">
8945       <div class="title">
8946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
8947       </div>
8948       <div class="date">
8949         21st July 2011
8950       </div>
8951       <div class="body">
8952         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
8953 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
8954 siden
8955 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
8956 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
8957 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
8958 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
8959 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
8960
8961 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
8962 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
8963 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
8964 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
8965 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
8966 datasettene kan brukes.</p>
8967
8968 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
8969 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
8970 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
8971 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
8972 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
8973 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
8974 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
8975 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
8976 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
8977 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
8978 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
8979 men har ikke funnet tid til det.</p>
8980
8981 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8982 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8983 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8984 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8985 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
8986
8987       </div>
8988       <div class="tags">
8989
8990
8991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8992
8993
8994       </div>
8995     </div>
8996     <div class="padding"></div>
8997
8998     <div class="entry">
8999       <div class="title">
9000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
9001       </div>
9002       <div class="date">
9003         18th June 2011
9004       </div>
9005       <div class="body">
9006         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
9007 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
9008 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
9009 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
9010 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
9011 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
9012 eiendommen.</p>
9013
9014 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
9015 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
9016 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
9017 å gjøre et geometrisk søk.
9018
9019 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
9020 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
9021
9022 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
9023 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
9024
9025 <blockquote><pre>
9026 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
9027 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
9028 %
9029 </pre></blockquote>
9030
9031 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
9032 eiendom basert på koordinat:</p>
9033
9034 <blockquote><pre>
9035 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
9036 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
9037 %
9038 </pre></blockquote>
9039
9040 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
9041 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
9042 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
9043 en HTML-side med informasjon:</p>
9044
9045 <blockquote><pre>
9046 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
9047 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
9048 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
9049     &lt;head>
9050         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
9051 [...]
9052 </pre></blockquote>
9053
9054 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
9055 dokumentert og tilgjengelig på
9056 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
9057 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
9058 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
9059 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
9060
9061 <blockquote><pre>
9062 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
9063   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
9064 [...]
9065 %
9066 </pre></blockquote>
9067
9068 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
9069 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
9070 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
9071 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
9072 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
9073 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
9074 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
9075 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
9076 form.</p>
9077
9078 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
9079 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
9080 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
9081
9082 <blockquote><pre>
9083 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
9084 [...]
9085 %
9086 </pre></blockquote>
9087
9088 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
9089 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
9090 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
9091 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
9092
9093
9094       </div>
9095       <div class="tags">
9096
9097
9098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9099
9100
9101       </div>
9102     </div>
9103     <div class="padding"></div>
9104
9105     <div class="entry">
9106       <div class="title">
9107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
9108       </div>
9109       <div class="date">
9110         21st May 2011
9111       </div>
9112       <div class="body">
9113         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
9114 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
9115 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
9116 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
9117 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
9118 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
9119 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
9120 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
9121 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
9122 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
9123 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
9124 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
9125 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
9126 kortene.</p>
9127
9128 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
9129 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
9130 offentlige bør skrinlegges.</p>
9131
9132       </div>
9133       <div class="tags">
9134
9135
9136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9137
9138
9139       </div>
9140     </div>
9141     <div class="padding"></div>
9142
9143     <div class="entry">
9144       <div class="title">
9145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
9146       </div>
9147       <div class="date">
9148         20th May 2011
9149       </div>
9150       <div class="body">
9151         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
9152 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
9153 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
9154 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
9155 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
9156 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
9157 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
9158 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
9159 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
9160 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
9161 med FiksGataMi.</p>
9162
9163 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
9164 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
9165 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
9166 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
9167 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
9168 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
9169 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
9170 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
9171
9172 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
9173 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
9174 skrapeprosjektet
9175 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
9176 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
9177 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
9178 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
9179 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
9180 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
9181 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
9182 relevant informasjon er
9183 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
9184 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
9185 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
9186 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
9187 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
9188
9189 <p>Første
9190 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
9191 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
9192 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
9193 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
9194 forannevnte, eller den polske
9195 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
9196
9197 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9198 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9199 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
9200 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9201 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
9202
9203       </div>
9204       <div class="tags">
9205
9206
9207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9208
9209
9210       </div>
9211     </div>
9212     <div class="padding"></div>
9213
9214     <div class="entry">
9215       <div class="title">
9216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
9217       </div>
9218       <div class="date">
9219          4th May 2011
9220       </div>
9221       <div class="body">
9222         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
9223 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
9224 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
9225 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
9226 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
9227 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
9228
9229 <p><blockquote>
9230 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
9231 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
9232 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
9233 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
9234 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
9235 ikke ble varslet.</p>
9236 </blockquote>
9237
9238 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
9239 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
9240 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
9241 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
9242 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
9243 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
9244 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
9245 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
9246 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
9247 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
9248 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
9249 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
9250 trenger den.</p>
9251
9252 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
9253 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
9254 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
9255 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
9256 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
9257 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
9258 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
9259 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
9260 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
9261 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
9262
9263 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
9264 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
9265 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
9266 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
9267 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
9268 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
9269 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
9270 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
9271
9272       </div>
9273       <div class="tags">
9274
9275
9276         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9277
9278
9279       </div>
9280     </div>
9281     <div class="padding"></div>
9282
9283     <div class="entry">
9284       <div class="title">
9285         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
9286       </div>
9287       <div class="date">
9288         15th April 2011
9289       </div>
9290       <div class="body">
9291         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
9292 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
9293 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
9294 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
9295 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
9296
9297 <ul>
9298
9299   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9300   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
9301   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
9302   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9303   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9304   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
9305   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9306   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9307   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9308   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9309   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9310   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9311   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
9312   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
9313   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9314   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9315   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9316   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
9317   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9318
9319 </ul>
9320
9321 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
9322 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
9323 tjenesten.</p>
9324
9325 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
9326 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
9327
9328       </div>
9329       <div class="tags">
9330
9331
9332         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9333
9334
9335       </div>
9336     </div>
9337     <div class="padding"></div>
9338
9339     <div class="entry">
9340       <div class="title">
9341         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
9342       </div>
9343       <div class="date">
9344         10th April 2011
9345       </div>
9346       <div class="body">
9347         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
9348 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
9349 bidragsyter i
9350 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
9351
9352 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9353
9354 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
9355 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
9356 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
9357 jeg har noe å bidra med.</p>
9358
9359 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9360
9361 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
9362 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
9363 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
9364 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
9365 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
9366 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
9367 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
9368 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
9369
9370 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9371
9372 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
9373 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
9374 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
9375 maskinvare for god ytelse.</p>
9376
9377 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9378
9379 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
9380 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
9381 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
9382 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
9383 distribusjoner i tillegg?</p>
9384
9385 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9386
9387 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
9388 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
9389 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
9390 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
9391 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
9392 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
9393 og boost-bibliotekene for C++.</p>
9394
9395 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9396 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9397
9398 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
9399 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
9400 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
9401 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
9402 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
9403 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
9404 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
9405 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
9406 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
9407 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
9408 av.</p>
9409
9410       </div>
9411       <div class="tags">
9412
9413
9414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9415
9416
9417       </div>
9418     </div>
9419     <div class="padding"></div>
9420
9421     <div class="entry">
9422       <div class="title">
9423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
9424       </div>
9425       <div class="date">
9426          4th April 2011
9427       </div>
9428       <div class="body">
9429         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
9430 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
9431 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
9432 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
9433 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
9434 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
9435 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
9436
9437 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
9438 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
9439 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
9440 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
9441 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
9442
9443 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
9444 likegodt
9445 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
9446 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
9447
9448 <p><blockquote>
9449
9450 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
9451 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
9452 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
9453
9454 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
9455 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
9456 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
9457 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
9458 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
9459 lommen.</p>
9460
9461 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
9462 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
9463
9464 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
9465 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
9466 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
9467 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
9468
9469 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
9470 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
9471 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
9472 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
9473 noe galt.</p>
9474
9475 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
9476 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
9477 som følger etter og overvåker oss.</p>
9478
9479 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
9480 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
9481 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
9482 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
9483 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
9484 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
9485 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
9486 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
9487 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
9488
9489 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
9490 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
9491 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
9492 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
9493 i disse dager.</p>
9494 </blockquote></p>
9495
9496 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
9497 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
9498
9499 <p><ul>
9500
9501 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
9502   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
9503   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
9504   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
9505   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
9506   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
9507   uten offentlige debatt.</li>
9508
9509 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
9510   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
9511   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
9512   datalagringsarkiv.</li>
9513
9514 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
9515   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
9516   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
9517   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
9518   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
9519
9520 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
9521   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
9522   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
9523   datalagringsdirektivet.</li>
9524
9525 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
9526   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
9527   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
9528   personvernet.</li>
9529
9530 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
9531   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9532   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
9533   innføre datalagringdirektivet.</li>
9534
9535 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
9536   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
9537   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
9538   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
9539   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
9540   snakkes om konsekvensen.
9541
9542 </ul></p>
9543
9544       </div>
9545       <div class="tags">
9546
9547
9548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9549
9550
9551       </div>
9552     </div>
9553     <div class="padding"></div>
9554
9555     <div class="entry">
9556       <div class="title">
9557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
9558       </div>
9559       <div class="date">
9560         30th March 2011
9561       </div>
9562       <div class="body">
9563         <p>I 2005 fortalte
9564 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
9565 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
9566 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
9567 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
9568 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
9569 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
9570 2005 enn i dag.</p>
9571
9572 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
9573 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
9574 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
9575 samfunnet.</p>
9576
9577 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
9578 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
9579
9580 <ul>
9581
9582 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
9583    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
9584    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
9585
9586 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
9587   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9588   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
9589   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
9590   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
9591
9592 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
9593   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
9594   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
9595
9596 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
9597   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
9598   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
9599   dag.</li>
9600
9601 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
9602   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
9603   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
9604   situasjon.</li>
9605
9606 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
9607   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
9608   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
9609   demokratiet.</li>
9610
9611 </ul>
9612
9613 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
9614 i dag.  Ta en titt på
9615 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
9616 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
9617
9618       </div>
9619       <div class="tags">
9620
9621
9622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9623
9624
9625       </div>
9626     </div>
9627     <div class="padding"></div>
9628
9629     <div class="entry">
9630       <div class="title">
9631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
9632       </div>
9633       <div class="date">
9634         28th March 2011
9635       </div>
9636       <div class="body">
9637         <p>Høyre har i dag annonsert at
9638 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
9639 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
9640 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
9641 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
9642 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
9643 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
9644 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
9645 mistenkt for noe kriminelt.</p>
9646
9647 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
9648 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
9649 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
9650 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
9651 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
9652 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
9653 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
9654
9655 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
9656 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
9657 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
9658 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
9659 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
9660 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
9661 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
9662
9663 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
9664 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
9665 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
9666 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
9667 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
9668 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
9669 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
9670
9671 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
9672 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
9673 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
9674 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
9675 offentlige rom.</p>
9676
9677 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
9678 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
9679 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
9680 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
9681 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
9682 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
9683
9684       </div>
9685       <div class="tags">
9686
9687
9688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9689
9690
9691       </div>
9692     </div>
9693     <div class="padding"></div>
9694
9695     <div class="entry">
9696       <div class="title">
9697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
9698       </div>
9699       <div class="date">
9700         28th March 2011
9701       </div>
9702       <div class="body">
9703         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
9704 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
9705 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
9706 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
9707 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
9708 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
9709 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
9710
9711 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9712
9713 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
9714 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
9715 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
9716
9717 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9718
9719 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
9720 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
9721 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
9722 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
9723 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
9724 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
9725 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
9726 klientsiden.</p>
9727
9728 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
9729 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
9730 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
9731 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
9732 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
9733 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
9734
9735 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
9736 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
9737
9738 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
9739 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
9740 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
9741 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
9742 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
9743 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
9744 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
9745 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
9746 fra ErgoGroup).</p>
9747
9748 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
9749 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
9750 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
9751 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
9752 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
9753 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
9754 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
9755 hvordan vi gjør ting :-)</p>
9756
9757 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9758
9759 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
9760 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
9761 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
9762 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
9763 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
9764 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
9765 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
9766 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
9767 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
9768
9769 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
9770 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
9771 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
9772 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
9773 det!</p>
9774
9775 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
9776 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
9777 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
9778 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
9779 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
9780 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
9781 interessert i en liten del av den.</p>
9782
9783 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
9784 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
9785 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
9786 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
9787 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
9788 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
9789
9790 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9791
9792 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
9793 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
9794 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
9795 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
9796 f.eks. AskiRaski.</p>
9797
9798 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
9799 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
9800 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
9801
9802 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9803
9804 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
9805 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
9806 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
9807 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
9808 sluttbrukerprogrammer.</p>
9809
9810 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
9811 osv.</p>
9812
9813 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
9814 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
9815 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
9816
9817 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9818 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9819
9820 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
9821 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
9822 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
9823 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
9824 skvettbillig.</p>
9825
9826 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
9827 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
9828 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
9829 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
9830 Microsoft-løsning.</p>
9831
9832 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
9833 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
9834 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
9835 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
9836 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
9837
9838 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
9839 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
9840 å gjøre det ;-)</p>
9841
9842       </div>
9843       <div class="tags">
9844
9845
9846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9847
9848
9849       </div>
9850     </div>
9851     <div class="padding"></div>
9852
9853     <div class="entry">
9854       <div class="title">
9855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
9856       </div>
9857       <div class="date">
9858         24th March 2011
9859       </div>
9860       <div class="body">
9861         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
9862 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
9863 Jeg la inn to kommentarer på
9864 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
9865 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
9866
9867 <blockquote>
9868
9869 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
9870 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
9871 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
9872 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
9873 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
9874
9875 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
9876 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
9877 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
9878 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
9879 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
9880 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
9881 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
9882 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
9883 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
9884 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
9885 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
9886
9887 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
9888 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
9889 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
9890 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
9891 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
9892 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
9893 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
9894 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
9895 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
9896 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
9897 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
9898 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
9899 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
9900
9901 </blockquote>
9902
9903 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
9904 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
9905 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
9906 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
9907 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
9908 gjenbruk av offentlige data.</p>
9909
9910       </div>
9911       <div class="tags">
9912
9913
9914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9915
9916
9917       </div>
9918     </div>
9919     <div class="padding"></div>
9920
9921     <div class="entry">
9922       <div class="title">
9923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
9924       </div>
9925       <div class="date">
9926          9th March 2011
9927       </div>
9928       <div class="body">
9929         <p>Etter mandagens lansering av
9930 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
9931 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
9932 saker er allerede løst, og responstiden til
9933 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
9934 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
9935 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
9936
9937 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
9938 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
9939 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
9940 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
9941 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
9942 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
9943 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
9944 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
9945 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
9946 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
9947
9948 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
9949 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
9950 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
9951 så vidt jeg kan se
9952 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
9953 til dem!</p>
9954
9955 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
9956 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
9957 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
9958 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
