blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         18th December 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
  32 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
  33 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
  34 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
  35 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
  36 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
  37 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
  38 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
  39 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
  40 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
  41 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
  42 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
  43 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
  44 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
  45 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
  46 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
  47 grunnleggende personverntrening.</p>
  48
  49 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
  50 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
  51 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
  52
  53 <p><blockquote>
  54 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
  55 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
  56 løpet av elevens deltagelse.»
  57 </blockquote></p>
  58
  59 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
  60 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
  61 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
  62 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
  63 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
  64 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
  65
  66 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
  67 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
  68 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
  69 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
  70 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
  71 flere signerer på den.</p>
  72
  73 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
  74 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
  75 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
  76 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
  77 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
  78 på livet som bidragsyter her.</p>
  79
  80       </div>
  81       <div class="tags">
  82
  83
  84         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
  85
  86
  87       </div>
  88     </div>
  89     <div class="padding"></div>
  90
  91     <div class="entry">
  92       <div class="title">
  93         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html">I spent last weekend recording MakerCon Nordic</a>
  94       </div>
  95       <div class="date">
  96         23rd October 2014
  97       </div>
  98       <div class="body">
  99         <p>I spent last weekend at <a href="http://www.makercon.no/">Makercon
 100 Nordic</a>, a great conference and workshop for makers in Norway and
 101 the surrounding countries.  I had volunteered on behalf of the
 102 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
 103 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
 104 a row.  There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
 105 regular video equipment for NUUG, with a
 106 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">dvswitch</a>, a
 107 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
 108 live.</p>
 109
 110 <p>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
 111 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
 112 <a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">now becoming
 113 public</a> on the MakerConNordic account.  The videos have the license
 114 NUUG always use on our recordings, which is
 115 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
 116 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Many great
 117 talks available.  Check it out! :)</p>
 118
 119       </div>
 120       <div class="tags">
 121
 122
 123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 124
 125
 126       </div>
 127     </div>
 128     <div class="padding"></div>
 129
 130     <div class="entry">
 131       <div class="title">
 132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
 133       </div>
 134       <div class="date">
 135         16th March 2014
 136       </div>
 137       <div class="body">
 138         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
 139 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
 140 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
 141 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
 142 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
 143 og
 144 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
 145 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
 146 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
 147 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
 148 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
 149 mySociety</a> har laget tjenesten
 150 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
 151 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
 152 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
 153 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
 154 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
 155 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
 156 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
 157 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
 158 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
 159 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
 160 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
 161 oversettelsen.</p>
 162
 163 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
 164 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
 165 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
 166 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
 167 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
 168 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
 169 sette opp tjenesten) på maskinen
 170 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
 171 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
 172 Når tjenesten lanseres vil den hete
 173 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
 174 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
 175 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
 176
 177 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
 178 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
 179 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
 180 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
 181
 182       </div>
 183       <div class="tags">
 184
 185
 186         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 187
 188
 189       </div>
 190     </div>
 191     <div class="padding"></div>
 192
 193     <div class="entry">
 194       <div class="title">
 195         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
 196       </div>
 197       <div class="date">
 198         10th December 2013
 199       </div>
 200       <div class="body">
 201         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
 202 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
 203 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
 204 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
 205 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
 206 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 207 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
 208
 209 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 210 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 211 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 212 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 213 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 214 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 215 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
 216 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 217 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 218 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
 219
 220 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 221 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 222 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 223 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
 224 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
 225 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 226 (at) nuug.no</a> og stikk innom
 227 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
 228 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
 229 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 230 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 231 likevel.</p>
 232
 233       </div>
 234       <div class="tags">
 235
 236
 237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 238
 239
 240       </div>
 241     </div>
 242     <div class="padding"></div>
 243
 244     <div class="entry">
 245       <div class="title">
 246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html">Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</a>
 247       </div>
 248       <div class="date">
 249         30th November 2013
 250       </div>
 251       <div class="body">
 252         <p>If you want the ability to electronically communicate directly with
 253 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
 254 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
 255 experiment with interesting network technology, the
 256 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo</a>
 257 might be project for you.  39 mesh nodes are currently being planned,
 258 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
 259 wireless community network.  The work is inspired by
 260 <a href="http://freifunk.net/">Freifunk</a>,
 261 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan
 262 Network</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet</a>
 263 and other successful mesh networks around the globe.  Two days ago we
 264 held a workshop to try to get people started on setting up their own
 265 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
 266 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 267 (at) nuug.no</a> and IRC channel
 268 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no</a> to
 269 coordinate the work.  See also the NUUG blog post
 270 <a href="http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing
 271 the mailing list and IRC channel</a>.</p>
 272
 273       </div>
 274       <div class="tags">
 275
 276
 277         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 278
 279
 280       </div>
 281     </div>
 282     <div class="padding"></div>
 283
 284     <div class="entry">
 285       <div class="title">
 286         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
 287       </div>
 288       <div class="date">
 289         22nd November 2013
 290       </div>
 291       <div class="body">
 292         <p>I fjor sommer lagde jeg en
 293 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
 294 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
 295 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 296 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 297 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 298 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 299 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 300 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 301 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 302 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 303 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 304 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
 305 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 306 prioritert med det første. </p>
 307
 308 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 309 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 310 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 311 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 312 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
 313 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 314 "query in SQL":</p>
 315
 316 <p><pre>
 317 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 318        publishdate as pubDate from 'swdata'
 319    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
 320    order by seq desc limit 20
 321 </pre></p>
 322
 323 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 324 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 325 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 326 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 327 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 328 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 329 oftere enn en gang hver dag.</p>
 330
 331 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 332 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 333 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
 334 søkeordet
 335 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
 336 programvare</a>"
 337 og søkeordet
 338 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
 339 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 340 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 341 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 342 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
 343
 344       </div>
 345       <div class="tags">
 346
 347
 348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 349
 350
 351       </div>
 352     </div>
 353     <div class="padding"></div>
 354
 355     <div class="entry">
 356       <div class="title">
 357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html">Lets make a wireless community network in Oslo!</a>
 358       </div>
 359       <div class="date">
 360         13th November 2013
 361       </div>
 362       <div class="body">
 363         <p>Today NUUG and Hackeriet announced
 364 <a href="http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">our
 365 plans to join forces and create a wireless community network in
 366 Oslo</a>.  The workshop to help people get started will take place
 367 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
 368 people joining forces to make this happen.  We have
 369 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson">9
 370 locations plotted on the map</a>, but we will need more before we have
 371 a connected mesh spread across Oslo.  If this sound interesting to
 372 you, please join us at the workshop.  If you are too impatient to wait
 373 15 days, please join us on the IRC channel
 374 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
 375 right away. :)</p>
 376
 377       </div>
 378       <div class="tags">
 379
 380
 381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 382
 383
 384       </div>
 385     </div>
 386     <div class="padding"></div>
 387
 388     <div class="entry">
 389       <div class="title">
 390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html">Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</a>
 391       </div>
 392       <div class="date">
 393         10th November 2013
 394       </div>
 395       <div class="body">
 396         <p>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
 397 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
 398 bought arrived on Friday.  Here are my notes on how to set up the
 399 MR3040 as a mesh node using
 400 <a href="http://www.openwrt.org/">OpenWrt</a>.</p>
 401
 402 <p>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
 403 <a href="http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040">TL-MR3040</a>,
 404 and downloaded
 405 <a href="http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin">the
 406 recommended firmware image</a>
 407 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
 408 uploaded it into the original web interface.  The flashing went fine,
 409 and the machine was available via telnet on the ethernet port.  After
 410 logging in and setting the root password, ssh was available and I
 411 could start to set it up as a batman-adv mesh node.</p>
 412
 413 <p>I started off by reading the instructions from
 414 <a href="http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine's_Research">Wireless
 415 Africa</a>, which had quite a lot of useful information, but
 416 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
 417 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config">using
 418 batman-adv on OpenWrt</a>.  A small snag was the fact that the
 419 <tt>opkg install kmod-batman-adv</tt> command did not work as it
 420 should.  The batman-adv kernel module would fail to load because its
 421 dependency crc16 was not already loaded.  I
 422 <a href="https://dev.openwrt.org/ticket/14452">reported the bug</a> to
 423 the openwrt project and hope it will be fixed soon.  But the problem
 424 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
 425 seem to work when booting from scratch.</p>
 426
 427 <p>The setup is done using files in /etc/config/.  I did not bridge
 428 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
 429 box on my local network and log into it for configuration updates.
 430 The following files were changed and look like this after modifying
 431 them:</p>
 432
 433 <p><tt>/etc/config/network</tt></p>
 434
 435 <pre>
 436
 437 config interface 'loopback'
 438         option ifname 'lo'
 439         option proto 'static'
 440         option ipaddr '127.0.0.1'
 441         option netmask '255.0.0.0'
 442
 443 config globals 'globals'
 444         option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48'
 445
 446 config interface 'lan'
 447         option ifname 'eth0'
 448         option type 'bridge'
 449         option proto 'dhcp'
 450         option ipaddr '192.168.1.1'
 451         option netmask '255.255.255.0'
 452         option hostname 'tl-mr3040'
 453         option ip6assign '60'
 454
 455 config interface 'mesh'
 456         option ifname 'adhoc0'
 457         option mtu '1528'
 458         option proto 'batadv'
 459         option mesh 'bat0'
 460 </pre>
 461
 462 <p><tt>/etc/config/wireless</tt></p>
 463 <pre>
 464
 465 config wifi-device 'radio0'
 466         option type 'mac80211'
 467         option channel '11'
 468         option hwmode '11ng'
 469         option path 'platform/ar933x_wmac'
 470         option htmode 'HT20'
 471         list ht_capab 'SHORT-GI-20'
 472         list ht_capab 'SHORT-GI-40'
 473         list ht_capab 'RX-STBC1'
 474         list ht_capab 'DSSS_CCK-40'
 475         option disabled '0'
 476
 477 config wifi-iface 'wmesh'
 478         option device 'radio0'
 479         option ifname 'adhoc0'
 480         option network 'mesh'
 481         option encryption 'none'
 482         option mode 'adhoc'
 483         option bssid '02:BA:00:00:00:01'
 484         option ssid 'meshfx@hackeriet'
 485 </pre>
 486 <p><tt>/etc/config/batman-adv</tt></p>
 487 <pre>
 488
 489 config 'mesh' 'bat0'
 490         option interfaces 'adhoc0'
 491         option 'aggregated_ogms'
 492         option 'ap_isolation'
 493         option 'bonding'
 494         option 'fragmentation'
 495         option 'gw_bandwidth'
 496         option 'gw_mode'
 497         option 'gw_sel_class'
 498         option 'log_level'
 499         option 'orig_interval'
 500         option 'vis_mode'
 501         option 'bridge_loop_avoidance'
 502         option 'distributed_arp_table'
 503         option 'network_coding'
 504         option 'hop_penalty'
 505
 506 # yet another batX instance
 507 # config 'mesh' 'bat5'
 508 #       option 'interfaces' 'second_mesh'
 509 </pre>
 510
 511 <p>The mesh node is now operational.  I have yet to test its range,
 512 but I hope it is good.  I have not yet tested the TP-Link 3600 box
 513 still wrapped up in plastic.</p>
 514
 515       </div>
 516       <div class="tags">
 517
 518
 519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 520
 521
 522       </div>
 523     </div>
 524     <div class="padding"></div>
 525
 526     <div class="entry">
 527       <div class="title">
 528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
 529       </div>
 530       <div class="date">
 531         21st October 2013
 532       </div>
 533       <div class="body">
 534         <p>The last few days I have been experimenting with
 535 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki">the
 536 batman-adv mesh technology</a>.  I want to gain some experience to see
 537 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the
 538 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
 539 mesh network around the park where I live.  Batman-adv is a layer 2
 540 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
 541 as if all the mesh clients are connected to the same switch.</p>
 542
 543 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
 544 around, but I've been unable to get them working with batman-adv.  So
 545 instead, I started playing with a
 546 <a href="http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi</a>, and tried to
 547 get it working as a mesh node.  My idea is to use it to create a mesh
 548 node which function as a switch port, where everything connected to
 549 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
 550 network.  This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
 551 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
 552 non-mesh clients to hook up to the mesh.  This in turn is useful for
 553 Android phones using <a href="http://servalproject.org/">the Serval
 554 Project</a> voip client, allowing every one around the playground to
 555 phone and message each other for free.  The reason is that Android
 556 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
 557 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted.  But if
 558 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
 559 every client on the local network.</p>
 560
 561 <p>To get this working, I've created a debian package
 562 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node</a>
 563 and a script
 564 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node</a>
 565 to create the Raspberry Pi boot image.  I'm using Debian Jessie (and
 566 not Raspbian), to get more control over the packages available.
 567 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
 568 image to get it booting, but I'll ignore that for now.  Also, as
 569 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
 570 Pi, the system do not use the hardware floating point unit.  I hope
 571 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
 572 support.</p>
 573
 574 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
 575 after inserting the target SD card into the build machine:</p>
 576
 577 <p><pre>
 578 % wget -O build-rpi-mesh-node \
 579     https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
 580 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node > build.log 2>&1
 581 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
 582 %
 583 </pre></p>
 584
 585 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
 586 wifi card inserted should give you a mesh node.  At least it does for
 587 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
 588 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
 589 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
 590 earlier blog post about this mesh testing</a>.</p>
 591
 592 <p>The mesh node was not horribly expensive either.  I bought
 593 everything over the counter in shops nearby.  If I had ordered online
 594 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:</p>
 595
 596 <p><table>
 597
 598 <tr><th>Supplier</th><th>Model</th><th>NOK</th></tr>
 599 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi model B</td><td>349.90</td></tr>
 600 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi type B case</td><td>99.90</td></tr>
 601 <tr><td>Lefdal</td><td>Jensen Air:Link 25150</td><td>295.-</td></tr>
 602 <tr><td>Clas Ohlson</td><td>Kingston 16 GB SD card</td><td>199.-</td></tr>
 603 <tr><td>Total cost</td><td></td><td>943.80</td></tr>
 604
 605 </table></p>
 606
 607 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
 608 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
 609 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
 610 play-node I use to develop the image building script.  And some times
 611 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it.  I look forward
 612 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
 613 and how much packet loss we will experience around the park. :)</p>
 614
 615       </div>
 616       <div class="tags">
 617
 618
 619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 620
 621
 622       </div>
 623     </div>
 624     <div class="padding"></div>
 625
 626     <div class="entry">
 627       <div class="title">
 628         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github</a>
 629       </div>
 630       <div class="date">
 631         19th October 2013
 632       </div>
 633       <div class="body">
 634         <p>Back in 2010, I created a Perl library to talk to
 635 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot</a>
 636 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
 637 web page.  Today I concluded that it should move to a site that is
 638 easier to use to cooperate with others, and moved it to github.  If
 639 you got a Spykee robot, you might want to check out
 640 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
 641 libspykee-perl github repository</a>.</p>
 642
 643       </div>
 644       <div class="tags">
 645
 646
 647         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
 648
 649
 650       </div>
 651     </div>
 652     <div class="padding"></div>
 653
 654     <div class="entry">
 655       <div class="title">
 656         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
 657       </div>
 658       <div class="date">
 659         11th October 2013
 660       </div>
 661       <div class="body">
 662         <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
 663 networks that can be used to connect computers across small and large
 664 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
 665 can be used to create home made radio networks, and there are several
 666 successful examples like
 667 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
 668 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
 669 (see
 670 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
 671 for a large list</a>) around the globe.  To give you an idea how it
 672 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
 673 can be seen from their
 674 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
 675 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
 676 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
 677 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
 678 and that is the main topic of this blog post.</p>
 679
 680 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
 681 to do it as part of my involvement with the <a
 682 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
 683 my recent involvement in
 684 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
 685 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
 686 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
 687 when possible, given that most communication between people are
 688 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
 689 communication patterns).  It also allow people to communicate without
 690 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
 691 private communication of citizens, which have become more and more
 692 important over the years.</p>
 693
 694 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
 695 working on community mesh networks, over at the hack space
 696 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania.  They seem to
 697 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
 698 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
 699 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
 700 behind it have moved on to a batman-adv based system called
 701 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>.  Unfortunately the wiki
 702 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
 703 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
 704 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
 705 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
 706 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
 707 speakers about this talk (from
 708 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
 709
 710 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
 711
 712 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
 713 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
 714 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
 715 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
 716 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
 717 completely different setup, and thus I have decided to focus on
 718 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
 719 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
 720 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
 721 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
 722 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
 723 that project (from
 724 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
 725
 726 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
 727
 728 <p>According to the wikipedia page on
 729 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
 730 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
 731 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
 732 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
 733 based community mesh networks.</p>
 734
 735 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
 736 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
 737 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
 738 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
 739 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
 740 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
 741 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
 742 introduction</a> is available from the Open Mesh project.  These are
 743 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
 744
 745 <p><table>
 746 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
 747 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
 748 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
 749 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
 750 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
 751 </table></p>
 752
 753 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
 754 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
 755 VillageTelco about
 756 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
 757 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
 758 for details.)  When these settings are activated and you have some
 759 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
 760 network and can communicate with any mesh node that is connected to
 761 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
 762
 763 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
 764 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
 765 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
 766 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
 767
 768 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
 769 us on IRC, either channel
 770 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
 771 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
 772 irc.freenode.net.</p>
 773
 774 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
 775 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
 776 and Innovation called
 777 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
 778 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
 779 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
 780 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
 781 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
 782 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
 783 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
 784 be interested in a cooperation?</p>
 785
 786 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
 787 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
 788 by the Serval project developers</a> that they no longer use
 789 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
 790 mesh system.</p>
 791
 792       </div>
 793       <div class="tags">
 794
 795
 796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 797
 798
 799       </div>
 800     </div>
 801     <div class="padding"></div>
 802
 803     <div class="entry">
 804       <div class="title">
 805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
 806       </div>
 807       <div class="date">
 808          9th July 2013
 809       </div>
 810       <div class="body">
 811         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
 812 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
 813 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
 814 member assosiation NUUG</a> and
 815 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
 816 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
 817 Bitraf</a>.</p>
 818
 819 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
 820 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
 821 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
 822 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
 823 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
 824
 825       </div>
 826       <div class="tags">
 827
 828
 829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 830
 831
 832       </div>
 833     </div>
 834     <div class="padding"></div>
 835
 836     <div class="entry">
 837       <div class="title">
 838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
 839       </div>
 840       <div class="date">
 841          1st May 2013
 842       </div>
 843       <div class="body">
 844         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
 845 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
 846 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
 847 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
 848 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
 849
 850 <blockquote>
 851
 852 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
 853
 854 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
 855
 856 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
 857
 858 <p><em>Idéen</em>
 859
 860 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
 861 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
 862 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
 863 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
 864
 865 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
 866 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
 867 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
 868 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
 869 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
 870 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
 871 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
 872 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
 873 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
 874 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
 875 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
 876 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
 877 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
 878 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
 879
 880 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
 881 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
 882 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
 883
 884 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
 885
 886 <ul>
 887 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
 888 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
 889 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
 890 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
 891 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
 892 </ul>
 893
 894 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
 895
 896 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
 897 av tannlege.</p>
 898
 899 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
 900 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
 901
 902 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
 903 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
 904 kriterium.</p>
 905
 906 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
 907 brukere</em></p>
 908
 909 <ul>
 910 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
 911 <li>Familier med en travel hverdag</li>
 912 </ul>
 913
 914 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 915
 916 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 917 samfunnsutfordringer</em></p>
 918
 919 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 920
 921 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 922
 923 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 924 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 925 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 926 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 927 hjemme eller jobb.</p>
 928
 929 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 930
 931 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 932
 933 <ul>
 934
 935 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 936 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 937 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 938
 939 <li>Kartdata,
 940 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 941 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 942
 943 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 944 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 945 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
 946
 947 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
 948 (data om statens satser for biltransport)</li>
 949
 950 <li>Kollektivtrafikkkart,
 951 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
 952
 953 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 954 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 955
 956 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
 957 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
 958 </ul>
 959
 960 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
 961
 962 <ul>
 963 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
 964 </ul>
 965
 966 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
 967 <ul>
 968 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
 969 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
 970 <li>Kartbilder, kartdata</li>
 971 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
 972 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
 973 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
 974 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
 975 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
 976 </ul>
 977
 978 <p><strong>Kategori: </strong></p>
 979 <ul>
 980 <li>Arbeid og velferd</li>
 981 <li>Forbruker</li>
 982 <li>Økonomi</li>
 983 </ul>
 984
 985 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
 986
 987 <p>Hele landet</p>
 988
 989 </blockquote>
 990
 991 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 992 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
 993 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 994 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 995 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 996 hjemmebanen.</p>
 997
 998       </div>
 999       <div class="tags">
1000
1001
1002         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1003
1004
1005       </div>
1006     </div>
1007     <div class="padding"></div>
1008
1009     <div class="entry">
1010       <div class="title">
1011         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1012       </div>
1013       <div class="date">
1014         13th March 2013
1015       </div>
1016       <div class="body">
1017         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1018 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1019 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1020 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1021 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1022 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1023 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1024 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1025 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1026 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1027 med Erik</a>.</p>
1028
1029 <p><blockquote>
1030 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1031
1032 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1033 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1034 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1035 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1036 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1037 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1038 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1039 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1040 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
1041
1042 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1043 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1044 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1045 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1046 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1047 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1048 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1049 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1050 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1051 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
1052 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1053 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
1054 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1055 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1056 avviklingen av deres innslag.</p>
1057
1058 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1059 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1060 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1061 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1062 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1063 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1064 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1065 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1066 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1067 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1068 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1069 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1070 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1071 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1072 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1073 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1074 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1075 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1076 mobile enheter og hybrid TV.</p>
1077
1078 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1079 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1080 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1081 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
1082
1083 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1084 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1085 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1086 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
1087
1088 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1089 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1090 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1091 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1092 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
1093 og
1094 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
1095 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1096 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
1097
1098 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1099 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1100 dagsaktuelt innhold.</p>
1101
1102 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1103 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1104 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1105 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1106 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1107 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1108 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
1109
1110 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1111 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1112 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1113 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1114 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1115 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1116 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1117 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1118 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1119 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1120 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1121 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
1122
1123 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1124 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1125 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1126 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
1127
1128 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1129 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1130 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
1131
1132 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1133 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1134 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1135 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1136 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1137 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1138 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
1139
1140 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1141 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1142 utviklere er i kopifeltet).</p>
1143
1144 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1145 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1146 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1147 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1148 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1149 søknad/spons innen det.</p>
1150
1151 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1152 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1153 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
1154
1155 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
1156
1157 <p>Med vennlig hilsen
1158 <br>Styret i Frikanalen</p>
1159 </blockquote></p>
1160
1161 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1162 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1163 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1164 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1165 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1166 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1167 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1168 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
1169
1170 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
1171 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1172 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1173 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
1174
1175       </div>
1176       <div class="tags">
1177
1178
1179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1180
1181
1182       </div>
1183     </div>
1184     <div class="padding"></div>
1185
1186     <div class="entry">
1187       <div class="title">
1188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
1189       </div>
1190       <div class="date">
1191          3rd March 2013
1192       </div>
1193       <div class="body">
1194         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1195 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
1196 support using
1197 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
1198 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
1199 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
1200 few years now the Norwegian public access TV-channel
1201 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
1202 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
1203 using the GNU LGPL, and
1204 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
1205
1206 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
1207 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
1208 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1209 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
1210 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
1211 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
1212
1213 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
1214 the three most important ones.  The first part is the database of
1215 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
1216 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1217 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
1218 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
1219 second part is the video playout, taking the schedule information from
1220 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
1221 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
1222 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
1223 signal distribution is handled using
1224 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
1225 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1226 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
1227 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
1228 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
1229 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
1230 them up a bit more first.</p>
1231
1232 <p>The development is coordinated on the
1233 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
1234 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
1235 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
1236 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
1237 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
1238 development.</p>
1239
1240       </div>
1241       <div class="tags">
1242
1243
1244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1245
1246
1247       </div>
1248     </div>
1249     <div class="padding"></div>
1250
1251     <div class="entry">
1252       <div class="title">
1253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
1254       </div>
1255       <div class="date">
1256         11th February 2013
1257       </div>
1258       <div class="body">
1259         <p>For et halvt år siden
1260 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
1261 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
1262 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
1263 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
1264 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1265 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1266 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
1267 anbud publisert hver måned</a>:</p>
1268
1269 <p><table border="1">
1270 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
1271 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
1272 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
1273 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
1274 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
1275 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
1276 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
1277 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
1278 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
1279 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
1280 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
1281 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
1282 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
1283 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
1284 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
1285 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
1286 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
1287 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
1288 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
1289 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
1290 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
1291 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
1292 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
1293 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
1294 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
1295 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
1296 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
1297 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
1298 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
1299 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
1300 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
1301 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
1302 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
1303 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
1304 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
1305 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
1306 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
1307 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
1308 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
1309 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
1310 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1311 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1312 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1313 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1314 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1315 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1316 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1317 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1318 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
1319 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
1320 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
1321 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
1322 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
1323 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
1324 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
1325 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
1326 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
1327 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
1328 </table></p>
1329
1330 <p>Her er tilsvarende
1331 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
1332 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
1333
1334 <table border="1">
1335 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
1336 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
1337 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
1338 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
1339 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
1340 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
1341 </table></p>
1342
1343 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
1344 lenken for oppdaterte tall.</p>
1345
1346       </div>
1347       <div class="tags">
1348
1349
1350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1351
1352
1353       </div>
1354     </div>
1355     <div class="padding"></div>
1356
1357     <div class="entry">
1358       <div class="title">
1359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
1360       </div>
1361       <div class="date">
1362         18th December 2012
1363       </div>
1364       <div class="body">
1365         <p>A few days ago I came across
1366 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
1367 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
1368 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
1369 interesting, as I am involved with several organizations where
1370 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
1371 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
1372 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
1373 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
1374 text files that can be stored in a version control system, and there
1375
1376 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
1377 different implementations</a> able to read the format.  An example
1378 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
1379 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
1380
1381 <blockquote><pre>
1382 2004-05-27 Book Store
1383       Expenses:Books                 $20.00
1384       Liabilities:Visa
1385 </pre></blockquote>
1386
1387 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
1388 look for others using it.  I found blog posts from
1389 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
1390 Spang</a>,
1391 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
1392 Keen</a>,
1393 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
1394 Cantino</a> and
1395 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
1396 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
1397 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
1398 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
1399 recommendations fitting my need.</p>
1400
1401 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
1402 package is available in Debian Squeeze, while the
1403 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
1404 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
1405 seemed the best choice to get started.</p>
1406
1407 <p>To get some real data to test on, I wrote a
1408 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
1409 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
1410 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
1411 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
1412 am able to get a simple balance and accounting status for example
1413 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
1414 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
1415 for the organisations I am involved in.</p>
1416
1417       </div>
1418       <div class="tags">
1419
1420
1421         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1422
1423
1424       </div>
1425     </div>
1426     <div class="padding"></div>
1427
1428     <div class="entry">
1429       <div class="title">
1430         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1431       </div>
1432       <div class="date">
1433          5th November 2012
1434       </div>
1435       <div class="body">
1436         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1437
1438 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1439 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
1440 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1441 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1442 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1443 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1444 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1445 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1446 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1447 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1448 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1449 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1450 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1451 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1452 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1453
1454 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1455 brukere av FiksGataMi?  Se
1456 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1457 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1458
1459 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1460 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1461
1462       </div>
1463       <div class="tags">
1464
1465
1466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1467
1468
1469       </div>
1470     </div>
1471     <div class="padding"></div>
1472
1473     <div class="entry">
1474       <div class="title">
1475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
1476       </div>
1477       <div class="date">
1478          2nd November 2012
1479       </div>
1480       <div class="body">
1481         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
1482 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
1483 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
1484 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
1485 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1486 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1487 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
1488 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1489 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1490 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1491 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
1492 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1493 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1494 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1495 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1496 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1497 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
1498 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1499 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1500 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1501 kanalens begrensede midler.</p>
1502
1503 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1504 til Frikanalen.  Mens det i
1505 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1506 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1507
1508 <blockquote>
1509
1510 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1511 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1512 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1513 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1514 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1515 i forbindelse med valg.
