]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/tags/nuug/nuug.rss
projects / homepage.git / blob
? search:


dd1a3d3073f3d21085bdacf87162db7d4c2a907f
[homepage.git] / blog / tags / nuug / nuug.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
5 <description>Entries tagged nuug</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
7
8
9 <item>
10 <title>Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte &quot;gamle&quot; dokumenter</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html</guid>
13 <pubDate>Sun, 18 Jan 2015 09:00:00 +0100</pubDate>
14 <description>&lt;p&gt;For to dager siden la jeg ut
15 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html&quot;&gt;litt
16 statistikk&lt;/a&gt; for &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
17 Postjournal&lt;/a&gt; som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
18 instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og
19 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
20 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
21 &lt;a href=&quot;https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390&quot;&gt;sykepleiertilbakekallingen
22 skrevet i år 7&lt;/a&gt;, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
23 &lt;a href=&quot;https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422&quot;&gt;avleveringslista
24 fra 2001&lt;/a&gt; som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
25 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
26 vil være nyttig å dele statistikken inngående og utgående dokumenter,
27 samt interne notater.&lt;/p&gt;
28
29 &lt;p&gt;Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt
30 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
31 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
32 enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
33 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
34 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
35 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
36 sin.&lt;/p&gt;
37
38 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
39 &lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Utgående&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Innkommende&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Annet&lt;/th&gt;&lt;th rowspan=&quot;2&quot;&gt;Instans&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
40 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
41 &lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
42 &lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
43 &lt;/tr&gt;
44 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16692&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31778&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1009&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
45 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1140&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2343&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
46 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 186&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
47 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1204&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1165&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 485&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
48 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10618&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11608&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1412&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
49 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9156&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7997&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 136&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
50 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1141&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3758&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 120&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
51 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1709&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3072&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
52 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1814&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2701&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
53 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2491&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5010&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 202&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
54 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3773&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 85&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6749&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2278&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
55 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6799&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14139&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
56 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7507&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 198&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
57 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7057&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12154&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1222&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
58 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12382&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13510&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 475&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
59 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 62&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 39959&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 96&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2721&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 643&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
60 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 255&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 242&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 113&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
61 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2605&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3464&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
62 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2873&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7770&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
63 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3415&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6875&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
64 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7058&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 105&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12406&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1446&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
65 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 112&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 34376&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32452&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 772&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
66 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 378&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 97805&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 337&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 72449&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 43&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 726&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
67 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6161&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 73&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11750&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 502&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
68 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6315&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 50&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12399&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
69 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6147&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 44&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11971&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 68&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3308&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
70 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 58&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13614&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 135&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24906&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 181&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
71 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3582&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4227&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
72 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5617&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11219&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 677&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
73 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8092&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 71&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13955&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 683&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
74 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9369&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 379&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20097&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 127&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8208&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
75 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 131&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26078&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 288&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40744&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 169&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8720&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
76 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1196&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2218&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 869&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
77 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3346&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 52&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8466&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
78 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6829&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12569&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
79 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 212&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31652&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 91&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40008&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 134&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2737&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
80 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 55&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7146&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 190&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18453&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6826&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
81 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8775&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9163&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 34&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
82 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 76&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10608&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 155&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17370&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 586&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
83 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 133&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16654&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 361&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28621&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 343&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5260&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
84 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 259&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35560&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 314&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42109&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 359&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27705&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
85 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 737&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 779&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
86 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2712&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7795&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 270&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
87 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2991&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4980&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
88 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 36&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4024&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7660&lt;/td&gt;&lt;td&gt;50.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
89 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 75&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8834&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 77&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10190&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 183&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1127&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
90 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 499&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 57720&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 311&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61184&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 514&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32577&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
91 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 45&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4578&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9186&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
92 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 56&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5121&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5316&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
93 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 71&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6736&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17332&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
94 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 71&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6738&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12467&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 374&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
95 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12363&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24540&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 159&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2455&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
96 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 298&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25798&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 261&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29618&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18761&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
97 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2870&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6227&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
98 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 99&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7791&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14762&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
99 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 157&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12292&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 701&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15117&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 265&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10381&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
100 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 920&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1244&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
101 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 215&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15828&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 186&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28164&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
102 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 302&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22933&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 90&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23240&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 398&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15231&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
103 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1715&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 133&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2168&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
104 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 98&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6156&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20593&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 970&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
105 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1125&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 49&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1528&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
106 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3554&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 68&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4737&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 404&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
107 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 134&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8362&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14685&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 834&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
108 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 91&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5179&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 43&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10584&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 972&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
109 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 80&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4247&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5598&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 378&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
110 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 724&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37954&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 295&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40382&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 875&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32017&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
111 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 230&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 279&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 111&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
112 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 197&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9135&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 648&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19009&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 880&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8482&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
113 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 146&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6439&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 201&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6800&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 121&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1710&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
114 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 600&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26724&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 493&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26246&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1022&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7925&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
115 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2648&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 104&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2758&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 310&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2147&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
116 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 166&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7039&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14467&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
117 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 159&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6438&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 57&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12599&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 88&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4365&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
118 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 122&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4630&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 66&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9346&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 507&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
119 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 238&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9078&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 85&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15926&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
120 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 53&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1924&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 98&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2025&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
121 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 385&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14079&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 225&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13259&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 99&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1287&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
122 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 57&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2022&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 125&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3557&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
123 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 92&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3087&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4294&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
124 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 53&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1745&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 87&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2147&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 190&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
125 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 163&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5292&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 79&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6075&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
126 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 451&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14408&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 524&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26513&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 474&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6719&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
127 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 719&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21150&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 641&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29824&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
128 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 110&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3232&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 128&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3536&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 62&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 290&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
129 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 227&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6535&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 401&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14175&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
130 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 309&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8202&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 250&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10976&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1243&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7279&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
131 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 499&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 67&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 775&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 524&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
132 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 617&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15934&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 715&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16533&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4118&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
133 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 274&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6776&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9907&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 687&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
134 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2326&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 56219&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5657&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 66171&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 861&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14624&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
135 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 223&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5190&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7456&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 392&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5131&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
136 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 273&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6232&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 238&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7050&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 132&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
137 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 151&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3381&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 429&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3392&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 185&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1747&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
138 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 594&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1054&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
139 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 157&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3471&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 209&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 76&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 905&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
140 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 86&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1841&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3543&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 142&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 762&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
141 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 198&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4203&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1015&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5640&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 273&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2457&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
142 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 455&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9044&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 771&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13717&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 346&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4093&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
143 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 639&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12780&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1629&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23811&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1559&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28511&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
144 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 122&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 115&lt;/td&gt;&lt;td&gt;58.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 87&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
145 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1002&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17507&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 172&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18776&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 59&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 905&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
146 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 360&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5849&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 216&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6747&lt;/td&gt;&lt;td&gt;43.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1110&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2526&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
147 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 140&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2161&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 272&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
148 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 329&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4658&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 432&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7313&lt;/td&gt;&lt;td&gt;36.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
149 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2038&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24504&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 194&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26862&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 453&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4022&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
150 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 482&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5474&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 94&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11724&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 170&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
151 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3400&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38523&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1237&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 46100&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 979&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9848&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
152 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 365&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 116&lt;/td&gt;&lt;td&gt;27.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 181&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 659&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landinfo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
153 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 848&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8722&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 228&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13240&lt;/td&gt;&lt;td&gt;22.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 644&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
154 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1222&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12077&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 138&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18896&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 157&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
155 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2078&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16221&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 431&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40447&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 363&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19287&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
156 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2683&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20887&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2045&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14445&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2283&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10633&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
157 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 789&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6042&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 135&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8745&lt;/td&gt;&lt;td&gt;28.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 719&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
158 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4057&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30897&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5606&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 47404&lt;/td&gt;&lt;td&gt;32.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2977&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9273&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
159 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;24.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1878&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7744&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 685&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14843&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 261&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1354&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
160 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;28.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6710&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23254&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 229&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35654&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1060&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5491&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
161 &lt;/table&gt;
162
163 &lt;p&gt;Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
164 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
165 for endel offentlige kontoret, spesielt for utgående dokumenter og
166 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
167 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
168 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
169 Eller finnes det andre forklaringer?&lt;/p&gt;
170 </description>
171 </item>
172
173 <item>
174 <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</title>
175 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html</link>