9959 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
9960 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
9961 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
9962 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
9963 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
9964 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
9965
9966       </div>
9967       <div class="tags">
9968
9969
9970         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9971
9972
9973       </div>
9974     </div>
9975     <div class="padding"></div>
9976
9977     <div class="entry">
9978       <div class="title">
9979         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
9980       </div>
9981       <div class="date">
9982          8th March 2011
9983       </div>
9984       <div class="body">
9985         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
9986 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
9987 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
9988 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
9989 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
9990 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
9991 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
9992 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
9993 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
9994 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
9995 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
9996
9997 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
9998 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
9999 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
10000 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
10001 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
10002 via FiksGatami så langt.</p>
10003
10004 <table>
10005 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
10006 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
10007 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
10008 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
10009 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
10010 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
10011 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
10012 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
10013 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
10014 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
10015 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
10016 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
10017 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
10018 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
10019 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
10020 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
10021 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
10022 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
10023 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
10024 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
10025 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
10026 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
10027 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
10028 </table>
10029
10030 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
10031 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
10032 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
10033 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
10034
10035 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
10036 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
10037 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
10038 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
10039
10040 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
10041 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
10042 ses kanskje der?</p>
10043
10044       </div>
10045       <div class="tags">
10046
10047
10048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10049
10050
10051       </div>
10052     </div>
10053     <div class="padding"></div>
10054
10055     <div class="entry">
10056       <div class="title">
10057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
10058       </div>
10059       <div class="date">
10060         27th February 2011
10061       </div>
10062       <div class="body">
10063         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
10064 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10065 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
10066 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
10067
10068 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10069
10070 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
10071 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
10072 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
10073 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
10074
10075 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
10076 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
10077 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
10078 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
10079
10080 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
10081 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
10082
10083 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10084
10085 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
10086 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
10087 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
10088 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
10089 etc.</p>
10090
10091 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10092
10093 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
10094 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
10095 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
10096 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
10097 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
10098 Skolelinux.</p>
10099
10100 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10101
10102 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
10103 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
10104 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
10105 Linux.</p>
10106
10107 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
10108 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
10109 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
10110 departement en jobb å gjøre.</p>
10111
10112 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10113
10114 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
10115 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
10116 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
10117 og Joomla som hjemmeside.<p>
10118
10119 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
10120 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
10121
10122 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10123 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10124
10125 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
10126 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
10127 er en god strategi å bruke.</p>
10128
10129       </div>
10130       <div class="tags">
10131
10132
10133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10134
10135
10136       </div>
10137     </div>
10138     <div class="padding"></div>
10139
10140     <div class="entry">
10141       <div class="title">
10142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
10143       </div>
10144       <div class="date">
10145         27th February 2011
10146       </div>
10147       <div class="body">
10148         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
10149 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
10150 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
10151 med at ideen om
10152 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
10153 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
10154 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
10155 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
10156 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
10157 kategoriarbeidet.</p>
10158
10159 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
10160 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
10161 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
10162 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
10163 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
10164 (at) nuug.no</a>.</p>
10165
10166 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
10167 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
10168 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
10169 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
10170 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
10171
10172 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
10173 med:</p>
10174
10175 <ul>
10176
10177   <li>Hull i veien</li>
10178   <li>Gater/Veier</li>
10179   <li>Fortau/gangstier</li>
10180   <li>Veinavn-skilt</li>
10181   <li>Sykkelvei</li>
10182   <li>Glatt vei</li>
10183   <li>Snøbrøyting</li>
10184   <li>Gatelys</li>
10185   <li>Dumpet skrot</li>
10186   <li>Forsøpling</li>
10187   <li>Parkering</li>
10188   <li>Grafitti/tagging</li>
10189   <li>Hundedritt</li>
10190   <li>Gaterydding</li>
10191   <li>Trafikkskilter</li>
10192   <li>Forlatte kjøretøy</li>
10193   <li>Trær</li>
10194   <li>Trafikklys</li>
10195   <li>Park/landskap</li>
10196   <li>Ulovlige oppslag</li>
10197   <li>Buss- og togstopp</li>
10198   <li>Offentlige toalett</li>
10199   <li>Vannforsyning</li>
10200   <li>Tett avløpsrist</li>
10201   <li>Oljesøl</li>
10202   <li>Annet</li>
10203
10204 </ul>
10205
10206 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
10207 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
10208 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
10209 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
10210 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
10211
10212
10213       </div>
10214       <div class="tags">
10215
10216
10217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10218
10219
10220       </div>
10221     </div>
10222     <div class="padding"></div>
10223
10224     <div class="entry">
10225       <div class="title">
10226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
10227       </div>
10228       <div class="date">
10229         22nd February 2011
10230       </div>
10231       <div class="body">
10232         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
10233 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
10234 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
10235 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
10236 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
10237 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
10238 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
10239 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
10240 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
10241 hvor kommunegrensa går.</p>
10242
10243 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
10244 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
10245 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
10246 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
10247 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
10248 stemmer.</p
10249
10250 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
10251 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
10252 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
10253 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
10254 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
10255 informasjon til riktig kommune.<p>
10256
10257 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
10258 og
10259 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
10260 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
10261 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
10262 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
10263 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
10264 fortsettelsen.</p>
10265
10266       </div>
10267       <div class="tags">
10268
10269
10270         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10271
10272
10273       </div>
10274     </div>
10275     <div class="padding"></div>
10276
10277     <div class="entry">
10278       <div class="title">
10279         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
10280       </div>
10281       <div class="date">
10282         16th February 2011
10283       </div>
10284       <div class="body">
10285         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10286 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
10287 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
10288 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
10289
10290 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10291
10292 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
10293 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
10294 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
10295 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
10296 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
10297 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
10298 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
10299 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
10300 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
10301 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
10302
10303 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10304
10305 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
10306 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
10307 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
10308 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
10309
10310 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10311
10312 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
10313 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
10314 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
10315 på.</p>
10316
10317 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
10318 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
10319 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
10320 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
10321 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
10322 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
10323 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
10324 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
10325 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
10326 samhandling på tvers av grenser.</p>
10327
10328 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
10329 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
10330 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
10331 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
10332 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
10333 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
10334 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
10335 som burde fokuseres mer på.</p>
10336
10337 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10338
10339 <p>De største ulempene er:</p>
10340
10341 <ul>
10342 <li>Mangel på kompetanse</li>
10343 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
10344   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
10345   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
10346 </ul>
10347
10348 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
10349 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
10350 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
10351 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
10352 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
10353 måte.</p>
10354
10355 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10356
10357 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
10358 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
10359 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
10360 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
10361
10362 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10363 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10364
10365 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
10366 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
10367 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
10368 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
10369
10370       </div>
10371       <div class="tags">
10372
10373
10374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10375
10376
10377       </div>
10378     </div>
10379     <div class="padding"></div>
10380
10381     <div class="entry">
10382       <div class="title">
10383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
10384       </div>
10385       <div class="date">
10386         13th February 2011
10387       </div>
10388       <div class="body">
10389         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
10390 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
10391 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
10392 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
10393 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
10394 testing.</p>
10395
10396 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
10397 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
10398 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
10399 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
10400 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
10401 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
10402 tittet også på
10403 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
10404 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
10405
10406 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
10407 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
10408 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
10409 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
10410 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
10411
10412 <table>
10413 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
10414 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
10415 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
10416 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
10417 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
10418 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
10419 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
10420 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
10421 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
10422 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
10423 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
10424 </table>
10425
10426 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
10427 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
10428 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
10429 eller via post.</p>
10430
10431 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
10432 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
10433 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
10434 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
10435 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
10436
10437       </div>
10438       <div class="tags">
10439
10440
10441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10442
10443
10444       </div>
10445     </div>
10446     <div class="padding"></div>
10447
10448     <div class="entry">
10449       <div class="title">
10450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
10451       </div>
10452       <div class="date">
10453          7th February 2011
10454       </div>
10455       <div class="body">
10456         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
10457 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
10458 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
10459 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
10460 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
10461 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
10462 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
10463 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
10464 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
10465 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
10466 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
10467 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
10468 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
10469 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
10470
10471 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
10472 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
10473 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
10474 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
10475 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
10476 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
10477 for Oslogrensa.</p>
10478
10479 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
10480 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
10481 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
10482 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
10483 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
10484 etc.</p>
10485
10486 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
10487 kartet tilgjengelig fra
10488 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
10489 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
10490 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
10491 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
10492 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
10493 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
10494 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
10495 gang.<p>
10496
10497 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
10498 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
10499 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
10500 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
10501 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
10502 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
10503 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
10504
10505 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
10506 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
10507 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
10508 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
10509 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
10510 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
10511 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
10512 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
10513
10514 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
10515 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
10516 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
10517 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
10518 Oslogrensa krysser vei.  De ble
10519 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
10520 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
10521 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
10522 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
10523 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
10524 bedre. :)</p>
10525
10526 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
10527 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
10528 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
10529 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
10530 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
10531 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
10532 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
10533 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
10534 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
10535 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
10536 informasjon.</p>
10537
10538       </div>
10539       <div class="tags">
10540
10541
10542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10543
10544
10545       </div>
10546     </div>
10547     <div class="padding"></div>
10548
10549     <div class="entry">
10550       <div class="title">
10551         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
10552       </div>
10553       <div class="date">
10554         23rd January 2011
10555       </div>
10556       <div class="body">
10557         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
10558 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10559 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
10560 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
10561
10562 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10563
10564 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
10565 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
10566 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
10567 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
10568 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
10569 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
10570 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
10571 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
10572
10573 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10574
10575 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
10576 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
10577
10578 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
10579 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
10580 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
10581 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
10582
10583 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10584
10585 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
10586 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
10587 elevene skal jobbe.</p>
10588
10589 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10590
10591 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
10592 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
10593 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
10594 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
10595 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
10596 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
10597 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
10598 og det er synd.</p>
10599
10600 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10601
10602 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
10603 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
10604 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
10605 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
10606 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
10607 av maskinvaren.</p>
10608
10609 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10610 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10611
10612 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
10613 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
10614 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
10615 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
10616 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
10617
10618       </div>
10619       <div class="tags">
10620
10621
10622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10623
10624
10625       </div>
10626     </div>
10627     <div class="padding"></div>
10628
10629     <div class="entry">
10630       <div class="title">
10631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
10632       </div>
10633       <div class="date">
10634         19th January 2011
10635       </div>
10636       <div class="body">
10637         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
10638 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
10639 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
10640 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
10641 Florø.</p>
10642
10643 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10644
10645 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
10646 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
10647 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
10648 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
10649 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
10650 Universitetet i Oslo.</p>
10651
10652 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10653
10654 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
10655 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
10656 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
10657 Skulelinux for alvor.</p>
10658
10659 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
10660 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
10661 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
10662 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
10663 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
10664 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
10665 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
10666 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
10667 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
10668 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
10669 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
10670 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
10671 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
10672 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
10673 skulle få levert med Skulelinux.</p>
10674
10675 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
10676 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
10677 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
10678
10679 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10680
10681 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
10682
10683 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
10684 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
10685 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
10686 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
10687 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
10688 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
10689
10690 <ul>
10691
10692 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
10693 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
10694 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
10695 og det er lett å utvide med fleire.
10696
10697 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
10698 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
10699 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
10700 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
10701 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
10702 krav til kraftigare tenar heller.
10703
10704 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
10705 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
10706 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
10707 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
10708
10709 </ul>
10710
10711 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
10712 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
10713 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
10714 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
10715 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
10716
10717 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10718
10719 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
10720 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
10721 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
10722 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
10723 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
10724
10725 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10726
10727 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
10728 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
10729 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
10730 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
10731 som passar best til kvar del av jobben.</p>
10732
10733 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10734 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10735
10736 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
10737 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
10738 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
10739 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
10740 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
10741 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
10742 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
10743
10744 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
10745 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
10746 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
10747 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
10748 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
10749 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
10750 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
10751 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
10752 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
10753 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
10754 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
10755 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
10756 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
10757 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
10758 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
10759 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
10760 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
10761
10762       </div>
10763       <div class="tags">
10764
10765
10766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10767
10768
10769       </div>
10770     </div>
10771     <div class="padding"></div>
10772
10773     <div class="entry">
10774       <div class="title">
10775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
10776       </div>
10777       <div class="date">
10778         18th January 2011
10779       </div>
10780       <div class="body">
10781         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
10782 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
10783 med tittelen
10784 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
10785 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
10786 oppsummering:</p>
10787
10788 <blockquote>
10789 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
10790 to look at the security, both for the user and for the system owner to
10791 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
10792 the RFID standards and it is important to see how the old standards
10793 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
10794 RFID systems that are already in use, which is especially close to
10795 NFC. For example is
10796 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
10797 in many public transportation systems as ticket and in contactless
10798 access cards. Another example is
10799 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
10800 passports</a> which uses a standard which is included in
10801 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
10802 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
10803 </blockquote>
10804
10805 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
10806 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
10807 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
10808 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
10809 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
10810 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
10811
10812       </div>
10813       <div class="tags">
10814
10815
10816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10817
10818
10819       </div>
10820     </div>
10821     <div class="padding"></div>
10822
10823     <div class="entry">
10824       <div class="title">
10825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
10826       </div>
10827       <div class="date">
10828         16th January 2011
10829       </div>
10830       <div class="body">
10831         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
10832 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
10833 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
10834 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
10835
10836 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10837
10838 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
10839 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
10840 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
10841 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
10842 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
10843 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
10844 på skolen.</p>
10845
10846 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10847
10848 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
10849 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
10850 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
10851 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
10852 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
10853 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
10854
10855 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10856
10857 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
10858 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
10859 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
10860 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
10861 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
10862 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
10863 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
10864 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
10865 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
10866 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
10867 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
10868 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
10869
10870 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10871
10872 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
10873 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
10874 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
10875 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
10876 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
10877 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
10878 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
10879 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
10880 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
10881 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
10882 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
10883 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
10884
10885 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10886
10887 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
10888 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
10889 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
10890 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
10891 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
10892 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
10893 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
10894 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
10895 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
10896 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
10897 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
10898 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
10899
10900 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10901 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10902
10903 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
10904 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
10905 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
10906 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
10907 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
10908 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
10909 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
10910 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
10911 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
10912 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
10913 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
10914 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
10915 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
10916 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
10917 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
10918 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
10919
10920 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
10921 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
10922
10923       </div>
10924       <div class="tags">
10925
10926
10927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10928
10929
10930       </div>
10931     </div>
10932     <div class="padding"></div>
10933
10934     <div class="entry">
10935       <div class="title">
10936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
10937       </div>
10938       <div class="date">
10939         16th January 2011
10940       </div>
10941       <div class="body">
10942         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
10943 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
10944 følge med på hvor de beveger seg.