1516
1517 </blockquote>
1518
1519 <p>Så har kulturdepartementet
1520 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1521 all støtte for 2013</a>:</p>
1522
1523 <blockquote>
1524
1525 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
1526 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
1527
1528 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1529 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1530 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1531 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
1532
1533 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1534 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1535 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1536 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
1537
1538 </blockquote>
1539
1540 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1541 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1542 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1543 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
1544
1545 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1546 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1547 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
1548 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1549 annet om «åpne kanaler»:</p>
1550
1551 <blockquote>
1552
1553 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1554 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1555 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1556 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1557 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1558 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1559 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1560 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1561 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1562 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1563 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1564 </blockquote>
1565
1566 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1567 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1568 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
1569 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1570 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1571 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
1572
1573       </div>
1574       <div class="tags">
1575
1576
1577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1578
1579
1580       </div>
1581     </div>
1582     <div class="padding"></div>
1583
1584     <div class="entry">
1585       <div class="title">
1586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
1587       </div>
1588       <div class="date">
1589         26th October 2012
1590       </div>
1591       <div class="body">
1592         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
1593 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1594 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
1595 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
1596 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
1597 is an member organisation for us in Norway interested in free
1598 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1599 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
1600 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1601 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
1602 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
1603 it every time.</p>
1604
1605 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1606 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
1607 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1608 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
1609 Takes Us Down</a>" (longer version also
1610 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
1611 from his own site</a>), where he report what he found when he
1612 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1613 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1614 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
1615 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1616 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
1617
1618 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1619 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1620 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1621 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
1622 article: First the unplanned outage:
1623
1624 <blockquote><pre>
1625 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
1626 Severity:    Critical (Unplanned)
1627 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
1628 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
1629 Duration:    40 minutes
1630 Scope:       Exchange 2003
1631 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1632              a cluster failover.
1633
1634 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1635              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1636 Technician:  [xxx]
1637 </pre></blockquote>
1638
1639 Next the planned outage:
1640
1641 <blockquote><pre>
1642 Subject:     H Building Switch Upgrades
1643 Severity:    Major (Planned)
1644 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1645 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1646 Duration:    10 hours
1647 Scope:       H2 Transport
1648 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1649              stations. We will replace these with newer Catalyst
1650              4510s.
1651 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1652              this work. Afterward, they will have gigabit
1653              connectivity.
1654 Technician:  [xxx]
1655 </pre></blockquote>
1656
1657 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
1658 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1659 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1660 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1661 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
1662 format listed above).  There are also other issues with the format
1663 that could be improved, read the article for the details.</p>
1664
1665 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1666 good idea that I would like to get it implemented here at the
1667 university too.  We do register
1668 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
1669 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
1670 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1671 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1672 for other sites to consider too?</p>
1673
1674       </div>
1675       <div class="tags">
1676
1677
1678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1679
1680
1681       </div>
1682     </div>
1683     <div class="padding"></div>
1684
1685     <div class="entry">
1686       <div class="title">
1687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1688       </div>
1689       <div class="date">
1690         10th October 2012
1691       </div>
1692       <div class="body">
1693         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1694 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1695 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1696 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1697 har endret seg siden da.</p>
1698
1699 <p>Alle kan delta.
1700 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1701 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1702
1703       </div>
1704       <div class="tags">
1705
1706
1707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1708
1709
1710       </div>
1711     </div>
1712     <div class="padding"></div>
1713
1714     <div class="entry">
1715       <div class="title">
1716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1717       </div>
1718       <div class="date">
1719          1st October 2012
1720       </div>
1721       <div class="body">
1722         <p>Som jeg
1723 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1724 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1725 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1726 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1727 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1728
1729 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1730 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1731 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1732 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1733 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1734 dag.</p>
1735
1736       </div>
1737       <div class="tags">
1738
1739
1740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1741
1742
1743       </div>
1744     </div>
1745     <div class="padding"></div>
1746
1747     <div class="entry">
1748       <div class="title">
1749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1750       </div>
1751       <div class="date">
1752         11th September 2012
1753       </div>
1754       <div class="body">
1755         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1756 ute på høring, og
1757 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1758 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1759 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1760 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1761 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1762 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1763 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1764 kan ha valg over Internet.</p>
1765
1766 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1767 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1768 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1769 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1770 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1771 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1772
1773 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1774 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1775 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1776
1777 <blockquote>
1778 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1779 stemmegivning</strong></p>
1780
1781 <p>Petter Reinholdtsen
1782 <br>Leder i foreningen NUUG
1783 <br>2006-09-30</p>
1784
1785 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1786 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1787 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1788 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1789 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1790
1791 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1792 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1793 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1794 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1795 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1796
1797 <ul>
1798
1799 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1800 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1801 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1802 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1803 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1804 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1805 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1806 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1807
1808 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1809 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1810 gang.</li>
1811
1812 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1813 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1814 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1815 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1816 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1817 måte.</li>
1818
1819 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1820 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1821
1822 </ul>
1823
1824 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1825 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1826
1827 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1828 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1829 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1830 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1831 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1832 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1833 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1834 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1835 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1836 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1837 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1838 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1839 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1840 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1841 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1842 kontrolleres på nytt.</p>
1843
1844 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1845 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1846 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1847 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1848 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1849 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1850 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1851 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1852 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1853 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1854 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1855 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1856 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1857 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1858 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1859 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1860 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1861 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1862 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1863 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1864 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1865 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1866
1867 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1868
1869 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1870 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1871 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1872 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1873 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1874 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1875 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1876 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1877 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1878 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1879 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1880 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
1881
1882 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1883 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1884 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1885 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1886 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
1887
1888 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1889
1890 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1891 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1892 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1893 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1894 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1895 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1896 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1897 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
1898 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1899 USA.</p>
1900
1901 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1902 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1903 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1904 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1905 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1906 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1907 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1908 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1909 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1910 problemene.</p>
1911
1912 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
1913
1914 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1915 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1916 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1917 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1918 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1919 fri programvare.</p>
1920
1921 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1922 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1923 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1924 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1925 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1926 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1927 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1928 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1929 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1930 et fri programvaresystem.</p>
1931
1932 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1933 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1934 bør vurderes nøye.</p>
1935
1936 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1937 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
1938 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1939 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1940 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1941 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1942 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1943 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1944 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1945 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1946 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1947 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1948 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1949 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1950 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1951
1952 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1953 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1954 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1955 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1956 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1957 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
1958
1959 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1960 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1961 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1962 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
1963
1964 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1965 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1966 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1967 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1968 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1969 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1970 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1971 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1972 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1973 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1974 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1975 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1976 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1977 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
1978
1979 <p><strong>Referanser</strong></p>
1980
1981 <ul>
1982
1983 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
1984 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
1985 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
1986 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
1987
1988 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1989 fri programvare
1990 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
1991
1992 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
1993 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
1994
1995 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1996 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
1997
1998 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1999 elektroniske valgsystemer må være
2000 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
2001
2002 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2003 elektronisk stemmegivingssystem
2004 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
2005
2006 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2007 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
2008
2009 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2010 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2011 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2012 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
2013
2014 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
2015 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
2016
2017 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2018 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
2019 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
2020 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
2021
2022 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2023 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2024 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
2025
2026 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
2027 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
2028
2029 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
2030 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
2031
2032 </ul>
2033 </blockquote>
2034
2035 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2036 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2037 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2038 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2039 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2040 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2041
2042       </div>
2043       <div class="tags">
2044
2045
2046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2047
2048
2049       </div>
2050     </div>
2051     <div class="padding"></div>
2052
2053     <div class="entry">
2054       <div class="title">
2055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2056       </div>
2057       <div class="date">
2058         25th July 2012
2059       </div>
2060       <div class="body">
2061         <p>DIFI har
2062 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2063 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2064 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2065 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2066 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2067 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2068 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2069 frie og åpne standarder.</p>
2070
2071 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2072 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2073 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2074 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2075 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2076 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2077 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2078 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2079
2080 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2081 kommentaren er oppdatert) i følge
2082 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2083 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2084 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2085 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2086 selv, men ser at
2087 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2088 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2089 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2090 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2091 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2092 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2093 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2094 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2095 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2096
2097       </div>
2098       <div class="tags">
2099
2100
2101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2102
2103
2104       </div>
2105     </div>
2106     <div class="padding"></div>
2107
2108     <div class="entry">
2109       <div class="title">
2110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
2111       </div>
2112       <div class="date">
2113         21st July 2012
2114       </div>
2115       <div class="body">
2116         <p>I reported earlier that I am working on
2117 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
2118 norwegian version</a> of the book
2119 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
2120 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
2121 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
2122 PDF and EPUB version of this book are available from
2123 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2124
2125 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
2126 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
2127 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
2128 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
2129 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
2130 bottom of the github project page.  There is still room for more
2131 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
2132 you got time and are willing to help make this book make it to
2133 print. :)</p>
2134
2135 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
2136 translations, if you want the book to be available in your
2137 language.</p>
2138
2139       </div>
2140       <div class="tags">
2141
2142
2143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2144
2145
2146       </div>
2147     </div>
2148     <div class="padding"></div>
2149
2150     <div class="entry">
2151       <div class="title">
2152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
2153       </div>
2154       <div class="date">
2155         16th July 2012
2156       </div>
2157       <div class="body">
2158         <p>I am currently working on a
2159 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
2160 to translate</a> the book
2161 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
2162 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
2163 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
2164 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
2165 this to work well the docbook source document need to be properly
2166 tagged.  The source files of this project is available from
2167 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
2168
2169 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
2170 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
2171 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
2172 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
2173 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
2174 well tagged English version (our source document), and make it a lot
2175 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
2176 to help, please get in touch with me or fork the github project and
2177 send pull requests with fixes. :)</p>
2178
2179       </div>
2180       <div class="tags">
2181
2182
2183         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2184
2185
2186       </div>
2187     </div>
2188     <div class="padding"></div>
2189
2190     <div class="entry">
2191       <div class="title">
2192         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2193       </div>
2194       <div class="date">
2195         15th July 2012
2196       </div>
2197       <div class="body">
2198         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2199 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2200 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2201 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2202 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2203 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2204 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2205 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2206 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2207 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2208 oversettelse.</p>
2209
2210 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2211 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2212 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2213 "fri bar"».</p>
2214
2215 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2216
2217 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2218 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2219 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2220 lille folder om temaet</a>.</p>
2221
2222       </div>
2223       <div class="tags">
2224
2225
2226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2227
2228
2229       </div>
2230     </div>
2231     <div class="padding"></div>
2232
2233     <div class="entry">
2234       <div class="title">
2235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2236       </div>
2237       <div class="date">
2238         11th July 2012
2239       </div>
2240       <div class="body">
2241         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2242 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2243 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2244 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2245 representanter fikk en norsk utgave av boken
2246 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2247 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2248 prioritere utvikling i
2249 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2250 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2251 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2252 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2253 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2254 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2255 i debatten.</p>
2256
2257 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2258 trykking med en av de mange
2259 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2260 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2261 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2262 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2263 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2264 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2265 Newth</a> og
2266 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2267 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2268 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2269 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2270 trykketjenester til prosjektet.</p>
2271
2272 <p>Jeg har satt opp
2273 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2274 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2275 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2276 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2277 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2278 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2279 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2280 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2281 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2282 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2283 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2284 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2285 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2286 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2287 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2288 gjennomføre oversettelsen.</p>
2289
2290 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2291 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2292 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2293 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2294 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2295 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2296 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2297 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2298 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2299 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2300
2301 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2302 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2303 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2304
2305       </div>
2306       <div class="tags">
2307
2308
2309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2310
2311
2312       </div>
2313     </div>
2314     <div class="padding"></div>
2315
2316     <div class="entry">
2317       <div class="title">
2318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2319       </div>
2320       <div class="date">
2321          5th July 2012
2322       </div>
2323       <div class="body">
2324         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2325 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2326 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2327 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2328 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2329 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2330 Postjournal</a>.
2331 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2332 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2333 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2334
2335 <table border="1">
2336 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2337 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2338 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2339 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2340 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2341 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2342 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2343 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2344 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2345 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2346 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2347 </table>
2348
2349 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2350 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2351 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2352 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2353 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2354
2355 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2356
2357 <p><blockquote>
2358 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2359 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2360
2361 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2362 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2363 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2364 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2365
2366 <hr/>
2367
2368 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2369 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2370
2371 <p>Hei</p>
2372
2373 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2374 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2375 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2376 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2377 </blockquote></p>
2378
2379 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2380 <p><blockquote>
2381 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2382 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2383
2384 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2385 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2386 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2387 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2388 leveringfrekvens?</p>
2389
2390 <hr>
2391 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2392 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2393
2394 <p>Hei!</p>
2395
2396 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2397 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2398 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2399 leveringsfrekvens.</p>
2400 </blockquote></p>
2401
2402 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2403 <p><blockquote>
2404 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2405 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2406
2407 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2408 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2409 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2410 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2411 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2412
2413 <hr/>
2414
2415 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2416 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2417
2418 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2419 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2420 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2421 gikk tapt.</p>
2422
2423 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2424
2425 <hr/>
2426 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2427 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2428
2429 <p>Hei!</p>
2430
2431 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2432 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2433 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2434 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2435 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2436 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2437 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2438 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2439 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2440 plass de manglende journalene.</p>
2441
2442 </blockquote></p>
2443
2444
2445 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
2446 <p><blockquote>
2447 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2448 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
2449
2450 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2451 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2452 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2453 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2454 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2455
2456 <hr/>
2457
2458 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2459 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
2460
2461 <p>Hei,</p>
2462
2463 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2464 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
2465 </blockquote></p>
2466
2467 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
2468 <p><blockquote>
2469 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2470 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2471
2472
2473 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2474 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2475 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2476 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2477 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2478 leveringfrekvens?</p>
2479
2480 <hr>
2481
2482 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2483 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2484
2485 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
2486
2487 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
2488
2489 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2490 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2491 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
2492
2493 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2494 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2495 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2496 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2497 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
2498
2499 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
2500 </blockquote></p>
2501
2502 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2503 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2504 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2505 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
2506
2507       </div>
2508       <div class="tags">
2509
2510
2511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2512
2513
2514       </div>
2515     </div>
2516     <div class="padding"></div>
2517
2518     <div class="entry">
2519       <div class="title">
2520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2521       </div>
2522       <div class="date">
2523          4th July 2012
2524       </div>
2525       <div class="body">
2526         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2527 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
2528 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2529
2530 <p><blockquote>
2531 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2532 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
2533 <br>To: Petter Reinholdtsen
2534 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
2535    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2536 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
2537
2538 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2539 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2540 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
2541
2542 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2543 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2544 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2545 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2546 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2547 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2548 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2549 konsesjonen.</p>
2550
2551 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2552 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2553 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2554 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
2555
2556 <p>Mvh</p>
2557
2558 <p>Arve Lindboe</p>
2559
2560 <p>rådgiver,
2561 <br>Medietilsynet</p>
2562 </blockquote></p>
2563
2564 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2565 krypteringen av Frikanalen.</p>
2566
2567       </div>
2568       <div class="tags">
2569
2570
2571         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2572
2573
2574       </div>
2575     </div>
2576     <div class="padding"></div>
2577
2578     <div class="entry">
2579       <div class="title">
2580         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
2581       </div>
2582       <div class="date">
2583          3rd July 2012
2584       </div>
2585       <div class="body">
2586         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
2587 project (Norwegian version of
2588 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
2589 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
2590 a problem with the municipalities using
2591 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
2592 problem report to the government, the email From: address is set to
2593 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
2594 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
2595 sure the municipality send any replies to the person reporting the
2596 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
2597 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
2598 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
2599 send an automatic reply to report that the message has been received,
2600 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
2601 the From: header.</p>
2602
2603 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
2604 request-tracker instance instead of to the person reporting the
2605 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
2606 this would make it impossible for us to discover when there are
2607 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
2608 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
2609 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
2610 behaviour.</p>
2611
2612 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
2613 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
2614 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
2615 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
2616 differently.  Anyone know?  Please let us know at
2617 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
2618 (at) nuug.no</a>.</p>
2619
2620       </div>
2621       <div class="tags">
2622
2623
2624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2625
2626
2627       </div>
2628     </div>
2629     <div class="padding"></div>
2630
2631     <div class="entry">
2632       <div class="title">
2633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2634       </div>
2635       <div class="date">
2636          1st July 2012
2637       </div>
2638       <div class="body">
2639         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
2640 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
2641 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2642 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
2643 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2644 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2645 til å lansere en
2646 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
2647 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
2648 som er basert på Silverlight.</p>
2649
2650 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2651 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2652 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2653 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2654 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2655 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2656 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
2657 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2658 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
2659 langt.</p>
2660
2661 <p><blockquote>
2662
2663 <p>From: Petter Reinholdtsen
2664 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2665 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2666 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
2667 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
2668
2669 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2670 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2671 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2672 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2673 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
2674 gratis.</p>
2675
2676 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
2677
2678 <p><blockquote>
2679   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2680   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2681   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2682   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2683   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2684   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2685   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2686   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2687   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2688   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2689   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2690   vil gjelde fram til midten av 2010.