176 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html</guid>
177 <pubDate>Fri, 16 Jan 2015 13:10:00 +0100</pubDate>
178 <description>&lt;p&gt;Den norske tjenesten &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig
179 Elektronisk Postjournal&lt;/a&gt; er en samlet webtjeneste som gir borgerne
180 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
181 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
182 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
183 oppdatert.&lt;/p&gt;
184
185 &lt;p&gt;Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
186 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
187 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
188 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
189 et &lt;a href=&quot;https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315&quot;&gt;261
190 år gammelt hemmeligstemplet dokument&lt;/a&gt; ført i postjournalen til
191 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.&lt;/p&gt;
192
193 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
194 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;prosent&lt;/th&gt; &lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Instans&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
195 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;49478&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
196 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5019&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
197 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20433&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
198 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3484&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
199 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17289&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
200 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;41&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23638&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
201 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;49&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26367&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
202 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;39&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20950&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
203 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12848&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
204 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10643&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
205 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4515&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
206 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;204&lt;/td&gt; &lt;td&gt;67600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
207 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4645&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
208 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21&lt;/td&gt; &lt;td&gt;6072&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
209 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17513&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
210 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;40&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10290&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
211 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;77&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19398&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
212 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;76&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18714&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
213 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;100&lt;/td&gt; &lt;td&gt;24068&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
214 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;758&lt;/td&gt; &lt;td&gt;170980&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
215 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;198&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43323&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
216 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;53&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10777&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
217 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;195&lt;/td&gt; &lt;td&gt;38701&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
218 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;96&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17972&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
219 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11686&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
220 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7703&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
221 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;158&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27719&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
222 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;80&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13824&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
223 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;133&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22730&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
224 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;437&lt;/td&gt; &lt;td&gt;74397&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
225 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;46&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7809&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
226 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;73&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11812&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
227 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;142&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21423&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
228 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;142&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20910&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
229 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;129&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18413&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
230 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;164&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22554&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
231 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;143&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19579&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
232 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;97&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12800&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
233 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;588&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75542&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
234 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2854&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
235 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;262&lt;/td&gt; &lt;td&gt;32425&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
236 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;66&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7971&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
237 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1324&lt;/td&gt; &lt;td&gt;151481&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
238 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;251&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28564&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
239 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;210&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23881&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
240 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;932&lt;/td&gt; &lt;td&gt;105374&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
241 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;356&lt;/td&gt; &lt;td&gt;39358&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
242 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;401&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43992&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
243 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;154&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16735&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
244 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1516&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
245 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;227&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21506&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
246 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;110&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10397&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
247 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2164&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
248 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;100&lt;/td&gt; &lt;td&gt;9097&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
249 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;790&lt;/td&gt; &lt;td&gt;61404&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
250 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25006&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
251 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;304&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23402&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
252 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;td&gt;74177&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
253 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;194&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14483&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
254 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;144&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10223&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
255 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;557&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37674&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
256 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
257 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;837&lt;/td&gt; &lt;td&gt;50535&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
258 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;335&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20151&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
259 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;123&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7395&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
260 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1894&lt;/td&gt; &lt;td&gt;110353&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
261 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4283&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
262 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;160&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8695&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
263 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;329&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17370&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
264 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;242&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11367&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
265 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13&lt;/td&gt; &lt;td&gt;610&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
266 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;709&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28625&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
267 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;67&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2653&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
268 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1360&lt;/td&gt; &lt;td&gt;50974&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
269 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1123&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37790&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
270 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;628&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20712&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
271 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1449&lt;/td&gt; &lt;td&gt;47640&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
272 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;468&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14949&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
273 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;182&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5579&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
274 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1233&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37188&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
275 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2115&lt;/td&gt; &lt;td&gt;60895&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
276 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22&lt;/td&gt; &lt;td&gt;620&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
277 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4082&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
278 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;442&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11783&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
279 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2872&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75955&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
280 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;675&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17777&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
281 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;151&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3949&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
282 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;513&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13414&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
283 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;746&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18754&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
284 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;158&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3883&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
285 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;259&lt;/td&gt; &lt;td&gt;6146&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
286 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;300&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7058&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
287 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;215&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4840&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
288 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1517&lt;/td&gt; &lt;td&gt;32464&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
289 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1725&lt;/td&gt; &lt;td&gt;36626&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
290 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1739&lt;/td&gt; &lt;td&gt;36585&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
291 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2685&lt;/td&gt; &lt;td&gt;55388&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
292 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1219&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22606&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
293 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;90&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1648&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
294 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1572&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26854&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
295 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3827&lt;/td&gt; &lt;td&gt;65102&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
296 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5616&lt;/td&gt; &lt;td&gt;94471&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
297 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;475&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7553&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
298 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;114&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1798&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
299 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;769&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11993&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
300 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8844&lt;/td&gt; &lt;td&gt;137014&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
301 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1802&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26457&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
302 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8520&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
303 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1643&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17343&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
304 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1686&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15122&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
305 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2824&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23941&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
306 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1486&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12300&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
307 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7998&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64163&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
308 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12640&lt;/td&gt; &lt;td&gt;87574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
309 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;15.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7002&lt;/td&gt; &lt;td&gt;45956&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
310 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;18.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;61&lt;/td&gt; &lt;td&gt;324&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
311 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;236&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landinfo
312 &lt;/table&gt;
313
314 &lt;p&gt;Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
315 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
316 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
317 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
318 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
319 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
320 nærmere på om det kan bli bedre?&lt;/p&gt;
321
322 &lt;p&gt;Oppdatering 2015-01-18: La ut
323 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html&quot;&gt;mer
324 detaljert statistikk&lt;/a&gt;, fordelt på inngående, utgående og interne
325 notater.&lt;/p&gt;
326 </description>
327 </item>
328
329 <item>
330 <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</title>
331 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</link>
332 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</guid>
333 <pubDate>Wed, 7 Jan 2015 22:25:00 +0100</pubDate>
334 <description>&lt;p&gt;Før jul lot jeg meg fascinere over
335 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html&quot;&gt;Microsoft
336 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer&lt;/a&gt;,
337 og ba skolen og Microsoft om
338 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html&quot;&gt;innsyn
339 i ny og gammel erklæring&lt;/a&gt; sendt til foreldrene slik at jeg kunne
340 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
341 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
342 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
343 presentere her.&lt;/p&gt;
344
345 &lt;p&gt;Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
346 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:&lt;/p&gt;
347
348 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
349 &lt;p&gt;Oslo kommune
350 &lt;br&gt;Utdanningsetaten
351 &lt;br&gt;Ruseløkka skole&lt;/p&gt;
352
353 &lt;p&gt;Til elever og foresatte i 5. klasse&lt;/p&gt;
354
355 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lær kidsa koding&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
356
357 &lt;p&gt;Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med &quot;koding&quot; for
358 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om &quot;Lær kidsa
359 koding&quot; i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
360 lese mer på;
361 &lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;http://www.kidsakoder.no/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
362
363 &lt;p&gt;&quot;Kodetimen&quot; skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
364 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
365 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
366 at ditt barn blir filmet.&lt;/p&gt;
367
368 &lt;p&gt;Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
369 eleven likevel kunne delta i &quot;kodetimen&quot;&lt;/p&gt;
370
371 &lt;p&gt;Ta kontakt dersom noe er uklart!&lt;/p&gt;
372
373 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
374
375 &lt;p&gt;Merete Hansen
376 &lt;br&gt;Rektor&lt;/p&gt;
377
378 &lt;p&gt;Jon Hesle
379 &lt;br&gt;undervisningsinspektør&lt;/p&gt;
380
381 &lt;hr&gt;
382 &lt;p valign=&quot;center&quot;&gt;&lt;strong&gt;Samtykke til bruk av video og bilder
383 fra ”Hour of Code”&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
384
385 &lt;p&gt;Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
386 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
387 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
388 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.&lt;/p&gt;
389
390 &lt;ol&gt;
391
392 &lt;li&gt;Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
393 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
394 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
395 5.12.2014 på Ruseløkka skole.&lt;/li&gt;
396
397 &lt;li&gt;Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
398 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
399 formål &quot;Lær kidsa koding&quot;], herunder ved publisering på internett, i
400 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
401 vederlag for slik bruk.&lt;/li&gt;
402
403 &lt;li&gt;Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
404 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
405 løpet av elevens deltagelse.&lt;/li&gt;
406
407 &lt;li&gt;Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
408 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
409 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
410 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
411 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
412 [epostadresse fjernet fra bloggen]&lt;/li&gt;
413
414 &lt;li&gt;Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
415 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
416 foresatt.&lt;/li&gt;
417
418 &lt;/ol&gt;
419
420 &lt;p&gt;Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
421 &lt;br&gt;Dato: ________________________&lt;/p&gt;
422
423 &lt;p&gt;Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________&lt;/p&gt;
424
425 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
426 år)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
427
428 &lt;p&gt;Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
429 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
430 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.&lt;/p&gt;
431
432 &lt;p&gt;Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
433 &lt;br&gt;Forelder/foresattes signatur: ___________________&lt;/p&gt;
434 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
435
436
437
438 &lt;p&gt;Og her er den oppdaterte erklæringen:&lt;/p&gt;
439
440
441
442 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
443 &lt;p valign=&quot;center&quot;&gt;&lt;strong&gt;Samtykke til bruk av video og bilder
444 &lt;br&gt;fra ”Hour of Code”&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
445
446 &lt;p&gt;Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
447 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
448 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
449 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.&lt;/p&gt;
450
451 &lt;ol&gt;
452
453 &lt;li&gt;Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
454 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
455 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
456 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. &lt;/li&gt;
457
458 &lt;li&gt;Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
459 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
460 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
461 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
462 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
463 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
464 undervisning av elever.&lt;/li&gt;
465
466 &lt;li&gt;Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
467 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
468 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
469 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
470 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
471 bloggen].&lt;/li&gt;
472
473 &lt;li&gt;Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
474 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
475 foresatt.&lt;/li&gt;
476
477 &lt;/ol&gt;
478
479 &lt;p&gt;Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
480 &lt;br&gt;Dato: ________________________&lt;/p&gt;
481
482 &lt;p&gt;Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________&lt;/p&gt;
483
484 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
485 år)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
486
487 &lt;p&gt;Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
488 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
489 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.&lt;/p&gt;
490
491 &lt;p&gt;Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
492 &lt;br&gt;Forelder/foresattes signatur: ___________________&lt;/p&gt;
493 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
494
495 &lt;p&gt;Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
496 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
497 Heldigvis!&lt;/p&gt;
498 </description>
499 </item>
500
501 <item>
502 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</title>
503 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</link>
504 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</guid>
505 <pubDate>Sat, 3 Jan 2015 10:00:00 +0100</pubDate>
506 <description>&lt;p&gt;Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
507 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.&lt;/p&gt;
508
509 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
510
511 &lt;p&gt;Det er fascinerende å lese hvordan
512 &lt;a href=&quot;http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/&quot;&gt;overvåkningen
513 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte&lt;/a&gt; har
514 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
515 for liten oppmerksomhet.&lt;/p&gt;
516
517 &lt;p&gt;Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
518 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
519 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
520 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
521 «&lt;a href=&quot;https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector&quot;&gt;Android
522 IMSI Catcher Detector&lt;/a&gt;» ved å laste den ned fra Internett og slik
523 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
524 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
525 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
526 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
527 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
528 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
529 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
530 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
531 befolkningen.&lt;/p&gt;
532
533 &lt;p&gt;Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
534 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
535 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
536 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
537 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
538 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
539 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
540 &lt;a href=&quot;https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata&quot;&gt;at
541 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
542 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger&lt;/a&gt;. I
543 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
544 ledet både CIA og NSA,
545 &lt;a href=&quot;http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss&quot;&gt;innrømmet
546 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata&lt;/a&gt;. Begge deler
547 forteller
548 &lt;a href=&quot;http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/&quot;&gt;hvor
549 verdifullt metadata er&lt;/a&gt;, og gir grunn til å være mer bekymret for
550 innsamling av metadata enn avlytting.&lt;/p&gt;
551
552 &lt;p&gt;Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
553 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
554 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
555 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
556 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
557 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
558 utstyr.&lt;/p&gt;
559
560 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
561 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
562 &lt;br&gt;Medlem i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
563
564 &lt;p&gt;Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
565 &lt;a href=&quot;https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch&quot;&gt;SnoopSnitch&lt;/a&gt;,
566 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
567 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.&lt;/p&gt;
568
569 &lt;!--
570
571 Publisert som
572 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
573 Klassekampen 2014-12-31 side 39
574
575 --&gt;
576 </description>
577 </item>
578
579 <item>
580 <title>Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</title>
581 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html</link>
582 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html</guid>
583 <pubDate>Tue, 30 Dec 2014 17:55:00 +0100</pubDate>
584 <description>&lt;p&gt;I am very happy that we in the
585 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User group (NUUG)&lt;/a&gt;,
586 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
587 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;, finally managed to
588 upgrade the code base for the Norwegian version of
589 &lt;a href=&quot;http://fixmystreet.org/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;. This
590 was the first major update since 2011. The refurbished
591 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; is already live, and
592 seem to hold up the pressure. The
593 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml&quot;&gt;press
594 release and announcement&lt;/a&gt; went out this morning.&lt;/p&gt;
595
596 &lt;p&gt;FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
597 report problems with public infrastructure to the responsible
598 authorities. Think of it as a shared mail client with map support,
599 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
600 reports in public.&lt;/p&gt;
601 </description>
602 </item>
603
604 <item>
605 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</title>
606 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</link>
607 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</guid>
608 <pubDate>Thu, 18 Dec 2014 10:10:00 +0100</pubDate>
609 <description>&lt;p&gt;Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
610 hemmelighetene sine?&lt;/p&gt;
611
612 &lt;p&gt;I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
613 &lt;a href=&quot;http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html&quot;&gt;hva
614 Microsoft har foreslått at foreldre går med på&lt;/a&gt; for å la ungene
615 delta på &lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;Lær kidsa koding&lt;/a&gt; på
616 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
617 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
618 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
619 &lt;a href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød&quot;&gt;Per Anders
620 Torvik Langerød&lt;/a&gt; tok opp saken opp under bystyrets muntlige
621 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
622 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
623 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
624 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
625 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
626 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
627 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
628 grunnleggende personverntrening.&lt;/p&gt;
629
630 &lt;p&gt;Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
631 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
632 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:&lt;/p&gt;
633
634 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
635 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
636 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
637 løpet av elevens deltagelse.»
638 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
639
640 &lt;p&gt;Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
641 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
642 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
643 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
644 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
645 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.&lt;/p&gt;
646
647 &lt;p&gt;Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
648 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
649 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
650 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
651 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
652 flere signerer på den.&lt;/p&gt;
653
654 &lt;p&gt;Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
655 noen av &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUGs&lt;/a&gt; medlemmer
656 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
657 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
658 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
659 på livet som bidragsyter her.&lt;/p&gt;
660 </description>
661 </item>
662
663 <item>
664 <title>I spent last weekend recording MakerCon Nordic</title>
665 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html</link>
666 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html</guid>
667 <pubDate>Thu, 23 Oct 2014 23:00:00 +0200</pubDate>
668 <description>&lt;p&gt;I spent last weekend at &lt;a href=&quot;http://www.makercon.no/&quot;&gt;Makercon
669 Nordic&lt;/a&gt;, a great conference and workshop for makers in Norway and
670 the surrounding countries. I had volunteered on behalf of the
671 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
672 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
673 a row. There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
674 regular video equipment for NUUG, with a
675 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt;, a
676 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
677 live.&lt;/p&gt;
678
679 &lt;p&gt;Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
680 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
681 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/&quot;&gt;now becoming
682 public&lt;/a&gt; on the MakerConNordic account. The videos have the license
683 NUUG always use on our recordings, which is
684 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
685 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;. Many great
686 talks available. Check it out! :)&lt;/p&gt;
687 </description>
688 </item>
689
690 <item>
691 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</title>
692 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</link>
693 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</guid>
694 <pubDate>Sun, 16 Mar 2014 09:30:00 +0100</pubDate>
695 <description>&lt;p&gt;Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
696 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
697 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
698 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;,
699 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31&quot;&gt;miljøinformasjonsloven&lt;/a&gt;
700 og
701 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/&quot;&gt;forvaltningsloven&lt;/a&gt;
702 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
703 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
704 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
705 informasjonen på nytt. &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;Britiske
706 mySociety&lt;/a&gt; har laget tjenesten
707 &lt;a href=&quot;http://www.whatdotheyknow.com/&quot;&gt;WhatDoTheyKnow&lt;/a&gt; som gjør
708 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
709 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/&quot;&gt;ca
710 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen&lt;/a&gt;.