10945 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
10946 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
10947 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
10948 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
10949 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
10950 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
10951 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
10952 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
10953 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
10954 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
10955
10956 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
10957 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
10958 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
10959
10960 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
10961 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
10962 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
10963 at Ruter sitt
10964 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
10965 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
10966 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
10967 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
10968 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
10969 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
10970 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
10971 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
10972 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
10973 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
10974
10975 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
10976 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
10977 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
10978 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
10979 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
10980 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
10981 avstand.</p>
10982
10983 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
10984 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
10985 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
10986 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
10987 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
10988 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
10989 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
10990 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
10991
10992       </div>
10993       <div class="tags">
10994
10995
10996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10997
10998
10999       </div>
11000     </div>
11001     <div class="padding"></div>
11002
11003     <div class="entry">
11004       <div class="title">
11005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
11006       </div>
11007       <div class="date">
11008         12th January 2011
11009       </div>
11010       <div class="body">
11011         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
11012 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
11013 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
11014 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
11015 Han er styremedlem i
11016 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
11017 FRISK</a>.</p>
11018
11019 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11020
11021 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
11022 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
11023 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
11024 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
11025 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
11026 Joomla-installasjoner.</p>
11027
11028 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11029
11030 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
11031 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
11032
11033 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
11034 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
11035 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
11036 ny jobb i Narvik kommune.</p>
11037
11038 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
11039 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
11040 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
11041 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
11042 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
11043 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
11044 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
11045 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
11046 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
11047 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
11048 Kubuntu.</p>
11049
11050 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11051
11052 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
11053 enn for andre systemer.</p>
11054
11055 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11056
11057 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
11058 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
11059 plasser.</p>
11060
11061 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
11062 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
11063
11064 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
11065 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
11066 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
11067 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
11068
11069 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11070
11071 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
11072 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
11073 servere.</p>
11074
11075       </div>
11076       <div class="tags">
11077
11078
11079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11080
11081
11082       </div>
11083     </div>
11084     <div class="padding"></div>
11085
11086     <div class="entry">
11087       <div class="title">
11088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
11089       </div>
11090       <div class="date">
11091         11th January 2011
11092       </div>
11093       <div class="body">
11094         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
11095 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
11096 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
11097 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
11098 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
11099 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
11100 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
11101 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
11102
11103 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
11104 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
11105 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
11106 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
11107 ansvarlig.</p>
11108
11109 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
11110 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
11111 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
11112
11113 <p><blockquote><pre>
11114 Fra: Petter Reinholdtsen
11115 Sendt: 11. januar 2011 10:42
11116 Til: info (at) stortinget.no
11117 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11118
11119 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
11120 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
11121 Stortinget?
11122
11123 Vennlig hilsen,
11124 --
11125 Petter Reinholdtsen
11126 </pre></blockquote></p>
11127
11128 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
11129
11130 <p><blockquote><pre>
11131 From: Postmottak Informasjonshjornet
11132 To: Petter Reinholdtsen
11133 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11134 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
11135
11136 Hei.
11137 Takk for henvendelsen.
11138
11139 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
11140 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
11141 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
11142 funksjon.
11143 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
11144
11145 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
11146 har vært behandlet i Stortinget.
11147
11148 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
11149 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
11150 utskrift.
11151
11152 Med vennlig hilsen
11153 Elin B. Relander Tømte
11154 Stortingets Informasjonsseksjon
11155 tlf 23313596
11156
11157 www.stortinget.no
11158 www.tinget.no
11159 </pre></blockquote></p>
11160
11161 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
11162 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
11163 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
11164 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
11165 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
11166 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
11167
11168       </div>
11169       <div class="tags">
11170
11171
11172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11173
11174
11175       </div>
11176     </div>
11177     <div class="padding"></div>
11178
11179     <div class="entry">
11180       <div class="title">
11181         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
11182       </div>
11183       <div class="date">
11184          9th January 2011
11185       </div>
11186       <div class="body">
11187         <p>Inspirert av
11188 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
11189 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
11190 lyst til å gjøre det samme med folk i
11191 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
11192 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
11193 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
11194 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
11195 til Skolelinux-prosjektet.</p>
11196
11197 <p>Først ut er nyvalgt leder i
11198 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
11199 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
11200 alltid flere medlemmer, så
11201 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
11202 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
11203
11204 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11205
11206 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
11207 for tiden bor Trondheim. -->
11208 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
11209
11210 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
11211 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
11212 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
11213 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
11214 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
11215 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
11216 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
11217 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
11218 FRISK sin hjemmeside.</p>
11219
11220 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11221
11222 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
11223 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
11224 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
11225 2003.</p>
11226
11227 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
11228 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
11229 det selv.</p>
11230
11231 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
11232 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
11233 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
11234 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
11235 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
11236 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
11237 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
11238
11239 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11240
11241 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
11242 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
11243 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
11244 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
11245 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
11246
11247 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11248
11249 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
11250 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
11251
11252 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11253
11254 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
11255 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
11256 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
11257 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
11258
11259 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
11260 Thunderbird og Evolution til e-post,
11261
11262 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
11263
11264 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
11265 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
11266 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
11267 å bli hektet :)</p>
11268
11269       </div>
11270       <div class="tags">
11271
11272
11273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11274
11275
11276       </div>
11277     </div>
11278     <div class="padding"></div>
11279
11280     <div class="entry">
11281       <div class="title">
11282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
11283       </div>
11284       <div class="date">
11285          9th January 2011
11286       </div>
11287       <div class="body">
11288         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
11289 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
11290 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
11291 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
11292 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
11293 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
11294 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
11295
11296 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
11297 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
11298 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
11299 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
11300 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
11301 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
11302 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
11303 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
11304
11305 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
11306 mer.</p>
11307
11308 <ul>
11309
11310 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
11311   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
11312   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
11313   deg å gjøre det samme</li>
11314
11315 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
11316   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
11317   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
11318   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
11319   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
11320   av semantisk web</a> kl. 18:30.
11321
11322 <li>Stopp DLD har fått et
11323   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
11324   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
11325   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
11326   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
11327   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
11328
11329 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
11330   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
11331   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
11332   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
11333   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
11334   feil.</li>
11335
11336 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
11337   grunnloven i Tyskland, og
11338   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
11339   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
11340   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
11341   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
11342   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
11343   tyske grunnloven, men ikke den norske.
11344
11345 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
11346   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
11347   liste</a> er tilgjengelig fra
11348   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
11349   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
11350
11351 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
11352   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
11353   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
11354   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
11355   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
11356   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
11357   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
11358   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
11359   datatilsynets sider</a>.
11360
11361 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
11362   jeg at du tar en titt på
11363   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
11364   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
11365
11366 </ul>
11367
11368       </div>
11369       <div class="tags">
11370
11371
11372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11373
11374
11375       </div>
11376     </div>
11377     <div class="padding"></div>
11378
11379     <div class="entry">
11380       <div class="title">
11381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
11382       </div>
11383       <div class="date">
11384          5th January 2011
11385       </div>
11386       <div class="body">
11387         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
11388 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
11389 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
11390 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
11391 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
11392 kameraet tar opp. :)</p>
11393
11394 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
11395 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
11396 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
11397 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
11398 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
11399 se hva det er som sendes ut.</p>
11400
11401 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
11402
11403 <blockquote><pre>
11404 SupraLink
11405 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
11406
11407 default channel [ ]
11408   identity code [ ]
11409
11410 VTQ Videotronik
11411 06268 Querfurt
11412 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
11413 Made in Germany
11414
11415 AC 230V   [strekkode]
11416 max 10W   84230936
11417 </pre></blockquote>
11418
11419 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
11420 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
11421 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
11422 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
11423 kraftigere scanner. :)</p>
11424
11425       </div>
11426       <div class="tags">
11427
11428
11429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11430
11431
11432       </div>
11433     </div>
11434     <div class="padding"></div>
11435
11436     <div class="entry">
11437       <div class="title">
11438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
11439       </div>
11440       <div class="date">
11441          4th January 2011
11442       </div>
11443       <div class="body">
11444         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
11445 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
11446 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
11447 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
11448 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
11449 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
11450
11451 <blockquote>
11452 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11453 <br>av Inspektør Siri (gjest)
11454
11455 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
11456 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
11457 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
11458 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
11459
11460 <ul>
11461
11462 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
11463 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
11464 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
11465 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
11466 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
11467 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
11468 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
11469 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
11470 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
11471 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
11472 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
11473 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
11474 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
11475 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
11476
11477 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
11478 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
11479 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
11480 som er mulig å fjernstyre.</li>
11481
11482 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
11483 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
11484 bærbare PCer til lærere osv.</li>
11485
11486 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
11487 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
11488 om.</li>
11489
11490 </ul>
11491
11492 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
11493 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
11494 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
11495 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
11496 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
11497 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
11498 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
11499
11500 <ul>
11501
11502 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
11503 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
11504 de horrible tingene begynner å skje. </li>
11505
11506 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
11507 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
11508 dette.</li>
11509
11510 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
11511 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
11512 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
11513 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
11514
11515 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
11516 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
11517 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
11518 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
11519
11520 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
11521
11522 </ul>
11523
11524 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
11525 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
11526 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
11527 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
11528 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
11529 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
11530
11531 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
11532 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
11533 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
11534 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
11535 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
11536 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
11537 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
11538 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
11539 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
11540 tilsidesette. </p>
11541
11542 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
11543 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
11544 systematisk motarbeidet. </p>
11545
11546 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
11547 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
11548 her. </p>
11549
11550 <ul>
11551
11552 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
11553 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
11554 mulig.</li>
11555
11556 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
11557 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
11558 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
11559 skolene.</li>
11560
11561 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
11562 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
11563 perioder.</li>
11564
11565 </ul>
11566
11567 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
11568 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
11569 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
11570 rutine her nå. </p>
11571
11572 <ul>
11573
11574 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
11575 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
11576 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
11577 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
11578 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
11579 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
11580 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
11581 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
11582
11583 </ul>
11584
11585 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
11586
11587 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
11588 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
11589 </blockquote>
11590
11591 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
11592
11593 <blockquote>
11594 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11595 <br>av captain_obvious</p>
11596
11597 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
11598 historien videre?</p>
11599
11600 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
11601 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
11602 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
11603 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
11604 </blockquote>
11605
11606 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
11607
11608 <blockquote>
11609 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11610 <br>av Inspektør Siri (gjest)
11611
11612 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
11613 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
11614 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
11615 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
11616 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
11617 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
11618 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
11619 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
11620
11621 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
11622 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
11623 det vil bare rote til igjen. </p>
11624
11625 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
11626 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
11627 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
11628 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
11629 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
11630 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
11631 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
11632 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
11633 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
11634 utrolig hva som kommer fram. </p>
11635
11636 <ul>
11637
11638 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
11639 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
11640 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
11641 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
11642 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
11643 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
11644 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
11645 bare en bonus. </li>
11646
11647 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
11648 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
11649 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
11650 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
11651 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
11652 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
11653 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
11654 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
11655 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
11656 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
11657 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
11658 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
11659 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
11660 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
11661 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
11662 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
11663 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
11664 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
11665 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
11666 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
11667 beste læremester. </li>
11668
11669 </ul>
11670
11671 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
11672 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
11673 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
11674 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
11675 ettertid.</p>
11676
11677 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
11678 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
11679 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
11680 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
11681 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
11682 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
11683 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
11684 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
11685 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
11686 jeg da lære?"</p>
11687
11688 </blockquote>
11689
11690 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
11691 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
11692 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
11693
11694       </div>
11695       <div class="tags">
11696
11697
11698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11699
11700
11701       </div>
11702     </div>
11703     <div class="padding"></div>
11704
11705     <div class="entry">
11706       <div class="title">
11707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
11708       </div>
11709       <div class="date">
11710          2nd January 2011
11711       </div>
11712       <div class="body">
11713         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
11714 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
11715 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
11716 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
11717 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
11718 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
11719 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
11720 totalt
11721 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
11722 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
11723 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
11724 langt.</p>
11725
11726       </div>
11727       <div class="tags">
11728
11729
11730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11731
11732
11733       </div>
11734     </div>
11735     <div class="padding"></div>
11736
11737     <div class="entry">
11738       <div class="title">
11739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
11740       </div>
11741       <div class="date">
11742         24th December 2010
11743       </div>
11744       <div class="body">
11745         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
11746 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
11747 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
11748 i Norge som
11749 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11750 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
11751 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
11752 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
11753 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
11754
11755 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
11756 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
11757 legg inn ved å følge instruksene fra
11758 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
11759 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
11760 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
11761
11762       </div>
11763       <div class="tags">
11764
11765
11766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11767
11768
11769       </div>
11770     </div>
11771     <div class="padding"></div>
11772
11773     <div class="entry">
11774       <div class="title">
11775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
11776       </div>
11777       <div class="date">
11778         11th December 2010
11779       </div>
11780       <div class="body">
11781         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
11782 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
11783 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
11784 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
11785 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
11786 med tittelen
11787 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
11788 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
11789 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
11790 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
11791 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
11792 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
11793 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
11794 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
11795 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
11796 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
11797 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
11798 kan.</p>
11799
11800       </div>
11801       <div class="tags">
11802
11803
11804         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11805
11806
11807       </div>
11808     </div>
11809     <div class="padding"></div>
11810
11811     <div class="entry">
11812       <div class="title">
11813         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
11814       </div>
11815       <div class="date">
11816          9th December 2010
11817       </div>
11818       <div class="body">
11819         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
11820 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
11821 følgende
11822 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
11823 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
11824 her.</p>
11825
11826 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
11827 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
11828 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
11829 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
11830 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
11831
11832 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
11833 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
11834 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
11835 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
11836 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
11837 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
11838
11839 <ul>
11840 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
11841 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
11842 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
11843 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
11844 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
11845 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
11846 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
11847 </ul>
11848
11849 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
11850 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
11851 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
11852 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
11853 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
11854 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
11855
11856 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
11857 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
11858
11859 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
11860 hvis du har spørsmål om <acronym
11861 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
11862 gjelde.</p>
11863
11864 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
11865 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
11866 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
11867 den!</p>
11868 </blockquote></p>
11869
11870 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
11871 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
11872 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
11873 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
11874 får snart se om det stemmer.</p>
11875
11876       </div>
11877       <div class="tags">
11878
11879
11880         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11881
11882
11883       </div>
11884     </div>
11885     <div class="padding"></div>
11886
11887     <div class="entry">
11888       <div class="title">
11889         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
11890       </div>
11891       <div class="date">
11892         23rd November 2010
11893       </div>
11894       <div class="body">
11895         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
11896 <a
11897 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
11898 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
11899 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
11900
11901 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
11902 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
11903 egne valg.</p>
11904
11905 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
11906 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
11907 med Computerworld Norge</A>:</p>
11908
11909 <p><blockquote>
11910 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
11911 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
11912 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
11913 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
11914 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
11915 dette.
11916 </blockquote></p>
11917
11918 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
11919 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
11920 virtuell
11921 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
11922 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
11923 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
11924
11925 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
11926 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
11927 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
11928 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
11929 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
11930 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
11931 lese alle de tre bøkene.</p>
11932
11933       </div>
11934       <div class="tags">
11935
11936
11937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11938
11939
11940       </div>
11941     </div>
11942     <div class="padding"></div>
11943
11944     <div class="entry">
11945       <div class="title">
11946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
11947       </div>
11948       <div class="date">
11949         18th November 2010
11950       </div>
11951       <div class="body">
11952         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
11953 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11954 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
11955 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
11956 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
11957 nå ikke lenger er gyldig (se
11958 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
11959 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
11960 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
11961 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
11962 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
11963 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
11964
11965 <p>Det er dukket opp kamera på
11966 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
11967 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
11968 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
11969 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
11970 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
11971 kamera finnes på websiden for kartet hos
11972 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
11973
11974       </div>
11975       <div class="tags">
11976
11977
11978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11979
11980
11981       </div>
11982     </div>
11983     <div class="padding"></div>
11984
11985     <div class="entry">
11986       <div class="title">
11987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
11988       </div>
11989       <div class="date">
11990         10th November 2010
11991       </div>
11992       <div class="body">
11993         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
11994 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
11995 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
11996 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
11997 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
11998 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
11999 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
12000
12001 Selve teksten finner en på bloggen til
12002 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
12003
12004 <p><blockquote>
12005 <p>Copying is not theft.