2691 </blockquote></p>
2692
2693 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
2694 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
2695 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2696 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
2697 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
2698
2699 <p>--
2700 <br>Vennlig hilsen
2701 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2702 </blockquote></p>
2703
2704 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2705 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
2706
2707 <p><blockquote>
2708 <p>From: post (at) rikstv.no
2709 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2710 <br>To: Petter Reinholdtsen
2711 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
2712
2713 <p>Takk for din henvendelse</p>
2714
2715 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2716 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
2717 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2718 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
2719
2720 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2721 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2722 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2723 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
2724
2725 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2726 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
2727
2728 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
2729
2730 <p>Ha en fin dag.</p>
2731
2732 <p>Med vennlig hilsen
2733 <br>Thomas Eikeland
2734 <br>RiksTV AS
2735 <br>Kundeservice
2736 <br>Telefonnummer: 09595
2737 <br>www.rikstv.no</p>
2738 </blockquote></p>
2739
2740 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2741 fulgte opp med en ny epost:</p>
2742
2743 <p><blockquote>
2744 <p>From: Petter Reinholdtsen
2745 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2746 <br>To: post (at) rikstv.no
2747 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
2748
2749 <p>[Thomas Eikeland]
2750 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
2751
2752 <p>Takk for svaret.</p>
2753
2754 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2755 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
2756 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2757 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
2758 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
2759
2760 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2761 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
2762
2763 <ul>
2764
2765 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2766    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2767    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
2768
2769 </ul>
2770
2771 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2772 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2773 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2774 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2775 <br>&gt;
2776 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2777 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
2778
2779 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2780 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2781 etter 2010.</p>
2782
2783 <p>--
2784 <br>Vennlig hilsen
2785 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2786 </blockquote></p>
2787
2788 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
2789
2790 <p><blockquote>
2791 <p>From: Arthur Garnes
2792 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2793 <br>To: Petter Reinholdtsen
2794 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
2795
2796 <p>Hei,</p>
2797
2798 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
2799 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
2800
2801 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2802 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2803 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2804 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2805 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2806 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2807 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2808 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2809 kostnadene.</p>
2810
2811 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2812 kontakt.</p>
2813
2814 <p>Med vennlig hilsen
2815 <br>Arthur Garnes
2816 <br>Product Manager</p>
2817
2818 <p>Mobil:     +47 98234224
2819 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
2820 <br>RiksTV AS
2821 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
2822 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
2823
2824 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
2825
2826 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2827 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
2828 it contains is confidential and intended only for the right
2829 addressee.</p>
2830 </blockquote></p>
2831
2832 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2833 opp.</p>
2834
2835       </div>
2836       <div class="tags">
2837
2838
2839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2840
2841
2842       </div>
2843     </div>
2844     <div class="padding"></div>
2845
2846     <div class="entry">
2847       <div class="title">
2848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2849       </div>
2850       <div class="date">
2851         29th June 2012
2852       </div>
2853       <div class="body">
2854         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2855 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2856 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2857 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2858 for hele teksten.</p>
2859
2860 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2861
2862 <p><blockquote>
2863 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2864
2865 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2866 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2867 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2868 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2869 hele offentlig sektor i
2870 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2871 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2872 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2873 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2874 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2875 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
2876
2877 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2878 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2879 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2880 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2881 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
2882 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2883 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2884 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2885 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2886 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2887 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2888 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2889 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2890 best.</p>
2891
2892 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2893 § 4 nr. 2 første ledd</p>
2894
2895 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2896 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2897 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2898 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2899 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2900 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2901 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2902 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2903 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
2904 </blockquote></p>
2905
2906 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2907 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2908 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2909 høringsuttalelser til høringen.</p>
2910
2911 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2912 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
2913 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
2914 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
2915
2916
2917       </div>
2918       <div class="tags">
2919
2920
2921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2922
2923
2924       </div>
2925     </div>
2926     <div class="padding"></div>
2927
2928     <div class="entry">
2929       <div class="title">
2930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
2931       </div>
2932       <div class="date">
2933         27th June 2012
2934       </div>
2935       <div class="body">
2936         <p>Den norske
2937 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
2938 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2939 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2940 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2941 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2942 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2943 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2944 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2945 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2946 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2947 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
2948 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2949 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2950 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2951 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2952 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
2953 forespørsel.</p>
2954
2955 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2956 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2957 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
2958 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2959 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
2960 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2961 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2962 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
2963 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
2964 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2965 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
2966 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
2967 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
2968 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2969 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2970 stor grad ikke skjer.</p>
2971
2972 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
2973 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2974 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2975 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2976 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
2977 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2978 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
2979 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2980 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
2981 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2982 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2983 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
2984 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2985 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2986 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
2987 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2988 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
2989 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2990 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2991
2992 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2993 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2994 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2995 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
2996 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2997 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
2998 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2999 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
3000
3001 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3002 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3003 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3004 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3005 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3006 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3007 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3008 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3009 trengs det programører. :)</p>
3010
3011 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3012 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3013 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
3014 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3015 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
3016
3017       </div>
3018       <div class="tags">
3019
3020
3021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3022
3023
3024       </div>
3025     </div>
3026     <div class="padding"></div>
3027
3028     <div class="entry">
3029       <div class="title">
3030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
3031       </div>
3032       <div class="date">
3033         15th June 2012
3034       </div>
3035       <div class="body">
3036         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
3037 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
3038 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
3039 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
3040 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
3041 lager en
3042 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
3043 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
3044 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
3045 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3046 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
3047 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3048 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3049 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
3050
3051 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3052 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3053 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
3054 Doffin</a> følgende:</p>
3055
3056 <p><blockquote>
3057
3058 <p>Opphavsrett mv</p>
3059
3060 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3061 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3062 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3063 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3064 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
3065
3066 </blockquote></p>
3067
3068 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3069 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3070 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
3071 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3072 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
3073 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3074 informasjonen allerede er publisert.</p>
3075
3076       </div>
3077       <div class="tags">
3078
3079
3080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3081
3082
3083       </div>
3084     </div>
3085     <div class="padding"></div>
3086
3087     <div class="entry">
3088       <div class="title">
3089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
3090       </div>
3091       <div class="date">
3092         10th June 2012
3093       </div>
3094       <div class="body">
3095         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3096 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3097 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3098 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3099 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
3100 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3101 etater.</p>
3102
3103 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3104 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
3105 opp</a> ved hjelp av
3106 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
3107 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
3108 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
3109
3110 <p><table border="1">
3111 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
3112 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
3113 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
3114 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
3115 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
3116 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
3117 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
3118 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
3119 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
3120 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
3121 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
3122 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
3123 </table></p>
3124
3125 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3126 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
3127 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3128 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3129 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
3130 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
3131 dag beregnet fra
3132 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
3133 Scraperwiki-database</a>:</p>
3134
3135 <p><table border="1">
3136
3137 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
3138 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3139 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
3140 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3141 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
3142 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3143 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
3144 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3145 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
3146 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3147 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3148 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
3149 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
3150 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3151 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
3152
3153 </table></p>
3154
3155 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3156 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3157 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3158 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
3159
3160 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3161 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3162 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3163 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
3164
3165       </div>
3166       <div class="tags">
3167
3168
3169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3170
3171
3172       </div>
3173     </div>
3174     <div class="padding"></div>
3175
3176     <div class="entry">
3177       <div class="title">
3178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
3179       </div>
3180       <div class="date">
3181          6th June 2012
3182       </div>
3183       <div class="body">
3184         <p>A few days ago
3185 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
3186 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
3187 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
3188 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
3189 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
3190 code for HP, Dell and IBM
3191 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
3192 2009</a>, I got inspired and wrote
3193 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
3194 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
3195 support status and get a machine readable result back.</p>
3196
3197 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
3198 output:
3199
3200 <blockquote><pre>
3201 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
3202 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
3203 %
3204 </pre></blockquote>
3205
3206 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
3207 support for other vendors.  The python source is available on
3208 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
3209
3210       </div>
3211       <div class="tags">
3212
3213
3214         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3215
3216
3217       </div>
3218     </div>
3219     <div class="padding"></div>
3220
3221     <div class="entry">
3222       <div class="title">
3223         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
3224       </div>
3225       <div class="date">
3226          1st June 2012
3227       </div>
3228       <div class="body">
3229         <p>A few years ago I wrote
3230 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
3231 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
3232 I have learned from colleges here at the
3233 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
3234 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
3235 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
3236 readable information about the support status.  This perl code
3237 demonstrate how to do it:</p>
3238
3239 <p><pre>
3240 use strict;
3241 use warnings;
3242 use SOAP::Lite;
3243 use Data::Dumper;
3244 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
3245 my $App = 'test';
3246 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
3247 my ($deal, $latest, @dates);
3248 my $s = SOAP::Lite
3249     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
3250     -> on_action( sub { join '', @_ } )
3251     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
3252     ;
3253 my $a = $s->GetAssetInformation(
3254     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
3255     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
3256     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
3257 );
3258 print Dumper($a -> result) ;
3259 </pre></p>
3260
3261 <p>The output can look like this:</p>
3262
3263 <p><pre>
3264 $VAR1 = {
3265           'Asset' => {
3266                      'Entitlements' => {
3267                                        'EntitlementData' => [
3268                                                             {
3269                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3270                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3271                                                               'Provider' => '',
3272                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3273                                                               'DaysLeft' => '0'
3274                                                             },
3275                                                             {
3276                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3277                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3278                                                               'Provider' => '',
3279                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3280                                                               'DaysLeft' => '0'
3281                                                             },
3282                                                             {
3283                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3284                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
3285                                                               'Provider' => '',
3286                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3287                                                               'DaysLeft' => '0'
3288                                                             }
3289                                                           ]
3290                                      },
3291                      'AssetHeaderData' => {
3292                                           'SystemModel' => 'GX620',
3293                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
3294                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
3295                                           'Buid' => '2323',
3296                                           'Region' => 'Europe',
3297                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
3298                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
3299                                         }
3300                    }
3301         };
3302 </pre></p>
3303
3304 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
3305 service outside the
3306 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
3307 documentation</a>, and according to
3308 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
3309 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
3310 scraping HTML pages. :)</p>
3311
3312 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
3313 you know of one, drop me an email. :)</p>
3314
3315       </div>
3316       <div class="tags">
3317
3318
3319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3320
3321
3322       </div>
3323     </div>
3324     <div class="padding"></div>
3325
3326     <div class="entry">
3327       <div class="title">
3328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3329       </div>
3330       <div class="date">
3331         26th May 2012
3332       </div>
3333       <div class="body">
3334         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3335 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3336 government.  I just sent him an email to let him know that his
3337 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3338 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3339
3340 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3341 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3342 comment:</p>
3343
3344 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3345 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3346 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3347 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3348 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3349 </blockquote></p>
3350
3351 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3352 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3353 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3354 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3355 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3356 existing document need to be converted from one of the MS Office
3357 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3358 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3359 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3360 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3361 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3362 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3363 of wasted effort.</p>
3364
3365 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3366 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3367 minutes converting to ODF. :)</p>
3368
3369 <p>See
3370 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
3371 and
3372 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
3373 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
3374 </blockquote></p>
3375
3376       </div>
3377       <div class="tags">
3378
3379
3380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3381
3382
3383       </div>
3384     </div>
3385     <div class="padding"></div>
3386
3387     <div class="entry">
3388       <div class="title">
3389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3390       </div>
3391       <div class="date">
3392         21st May 2012
3393       </div>
3394       <div class="body">
3395         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3396 standardkatalog v3.1 blitt
3397 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3398 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3399 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3400 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3401 er
3402 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3403 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3404 med sin blinde kone blant annet
3405 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3406 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3407
3408 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3409 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3410 grunnlag:</p>
3411
3412 <p><blockquote>
3413 <p>Bruk av fri programvare
3414
3415 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3416 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3417 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3418 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3419 universelt utformet."</p>
3420
3421 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3422 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3423 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3424 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3425 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3426 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3427
3428 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3429 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3430 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3431 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3432 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3433 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3434 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3435 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3436 programvareleverandør/produsent.</p>
3437
3438 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3439 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3440 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3441
3442 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3443 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3444 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3445 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3446 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3447 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3448 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3449
3450 </blockquote></p>
3451
3452 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3453 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3454 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3455 fungerer fint også for blinde.</p>
3456
3457 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3458 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3459 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3460 utmerket for blinde.</p>
3461
3462       </div>
3463       <div class="tags">
3464
3465
3466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3467
3468
3469       </div>
3470     </div>
3471     <div class="padding"></div>
3472
3473     <div class="entry">
3474       <div class="title">
3475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
3476       </div>
3477       <div class="date">
3478         15th May 2012
3479       </div>
3480       <div class="body">
3481         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3482 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
3483 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
3484 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3485 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
3486 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3487 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
3488 = uinteressant"</a>.</p>
3489
3490 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3491 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3492 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3493 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3494 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3495
3496 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3497 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3498 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3499 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3500 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3501 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3502 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3503 har i dag fokus på Linux.</p>
3504
3505       </div>
3506       <div class="tags">
3507
3508
3509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3510
3511
3512       </div>
3513     </div>
3514     <div class="padding"></div>
3515
3516     <div class="entry">
3517       <div class="title">
3518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3519       </div>
3520       <div class="date">
3521         27th April 2012
3522       </div>
3523       <div class="body">
3524         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3525 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3526 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3527 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3528 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3529 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3530 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3531 sider med innspill</a>.</p>
3532
3533       </div>
3534       <div class="tags">
3535
3536
3537         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3538
3539
3540       </div>
3541     </div>
3542     <div class="padding"></div>
3543
3544     <div class="entry">
3545       <div class="title">
3546         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3547       </div>
3548       <div class="date">
3549         22nd April 2012
3550       </div>
3551       <div class="body">
3552         <p>I
3553 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3554 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3555 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3556 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3557 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3558 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3559
3560 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3561 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3562 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3563 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3564 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3565 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3566 git</a>.</p>
3567
3568 <p>På
3569 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3570 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3571 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3572 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3573 til å ta en sniktitt.</p>
3574
3575       </div>
3576       <div class="tags">
3577
3578
3579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3580
3581
3582       </div>
3583     </div>
3584     <div class="padding"></div>
3585
3586     <div class="entry">
3587       <div class="title">
3588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
3589       </div>
3590       <div class="date">
3591         19th April 2012
3592       </div>
3593       <div class="body">
3594         <p>Here in Norway, the
3595 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
3596 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
3597 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
3598 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
3599 government.  When the directory was created, the people behind it made
3600 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3601 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3602 to the government.  Free software and non-free software could compete
3603 on the same level.</p>
3604
3605 <p>But recently, some standards with RAND
3606 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
3607 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
3608 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
3609 standard specifications with RAND terms often block free software from
3610 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
3611 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3612 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
3613 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3614 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
3615 definition, users of free software do not need to register their use.
3616 So counting users or units is not possible for free software projects.
3617 And given that people will use the software without handing any money
3618 to the author, it is not really economically possible for a free
3619 software author to pay a small amount of money to license the rights
3620 to implement a standard when the income available is zero.  The result
3621 in these situations is that free software are locked out from
3622 implementing standards with RAND terms.</p>
3623
3624 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3625 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3626 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
3627 software developers are working in a global market, it does not really
3628 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3629 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
3630 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3631 attention to these issues in the future.</p>
3632
3633 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3634 from Simon Phipps
3635 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
3636 Not So Reasonable?</a>).</p>
3637
3638 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
3639 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
3640 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
3641 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3642 can only urge Norwegian users to do the same for
3643 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
3644 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
3645 It proposes to require video conferencing standards including
3646 specifications with RAND terms.</p>
3647
3648       </div>
3649       <div class="tags">
3650
3651
3652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3653
3654
3655       </div>
3656     </div>
3657     <div class="padding"></div>
3658
3659     <div class="entry">
3660       <div class="title">
3661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3662       </div>
3663       <div class="date">
3664         13th April 2012
3665       </div>
3666       <div class="body">
3667         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3668 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3669 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3670 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3671 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3672
3673       </div>
3674       <div class="tags">
3675
3676
3677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3678
3679
3680       </div>
3681     </div>
3682     <div class="padding"></div>
3683
3684     <div class="entry">
3685       <div class="title">
3686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
3687       </div>
3688       <div class="date">
3689         13th March 2012
3690       </div>
3691       <div class="body">
3692         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3693 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
3694 er tilgjengelige allerede og
3695 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
3696 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3697 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3698 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3699 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3700 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3701 likevel.</p>
3702
3703       </div>
3704       <div class="tags">
3705
3706
3707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3708
3709
3710       </div>
3711     </div>
3712     <div class="padding"></div>
3713
3714     <div class="entry">
3715       <div class="title">
3716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
3717       </div>
3718       <div class="date">
3719          6th August 2011
3720       </div>
3721       <div class="body">
3722         <p>Via
3723 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
3724 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
3725 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
3726 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
3727 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3728 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
3729 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3730 en befinner seg.</p>
3731
3732 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3733 NUUG en
3734 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
3735 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
3736
3737       </div>
3738       <div class="tags">
3739
3740
3741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3742
3743
3744       </div>
3745     </div>
3746     <div class="padding"></div>
3747
3748     <div class="entry">
3749       <div class="title">
3750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
3751       </div>
3752       <div class="date">
3753         21st July 2011
3754       </div>
3755       <div class="body">
3756         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3757 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
3758 siden
3759 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
3760 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
3761 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
3762 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3763 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
3764
3765 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
3766 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
3767 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3768 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
3769 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3770 datasettene kan brukes.</p>
3771
3772 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
3773 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
3774 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
3775 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3776 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
3777 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3778 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
3779 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3780 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3781 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3782 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
3783 men har ikke funnet tid til det.</p>
3784
3785 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3786 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3787 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3788 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3789 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
3790
3791       </div>
3792       <div class="tags">
3793
3794
3795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3796
3797
3798       </div>
3799     </div>
3800     <div class="padding"></div>
3801
3802     <div class="entry">
3803       <div class="title">
3804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
3805       </div>
3806       <div class="date">
3807         20th May 2011
3808       </div>
3809       <div class="body">
3810         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3811 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
3812 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
3813 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3814 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3815 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3816 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
3817 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3818 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3819 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3820 med FiksGataMi.</p>
3821
3822 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3823 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3824 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
3825 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
3826 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3827 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3828 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3829 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
3830
3831 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3832 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
3833 skrapeprosjektet
3834 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
3835 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3836 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3837 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3838 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
3839 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3840 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
3841 relevant informasjon er
3842 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
3843 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3844 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3845 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3846 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
3847
3848 <p>Første
3849 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
3850 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3851 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3852 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3853 forannevnte, eller den polske
3854 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
3855
3856 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3857 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3858 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3859 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3860 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
3861
3862       </div>
3863       <div class="tags">
3864
3865
3866         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3867
3868
3869       </div>
3870     </div>
3871     <div class="padding"></div>
3872
3873     <div class="entry">
3874       <div class="title">
3875         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3876       </div>
3877       <div class="date">
3878         16th January 2011
3879       </div>
3880       <div class="body">
3881         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3882 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3883 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3884 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3885 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3886 the Wikipedia article on
3887 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3888 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3889 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3890 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3891 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3892 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3893 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3894 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3895 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3896 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3897 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3898 Safari can install plugins to get it.</p>
3899
3900 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3901 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3902 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3903 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3904 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3905 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3906 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3907 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3908 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3909 from last week</a>.</p>
3910
3911 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3912 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3913 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3914 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3915 was without royalties and license terms, check out
3916 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3917 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3918
3919 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3920 available from
3921 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3922 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
3923 similar list for WebM nor H.264.</p>
3924
3925 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3926 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3927 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
3928 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
3929
3930       </div>
3931       <div class="tags">
3932
3933
3934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3935
3936
3937       </div>
3938     </div>
3939     <div class="padding"></div>
3940
3941     <div class="entry">
3942       <div class="title">
3943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
3944       </div>
3945       <div class="date">
3946         11th January 2011
3947       </div>
3948       <div class="body">
3949         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
3950 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
3951 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
3952 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3953 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
3954 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3955 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
3956 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
3957
3958 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
3959 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
3960 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3961 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3962 ansvarlig.</p>
3963
3964 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3965 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3966 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
3967
3968 <p><blockquote><pre>
3969 Fra: Petter Reinholdtsen
3970 Sendt: 11. januar 2011 10:42
3971 Til: info (at) stortinget.no
3972 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3973
3974 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3975 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3976 Stortinget?
3977
3978 Vennlig hilsen,
3979 --
3980 Petter Reinholdtsen
3981 </pre></blockquote></p>
3982
3983 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
3984
3985 <p><blockquote><pre>
3986 From: Postmottak Informasjonshjornet
3987 To: Petter Reinholdtsen
3988 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3989 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
3990
3991 Hei.
3992 Takk for henvendelsen.
3993
3994 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3995 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3996 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
3997 funksjon.
3998 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
3999
4000 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
4001 har vært behandlet i Stortinget.
4002
4003 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
4004 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
4005 utskrift.
4006
4007 Med vennlig hilsen
4008 Elin B. Relander Tømte
4009 Stortingets Informasjonsseksjon
4010 tlf 23313596
4011
4012 www.stortinget.no
4013 www.tinget.no
4014 </pre></blockquote></p>
4015
4016 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
4017 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
4018 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
4019 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
4020 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
4021 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
4022
4023       </div>
4024       <div class="tags">
4025
4026
4027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4028
4029
4030       </div>
4031     </div>
4032     <div class="padding"></div>
4033
4034     <div class="entry">
4035       <div class="title">
4036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
4037       </div>
4038       <div class="date">
4039         29th November 2010
4040       </div>
4041       <div class="body">
4042         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
4043 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
4044 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
4045 really look forward to seeing all the good people working on the
4046 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
4047 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
4048
4049 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
4050 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
4051 will hold its
4052 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
4053 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
4054 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
4055 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
4056 vote this year.</p>
4057
4058       </div>
4059       <div class="tags">
4060
4061
4062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4063
4064
4065       </div>
4066     </div>
4067     <div class="padding"></div>
4068
4069     <div class="entry">
4070       <div class="title">
4071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
4072       </div>
4073       <div class="date">
4074         20th November 2010
4075       </div>
4076       <div class="body">
4077         <p>Answering
4078 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
4079 call from the Gnash project</a> for
4080 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
4081 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
4082 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
4083 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
4084 releases out more often.</p>
4085
4086 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
4087 I have considered setting up a <a
4088 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
4089 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
4090 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
4091 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
4092 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
4093 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
4094 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
4095 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
4096 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
4097 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
4098 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
4099 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
4100
4101       </div>
4102       <div class="tags">
4103
4104
4105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4106
4107
4108       </div>
4109     </div>
4110     <div class="padding"></div>
4111
4112     <div class="entry">
4113       <div class="title">
4114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
4115       </div>
4116       <div class="date">
4117         10th November 2010
4118       </div>
4119       <div class="body">
4120         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
4121 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
4122 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
4123 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
4124 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
4125 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
4126 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
4127
4128 Selve teksten finner en på bloggen til
4129 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
4130
4131 <p><blockquote>
4132 <p>Copying is not theft.
4133 <br>Stealing a thing leaves one less left
4134 <br>Copying it makes one thing more;
4135 <br>that's what copying's for.</p>
4136
4137 <p>Copying is not theft.
4138 <br>If I copy yours you have it too
4139 <br>One for me and one for you
4140 <br>That's what copies can do</p>
4141
4142 <p>If I steal your bicycle
4143 <br>you have to take the bus,
4144 <br>but if I just copy it
4145 <br>there's one for each of us!</p>
4146
4147 <p>Making more of a thing,
4148 <br>that is what we call "copying"
4149 <br>Sharing ideas with everyone
4150 <br>That's why copying
4151 <br>is
4152 <br>FUN!</p>
4153 </blockquote></p>
4154
4155 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
4156 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
4157
4158 <p><blockquote>
4159 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4160 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
4161 <br>Kopier den og det er ting til.
4162 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
4163
4164 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4165 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
4166 <br>En for meg og en for deg.
4167 <br>Det er det kopier gir oss</p>
4168
4169 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
4170 <br>så må du ta bussen,
4171 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
4172 <br>så får vi hver vår!</p>
4173
4174 <p>Lage mer av en ting,
4175 <br>det er det vi kaller "kopiering".