711 Prosjektet heter &lt;a href=&quot;http://www.alaveteli.org/&quot;&gt;Alaveteli&lt;/A&gt;, og
712 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
713 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
714 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
715 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
716 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
717 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
718 oversettelsen.&lt;/p&gt;
719
720 &lt;p&gt;Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
721 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
722 på &lt;a href=&quot;https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/&quot;&gt;Transifex,
723 der enhver som registrerer seg&lt;/a&gt; og ber om tilgang til
724 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
725 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
726 sette opp tjenesten) på maskinen
727 &lt;a href=&quot;http://alaveteli-dev.nuug.no/&quot;&gt;alaveteli-dev.nuug.no&lt;/a&gt;, der
728 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
729 Når tjenesten lanseres vil den hete
730 &lt;a href=&quot;https://www.mimesbrønn.no/&quot;&gt;Mimes brønn&lt;/a&gt;, etter
731 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
732 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.&lt;/p&gt;
733
734 &lt;p&gt;Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
735 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
736 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
737 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)&lt;/p&gt;
738 </description>
739 </item>
740
741 <item>
742 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</title>
743 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</link>
744 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</guid>
745 <pubDate>Tue, 10 Dec 2013 19:20:00 +0100</pubDate>
746 <description>&lt;p&gt;Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
747 &lt;a href=&quot;http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett&quot;&gt;Oslo Maker
748 Faire&lt;/a&gt;, og &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnadsnett for
749 alle&lt;/a&gt; har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
750 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
751 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
752 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.&lt;/p&gt;
753
754 &lt;p&gt;Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
755 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
756 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
757 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
758 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
759 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
760 &lt;a href=&quot;http://www.servalproject.org/&quot;&gt;Serval project&lt;/a&gt; mellom
761 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
762 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
763 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.&lt;/p&gt;
764
765 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
766 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
767 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
768 &lt;a href=&quot;http://flynor.net/mesh/mesh.php&quot;&gt;kartet over planlagte og
769 eksisterende radio-repeatere&lt;/A&gt;), bli med på epostlisten
770 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett&quot;&gt;dugnadsnett
771 (at) nuug.no&lt;/a&gt; og stikk innom
772 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no&quot;&gt;IRC-kanalen
773 #dugnadsnett.no&lt;/a&gt;. Så langt er det planlagt over 40
774 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
775 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
776 likevel.&lt;/p&gt;
777 </description>
778 </item>
779
780 <item>
781 <title>Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</title>
782 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html</link>
783 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html</guid>
784 <pubDate>Sat, 30 Nov 2013 10:10:00 +0100</pubDate>
785 <description>&lt;p&gt;If you want the ability to electronically communicate directly with
786 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
787 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
788 experiment with interesting network technology, the
789 &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnasnett for alle i Oslo&lt;/a&gt;
790 might be project for you. 39 mesh nodes are currently being planned,
791 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
792 wireless community network. The work is inspired by
793 &lt;a href=&quot;http://freifunk.net/&quot;&gt;Freifunk&lt;/a&gt;,
794 &lt;a href=&quot;http://www.awmn.net/&quot;&gt;Athens Wireless Metropolitan
795 Network&lt;/a&gt;, &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet&quot;&gt;Roofnet&lt;/a&gt;
796 and other successful mesh networks around the globe. Two days ago we
797 held a workshop to try to get people started on setting up their own
798 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
799 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett&quot;&gt;dugnadsnett
800 (at) nuug.no&lt;/a&gt; and IRC channel
801 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no&quot;&gt;#dugnadsnett.no&lt;/a&gt; to
802 coordinate the work. See also the NUUG blog post
803 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml&quot;&gt;announcing
804 the mailing list and IRC channel&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
805 </description>
806 </item>
807
808 <item>
809 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</title>
810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</link>
811 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</guid>
812 <pubDate>Fri, 22 Nov 2013 13:40:00 +0100</pubDate>
813 <description>&lt;p&gt;I fjor sommer lagde jeg en
814 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;offentlig
815 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud&lt;/a&gt; basert på skraping
816 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
817 ca. 28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
818 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
819 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
820 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
821 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
822 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
823 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
824 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
825 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape &quot;glemte&quot; data fra
826 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
827 prioritert med det første. &lt;/p&gt;
828
829 &lt;p&gt;Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
830 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
831 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
832 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
833 &lt;ahref=&quot;https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite&quot;&gt;API-et
834 hos Scraperwiki&lt;/a&gt;, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
835 &quot;query in SQL&quot;:&lt;/p&gt;
836
837 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
838 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
839 publishdate as pubDate from &#39;swdata&#39;
840 where abstract like &#39;%linux%&#39; or title like &#39;%linux%&#39;
841 order by seq desc limit 20
842 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
843
844 &lt;p&gt;Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
845 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
846 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
847 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
848 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
849 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
850 oftere enn en gang hver dag.&lt;/p&gt;
851
852 &lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
853 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
854 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;linux&lt;/a&gt;&quot;,
855 søkeordet
856 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;fri
857 programvare&lt;/a&gt;&quot;
858 og søkeordet
859 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;odf&lt;/a&gt;&quot;.
860 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
861 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
862 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
863 Scraperwiki for de som vil grave dypere.&lt;/p&gt;
864 </description>
865 </item>
866
867 <item>
868 <title>Lets make a wireless community network in Oslo!</title>
869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html</link>
870 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html</guid>
871 <pubDate>Wed, 13 Nov 2013 21:00:00 +0100</pubDate>
872 <description>&lt;p&gt;Today NUUG and Hackeriet announced
873 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml&quot;&gt;our
874 plans to join forces and create a wireless community network in
875 Oslo&lt;/a&gt;. The workshop to help people get started will take place
876 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
877 people joining forces to make this happen. We have
878 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson&quot;&gt;9
879 locations plotted on the map&lt;/a&gt;, but we will need more before we have
880 a connected mesh spread across Oslo. If this sound interesting to
881 you, please join us at the workshop. If you are too impatient to wait
882 15 days, please join us on the IRC channel
883 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nuug&quot;&gt;#nuug on irc.freenode.net&lt;/a&gt;
884 right away. :)&lt;/p&gt;
885 </description>
886 </item>
887
888 <item>
889 <title>Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</title>
890 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html</link>
891 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html</guid>
892 <pubDate>Sun, 10 Nov 2013 23:00:00 +0100</pubDate>
893 <description>&lt;p&gt;Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
894 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
895 bought arrived on Friday. Here are my notes on how to set up the
896 MR3040 as a mesh node using
897 &lt;a href=&quot;http://www.openwrt.org/&quot;&gt;OpenWrt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
898
899 &lt;p&gt;I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
900 &lt;a href=&quot;http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040&quot;&gt;TL-MR3040&lt;/a&gt;,
901 and downloaded
902 &lt;a href=&quot;http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin&quot;&gt;the
903 recommended firmware image&lt;/a&gt;
904 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
905 uploaded it into the original web interface. The flashing went fine,
906 and the machine was available via telnet on the ethernet port. After
907 logging in and setting the root password, ssh was available and I
908 could start to set it up as a batman-adv mesh node.&lt;/p&gt;
909
910 &lt;p&gt;I started off by reading the instructions from
911 &lt;a href=&quot;http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine&#39;s_Research&quot;&gt;Wireless
912 Africa&lt;/a&gt;, which had quite a lot of useful information, but
913 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
914 &lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config&quot;&gt;using
915 batman-adv on OpenWrt&lt;/a&gt;. A small snag was the fact that the
916 &lt;tt&gt;opkg install kmod-batman-adv&lt;/tt&gt; command did not work as it
917 should. The batman-adv kernel module would fail to load because its
918 dependency crc16 was not already loaded. I
919 &lt;a href=&quot;https://dev.openwrt.org/ticket/14452&quot;&gt;reported the bug&lt;/a&gt; to
920 the openwrt project and hope it will be fixed soon. But the problem
921 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
922 seem to work when booting from scratch.&lt;/p&gt;
923
924 &lt;p&gt;The setup is done using files in /etc/config/. I did not bridge
925 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
926 box on my local network and log into it for configuration updates.
927 The following files were changed and look like this after modifying
928 them:&lt;/p&gt;
929
930 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/network&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
931
932 &lt;pre&gt;
933
934 config interface &#39;loopback&#39;
935 option ifname &#39;lo&#39;
936 option proto &#39;static&#39;
937 option ipaddr &#39;127.0.0.1&#39;
938 option netmask &#39;255.0.0.0&#39;
939
940 config globals &#39;globals&#39;
941 option ula_prefix &#39;fdbf:4c12:3fed::/48&#39;
942
943 config interface &#39;lan&#39;
944 option ifname &#39;eth0&#39;
945 option type &#39;bridge&#39;
946 option proto &#39;dhcp&#39;
947 option ipaddr &#39;192.168.1.1&#39;
948 option netmask &#39;255.255.255.0&#39;
949 option hostname &#39;tl-mr3040&#39;
950 option ip6assign &#39;60&#39;
951
952 config interface &#39;mesh&#39;
953 option ifname &#39;adhoc0&#39;
954 option mtu &#39;1528&#39;
955 option proto &#39;batadv&#39;
956 option mesh &#39;bat0&#39;
957 &lt;/pre&gt;
958
959 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/wireless&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
960 &lt;pre&gt;
961
962 config wifi-device &#39;radio0&#39;
963 option type &#39;mac80211&#39;
964 option channel &#39;11&#39;
965 option hwmode &#39;11ng&#39;
966 option path &#39;platform/ar933x_wmac&#39;
967 option htmode &#39;HT20&#39;
968 list ht_capab &#39;SHORT-GI-20&#39;
969 list ht_capab &#39;SHORT-GI-40&#39;
970 list ht_capab &#39;RX-STBC1&#39;
971 list ht_capab &#39;DSSS_CCK-40&#39;
972 option disabled &#39;0&#39;
973
974 config wifi-iface &#39;wmesh&#39;
975 option device &#39;radio0&#39;
976 option ifname &#39;adhoc0&#39;
977 option network &#39;mesh&#39;
978 option encryption &#39;none&#39;
979 option mode &#39;adhoc&#39;
980 option bssid &#39;02:BA:00:00:00:01&#39;
981 option ssid &#39;meshfx@hackeriet&#39;
982 &lt;/pre&gt;
983 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/batman-adv&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
984 &lt;pre&gt;
985
986 config &#39;mesh&#39; &#39;bat0&#39;
987 option interfaces &#39;adhoc0&#39;
988 option &#39;aggregated_ogms&#39;
989 option &#39;ap_isolation&#39;
990 option &#39;bonding&#39;
991 option &#39;fragmentation&#39;
992 option &#39;gw_bandwidth&#39;
993 option &#39;gw_mode&#39;
994 option &#39;gw_sel_class&#39;
995 option &#39;log_level&#39;
996 option &#39;orig_interval&#39;
997 option &#39;vis_mode&#39;
998 option &#39;bridge_loop_avoidance&#39;
999 option &#39;distributed_arp_table&#39;
1000 option &#39;network_coding&#39;
1001 option &#39;hop_penalty&#39;
1002
1003 # yet another batX instance
1004 # config &#39;mesh&#39; &#39;bat5&#39;
1005 # option &#39;interfaces&#39; &#39;second_mesh&#39;
1006 &lt;/pre&gt;
1007
1008 &lt;p&gt;The mesh node is now operational. I have yet to test its range,
1009 but I hope it is good. I have not yet tested the TP-Link 3600 box
1010 still wrapped up in plastic.&lt;/p&gt;
1011 </description>
1012 </item>
1013
1014 <item>
1015 <title>A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</title>
1016 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html</link>
1017 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html</guid>
1018 <pubDate>Mon, 21 Oct 2013 11:40:00 +0200</pubDate>
1019 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been experimenting with
1020 &lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki&quot;&gt;the
1021 batman-adv mesh technology&lt;/a&gt;. I want to gain some experience to see
1022 if it will fit &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;the
1023 Freedombox project&lt;/a&gt;, and together with my neighbors try to build a
1024 mesh network around the park where I live. Batman-adv is a layer 2
1025 mesh system (&quot;ethernet&quot; in other words), where the mesh network appear
1026 as if all the mesh clients are connected to the same switch.&lt;/p&gt;
1027
1028 &lt;p&gt;My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
1029 around, but I&#39;ve been unable to get them working with batman-adv. So
1030 instead, I started playing with a
1031 &lt;a href=&quot;http://www.raspberrypi.org/&quot;&gt;Raspberry Pi&lt;/a&gt;, and tried to
1032 get it working as a mesh node. My idea is to use it to create a mesh
1033 node which function as a switch port, where everything connected to
1034 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
1035 network. This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
1036 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
1037 non-mesh clients to hook up to the mesh. This in turn is useful for
1038 Android phones using &lt;a href=&quot;http://servalproject.org/&quot;&gt;the Serval
1039 Project&lt;/a&gt; voip client, allowing every one around the playground to
1040 phone and message each other for free. The reason is that Android
1041 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
1042 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted. But if
1043 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
1044 every client on the local network.&lt;/p&gt;
1045
1046 &lt;p&gt;To get this working, I&#39;ve created a debian package
1047 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node&quot;&gt;meshfx-node&lt;/a&gt;
1048 and a script
1049 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node&quot;&gt;build-rpi-mesh-node&lt;/a&gt;
1050 to create the Raspberry Pi boot image. I&#39;m using Debian Jessie (and
1051 not Raspbian), to get more control over the packages available.