12006 <br>Stealing a thing leaves one less left
12007 <br>Copying it makes one thing more;
12008 <br>that's what copying's for.</p>
12009
12010 <p>Copying is not theft.
12011 <br>If I copy yours you have it too
12012 <br>One for me and one for you
12013 <br>That's what copies can do</p>
12014
12015 <p>If I steal your bicycle
12016 <br>you have to take the bus,
12017 <br>but if I just copy it
12018 <br>there's one for each of us!</p>
12019
12020 <p>Making more of a thing,
12021 <br>that is what we call "copying"
12022 <br>Sharing ideas with everyone
12023 <br>That's why copying
12024 <br>is
12025 <br>FUN!</p>
12026 </blockquote></p>
12027
12028 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
12029 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
12030
12031 <p><blockquote>
12032 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12033 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
12034 <br>Kopier den og det er ting til.
12035 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
12036
12037 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12038 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
12039 <br>En for meg og en for deg.
12040 <br>Det er det kopier gir oss</p>
12041
12042 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
12043 <br>så må du ta bussen,
12044 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
12045 <br>så får vi hver vår!</p>
12046
12047 <p>Lage mer av en ting,
12048 <br>det er det vi kaller "kopiering".
12049 <br>Deler ideer med enhver
12050 <br>Det er derfor kopiering
12051 <br>er
12052 <br>MORSOMT!</p>
12053 </blockquote></p>
12054
12055 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
12056 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
12057 (at) nuug.no.</p>
12058
12059       </div>
12060       <div class="tags">
12061
12062
12063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12064
12065
12066       </div>
12067     </div>
12068     <div class="padding"></div>
12069
12070     <div class="entry">
12071       <div class="title">
12072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
12073       </div>
12074       <div class="date">
12075          9th November 2010
12076       </div>
12077       <div class="body">
12078         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
12079 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
12080 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
12081 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
12082 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
12083 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
12084 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
12085 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
12086
12087 <p><blockquote>
12088 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
12089 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
12090 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
12091 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
12092
12093 <p>Hei.</p>
12094
12095 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
12096 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
12097 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
12098
12099 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
12100 søke på i &lt;URL:
12101 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
12102 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
12103 &lt;URL:
12104 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
12105
12106 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
12107 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
12108
12109 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
12110 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
12111 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
12112 gjøre egne søk.</p>
12113
12114 <p>Vennlig hilsen,
12115 <br>--
12116 <br>Petter Reinholdtsen
12117 </blockquote></p>
12118
12119 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
12120
12121 <p><blockquote>
12122 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
12123 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
12124 <br>To: Petter Reinholdtsen
12125 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
12126
12127 <p>Viser til e-post av 2. november.
12128
12129 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12130 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12131 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12132 personopplysninger.</p>
12133
12134 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
12135 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
12136
12137 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
12138 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
12139 finner her:
12140 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
12141
12142 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
12143 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
12144 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
12145 opp.</p>
12146
12147 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
12148 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
12149 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
12150 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
12151 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
12152 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
12153
12154 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
12155 overvåke med kamera, se lenke:
12156 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
12157
12158 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
12159 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
12160 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
12161 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
12162 kameraet anmeldes til politiet.</p>
12163
12164 <p>Med vennlig hilsen</p>
12165
12166 <p>Maria Bakke
12167 <br>Juridisk veiledningstjeneste
12168 <br>Datatilsynet</p>
12169 </blockquote></p>
12170
12171 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
12172 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
12173 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
12174 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
12175 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
12176 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
12177 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
12178 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
12179 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
12180 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
12181 konsekvenser.</p>
12182
12183 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
12184 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
12185 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
12186 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
12187 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
12188 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
12189 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
12190
12191       </div>
12192       <div class="tags">
12193
12194
12195         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12196
12197
12198       </div>
12199     </div>
12200     <div class="padding"></div>
12201
12202     <div class="entry">
12203       <div class="title">
12204         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
12205       </div>
12206       <div class="date">
12207          1st November 2010
12208       </div>
12209       <div class="body">
12210         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
12211 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
12212 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
12213 fribrukskart til sine tjenester:</p>
12214
12215 <p><ul>
12216
12217 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
12218 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
12219 XML feature extracts via
12220 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
12221 nedlastingssider</a>.</li>
12222
12223 <li>Geofabric tilbyr
12224 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
12225 XML</a>,
12226 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
12227 protobuf binærformat</a> og
12228 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
12229 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
12230
12231 <li>Frikart.no tilbyr
12232 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
12233 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
12234
12235 </ul></p>
12236
12237 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
12238 dermed være noe for enhver smak.</p>
12239
12240       </div>
12241       <div class="tags">
12242
12243
12244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12245
12246
12247       </div>
12248     </div>
12249     <div class="padding"></div>
12250
12251     <div class="entry">
12252       <div class="title">
12253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
12254       </div>
12255       <div class="date">
12256         30th October 2010
12257       </div>
12258       <div class="body">
12259         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
12260 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
12261 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
12262 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
12263 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
12264 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
12265
12266 <p><blockquote>
12267 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
12268 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
12269 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
12270 nødvendige forkunnskapen."</p>
12271
12272 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
12273 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
12274 er å forlede leseren.</p>
12275
12276 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
12277 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
12278
12279 <p>Anbefaler forresten å lese
12280 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
12281 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
12282 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
12283 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
12284 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
12285 opp under.</p>
12286 </blockquote></p>
12287
12288 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
12289 NRKBeta:</p>
12290
12291 <p><blockquote>
12292 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12293 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
12294 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12295 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12296 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
12297
12298 <p>Hei Petter.
12299 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
12300 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
12301 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12302 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12303
12304 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
12305 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12306 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12307
12308 <p>Med hilsen,
12309 <br>-anders</p>
12310
12311 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
12312 </blockquote></p>
12313
12314 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
12315 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
12316 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
12317 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
12318 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
12319
12320 <p><blockquote>
12321 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
12322 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12323 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
12324 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
12325 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12326 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12327 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
12328
12329 <p>[Anders Hofseth]
12330 <br>> Hei Petter.</p>
12331
12332 <p>Hei.</p>
12333
12334 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
12335 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
12336 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12337 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12338
12339 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
12340 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
12341
12342 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
12343 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
12344 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
12345
12346 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
12347 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
12348 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
12349 det.</p>
12350
12351 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
12352 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
12353 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
12354
12355 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
12356 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12357 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12358
12359 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
12360 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
12361 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
12362 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
12363 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
12364 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
12365 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
12366
12367 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
12368 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
12369 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
12370
12371 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
12372 titt på
12373 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
12374 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
12375
12376 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
12377 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
12378 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
12379 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
12380 langt på overtid.</p>
12381
12382 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
12383
12384 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
12385 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
12386 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
12387 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
12388 ryggraden på plass.</p>
12389
12390 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
12391
12392 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
12393 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
12394 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
12395 NRK1. :)</p>
12396
12397 <p>Vennlig hilsen,
12398 <br>--
12399 <br>Petter Reinholdtsen</p>
12400
12401       </div>
12402       <div class="tags">
12403
12404
12405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12406
12407
12408       </div>
12409     </div>
12410     <div class="padding"></div>
12411
12412     <div class="entry">
12413       <div class="title">
12414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
12415       </div>
12416       <div class="date">
12417         17th October 2010
12418       </div>
12419       <div class="body">
12420         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
12421 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
12422 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
12423 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
12424 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
12425 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
12426 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
12427 leveranser.</p>
12428
12429 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
12430 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
12431 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
12432 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
12433 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
12434 støtter.</p>
12435
12436 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
12437 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
12438 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
12439 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
12440 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
12441 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
12442 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
12443 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
12444 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
12445 fungere:</p>
12446
12447 <p><blockquote>
12448 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
12449 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
12450 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
12451 når en kobler seg til oppstart via ssh.
12452 </blockquote></p>
12453
12454 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
12455 VT100-spesifikasjonen.</p>
12456
12457 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
12458 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
12459
12460 <p><blockquote>
12461 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
12462 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
12463 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
12464 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
12465 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
12466 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
12467 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
12468 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
12469 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
12470 Opera 9, etc.
12471 </blockquote></p>
12472
12473 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
12474 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
12475 nettlesere?</p>
12476
12477 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
12478 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
12479 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
12480 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
12481 i anbudsutlysninger?</p>
12482
12483 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
12484 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
12485 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
12486 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
12487 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
12488
12489       </div>
12490       <div class="tags">
12491
12492
12493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12494
12495
12496       </div>
12497     </div>
12498     <div class="padding"></div>
12499
12500     <div class="entry">
12501       <div class="title">
12502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
12503       </div>
12504       <div class="date">
12505         14th October 2010
12506       </div>
12507       <div class="body">
12508         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
12509 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
12510 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
12511 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
12512 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
12513 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
12514 så langt.</p>
12515
12516 <p><blockquote>
12517 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
12518 <br>From: Petter Reinholdtsen
12519 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
12520 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12521
12522 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
12523 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
12524 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
12525 bruksvilkårene[2]:</p>
12526
12527 <p><blockquote>
12528   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
12529   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
12530   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
12531 </blockquote></p>
12532
12533 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
12534 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
12535 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
12536
12537 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
12538 bil?</p>
12539
12540 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
12541 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
12542 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
12543 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
12544 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
12545 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
12546 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
12547 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
12548
12549 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
12550 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
12551 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
12552
12553 <p>Vennlig hilsen,
12554 <br>--
12555 <br>Petter Reinholdtsen
12556 </blockquote></p>
12557
12558 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
12559
12560 <p><blockquote>
12561 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
12562 <br>From: Henok Tesfazghi
12563 <br>To: Petter Reinholdtsen
12564 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12565
12566 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
12567
12568 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12569 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12570 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12571 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
12572 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
12573 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
12574 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
12575 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
12576 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
12577
12578 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
12579 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
12580 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
12581 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
12582 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
12583
12584 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
12585 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
12586 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
12587 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
12588 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
12589 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
12590 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
12591
12592 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
12593 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
12594 se lenke:
12595 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
12596 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
12597
12598
12599 <p>Vennlig hilsen
12600 <br>Henok Tesfazghi
12601 <br>Rådgiver, Datatilsynet
12602 </blockquote></p>
12603
12604 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
12605 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
12606 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
12607
12608       </div>
12609       <div class="tags">
12610
12611
12612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12613
12614
12615       </div>
12616     </div>
12617     <div class="padding"></div>
12618
12619     <div class="entry">
12620       <div class="title">
12621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
12622       </div>
12623       <div class="date">
12624         14th October 2010
12625       </div>
12626       <div class="body">
12627         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
12628 stemmer i debatten.</p>
12629
12630 <p><ul>
12631
12632 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
12633   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
12634   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
12635   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
12636
12637 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
12638   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
12639   oppdagelsen fra EFN.</li>
12640
12641 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
12642   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
12643   Dagbladet</li>
12644
12645 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
12646   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
12647
12648 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
12649 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
12650
12651 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
12652   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
12653   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
12654   årene.</li>
12655
12656 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
12657   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
12658   Bjørn Remseth i EFN</li>
12659
12660 </ul></p>
12661
12662       </div>
12663       <div class="tags">
12664
12665
12666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12667
12668
12669       </div>
12670     </div>
12671     <div class="padding"></div>
12672
12673     <div class="entry">
12674       <div class="title">
12675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
12676       </div>
12677       <div class="date">
12678          1st October 2010
12679       </div>
12680       <div class="body">
12681         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
12682 talks</a> kringkastet på
12683 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
12684 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
12685 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
12686 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
12687 mine favoritter er
12688 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
12689 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
12690 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
12691 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
12692 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
12693 undertekster.  Registrer deg på
12694 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
12695 dag!</p>
12696
12697 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
12698 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
12699 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
12700 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
12701 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
12702 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
12703 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
12704 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
12705 ser i dag ut til å være
12706 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
12707 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
12708
12709       </div>
12710       <div class="tags">
12711
12712
12713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12714
12715
12716       </div>
12717     </div>
12718     <div class="padding"></div>
12719
12720     <div class="entry">
12721       <div class="title">
12722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
12723       </div>
12724       <div class="date">
12725         23rd September 2010
12726       </div>
12727       <div class="body">
12728         <p>Jeg er med i
12729 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
12730 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
12731 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
12732 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
12733 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
12734 lese.</p>
12735
12736 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
12737 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
12738 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
12739 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
12740 Bilkollektivet.
12741 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
12742 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
12743 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
12744 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
12745 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
12746 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
12747 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
12748 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
12749 2010-08-26:</p>
12750
12751 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
12752 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
12753 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
12754
12755 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
12756 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
12757 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
12758 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
12759 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
12760
12761       </div>
12762       <div class="tags">
12763
12764
12765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12766
12767
12768       </div>
12769     </div>
12770     <div class="padding"></div>
12771
12772     <div class="entry">
12773       <div class="title">
12774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
12775       </div>
12776       <div class="date">
12777         22nd September 2010
12778       </div>
12779       <div class="body">
12780         <p>For ca. et og et halvt år siden
12781 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
12782 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
12783 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
12784 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
12785 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
12786 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
12787 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
12788
12789 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
12790 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
12791 automatisk over i
12792 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
12793 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
12794 OSM-dumpen for Norge.</p>
12795
12796       </div>
12797       <div class="tags">
12798
12799
12800         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12801
12802
12803       </div>
12804     </div>
12805     <div class="padding"></div>
12806
12807     <div class="entry">
12808       <div class="title">
12809         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
12810       </div>
12811       <div class="date">
12812         15th September 2010
12813       </div>
12814       <div class="body">
12815         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
12816 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
12817 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
12818 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
12819 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
12820 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
12821 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
12822
12823 <p>Fant en grei kilde for dette i et
12824 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
12825 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
12826
12827 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
12828 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
12829 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
12830 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
12831 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
12832 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
12833 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
12834 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
12835
12836 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
12837 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
12838 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
12839 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
12840 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
12841 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
12842 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
12843 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
12844
12845       </div>
12846       <div class="tags">
12847
12848
12849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12850
12851
12852       </div>
12853     </div>
12854     <div class="padding"></div>
12855
12856     <div class="entry">
12857       <div class="title">
12858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
12859       </div>
12860       <div class="date">
12861          7th September 2010
12862       </div>
12863       <div class="body">
12864         <p>Jeg ble riktig fascinert av
12865 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
12866 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
12867 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
12868 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
12869 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
12870 som er tilgjengelig på
12871 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
12872 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
12873 kan kjøpe for penger får til.</p>
12874
12875 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
12876 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
12877 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
12878 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
12879 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
12880 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
12881 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
12882 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
12883 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
12884 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
12885
12886       </div>
12887       <div class="tags">
12888
12889
12890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12891
12892
12893       </div>
12894     </div>
12895     <div class="padding"></div>
12896
12897     <div class="entry">
12898       <div class="title">
12899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
12900       </div>
12901       <div class="date">
12902         31st August 2010
12903       </div>
12904       <div class="body">
12905         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
12906 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
12907 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
12908 behandling</a> i Stortinget.