4176 <br>Deler ideer med enhver
4177 <br>Det er derfor kopiering
4178 <br>er
4179 <br>MORSOMT!</p>
4180 </blockquote></p>
4181
4182 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
4183 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
4184 (at) nuug.no.</p>
4185
4186       </div>
4187       <div class="tags">
4188
4189
4190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4191
4192
4193       </div>
4194     </div>
4195     <div class="padding"></div>
4196
4197     <div class="entry">
4198       <div class="title">
4199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
4200       </div>
4201       <div class="date">
4202          7th November 2010
4203       </div>
4204       <div class="body">
4205         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
4206 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
4207 supposed provide a school with all the services and user applications
4208 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
4209 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
4210 working using this DVD.</p>
4211
4212 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
4213 installing recommended packages by default.  We want the same set of
4214 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
4215 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
4216 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
4217 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
4218 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
4219
4220 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
4221 the default installation to save space on the DVD, believing that
4222 those needing these applications are few and can get them from the
4223 Debian archive.</p>
4224
4225 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
4226 were using most space.  A few large packages are well know;
4227 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
4228 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
4229 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
4230 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
4231 the documentation package, which is recommended by the binary package.
4232 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
4233 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
4234 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
4235 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
4236 free X driver should work.</p>
4237
4238 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
4239 desktop packages as well as the language specific packages making the
4240 DVD more useful again.</p>
4241
4242       </div>
4243       <div class="tags">
4244
4245
4246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4247
4248
4249       </div>
4250     </div>
4251     <div class="padding"></div>
4252
4253     <div class="entry">
4254       <div class="title">
4255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
4256       </div>
4257       <div class="date">
4258         19th October 2010
4259       </div>
4260       <div class="body">
4261         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
4262 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
4263 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
4264 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
4265 continued progress of the project, as more and more sites show up with
4266 AVM2 flash files.</p>
4267
4268 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
4269 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
4270 following text:</P>
4271
4272 <p><blockquote>
4273
4274   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
4275   only if 10 other people will do the same."</p>
4276
4277   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
4278
4279   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
4280
4281   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
4282   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
4283   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
4284   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
4285   days. The project web page is available from
4286   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
4287   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
4288   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
4289
4290   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
4291   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
4292   to get this to happen.</p>
4293
4294   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
4295   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
4296
4297 </blockquote></p>
4298
4299 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
4300 people will participate to make this happen.  The more money the
4301 project gets, the more features it can develop using these funds.
4302 :)</p>
4303
4304       </div>
4305       <div class="tags">
4306
4307
4308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4309
4310
4311       </div>
4312     </div>
4313     <div class="padding"></div>
4314
4315     <div class="entry">
4316       <div class="title">
4317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4318       </div>
4319       <div class="date">
4320         17th October 2010
4321       </div>
4322       <div class="body">
4323         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4324 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4325 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4326 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4327 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4328 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4329 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4330 leveranser.</p>
4331
4332 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4333 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4334 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4335 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4336 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4337 støtter.</p>
4338
4339 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4340 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4341 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4342 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4343 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4344 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4345 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4346 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4347 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4348 fungere:</p>
4349
4350 <p><blockquote>
4351 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4352 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4353 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4354 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4355 </blockquote></p>
4356
4357 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4358 VT100-spesifikasjonen.</p>
4359
4360 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4361 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
4362
4363 <p><blockquote>
4364 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4365 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4366 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4367 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4368 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4369 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
4370 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
4371 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4372 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4373 Opera 9, etc.
4374 </blockquote></p>
4375
4376 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4377 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4378 nettlesere?</p>
4379
4380 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4381 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4382 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
4383 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4384 i anbudsutlysninger?</p>
4385
4386 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4387 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
4388 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4389 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
4390 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
4391
4392       </div>
4393       <div class="tags">
4394
4395
4396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4397
4398
4399       </div>
4400     </div>
4401     <div class="padding"></div>
4402
4403     <div class="entry">
4404       <div class="title">
4405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
4406       </div>
4407       <div class="date">
4408         14th October 2010
4409       </div>
4410       <div class="body">
4411         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
4412 stemmer i debatten.</p>
4413
4414 <p><ul>
4415
4416 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
4417   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
4418   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
4419   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
4420
4421 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
4422   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
4423   oppdagelsen fra EFN.</li>
4424
4425 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
4426   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
4427   Dagbladet</li>
4428
4429 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
4430   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
4431
4432 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
4433 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
4434
4435 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
4436   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
4437   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
4438   årene.</li>
4439
4440 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
4441   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
4442   Bjørn Remseth i EFN</li>
4443
4444 </ul></p>
4445
4446       </div>
4447       <div class="tags">
4448
4449
4450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4451
4452
4453       </div>
4454     </div>
4455     <div class="padding"></div>
4456
4457     <div class="entry">
4458       <div class="title">
4459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
4460       </div>
4461       <div class="date">
4462          9th October 2010
4463       </div>
4464       <div class="body">
4465         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
4466 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
4467 The firmware for the robot is available from the producer, and using
4468 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
4469 I've started on a perl library to control it, and made some demo
4470 programs using this perl library to allow one to control the
4471 robots.</p>
4472
4473 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
4474 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
4475 a few less important features too.</p>
4476
4477 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
4478 but I never got around to releasing the current source.  I decided
4479 today that it was time to do something about it, and uploaded the
4480 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
4481
4482 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
4483 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
4484 source or binary package:</p>
4485
4486 <p><ul>
4487 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
4488 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
4489 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
4490 </ul></p>
4491
4492 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
4493 please let me know.</p>
4494
4495       </div>
4496       <div class="tags">
4497
4498
4499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4500
4501
4502       </div>
4503     </div>
4504     <div class="padding"></div>
4505
4506     <div class="entry">
4507       <div class="title">
4508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
4509       </div>
4510       <div class="date">
4511          3rd October 2010
4512       </div>
4513       <div class="body">
4514         <p><ul>
4515
4516 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
4517 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
4518
4519 <li>Scanner looking under clothes
4520 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
4521 already been misused at Heathrow</a>.</li>
4522
4523 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
4524 Webcasting</a> - interesting alternative for
4525 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
4526 simple setup.
4527
4528 </ul></p>
4529
4530       </div>
4531       <div class="tags">
4532
4533
4534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4535
4536
4537       </div>
4538     </div>
4539     <div class="padding"></div>
4540
4541     <div class="entry">
4542       <div class="title">
4543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
4544       </div>
4545       <div class="date">
4546          1st October 2010
4547       </div>
4548       <div class="body">
4549         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
4550 talks</a> kringkastet på
4551 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
4552 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
4553 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
4554 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
4555 mine favoritter er
4556 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
4557 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
4558 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
4559 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
4560 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
4561 undertekster.  Registrer deg på
4562 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
4563 dag!</p>
4564
4565 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
4566 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
4567 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
4568 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
4569 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
4570 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
4571 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
4572 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
4573 ser i dag ut til å være
4574 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
4575 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
4576
4577       </div>
4578       <div class="tags">
4579
4580
4581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4582
4583
4584       </div>
4585     </div>
4586     <div class="padding"></div>
4587
4588     <div class="entry">
4589       <div class="title">
4590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
4591       </div>
4592       <div class="date">
4593         15th September 2010
4594       </div>
4595       <div class="body">
4596         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
4597 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
4598 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
4599 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
4600 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
4601 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
4602 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
4603
4604 <p>Fant en grei kilde for dette i et
4605 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
4606 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
4607
4608 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
4609 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
4610 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
4611 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
4612 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
4613 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
4614 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
4615 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
4616
4617 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
4618 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
4619 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
4620 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
4621 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
4622 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
4623 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
4624 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
4625
4626       </div>
4627       <div class="tags">
4628
4629
4630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4631
4632
4633       </div>
4634     </div>
4635     <div class="padding"></div>
4636
4637     <div class="entry">
4638       <div class="title">
4639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
4640       </div>
4641       <div class="date">
4642          9th September 2010
4643       </div>
4644       <div class="body">
4645         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4646 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
4647 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4648 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4649 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4650 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
4651 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4652 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4653 without asking for permissions that is at risk.
4654
4655 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4656 written:</p>
4657
4658 <blockquote>
4659 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
4660 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4661 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4662 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4663 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
4664
4665 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4666 standard.</p>
4667 </blockquote>
4668
4669 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
4670 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4671 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4672 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
4673
4674 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4675 read
4676 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
4677 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
4678 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
4679 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
4680 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
4681 the issue.  The solution is to support the
4682 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
4683 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
4684 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
4685
4686       </div>
4687       <div class="tags">
4688
4689
4690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4691
4692
4693       </div>
4694     </div>
4695     <div class="padding"></div>
4696
4697     <div class="entry">
4698       <div class="title">
4699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
4700       </div>
4701       <div class="date">
4702          7th September 2010
4703       </div>
4704       <div class="body">
4705         <p>Jeg ble riktig fascinert av
4706 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
4707 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
4708 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
4709 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
4710 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
4711 som er tilgjengelig på
4712 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
4713 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
4714 kan kjøpe for penger får til.</p>
4715
4716 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
4717 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
4718 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
4719 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
4720 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
4721 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
4722 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
4723 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
4724 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
4725 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
4726
4727       </div>
4728       <div class="tags">
4729
4730
4731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4732
4733
4734       </div>
4735     </div>
4736     <div class="padding"></div>
4737
4738     <div class="entry">
4739       <div class="title">
4740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
4741       </div>
4742       <div class="date">
4743          1st September 2010
4744       </div>
4745       <div class="body">
4746         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
4747 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
4748 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
4749 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
4750 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
4751 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
4752 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
4753 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
4754 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
4755 compiling it into a perl program using the puic program from
4756 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
4757 drive around.</p>
4758
4759 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
4760 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
4761
4762 <p><pre>
4763 use Spykee;
4764 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
4765 my $host = (keys %robot)[0];
4766 my $spykee = Spykee->new();
4767 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
4768 $spykee->left();
4769 sleep 2;
4770 $spykee->right();
4771 sleep 2;
4772 $spykee->forward();
4773 sleep 2;
4774 $spykee->back();
4775 sleep 2;
4776 $spykee->stop();
4777 </pre></p>
4778
4779 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
4780 peek into the implementation at the other end to figure out how to
4781 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
4782 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4783 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
4784 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4785 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4786 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4787 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4788 going. :).</p>
4789
4790 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
4791 where to make it available first.  I will add a link to
4792 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
4793 those that want to check back later to find it.</p>
4794
4795       </div>
4796       <div class="tags">
4797
4798
4799         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4800
4801
4802       </div>
4803     </div>
4804     <div class="padding"></div>
4805
4806     <div class="entry">
4807       <div class="title">
4808         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
4809       </div>
4810       <div class="date">
4811         31st August 2010
4812       </div>
4813       <div class="body">
4814         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4815 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4816 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
4817 behandling</a> i Stortinget.
4818 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
4819 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
4820
4821 <p>Håper det får flertall.</p>
4822
4823       </div>
4824       <div class="tags">
4825
4826
4827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4828
4829
4830       </div>
4831     </div>
4832     <div class="padding"></div>
4833
4834     <div class="entry">
4835       <div class="title">
4836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
4837       </div>
4838       <div class="date">
4839         30th August 2010
4840       </div>
4841       <div class="body">
4842         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4843 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
4844 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
4845 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
4846 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
4847 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
4848 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
4849
4850 <pre>
4851 % ln foo bar
4852 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
4853 %
4854 </pre>
4855
4856 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
4857 system test code, but believe having working hard links is useful to
4858 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
4859 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4860 nevertheless. :)</p>
4861
4862 <p>The latest version of the file system test code is available via
4863 git from
4864 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
4865
4866       </div>
4867       <div class="tags">
4868
4869
4870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4871
4872
4873       </div>
4874     </div>
4875     <div class="padding"></div>
4876
4877     <div class="entry">
4878       <div class="title">
4879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
4880       </div>
4881       <div class="date">
4882         28th August 2010
4883       </div>
4884       <div class="body">
4885         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4886 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
4887 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
4888 nettopp over en
4889 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
4890 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
4891 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
4892 veldig sans for piloten omtalt i <a
4893 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
4894 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
4895 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4896 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4897 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
4898 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4899 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4900 tiltakene.</p>
4901
4902 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4903 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4904 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4905 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4906 problemet.</p>
4907
4908 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4909 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
4910 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4911 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
4912 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
4913 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
4914
4915       </div>
4916       <div class="tags">
4917
4918
4919         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4920
4921
4922       </div>
4923     </div>
4924     <div class="padding"></div>
4925
4926     <div class="entry">
4927       <div class="title">
4928         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
4929       </div>
4930       <div class="date">
4931         26th August 2010
4932       </div>
4933       <div class="body">
4934         <p>My file system sematics program
4935 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
4936 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
4937 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
4938 looking into alternatives for home directory access here at the
4939 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
4940 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4941 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
4942 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4943 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4944 script:</p>
4945
4946 <pre>
4947 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4948   mode_t retval = 0;
4949   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4950   if (-1 != fd) {
4951     unlink(name);
4952     struct stat statbuf;
4953     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
4954       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
4955     }
4956     close(fd);
4957   }
4958   return retval;
4959 }
4960
4961 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4962 int test_umask(void) {
4963   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
4964
4965   mode_t orig_umask = umask(000);
4966   mode_t newmode;
4967   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4968     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
4969            newmode);
4970   }
4971   umask(007);
4972   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4973     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
4974            newmode);
4975   }
4976
4977   umask (orig_umask);
4978   return 0;
4979 }
4980
4981 int main(int argc, char **argv) {
4982   [...]
4983   test_umask();
4984   return 0;
4985 }
4986 </pre>
4987
4988 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
4989
4990 <pre>
4991 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4992 info: testing symlink creation
4993 info: testing subdirectory creation
4994 info: testing fcntl locking
4995   Read-locking 1 byte from 1073741824
4996   Read-locking 510 byte from 1073741826
4997   Unlocking 1 byte from 1073741824
4998   Write-locking 1 byte from 1073741824
4999   Write-locking 510 byte from 1073741826
5000   Unlocking 2 byte from 1073741824
5001 info: testing umask effect on file creation
5002 </pre>
5003
5004 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
5005 result:</p>
5006
5007 <pre>
5008 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5009 info: testing symlink creation
5010 info: testing subdirectory creation
5011 info: testing fcntl locking
5012   Read-locking 1 byte from 1073741824
5013   Read-locking 510 byte from 1073741826
5014   Unlocking 1 byte from 1073741824
5015   Write-locking 1 byte from 1073741824
5016   Write-locking 510 byte from 1073741826
5017   Unlocking 2 byte from 1073741824
5018 info: testing umask effect on file creation
5019   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
5020   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
5021 </pre>
5022
5023 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
5024 Windows server, but not good enough to be used as a home
5025 directory.</p>
5026
5027 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
5028 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
5029
5030 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5031 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5032 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
5033
5034       </div>
5035       <div class="tags">
5036
5037
5038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5039
5040
5041       </div>
5042     </div>
5043     <div class="padding"></div>
5044
5045     <div class="entry">
5046       <div class="title">
5047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
5048       </div>
5049       <div class="date">
5050         23rd August 2010
5051       </div>
5052       <div class="body">
5053         <p>I Norge pågår en prosess for å
5054 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
5055 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
5056 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
5057 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
5058 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
5059 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
5060 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
5061 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
5062 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
5063 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
5064 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
5065 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
5066 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
5067
5068 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
5069 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
5070 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
5071 etter land.  En
5072 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
5073 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
5074 der valgkomisjonen har valgt
5075 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
5076 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
5077 valgsystemet.</p>
5078
5079 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
5080 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
5081 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
5082 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
5083
5084 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
5085 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
5086 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
5087 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
5088 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
5089 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
5090 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
5091
5092       </div>
5093       <div class="tags">
5094
5095
5096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5097
5098
5099       </div>
5100     </div>
5101     <div class="padding"></div>
5102
5103     <div class="entry">
5104       <div class="title">
5105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
5106       </div>
5107       <div class="date">
5108         21st August 2010
5109       </div>
5110       <div class="body">
5111         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
5112 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
5113 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
5114 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
5115 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
5116 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
5117 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
5118 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
5119 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
5120 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
5121 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
5122 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
5123 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
5124 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
5125 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
5126 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
5127 utgangspunkt i den.</p>
5128
5129 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
5130 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
5131 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
5132 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
5133 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
5134 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
5135 klienten om til en tjener.</p>
5136
5137 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
5138 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
5139 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
5140 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
5141 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
5142 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
5143 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
5144
5145 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
5146 samle notater og referanser på <a
5147 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
5148 der hvis du er nysgjerrig.</p>
5149
5150       </div>
5151       <div class="tags">
5152
5153
5154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5155
5156
5157       </div>
5158     </div>
5159     <div class="padding"></div>
5160
5161     <div class="entry">
5162       <div class="title">
5163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
5164       </div>
5165       <div class="date">
5166         18th August 2010
5167       </div>
5168       <div class="body">
5169         <p>Jeg kjøpte nettopp to
5170 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
5171 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
5172 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
5173 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
5174 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
5175 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
5176 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
5177 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
5178
5179 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
5180 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
5181 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
5182 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
5183 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
5184 firmwaren. :)</p>
5185
5186 <ul>
5187 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
5188 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
5189 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
5190 </ul>
5191
5192       </div>
5193       <div class="tags">
5194
5195
5196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5197
5198
5199       </div>
5200     </div>
5201     <div class="padding"></div>
5202
5203     <div class="entry">
5204       <div class="title">
5205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
5206       </div>
5207       <div class="date">
5208         15th August 2010
5209       </div>
5210       <div class="body">
5211         <p>I found the notes from Rob Weir on
5212 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
5213 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
5214 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
5215 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
5216 long time.</p>
5217
5218       </div>
5219       <div class="tags">
5220
5221
5222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5223
5224
5225       </div>
5226     </div>
5227     <div class="padding"></div>
5228
5229     <div class="entry">
5230       <div class="title">
5231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
5232       </div>
5233       <div class="date">
5234          9th August 2010
5235       </div>
5236       <div class="body">
5237         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
5238 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
5239 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
5240 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
5241 generated configuration.</p>
5242
5243 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
5244 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
5245 without any manual configuration.</p>
5246
5247 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
5248 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
5249 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
5250 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
5251 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
5252 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
5253 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
5254 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
5255 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
5256 ready and kdm asks for login information, I enter my university
5257 username and password, am told by kdm that a local home directory has
5258 been created and that I must log in again, and finally log in with the
5259 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
5260 this process did it ask for university specific settings, and all the
5261 required configuration was dynamically detected using information
5262 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
5263 use.</p>
5264
5265 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
5266 list of things that need to be configured on the client to get it
5267 working properly out of the box:</p>
5268
5269 <ul>
5270 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
5271 <li>Web proxy URL.</li>
5272 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
5273 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
5274 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
5275 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
5276 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
5277 </ul>
5278
5279 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
5280
5281 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
5282 machine, but needed to provide central storage and allowing system
5283 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
5284 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
5285 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
5286
5287 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
5288 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
5289 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
5290 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
5291 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
5292 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
5293 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
5294 proxy present on the new network when it moves around.</p>
5295
5296 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
5297 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
5298 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
5299 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
5300 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
5301 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
5302 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
5303 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
5304 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
5305 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
5306 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
5307 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5308 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
5309 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
5310 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
5311 current DNS domain is used.</p>
5312
5313 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
5314 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
5315 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
5316 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
5317 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
5318 save these settings during installation, to make sure moving to a
5319 different network does not change the set of users being allowed to
5320 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
5321 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
5322 network, and will not change as the laptop move around.  For a
5323 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
5324 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
5325 should switch those to use sssd too?</p>
5326
5327 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
5328 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
5329 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
5330 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
5331 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
5332 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
5333 DNS and used to generate a SMB URL of the form
5334 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
5335 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
5336 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
5337 do for now. :)</p>
5338
5339 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
5340 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
5341 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
5342 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
5343 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
5344 yet.</p>
5345
5346 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5347 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5348
5349 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
5350 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
5351 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
5352 implement it for Debian Edu. :)</p>
5353
5354       </div>
5355       <div class="tags">
5356
5357
5358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5359
5360
5361       </div>
5362     </div>
5363     <div class="padding"></div>
5364
5365     <div class="entry">
5366       <div class="title">
5367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
5368       </div>
5369       <div class="date">
5370          8th August 2010
5371       </div>
5372       <div class="body">
5373         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
5374 Windows file servers as home directory servers for Debian
5375 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
5376 access would be through the SMB network file system protocol, and we
5377 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
5378 mount home directories without any problems.  But, after months of
5379 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
5380
5381 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
5382 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
5383 work because of Samba have some extensions and the fact that the
5384 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
5385 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
5386 and several programs will fail if the users home directory where they
5387 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
5388
5389 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
5390 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
5391 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
5392 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
5393 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
5394
5395 <pre>
5396 /*
5397  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
5398  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
5399  * directory.
5400  * License: GPL v2 or later
5401  *
5402  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
5403  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
5404 */
5405
5406 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
5407 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
5408 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
5409
5410 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
5411
5412 #include &lt;errno.h>
5413 #include &lt;fcntl.h>
5414 #include &lt;stdio.h>
5415 #include &lt;string.h>
5416 #include &lt;stdlib.h>
5417 #include &lt;sys/file.h>
5418 #include &lt;sys/stat.h>
5419 #include &lt;sys/types.h>
5420 #include &lt;unistd.h>
5421
5422 #ifdef TEST_SQLITE
5423 /*
5424  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
5425  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
5426  * below.
5427  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
5428  */
5429 #include &lt;sqlite3.h>
5430 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
5431   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
5432 int test_sqlite_open(void) {
5433   char *zErrMsg;
5434   char *name = "testsqlite.db";
5435   sqlite3 *db=NULL;
5436   unlink(name);
5437   int rc = sqlite3_open(name, &db);
5438   if( rc ){
5439     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
5440     sqlite3_close(db);
5441     return -1;
5442   }
5443
5444   /* create tables */
5445   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
5446   if( rc != SQLITE_OK ){
5447     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
5448     sqlite3_close(db);
5449     return -1;
5450   }
5451   printf("info: sqlite worked\n");
5452   sqlite3_close(db);
5453   return 0;
5454 }
5455 #endif /* TEST_SQLITE */
5456
5457 /*
5458  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
5459  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
5460  * done in the sqlite3 library.
5461  * See also
5462  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
5463  * POSIX specification
5464  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
5465  */
5466 int test_gcompris_locking(void) {
5467   struct flock fl;
5468   char *name = "testsqlite.db";
5469   unlink(name);
5470   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
5471   printf("info: testing fcntl locking\n");
5472
5473   fl.l_whence = SEEK_SET;
5474   fl.l_pid    = getpid();
5475   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
5476   fl.l_start  = 1073741824;
5477   fl.l_len    = 1;
5478   fl.l_type   = F_RDLCK;
5479   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5480
5481   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
5482   fl.l_start  = 1073741826;
5483   fl.l_len    = 510;
5484   fl.l_type   = F_RDLCK;
5485   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5486
5487   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
5488   fl.l_start  = 1073741824;
5489   fl.l_len    = 1;
5490   fl.l_type   = F_UNLCK;
5491   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5492
5493   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
5494   fl.l_start  = 1073741824;
5495   fl.l_len    = 1;
5496   fl.l_type   = F_WRLCK;
5497   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5498
5499   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
5500   fl.l_start  = 1073741826;
5501   fl.l_len    = 510;
5502   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5503
5504   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
5505   fl.l_start  = 1073741824;
5506   fl.l_len    = 2;
5507   fl.l_type   = F_UNLCK;
5508   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5509
5510   close(fd);
5511   return 0;
5512 }
5513
5514 /*
5515  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
5516  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
5517  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
5518  * slowing down file operations.