1052 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
1053 image to get it booting, but I&#39;ll ignore that for now. Also, as
1054 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
1055 Pi, the system do not use the hardware floating point unit. I hope
1056 the routing performance isn&#39;t affected by the lack of hardware FPU
1057 support.&lt;/p&gt;
1058
1059 &lt;p&gt;To create an image, run the following with a sudo enabled user
1060 after inserting the target SD card into the build machine:&lt;/p&gt;
1061
1062 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1063 % wget -O build-rpi-mesh-node \
1064 https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
1065 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node &gt; build.log 2&gt;&amp;1
1066 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
1067 %
1068 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1069
1070 &lt;p&gt;Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
1071 wifi card inserted should give you a mesh node. At least it does for
1072 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
1073 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
1074 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html&quot;&gt;an
1075 earlier blog post about this mesh testing&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1076
1077 &lt;p&gt;The mesh node was not horribly expensive either. I bought
1078 everything over the counter in shops nearby. If I had ordered online
1079 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:&lt;/p&gt;
1080
1081 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
1082
1083 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Supplier&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Model&lt;/th&gt;&lt;th&gt;NOK&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1084 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Teknikkmagasinet&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Raspberry Pi model B&lt;/td&gt;&lt;td&gt;349.90&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1085 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Teknikkmagasinet&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Raspberry Pi type B case&lt;/td&gt;&lt;td&gt;99.90&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1086 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Lefdal&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Jensen Air:Link 25150&lt;/td&gt;&lt;td&gt;295.-&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1087 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Clas Ohlson&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kingston 16 GB SD card&lt;/td&gt;&lt;td&gt;199.-&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1088 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Total cost&lt;/td&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;td&gt;943.80&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1089
1090 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1091
1092 &lt;p&gt;Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
1093 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
1094 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
1095 play-node I use to develop the image building script. And some times
1096 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it. I look forward
1097 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
1098 and how much packet loss we will experience around the park. :)&lt;/p&gt;
1099 </description>
1100 </item>
1101
1102 <item>
1103 <title>Perl library to control the Spykee robot moved to github</title>
1104 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html</link>
1105 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html</guid>
1106 <pubDate>Sat, 19 Oct 2013 10:20:00 +0200</pubDate>
1107 <description>&lt;p&gt;Back in 2010, I created a Perl library to talk to
1108 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;the Spykee robot&lt;/a&gt;
1109 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
1110 web page. Today I concluded that it should move to a site that is
1111 easier to use to cooperate with others, and moved it to github. If
1112 you got a Spykee robot, you might want to check out
1113 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl&quot;&gt;the
1114 libspykee-perl github repository&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1115 </description>
1116 </item>
1117
1118 <item>
1119 <title>Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</title>
1120 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html</link>
1121 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html</guid>
1122 <pubDate>Fri, 11 Oct 2013 14:10:00 +0200</pubDate>
1123 <description>&lt;p&gt;Wireless mesh networks are self organising and self healing
1124 networks that can be used to connect computers across small and large
1125 areas, depending on the radio technology used. Normal wifi equipment
1126 can be used to create home made radio networks, and there are several
1127 successful examples like
1128 &lt;a href=&quot;http://www.freifunk.net/&quot;&gt;Freifunk&lt;/a&gt; and
1129 &lt;a href=&quot;http://www.awmn.net/&quot;&gt;Athens Wireless Metropolitan Network&lt;/a&gt;
1130 (see
1131 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece&quot;&gt;wikipedia
1132 for a large list&lt;/a&gt;) around the globe. To give you an idea how it
1133 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
1134 can be seen from their
1135 &lt;a href=&quot;http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html&quot;&gt;dynamically
1136 updated node graph and map&lt;/a&gt;, where one can see how the mesh nodes
1137 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
1138 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
1139 and that is the main topic of this blog post.&lt;/p&gt;
1140
1141 &lt;p&gt;I&#39;ve wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
1142 to do it as part of my involvement with the &lt;a
1143 href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG member organisation&lt;/a&gt; community, and
1144 my recent involvement in
1145 &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;the Freedombox project&lt;/a&gt;
1146 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
1147 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
1148 when possible, given that most communication between people are
1149 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
1150 communication patterns). It also allow people to communicate without
1151 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
1152 private communication of citizens, which have become more and more
1153 important over the years.&lt;/p&gt;
1154
1155 &lt;p&gt;So far I have only been able to find one group of people in Oslo
1156 working on community mesh networks, over at the hack space
1157 &lt;a href=&quot;http://hackeriet.no/&quot;&gt;Hackeriet&lt;/a&gt; at Husmania. They seem to
1158 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
1159 &lt;a href=&quot;http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page&quot;&gt;the Oslo
1160 Freifunk project&lt;/a&gt;, but that effort is now dead and the people
1161 behind it have moved on to a batman-adv based system called
1162 &lt;a href=&quot;http://meshfx.org/trac&quot;&gt;meshfx&lt;/a&gt;. Unfortunately the wiki
1163 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
1164 reflect this fact, so the old project page can&#39;t be updated to point to
1165 the new project. A while back, the people at Hackeriet invited people
1166 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks. I
1167 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
1168 speakers about this talk (from
1169 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY&quot;&gt;youtube&lt;/a&gt;):&lt;/p&gt;
1170
1171 &lt;p&gt;&lt;iframe width=&quot;420&quot; height=&quot;315&quot; src=&quot;https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY&quot; frameborder=&quot;0&quot; allowfullscreen&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/p&gt;
1172
1173 &lt;p&gt;I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
1174 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
1175 figure out which one would be &quot;best&quot; for some definitions of best, but
1176 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
1177 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
1178 completely different setup, and thus I have decided to focus on
1179 batman-adv for now. It sure help me to know that the very cool
1180 &lt;a href=&quot;http://www.servalproject.org/&quot;&gt;Serval project in Australia&lt;/a&gt;
1181 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
1182 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
1183 less industrialized communities. Check out this cool video presenting
1184 that project (from
1185 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA&quot;&gt;youtube&lt;/a&gt;):&lt;/p&gt;
1186
1187 &lt;p&gt;&lt;iframe width=&quot;560&quot; height=&quot;315&quot; src=&quot;https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA&quot; frameborder=&quot;0&quot; allowfullscreen&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/p&gt;
1188
1189 &lt;p&gt;According to the wikipedia page on
1190 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network&quot;&gt;Wireless
1191 mesh network&lt;/a&gt; there are around 70 competing schemes for routing
1192 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
1193 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
1194 based community mesh networks.&lt;/p&gt;
1195
1196 &lt;p&gt;The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
1197 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
1198 network. One way to think about it is that it provide a mesh based
1199 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
1200 computer. The required drivers are already in the Linux kernel at
1201 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up. A
1202 &lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide&quot;&gt;good
1203 introduction&lt;/a&gt; is available from the Open Mesh project. These are
1204 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:&lt;/p&gt;
1205
1206 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
1207 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Setting&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Value&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1208 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Protocol / kernel module&lt;/td&gt;&lt;td&gt;batman-adv&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1209 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;ESSID&lt;/td&gt;&lt;td&gt;meshfx@hackeriet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1210 &lt;td&gt;Channel / Frequency&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11 / 2462&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1211 &lt;td&gt;Cell ID&lt;/td&gt;&lt;td&gt;02:BA:00:00:00:01&lt;/td&gt;
1212 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1213
1214 &lt;p&gt;The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
1215 in firmware used in wifi card and wifi drivers. (See a nice post from
1216 VillageTelco about
1217 &quot;&lt;a href=&quot;http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html&quot;&gt;Information
1218 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!&lt;/a&gt;
1219 for details.) When these settings are activated and you have some
1220 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
1221 network and can communicate with any mesh node that is connected to
1222 any of the nodes in your network of nodes. :)&lt;/p&gt;
1223
1224 &lt;p&gt;My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
1225 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
1226 firmware supporting batman-adv. If anyone know how to use that old
1227 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.&lt;/p&gt;
1228
1229 &lt;p&gt;If you find this project interesting and want to join, please join
1230 us on IRC, either channel
1231 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace&quot;&gt;#oslohackerspace&lt;/a&gt;
1232 or &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#nuug&quot;&gt;#nuug&lt;/a&gt; on
1233 irc.freenode.net.&lt;/p&gt;
1234
1235 &lt;p&gt;While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
1236 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
1237 and Innovation called
1238 &lt;a href=&quot;http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf&quot;&gt;The
1239 reliability of wireless backhaul mesh networks&lt;/a&gt; and elsewhere
1240 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
1241 Grünerløkka in Oslo. So mesh networks are also interesting for
1242 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
1243 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
1244 know have closed down the experiment. Perhaps Telenor or others would
1245 be interested in a cooperation?&lt;/p&gt;
1246
1247 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-10-12&lt;/strong&gt;: I was just
1248 &lt;a href=&quot;http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html&quot;&gt;told
1249 by the Serval project developers&lt;/a&gt; that they no longer use
1250 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
1251 mesh system.&lt;/p&gt;
1252 </description>
1253 </item>
1254
1255 <item>
1256 <title>July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</title>
1257 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html</link>
1258 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html</guid>
1259 <pubDate>Tue, 9 Jul 2013 10:40:00 +0200</pubDate>
1260 <description>&lt;p&gt;The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
1261 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
1262 party in Oslo. It is organised by &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the
1263 member assosiation NUUG&lt;/a&gt; and
1264 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;the Debian Edu / Skolelinux
1265 project&lt;/a&gt; together with &lt;a href=&quot;http://bitraf.no/&quot;&gt;the hack space
1266 Bitraf&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1267
1268 &lt;p&gt;It starts 10:00 and continue until late evening. Everyone is
1269 welcome, and there is no fee to participate. There is on the other
1270 hand limited space, and only room for 30 people. Please put your name
1271 on &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo&quot;&gt;the event
1272 wiki page&lt;/a&gt; if you plan to join us.&lt;/p&gt;
1273 </description>
1274 </item>
1275
1276 <item>
1277 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</title>
1278 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</link>
1279 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</guid>
1280 <pubDate>Wed, 1 May 2013 23:45:00 +0200</pubDate>
1281 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1282 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1283 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/&quot;&gt;DIFIs apps4norge-konkurranse&lt;/a&gt;
1284 under lagnavnet &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s tannlegeteam.
1285 Vi leverte følgende i idé-kategorien:&lt;/p&gt;
1286
1287 &lt;blockquote&gt;
1288
1289 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tittel: Stikk innom tannlegen&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
1290
1291 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;70%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1292
1293 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Beskrivelse:&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
1294
1295 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Idéen&lt;/em&gt;
1296
1297 &lt;p&gt;Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1298 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1299 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1300 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.&lt;/p&gt;
1301
1302 &lt;p&gt;Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1303 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1304 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1305 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1306 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1307 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1308 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1309 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1310 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1311 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1312 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1313 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1314 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1315 og lenke til mer informasjon om tannlegen.&lt;/p&gt;
1316
1317 &lt;p&gt;For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1318 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1319 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.&lt;/p&gt;
1320
1321 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Nytteverdi for brukeren&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1322
1323 &lt;ul&gt;
1324 &lt;li&gt;sparer tid på tannlegebesøk&lt;/li&gt;
1325 &lt;li&gt;kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage&lt;/li&gt;
1326 &lt;li&gt;kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier&lt;/li&gt;
1327 &lt;li&gt;sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder&lt;/li&gt;
1328 &lt;li&gt;får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser&lt;/li&gt;
1329 &lt;/ul&gt;
1330
1331 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1332
1333 &lt;p&gt;Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1334 av tannlege.&lt;/p&gt;
1335
1336 &lt;p&gt;Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1337 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.&lt;/p&gt;
1338
1339 &lt;p&gt;Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1340 at en kunne finne &quot;flinke&quot; tannleger basert på et eller annet
1341 kriterium.&lt;/p&gt;
1342
1343 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1344 brukere&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1345
1346 &lt;ul&gt;
1347 &lt;li&gt;Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter&lt;/li&gt;
1348 &lt;li&gt;Familier med en travel hverdag&lt;/li&gt;
1349 &lt;/ul&gt;
1350
1351 &lt;p&gt;Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.&lt;/p&gt;
1352
1353 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1354 samfunnsutfordringer&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1355
1356 &lt;p&gt;Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.&lt;/p&gt;
1357
1358 &lt;p&gt;&lt;em&gt;X-faktor - “Det lille ekstra...”&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1359
1360 &lt;p&gt;Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1361 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1362 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1363 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1364 hjemme eller jobb.&lt;/p&gt;
1365
1366 &lt;p&gt;Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.&lt;/p&gt;
1367
1368 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Datasett brukt&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1369
1370 &lt;ul&gt;
1371
1372 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/&lt;/a&gt;
1373 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1374 &lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1375
1376 &lt;li&gt;Kartdata,
1377 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;http://www.openstreetmap.org/&lt;/a&gt;
1378 &lt;a href=&quot;http://mapit.nuug.no/&quot;&gt;http://mapit.nuug.no/&lt;/a&gt; (nabokommuner, postnummer)&lt;/li&gt;
1379
1380 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&quot;&gt;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&lt;/a&gt;
1381 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1382 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&quot;&gt;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1383
1384 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://reiseregningen.no&quot;&gt;http://reiseregningen.no&lt;/a&gt;
1385 (data om statens satser for biltransport)&lt;/li&gt;
1386
1387 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart,
1388 &lt;a href=&quot;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&quot;&gt;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1389
1390 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data,
1391 &lt;a href=&quot;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&quot;&gt;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1392
1393 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data, &lt;a href=&quot;http://map.project-osrm.org/&quot;&gt;http://map.project-osrm.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1394 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, &lt;a href=&quot;http://dit.no/&quot;&gt;http://dit.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1395 &lt;/ul&gt;
1396
1397 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1398
1399 &lt;ul&gt;
1400 &lt;li&gt;Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet&lt;/li&gt;
1401 &lt;/ul&gt;
1402
1403 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1404 &lt;ul&gt;
1405 &lt;li&gt;Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)&lt;/li&gt;
1406 &lt;li&gt;Data om statens satser for biltransport&lt;/li&gt;
1407 &lt;li&gt;Kartbilder, kartdata&lt;/li&gt;
1408 &lt;li&gt;Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer&lt;/li&gt;
1409 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
1410 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart&lt;/li&gt;
1411 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
1412 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav&lt;/li&gt;
1413 &lt;/ul&gt;
1414
1415 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kategori: &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1416 &lt;ul&gt;
1417 &lt;li&gt;Arbeid og velferd&lt;/li&gt;
1418 &lt;li&gt;Forbruker&lt;/li&gt;
1419 &lt;li&gt;Økonomi&lt;/li&gt;
1420 &lt;/ul&gt;
1421
1422 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Geografi (dekningsområde for app): &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1423
1424 &lt;p&gt;Hele landet&lt;/p&gt;
1425
1426 &lt;/blockquote&gt;
1427
1428 &lt;p&gt;Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1429 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013&quot;&gt;prisutdelingen
1430 hos DIFI 09:00 til 12:00&lt;/a&gt;. Konkurransen blir hard. Det meldes at
1431 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
1432 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1433 hjemmebanen.&lt;/p&gt;
1434 </description>
1435 </item>
1436
1437 <item>
1438 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</title>
1439 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</link>
1440 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</guid>
1441 <pubDate>Wed, 13 Mar 2013 11:15:00 +0100</pubDate>
1442 <description>&lt;p&gt;Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1443 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; sendt ut
1444 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html&quot;&gt;følgende
1445 epost&lt;/a&gt; til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1446 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1447 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
1448 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-styremedlem, og mener den
1449 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1450 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1451 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html&quot;&gt;avtale
1452 med Erik&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1453
1454 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1455 &lt;p&gt;Til Frikanalens støttespillere&lt;/p&gt;
1456
1457 &lt;p&gt;Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1458 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1459 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1460 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1461 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1462 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1463 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1464 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1465 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.&lt;/p&gt;
1466
1467 &lt;p&gt;Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1468 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1469 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1470 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1471 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1472 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1473 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1474 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1475 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1476 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi &amp; NRK sikret
1477 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1478 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV&#39;er) i HD samt at
1479 TV&#39;n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1480 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1481 avviklingen av deres innslag.&lt;/p&gt;
1482
1483 &lt;p&gt;Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1484 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1485 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1486 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1487 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1488 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1489 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1490 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1491 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1492 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1493 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1494 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1495 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1496 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1497 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1498 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1499 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1500 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1501 mobile enheter og hybrid TV.&lt;/p&gt;
1502
1503 &lt;p&gt;Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1504 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1505 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1506 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV&#39;ene.&lt;/p&gt;
1507
1508 &lt;p&gt;Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1509 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1510 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1511 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.&lt;/p&gt;
1512