12909 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
12910 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
12911
12912 <p>Håper det får flertall.</p>
12913
12914       </div>
12915       <div class="tags">
12916
12917
12918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12919
12920
12921       </div>
12922     </div>
12923     <div class="padding"></div>
12924
12925     <div class="entry">
12926       <div class="title">
12927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
12928       </div>
12929       <div class="date">
12930         28th August 2010
12931       </div>
12932       <div class="body">
12933         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
12934 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
12935 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
12936 nettopp over en
12937 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
12938 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
12939 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
12940 veldig sans for piloten omtalt i <a
12941 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
12942 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
12943 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
12944 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
12945 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
12946 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
12947 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
12948 tiltakene.</p>
12949
12950 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
12951 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
12952 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
12953 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
12954 problemet.</p>
12955
12956 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
12957 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
12958 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
12959 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
12960 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
12961 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
12962
12963       </div>
12964       <div class="tags">
12965
12966
12967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12968
12969
12970       </div>
12971     </div>
12972     <div class="padding"></div>
12973
12974     <div class="entry">
12975       <div class="title">
12976         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
12977       </div>
12978       <div class="date">
12979         26th August 2010
12980       </div>
12981       <div class="body">
12982         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
12983 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
12984 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
12985 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
12986 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
12987 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
12988 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
12989 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
12990 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
12991 Løsningen leveres av
12992 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
12993 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
12994 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
12995 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
12996 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
12997 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
12998 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
12999 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
13000 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
13001
13002       </div>
13003       <div class="tags">
13004
13005
13006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13007
13008
13009       </div>
13010     </div>
13011     <div class="padding"></div>
13012
13013     <div class="entry">
13014       <div class="title">
13015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
13016       </div>
13017       <div class="date">
13018         23rd August 2010
13019       </div>
13020       <div class="body">
13021         <p>I Norge pågår en prosess for å
13022 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
13023 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
13024 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
13025 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
13026 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
13027 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
13028 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
13029 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
13030 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
13031 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
13032 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
13033 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
13034 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
13035
13036 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
13037 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
13038 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
13039 etter land.  En
13040 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
13041 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
13042 der valgkomisjonen har valgt
13043 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
13044 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
13045 valgsystemet.</p>
13046
13047 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
13048 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
13049 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
13050 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
13051
13052 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
13053 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
13054 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
13055 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
13056 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
13057 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
13058 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
13059
13060       </div>
13061       <div class="tags">
13062
13063
13064         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13065
13066
13067       </div>
13068     </div>
13069     <div class="padding"></div>
13070
13071     <div class="entry">
13072       <div class="title">
13073         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
13074       </div>
13075       <div class="date">
13076         21st August 2010
13077       </div>
13078       <div class="body">
13079         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
13080 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
13081 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
13082 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
13083 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
13084 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
13085 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
13086 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
13087 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
13088 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
13089 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
13090 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
13091 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
13092 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
13093 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
13094 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
13095 utgangspunkt i den.</p>
13096
13097 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
13098 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
13099 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
13100 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
13101 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
13102 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
13103 klienten om til en tjener.</p>
13104
13105 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
13106 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
13107 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
13108 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
13109 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
13110 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
13111 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
13112
13113 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
13114 samle notater og referanser på <a
13115 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
13116 der hvis du er nysgjerrig.</p>
13117
13118       </div>
13119       <div class="tags">
13120
13121
13122         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13123
13124
13125       </div>
13126     </div>
13127     <div class="padding"></div>
13128
13129     <div class="entry">
13130       <div class="title">
13131         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
13132       </div>
13133       <div class="date">
13134         18th August 2010
13135       </div>
13136       <div class="body">
13137         <p>Jeg kjøpte nettopp to
13138 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
13139 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
13140 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
13141 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
13142 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
13143 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
13144 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
13145 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
13146
13147 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
13148 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
13149 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
13150 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
13151 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
13152 firmwaren. :)</p>
13153
13154 <ul>
13155 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
13156 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
13157 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
13158 </ul>
13159
13160       </div>
13161       <div class="tags">
13162
13163
13164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13165
13166
13167       </div>
13168     </div>
13169     <div class="padding"></div>
13170
13171     <div class="entry">
13172       <div class="title">
13173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
13174       </div>
13175       <div class="date">
13176         22nd July 2010
13177       </div>
13178       <div class="body">
13179         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
13180 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
13181 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
13182 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
13183 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
13184 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
13185 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
13186
13187 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
13188 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
13189 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
13190 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
13191 fornøyd.</p>
13192
13193 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
13194 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
13195 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
13196
13197 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
13198 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
13199 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
13200 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
13201 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
13202
13203       </div>
13204       <div class="tags">
13205
13206
13207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13208
13209
13210       </div>
13211     </div>
13212     <div class="padding"></div>
13213
13214     <div class="entry">
13215       <div class="title">
13216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
13217       </div>
13218       <div class="date">
13219          8th July 2010
13220       </div>
13221       <div class="body">
13222         <p>De siste dagene har Aftenposten
13223 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
13224 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
13225 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
13226 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
13227 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
13228 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
13229 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
13230 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
13231 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
13232 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
13233 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
13234 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
13235 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
13236 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
13237 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
13238 Office.</p>
13239
13240 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
13241 offentlig myndighet?</p>
13242
13243       </div>
13244       <div class="tags">
13245
13246
13247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13248
13249
13250       </div>
13251     </div>
13252     <div class="padding"></div>
13253
13254     <div class="entry">
13255       <div class="title">
13256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
13257       </div>
13258       <div class="date">
13259         16th June 2010
13260       </div>
13261       <div class="body">
13262         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
13263 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
13264 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
13265 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
13266 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
13267 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
13268 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
13269 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
13270 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
13271 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
13272 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
13273
13274 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
13275 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
13276
13277 <blockquote>
13278 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
13279
13280 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
13281 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
13282 hver enhet.</p>
13283
13284 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
13285 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
13286 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
13287
13288 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
13289 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
13290 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
13291 </blockquote>
13292
13293 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
13294 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
13295 håndheves strengt.</p>
13296
13297       </div>
13298       <div class="tags">
13299
13300
13301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13302
13303
13304       </div>
13305     </div>
13306     <div class="padding"></div>
13307
13308     <div class="entry">
13309       <div class="title">
13310         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
13311       </div>
13312       <div class="date">
13313         12th June 2010
13314       </div>
13315       <div class="body">
13316         <p>Veldig glad for å oppdage via
13317 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
13318 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
13319 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
13320 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
13321 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
13322 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
13323 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
13324 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
13325 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
13326 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
13327 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
13328 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
13329 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
13330 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
13331 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
13332 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
13333 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
13334 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
13335 anstrenge oss for å beholde.</p>
13336
13337       </div>
13338       <div class="tags">
13339
13340
13341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13342
13343
13344       </div>
13345     </div>
13346     <div class="padding"></div>
13347
13348     <div class="entry">
13349       <div class="title">
13350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
13351       </div>
13352       <div class="date">
13353          9th June 2010
13354       </div>
13355       <div class="body">
13356         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
13357 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
13358 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
13359 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
13360 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
13361 blygsel:</p>
13362
13363 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
13364 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
13365 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
13366 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
13367 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
13368 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
13369
13370 <p>En <a
13371 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
13372 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
13373 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
13374 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
13375 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
13376 nettet sendte meg til
13377 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
13378 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
13379
13380 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
13381 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
13382 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
13383 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
13384 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
13385
13386 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
13387 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
13388 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
13389 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
13390 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
13391 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
13392 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
13393 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
13394 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
13395
13396 <blockquote>
13397 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
13398 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
13399 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
13400 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
13401 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
13402 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
13403 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
13404 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
13405
13406 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
13407 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
13408 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
13409 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
13410 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
13411 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
13412 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
13413 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
13414 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
13415 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
13416
13417 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
13418 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
13419 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
13420 administrasjon av brukarar.</p>
13421
13422 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
13423 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
13424 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
13425 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
13426 arbeid.</p>
13427 </blockquote>
13428
13429 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
13430 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
13431 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
13432 minner.</p>
13433
13434       </div>
13435       <div class="tags">
13436
13437
13438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13439
13440
13441       </div>
13442     </div>
13443     <div class="padding"></div>
13444
13445     <div class="entry">
13446       <div class="title">
13447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
13448       </div>
13449       <div class="date">
13450          2nd June 2010
13451       </div>
13452       <div class="body">
13453         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
13454 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
13455 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
13456 fikset på togproblemene i Norge.</p>
13457
13458 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
13459 effekt på området der?</p>
13460
13461       </div>
13462       <div class="tags">
13463
13464
13465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13466
13467
13468       </div>
13469     </div>
13470     <div class="padding"></div>
13471
13472     <div class="entry">
13473       <div class="title">
13474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
13475       </div>
13476       <div class="date">
13477         21st May 2010
13478       </div>
13479       <div class="body">
13480         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
13481 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
13482 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
13483 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
13484
13485 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
13486 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
13487 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
13488
13489 <pre>
13490 Flytoget Airport Express Train
13491
13492 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
13493 Kategori         : Voksen
13494 Pris             : Nok 170,00
13495 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
13496 Betaling         : Kontant
13497 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
13498 Utstedt:         : 08.05.10
13499 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
13500 Billetttype      : Enkeltbillett
13501
13502 102-1015-100508-48382-01-08
13503 </pre>
13504
13505 <p>På selve magnetstripen er innholdet
13506 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
13507 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
13508 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
13509 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
13510 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
13511
13512 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
13513 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
13514 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
13515
13516 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
13517
13518 <pre>
13519 Romnummer 727
13520 Hurtigruten
13521 Midnatsol
13522 Reinholdtsen
13523 Petter
13524 Bookingno: SAX69   0742193
13525 Harstad-Bergen
13526 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
13527 Lugar fra Risøyhamn
13528 Kost: FRO=4
13529 </pre>
13530
13531 <p>På selve magnetstripen er innholdet
13532 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
13533 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
13534
13535       </div>
13536       <div class="tags">
13537
13538
13539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13540
13541
13542       </div>
13543     </div>
13544     <div class="padding"></div>
13545
13546     <div class="entry">
13547       <div class="title">
13548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
13549       </div>
13550       <div class="date">
13551          6th March 2010
13552       </div>
13553       <div class="body">
13554         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
13555 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
13556 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
13557 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
13558 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
13559 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
13560 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
13561 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
13562
13563 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
13564
13565       </div>
13566       <div class="tags">
13567
13568
13569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13570
13571
13572       </div>
13573     </div>
13574     <div class="padding"></div>
13575
13576     <div class="entry">
13577       <div class="title">
13578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
13579       </div>
13580       <div class="date">
13581          3rd March 2010
13582       </div>
13583       <div class="body">
13584         <p>Den norske bokbransjen har
13585 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
13586 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
13587 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
13588 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
13589 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
13590 eller nei.
13591 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
13592 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
13593 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
13594 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
13595 gjerne gjøre for min del.</p>
13596
13597 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
13598 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
13599 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
13600 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
13601 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
13602 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
13603 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
13604
13605 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
13606 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
13607 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
13608 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
13609 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
13610 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
13611 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
13612 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
13613 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
13614 der</a> for å se hva de har.