5519  */
5520 int test_subdirectory_creation(void) {
5521 #define LEVELS 5
5522   char *path = strdup("test");
5523   char *dirs[LEVELS];
5524   int level;
5525   printf("info: testing subdirectory creation\n");
5526   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
5527     char *newpath = NULL;
5528     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
5529       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
5530              path, strerror(errno));
5531       break;
5532     }
5533     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
5534     free(path);
5535     path = newpath;
5536   }
5537   return 0;
5538 }
5539
5540 /*
5541  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
5542  * KDE.
5543  */
5544 int test_symlinks(void) {
5545   printf("info: testing symlink creation\n");
5546   unlink("symlink");
5547   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
5548     printf("  error: Unable to create symlink\n");
5549   return 0;
5550 }
5551
5552 int main(int argc, char **argv) {
5553   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
5554   test_symlinks();
5555   test_subdirectory_creation();
5556 #ifdef TEST_SQLITE
5557   test_sqlite_open();
5558 #endif /* TEST_SQLITE */
5559   test_gcompris_locking();
5560   return 0;
5561 }
5562 </pre>
5563
5564 <p>When everything is working, it should print something like
5565 this:</p>
5566
5567 <pre>
5568 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5569 info: testing symlink creation
5570 info: testing subdirectory creation
5571 info: sqlite worked
5572 info: testing fcntl locking
5573   Read-locking 1 byte from 1073741824
5574   Read-locking 510 byte from 1073741826
5575   Unlocking 1 byte from 1073741824
5576   Write-locking 1 byte from 1073741824
5577   Write-locking 510 byte from 1073741826
5578   Unlocking 2 byte from 1073741824
5579 </pre>
5580
5581 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
5582 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
5583 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
5584 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
5585 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
5586 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
5587 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
5588 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
5589
5590 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
5591 it. :)</p>
5592
5593 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5594 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5595 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
5596
5597       </div>
5598       <div class="tags">
5599
5600
5601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5602
5603
5604       </div>
5605     </div>
5606     <div class="padding"></div>
5607
5608     <div class="entry">
5609       <div class="title">
5610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
5611       </div>
5612       <div class="date">
5613          7th August 2010
5614       </div>
5615       <div class="body">
5616         <p>A few days ago, I
5617 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
5618 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
5619 while on the university network here at the University of Oslo, and
5620 noticed how much had to change to get it operational using the
5621 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
5622 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
5623 connect without any changes at all, and thus let the client configure
5624 itself during installation and first boot to use the infrastructure
5625 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
5626
5627 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
5628 workstation profile and get a working laptop connecting to the
5629 university LDAP server for user and group and our active directory
5630 servers for Kerberos authentication.  All this without any
5631 configuration at all during installation.  My users home directory got
5632 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
5633 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
5634 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
5635 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
5636 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
5637 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
5638 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
5639 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
5640 gave it a IP address.</p>
5641
5642 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
5643 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
5644 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
5645 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
5646 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
5647 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5648 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
5649 uppercase version of $domain.</p>
5650
5651 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
5652 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
5653 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
5654 the cause.  These are not properly configured during installation, and
5655 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
5656 but SMB mounting still do not work. :(</p>
5657
5658 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
5659 roaming profile installation would be able to automatically detect and
5660 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
5661 authentication.  It should also work out of the box in a Active
5662 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
5663 with UID and GID values.</p>
5664
5665 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5666 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5667
5668       </div>
5669       <div class="tags">
5670
5671
5672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5673
5674
5675       </div>
5676     </div>
5677     <div class="padding"></div>
5678
5679     <div class="entry">
5680       <div class="title">
5681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
5682       </div>
5683       <div class="date">
5684          3rd August 2010
5685       </div>
5686       <div class="body">
5687         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
5688 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
5689 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
5690 hard it would be to integrate that profile into the university
5691 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
5692 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
5693 servers.</p>
5694
5695 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
5696 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
5697 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
5698 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
5699 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
5700 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
5701 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
5702 .uio.no.</p>
5703
5704 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
5705 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
5706 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
5707 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
5708 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
5709 university servers.</p>
5710
5711 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
5712 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
5713 allow them to be inserted also into environments where the default
5714 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
5715 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
5716 uses.</p>
5717
5718       </div>
5719       <div class="tags">
5720
5721
5722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5723
5724
5725       </div>
5726     </div>
5727     <div class="padding"></div>
5728
5729     <div class="entry">
5730       <div class="title">
5731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
5732       </div>
5733       <div class="date">
5734         27th July 2010
5735       </div>
5736       <div class="body">
5737         <p>I discovered this while doing
5738 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
5739 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
5740 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
5741 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
5742 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
5743
5744 <p>An example is from todays
5745 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
5746 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
5747 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
5748 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
5749 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
5750 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
5751 because its dependencies are unavailable.</p>
5752
5753 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
5754
5755 <blockquote><pre>
5756 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
5757  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
5758   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
5759 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
5760  dependency problems - leaving unconfigured
5761 </pre></blockquote>
5762
5763 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
5764 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
5765 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
5766 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
5767 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
5768 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
5769 the failure of one package causes the problem to become worse because
5770 of dependency loops.</p>
5771
5772 <p>Thanks to
5773 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
5774 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
5775 dependencies
5776 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
5777 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
5778
5779 <p>Todays testing also exposed a bug in
5780 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
5781 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
5782 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
5783 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
5784 it.</p>
5785
5786       </div>
5787       <div class="tags">
5788
5789
5790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5791
5792
5793       </div>
5794     </div>
5795     <div class="padding"></div>
5796
5797     <div class="entry">
5798       <div class="title">
5799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
5800       </div>
5801       <div class="date">
5802         27th July 2010
5803       </div>
5804       <div class="body">
5805         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
5806 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
5807 completed.</p>
5808
5809 <blockquote>
5810 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
5811 release is to test the user application selection. To have a look,
5812 install the standalone profile and let the developers know if the set
5813 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
5814 user application is missing, or if there are some applications that no
5815 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
5816 Also, if a useful application is missing the translation for your
5817 language of choice, please let us know too.</p>
5818
5819 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
5820 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
5821 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
5822
5823 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
5824 work left to be done before they are ready, so do not expect to
5825 much.</p>
5826
5827 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
5828
5829 <ul>
5830 <li>Everything from Debian Squeeze
5831 <ul>
5832   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
5833          combination with some new artwork
5834   <li>Web browser Iceweasel 3.5
5835   <li>OpenOffice.org 3.2
5836   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
5837   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
5838   <li>Image editor Gimp 2.6.10
5839   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
5840   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
5841   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
5842   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
5843 </ul></li>
5844 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5845     Enabled for:
5846 <ul>
5847   <li>PAM
5848   <li>LDAP
5849   <li>IMAP
5850   <li>SMTP (sender verification)
5851 </ul>
5852 </li>
5853 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
5854 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5855     fetched from LDAP.</li>
5856 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
5857 <li>General cleanup (not finished)</li>
5858 </ul>
5859 <p>The following features are not working as they should</p>
5860
5861 <ul>
5862 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
5863     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5864     for testing.</li>
5865 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5866     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5867     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
5868 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
5869 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
5870 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
5871 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
5872     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
5873 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
5874     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
5875     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
5876 <li>Some packages lack translations. See
5877     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
5878     and help out with translations.</li>
5879 </ul>
5880
5881 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
5882
5883 <ul>
5884 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5885 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5886 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5887 </ul>
5888 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
5889
5890 <ul>
5891 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5892 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5893 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5894 </ul>
5895
5896 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
5897 get closer to the final release.</p>
5898
5899 <p>The MD5SUM of these images are</p>
5900
5901 <ul>
5902 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5903 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5904 </ul>
5905
5906 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
5907 <ul>
5908 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5909 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5910 </ul>
5911 <p>How to report bugs:
5912 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
5913
5914 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
5915 </blockquote>
5916
5917       </div>
5918       <div class="tags">
5919
5920
5921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5922
5923
5924       </div>
5925     </div>
5926     <div class="padding"></div>
5927
5928     <div class="entry">
5929       <div class="title">
5930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
5931       </div>
5932       <div class="date">
5933         25th July 2010
5934       </div>
5935       <div class="body">
5936         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
5937 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5938 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
5939 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5940 getting rid of password questions one at the time.</p>
5941
5942 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
5943 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5944 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5945 to gain access to the users home directory on the file server.  This
5946 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5947 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5948 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
5949
5950 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5951 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5952 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
5953 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5954 up. :)</p>
5955
5956 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
5957 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5958 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
5959
5960 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
5961 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5962 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5963 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5964 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5965 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
5966 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5967 release another day.</p>
5968
5969 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5970 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5971
5972       </div>
5973       <div class="tags">
5974
5975
5976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5977
5978
5979       </div>
5980     </div>
5981     <div class="padding"></div>
5982
5983     <div class="entry">
5984       <div class="title">
5985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
5986       </div>
5987       <div class="date">
5988         22nd July 2010
5989       </div>
5990       <div class="body">
5991         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5992 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5993 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5994 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5995 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5996 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5997 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
5998
5999 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
6000 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
6001 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
6002 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
6003 fornøyd.</p>
6004
6005 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
6006 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
6007 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
6008
6009 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
6010 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
6011 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
6012 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
6013 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
6014
6015       </div>
6016       <div class="tags">
6017
6018
6019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6020
6021
6022       </div>
6023     </div>
6024     <div class="padding"></div>
6025
6026     <div class="entry">
6027       <div class="title">
6028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
6029       </div>
6030       <div class="date">
6031         17th July 2010
6032       </div>
6033       <div class="body">
6034         <p>This is a
6035 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
6036 on my
6037 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
6038 work</a> on
6039 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
6040 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
6041
6042 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
6043 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
6044 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
6045 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
6046
6047 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
6048 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
6049 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
6050
6051 <p><strong>powerdns</strong></p>
6052
6053 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
6054 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
6055 the web.
6056
6057 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
6058 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
6059 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
6060 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
6061 based on the DNS names, as in tjener.intern and
6062 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
6063
6064 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
6065 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
6066 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
6067 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
6068 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
6069 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
6070 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
6071 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
6072 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
6073 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
6074 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
6075 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
6076 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
6077 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
6078 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
6079 ldapsearch commands could look like this:</p>
6080
6081 <blockquote><pre>
6082 ldapsearch -h ldap \
6083   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6084   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
6085   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6086   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6087   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6088   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6089
6090 ldapsearch -h ldap \
6091   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6092   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
6093   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
6094   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
6095   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
6096 </pre></blockquote>
6097
6098 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
6099 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
6100 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
6101 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6102 also exist.</p>
6103
6104 <blockquote><pre>
6105 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6106 objectclass: top
6107 objectclass: dnsdomain
6108 objectclass: domainrelatedobject
6109 dc: tjener
6110 arecord: 10.0.2.2
6111 associateddomain: tjener.intern
6112
6113 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6114 objectclass: top
6115 objectclass: dnsdomain2
6116 objectclass: domainrelatedobject
6117 dc: 2
6118 ptrrecord: tjener.intern
6119 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
6120 </pre></blockquote>
6121
6122 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
6123 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
6124 same base as in the tree mode for a object with filter
6125 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
6126 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
6127 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
6128 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
6129 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
6130 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
6131 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
6132 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
6133 instead.</p>
6134
6135 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
6136 like this:</p>
6137
6138 <blockquote><pre>
6139 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6140   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
6141   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6142   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6143   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6144   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6145
6146 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6147   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
6148 </pre></blockquote>
6149
6150 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
6151 search for SOA records, which behave similar to the forward and
6152 reverse lookups.</p>
6153
6154 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
6155 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
6156 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
6157 objectclass that provide the needed attributes.</p>
6158
6159 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
6160 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
6161 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
6162
6163 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
6164 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
6165 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
6166 of structural object classes make it impossible to combine these
6167 classes with the object classes used by DHCP.</p>
6168
6169 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
6170 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
6171 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
6172 this case some unused attributes would have to be included as well
6173 (zonename and relativedomainname).</p>
6174
6175 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
6176 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
6177 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
6178 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
6179 defined something like this (using the attributes defined for
6180 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
6181
6182 <blockquote><pre>
6183 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
6184     SUP top
6185     AUXILIARY
6186     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
6187           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
6188           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
6189           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
6190           A6Record $ DNAMERecord
6191     ))
6192 </pre></blockquote>
6193
6194 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
6195 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
6196 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
6197 developers asking for their view on this schema and if they are
6198 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
6199 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
6200
6201 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
6202
6203 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
6204 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
6205 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
6206 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
6207 what is needed without having to read the source code.</p>
6208
6209 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
6210 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
6211 stored.  These are the relevant entries from
6212 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
6213
6214 <blockquote><pre>
6215 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
6216 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
6217 </pre></blockquote>
6218
6219 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
6220 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
6221 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
6222 search result is this entry:</p>
6223
6224 <blockquote><pre>
6225 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6226 cn: dhcp
6227 objectClass: top
6228 objectClass: dhcpServer
6229 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6230 </pre></blockquote>
6231
6232 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
6233 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
6234 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
6235 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
6236 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
6237 The search result is this entry:</p>
6238
6239 <blockquote><pre>
6240 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6241 cn: DHCP Config
6242 objectClass: top
6243 objectClass: dhcpService
6244 objectClass: dhcpOptions
6245 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6246 dhcpStatements: ddns-update-style none
6247 dhcpStatements: authoritative
6248 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
6249 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
6250 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
6251 </pre></blockquote>
6252
6253 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
6254 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
6255 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
6256 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
6257 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
6258 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
6259 details here because it is not relevant for the focus of my
6260 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
6261 related computer objects.</p>
6262
6263 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
6264 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
6265 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
6266 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
6267 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
6268 like:</p>
6269
6270 <blockquote><pre>
6271 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6272 cn: hostname
6273 objectClass: top
6274 objectClass: dhcpHost
6275 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6276 dhcpStatements: fixed-address hostname
6277 </pre></blockquote>
6278
6279 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
6280 The object classes need to have fixed names, and the configuration
6281 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
6282 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
6283 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
6284 it possible to group all host entries in a subtree next to the
6285 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
6286 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
6287 structural object class.
6288
6289 <p><strong>Conclusion</strong></p>
6290
6291 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
6292 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
6293 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
6294 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
6295 in the configuration.</p>
6296
6297 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
6298 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
6299 I guess one could implement ones own schema, as long as the
6300 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
6301 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
6302 structure.</p>
6303
6304 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
6305 this might work for Debian Edu:</p>
6306
6307 <blockquote><pre>
6308 ou=services
6309   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
6310     cn=dhcp (dhcpServer)
6311     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6312       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
6313         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6314     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6315       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
6316         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6317     ou=machines - PowerDNS base points here
6318       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
6319 </pre></blockquote>
6320
6321 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
6322 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
6323 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
6324 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
6325
6326 <p>The combined object under the machines subtree would look something
6327 like this:</p>
6328
6329 <blockquote><pre>
6330 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6331 dc: hostname
6332 objectClass: top
6333 objectClass: dhcpHost
6334 objectclass: domainrelatedobject
6335 objectclass: dnsDomainAux
6336 associateddomain: hostname.intern
6337 arecord: 10.11.12.13
6338 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6339 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
6340 </pre></blockquote>
6341
6342 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
6343 machine, as long as the required attributes are available in a
6344 auxiliary object class.</p>
6345
6346       </div>
6347       <div class="tags">
6348
6349
6350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6351
6352
6353       </div>
6354     </div>
6355     <div class="padding"></div>
6356
6357     <div class="entry">
6358       <div class="title">
6359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
6360       </div>
6361       <div class="date">
6362         14th July 2010
6363       </div>
6364       <div class="body">
6365         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
6366 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
6367 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
6368 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
6369 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
6370
6371 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
6372 information finally found a solution that seem to work.</p>
6373
6374 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
6375 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
6376 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
6377 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
6378 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
6379 to a slave DNS server.</p>
6380
6381 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
6382 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
6383 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
6384 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
6385 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
6386 seem to work.</p>
6387
6388 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
6389 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
6390 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
6391 this:</p>
6392
6393 <blockquote><pre>
6394   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6395   cn: hostname
6396   objectClass: dhcphost
6397   objectclass: domainrelatedobject
6398   objectclass: dnsdomainaux
6399   associateddomain: hostname.intern
6400   arecord: 10.11.12.13
6401   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6402   dhcpstatements: fixed-address hostname
6403   ldapconfigsound: Y
6404 </pre></blockquote>
6405
6406 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
6407 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
6408 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
6409 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
6410
6411 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
6412 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
6413 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
6414 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
6415 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
6416 (which probably should be renamed to be more related to the new
6417 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
6418 might be a good place to put it.</p>
6419
6420 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6421 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6422
6423       </div>
6424       <div class="tags">
6425
6426
6427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6428
6429
6430       </div>
6431     </div>
6432     <div class="padding"></div>
6433
6434     <div class="entry">
6435       <div class="title">
6436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
6437       </div>
6438       <div class="date">
6439         11th July 2010
6440       </div>
6441       <div class="body">
6442         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
6443 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
6444 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
6445 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
6446
6447 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
6448 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
6449 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
6450 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
6451 LTSP clients.</p>
6452
6453 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
6454 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
6455 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
6456
6457 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
6458 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
6459 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
6460
6461 <blockquote><pre>
6462 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
6463 #
6464 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
6465 #
6466 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
6467 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
6468 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
6469 #
6470 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
6471 # existence of attribute names.
6472 #
6473 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
6474 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
6475 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
6476 #
6477 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
6478 # configuration settings.  Something like this should work:
6479 #
6480 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
6481 #     SUP top
6482 #     AUXILIARY
6483 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
6484
6485 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
6486 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
6487     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
6488     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
6489         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
6490         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
6491             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
6492             # Remove prefix and convert to upper case
6493             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
6494             # bass value on to clients
6495             eval "$attr=$value; export $attr"
6496         done
6497     done
6498 fi
6499 </pre></blockquote>
6500
6501 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
6502 the while block might end up in a subshell causing the variables set
6503 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
6504 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
6505 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
6506
6507 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6508 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6509
6510 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
6511 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
6512 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
6513 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
6514 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
6515 personal home page over at redhat.com.</p>
6516
6517       </div>
6518       <div class="tags">
6519
6520
6521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6522
6523
6524       </div>
6525     </div>
6526     <div class="padding"></div>
6527
6528     <div class="entry">
6529       <div class="title">
6530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
6531       </div>
6532       <div class="date">
6533          9th July 2010
6534       </div>
6535       <div class="body">
6536         <p>Since
6537 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
6538 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
6539 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
6540 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
6541 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
6542 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
6543 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
6544 LDAP with my test user yet.  It is
6545 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
6546 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
6547 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
6548 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
6549 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
6550
6551       </div>
6552       <div class="tags">
6553
6554
6555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6556
6557
6558       </div>
6559     </div>
6560     <div class="padding"></div>
6561
6562     <div class="entry">
6563       <div class="title">
6564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
6565       </div>
6566       <div class="date">
6567          1st July 2010
6568       </div>
6569       <div class="body">
6570         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
6571 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
6572 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
6573 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
6574 This is possible by caching passwords and directory information (user
6575 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
6576 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
6577 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
6578 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
6579
6580 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
6581
6582 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
6583 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
6584 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
6585 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
6586 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
6587 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
6588 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
6589 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
6590 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
6591 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
6592 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
6593 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
6594 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
6595 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
6596 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
6597
6598 <p>These packages need to be installed and configured</p>
6599
6600 <blockquote><pre>
6601 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
6602 </pre></blockquote>
6603
6604 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
6605 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
6606 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
6607 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
6608 certificate checking for a self signed certificate working, which make
6609 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
6610 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
6611 on how to get this working.</p>
6612
6613 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
6614 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
6615 is fixed, this configuration should be used instead of the one
6616 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
6617 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
6618 instructions I found in the
6619 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
6620 instructions by Flyn Computing.</p>
6621
6622 <blockquote><pre>
6623         debug-level             0
6624         reload-count            unlimited
6625         paranoia                no
6626
6627         enable-cache            passwd          yes
6628         positive-time-to-live   passwd          2592000
6629         negative-time-to-live   passwd          20
6630         suggested-size          passwd          211
6631         check-files             passwd          yes
6632         persistent              passwd          yes
6633         shared                  passwd          yes
6634         max-db-size             passwd          33554432
6635         auto-propagate          passwd          yes
6636
6637         enable-cache            group           yes
6638         positive-time-to-live   group           2592000
6639         negative-time-to-live   group           20
6640         suggested-size          group           211
6641         check-files             group           yes
6642         persistent              group           yes
6643         shared                  group           yes
6644         max-db-size             group           33554432
6645         auto-propagate          group           yes
6646
6647         enable-cache            hosts           no
6648         positive-time-to-live   hosts           2592000
6649         negative-time-to-live   hosts           20
6650         suggested-size          hosts           211
6651         check-files             hosts           yes
6652         persistent              hosts           yes
6653         shared                  hosts           yes
6654         max-db-size             hosts           33554432
6655
6656         enable-cache            services        yes
6657         positive-time-to-live   services        2592000
6658         negative-time-to-live   services        20
6659         suggested-size          services        211
6660         check-files             services        yes
6661         persistent              services        yes
6662         shared                  services        yes
6663         max-db-size             services        33554432
6664 </pre></blockquote>
6665
6666 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
6667 automatically like the one provided in
6668 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
6669 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
6670 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
6671 look like this:</p>
6672
6673 <blockquote><pre>
6674 passwd:         files ldap
6675 group:          files ldap
6676 shadow:         files ldap
6677 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
6678 networks:       files
6679 protocols:      files
6680 services:       files
6681 ethers:         files
6682 rpc:            files
6683 netgroup:       files ldap
6684 </pre></blockquote>
6685
6686 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
6687 shadow and netgroup.</p>
6688
6689 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
6690 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
6691 directory created and have the password as well as user and group
6692 attributes cached.
6693
6694 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
6695   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
6696
6697 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
6698 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
6699 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
6700 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
6701 discovered sssd.</p>
6702
6703 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
6704
6705 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
6706 mentioned earlier that has shown up recently, is the
6707 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
6708 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
6709 to provide a Active Directory like directory service for Linux
6710 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
6711 information into one package, and remove the need for nscd and
6712 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
6713 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
6714 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
6715 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
6716 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
6717 version 1.2 is now in testing.