1513 &lt;p&gt;Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1514 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1515 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1516 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1517 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/guide/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/guide/&lt;/a&gt;
1518 og
1519 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/video/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/video/&lt;/a&gt;. Kom
1520 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1521 Bruheim: grolgh (at) gmail.com&lt;/p&gt;
1522
1523 &lt;p&gt;Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1524 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1525 dagsaktuelt innhold.&lt;/p&gt;
1526
1527 &lt;p&gt;Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1528 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1529 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1530 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1531 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1532 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1533 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.&lt;/p&gt;
1534
1535 &lt;p&gt;Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1536 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1537 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
1538 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1539 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1540 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1541 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1542 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1543 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
1544 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1545 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1546 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.&lt;/p&gt;
1547
1548 &lt;p&gt;Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1549 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1550 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1551 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).&lt;/p&gt;
1552
1553 &lt;p&gt;Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1554 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1555 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).&lt;/p&gt;
1556
1557 &lt;p&gt;Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1558 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1559 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1560 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1561 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1562 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1563 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.&lt;/p&gt;
1564
1565 &lt;p&gt;Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1566 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1567 utviklere er i kopifeltet).&lt;/p&gt;
1568
1569 &lt;p&gt;Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1570 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1571 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1572 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1573 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1574 søknad/spons innen det.&lt;/p&gt;
1575
1576 &lt;p&gt;Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1577 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1578 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:&lt;/p&gt;
1579
1580 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&quot;&gt;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1581
1582 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1583 &lt;br&gt;Styret i Frikanalen&lt;/p&gt;
1584 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1585
1586 &lt;p&gt;Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1587 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1588 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1589 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1590 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1591 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1592 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
1593 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.&lt;/p&gt;
1594
1595 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-03-13 13:00&lt;/strong&gt;: Epostlistelenkene
1596 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1597 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
1598 oppfordring fra Frikanalen-styret.&lt;/p&gt;
1599 </description>
1600 </item>
1601
1602 <item>
1603 <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web</title>
1604 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</link>
1605 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</guid>
1606 <pubDate>Sun, 3 Mar 2013 07:15:00 +0100</pubDate>
1607 <description>&lt;p&gt;Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1608 broadcast them on the air? Using free software? With video on demand
1609 support using
1610 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
1611 open standards&lt;/a&gt;? Included a web based video stream as well? And
1612 administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A
1613 few years now the Norwegian public access TV-channel
1614 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; have been building a
1615 system to do just this. The source code for the solution is licensed
1616 using the GNU LGPL, and
1617 &lt;a href=&quot;http://github.com/Frikanalen&quot;&gt;available from github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1618
1619 &lt;p&gt;The idea is simple. You upload a video file over the web, and
1620 attach meta information to the file. You select a time slot in the
1621 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1622 in the web stream. It is also made available in a video on demand
1623 solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All
1624 you need to run a TV station - using your web browser.&lt;/p&gt;
1625
1626 &lt;p&gt;There are several parts to this web based solution. I&#39;ll mention
1627 the three most important ones. The first part is the database of
1628 videos and the schedule. This is written in Django and include a REST
1629 API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1630 PostgreSQL. At the moment this system can be tested on
1631 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/&quot;&gt;beta.frikanalen.tv&lt;/a&gt;. The
1632 second part is the video playout, taking the schedule information from
1633 the database and providing a video stream to broadcast. This is done
1634 using &lt;a href=&quot;http://www.casparcg.com/&quot;&gt;CasparCG from SVT&lt;/a&gt; and
1635 &lt;a href=&quot;http://www.mltframework.org/&quot;&gt;Media Lovin&#39; Toolkit&lt;/a&gt;. Video
1636 signal distribution is handled using
1637 &lt;a href=&quot;http://www.ob-encoder.com/&quot;&gt;Open Broadcast Encoder&lt;/a&gt;. The
1638 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1639 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
1640 on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet
1641 decided what it will end up using. Note that the source of the latter
1642 two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean
1643 them up a bit more first.&lt;/p&gt;
1644
1645 &lt;p&gt;The development is coordinated on the
1646 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23frikanalen&quot;&gt;#frikanalen IRC
1647 channel&lt;/a&gt; (irc.freenode.net), and discussed on
1648 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen&quot;&gt;the
1649 frikanalen mailing list&lt;/a&gt;. The lead developer is Benjamin Bruheim
1650 (phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the
1651 development.&lt;/p&gt;
1652 </description>
1653 </item>
1654
1655 <item>
1656 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
1657 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
1658 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
1659 <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
1660 <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
1661 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
1662 jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
1663 offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
1664 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
1665 Scraperwiki&lt;/a&gt;. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1666 data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over
1667 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
1668 anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
1669
1670 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1671 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1672 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1673 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1674 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1675 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1676 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1677 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1678 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1679 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1680 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1681 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1682 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1683 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1684 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1685 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1686 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1687 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1688 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1689 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1690 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1691 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1692 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1693 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1694 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1695 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1696 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1697 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1698 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1699 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1700 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1701 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1702 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1703 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1704 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1705 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1706 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1707 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1708 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1709 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1710 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1711 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1712 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1713 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1714 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1715 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1716 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1717 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1718 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1719 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1720 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1721 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1722 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1723 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1724 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1725 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1726 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1727 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1728 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1729 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1730
1731 &lt;p&gt;Her er tilsvarende
1732 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
1733 per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;
1734
1735 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1736 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1737 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1738 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1739 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1740 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1741 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1742 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1743
1744 &lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
1745 lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;
1746 </description>
1747 </item>
1748
1749 <item>
1750 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format</title>
1751 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</link>
1752 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</guid>
1753 <pubDate>Tue, 18 Dec 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
1754 <description>&lt;p&gt;A few days ago I came across
1755 &lt;a href=&quot;http://joeyh.name/blog/entry/hledger/&quot;&gt;a blog post from Joey
1756 Hess&lt;/a&gt; describing &lt;a href=&quot;http://ledger-cli.org/&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt; and
1757 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
1758 interesting, as I am involved with several organizations where
1759 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
1760 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
1761 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
1762 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
1763 text files that can be stored in a version control system, and there
1764
1765 are at least &lt;a href=&quot;https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports&quot;&gt;five
1766 different implementations&lt;/a&gt; able to read the format. An example
1767 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
1768 generate entries based on CVS files fetched from the bank:&lt;/p&gt;
1769
1770 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1771 2004-05-27 Book Store
1772 Expenses:Books $20.00
1773 Liabilities:Visa
1774 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
1775
1776 &lt;p&gt;The concept seemed interesting enough for me to check it out and
1777 look for others using it. I found blog posts from
1778 &lt;a href=&quot;http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/&quot;&gt;Christine
1779 Spang&lt;/a&gt;,
1780 &lt;a href=&quot;http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html&quot;&gt;Pete
1781 Keen&lt;/a&gt;,
1782 &lt;a href=&quot;http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/&quot;&gt;Andrew
1783 Cantino&lt;/a&gt; and
1784 &lt;a href=&quot;http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/&quot;&gt;Ronald
1785 Ip&lt;/a&gt; describing how they use it, as well as a post from
1786 &lt;a href=&quot;https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo&quot;&gt;Bradley
1787 M. Kuhn&lt;/a&gt; at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
1788 recommendations fitting my need.&lt;/p&gt;
1789
1790 &lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt;
1791 package is available in Debian Squeeze, while the
1792 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html&quot;&gt;hledger&lt;/a&gt;
1793 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
1794 seemed the best choice to get started.&lt;/p&gt;
1795
1796 &lt;p&gt;To get some real data to test on, I wrote a
1797 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger&quot;&gt;web scraper&lt;/a&gt; for
1798 &lt;a href=&quot;http://www.lodo.no/&quot;&gt;LODO&lt;/a&gt;, the accounting system used by
1799 the &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; association, and started to
1800 play with the data set. I&#39;m not really deeply into accounting, but I
1801 am able to get a simple balance and accounting status for example
1802 using the &quot;&lt;tt&gt;ledger balance&lt;/tt&gt;&quot; command. But I will have to
1803 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
1804 for the organisations I am involved in.&lt;/p&gt;
1805 </description>
1806 </item>
1807
1808 <item>
1809 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
1810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
1811 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
1812 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
1813 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1814
1815 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1816 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;. Med 59 kommuner
1817 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
1818 13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1819 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1820 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1821 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1822 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1823 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1824 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1825 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1826 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1827 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1828 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
1829 wiki&lt;/a&gt;. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
1830
1831 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1832 brukere av FiksGataMi? Se
1833 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
1834 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
1835
1836 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1837 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
1838 </description>
1839 </item>
1840
1841 <item>
1842 <title>Ode til Frikanalen...</title>
1843 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
1844 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
1845 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
1846 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
1847 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
1848 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
1849 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;. Bakgrunnen var at
1850 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1851 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1852 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
1853 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1854 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1855 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1856 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
1857 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1858 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1859 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1860 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1861 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1862 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
1863 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1864 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1865 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1866 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
1867
1868 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1869 til Frikanalen. Mens det i
1870 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
1871 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
1872
1873 &lt;blockquote&gt;
1874
1875 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1876 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1877 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1878 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1879 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1880 i forbindelse med valg.
1881
1882 &lt;/blockquote&gt;
1883
1884 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
1885 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
1886 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
1887
1888 &lt;blockquote&gt;
1889
1890 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
1891 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
1892
1893 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1894 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1895 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1896 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
1897
1898 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1899 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1900 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1901 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
1902
1903 &lt;/blockquote&gt;
1904
1905 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1906 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1907 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1908 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
1909
1910 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1911 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
1912 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
1913 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
1914 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
1915
1916 &lt;blockquote&gt;
1917
1918 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1919 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1920 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1921 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1922 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1923 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1924 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1925 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1926 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1927 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1928 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1929 &lt;/blockquote&gt;
1930
1931 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1932 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1933 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
1934 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;». Begge tekstene er nyttig lesning for å
1935 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1936 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
1937 </description>
1938 </item>
1939
1940 <item>
1941 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
1942 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
1943 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
1944 <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
1945 <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
1946 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1947 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
1948 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
1949 make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;. NUUG
1950 is an member organisation for us in Norway interested in free
1951 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1952 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
1953 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1954 &lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
1955 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
1956 it every time.&lt;/p&gt;
1957
1958 &lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1959 article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
1960 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1961 &quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
1962 Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
1963 &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
1964 from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
1965 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1966 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1967 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
1968 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1969 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
1970
1971 &lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1972 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1973 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1974 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
1975 article: First the unplanned outage:
1976
1977 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1978 Subject: Exchange 2003 Cluster Issues
1979 Severity: Critical (Unplanned)
1980 Start: Monday, May 7, 2012, 11:58
1981 End: Monday, May 7, 2012, 12:38
1982 Duration: 40 minutes
1983 Scope: Exchange 2003
1984 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1985 a cluster failover.
1986
1987 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1988 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1989 Technician: [xxx]
1990 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
1991
1992 Next the planned outage:
1993
1994 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1995 Subject: H Building Switch Upgrades
1996 Severity: Major (Planned)
1997 Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00
1998 End: Saturday, June 16, 2012, 16:00
1999 Duration: 10 hours
2000 Scope: H2 Transport
2001 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2002 stations. We will replace these with newer Catalyst
2003 4510s.
2004 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2005 this work. Afterward, they will have gigabit
2006 connectivity.
2007 Technician: [xxx]
2008 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
2009
2010 &lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
2011 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2012 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2013 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2014 people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
2015 format listed above). There are also other issues with the format
2016 that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
2017
2018 &lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2019 good idea that I would like to get it implemented here at the
2020 university too. We do register
2021 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
2022 changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
2023 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2024 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
2025 for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
2026 </description>
2027 </item>
2028
2029 <item>
2030 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
2031 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
2032 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
2033 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
2034 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2035 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
2036 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer. Siste
2037 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2038 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
2039
2040 &lt;p&gt;Alle kan delta.