13615
13616       </div>
13617       <div class="tags">
13618
13619
13620         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13621
13622
13623       </div>
13624     </div>
13625     <div class="padding"></div>
13626
13627     <div class="entry">
13628       <div class="title">
13629         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
13630       </div>
13631       <div class="date">
13632         29th January 2010
13633       </div>
13634       <div class="body">
13635         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
13636 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
13637 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
13638 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
13639
13640 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
13641 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
13642 til artikkelen og
13643 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
13644 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
13645
13646 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
13647 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
13648 platforme.</blockquote></p>
13649
13650 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
13651
13652       </div>
13653       <div class="tags">
13654
13655
13656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13657
13658
13659       </div>
13660     </div>
13661     <div class="padding"></div>
13662
13663     <div class="entry">
13664       <div class="title">
13665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
13666       </div>
13667       <div class="date">
13668         30th December 2009
13669       </div>
13670       <div class="body">
13671         <p>Via Slashdot fant jeg en
13672 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
13673 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
13674 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
13675 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
13676 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
13677
13678 <p>Oppdatering: Kom over
13679 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
13680 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
13681 på flyplassene.</p>
13682
13683       </div>
13684       <div class="tags">
13685
13686
13687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13688
13689
13690       </div>
13691     </div>
13692     <div class="padding"></div>
13693
13694     <div class="entry">
13695       <div class="title">
13696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
13697       </div>
13698       <div class="date">
13699         17th December 2009
13700       </div>
13701       <div class="body">
13702         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
13703 av en avgjørelse på årsmøtet i
13704 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
13705 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
13706 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
13707 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
13708 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
13709 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
13710 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
13711 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
13712 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
13713 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
13714 til å arrangere
13715 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
13716 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
13717 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
13718 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
13719 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
13720 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
13721 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
13722 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
13723 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
13724 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
13725 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
13726 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
13727 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
13728 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
13729 Resten er historie. :)</p>
13730
13731       </div>
13732       <div class="tags">
13733
13734
13735         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13736
13737
13738       </div>
13739     </div>
13740     <div class="padding"></div>
13741
13742     <div class="entry">
13743       <div class="title">
13744         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
13745       </div>
13746       <div class="date">
13747          8th December 2009
13748       </div>
13749       <div class="body">
13750         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
13751 TV.  Foredraget om
13752 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
13753 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
13754 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
13755 teksting av video skulle gjøres.</p>
13756
13757 <p>NUUG har vært involvert i
13758 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
13759 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
13760 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
13761
13762 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
13763 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
13764 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
13765 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
13766 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
13767
13768       </div>
13769       <div class="tags">
13770
13771
13772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13773
13774
13775       </div>
13776     </div>
13777     <div class="padding"></div>
13778
13779     <div class="entry">
13780       <div class="title">
13781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
13782       </div>
13783       <div class="date">
13784         12th November 2009
13785       </div>
13786       <div class="body">
13787         <p>Dagens
13788 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
13789 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
13790 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
13791 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
13792 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
13793 interesse.</p>
13794
13795 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
13796 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
13797 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
13798 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
13799 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
13800 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
13801 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
13802 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
13803 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
13804 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
13805
13806 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
13807 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
13808 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
13809 nok fortsette å bruke data fra
13810 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
13811 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
13812 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
13813
13814 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
13815 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
13816 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
13817 er ubrukelig til dette.</p>
13818
13819 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
13820 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
13821 nye i stedet</a>.</p>
13822
13823       </div>
13824       <div class="tags">
13825
13826
13827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13828
13829
13830       </div>
13831     </div>
13832     <div class="padding"></div>
13833
13834     <div class="entry">
13835       <div class="title">
13836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
13837       </div>
13838       <div class="date">
13839          6th November 2009
13840       </div>
13841       <div class="body">
13842         <p>Det er svært gledelig å se at
13843 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
13844 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
13845 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
13846 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
13847 behandlet, som har
13848 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
13849 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
13850 Polen.</p>
13851
13852 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
13853 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
13854 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
13855 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
13856 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
13857 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
13858 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
13859 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
13860 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
13861 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
13862 publiserer, ikke noen andre.</p>
13863
13864 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
13865 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
13866
13867       </div>
13868       <div class="tags">
13869
13870
13871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13872
13873
13874       </div>
13875     </div>
13876     <div class="padding"></div>
13877
13878     <div class="entry">
13879       <div class="title">
13880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
13881       </div>
13882       <div class="date">
13883          2nd November 2009
13884       </div>
13885       <div class="body">
13886         <p>Under helgens utviklersamling i
13887 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
13888 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
13889 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
13890 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
13891 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
13892 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
13893 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
13894 hjertelig velkommen til
13895 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
13896 inn</a>. Formålet lyder:</p>
13897
13898 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
13899 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
13900 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
13901 GNU.</blockquote>
13902
13903       </div>
13904       <div class="tags">
13905
13906
13907         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13908
13909
13910       </div>
13911     </div>
13912     <div class="padding"></div>
13913
13914     <div class="entry">
13915       <div class="title">
13916         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
13917       </div>
13918       <div class="date">
13919         30th October 2009
13920       </div>
13921       <div class="body">
13922         <p>Min hovedbankforbindelse,
13923 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
13924 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
13925 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
13926 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
13927 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
13928 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
13929 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
13930 BankID-avtalen.</p>
13931
13932 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
13933 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
13934 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
13935 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
13936 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
13937 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
13938 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
13939 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
13940 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
13941 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
13942 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
13943 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
13944 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
13945
13946 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
13947 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
13948 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
13949 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
13950 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
13951 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
13952 passord.</p>
13953
13954
13955 <p>I postbankens
13956 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
13957 for BankID</a> står følgende:</p>
13958
13959 <blockquote>
13960   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
13961
13962   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
13963   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
13964   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
13965   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
13966   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
13967   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
13968   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
13969 </blockquote>
13970
13971 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
13972 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
13973 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
13974 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
13975 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
13976 for å få BankID.</p>
13977
13978 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
13979 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
13980 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
13981 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
13982 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
13983 signere avtaler på vegne av meg.</p>
13984
13985 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
13986 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
13987 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
13988 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
13989 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
13990 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
13991 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
13992 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
13993 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
13994
13995 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
13996 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
13997 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
13998 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
13999 begrensing.</p>
14000
14001 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
14002 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
14003 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
14004 nettbankkontroll over egne midler. :(
14005
14006 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
14007 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
14008 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
14009 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
14010 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
14011 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
14012 til BankID-modellen.</p>
14013
14014       </div>
14015       <div class="tags">
14016
14017
14018         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14019
14020
14021       </div>
14022     </div>
14023     <div class="padding"></div>
14024
14025     <div class="entry">
14026       <div class="title">
14027         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
14028       </div>
14029       <div class="date">
14030         10th October 2009
14031       </div>
14032       <div class="body">
14033         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
14034 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
14035 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
14036 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
14037 resultatet fra den rettsaken.</p>
14038
14039 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
14040 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
14041 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
14042 sensur".  Jeg tok en titt på
14043 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
14044 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
14045 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
14046 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
14047 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
14048 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
14049 korrekt sitert.</p>
14050
14051 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
14052 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
14053 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
14054 musikkbransjenes egne tall?  De har
14055 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
14056 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
14057 bruk av musikk.</p>
14058
14059       </div>
14060       <div class="tags">
14061
14062
14063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14064
14065
14066       </div>
14067     </div>
14068     <div class="padding"></div>
14069
14070     <div class="entry">
14071       <div class="title">
14072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
14073       </div>
14074       <div class="date">
14075         23rd September 2009
14076       </div>
14077       <div class="body">
14078         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
14079 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
14080 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
14081 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
14082 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
14083 en
14084 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
14085 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
14086 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
14087 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
14088 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
14089 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
14090 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
14091 papirbøker.</p>
14092
14093 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
14094 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
14095 DRM må anses som et kjøp.</p>
14096
14097       </div>
14098       <div class="tags">
14099
14100
14101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14102
14103
14104       </div>
14105     </div>
14106     <div class="padding"></div>
14107
14108     <div class="entry">
14109       <div class="title">
14110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
14111       </div>
14112       <div class="date">
14113         23rd August 2009
14114       </div>
14115       <div class="body">
14116         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
14117 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
14118 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
14119 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
14120 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
14121
14122 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
14123 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
14124 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
14125 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
14126
14127 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
14128 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
14129 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
14130 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
14131 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
14132 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
14133 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
14134 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
14135
14136 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
14137 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
14138 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
14139 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
14140 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
14141 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
14142 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
14143 ikke har sjøkart i båten.</p>
14144
14145 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
14146 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
14147 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
14148 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
14149 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
14150 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
14151 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
14152
14153 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
14154 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
14155 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
14156 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
14157 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
14158
14159 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
14160 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
14161 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
14162
14163 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
14164 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
14165 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
14166 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
14167 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
14168 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
14169
14170       </div>
14171       <div class="tags">
14172
14173
14174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14175
14176
14177       </div>
14178     </div>
14179     <div class="padding"></div>
14180
14181     <div class="entry">
14182       <div class="title">
14183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
14184       </div>
14185       <div class="date">
14186          9th July 2009
14187       </div>
14188       <div class="body">
14189         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
14190 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
14191 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
14192 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
14193 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
14194 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
14195 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
14196 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
14197 UTKAST</a>".</p>
14198
14199 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
14200 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
14201 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
14202 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
14203 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
14204 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
14205 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
14206 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
14207 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
14208 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
14209
14210       </div>
14211       <div class="tags">
14212
14213
14214         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14215
14216
14217       </div>
14218     </div>
14219     <div class="padding"></div>
14220
14221     <div class="entry">
14222       <div class="title">
14223         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
14224       </div>
14225       <div class="date">
14226          6th July 2009
14227       </div>
14228       <div class="body">
14229         <p>Jeg ble glad da regjeringen
14230 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
14231 versjon 2 av
14232 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
14233 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
14234 faktisk var vedtatt etter
14235 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
14236 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
14237 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
14238 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
14239 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
14240 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
14241 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
14242 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
14243 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
14244 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
14245 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
14246 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
14247 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
14248 lyden.</p>
14249
14250 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
14251 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
14252 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
14253 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
14254 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
14255 mot dette i
14256 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
14257 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
14258
14259 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
14260 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
14261 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
14262 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
14263
14264       </div>
14265       <div class="tags">
14266
14267
14268         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14269
14270
14271       </div>
14272     </div>
14273     <div class="padding"></div>
14274
14275     <div class="entry">
14276       <div class="title">
14277         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
14278       </div>
14279       <div class="date">
14280         26th June 2009
14281       </div>
14282       <div class="body">
14283         <p>I
14284 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
14285 sin høringsuttalelse</a> til
14286 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
14287 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
14288 de av seg følgende FUD-perle:</p>
14289
14290 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
14291   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
14292   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
14293   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
14294   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
14295   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
14296   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
14297   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
14298   standarder."</blockquote></p>
14299
14300 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
14301 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
14302 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
14303 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
14304 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
14305 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
14306 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
14307
14308 under standardisering via IETF, med
14309 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
14310 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
14311 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
14312 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
14313 jeg ikke finner tegn til at <a
14314 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
14315 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
14316 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
14317 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
14318 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
14319 til FLAC.</p>
14320
14321 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
14322 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
14323 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
14324
14325       </div>
14326       <div class="tags">
14327
14328
14329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14330
14331
14332       </div>
14333     </div>
14334     <div class="padding"></div>
14335
14336     <div class="entry">
14337       <div class="title">
14338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
14339       </div>
14340       <div class="date">
14341         17th June 2009
14342       </div>
14343       <div class="body">
14344         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
14345 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
14346 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
14347 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
14348 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
14349 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
14350 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
14351 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
14352 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
14353 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
14354 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
14355 stemmene har vært oppbevart.</p>
14356
14357 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
14358 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
14359 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
14360 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
14361 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
14362 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
14363 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
14364 innført.</p>
14365
14366 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
14367 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
14368 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
14369 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
14370 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
14371 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
14372 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
14373
14374       </div>
14375       <div class="tags">
14376
14377
14378         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14379
14380
14381       </div>
14382     </div>
14383     <div class="padding"></div>
14384
14385     <div class="entry">
14386       <div class="title">
14387         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
14388       </div>
14389       <div class="date">
14390         19th May 2009
14391       </div>
14392       <div class="body">
14393         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
14394 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
14395 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
14396 uttalelsene som er kommet inn til
14397 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
14398 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
14399 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
14400 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
14401 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
14402 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
14403 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
14404 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
14405 bidrar positivt.</p>
14406
14407       </div>
14408       <div class="tags">
14409
14410
14411         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14412
14413
14414       </div>
14415     </div>
14416     <div class="padding"></div>
14417
14418     <div class="entry">
14419       <div class="title">
14420         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
14421       </div>
14422       <div class="date">
14423         17th May 2009
14424       </div>
14425       <div class="body">
14426         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
14427 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
14428 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
14429 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
14430 dager siden kom
14431 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
14432 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
14433 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
14434 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
14435 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
14436
14437 <blockquote>
14438 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
14439 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
14440 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
14441 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
14442 </blockquote>
14443
14444 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
14445 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
14446 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
14447 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
14448 Copyright Treaty Work?</a></p>
14449
14450 <p>Fant lenkene via <a
14451 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
14452 på Slashdot</a>.</p>
14453
14454       </div>
14455       <div class="tags">
14456
14457
14458         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14459
14460
14461       </div>
14462     </div>
14463     <div class="padding"></div>
14464
14465     <div class="entry">
14466       <div class="title">
14467         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
14468       </div>
14469       <div class="date">
14470         16th May 2009
14471       </div>
14472       <div class="body">
14473         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
14474 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
14475 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
14476 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
14477 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
14478 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
14479 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
14480 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
14481 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
14482 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
14483 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
14484 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
14485 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
14486 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
14487
14488 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
14489 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
14490 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
14491 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
14492 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
14493 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
14494 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
14495 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
14496 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
14497 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
14498 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
14499 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
14500 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
14501 er tilgjengelig i eksporten.</p>
14502
14503 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
14504 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
14505 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
14506 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
14507 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
14508
14509 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
14510 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
14511 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
14512 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
14513 ham.</p>
14514
14515 <p>Høres dette interessant ut, besøk
14516 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
14517 titt.</p>
14518
14519       </div>
14520       <div class="tags">
14521
14522
14523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14524
14525
14526       </div>
14527     </div>
14528     <div class="padding"></div>
14529
14530     <div class="entry">
14531       <div class="title">
14532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
14533       </div>
14534       <div class="date">
14535         16th May 2009
14536       </div>
14537       <div class="body">
14538         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
14539 og
14540 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
14541 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
14542 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
14543 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
14544 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
14545 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
14546 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
14547 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
14548 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
14549 Osloområdet.</p>
14550
14551       </div>
14552       <div class="tags">
14553
14554
14555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
14556
14557
14558       </div>
14559     </div>
14560     <div class="padding"></div>
14561
14562     <div class="entry">
14563       <div class="title">
14564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
14565       </div>
14566       <div class="date">
14567         10th May 2009
14568       </div>
14569       <div class="body">
14570         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
14571 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
14572 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
14573 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
14574 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
14575 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
14576 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
14577 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
14578 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
14579 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
14580 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
14581 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
14582 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
14583 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
14584 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
14585
14586 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
14587 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
14588 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
14589 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
14590 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
14591 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
14592 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
14593 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
14594 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
14595 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
14596 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
14597 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
14598 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
14599 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
14600 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
14601 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
14602 massemarkedet.</p>
14603
14604       </div>
14605       <div class="tags">
14606
14607
14608         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14609
14610
14611       </div>
14612     </div>
14613     <div class="padding"></div>
14614
14615     <div class="entry">
14616       <div class="title">
14617         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
14618       </div>
14619       <div class="date">
14620          9th May 2009
14621       </div>
14622       <div class="body">
14623         <ul>
14624
14625 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
14626 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
14627 offentligheten.</li>
14628
14629 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
14630 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
14631
14632 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
14633 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
14634 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
14635
14636 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
14637 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
14638 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
14639
14640 </ul>
14641
14642       </div>
14643       <div class="tags">
14644
14645
14646         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14647
14648
14649       </div>
14650     </div>
14651     <div class="padding"></div>
14652
14653     <div class="entry">
14654       <div class="title">
14655         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
14656       </div>
14657       <div class="date">
14658          7th May 2009
14659       </div>
14660       <div class="body">
14661         <p>Kom over
14662 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
14663 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
14664 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
14665 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
14666 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
14667 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
14668 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
14669
14670       </div>
14671       <div class="tags">
14672
14673
14674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14675
14676
14677       </div>
14678     </div>
14679     <div class="padding"></div>
14680
14681     <div class="entry">
14682       <div class="title">
14683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
14684       </div>
14685       <div class="date">
14686          2nd May 2009
14687       </div>
14688       <div class="body">
14689         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
14690 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
14691 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
14692 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
14693 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
14694 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
14695 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
14696 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
14697 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
14698 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
14699 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
14700 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
14701 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
14702 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
14703 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
14704 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
14705 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
14706 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
14707 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
14708 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
14709
14710 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
14711 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
14712 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
14713 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
14714 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
14715 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
14716 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
14717 betydelige.</p>
14718
14719       </div>
14720       <div class="tags">
14721
14722
14723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14724
14725
14726       </div>
14727     </div>
14728     <div class="padding"></div>
14729
14730     <div class="entry">
14731       <div class="title">
14732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
14733       </div>
14734       <div class="date">
14735         26th April 2009
14736       </div>
14737       <div class="body">
14738         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
14739 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
14740 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
14741 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
14742 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
14743 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
14744 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
14745 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
14746 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
14747 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
14748 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
14749 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
14750 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
14751 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
14752 I dag er den 70 år.</p>
14753
14754 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
14755 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
14756 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
14757
14758       </div>
14759       <div class="tags">
14760
14761
14762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14763
14764
14765       </div>
14766     </div>
14767     <div class="padding"></div>
14768
14769     <div class="entry">
14770       <div class="title">
14771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
14772       </div>
14773       <div class="date">
14774         24th April 2009
14775       </div>
14776       <div class="body">
14777         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
14778 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
14779 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
14780 ting fra noen år tilbake.</p>
14781
14782 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
14783 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
14784 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
14785 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
14786 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
14787 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
14788 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
14789 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
14790 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
14791 Norge AS</a> og
14792 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
14793 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
14794
14795 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
14796 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
14797 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
14798 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
14799 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
14800 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
14801 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
14802
14803       </div>
14804       <div class="tags">
14805
14806
14807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14808
14809
14810       </div>
14811     </div>
14812     <div class="padding"></div>
14813
14814     <div class="entry">
14815       <div class="title">
14816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
14817       </div>
14818       <div class="date">
14819         23rd April 2009
14820       </div>
14821       <div class="body">
14822         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
14823 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
14824 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
14825 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
14826 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
14827 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
14828
14829 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
14830 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
14831 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
14832 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
14833 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
14834 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
14835 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
14836 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
14837 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
14838 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
14839 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
14840 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
14841 som kunde.</p>
14842
14843 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
14844 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
14845 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
14846 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
14847 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
14848 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
14849 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
14850
14851       </div>
14852       <div class="tags">
14853
14854
14855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14856
14857
14858       </div>
14859     </div>
14860     <div class="padding"></div>
14861
14862     <div class="entry">
14863       <div class="title">
14864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
14865       </div>
14866       <div class="date">
14867         23rd April 2009
14868       </div>
14869       <div class="body">
14870         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
14871 melder</a> at
14872 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
14873 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
14874 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
14875 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
14876 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
14877 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
14878 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
14879 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
14880 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
14881 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
14882 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
14883 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
14884 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
14885 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
14886
14887 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
14888 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