6718
6719 <p>These packages need to be installed and configured to get the
6720 roaming setup I want</p>
6721
6722 <blockquote><pre>
6723 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
6724 </pre></blockquote>
6725
6726 The complete setup of sssd is done by editing/creating
6727 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
6728
6729 <blockquote><pre>
6730 [sssd]
6731 config_file_version = 2
6732 reconnection_retries = 3
6733 sbus_timeout = 30
6734 services = nss, pam
6735 domains = INTERN
6736
6737 [nss]
6738 filter_groups = root
6739 filter_users = root
6740 reconnection_retries = 3
6741
6742 [pam]
6743 reconnection_retries = 3
6744
6745 [domain/INTERN]
6746 enumerate = false
6747 cache_credentials = true
6748
6749 id_provider = ldap
6750 auth_provider = ldap
6751 chpass_provider = ldap
6752
6753 ldap_uri = ldap://ldap
6754 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6755 ldap_tls_reqcert = never
6756 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
6757 </pre></blockquote>
6758
6759 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
6760 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
6761
6762 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
6763 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
6764 modify it manually.</p>
6765
6766 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6767 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6768
6769       </div>
6770       <div class="tags">
6771
6772
6773         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6774
6775
6776       </div>
6777     </div>
6778     <div class="padding"></div>
6779
6780     <div class="entry">
6781       <div class="title">
6782         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
6783       </div>
6784       <div class="date">
6785         28th June 2010
6786       </div>
6787       <div class="body">
6788         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
6789 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
6790 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
6791 Debian/Squeeze and Lenny is
6792 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
6793 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
6794 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
6795 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
6796 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
6797 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
6798
6799 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
6800 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
6801 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
6802 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
6803 released.</p>
6804
6805 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
6806 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
6807 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
6808 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
6809
6810 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
6811 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6812
6813 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
6814 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
6815 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
6816 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
6817 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
6818
6819       </div>
6820       <div class="tags">
6821
6822
6823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6824
6825
6826       </div>
6827     </div>
6828     <div class="padding"></div>
6829
6830     <div class="entry">
6831       <div class="title">
6832         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
6833       </div>
6834       <div class="date">
6835         24th June 2010
6836       </div>
6837       <div class="body">
6838         <p>A while back, I
6839 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
6840 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
6841 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6842 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
6843
6844 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6845 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6846 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6847 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
6848
6849 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6850 without also changing the assigned number for the object class, and I
6851 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6852 Debian Edu.</p>
6853
6854 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
6855 the
6856 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
6857 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
6858 available today from IETF.</p>
6859
6860 <pre>
6861 --- dhcp.schema    (revision 65192)
6862 +++ dhcp.schema    (working copy)
6863 @@ -376,7 +376,7 @@
6864  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
6865         NAME 'dhcpHost'
6866         DESC 'This represents information about a particular client'
6867 -       SUP top
6868 +       SUP top AUXILIARY
6869         MUST cn
6870         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
6871         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
6872 </pre>
6873
6874 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
6875 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
6876 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
6877
6878 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6879 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6880
6881       </div>
6882       <div class="tags">
6883
6884
6885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6886
6887
6888       </div>
6889     </div>
6890     <div class="padding"></div>
6891
6892     <div class="entry">
6893       <div class="title">
6894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
6895       </div>
6896       <div class="date">
6897         16th June 2010
6898       </div>
6899       <div class="body">
6900         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
6901 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
6902 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
6903 of not getting any feedback at all when something fails (like a
6904 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
6905 this:
6906
6907 <blockquote><pre>
6908 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6909 tasksel --new-install
6910 </pre></blockquote>
6911
6912 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
6913 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
6914 any output what so ever.
6915
6916 Recently I revisited this problem while working on the automatic
6917 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
6918 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
6919 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
6920 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
6921 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
6922 code like this:
6923
6924 <blockquote><pre>
6925 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6926 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
6927 $cmd
6928 </pre></blockquote>
6929
6930 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
6931 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
6932 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
6933 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
6934 laptop task and all packages with priority standard , required and
6935 important, just like tasksel would have done it during
6936 installation.</p>
6937
6938 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
6939 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
6940 like this.</p>
6941
6942       </div>
6943       <div class="tags">
6944
6945
6946         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6947
6948
6949       </div>
6950     </div>
6951     <div class="padding"></div>
6952
6953     <div class="entry">
6954       <div class="title">
6955         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
6956       </div>
6957       <div class="date">
6958         12th June 2010
6959       </div>
6960       <div class="body">
6961         <p>Veldig glad for å oppdage via
6962 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
6963 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
6964 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
6965 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
6966 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
6967 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
6968 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
6969 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
6970 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
6971 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
6972 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
6973 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
6974 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
6975 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
6976 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
6977 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
6978 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
6979 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
6980 anstrenge oss for å beholde.</p>
6981
6982       </div>
6983       <div class="tags">
6984
6985
6986         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6987
6988
6989       </div>
6990     </div>
6991     <div class="padding"></div>
6992
6993     <div class="entry">
6994       <div class="title">
6995         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
6996       </div>
6997       <div class="date">
6998          9th June 2010
6999       </div>
7000       <div class="body">
7001         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
7002 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
7003 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
7004 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
7005 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
7006 blygsel:</p>
7007
7008 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
7009 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
7010 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
7011 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
7012 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
7013 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
7014
7015 <p>En <a
7016 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
7017 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
7018 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
7019 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
7020 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
7021 nettet sendte meg til
7022 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
7023 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
7024
7025 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
7026 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
7027 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
7028 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
7029 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
7030
7031 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
7032 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
7033 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
7034 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
7035 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
7036 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
7037 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
7038 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
7039 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
7040
7041 <blockquote>
7042 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
7043 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
7044 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
7045 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
7046 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
7047 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
7048 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
7049 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
7050
7051 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
7052 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
7053 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
7054 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
7055 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
7056 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
7057 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
7058 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
7059 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
7060 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
7061
7062 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
7063 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
7064 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
7065 administrasjon av brukarar.</p>
7066
7067 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
7068 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
7069 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
7070 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
7071 arbeid.</p>
7072 </blockquote>
7073
7074 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
7075 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
7076 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
7077 minner.</p>
7078
7079       </div>
7080       <div class="tags">
7081
7082
7083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7084
7085
7086       </div>
7087     </div>
7088     <div class="padding"></div>
7089
7090     <div class="entry">
7091       <div class="title">
7092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
7093       </div>
7094       <div class="date">
7095         21st May 2010
7096       </div>
7097       <div class="body">
7098         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
7099 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
7100 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
7101 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
7102
7103 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
7104 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
7105 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
7106
7107 <pre>
7108 Flytoget Airport Express Train
7109
7110 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
7111 Kategori         : Voksen
7112 Pris             : Nok 170,00
7113 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
7114 Betaling         : Kontant
7115 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
7116 Utstedt:         : 08.05.10
7117 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
7118 Billetttype      : Enkeltbillett
7119
7120 102-1015-100508-48382-01-08
7121 </pre>
7122
7123 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7124 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
7125 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
7126 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
7127 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
7128 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
7129
7130 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
7131 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
7132 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
7133
7134 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
7135
7136 <pre>
7137 Romnummer 727
7138 Hurtigruten
7139 Midnatsol
7140 Reinholdtsen
7141 Petter
7142 Bookingno: SAX69   0742193
7143 Harstad-Bergen
7144 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
7145 Lugar fra Risøyhamn
7146 Kost: FRO=4
7147 </pre>
7148
7149 <p>På selve magnetstripen er innholdet
7150 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
7151 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
7152
7153       </div>
7154       <div class="tags">
7155
7156
7157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7158
7159
7160       </div>
7161     </div>
7162     <div class="padding"></div>
7163
7164     <div class="entry">
7165       <div class="title">
7166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
7167       </div>
7168       <div class="date">
7169         19th May 2010
7170       </div>
7171       <div class="body">
7172         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
7173 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
7174 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
7175 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
7176 into unstable.  The
7177 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
7178 package needed by libpam-mklocaluser, and the
7179 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
7180 passed NEW on Monday.  In addition, the
7181 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
7182 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
7183 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
7184
7185 <p>This collection of packages allow for two different setups for
7186 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
7187 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
7188 which should work out of the box if the configuration changes proposed
7189 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
7190 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
7191 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
7192 care of the caching of passwords and group information.</p>
7193
7194 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
7195 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
7196 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
7197 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
7198 find time to make sure the next release will include both the
7199 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
7200 and I am sure we will find a good solution.</p>
7201
7202 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
7203 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
7204 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
7205 cache the password for offline checking, as well as caching group
7206 memberhips and other relevant LDAP information.  The
7207 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
7208 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
7209 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
7210 with support requests and configuration, we do not want local laptops
7211 to have users in a path that is used for the same users home directory
7212 on the home directory servers.</p>
7213
7214 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
7215 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
7216 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
7217 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
7218 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
7219 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
7220
7221 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7222 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7223
7224       </div>
7225       <div class="tags">
7226
7227
7228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7229
7230
7231       </div>
7232     </div>
7233     <div class="padding"></div>
7234
7235     <div class="entry">
7236       <div class="title">
7237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
7238       </div>
7239       <div class="date">
7240         13th May 2010
7241       </div>
7242       <div class="body">
7243         <p>The last few days a new boot system called
7244 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
7245 has been
7246 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
7247
7248 to the free software world.  I have not yet had time to play around
7249 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
7250 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
7251 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
7252 based boot system.  Tollef is
7253 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
7254 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
7255 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
7256 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
7257 at the moment do not.</p>
7258
7259 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
7260 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
7261 some new kernel features enabled to function properly.  This means
7262 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
7263 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
7264 way forward.</p>
7265
7266 <p>In the mean time, based on the
7267 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
7268 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
7269 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
7270 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
7271 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
7272 new version of the sysvinit package implementing this change is
7273 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
7274 with parallel booting enabled by default.</p>
7275
7276       </div>
7277       <div class="tags">
7278
7279
7280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7281
7282
7283       </div>
7284     </div>
7285     <div class="padding"></div>
7286
7287     <div class="entry">
7288       <div class="title">
7289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
7290       </div>
7291       <div class="date">
7292          2nd May 2010
7293       </div>
7294       <div class="body">
7295         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
7296 create a new user with an expired password, and thus force the user to
7297 change the password on the first login attempt.</p>
7298
7299 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
7300 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
7301 and password aging information is available in /etc/shadow, but
7302 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
7303 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
7304
7305 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
7306 settings in /etc/shadow:</p>
7307
7308 <blockquote><pre>
7309 root@tjener:~# chage -l test
7310 Last password change                                    : May 02, 2010
7311 Password expires                                        : never
7312 Password inactive                                       : never
7313 Account expires                                         : never
7314 Minimum number of days between password change          : 0
7315 Maximum number of days between password change          : 99999
7316 Number of days of warning before password expires       : 7
7317 root@tjener:~#
7318 </pre></blockquote>
7319
7320 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
7321 account, is to change the date of the last password change to the
7322 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
7323 to the difference in days between that date and today.  To make it
7324 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
7325 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
7326
7327 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
7328 intended:</p>
7329
7330 <blockquote><pre>
7331 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
7332 root@tjener:~# chage -l test
7333 Last password change                                    : Jan 02, 1970
7334 Password expires                                        : never
7335 Password inactive                                       : never
7336 Account expires                                         : never
7337 Minimum number of days between password change          : 0
7338 Maximum number of days between password change          : 10950
7339 Number of days of warning before password expires       : 7
7340 root@tjener:~#
7341 </pre></blockquote>
7342
7343 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
7344 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
7345 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
7346
7347 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
7348 sure only the user itself have the account password?</p>
7349
7350 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
7351 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7352
7353 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
7354 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
7355 last password change to zero (0) will force the password to be changed
7356 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
7357 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
7358 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
7359 tested it on Lenny yet.</p>
7360
7361 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
7362 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
7363 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
7364 change.</p>
7365
7366       </div>
7367       <div class="tags">
7368
7369
7370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7371
7372
7373       </div>
7374     </div>
7375     <div class="padding"></div>
7376
7377     <div class="entry">
7378       <div class="title">
7379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
7380       </div>
7381       <div class="date">
7382         28th April 2010
7383       </div>
7384       <div class="body">
7385         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
7386 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
7387 handle stationary computers, and less suited for computers that come
7388 and go.</p>
7389
7390 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
7391 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
7392 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
7393 The setup would consist of the following:</p>
7394
7395 <ul>
7396
7397  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
7398    the laptop is requested and a local home directory is set up for
7399    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
7400    server.  This allow the user to work also when offline.  The
7401    central home directory can be available in a subdirectory on
7402    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
7403    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
7404    and unmounted when the machine is taken away (network down,
7405    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
7406    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
7407    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
7408    the fish protocol in KDE?</li>
7409
7410  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
7411    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
7412    to cache the password for offline checking when the machine unable
7413    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
7414    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
7415    or the Fedora developed
7416    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
7417    Security Services Daemon</a> packages.</li>
7418
7419  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
7420    using a shared directory in both the local and the central home
7421    directory, using unison.</li>
7422
7423  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
7424    their existence on the local network, and should then work out of
7425    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
7426    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
7427    implemented.</li>
7428
7429  <li>For users that should have local root access to their laptop,
7430    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
7431
7432  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
7433    cached on the client, but given that there are entries for the
7434    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
7435
7436 </ul>
7437
7438 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
7439 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
7440 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
7441 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
7442 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
7443 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
7444 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
7445 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
7446 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
7447
7448 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7449 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7450
7451       </div>
7452       <div class="tags">
7453
7454
7455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7456
7457
7458       </div>
7459     </div>
7460     <div class="padding"></div>
7461
7462     <div class="entry">
7463       <div class="title">
7464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
7465       </div>
7466       <div class="date">
7467         19th April 2010
7468       </div>
7469       <div class="body">
7470         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
7471 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
7472 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
7473 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
7474 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
7475 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
7476 restrictions on the web, for example from
7477 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
7478 epub-version from
7479 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
7480 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
7481 strongly recommend this book.</p>
7482
7483       </div>
7484       <div class="tags">
7485
7486
7487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7488
7489
7490       </div>
7491     </div>
7492     <div class="padding"></div>
7493
7494     <div class="entry">
7495       <div class="title">
7496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
7497       </div>
7498       <div class="date">
7499         14th April 2010
7500       </div>
7501       <div class="body">
7502         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
7503 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
7504 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
7505 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
7506 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
7507 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
7508 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
7509 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
7510 users and cryptographic keys instead.</p>
7511
7512 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
7513 Kerberos implementation for Debian where one can control the
7514 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
7515 school administration will have to maintain access control using flat
7516 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
7517
7518 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
7519 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
7520
7521 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
7522 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
7523 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
7524 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
7525 to work properly.</p>
7526
7527 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
7528 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
7529 configuration and integration.  A natural starting point would be
7530 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
7531 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
7532 time.</p>
7533
7534 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
7535 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
7536 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
7537 up in a few days.</p>
7538
7539       </div>
7540       <div class="tags">
7541
7542
7543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7544
7545
7546       </div>
7547     </div>
7548     <div class="padding"></div>
7549
7550     <div class="entry">
7551       <div class="title">
7552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
7553       </div>
7554       <div class="date">
7555          6th March 2010
7556       </div>
7557       <div class="body">
7558         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
7559 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
7560 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
7561 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
7562 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
7563 Today, this finally paid off.</p>
7564
7565 <p>The framework for this feature was today commited to the git
7566 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
7567 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
7568 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
7569
7570 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
7571 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
7572 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
7573 a generic way that work with all display managers using this
7574 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
7575 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
7576
7577       </div>
7578       <div class="tags">
7579
7580
7581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7582
7583
7584       </div>
7585     </div>
7586     <div class="padding"></div>
7587
7588     <div class="entry">
7589       <div class="title">
7590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
7591       </div>
7592       <div class="date">
7593          3rd March 2010
7594       </div>
7595       <div class="body">
7596         <p>Den norske bokbransjen har
7597 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
7598 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
7599 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
7600 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
7601 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
7602 eller nei.
7603 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
7604 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
7605 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
7606 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
7607 gjerne gjøre for min del.</p>
7608
7609 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
7610 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
7611 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
7612 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
7613 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
7614 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
7615 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
7616
7617 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
7618 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
7619 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
7620 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
7621 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
7622 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
7623 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
7624 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
7625 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
7626 der</a> for å se hva de har.
7627
7628       </div>
7629       <div class="tags">
7630
7631
7632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7633
7634
7635       </div>
7636     </div>
7637     <div class="padding"></div>
7638
7639     <div class="entry">
7640       <div class="title">
7641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
7642       </div>
7643       <div class="date">
7644         11th February 2010
7645       </div>
7646       <div class="body">
7647         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
7648 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
7649 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
7650 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
7651 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
7652 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
7653 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
7654
7655 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
7656
7657 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
7658 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
7659 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
7660 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
7661
7662       </div>
7663       <div class="tags">
7664
7665
7666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7667
7668
7669       </div>
7670     </div>
7671     <div class="padding"></div>
7672
7673     <div class="entry">
7674       <div class="title">
7675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
7676       </div>
7677       <div class="date">
7678         29th January 2010
7679       </div>
7680       <div class="body">
7681         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
7682 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
7683 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
7684 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
7685
7686 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
7687 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
7688 til artikkelen og
7689 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
7690 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
7691
7692 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
7693 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
7694 platforme.</blockquote></p>
7695
7696 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
7697
7698       </div>
7699       <div class="tags">
7700
7701
7702         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7703
7704
7705       </div>
7706     </div>
7707     <div class="padding"></div>
7708
7709     <div class="entry">
7710       <div class="title">
7711         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
7712       </div>
7713       <div class="date">
7714         27th January 2010
7715       </div>
7716       <div class="body">
7717         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
7718 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
7719 days, is automatic configuration of the service monitoring system
7720 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
7721 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
7722 further.</p>
7723
7724 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
7725 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
7726 configured to be a server for the
7727 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
7728 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
7729 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
7730 work.  In short, the system provide a centralised collector of
7731 information about the computers on the network, and a client on each
7732 computer submitting information to this collector.  This allow for
7733 automatic information on which packages are installed on each machine,
7734 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
7735 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
7736 and Nagios configuration.</p>
7737
7738 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
7739 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
7740 client and graphs from the statistics collected from that machine show
7741 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
7742
7743 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
7744 automatically monitored for network presence (ping and any network
7745 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
7746 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
7747 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
7748 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
7749 the machine.</p>
7750
7751 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
7752 based on Lenny will be able to check the health of his installation
7753 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
7754 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
7755
7756 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
7757 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
7758 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
7759 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
7760 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
7761 everything is taken care of.</p>
7762
7763       </div>
7764       <div class="tags">
7765
7766
7767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
7768
7769
7770       </div>
7771     </div>
7772     <div class="padding"></div>
7773
7774     <div class="entry">
7775       <div class="title">
7776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
7777       </div>
7778       <div class="date">
7779         30th December 2009
7780       </div>
7781       <div class="body">
7782         <p>Via Slashdot fant jeg en
7783 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
7784 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
7785 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
7786 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
7787 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
7788
7789 <p>Oppdatering: Kom over
7790 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
7791 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
7792 på flyplassene.</p>
7793
7794       </div>
7795       <div class="tags">
7796
7797
7798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7799
7800
7801       </div>
7802     </div>
7803     <div class="padding"></div>
7804
7805     <div class="entry">
7806       <div class="title">
7807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
7808       </div>
7809       <div class="date">
7810         17th December 2009
7811       </div>
7812       <div class="body">
7813         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
7814 av en avgjørelse på årsmøtet i
7815 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
7816 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
7817 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
7818 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
7819 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
7820 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
7821 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
7822 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
7823 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
7824 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
7825 til å arrangere
7826 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
7827 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
7828 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
7829 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
7830 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
7831 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
7832 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
7833 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
7834 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
7835 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
7836 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
7837 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
7838 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7839 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
7840 Resten er historie. :)</p>
7841
7842       </div>
7843       <div class="tags">
7844
7845
7846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7847
7848
7849       </div>
7850     </div>
7851     <div class="padding"></div>
7852
7853     <div class="entry">
7854       <div class="title">
7855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
7856       </div>
7857       <div class="date">
7858          8th December 2009
7859       </div>
7860       <div class="body">
7861         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7862 TV.  Foredraget om
7863 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
7864 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7865 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7866 teksting av video skulle gjøres.</p>
7867
7868 <p>NUUG har vært involvert i
7869 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
7870 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
7871 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
7872
7873 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
7874 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
7875 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
7876 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
7877 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
7878
7879       </div>
7880       <div class="tags">
7881
7882
7883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7884
7885
7886       </div>
7887     </div>
7888     <div class="padding"></div>
7889
7890     <div class="entry">
7891       <div class="title">
7892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
7893       </div>
7894       <div class="date">
7895         12th November 2009
7896       </div>
7897       <div class="body">
7898         <p>Dagens
7899 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
7900 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
7901 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
7902 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
7903 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
7904 interesse.</p>
7905
7906 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
7907 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
7908 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
7909 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
7910 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
7911 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
7912 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
7913 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
7914 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
7915 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
7916
7917 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
7918 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
7919 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
7920 nok fortsette å bruke data fra
7921 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
7922 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
7923 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
7924
7925 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
7926 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
7927 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
7928 er ubrukelig til dette.</p>
7929
7930 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
7931 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
7932 nye i stedet</a>.</p>
7933
7934       </div>
7935       <div class="tags">
7936
7937
7938         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7939
7940
7941       </div>
7942     </div>
7943     <div class="padding"></div>
7944
7945     <div class="entry">
7946       <div class="title">
7947         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
7948       </div>
7949       <div class="date">
7950          6th November 2009
7951       </div>
7952       <div class="body">
7953         <p>Det er svært gledelig å se at
7954 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
7955 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
7956 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
7957 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
7958 behandlet, som har
7959 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
7960 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
7961 Polen.</p>
7962
7963 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
7964 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
7965 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
7966 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
7967 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
7968 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
7969 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
7970 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
7971 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
7972 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
7973 publiserer, ikke noen andre.</p>
7974
7975 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
7976 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
7977
7978       </div>
7979       <div class="tags">
7980
7981
7982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7983
7984
7985       </div>
7986     </div>
7987     <div class="padding"></div>
7988
7989     <div class="entry">
7990       <div class="title">
7991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
7992       </div>
7993       <div class="date">
7994         10th October 2009
7995       </div>
7996       <div class="body">
7997         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
7998 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
7999 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
8000 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
8001 resultatet fra den rettsaken.</p>
8002
8003 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
8004 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
8005 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
8006 sensur".  Jeg tok en titt på
8007 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
8008 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
8009 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
8010 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
8011 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
8012 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
8013 korrekt sitert.</p>
8014
8015 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
8016 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
8017 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
8018 musikkbransjenes egne tall?  De har
8019 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
8020 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
8021 bruk av musikk.</p>
8022
8023       </div>
8024       <div class="tags">
8025
8026
8027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8028
8029
8030       </div>
8031     </div>
8032     <div class="padding"></div>
8033
8034     <div class="entry">
8035       <div class="title">
8036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
8037       </div>
8038       <div class="date">
8039         23rd September 2009
8040       </div>
8041       <div class="body">
8042         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
8043 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
8044 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
8045 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
8046 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
8047 en
8048 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
8049 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
8050 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
8051 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
8052 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
8053 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
8054 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
8055 papirbøker.</p>
8056
8057 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
8058 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
8059 DRM må anses som et kjøp.</p>
8060
8061       </div>
8062       <div class="tags">
8063
8064
8065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8066
8067
8068       </div>
8069     </div>
8070     <div class="padding"></div>
8071
8072     <div class="entry">
8073       <div class="title">
8074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
8075       </div>
8076       <div class="date">
8077         23rd August 2009
8078       </div>
8079       <div class="body">
8080         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
8081 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
8082 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
8083 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
8084 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
8085
8086 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
8087 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
8088 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
8089 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
8090
8091 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
8092 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
8093 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
8094 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
8095 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
8096 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
8097 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
8098 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
8099
8100 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
8101 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
8102 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
8103 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
8104 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
8105 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
8106 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
8107 ikke har sjøkart i båten.</p>
8108
8109 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
8110 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
8111 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
8112 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
8113 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
8114 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
8115 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
8116
8117 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
8118 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
8119 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
8120 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
8121 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
8122
8123 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
8124 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
8125 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
8126
8127 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
8128 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
8129 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
8130 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
8131 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
8132 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
8133
8134       </div>
8135       <div class="tags">
8136
8137
8138         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8139
8140
8141       </div>
8142     </div>
8143     <div class="padding"></div>
8144
8145     <div class="entry">
8146       <div class="title">
8147         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
8148       </div>
8149       <div class="date">
8150         12th August 2009
8151       </div>
8152       <div class="body">
8153         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
8154 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
8155 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
8156 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
8157
8158 <table>
8159 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8160 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8161 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
8162 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
8163 </table>
8164
8165 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
8166 got these numbers:</p>
8167
8168 <table>
8169 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8170 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
8171 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
8172 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
8173 </table>
8174
8175 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
8176
8177 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
8178 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
8179 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
8180 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
8181 search done from a machine here in Norway.</p>
8182
8183
8184 <table>
8185 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8186 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
8187 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
8188 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
8189 </table>
8190
8191 <p>And with 'site:no':
8192
8193 <table>
8194 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
8195 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
8196 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
8197 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
8198 </table>
8199
8200 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
8201 numbers.</p>
8202
8203       </div>
8204       <div class="tags">
8205
8206
8207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8208
8209
8210       </div>
8211     </div>
8212     <div class="padding"></div>
8213
8214     <div class="entry">
8215       <div class="title">
8216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
8217       </div>
8218       <div class="date">
8219          8th August 2009
8220       </div>
8221       <div class="body">
8222         <p>According to <a
8223 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
8224 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
8225 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
8226 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
8227 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
8228 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
8229 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
8230 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
8231 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
8232 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
8233
8234 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
8235 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
8236 seminar this autumn.</p>
8237
8238       </div>
8239       <div class="tags">
8240
8241
8242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8243
8244
8245       </div>
8246     </div>
8247     <div class="padding"></div>
8248
8249     <div class="entry">
8250       <div class="title">
8251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
8252       </div>
8253       <div class="date">
8254         27th July 2009
8255       </div>
8256       <div class="body">
8257         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
8258 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
8259 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
8260 conclude work me and others have been doing for the last three days.