2041 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
2042 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
2043 </description>
2044 </item>
2045
2046 <item>
2047 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
2048 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
2049 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
2050 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
2051 <description>&lt;p&gt;Som jeg
2052 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
2053 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2054 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2055 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2056 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
2057
2058 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
2059 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
2060 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
2061 på wikien&lt;/a&gt;. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
2062 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2063 dag.&lt;/p&gt;
2064 </description>
2065 </item>
2066
2067 <item>
2068 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
2069 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
2070 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
2071 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
2072 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2073 ute på høring, og
2074 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
2075 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
2076 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2077 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2078 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
2079 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2080 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2081 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
2082
2083 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
2084 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
2085 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
2086 2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2087 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2088 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
2089
2090 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2091 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
2092 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
2093
2094 &lt;blockquote&gt;
2095 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2096 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2097
2098 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
2099 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
2100 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
2101
2102 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2103 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2104 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2105 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2106 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
2107
2108 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2109 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2110 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
2111 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
2112 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
2113
2114 &lt;ul&gt;
2115
2116 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2117 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2118 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2119 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2120 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2121 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2122 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2123 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
2124
2125 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2126 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2127 gang.&lt;/li&gt;
2128
2129 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2130 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2131 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2132 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2133 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2134 måte.&lt;/li&gt;
2135
2136 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2137 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
2138
2139 &lt;/ul&gt;
2140
2141 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2142 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
2143
2144 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2145 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2146 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2147 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2148 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2149 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2150 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2151 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2152 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2153 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2154 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2155 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2156 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2157 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2158 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2159 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
2160
2161 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2162 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2163 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2164 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2165 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2166 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2167 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2168 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2169 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2170 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2171 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2172 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2173 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2174 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2175 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2176 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2177 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2178 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2179 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2180 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2181 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2182 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2183
2184 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2185
2186 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2187 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2188 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2189 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2190 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2191 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2192 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2193 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2194 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2195 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2196 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2197 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
2198
2199 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2200 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2201 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2202 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2203 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
2204
2205 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2206
2207 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2208 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2209 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2210 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2211 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2212 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2213 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2214 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2215 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2216 USA.&lt;/p&gt;
2217
2218 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2219 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2220 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2221 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2222 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2223 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2224 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2225 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2226 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2227 problemene.&lt;/p&gt;
2228
2229 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2230
2231 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2232 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2233 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2234 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2235 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2236 fri programvare.&lt;/p&gt;
2237
2238 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2239 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2240 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2241 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2242 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2243 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2244 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2245 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2246 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2247 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
2248
2249 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2250 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2251 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
2252
2253 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2254 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
2255 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2256 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2257 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2258 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2259 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2260 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2261 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2262 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2263 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2264 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2265 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2266 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2267 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2268
2269 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2270 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2271 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2272 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2273 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2274 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
2275
2276 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2277 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2278 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2279 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
2280
2281 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2282 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2283 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2284 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2285 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2286 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2287 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2288 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2289 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2290 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2291 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2292 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2293 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2294 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
2295
2296 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2297
2298 &lt;ul&gt;
2299
2300 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
2301 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
2302 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2303 &lt;a href=&quot;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&quot;&gt;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2304
2305 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2306 fri programvare
2307 &lt;a href=&quot;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&quot;&gt;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2308
2309 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2310 &lt;a href=&quot;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&quot;&gt;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2311
2312 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2313 vha. elektroniske valgsystemer &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;http://www.blackboxvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2314
2315 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2316 elektroniske valgsystemer må være
2317 etterprøvbare. &lt;a href=&quot;http://www.verifiedvoting.org/&quot;&gt;http://www.verifiedvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2318
2319 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2320 elektronisk stemmegivingssystem
2321 &lt;a href=&quot;http://bluescreen.sourceforge.net/&quot;&gt;http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2322
2323 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2324 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&quot;&gt;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2325
2326 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2327 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2328 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2329 &lt;a href=&quot;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&quot;&gt;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2330
2331 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
2332 &lt;a href=&quot;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&quot;&gt;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2333
2334 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
2335 UiO. &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&lt;/a&gt;
2336 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&lt;/a&gt;
2337 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2338
2339 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2340 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2341 &lt;a href=&quot;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&quot;&gt;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2342
2343 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group
2344 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;http://www.nuug.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2345
2346 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge
2347 &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/&quot;&gt;http://www.efn.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2348
2349 &lt;/ul&gt;
2350 &lt;/blockquote&gt;
2351
2352 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2353 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
2354 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2355 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
2356 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
2357 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
2358 </description>
2359 </item>
2360
2361 <item>
2362 <title>OOXML og standardisering</title>
2363 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
2364 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
2365 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
2366 <description>&lt;p&gt;DIFI har
2367 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
2368 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2369 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2370 OOXML. I den anledning minnes jeg
2371 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
2372 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
2373 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2374 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
2375
2376 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2377 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2378 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2379 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2380 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2381 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2382 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2383 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
2384
2385 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2386 kommentaren er oppdatert) i følge
2387 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
2388 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2389 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2390 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2391 selv, men ser at
2392 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
2393 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
2394 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2395 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
2396 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2397 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2398 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2399 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2400 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
2401 </description>
2402 </item>
2403
2404 <item>
2405 <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
2406 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
2407 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
2408 <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
2409 <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
2410 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
2411 norwegian version&lt;/a&gt; of the book
2412 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
2413 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
2414 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
2415 PDF and EPUB version of this book are available from
2416 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2417
2418 &lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
2419 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
2420 completely translated. This completes 26 percent of the number of
2421 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
2422 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
2423 bottom of the github project page. There is still room for more
2424 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
2425 you got time and are willing to help make this book make it to
2426 print. :)&lt;/p&gt;
2427
2428 &lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
2429 translations, if you want the book to be available in your
2430 language.&lt;/p&gt;
2431 </description>
2432 </item>
2433
2434 <item>
2435 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
2436 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
2437 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
2438 <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
2439 <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
2440 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
2441 to translate&lt;/a&gt; the book
2442 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
2443 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
2444 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
2445 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
2446 this to work well the docbook source document need to be properly
2447 tagged. The source files of this project is available from
2448 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2449
2450 &lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
2451 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
2452 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
2453 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
2454 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
2455 well tagged English version (our source document), and make it a lot
2456 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
2457 to help, please get in touch with me or fork the github project and
2458 send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
2459 </description>
2460 </item>
2461
2462 <item>
2463 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
2464 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
2465 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
2466 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
2467 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2468 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
2469 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;». Men det er
2470 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2471 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
2472 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
2473 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
2474 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
2475 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
2476 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2477 oversettelse.&lt;/p&gt;
2478
2479 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2480 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;. Dermed blir
2481 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
2482 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
2483
2484 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
2485
2486 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2487 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2488 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
2489 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2490 </description>
2491 </item>
2492
2493 <item>
2494 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
2495 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
2496 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
2497 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
2498 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2499 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2500 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2501 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2502 representanter fikk en norsk utgave av boken
2503 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
2504 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2505 prioritere utvikling i
2506 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
2507 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2508 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2509 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2510 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2511 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2512 i debatten.&lt;/p&gt;
2513
2514 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2515 trykking med en av de mange
2516 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
2517 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2518 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2519 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2520 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2521 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
2522 Newth&lt;/a&gt; og
2523 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
2524 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2525 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2526 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
2527 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
2528
2529 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
2530 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
2531 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2532 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2533 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2534 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2535 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2536 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2537 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2538 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2539 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2540 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2541 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2542 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2543 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2544 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2545 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
2546
2547 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169
2548 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2549 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2550 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2551 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
2552 så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2553 sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2554 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
2555 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
2556 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
2557
2558 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
2559 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2560 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
2561 </description>
2562 </item>
2563
2564 <item>
2565 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
2566 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
2567 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
2568 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
2569 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2570 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
2571 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
2572 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
2573 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
2574 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
2575 Postjournal&lt;/a&gt;.
2576 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
2577 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2578 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
2579
2580 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2581 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2582 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2583 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2584 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2585 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2586 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2587 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2588 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2589 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2590 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2591 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2592 &lt;/table&gt;
2593
2594 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2595 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2596 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
2597 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2598 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
2599
2600 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2601
2602 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2603 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2604 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
2605
2606 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2607 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2608 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2609 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2610
2611 &lt;hr/&gt;
2612
2613 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2614 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
2615
2616 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
2617
2618 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2619 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2620 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2621 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
2622 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2623
2624 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2625 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2626 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2627 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
2628
2629 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2630 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2631 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2632 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
2633 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2634
2635 &lt;hr&gt;
2636 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2637 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
2638
2639 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
2640
2641 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
2642 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
2643 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2644 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
2645 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2646
2647 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2648 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2649 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2650 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
2651
2652 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2653 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2654 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor
2655 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2656 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2657
2658 &lt;hr/&gt;
2659
2660 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2661 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
2662
2663 &lt;p&gt;Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
2664 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2665 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2666 gikk tapt.&lt;/p&gt;
2667
2668 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
2669
2670 &lt;hr/&gt;
2671 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2672 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
2673
2674 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
2675
2676 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2677 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2678 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den
2679 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2680 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2681 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2682 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2683 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
2684 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2685 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
2686
2687 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2688
2689
2690 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2691 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2692 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2693 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
2694
2695 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2696 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2697 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
2698 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
2699 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2700
2701 &lt;hr/&gt;
2702
2703 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2704 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
2705
2706 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
2707
2708 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2709 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
2710 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2711
2712 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2713 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2714 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2715 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
2716
2717
2718 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2719 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2720 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2721 siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og
2722 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
2723 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2724
2725 &lt;hr&gt;
2726
2727 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2728 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
2729
2730 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2731
2732 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
2733
2734 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2735 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2736 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
2737
2738 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2739 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2740 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2741 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2742 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
2743
2744 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
2745 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2746
2747 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2748 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2749 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2750 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
2751 </description>
2752 </item>
2753
2754 <item>
2755 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
2756 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
2757 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
2758 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
2759 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2760 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
2761 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
2762
2763 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2764 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2765 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
2766 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2767 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
2768 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2769 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
2770
2771 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2772 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2773 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
2774
2775 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2776 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2777 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2778 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2779 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2780 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2781 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2782 konsesjonen.&lt;/p&gt;
2783
2784 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2785 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2786 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2787 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
2788
2789 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
2790
2791 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
2792
2793 &lt;p&gt;rådgiver,
2794 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
2795 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2796
2797 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2798 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
2799 </description>
2800 </item>
2801
2802 <item>
2803 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
2804 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
2805 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
2806 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
2807 <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
2808 project (Norwegian version of
2809 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
2810 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
2811 a problem with the municipalities using
2812 &lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;. When FiksGataMi send a
2813 problem report to the government, the email From: address is set to
2814 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
2815 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
2816 sure the municipality send any replies to the person reporting the
2817 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
2818 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
2819 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
2820 send an automatic reply to report that the message has been received,
2821 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
2822 the From: header.&lt;/p&gt;
2823
2824 &lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
2825 request-tracker instance instead of to the person reporting the
2826 problem. We can not really change the envelope sender address, as
2827 this would make it impossible for us to discover when there are
2828 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
2829 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
2830 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
2831 behaviour.&lt;/p&gt;
2832
2833 &lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
2834 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
2835 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
2836 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
2837 differently. Anyone know? Please let us know at
2838 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
2839 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2840 </description>
2841 </item>
2842
2843 <item>
2844 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
2845 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
2846 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
2847 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
2848 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
2849 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
2850 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2851 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
2852 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2853 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2854 til å lansere en
2855 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
2856 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
2857 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
2858
2859 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2860 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2861 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2862 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2863 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2864 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2865 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
2866 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2867 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
2868 langt.&lt;/p&gt;
2869
2870 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2871
2872 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
2873 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2874 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2875 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
2876 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
2877
2878 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2879 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2880 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2881 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2882 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
2883 gratis.&lt;/p&gt;
2884
2885 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
2886
2887 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2888 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2889 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2890 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2891 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2892 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2893 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2894 perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2895 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2896 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2897 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2898 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2899 vil gjelde fram til midten av 2010.