14889 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
14890 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
14891
14892 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
14893 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
14894 fortløpende.</p>
14895
14896
14897       </div>
14898       <div class="tags">
14899
14900
14901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14902
14903
14904       </div>
14905     </div>
14906     <div class="padding"></div>
14907
14908     <div class="entry">
14909       <div class="title">
14910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
14911       </div>
14912       <div class="date">
14913         21st April 2009
14914       </div>
14915       <div class="body">
14916         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
14917 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
14918 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
14919 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
14920 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
14921 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
14922 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
14923 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
14924 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
14925 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
14926 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
14927 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
14928 i Bush-regjeringen.  Les mer i
14929 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
14930 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
14931 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
14932
14933       </div>
14934       <div class="tags">
14935
14936
14937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14938
14939
14940       </div>
14941     </div>
14942     <div class="padding"></div>
14943
14944     <div class="entry">
14945       <div class="title">
14946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
14947       </div>
14948       <div class="date">
14949         17th April 2009
14950       </div>
14951       <div class="body">
14952         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
14953 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
14954 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
14955 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
14956 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
14957 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
14958 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
14959 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
14960 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
14961 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
14962 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
14963 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
14964 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
14965 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
14966 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
14967 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
14968
14969       </div>
14970       <div class="tags">
14971
14972
14973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14974
14975
14976       </div>
14977     </div>
14978     <div class="padding"></div>
14979
14980     <div class="entry">
14981       <div class="title">
14982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
14983       </div>
14984       <div class="date">
14985         12th April 2009
14986       </div>
14987       <div class="body">
14988         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
14989 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
14990 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
14991 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
14992 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
14993 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
14994 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
14995 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
14996 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
14997 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
14998 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
14999
15000 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
15001 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
15002 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
15003 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
15004 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
15005 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
15006 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
15007 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
15008
15009 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
15010 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
15011 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
15012 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
15013 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
15014 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
15015 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
15016 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
15017 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
15018 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
15019 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
15020 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
15021 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
15022 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
15023 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
15024 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
15025 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
15026 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
15027 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
15028 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
15029 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
15030 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
15031 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
15032 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
15033 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
15034 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
15035 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
15036 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
15037 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
15038 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
15039 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
15040 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
15041
15042       </div>
15043       <div class="tags">
15044
15045
15046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15047
15048
15049       </div>
15050     </div>
15051     <div class="padding"></div>
15052
15053     <div class="entry">
15054       <div class="title">
15055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
15056       </div>
15057       <div class="date">
15058         10th April 2009
15059       </div>
15060       <div class="body">
15061         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
15062 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
15063 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
15064 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
15065 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
15066 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
15067 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
15068 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
15069 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
15070
15071 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
15072 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
15073 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
15074 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
15075 rettet mot seg.</p>
15076
15077       </div>
15078       <div class="tags">
15079
15080
15081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15082
15083
15084       </div>
15085     </div>
15086     <div class="padding"></div>
15087
15088     <div class="entry">
15089       <div class="title">
15090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
15091       </div>
15092       <div class="date">
15093         28th March 2009
15094       </div>
15095       <div class="body">
15096         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
15097 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
15098 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
15099 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
15100 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
15101 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
15102 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
15103 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
15104 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
15105 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
15106 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
15107 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
15108 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
15109 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
15110 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
15111 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
15112 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
15113 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
15114 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
15115 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
15116 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
15117 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
15118 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
15119 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
15120 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
15121 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
15122
15123 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
15124 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
15125 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
15126 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
15127 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
15128 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
15129 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
15130 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
15131 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
15132 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
15133 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
15134 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
15135 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
15136 unngå dette dumme.</p>
15137
15138 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
15139 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
15140 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
15141 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
15142 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
15143 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
15144 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
15145 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
15146
15147 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
15148 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
15149 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
15150 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
15151 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
15152 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
15153 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
15154 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
15155 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
15156 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
15157 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
15158 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
15159 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
15160 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
15161 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
15162 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
15163 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
15164 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
15165 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
15166 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
15167 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
15168 den måten.</p>
15169
15170 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
15171 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
15172 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
15173 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
15174 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
15175 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
15176 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
15177 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
15178 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
15179 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
15180 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
15181 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
15182 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
15183 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
15184
15185 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
15186 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
15187 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
15188 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
15189 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
15190 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
15191 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
15192 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
15193 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
15194
15195       </div>
15196       <div class="tags">
15197
15198
15199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15200
15201
15202       </div>
15203     </div>
15204     <div class="padding"></div>
15205
15206     <div class="entry">
15207       <div class="title">
15208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
15209       </div>
15210       <div class="date">
15211         27th March 2009
15212       </div>
15213       <div class="body">
15214         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
15215 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
15216 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
15217 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
15218 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
15219 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
15220 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
15221 antagelsene som legges til grunn.</p>
15222
15223 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
15224 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
15225 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
15226 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
15227 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
15228 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
15229 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
15230 middelalderen.</p>
15231
15232 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
15233 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
15234 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
15235 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
15236 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
15237 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
15238 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
15239 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
15240 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
15241 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
15242 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
15243 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
15244 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
15245 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
15246 dag.</p>
15247
15248 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
15249 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
15250 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
15251 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
15252 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
15253 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
15254 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
15255 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
15256 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
15257 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
15258 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
15259 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
15260 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
15261 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
15262 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
15263 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
15264 og matematikk.</p>
15265
15266 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
15267 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
15268 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
15269 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
15270 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
15271 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
15272 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
15273 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
15274 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
15275 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
15276 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
15277 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
15278 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
15279 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
15280 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
15281 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
15282
15283       </div>
15284       <div class="tags">
15285
15286
15287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
15288
15289
15290       </div>
15291     </div>
15292     <div class="padding"></div>
15293
15294     <div class="entry">
15295       <div class="title">
15296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
15297       </div>
15298       <div class="date">
15299         19th March 2009
15300       </div>
15301       <div class="body">
15302         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
15303 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
15304 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
15305 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
15306 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
15307 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
15308 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
15309 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
15310 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
15311 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
15312 har nok kraft til å få hele akslingen til å
15313 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
15314 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
15315 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
15316 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
15317 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
15318 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
15319 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
15320 må strammes skikkelig til før første
15321 utskrift.</p>
15322
15323 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
15324 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
15325 limingen, som
15326 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
15327 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
15328 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
15329 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
15330 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
15331 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
15332 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
15333
15334       </div>
15335       <div class="tags">
15336
15337
15338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15339
15340
15341       </div>
15342     </div>
15343     <div class="padding"></div>
15344
15345     <div class="entry">
15346       <div class="title">
15347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
15348       </div>
15349       <div class="date">
15350         15th March 2009
15351       </div>
15352       <div class="body">
15353         <p>Jeg kom over bloggposten
15354 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
15355 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
15356 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
15357 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
15358 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
15359
15360       </div>
15361       <div class="tags">
15362
15363
15364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15365
15366
15367       </div>
15368     </div>
15369     <div class="padding"></div>
15370
15371     <div class="entry">
15372       <div class="title">
15373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
15374       </div>
15375       <div class="date">
15376         13th March 2009
15377       </div>
15378       <div class="body">
15379         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
15380 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
15381 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
15382
15383 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
15384 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
15385 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
15386 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
15387 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
15388 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
15389 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
15390 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
15391 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
15392 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
15393 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
15394 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
15395 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
15396 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
15397
15398 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
15399 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
15400 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
15401 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
15402 publisert offentlig på web.</p>
15403
15404       </div>
15405       <div class="tags">
15406
15407
15408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15409
15410
15411       </div>
15412     </div>
15413     <div class="padding"></div>
15414
15415     <div class="entry">
15416       <div class="title">
15417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
15418       </div>
15419       <div class="date">
15420         12th March 2009
15421       </div>
15422       <div class="body">
15423         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
15424 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
15425 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
15426 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
15427 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
15428 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
15429 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
15430 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
15431 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
15432 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
15433 delen jeg mangler på denne.</p>
15434
15435 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
15436 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
15437 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
15438 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
15439 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
15440 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
15441 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
15442 beskrevet på
15443 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
15444 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
15445 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
15446 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
15447 vha. et Google-søk
15448 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
15449 meg</A> om at en nedgradering
15450 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
15451 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
15452 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
15453 reprap-en kvikner til.</p>
15454
15455       </div>
15456       <div class="tags">
15457
15458
15459         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15460
15461
15462       </div>
15463     </div>
15464     <div class="padding"></div>
15465
15466     <div class="entry">
15467       <div class="title">
15468         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
15469       </div>
15470       <div class="date">
15471         11th March 2009
15472       </div>
15473       <div class="body">
15474         <p>I går
15475 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
15476 NUUGs videogruppe
15477 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
15478 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
15479 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
15480 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
15481 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
15482 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
15483 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
15484 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
15485 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
15486
15487 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
15488 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
15489 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
15490 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
15491 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
15492 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
15493
15494 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
15495 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
15496 religiøst sludder, fra
15497 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
15498 i jerusalem</a> via
15499 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
15500 vinklede nyheter</a> til
15501 <a
15502 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
15503 retorikk</a>, men også fine
15504 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
15505 om redningsselskapet</a> og
15506 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
15507 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
15508 er
15509
15510 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
15511 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
15512 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
15513
15514       </div>
15515       <div class="tags">
15516
15517
15518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15519
15520
15521       </div>
15522     </div>
15523     <div class="padding"></div>
15524
15525     <div class="entry">
15526       <div class="title">
15527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
15528       </div>
15529       <div class="date">
15530          6th March 2009
15531       </div>
15532       <div class="body">
15533         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
15534 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
15535 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
15536 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
15537 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
15538 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
15539 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
15540 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
15541 i denne sammenhengen.</p>
15542
15543       </div>
15544       <div class="tags">
15545
15546
15547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15548
15549
15550       </div>
15551     </div>
15552     <div class="padding"></div>
15553
15554     <div class="entry">
15555       <div class="title">
15556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
15557       </div>
15558       <div class="date">
15559          5th March 2009
15560       </div>
15561       <div class="body">
15562         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
15563 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15564 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
15565 å dømme blir det disse 9:</p>
15566
15567 <ul>
15568
15569 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
15570   Jon "maddog" Hall</li>
15571 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
15572 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
15573   technology used" med Andy Allan </li>
15574 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
15575 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
15576 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
15577 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
15578   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
15579   JavaBin-miljøet</li>
15580 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
15581 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
15582   Trachtenberg</li>
15583
15584 </ul>
15585
15586 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
15587 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
15588 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
15589 stort.</p>
15590
15591       </div>
15592       <div class="tags">
15593
15594
15595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15596
15597
15598       </div>
15599     </div>
15600     <div class="padding"></div>
15601
15602     <div class="entry">
15603       <div class="title">
15604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
15605       </div>
15606       <div class="date">
15607         15th February 2009
15608       </div>
15609       <div class="body">
15610         <p>I regi av
15611 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
15612 startet på
15613 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
15614 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
15615 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
15616 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
15617 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
15618 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
15619 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
15620 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
15621 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
15622 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
15623 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
15624 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
15625 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
15626 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
15627 automatisk over i spesialkartet.</p>
15628
15629       </div>
15630       <div class="tags">
15631
15632
15633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15634
15635
15636       </div>
15637     </div>
15638     <div class="padding"></div>
15639
15640     <div class="entry">
15641       <div class="title">
15642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
15643       </div>
15644       <div class="date">
15645         15th February 2009
15646       </div>
15647       <div class="body">
15648         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
15649 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
15650 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
15651 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
15652 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
15653 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
15654 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
15655 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
15656 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
15657 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
15658 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
15659 <tt>insserv</tt>.</p>
15660
15661       </div>
15662       <div class="tags">
15663
15664
15665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15666
15667
15668       </div>
15669     </div>
15670     <div class="padding"></div>
15671
15672     <div class="entry">
15673       <div class="title">
15674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
15675       </div>
15676       <div class="date">
15677         11th February 2009
15678       </div>
15679       <div class="body">
15680         <p>Jeg ble glad for å se under
15681 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
15682 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
15683 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
15684 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
15685 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
15686 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
15687 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
15688 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
15689 webserver og komprimert.</p>
15690
15691       </div>
15692       <div class="tags">
15693
15694
15695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15696
15697
15698       </div>
15699     </div>
15700     <div class="padding"></div>
15701
15702     <div class="entry">
15703       <div class="title">
15704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
15705       </div>
15706       <div class="date">
15707          3rd February 2009
15708       </div>
15709       <div class="body">
15710         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
15711 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
15712 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
15713 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
15714 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
15715 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
15716 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
15717 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
15718
15719 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
15720 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
15721 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
15722 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
15723 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
15724 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
15725
15726 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
15727 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
15728 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
15729
15730 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
15731 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
15732 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
15733 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
15734 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
15735
15736 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
15737 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
15738 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
15739 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
15740 arbeidet.</p>
15741
15742       </div>
15743       <div class="tags">
15744
15745
15746         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15747
15748
15749       </div>
15750     </div>
15751     <div class="padding"></div>
15752
15753     <div class="entry">
15754       <div class="title">
15755         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
15756       </div>
15757       <div class="date">
15758          1st February 2009
15759       </div>
15760       <div class="body">
15761         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
15762 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
15763 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
15764 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
15765 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
15766 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
15767 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
15768 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
15769 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
15770 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
15771 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
15772 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
15773 nå får vi se om noen er enig.</p>
15774
15775       </div>
15776       <div class="tags">
15777
15778
15779         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15780
15781
15782       </div>
15783     </div>
15784     <div class="padding"></div>
15785
15786     <div class="entry">
15787       <div class="title">
15788         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
15789       </div>
15790       <div class="date">
15791          1st February 2009
15792       </div>
15793       <div class="body">
15794         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
15795 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
15796 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
15797 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
15798 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
15799 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
15800 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
15801 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
15802
15803 <p>I dag kom jeg over
15804 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
15805 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
15806 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
15807 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
15808 forteller videre at noen jobber med å skrive
15809 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
15810 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
15811 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
15812 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
15813 forretningshemmeligheter framover.</p>
15814
15815       </div>
15816       <div class="tags">
15817
15818
15819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15820
15821
15822       </div>
15823     </div>
15824     <div class="padding"></div>
15825
15826     <div class="entry">
15827       <div class="title">
15828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
15829       </div>
15830       <div class="date">
15831         31st January 2009
15832       </div>
15833       <div class="body">
15834         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
15835 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
15836 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
15837 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
15838 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
15839 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
15840 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
15841
15842 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
15843 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
15844 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
15845 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
15846 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
15847 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
15848
15849 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
15850 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
15851 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
15852 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
15853 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
15854 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
15855 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
15856 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
15857
15858 <blockquote>
15859 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
15860
15861 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
15862 som følger:</p>
15863 <ul>
15864 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
15865 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
15866 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
15867 tid.</li>
15868 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
15869 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
15870 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
15871 å delta.</li>
15872 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
15873 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
15874 bruke den uten begresninger.</li>
15875 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
15876 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
15877 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
15878 </ul>
15879 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
15880 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
15881 produkter basert på standarden.</p>
15882 </blockquote>
15883
15884 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
15885
15886       </div>
15887       <div class="tags">
15888
15889
15890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15891
15892
15893       </div>
15894     </div>
15895     <div class="padding"></div>
15896
15897     <div class="entry">
15898       <div class="title">
15899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
15900       </div>
15901       <div class="date">
15902         24th January 2009
15903       </div>
15904       <div class="body">
15905         <p>Kom over
15906 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
15907 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
15908 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
15909 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
15910 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
15911 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
15912 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
15913 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
15914
15915 <p>Innlegget minner meg på
15916 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
15917 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
15918 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
15919 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
15920 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
15921 og
15922 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
15923 oppløsning.</p>
15924
15925       </div>
15926       <div class="tags">
15927
15928
15929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15930
15931
15932       </div>
15933     </div>
15934     <div class="padding"></div>
15935
15936     <div class="entry">
15937       <div class="title">
15938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
15939       </div>
15940       <div class="date">
15941         22nd January 2009
15942       </div>
15943       <div class="body">
15944         <p>I går publiserte
15945 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
15946 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
15947 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
15948 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
15949 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
15950 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
15951 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
15952
15953 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
15954 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
15955 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
15956 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
15957
15958       </div>
15959       <div class="tags">
15960
15961
15962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15963
15964
15965       </div>
15966     </div>
15967     <div class="padding"></div>
15968
15969     <div class="entry">
15970       <div class="title">
15971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
15972       </div>
15973       <div class="date">
15974         22nd January 2009
15975       </div>
15976       <div class="body">
15977         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
15978 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
15979 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
15980 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
15981 var involvert i
15982 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
15983 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
15984 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
15985 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
15986 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
15987 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
15988 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
15989 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
15990 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
15991 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
15992 opphavsrettsloven.</p>
15993
15994 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
15995 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
15996 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
15997 slike lesere.</p>
15998
15999 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
16000 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
16001 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
16002 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
16003 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
16004 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
16005 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
16006 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
16007 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
16008 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
16009 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
16010 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
16011 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
16012
16013 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
16014 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
16015 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
16016 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
16017 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
16018 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
16019 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
16020 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
16021 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
16022 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
16023 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
16024 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
16025 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
16026 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
16027 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
16028 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
16029 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
16030
16031 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
16032 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
16033 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
16034 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
16035 innholdet hvis de endres):</p>
16036
16037 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
16038 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
16039 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
16040 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
16041 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
16042 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
16043 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
16044 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
16045 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
16046 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
16047 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
16048 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
16049 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
16050 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
16051 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
16052 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
16053
16054 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
16055 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
16056 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
16057 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
16058 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
16059 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
16060 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
16061 strid med kriteriene for Free Software
16062 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
16063 av FSF</a>,
16064 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
16065 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
16066 publisert i
16067 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
16068 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
16069 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
16070 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
16071 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
16072 og endrer på betingelsene.</p>
16073
16074       </div>
16075       <div class="tags">
16076
16077
16078         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16079
16080
16081       </div>
16082     </div>
16083     <div class="padding"></div>
16084
16085     <div class="entry">
16086       <div class="title">
16087         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
16088       </div>
16089       <div class="date">
16090         15th January 2009
16091       </div>
16092       <div class="body">
16093         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
16094 med en norsk utgave av
16095 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
16096 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
16097 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
16098 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
16099 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
16100 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
16101 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
16102 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
16103 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
16104 til ny funksjonalitet.