8261 It feels great to see this finally part of the default Debian
8262 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
8263 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
8264
8265 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
8266 fixing the more fundamental problem of handing the event based
8267 non-predictable kernel in the early boot.</p>
8268
8269       </div>
8270       <div class="tags">
8271
8272
8273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8274
8275
8276       </div>
8277     </div>
8278     <div class="padding"></div>
8279
8280     <div class="entry">
8281       <div class="title">
8282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
8283       </div>
8284       <div class="date">
8285         22nd July 2009
8286       </div>
8287       <div class="body">
8288         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
8289 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
8290 take over the package and become the new upstream.  The number of
8291 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
8292 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
8293 the package up to date.</p>
8294
8295 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
8296 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
8297 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
8298 and Fedora), based on the patches currently in use in these
8299 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
8300 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
8301 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
8302 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
8303 development there.  The project is registered and currently waiting
8304 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
8305 approved, we will import the old versions from svn and continue
8306 working on the future release.</p>
8307
8308 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
8309 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
8310
8311       </div>
8312       <div class="tags">
8313
8314
8315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8316
8317
8318       </div>
8319     </div>
8320     <div class="padding"></div>
8321
8322     <div class="entry">
8323       <div class="title">
8324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
8325       </div>
8326       <div class="date">
8327          9th July 2009
8328       </div>
8329       <div class="body">
8330         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
8331 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
8332 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
8333 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
8334 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
8335 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
8336 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
8337 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
8338 UTKAST</a>".</p>
8339
8340 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
8341 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
8342 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
8343 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
8344 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
8345 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
8346 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
8347 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
8348 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
8349 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
8350
8351       </div>
8352       <div class="tags">
8353
8354
8355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8356
8357
8358       </div>
8359     </div>
8360     <div class="padding"></div>
8361
8362     <div class="entry">
8363       <div class="title">
8364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
8365       </div>
8366       <div class="date">
8367          6th July 2009
8368       </div>
8369       <div class="body">
8370         <p>Jeg ble glad da regjeringen
8371 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
8372 versjon 2 av
8373 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
8374 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
8375 faktisk var vedtatt etter
8376 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
8377 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
8378 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
8379 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
8380 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
8381 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
8382 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
8383 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
8384 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
8385 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
8386 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
8387 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
8388 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
8389 lyden.</p>
8390
8391 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
8392 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
8393 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
8394 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
8395 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
8396 mot dette i
8397 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
8398 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
8399
8400 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
8401 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
8402 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
8403 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
8404
8405       </div>
8406       <div class="tags">
8407
8408
8409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8410
8411
8412       </div>
8413     </div>
8414     <div class="padding"></div>
8415
8416     <div class="entry">
8417       <div class="title">
8418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
8419       </div>
8420       <div class="date">
8421         17th June 2009
8422       </div>
8423       <div class="body">
8424         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
8425 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
8426 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
8427 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
8428 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
8429 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
8430 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
8431 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
8432 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
8433 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
8434 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
8435 stemmene har vært oppbevart.</p>
8436
8437 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
8438 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
8439 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
8440 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
8441 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
8442 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
8443 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
8444 innført.</p>
8445
8446 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
8447 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
8448 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
8449 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
8450 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
8451 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
8452 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
8453
8454       </div>
8455       <div class="tags">
8456
8457
8458         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8459
8460
8461       </div>
8462     </div>
8463     <div class="padding"></div>
8464
8465     <div class="entry">
8466       <div class="title">
8467         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
8468       </div>
8469       <div class="date">
8470         19th May 2009
8471       </div>
8472       <div class="body">
8473         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
8474 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
8475 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
8476 uttalelsene som er kommet inn til
8477 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
8478 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
8479 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
8480 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
8481 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
8482 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
8483 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
8484 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
8485 bidrar positivt.</p>
8486
8487       </div>
8488       <div class="tags">
8489
8490
8491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8492
8493
8494       </div>
8495     </div>
8496     <div class="padding"></div>
8497
8498     <div class="entry">
8499       <div class="title">
8500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
8501       </div>
8502       <div class="date">
8503         17th May 2009
8504       </div>
8505       <div class="body">
8506         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8507 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8508 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8509 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
8510 dager siden kom
8511 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
8512 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
8513 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
8514 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8515 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
8516
8517 <blockquote>
8518 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
8519 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
8520 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
8521 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
8522 </blockquote>
8523
8524 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
8525 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8526 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
8527 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
8528 Copyright Treaty Work?</a></p>
8529
8530 <p>Fant lenkene via <a
8531 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
8532 på Slashdot</a>.</p>
8533
8534       </div>
8535       <div class="tags">
8536
8537
8538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8539
8540
8541       </div>
8542     </div>
8543     <div class="padding"></div>
8544
8545     <div class="entry">
8546       <div class="title">
8547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
8548       </div>
8549       <div class="date">
8550         16th May 2009
8551       </div>
8552       <div class="body">
8553         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
8554 og
8555 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
8556 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
8557 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
8558 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
8559 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
8560 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
8561 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
8562 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
8563 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
8564 Osloområdet.</p>
8565
8566       </div>
8567       <div class="tags">
8568
8569
8570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
8571
8572
8573       </div>
8574     </div>
8575     <div class="padding"></div>
8576
8577     <div class="entry">
8578       <div class="title">
8579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
8580       </div>
8581       <div class="date">
8582         10th May 2009
8583       </div>
8584       <div class="body">
8585         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
8586 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
8587 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
8588 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
8589 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
8590 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
8591 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
8592 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
8593 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
8594 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
8595 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
8596 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
8597 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
8598 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
8599 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
8600
8601 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
8602 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
8603 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
8604 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
8605 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
8606 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
8607 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
8608 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
8609 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
8610 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
8611 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
8612 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
8613 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
8614 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
8615 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
8616 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
8617 massemarkedet.</p>
8618
8619       </div>
8620       <div class="tags">
8621
8622
8623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8624
8625
8626       </div>
8627     </div>
8628     <div class="padding"></div>
8629
8630     <div class="entry">
8631       <div class="title">
8632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
8633       </div>
8634       <div class="date">
8635          9th May 2009
8636       </div>
8637       <div class="body">
8638         <ul>
8639
8640 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
8641 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
8642 offentligheten.</li>
8643
8644 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
8645 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
8646
8647 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8648 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
8649 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
8650
8651 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
8652 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8653 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
8654
8655 </ul>
8656
8657       </div>
8658       <div class="tags">
8659
8660
8661         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8662
8663
8664       </div>
8665     </div>
8666     <div class="padding"></div>
8667
8668     <div class="entry">
8669       <div class="title">
8670         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
8671       </div>
8672       <div class="date">
8673          7th May 2009
8674       </div>
8675       <div class="body">
8676         <p>Kom over
8677 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
8678 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
8679 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
8680 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
8681 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
8682 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
8683 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
8684
8685       </div>
8686       <div class="tags">
8687
8688
8689         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8690
8691
8692       </div>
8693     </div>
8694     <div class="padding"></div>
8695
8696     <div class="entry">
8697       <div class="title">
8698         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
8699       </div>
8700       <div class="date">
8701          2nd May 2009
8702       </div>
8703       <div class="body">
8704         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
8705 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
8706 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
8707 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
8708 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
8709 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
8710 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
8711 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
8712 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
8713 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
8714 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
8715 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
8716 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
8717 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
8718 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
8719 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
8720 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
8721 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
8722 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
8723 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
8724
8725 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
8726 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
8727 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
8728 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
8729 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
8730 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
8731 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
8732 betydelige.</p>
8733
8734       </div>
8735       <div class="tags">
8736
8737
8738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8739
8740
8741       </div>
8742     </div>
8743     <div class="padding"></div>
8744
8745     <div class="entry">
8746       <div class="title">
8747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
8748       </div>
8749       <div class="date">
8750         28th April 2009
8751       </div>
8752       <div class="body">
8753         <p>Julien Blache
8754 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
8755 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
8756 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
8757 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
8758 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
8759 properties.</p>
8760
8761       </div>
8762       <div class="tags">
8763
8764
8765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8766
8767
8768       </div>
8769     </div>
8770     <div class="padding"></div>
8771
8772     <div class="entry">
8773       <div class="title">
8774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
8775       </div>
8776       <div class="date">
8777         26th April 2009
8778       </div>
8779       <div class="body">
8780         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
8781 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
8782 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
8783 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
8784 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
8785 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
8786 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
8787 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
8788 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
8789 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
8790 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
8791 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
8792 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
8793 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
8794 I dag er den 70 år.</p>
8795
8796 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
8797 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
8798 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
8799
8800       </div>
8801       <div class="tags">
8802
8803
8804         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8805
8806
8807       </div>
8808     </div>
8809     <div class="padding"></div>
8810
8811     <div class="entry">
8812       <div class="title">
8813         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
8814       </div>
8815       <div class="date">
8816         24th April 2009
8817       </div>
8818       <div class="body">
8819         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
8820 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
8821 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
8822 ting fra noen år tilbake.</p>
8823
8824 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
8825 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
8826 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
8827 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
8828 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
8829 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
8830 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
8831 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
8832 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
8833 Norge AS</a> og
8834 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
8835 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
8836
8837 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
8838 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
8839 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
8840 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
8841 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
8842 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
8843 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
8844
8845       </div>
8846       <div class="tags">
8847
8848
8849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8850
8851
8852       </div>
8853     </div>
8854     <div class="padding"></div>
8855
8856     <div class="entry">
8857       <div class="title">
8858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
8859       </div>
8860       <div class="date">
8861         23rd April 2009
8862       </div>
8863       <div class="body">
8864         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
8865 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
8866 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
8867 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
8868 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
8869 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
8870
8871 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
8872 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
8873 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
8874 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
8875 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
8876 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
8877 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
8878 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
8879 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
8880 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
8881 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
8882 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
8883 som kunde.</p>
8884
8885 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
8886 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
8887 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
8888 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
8889 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
8890 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
8891 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
8892
8893       </div>
8894       <div class="tags">
8895
8896
8897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8898
8899
8900       </div>
8901     </div>
8902     <div class="padding"></div>
8903
8904     <div class="entry">
8905       <div class="title">
8906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
8907       </div>
8908       <div class="date">
8909         23rd April 2009
8910       </div>
8911       <div class="body">
8912         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
8913 melder</a> at
8914 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
8915 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
8916 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
8917 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
8918 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
8919 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
8920 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
8921 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
8922 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
8923 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
8924 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
8925 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
8926 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
8927 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
8928
8929 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
8930 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
8931 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
8932 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
8933
8934 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
8935 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
8936 fortløpende.</p>
8937
8938
8939       </div>
8940       <div class="tags">
8941
8942
8943         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8944
8945
8946       </div>
8947     </div>
8948     <div class="padding"></div>
8949
8950     <div class="entry">
8951       <div class="title">
8952         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
8953       </div>
8954       <div class="date">
8955         17th April 2009
8956       </div>
8957       <div class="body">
8958         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
8959 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
8960 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
8961 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
8962 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
8963 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
8964 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
8965 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
8966 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
8967 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
8968 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
8969 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
8970 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
8971 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
8972 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
8973 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
8974
8975       </div>
8976       <div class="tags">
8977
8978
8979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8980
8981
8982       </div>
8983     </div>
8984     <div class="padding"></div>
8985
8986     <div class="entry">
8987       <div class="title">
8988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
8989       </div>
8990       <div class="date">
8991         12th April 2009
8992       </div>
8993       <div class="body">
8994         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
8995 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
8996 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
8997 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
8998 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
8999 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
9000 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
9001 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
9002 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
9003 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
9004 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
9005
9006 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
9007 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
9008 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
9009 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
9010 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
9011 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
9012 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
9013 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
9014
9015 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
9016 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
9017 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
9018 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
9019 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
9020 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
9021 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
9022 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
9023 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
9024 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
9025 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
9026 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
9027 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
9028 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
9029 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
9030 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
9031 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
9032 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
9033 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
9034 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
9035 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
9036 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
9037 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
9038 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
9039 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
9040 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
9041 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
9042 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
9043 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
9044 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
9045 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
9046 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
9047
9048       </div>
9049       <div class="tags">
9050
9051
9052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9053
9054
9055       </div>
9056     </div>
9057     <div class="padding"></div>
9058
9059     <div class="entry">
9060       <div class="title">
9061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
9062       </div>
9063       <div class="date">
9064         10th April 2009
9065       </div>
9066       <div class="body">
9067         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
9068 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
9069 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
9070 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
9071 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
9072 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
9073 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
9074 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
9075 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
9076
9077 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
9078 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
9079 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
9080 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
9081 rettet mot seg.</p>
9082
9083       </div>
9084       <div class="tags">
9085
9086
9087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9088
9089
9090       </div>
9091     </div>
9092     <div class="padding"></div>
9093
9094     <div class="entry">
9095       <div class="title">
9096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
9097       </div>
9098       <div class="date">
9099          5th April 2009
9100       </div>
9101       <div class="body">
9102         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
9103 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
9104 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
9105 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
9106 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
9107 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
9108 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
9109 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
9110
9111 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
9112 SAVEFILE=rms.ogg
9113 DISPLAY= vlc -q $URL \
9114   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9115   --intf=dummy</pre></blockquote>
9116
9117 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
9118 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
9119 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
9120 sure no X interface is needed.</p>
9121
9122 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
9123 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
9124 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
9125 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
9126
9127 <blockquote><pre>#!/bin/sh
9128 set -e
9129 URL="$1"
9130 SAVEFILE="$2"
9131 DURATION="$3"
9132 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
9133   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
9134   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
9135 pid=$!
9136 sleep $DURATION
9137 kill $pid
9138 wait $pid</pre></blockquote>
9139
9140       </div>
9141       <div class="tags">
9142
9143
9144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9145
9146
9147       </div>
9148     </div>
9149     <div class="padding"></div>
9150
9151     <div class="entry">
9152       <div class="title">
9153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
9154       </div>
9155       <div class="date">
9156         30th March 2009
9157       </div>
9158       <div class="body">
9159         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
9160 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
9161 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
9162 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
9163 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
9164 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
9165 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
9166 application.</p>
9167
9168 <p>This approach make it possible to replace the client applications
9169 independently of the server applications.  One can even allow users to
9170 use several different applications as long as they handle the selected
9171 protocol and format.  In the normal case, only one client application
9172 is recommended and users only get help if they choose to use this
9173 application, but those that want to deviate from the easy path are not
9174 blocked from doing so.</p>
9175
9176 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
9177 users to replace their applications, and thus allow us to select the
9178 best server implementation at any moment, when scale and resouce
9179 requirements change.</p>
9180
9181 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
9182 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
9183 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
9184
9185       </div>
9186       <div class="tags">
9187
9188
9189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9190
9191
9192       </div>
9193     </div>
9194     <div class="padding"></div>
9195
9196     <div class="entry">
9197       <div class="title">
9198         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
9199       </div>
9200       <div class="date">
9201         29th March 2009
9202       </div>
9203       <div class="body">
9204         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
9205 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
9206 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
9207 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
9208 30 people participated, and I believe it was a great environment to
9209 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
9210 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
9211 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
9212 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
9213 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
9214 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
9215 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
9216 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
9217 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
9218 now. :)</p>
9219
9220       </div>
9221       <div class="tags">
9222
9223
9224         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9225
9226
9227       </div>
9228     </div>
9229     <div class="padding"></div>
9230
9231     <div class="entry">
9232       <div class="title">
9233         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
9234       </div>
9235       <div class="date">
9236         29th March 2009
9237       </div>
9238       <div class="body">
9239         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
9240 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
9241 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
9242 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
9243 specification handle the content of a lot of system databases, but do
9244 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
9245
9246 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
9247 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
9248 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
9249 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
9250 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
9251 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
9252 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
9253 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
9254 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
9255 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
9256 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
9257 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
9258 specifications to cleam up this mess.</p>
9259
9260 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
9261 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
9262 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
9263 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
9264
9265 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
9266 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
9267
9268 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
9269 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
9270 new IETF work group?</p>
9271
9272       </div>
9273       <div class="tags">
9274
9275
9276         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9277
9278
9279       </div>
9280     </div>
9281     <div class="padding"></div>
9282
9283     <div class="entry">
9284       <div class="title">
9285         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
9286       </div>
9287       <div class="date">
9288         28th March 2009
9289       </div>
9290       <div class="body">
9291         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
9292 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
9293 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
9294 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
9295 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
9296 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
9297 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
9298 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
9299 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
9300 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
9301 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
9302 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
9303 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
9304 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
9305 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
9306 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
9307 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
9308 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
9309 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
9310 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
9311 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
9312 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
9313 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
9314 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
9315 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
9316 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
9317
9318 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
9319 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
9320 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
9321 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
9322 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
9323 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
9324 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
9325 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
9326 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
9327 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
9328 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
9329 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
9330 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
9331 unngå dette dumme.</p>
9332
9333 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
9334 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
9335 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
9336 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
9337 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
9338 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
9339 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
9340 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
9341
9342 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
9343 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
9344 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
9345 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
9346 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
9347 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
9348 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
9349 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
9350 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
9351 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
9352 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
9353 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
9354 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
9355 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
9356 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
9357 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
9358 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
9359 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
9360 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
9361 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
9362 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
9363 den måten.</p>
9364
9365 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
9366 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
9367 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
9368 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
9369 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
9370 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
9371 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
9372 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
9373 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
9374 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
9375 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
9376 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
9377 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
9378 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
9379
9380 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
9381 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
9382 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
9383 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
9384 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
9385 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
9386 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
9387 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
9388 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
9389
9390       </div>
9391       <div class="tags">
9392
9393
9394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9395
9396
9397       </div>
9398     </div>
9399     <div class="padding"></div>
9400
9401     <div class="entry">
9402       <div class="title">
9403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
9404       </div>
9405       <div class="date">
9406         19th March 2009
9407       </div>
9408       <div class="body">
9409         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
9410 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
9411 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
9412 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
9413 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
9414 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
9415 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
9416 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
9417 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
9418 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
9419 har nok kraft til å få hele akslingen til å
9420 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
9421 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
9422 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
9423 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
9424 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
9425 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
9426 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
9427 må strammes skikkelig til før første
9428 utskrift.</p>
9429
9430 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
9431 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
9432 limingen, som
9433 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
9434 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
9435 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
9436 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
9437 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
9438 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
9439 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
9440
9441       </div>
9442       <div class="tags">
9443
9444
9445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9446
9447
9448       </div>
9449     </div>
9450     <div class="padding"></div>
9451
9452     <div class="entry">
9453       <div class="title">
9454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
9455       </div>
9456       <div class="date">
9457         15th March 2009
9458       </div>
9459       <div class="body">
9460         <p>Jeg kom over bloggposten
9461 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
9462 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
9463 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
9464 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
9465 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
9466
9467       </div>
9468       <div class="tags">
9469
9470
9471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9472
9473
9474       </div>
9475     </div>
9476     <div class="padding"></div>
9477
9478     <div class="entry">
9479       <div class="title">
9480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
9481       </div>
9482       <div class="date">
9483         12th March 2009
9484       </div>
9485       <div class="body">
9486         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
9487 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
9488 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
9489 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
9490 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
9491 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
9492 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
9493 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
9494 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
9495 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
9496 delen jeg mangler på denne.</p>
9497
9498 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
9499 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
9500 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
9501 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
9502 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
9503 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
9504 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
9505 beskrevet på
9506 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
9507 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
9508 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
9509 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
9510 vha. et Google-søk
9511 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
9512 meg</A> om at en nedgradering
9513 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
9514 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
9515 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
9516 reprap-en kvikner til.</p>
9517
9518       </div>
9519       <div class="tags">
9520
9521
9522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9523
9524
9525       </div>
9526     </div>
9527     <div class="padding"></div>
9528
9529     <div class="entry">
9530       <div class="title">
9531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
9532       </div>
9533       <div class="date">
9534         11th March 2009
9535       </div>
9536       <div class="body">
9537         <p>I går
9538 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
9539 NUUGs videogruppe
9540 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
9541 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
9542 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
9543 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
9544 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
9545 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
9546 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
9547 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
9548 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
9549
9550 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
9551 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
9552 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
9553 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
9554 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
9555 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
9556
9557 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
9558 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
9559 religiøst sludder, fra
9560 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
9561 i jerusalem</a> via
9562 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
9563 vinklede nyheter</a> til
9564 <a
9565 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
9566 retorikk</a>, men også fine
9567 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
9568 om redningsselskapet</a> og
9569 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
9570 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
9571 er
9572
9573 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
9574 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
9575 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
9576
9577       </div>
9578       <div class="tags">
9579
9580
9581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9582
9583
9584       </div>
9585     </div>
9586     <div class="padding"></div>
9587
9588     <div class="entry">
9589       <div class="title">
9590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
9591       </div>
9592       <div class="date">
9593          6th March 2009
9594       </div>
9595       <div class="body">
9596         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
9597 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
9598 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
9599 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
9600 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
9601 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
9602 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
9603 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
9604 i denne sammenhengen.</p>
9605
9606       </div>
9607       <div class="tags">
9608
9609
9610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9611
9612
9613       </div>
9614     </div>
9615     <div class="padding"></div>
9616
9617     <div class="entry">
9618       <div class="title">
9619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
9620       </div>
9621       <div class="date">
9622          5th March 2009
9623       </div>
9624       <div class="body">
9625         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
9626 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9627 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
9628 å dømme blir det disse 9:</p>
9629
9630 <ul>
9631
9632 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
9633   Jon "maddog" Hall</li>
9634 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
9635 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
9636   technology used" med Andy Allan </li>
9637 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
9638 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
9639 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
9640 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
9641   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
9642   JavaBin-miljøet</li>
9643 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
9644 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
9645   Trachtenberg</li>
9646
9647 </ul>
9648
9649 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
9650 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
9651 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
9652 stort.</p>
9653
9654       </div>
9655       <div class="tags">
9656
9657
9658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9659
9660
9661       </div>
9662     </div>
9663     <div class="padding"></div>
9664
9665     <div class="entry">
9666       <div class="title">
9667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
9668       </div>
9669       <div class="date">
9670         28th February 2009
9671       </div>
9672       <div class="body">
9673         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
9674 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
9675 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
9676 register, which until recently did not contain much useful besides the
9677 machine room location and contact information for the system owner for
9678 each machine.  To make it easier for us to track support contract
9679 status, I've recently spent time on extending the machine register to
9680 include information about when the support contract expire, and to tag
9681 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
9682 machines.  I extended a perl script already being used to import
9683 information about machines into the register, to also do some screen
9684 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
9685 are from these vendors), and automatically check the support status
9686 for the relevant machines.  This make the support status information
9687 easily available and I hope it will make it easier for the computer
9688 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
9689 The result of this work documented that 27% of the machines in the
9690 registry is without a support contract, and made it very easy to find
9691 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
9692 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
9693 last, to have test machines and a platform for less important
9694 services.  After all, the machines without a contract are working fine
9695 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
9696 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
9697 parts from other machines or move the service to another old
9698 machine.</p>
9699
9700 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
9701 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
9702 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
9703 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
9704 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
9705 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
9706 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
9707
9708 <pre>
9709 use LWP::Simple;
9710 use POSIX;
9711 use WWW::Mechanize;
9712 use Date::Parse;
9713 [...]