2900 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2901
2902 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
2903 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
2904 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2905 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
2906 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
2907
2908 &lt;p&gt;--
2909 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2910 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2911 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2912
2913 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2914 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
2915
2916 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2917 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
2918 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2919 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2920 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
2921
2922 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
2923
2924 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2925 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
2926 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2927 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
2928
2929 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2930 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2931 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2932 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
2933
2934 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2935 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2936
2937 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
2938
2939 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
2940
2941 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2942 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
2943 &lt;br&gt;RiksTV AS
2944 &lt;br&gt;Kundeservice
2945 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
2946 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
2947 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2948
2949 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2950 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
2951
2952 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2953 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
2954 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2955 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
2956 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
2957
2958 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
2959 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
2960
2961 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
2962
2963 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2964 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
2965 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
2966 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
2967 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
2968
2969 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2970 over. Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
2971
2972 &lt;ul&gt;
2973
2974 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2975 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2976 kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
2977
2978 &lt;/ul&gt;
2979
2980 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2981 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2982 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2983 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2984 &lt;br&gt;&amp;gt;
2985 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2986 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
2987
2988 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2989 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2990 etter 2010.&lt;/p&gt;
2991
2992 &lt;p&gt;--
2993 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2994 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2995 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2996
2997 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
2998
2999 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3000 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
3001 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3002 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3003 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
3004
3005 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
3006
3007 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
3008 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
3009
3010 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3011 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3012 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3013 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3014 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3015 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3016 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3017 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3018 kostnadene.&lt;/p&gt;
3019
3020 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3021 kontakt.&lt;/p&gt;
3022
3023 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
3024 &lt;br&gt;Arthur Garnes
3025 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
3026
3027 &lt;p&gt;Mobil: +47 98234224
3028 &lt;p&gt;E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
3029 &lt;br&gt;RiksTV AS
3030 &lt;br&gt;Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3031 &lt;br&gt;Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
3032
3033 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
3034
3035 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3036 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
3037 it contains is confidential and intended only for the right
3038 addressee.&lt;/p&gt;
3039 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3040
3041 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3042 opp.&lt;/p&gt;
3043 </description>
3044 </item>
3045
3046 <item>
3047 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
3048 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
3049 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
3050 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
3051 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3052 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
3053 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3054 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
3055 for hele teksten.&lt;/p&gt;
3056
3057 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
3058
3059 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3060 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
3061
3062 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3063 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3064 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3065 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3066 hele offentlig sektor i
3067 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
3068 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
3069 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3070 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3071 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3072 vedlegg til e-post (§4 nr. 2).&lt;/p&gt;
3073
3074 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3075 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3076 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3077 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3078 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
3079 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3080 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3081 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3082 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3083 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3084 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3085 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3086 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3087 best.&lt;/p&gt;
3088
3089 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3090 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
3091
3092 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3093 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3094 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3095 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3096 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3097 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3098 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3099 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3100 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
3101 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3102
3103 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3104 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3105 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3106 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
3107
3108 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3109 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
3110 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;. Det er en
3111 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
3112
3113 </description>
3114 </item>
3115
3116 <item>
3117 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
3118 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
3119 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
3120 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
3121 <description>&lt;p&gt;Den norske
3122 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
3123 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3124 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3125 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3126 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3127 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3128 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3129 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3130 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3131 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3132 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
3133 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3134 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3135 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3136 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3137 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
3138 forespørsel.&lt;/p&gt;
3139
3140 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3141 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3142 bedre. Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
3143 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
3144 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3145 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3146 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3147 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
3148 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
3149 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3150 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
3151 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
3152 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
3153 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3154 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3155 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
3156
3157 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
3158 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3159 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3160 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3161 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
3162 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3163 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
3164 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3165 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
3166 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3167 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3168 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
3169 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3170 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3171 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
3172 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3173 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
3174 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3175 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
3176
3177 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3178 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3179 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3180 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
3181 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3182 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
3183 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
3184 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
3185
3186 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3187 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3188 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3189 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3190 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3191 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3192 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3193 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
3194 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
3195
3196 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3197 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3198 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
3199 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3200 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
3201 </description>
3202 </item>
3203
3204 <item>
3205 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
3206 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
3207 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
3208 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
3209 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
3210 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
3211 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
3212 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
3213 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
3214 lager en
3215 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
3216 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
3217 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
3218 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3219 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
3220 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3221 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3222 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
3223
3224 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3225 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3226 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
3227 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
3228
3229 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3230
3231 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
3232
3233 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3234 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3235 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3236 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3237 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
3238
3239 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3240
3241 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3242 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3243 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
3244 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3245 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
3246 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3247 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
3248 </description>
3249 </item>
3250
3251 <item>
3252 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
3253 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
3254 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
3255 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
3256 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3257 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3258 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3259 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3260 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
3261 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3262 etater.&lt;/p&gt;
3263
3264 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3265 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
3266 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
3267 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
3268 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;. Merk at denne Scraperwikien har
3269 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
3270
3271 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3272 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
3273 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3274 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3275 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3276 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3277 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3278 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3279 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3280 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3281 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3282 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3283 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3284 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3285
3286 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3287 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
3288 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3289 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3290 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
3291 beregnes&lt;/a&gt;. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
3292 dag beregnet fra
3293 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
3294 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
3295
3296 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3297
3298 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
3299 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3300 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3301 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3302 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3303 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3304 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3305 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3306 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3307 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3308 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3309 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3310 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3311 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3312 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3313
3314 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3315
3316 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3317 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3318 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3319 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
3320
3321 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3322 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3323 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3324 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
3325 </description>
3326 </item>
3327
3328 <item>
3329 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
3330 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
3331 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
3332 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
3333 <description>&lt;p&gt;A few days ago
3334 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
3335 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
3336 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
3337 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
3338 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;. Combined with my web scraping
3339 code for HP, Dell and IBM
3340 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
3341 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
3342 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
3343 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
3344 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
3345
3346 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
3347 output:
3348
3349 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3350 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
3351 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
3352 %
3353 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3354
3355 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
3356 support for other vendors. The python source is available on
3357 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
3358 </description>
3359 </item>
3360
3361 <item>
3362 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
3363 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
3364 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
3365 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
3366 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
3367 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
3368 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers. Recently
3369 I have learned from colleges here at the
3370 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
3371 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
3372 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
3373 readable information about the support status. This perl code
3374 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
3375
3376 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3377 use strict;
3378 use warnings;
3379 use SOAP::Lite;
3380 use Data::Dumper;
3381 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
3382 my $App = &#39;test&#39;;
3383 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
3384 my ($deal, $latest, @dates);
3385 my $s = SOAP::Lite
3386 -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
3387 -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
3388 -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
3389 ;
3390 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
3391 SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
3392 SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
3393 SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
3394 );
3395 print Dumper($a -&gt; result) ;
3396 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3397
3398 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
3399
3400 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3401 $VAR1 = {
3402 &#39;Asset&#39; =&gt; {
3403 &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
3404 &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
3405 {
3406 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
3407 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
3408 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
3409 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
3410 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
3411 },
3412 {
3413 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
3414 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
3415 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
3416 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
3417 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
3418 },
3419 {
3420 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
3421 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
3422 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
3423 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
3424 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
3425 }
3426 ]
3427 },
3428 &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
3429 &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
3430 &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
3431 &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
3432 &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
3433 &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
3434 &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
3435 &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
3436 }
3437 }
3438 };
3439 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3440
3441 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
3442 service outside the
3443 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
3444 documentation&lt;/a&gt;, and according to
3445 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
3446 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
3447 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
3448
3449 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
3450 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
3451 </description>
3452 </item>
3453
3454 <item>
3455 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
3456 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
3457 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
3458 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
3459 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3460 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3461 government. I just sent him an email to let him know that his
3462 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
3463 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
3464
3465 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi. I just noted your
3466 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
3467 comment:&lt;/p&gt;
3468
3469 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
3470 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
3471 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
3472 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
3473 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
3474 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3475
3476 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
3477 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3478 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3479 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
3480 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3481 existing document need to be converted from one of the MS Office
3482 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3483 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3484 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
3485 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3486 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3487 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3488 of wasted effort.&lt;/p&gt;
3489
3490 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3491 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3492 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
3493
3494 &lt;p&gt;See
3495 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
3496 and
3497 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
3498 for background information. Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
3499 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3500 </description>
3501 </item>
3502
3503 <item>
3504 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
3505 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
3506 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
3507 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
3508 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3509 standardkatalog v3.1 blitt
3510 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
3511 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
3512 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
3513 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3514 er
3515 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
3516 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3517 med sin blinde kone blant annet
3518 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
3519 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
3520
3521 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
3522 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3523 grunnlag:&lt;/p&gt;
3524
3525 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3526 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
3527
3528 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3529 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
3530 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3531 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3532 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
3533
3534 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3535 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3536 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3537 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3538 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3539 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
3540
3541 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3542 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3543 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3544 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3545 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3546 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3547 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3548 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3549 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
3550
3551 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3552 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3553 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
3554
3555 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3556 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3557 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3558 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3559 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3560 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3561 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
3562
3563 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3564
3565 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3566 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3567 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3568 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
3569
3570 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3571 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
3572 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
3573 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
3574 </description>
3575 </item>
3576
3577 <item>
3578 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
3579 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
3580 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
3581 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
3582 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3583 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
3584 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;. For meg er påstanden meningsløs,
3585 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3586 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
3587 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3588 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
3589 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3590
3591 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
3592 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3593 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3594 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3595 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
3596
3597 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3598 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3599 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3600 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
3601 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
3602 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3603 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
3604 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
3605 </description>
3606 </item>
3607
3608 <item>
3609 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
3610 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
3611 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
3612 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
3613 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3614 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
3615 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
3616 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
3617 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3618 høringen. Anbefaler alle å lese våre
3619 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
3620 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3621 </description>
3622 </item>
3623
3624 <item>
3625 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
3626 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
3627 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
3628 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
3629 <description>&lt;p&gt;I
3630 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
3631 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3632 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
3633 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
3634 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
3635 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
3636
3637 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3638 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3639 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3640 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3641 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
3642 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
3643 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3644
3645 &lt;p&gt;På
3646 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
3647 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
3648 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3649 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
3650 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
3651 </description>
3652 </item>
3653
3654 <item>
3655 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
3656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
3657 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
3658 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
3659 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
3660 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
3661 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
3662 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
3663 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
3664 government. When the directory was created, the people behind it made
3665 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3666 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3667 to the government. Free software and non-free software could compete
3668 on the same level.&lt;/p&gt;
3669
3670 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
3671 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
3672 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
3673 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
3674 standard specifications with RAND terms often block free software from
3675 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
3676 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3677 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
3678 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3679 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
3680 definition, users of free software do not need to register their use.
3681 So counting users or units is not possible for free software projects.
3682 And given that people will use the software without handing any money
3683 to the author, it is not really economically possible for a free
3684 software author to pay a small amount of money to license the rights
3685 to implement a standard when the income available is zero. The result
3686 in these situations is that free software are locked out from
3687 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
3688
3689 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3690 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3691 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
3692 software developers are working in a global market, it does not really
3693 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3694 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
3695 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3696 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
3697
3698 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3699 from Simon Phipps
3700 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
3701 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
3702
3703 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
3704 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
3705 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
3706 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
3707 can only urge Norwegian users to do the same for
3708 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
3709 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
3710 It proposes to require video conferencing standards including
3711 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
3712 </description>
3713 </item>
3714
3715 <item>
3716 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
3717 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
3718 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
3719 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
3720 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
3721 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
3722 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
3723 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
3724 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år. Kommer du?&lt;/p&gt;
3725 </description>
3726 </item>
3727
3728 <item>
3729 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
3730 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
3731 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
3732 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
3733 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3734 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
3735 er tilgjengelige allerede og
3736 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
3737 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
3738 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3739 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3740 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3741 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
3742 likevel.&lt;/p&gt;
3743 </description>
3744 </item>
3745
3746 <item>
3747 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
3748 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
3749 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
3750 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
3751 <description>&lt;p&gt;Via
3752 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
3753 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
3754 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
3755 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
3756 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3757 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
3758 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3759 en befinner seg.&lt;/p&gt;
3760
3761 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3762 NUUG en
3763 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
3764 temaet&lt;/a&gt;. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
3765 </description>
3766 </item>
3767
3768 <item>
3769 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
3770 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
3771 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
3772 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
3773 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3774 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
3775 siden
3776 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
3777 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;. Siden sist har vi fått kontakt med
3778 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
3779 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3780 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
3781
3782 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
3783 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
3784 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3785 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
3786 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3787 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
3788
3789 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
3790 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
3791 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering. En fil med
3792 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3793 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
3794 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3795 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
3796 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3797 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3798 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3799 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
3800 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
3801
3802 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3803 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3804 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
3805 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3806 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
3807 </description>
3808 </item>
3809
3810 <item>
3811 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
3812 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
3813 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
3814 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
3815 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3816 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
3817 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
3818 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3819 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3820 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3821 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
3822 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3823 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3824 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3825 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
3826
3827 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3828 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3829 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
3830 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
3831 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3832 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3833 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3834 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
3835
3836 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3837 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
3838 skrapeprosjektet
3839 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
3840 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3841 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3842 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3843 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
3844 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3845 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
3846 relevant informasjon er
3847 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
3848 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3849 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3850 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3851 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
3852
3853 &lt;p&gt;Første
3854 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
3855 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3856 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3857 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3858 forannevnte, eller den polske
3859 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3860
3861 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3862 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3863 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
3864 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3865 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
3866 </description>
3867 </item>
3868
3869 <item>
3870 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
3871 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
3872 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
3873 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
3874 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
3875 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
3876 seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
3877 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3878 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3879 the Wikipedia article on
3880 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
3881 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
3882 different browsers there. The format supported by most browsers is
3883 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3884 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3885 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3886 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3887 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3888 Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3889 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3890 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3891 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
3892
3893 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3894 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3895 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
3896 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
3897 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
3898 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3899 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3900 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
3901 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
3902 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3903
3904 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3905 the least supported is simple. Implementing and using H.264
3906 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3907 are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
3908 was without royalties and license terms, check out
3909 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
3910 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
3911
3912 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3913 available from
3914 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
3915 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look. I&#39;m not aware of a
3916 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
3917
3918 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3919 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3920 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
3921 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
3922 </description>
3923 </item>
3924
3925 <item>
3926 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
3927 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
3928 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
3929 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
3930 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
3931 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
3932 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
3933 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3934 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
3935 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3936 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
3937 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
3938
3939 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
3940 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
3941 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3942 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3943 ansvarlig.&lt;/p&gt;
3944
3945 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3946 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3947 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
3948
3949 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3950 Fra: Petter Reinholdtsen
3951 Sendt: 11. januar 2011 10:42
3952 Til: info (at) stortinget.no
3953 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3954
3955 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3956 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3957 Stortinget?
3958
3959 Vennlig hilsen,
3960 --
3961 Petter Reinholdtsen
3962 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3963
3964 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
3965
3966 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3967 From: Postmottak Informasjonshjornet
3968 To: Petter Reinholdtsen
3969 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3970 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
3971
3972 Hei.
3973 Takk for henvendelsen.
3974
3975 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3976 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3977 pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
3978 funksjon.