16105 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
16106 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
16107 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
16108 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
16109 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
16110 med dem.  Dette blir bra.</p>
16111
16112       </div>
16113       <div class="tags">
16114
16115
16116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16117
16118
16119       </div>
16120     </div>
16121     <div class="padding"></div>
16122
16123     <div class="entry">
16124       <div class="title">
16125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
16126       </div>
16127       <div class="date">
16128          8th January 2009
16129       </div>
16130       <div class="body">
16131         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
16132 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
16133 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
16134 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
16135 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
16136 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
16137 er skammelig.</p>
16138
16139 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
16140 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
16141 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
16142 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
16143 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
16144 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
16145 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
16146 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
16147 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
16148 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
16149 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
16150 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
16151 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
16152 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
16153
16154 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
16155 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
16156 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
16157 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
16158 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
16159 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
16160 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
16161 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
16162 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
16163 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
16164 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
16165 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
16166 motsatte er bevist.</p>
16167
16168 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
16169 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
16170 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
16171 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
16172 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
16173 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
16174 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
16175 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
16176 gangen.</p>
16177
16178 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
16179 kontanter for noen dager siden.</p>
16180
16181       </div>
16182       <div class="tags">
16183
16184
16185         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16186
16187
16188       </div>
16189     </div>
16190     <div class="padding"></div>
16191
16192     <div class="entry">
16193       <div class="title">
16194         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
16195       </div>
16196       <div class="date">
16197          2nd January 2009
16198       </div>
16199       <div class="body">
16200         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
16201 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
16202 i dag.</p>
16203
16204 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
16205 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
16206 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
16207 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
16208 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
16209 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
16210 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
16211 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
16212 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
16213 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
16214 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
16215
16216 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
16217 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
16218 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
16219 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
16220 bidra med sin kompetanse. :)</p>
16221
16222 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
16223 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
16224 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
16225 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
16226 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
16227 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
16228 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
16229 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
16230 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
16231 når rammen begynner å ta form.</p>
16232
16233 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
16234 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
16235 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
16236 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
16237 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
16238 påstår det skulle skje i 2008.</p>
16239
16240       </div>
16241       <div class="tags">
16242
16243
16244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16245
16246
16247       </div>
16248     </div>
16249     <div class="padding"></div>
16250
16251     <div class="entry">
16252       <div class="title">
16253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
16254       </div>
16255       <div class="date">
16256         26th December 2008
16257       </div>
16258       <div class="body">
16259         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
16260 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
16261 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
16262 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
16263 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
16264 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
16265 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
16266 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
16267 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
16268 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
16269 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
16270 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
16271 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
16272 Kleveland laget i sin tid.</p>
16273
16274 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
16275 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
16276 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
16277 og
16278 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
16279 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
16280 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
16281 stavekontrollen.</p>
16282
16283       </div>
16284       <div class="tags">
16285
16286
16287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
16288
16289
16290       </div>
16291     </div>
16292     <div class="padding"></div>
16293
16294     <div class="entry">
16295       <div class="title">
16296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
16297       </div>
16298       <div class="date">
16299         17th December 2008
16300       </div>
16301       <div class="body">
16302         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
16303 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
16304 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
16305 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
16306 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
16307 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
16308 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
16309 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
16310 kildekoden er tilgjengelig fra
16311 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
16312 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
16313 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
16314 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
16315 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
16316 "egenutviklet" prosjekt.</p>
16317
16318 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
16319 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
16320 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
16321 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
16322 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
16323 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
16324 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
16325 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
16326 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
16327 <pre><blockquote>&lt;object
16328   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
16329   width="100%"
16330   height="100%"
16331 &gt;</blockquote></pre></p>
16332
16333 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
16334 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
16335 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
16336 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
16337 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
16338 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
16339 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
16340 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
16341 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
16342 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
16343 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
16344
16345 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
16346 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
16347 Eclipse-utvidelse i
16348 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
16349 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
16350 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
16351 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
16352 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
16353 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
16354 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
16355 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
16356 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
16357 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
16358 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
16359 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
16360 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
16361
16362 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
16363 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
16364 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
16365 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
16366 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
16367 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
16368 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
16369 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
16370 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
16371 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
16372 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
16373 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
16374 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
16375 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
16376 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
16377 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
16378 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
16379
16380       </div>
16381       <div class="tags">
16382
16383
16384         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16385
16386
16387       </div>
16388     </div>
16389     <div class="padding"></div>
16390
16391     <div class="entry">
16392       <div class="title">
16393         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
16394       </div>
16395       <div class="date">
16396         16th December 2008
16397       </div>
16398       <div class="body">
16399         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
16400 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
16401 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
16402 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
16403 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
16404 bedre denne gangen.</p>
16405
16406 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
16407 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
16408 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
16409 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
16410 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
16411 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
16412 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
16413 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
16414 jul.</p>
16415
16416       </div>
16417       <div class="tags">
16418
16419
16420         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16421
16422
16423       </div>
16424     </div>
16425     <div class="padding"></div>
16426
16427     <div class="entry">
16428       <div class="title">
16429         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
16430       </div>
16431       <div class="date">
16432          9th December 2008
16433       </div>
16434       <div class="body">
16435         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
16436 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
16437 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
16438 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
16439
16440 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
16441 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
16442 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
16443 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
16444 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
16445 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
16446 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
16447 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
16448 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
16449 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
16450 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
16451 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
16452
16453       </div>
16454       <div class="tags">
16455
16456
16457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16458
16459
16460       </div>
16461     </div>
16462     <div class="padding"></div>
16463
16464     <div class="entry">
16465       <div class="title">
16466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
16467       </div>
16468       <div class="date">
16469          2nd December 2008
16470       </div>
16471       <div class="body">
16472         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
16473 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
16474 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
16475 dager, hvis alt går bra.</p>
16476
16477 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
16478 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
16479 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
16480 bort første pakke.</p>
16481
16482       </div>
16483       <div class="tags">
16484
16485
16486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16487
16488
16489       </div>
16490     </div>
16491     <div class="padding"></div>
16492
16493     <div class="entry">
16494       <div class="title">
16495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
16496       </div>
16497       <div class="date">
16498         27th November 2008
16499       </div>
16500       <div class="body">
16501         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
16502 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
16503 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
16504 håpe det går bedre denne gangen.</p>
16505
16506 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
16507 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
16508 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
16509 2009</a> i april, så er det greit.</p>
16510
16511       </div>
16512       <div class="tags">
16513
16514
16515         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16516
16517
16518       </div>
16519     </div>
16520     <div class="padding"></div>
16521
16522     <div class="entry">
16523       <div class="title">
16524         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
16525       </div>
16526       <div class="date">
16527         26th November 2008
16528       </div>
16529       <div class="body">
16530         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
16531 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
16532 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
16533 minnet meg på prosjektet Aros.
16534 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
16535 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
16536 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
16537 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
16538 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
16539
16540       </div>
16541       <div class="tags">
16542
16543
16544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16545
16546
16547       </div>
16548     </div>
16549     <div class="padding"></div>
16550
16551     <div class="entry">
16552       <div class="title">
16553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
16554       </div>
16555       <div class="date">
16556         24th November 2008
16557       </div>
16558       <div class="body">
16559         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
16560 å få min replikator på plass, har jeg som del av
16561 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
16562 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
16563 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
16564 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
16565 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
16566 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
16567 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
16568 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
16569 hjemmelagede utgaven. :)</p>
16570
16571 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
16572 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
16573 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
16574 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
16575 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
16576 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
16577 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
16578 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
16579 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
16580
16581       </div>
16582       <div class="tags">
16583
16584
16585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16586
16587
16588       </div>
16589     </div>
16590     <div class="padding"></div>
16591
16592     <div class="entry">
16593       <div class="title">
16594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
16595       </div>
16596       <div class="date">
16597          4th November 2008
16598       </div>
16599       <div class="body">
16600         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
16601 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
16602 forsøk.</p>
16603
16604       </div>
16605       <div class="tags">
16606
16607
16608         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
16609
16610
16611       </div>
16612     </div>
16613     <div class="padding"></div>
16614
16615     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
16616     <div id="sidebar">
16617
16618
16619
16620 <h2>Archive</h2>
16621 <ul>
16622
16623 <li>2013
16624 <ul>
16625
16626 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
16627
16628 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
16629
16630 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (4)</a></li>
16631
16632 </ul></li>
16633
16634 <li>2012
16635 <ul>
16636
16637 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
16638
16639 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
16640
16641 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
16642
16643 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
16644
16645 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
16646
16647 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
16648
16649 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
16650
16651 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
16652
16653 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
16654
16655 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
16656
16657 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
16658
16659 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
16660
16661 </ul></li>
16662
16663 <li>2011
16664 <ul>
16665
16666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
16667
16668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
16669
16670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
16671
16672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
16673
16674 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
16675
16676 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
16677
16678 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
16679
16680 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
16681
16682 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
16683
16684 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
16685
16686 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
16687
16688 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
16689
16690 </ul></li>
16691
16692 <li>2010
16693 <ul>
16694
16695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
16696
16697 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
16698
16699 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
16700
16701 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
16702
16703 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
16704
16705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
16706
16707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
16708
16709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
16710
16711 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
16712
16713 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
16714
16715 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
16716
16717 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
16718
16719 </ul></li>
16720
16721 <li>2009
16722 <ul>
16723
16724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
16725
16726 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
16727
16728 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
16729
16730 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
16731
16732 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
16733
16734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
16735
16736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
16737
16738 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
16739
16740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
16741
16742 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
16743
16744 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
16745
16746 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
16747
16748 </ul></li>
16749
16750 <li>2008
16751 <ul>
16752
16753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
16754
16755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
16756
16757 </ul></li>
16758
16759 </ul>
16760
16761
16762
16763 <h2>Tags</h2>
16764 <ul>
16765
16766  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
16767
16768  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
16769
16770  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
16771
16772  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
16773
16774  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (6)</a></li>
16775
16776  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
16777
16778  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
16779
16780  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (70)</a></li>
16781
16782  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (120)</a></li>
16783
16784  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
16785
16786  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
16787
16788  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
16789
16790  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (182)</a></li>
16791
16792  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
16793
16794  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
16795
16796  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (10)</a></li>
16797
16798  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
16799
16800  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (33)</a></li>
16801
16802  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (5)</a></li>
16803
16804  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
16805
16806  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
16807
16808  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
16809
16810  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
16811
16812  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
16813
16814  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (225)</a></li>
16815
16816  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (151)</a></li>
16817
16818  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (7)</a></li>
16819
16820  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
16821
16822  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (42)</a></li>
16823
16824  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
16825
16826  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
16827
16828  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
16829
16830  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
16831
16832  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (6)</a></li>
16833
16834  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
16835
16836  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
16837
16838  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
16839
16840  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
16841
16842  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
16843
16844  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
16845
16846  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (40)</a></li>
16847
16848  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
16849
16850  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (6)</a></li>
16851
16852  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
16853
16854  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
16855
16856  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
16857
16858  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (37)</a></li>
16859
16860  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
16861
16862  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
16863
16864 </ul>
16865
16866
16867     </div>
16868     <p style="text-align: right">
16869  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
16870 </p>
16871
16872   </body>
16873 </html>