9714 sub get_support_info {
9715     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
9716     my $str;
9717
9718     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
9719         # fetch website from Dell support
9720         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
9721         my $webpage = get($url);
9722         return undef unless ($webpage);
9723
9724         my $daysleft = -1;
9725         my @lines = split(/\n/, $webpage);
9726         foreach my $line (@lines) {
9727             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
9728             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9729             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
9730
9731             my @f = split(/\;/, $line);
9732             @f = @f[13 .. $#f];
9733             my $lastend = "";
9734             while ($f[3] eq "DELL") {
9735                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
9736
9737                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9738                                             localtime(str2time($startstr)));
9739                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9740                                           localtime(str2time($endstr)));
9741                 $str .= "$type $start -> $end ";
9742                 @f = @f[14 .. $#f];
9743                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
9744             }
9745             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9746             tag_machine_unsupported($machine)
9747                 if ($lastend lt $today);
9748         }
9749     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
9750         my $mech = WWW::Mechanize->new();
9751         my $url =
9752             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
9753         $mech->get($url);
9754         my $fields = {
9755             'BODServiceID' => 'NA',
9756             'RegisteredPurchaseDate' => '',
9757             'country' => 'NO',
9758             'productNumber' => $productnumber,
9759             'serialNumber1' => $serial,
9760         };
9761         $mech->submit_form( form_number => 2,
9762                             fields      => $fields );
9763         # Next step is screen scraping
9764         my $content = $mech->content();
9765
9766         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9767         $content =~ s/\s+/ /gm;
9768         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9769         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9770
9771         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9772
9773         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
9774             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
9775                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
9776             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
9777             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9778                                         localtime(str2time($startstr)));
9779             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9780                                       localtime(str2time($stopstr)));
9781
9782             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
9783
9784             tag_machine_unsupported($machine)
9785                 if ($end lt $today);
9786         }
9787     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
9788         # This code ignore extended support contracts.
9789         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
9790         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
9791             my $content =
9792                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
9793             if ($content) {
9794                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9795                 $content =~ s/\s+/ /gm;
9796                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9797                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9798
9799                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
9800                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
9801
9802                 $str .= "($status) -> $end ";
9803
9804                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9805                 tag_machine_unsupported($machine)
9806                     if ($end lt $today);
9807             }
9808         }
9809     }
9810     return $str;
9811 }
9812 </pre>
9813
9814 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
9815 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
9816 from dmidecode.</p>
9817
9818 <pre>
9819 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
9820                        "447707-B21");
9821 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
9822 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
9823                        "1234567");
9824 </pre>
9825
9826 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
9827 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
9828
9829 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
9830 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
9831 not handle extended support contracts either, but has been updated to
9832 do so.</p>
9833
9834       </div>
9835       <div class="tags">
9836
9837
9838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9839
9840
9841       </div>
9842     </div>
9843     <div class="padding"></div>
9844
9845     <div class="entry">
9846       <div class="title">
9847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
9848       </div>
9849       <div class="date">
9850         20th February 2009
9851       </div>
9852       <div class="body">
9853         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
9854 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
9855 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
9856 removed.  Some times the location register is not updated when a
9857 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
9858 the "missing" computer.</p>
9859
9860 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
9861 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
9862 code blocks as defined in the
9863 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
9864 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
9865 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
9866 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
9867 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
9868 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
9869 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
9870 but this was the first time I found a tool to read these bar
9871 codes.</p>
9872
9873 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
9874 machines in our computing center.  If both racks and computers are
9875 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
9876 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
9877 If we do this regularly for the entire room, we will find all
9878 locations, and can detect movements and removals.</p>
9879
9880 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
9881 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
9882 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
9883 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
9884 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
9885 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
9886 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
9887 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
9888 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
9889 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
9890
9891 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
9892 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
9893 easier automatic tracking of computers.</p>
9894
9895       </div>
9896       <div class="tags">
9897
9898
9899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9900
9901
9902       </div>
9903     </div>
9904     <div class="padding"></div>
9905
9906     <div class="entry">
9907       <div class="title">
9908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
9909       </div>
9910       <div class="date">
9911         11th February 2009
9912       </div>
9913       <div class="body">
9914         <p>Jeg ble glad for å se under
9915 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
9916 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
9917 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
9918 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
9919 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
9920 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
9921 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
9922 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
9923 webserver og komprimert.</p>
9924
9925       </div>
9926       <div class="tags">
9927
9928
9929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9930
9931
9932       </div>
9933     </div>
9934     <div class="padding"></div>
9935
9936     <div class="entry">
9937       <div class="title">
9938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
9939       </div>
9940       <div class="date">
9941          3rd February 2009
9942       </div>
9943       <div class="body">
9944         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
9945 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
9946 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
9947 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
9948 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
9949 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
9950 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
9951 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
9952
9953 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
9954 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
9955 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
9956 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
9957 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
9958 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
9959
9960 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
9961 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
9962 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
9963
9964 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
9965 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
9966 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
9967 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
9968 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
9969
9970 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
9971 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
9972 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
9973 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
9974 arbeidet.</p>
9975
9976       </div>
9977       <div class="tags">
9978
9979
9980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9981
9982
9983       </div>
9984     </div>
9985     <div class="padding"></div>
9986
9987     <div class="entry">
9988       <div class="title">
9989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
9990       </div>
9991       <div class="date">
9992          1st February 2009
9993       </div>
9994       <div class="body">
9995         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
9996 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
9997 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
9998 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
9999 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
10000 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
10001 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
10002 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
10003
10004 <p>I dag kom jeg over
10005 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
10006 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
10007 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
10008 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
10009 forteller videre at noen jobber med å skrive
10010 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
10011 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
10012 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
10013 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
10014 forretningshemmeligheter framover.</p>
10015
10016       </div>
10017       <div class="tags">
10018
10019
10020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10021
10022
10023       </div>
10024     </div>
10025     <div class="padding"></div>
10026
10027     <div class="entry">
10028       <div class="title">
10029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
10030       </div>
10031       <div class="date">
10032         31st January 2009
10033       </div>
10034       <div class="body">
10035         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
10036 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
10037 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
10038 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
10039 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
10040 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
10041 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
10042
10043 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
10044 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
10045 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
10046 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
10047 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
10048 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
10049
10050 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
10051 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
10052 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
10053 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
10054 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
10055 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
10056 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
10057 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
10058
10059 <blockquote>
10060 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
10061
10062 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
10063 som følger:</p>
10064 <ul>
10065 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
10066 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
10067 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
10068 tid.</li>
10069 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
10070 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
10071 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
10072 å delta.</li>
10073 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
10074 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
10075 bruke den uten begresninger.</li>
10076 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
10077 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
10078 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
10079 </ul>
10080 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
10081 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
10082 produkter basert på standarden.</p>
10083 </blockquote>
10084
10085 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
10086
10087       </div>
10088       <div class="tags">
10089
10090
10091         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10092
10093
10094       </div>
10095     </div>
10096     <div class="padding"></div>
10097
10098     <div class="entry">
10099       <div class="title">
10100         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
10101       </div>
10102       <div class="date">
10103         24th January 2009
10104       </div>
10105       <div class="body">
10106         <p>Kom over
10107 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
10108 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
10109 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
10110 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
10111 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
10112 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
10113 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
10114 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
10115
10116 <p>Innlegget minner meg på
10117 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
10118 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
10119 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
10120 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
10121 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
10122 og
10123 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
10124 oppløsning.</p>
10125
10126       </div>
10127       <div class="tags">
10128
10129
10130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10131
10132
10133       </div>
10134     </div>
10135     <div class="padding"></div>
10136
10137     <div class="entry">
10138       <div class="title">
10139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
10140       </div>
10141       <div class="date">
10142         22nd January 2009
10143       </div>
10144       <div class="body">
10145         <p>I går publiserte
10146 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
10147 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
10148 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
10149 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
10150 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
10151 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
10152 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
10153
10154 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
10155 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
10156 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
10157 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
10158
10159       </div>
10160       <div class="tags">
10161
10162
10163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10164
10165
10166       </div>
10167     </div>
10168     <div class="padding"></div>
10169
10170     <div class="entry">
10171       <div class="title">
10172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
10173       </div>
10174       <div class="date">
10175         22nd January 2009
10176       </div>
10177       <div class="body">
10178         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
10179 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
10180 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
10181 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
10182 var involvert i
10183 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
10184 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
10185 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
10186 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
10187 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
10188 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
10189 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
10190 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
10191 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
10192 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
10193 opphavsrettsloven.</p>
10194
10195 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
10196 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
10197 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
10198 slike lesere.</p>
10199
10200 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
10201 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
10202 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
10203 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
10204 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
10205 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
10206 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
10207 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
10208 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
10209 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
10210 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
10211 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
10212 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
10213
10214 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
10215 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
10216 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
10217 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
10218 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
10219 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
10220 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
10221 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
10222 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
10223 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
10224 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
10225 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
10226 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
10227 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
10228 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
10229 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
10230 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
10231
10232 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
10233 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
10234 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
10235 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
10236 innholdet hvis de endres):</p>
10237
10238 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
10239 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
10240 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
10241 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
10242 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
10243 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
10244 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
10245 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
10246 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
10247 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
10248 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
10249 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
10250 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
10251 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
10252 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
10253 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
10254
10255 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
10256 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
10257 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
10258 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
10259 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
10260 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
10261 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
10262 strid med kriteriene for Free Software
10263 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
10264 av FSF</a>,
10265 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
10266 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
10267 publisert i
10268 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
10269 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
10270 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
10271 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
10272 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
10273 og endrer på betingelsene.</p>
10274
10275 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
10276 har siden jeg skrev denne teksten endret
10277 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
10278 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
10279 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
10280 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
10281 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
10282 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
10283 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
10284 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
10285 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
10286 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
10287 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
10288 database.</p>
10289
10290       </div>
10291       <div class="tags">
10292
10293
10294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10295
10296
10297       </div>
10298     </div>
10299     <div class="padding"></div>
10300
10301     <div class="entry">
10302       <div class="title">
10303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
10304       </div>
10305       <div class="date">
10306         17th January 2009
10307       </div>
10308       <div class="body">
10309         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
10310 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
10311 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
10312 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
10313 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
10314 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
10315 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
10316 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
10317 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
10318 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
10319 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
10320 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
10321 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
10322 finding the best options is a major challenge.</p>
10323
10324 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
10325 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
10326 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
10327 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
10328 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
10329 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
10330 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
10331 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
10332 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
10333 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
10334 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
10335 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
10336 to get a play button to pres to start the video.  Adding
10337 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
10338 test version of Opera, and that future implementations of the
10339 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
10340 playing when the download is done.</p>
10341
10342 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
10343 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
10344 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
10345 too.</p>
10346
10347 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
10348 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
10349 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
10350 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
10351
10352       </div>
10353       <div class="tags">
10354
10355
10356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10357
10358
10359       </div>
10360     </div>
10361     <div class="padding"></div>
10362
10363     <div class="entry">
10364       <div class="title">
10365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
10366       </div>
10367       <div class="date">
10368         15th January 2009
10369       </div>
10370       <div class="body">
10371         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
10372 med en norsk utgave av
10373 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
10374 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
10375 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
10376 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
10377 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
10378 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
10379 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
10380 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
10381 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
10382 til ny funksjonalitet.
10383 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
10384 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
10385 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
10386 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
10387 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
10388 med dem.  Dette blir bra.</p>
10389
10390       </div>
10391       <div class="tags">
10392
10393
10394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10395
10396
10397       </div>
10398     </div>
10399     <div class="padding"></div>
10400
10401     <div class="entry">
10402       <div class="title">
10403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
10404       </div>
10405       <div class="date">
10406          2nd January 2009
10407       </div>
10408       <div class="body">
10409         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
10410 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
10411 i dag.</p>
10412
10413 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
10414 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
10415 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
10416 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
10417 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
10418 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
10419 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
10420 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
10421 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
10422 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
10423 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
10424
10425 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
10426 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
10427 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
10428 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
10429 bidra med sin kompetanse. :)</p>
10430
10431 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
10432 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
10433 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
10434 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
10435 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
10436 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
10437 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
10438 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
10439 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
10440 når rammen begynner å ta form.</p>
10441
10442 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
10443 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
10444 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
10445 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
10446 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
10447 påstår det skulle skje i 2008.</p>
10448
10449       </div>
10450       <div class="tags">
10451
10452
10453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10454
10455
10456       </div>
10457     </div>
10458     <div class="padding"></div>
10459
10460     <div class="entry">
10461       <div class="title">
10462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
10463       </div>
10464       <div class="date">
10465         28th December 2008
10466       </div>
10467       <div class="body">
10468         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
10469 recording our montly presentation on video, and recently we have
10470 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
10471 directly with the video stream.  For this, we use the
10472 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
10473 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
10474 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
10475 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
10476 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
10477 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
10478 source, sink and mixer applications and
10479 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
10480 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
10481 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
10482 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
10483 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
10484 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
10485 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
10486 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
10487 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
10488
10489 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
10490 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
10491 larger stick as well.</p>
10492
10493       </div>
10494       <div class="tags">
10495
10496
10497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10498
10499
10500       </div>
10501     </div>
10502     <div class="padding"></div>
10503
10504     <div class="entry">
10505       <div class="title">
10506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
10507       </div>
10508       <div class="date">
10509         17th December 2008
10510       </div>
10511       <div class="body">
10512         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
10513 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
10514 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
10515 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
10516 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
10517 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
10518 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
10519 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
10520 kildekoden er tilgjengelig fra
10521 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
10522 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
10523 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
10524 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
10525 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
10526 "egenutviklet" prosjekt.</p>
10527
10528 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
10529 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
10530 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
10531 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
10532 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
10533 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
10534 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
10535 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
10536 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
10537 <pre><blockquote>&lt;object
10538   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
10539   width="100%"
10540   height="100%"
10541 &gt;</blockquote></pre></p>
10542
10543 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
10544 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
10545 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
10546 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
10547 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
10548 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
10549 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
10550 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
10551 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
10552 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
10553 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
10554
10555 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
10556 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
10557 Eclipse-utvidelse i
10558 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
10559 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
10560 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
10561 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
10562 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
10563 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
10564 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
10565 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
10566 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
10567 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
10568 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
10569 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
10570 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
10571
10572 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
10573 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
10574 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
10575 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
10576 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
10577 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
10578 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
10579 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
10580 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
10581 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
10582 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
10583 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
10584 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
10585 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
10586 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
10587 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
10588 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
10589
10590       </div>
10591       <div class="tags">
10592
10593
10594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10595
10596
10597       </div>
10598     </div>
10599     <div class="padding"></div>
10600
10601     <div class="entry">
10602       <div class="title">
10603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
10604       </div>
10605       <div class="date">
10606         16th December 2008
10607       </div>
10608       <div class="body">
10609         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
10610 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
10611 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
10612 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
10613 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
10614 bedre denne gangen.</p>
10615
10616 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
10617 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
10618 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
10619 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
10620 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
10621 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
10622 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
10623 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
10624 jul.</p>
10625
10626       </div>
10627       <div class="tags">
10628
10629
10630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10631
10632
10633       </div>
10634     </div>
10635     <div class="padding"></div>
10636
10637     <div class="entry">
10638       <div class="title">
10639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
10640       </div>
10641       <div class="date">
10642          9th December 2008
10643       </div>
10644       <div class="body">
10645         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
10646 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
10647 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
10648 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
10649
10650 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
10651 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
10652 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
10653 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
10654 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
10655 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
10656 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
10657 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
10658 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
10659 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
10660 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
10661 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
10662
10663       </div>
10664       <div class="tags">
10665
10666
10667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10668
10669
10670       </div>
10671     </div>
10672     <div class="padding"></div>
10673
10674     <div class="entry">
10675       <div class="title">
10676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
10677       </div>
10678       <div class="date">
10679          2nd December 2008
10680       </div>
10681       <div class="body">
10682         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
10683 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
10684 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
10685 dager, hvis alt går bra.</p>
10686
10687 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
10688 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
10689 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
10690 bort første pakke.</p>
10691
10692       </div>
10693       <div class="tags">
10694
10695
10696         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10697
10698
10699       </div>
10700     </div>
10701     <div class="padding"></div>
10702
10703     <div class="entry">
10704       <div class="title">
10705         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
10706       </div>
10707       <div class="date">
10708         27th November 2008
10709       </div>
10710       <div class="body">
10711         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
10712 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
10713 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
10714 håpe det går bedre denne gangen.</p>
10715
10716 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
10717 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
10718 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10719 2009</a> i april, så er det greit.</p>
10720
10721       </div>
10722       <div class="tags">
10723
10724
10725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10726
10727
10728       </div>
10729     </div>
10730     <div class="padding"></div>
10731
10732     <div class="entry">
10733       <div class="title">
10734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
10735       </div>
10736       <div class="date">
10737         26th November 2008
10738       </div>
10739       <div class="body">
10740         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
10741 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
10742 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
10743 minnet meg på prosjektet Aros.
10744 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
10745 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
10746 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
10747 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
10748 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
10749
10750       </div>
10751       <div class="tags">
10752
10753
10754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10755
10756
10757       </div>
10758     </div>
10759     <div class="padding"></div>
10760
10761     <div class="entry">
10762       <div class="title">
10763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
10764       </div>
10765       <div class="date">
10766         24th November 2008
10767       </div>
10768       <div class="body">
10769         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
10770 å få min replikator på plass, har jeg som del av
10771 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
10772 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
10773 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
10774 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
10775 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
10776 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
10777 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
10778 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
10779 hjemmelagede utgaven. :)</p>
10780
10781 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
10782 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
10783 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
10784 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
10785 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
10786 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
10787 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
10788 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
10789 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
10790
10791       </div>
10792       <div class="tags">
10793
10794
10795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10796
10797
10798       </div>
10799     </div>
10800     <div class="padding"></div>
10801
10802     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
10803     <div id="sidebar">
10804
10805
10806
10807 <h2>Archive</h2>
10808 <ul>
10809
10810 <li>2014
10811 <ul>
10812
10813 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
10814
10815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
10816
10817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
10818
10819 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
10820
10821 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
10822
10823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
10824
10825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
10826
10827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
10828
10829 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
10830
10831 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
10832
10833 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
10834
10835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (2)</a></li>
10836
10837 </ul></li>
10838
10839 <li>2013
10840 <ul>
10841
10842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
10843
10844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
10845
10846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
10847
10848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
10849
10850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
10851
10852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
10853
10854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
10855
10856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
10857
10858 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
10859
10860 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
10861
10862 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
10863
10864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
10865
10866 </ul></li>
10867
10868 <li>2012
10869 <ul>
10870
10871 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
10872
10873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
10874
10875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
10876
10877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
10878
10879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
10880
10881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
10882
10883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
10884
10885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
10886
10887 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
10888
10889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
10890
10891 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
10892
10893 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
10894
10895 </ul></li>
10896
10897 <li>2011
10898 <ul>
10899
10900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
10901
10902 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
10903
10904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
10905
10906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
10907
10908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
10909
10910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
10911
10912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
10913
10914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
10915
10916 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
10917
10918 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
10919
10920 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
10921
10922 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
10923
10924 </ul></li>
10925
10926 <li>2010
10927 <ul>
10928
10929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
10930
10931 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
10932
10933 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
10934
10935 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
10936
10937 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
10938
10939 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
10940
10941 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
10942
10943 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
10944
10945 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
10946
10947 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
10948
10949 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
10950
10951 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
10952
10953 </ul></li>
10954
10955 <li>2009
10956 <ul>
10957
10958 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
10959
10960 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
10961
10962 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
10963
10964 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
10965
10966 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
10967
10968 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
10969
10970 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
10971
10972 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
10973
10974 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
10975
10976 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
10977
10978 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
10979
10980 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
10981
10982 </ul></li>
10983
10984 <li>2008
10985 <ul>
10986
10987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
10988
10989 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
10990
10991 </ul></li>
10992
10993 </ul>
10994
10995
10996
10997 <h2>Tags</h2>
10998 <ul>
10999
11000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
11001
11002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
11003
11004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
11005
11006  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
11007
11008  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
11009
11010  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
11011
11012  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
11013
11014  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
11015
11016  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
11017
11018  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
11019
11020  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
11021
11022  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
11023
11024  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
11025
11026  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
11027
11028  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (263)</a></li>
11029
11030  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
11031
11032  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
11033
11034  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
11035
11036  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
11037
11038  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
11039
11040  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
11041
11042  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
11043
11044  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
11045
11046  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
11047
11048  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
11049
11050  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
11051
11052  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
11053
11054  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
11055
11056  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
11057
11058  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (251)</a></li>
11059
11060  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (164)</a></li>
11061
11062  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
11063
11064  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
11065
11066  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (50)</a></li>
11067
11068  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (76)</a></li>
11069
11070  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
11071
11072  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
11073
11074  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
11075
11076  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
11077
11078  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
11079
11080  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
11081
11082  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
11083
11084  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
11085
11086  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
11087
11088  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
11089
11090  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
11091
11092  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
11093
11094  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
11095
11096  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
11097
11098  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (27)</a></li>
11099
11100  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
11101
11102  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
11103
11104  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (46)</a></li>
11105
11106  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
11107
11108  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
11109
11110 </ul>
11111
11112
11113     </div>
11114     <p style="text-align: right">
11115  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
11116 </p>
11117
11118   </body>
11119 </html>