3979 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
3980
3981 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3982 har vært behandlet i Stortinget.
3983
3984 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3985 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3986 utskrift.
3987
3988 Med vennlig hilsen
3989 Elin B. Relander Tømte
3990 Stortingets Informasjonsseksjon
3991 tlf 23313596
3992
3993 www.stortinget.no
3994 www.tinget.no
3995 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3996
3997 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3998 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3999 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
4000 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
4001 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
4002 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4003 </description>
4004 </item>
4005
4006 <item>
4007 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
4008 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
4009 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
4010 <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
4011 <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
4012 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
4013 gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway. I
4014 really look forward to seeing all the good people working on the
4015 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
4016 learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
4017
4018 &lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
4019 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
4020 will hold its
4021 &lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
4022 for 2010&lt;/a&gt;. Membership is open for all, and currently there are 388
4023 people registered as members. Last year 32 members cast their vote in
4024 the memberdb based election system. I hope more people find time to
4025 vote this year.&lt;/p&gt;
4026 </description>
4027 </item>
4028
4029 <item>
4030 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
4031 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
4032 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
4033 <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
4034 <description>&lt;p&gt;Answering
4035 &lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
4036 call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
4037 &lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
4038 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
4039 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
4040 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
4041 releases out more often.&lt;/p&gt;
4042
4043 &lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
4044 I have considered setting up a &lt;a
4045 href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
4046 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
4047 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
4048 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
4049 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
4050 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
4051 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
4052 screen at random locations). Have not gotten very far with the
4053 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
4054 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
4055 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
4056 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
4057 </description>
4058 </item>
4059
4060 <item>
4061 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
4062 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
4063 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
4064 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
4065 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
4066 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
4067 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley. Den vil jeg at
4068 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
4069 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
4070 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
4071 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
4072
4073 Selve teksten finner en på bloggen til
4074 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
4075
4076 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4077 &lt;p&gt;Copying is not theft.
4078 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
4079 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
4080 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
4081
4082 &lt;p&gt;Copying is not theft.
4083 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
4084 &lt;br&gt;One for me and one for you
4085 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
4086
4087 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
4088 &lt;br&gt;you have to take the bus,
4089 &lt;br&gt;but if I just copy it
4090 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
4091
4092 &lt;p&gt;Making more of a thing,
4093 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
4094 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
4095 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
4096 &lt;br&gt;is
4097 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
4098 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4099
4100 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
4101 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
4102
4103 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4104 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
4105 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
4106 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
4107 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
4108
4109 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
4110 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
4111 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
4112 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
4113
4114 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
4115 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
4116 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
4117 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
4118
4119 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
4120 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
4121 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
4122 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
4123 &lt;br&gt;er
4124 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
4125 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4126
4127 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
4128 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
4129 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
4130 </description>
4131 </item>
4132
4133 <item>
4134 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
4135 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
4136 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
4137 <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
4138 <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
4139 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
4140 supposed provide a school with all the services and user applications
4141 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
4142 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
4143 working using this DVD.&lt;/p&gt;
4144
4145 &lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
4146 installing recommended packages by default. We want the same set of
4147 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
4148 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
4149 a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
4150 report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
4151 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;
4152
4153 &lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
4154 the default installation to save space on the DVD, believing that
4155 those needing these applications are few and can get them from the
4156 Debian archive.&lt;/p&gt;
4157
4158 &lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
4159 were using most space. A few large packages are well know;
4160 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
4161 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
4162 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
4163 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
4164 the documentation package, which is recommended by the binary package.
4165 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
4166 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
4167 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
4168 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
4169 free X driver should work.&lt;/p&gt;
4170
4171 &lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
4172 desktop packages as well as the language specific packages making the
4173 DVD more useful again.&lt;/p&gt;
4174 </description>
4175 </item>
4176
4177 <item>
4178 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
4179 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
4180 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
4181 <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
4182 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
4183 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
4184 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
4185 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
4186 continued progress of the project, as more and more sites show up with
4187 AVM2 flash files.&lt;/p&gt;
4188
4189 &lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
4190 &lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
4191 following text:&lt;/P&gt;
4192
4193 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4194
4195 &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
4196 only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;
4197
4198 &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;
4199
4200 &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;
4201
4202 &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
4203 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
4204 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
4205 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
4206 days. The project web page is available from
4207 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
4208 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
4209 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;
4210
4211 &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
4212 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
4213 to get this to happen.&lt;/p&gt;
4214
4215 &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
4216 &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;
4217
4218 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4219
4220 &lt;p&gt;I hope you will support this effort too. I hope more than 10
4221 people will participate to make this happen. The more money the
4222 project gets, the more features it can develop using these funds.
4223 :)&lt;/p&gt;
4224 </description>
4225 </item>
4226
4227 <item>
4228 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
4229 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
4230 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
4231 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
4232 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4233 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4234 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4235 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
4236 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4237 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4238 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4239 leveranser.&lt;/p&gt;
4240
4241 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4242 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
4243 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
4244 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
4245 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4246 støtter.&lt;/p&gt;
4247
4248 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4249 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4250 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
4251 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4252 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4253 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4254 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4255 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4256 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4257 fungere:&lt;/p&gt;
4258
4259 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4260 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4261 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4262 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4263 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4264 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4265
4266 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4267 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
4268
4269 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4270 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
4271
4272 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4273 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4274 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4275 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4276 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4277 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4278 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
4279 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
4280 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4281 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4282 Opera 9, etc.
4283 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4284
4285 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4286 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4287 nettlesere?&lt;/p&gt;
4288
4289 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4290 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4291 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
4292 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4293 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
4294
4295 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4296 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
4297 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4298 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
4299 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
4300 </description>
4301 </item>
4302
4303 <item>
4304 <title>Links for 2010-10-14</title>
4305 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
4306 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
4307 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
4308 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
4309 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
4310
4311 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4312
4313 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
4314 &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
4315 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
4316 lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
4317
4318 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
4319 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
4320 oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
4321
4322 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
4323 personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
4324 Dagbladet&lt;/li&gt;
4325
4326 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
4327 Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
4328
4329 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
4330 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
4331
4332 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
4333 terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
4334 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
4335 årene.&lt;/li&gt;
4336
4337 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
4338 hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
4339 Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
4340
4341 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4342 </description>
4343 </item>
4344
4345 <item>
4346 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
4347 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
4348 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
4349 <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
4350 <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
4351 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
4352 The firmware for the robot is available from the producer, and using
4353 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
4354 I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
4355 programs using this perl library to allow one to control the
4356 robots.&lt;/p&gt;
4357
4358 &lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
4359 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
4360 a few less important features too.&lt;/p&gt;
4361
4362 &lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
4363 but I never got around to releasing the current source. I decided
4364 today that it was time to do something about it, and uploaded the
4365 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;
4366
4367 &lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
4368 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
4369 source or binary package:&lt;/p&gt;
4370
4371 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4372 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4373 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4374 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4375 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4376
4377 &lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
4378 please let me know.&lt;/p&gt;
4379 </description>
4380 </item>
4381
4382 <item>
4383 <title>Links for 2010-10-03</title>
4384 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
4385 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
4386 <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
4387 <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4388
4389 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
4390 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4391
4392 &lt;li&gt;Scanner looking under clothes
4393 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
4394 already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
4395
4396 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
4397 Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
4398 &lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
4399 simple setup.
4400
4401 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4402 </description>
4403 </item>
4404
4405 <item>
4406 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
4407 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
4408 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
4409 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
4410 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
4411 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
4412 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
4413 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
4414 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
4415 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
4416 mine favoritter er
4417 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
4418 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
4419 Specter&lt;/a&gt;. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
4420 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
4421 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
4422 undertekster. Registrer deg på
4423 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
4424 dag!&lt;/p&gt;
4425
4426 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
4427 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
4428 på Frikanalen&lt;/a&gt;. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
4429 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
4430 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
4431 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
4432 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
4433 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
4434 ser i dag ut til å være
4435 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
4436 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
4437 </description>
4438 </item>
4439
4440 <item>
4441 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
4442 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
4443 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
4444 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
4445 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
4446 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
4447 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
4448 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
4449 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
4450 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
4451 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
4452
4453 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
4454 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
4455 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
4456
4457 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
4458 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
4459 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
4460 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
4461 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
4462 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
4463 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
4464 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4465
4466 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
4467 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
4468 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
4469 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
4470 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
4471 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
4472 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
4473 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
4474 </description>
4475 </item>
4476
4477 <item>
4478 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
4479 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
4480 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
4481 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
4482 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4483 camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to
4484 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4485 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4486 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4487 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
4488 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4489 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4490 without asking for permissions that is at risk.
4491
4492 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4493 written:&lt;/p&gt;
4494
4495 &lt;blockquote&gt;
4496 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
4497 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4498 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4499 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4500 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
4501
4502 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4503 standard.&lt;/p&gt;
4504 &lt;/blockquote&gt;
4505
4506 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
4507 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4508 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4509 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
4510
4511 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4512 read
4513 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
4514 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
4515 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
4516 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
4517 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
4518 the issue. The solution is to support the
4519 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
4520 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
4521 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
4522 </description>
4523 </item>
4524
4525 <item>
4526 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
4527 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
4528 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
4529 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
4530 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
4531 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
4532 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
4533 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
4534 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
4535 kartene er oppdatert&quot;. Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
4536 som er tilgjengelig på
4537 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
4538 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
4539 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
4540
4541 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
4542 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
4543 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
4544 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
4545 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
4546 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
4547 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
4548 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
4549 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
4550 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
4551 </description>
4552 </item>
4553
4554 <item>
4555 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
4556 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
4557 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
4558 <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
4559 <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application. The last few
4560 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
4561 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
4562 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
4563 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
4564 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
4565 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
4566 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
4567 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
4568 compiling it into a perl program using the puic program from
4569 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
4570 drive around.&lt;/p&gt;
4571
4572 &lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
4573 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;
4574
4575 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
4576 use Spykee;
4577 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
4578 my $host = (keys %robot)[0];
4579 my $spykee = Spykee-&gt;new();
4580 $spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
4581 $spykee-&gt;left();
4582 sleep 2;
4583 $spykee-&gt;right();
4584 sleep 2;
4585 $spykee-&gt;forward();
4586 sleep 2;
4587 $spykee-&gt;back();
4588 sleep 2;
4589 $spykee-&gt;stop();
4590 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
4591
4592 &lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
4593 peek into the implementation at the other end to figure out how to
4594 implement the protocol used by the robot. I&#39;ve implemented several of
4595 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4596 support to make it possible to control the robot from remote. First I
4597 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4598 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4599 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4600 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4601 going. :).&lt;/p&gt;
4602
4603 &lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
4604 where to make it available first. I will add a link to
4605 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
4606 those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
4607 </description>
4608 </item>
4609
4610 <item>
4611 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
4612 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
4613 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
4614 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
4615 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4616 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4617 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
4618 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
4619 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
4620 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
4621
4622 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
4623 </description>
4624 </item>
4625
4626 <item>
4627 <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
4628 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
4629 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
4630 <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
4631 <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4632 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
4633 post about sshfs&lt;/a&gt;. He reported another problem with sshfs. It
4634 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
4635 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
4636 a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1. I just tested to see
4637 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;
4638
4639 &lt;pre&gt;
4640 % ln foo bar
4641 ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
4642 %
4643 &lt;/pre&gt;
4644
4645 &lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
4646 system test code, but believe having working hard links is useful to
4647 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
4648 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4649 nevertheless. :)&lt;/p&gt;
4650
4651 &lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
4652 git from
4653 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4654 </description>
4655 </item>
4656
4657 <item>
4658 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
4659 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
4660 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
4661 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
4662 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4663 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
4664 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;. Kom
4665 nettopp over en
4666 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
4667 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
4668 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
4669 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
4670 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
4671 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
4672 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4673 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4674 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
4675 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4676 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4677 tiltakene.&lt;/p&gt;
4678
4679 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4680 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4681 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4682 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4683 problemet.&lt;/p&gt;
4684
4685 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4686 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
4687 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4688 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
4689 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
4690 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
4691 </description>
4692 </item>
4693
4694 <item>
4695 <title>Broken umask handling with sshfs</title>
4696 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
4697 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
4698 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
4699 <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
4700 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
4701 a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
4702 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I&#39;m
4703 looking into alternatives for home directory access here at the
4704 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
4705 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4706 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
4707 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4708 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4709 script:&lt;/p&gt;
4710
4711 &lt;pre&gt;
4712 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4713 mode_t retval = 0;
4714 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4715 if (-1 != fd) {
4716 unlink(name);
4717 struct stat statbuf;
4718 if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
4719 retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
4720 }
4721 close(fd);
4722 }
4723 return retval;
4724 }
4725
4726 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4727 int test_umask(void) {
4728 printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
4729
4730 mode_t orig_umask = umask(000);
4731 mode_t newmode;
4732 if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
4733 printf(&quot; error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
4734 newmode);
4735 }
4736 umask(007);
4737 if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
4738 printf(&quot; error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
4739 newmode);
4740 }
4741
4742 umask (orig_umask);
4743 return 0;
4744 }
4745
4746 int main(int argc, char **argv) {
4747 [...]
4748 test_umask();
4749 return 0;
4750 }
4751 &lt;/pre&gt;
4752
4753 &lt;p&gt;Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
4754
4755 &lt;pre&gt;
4756 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4757 info: testing symlink creation
4758 info: testing subdirectory creation
4759 info: testing fcntl locking
4760 Read-locking 1 byte from 1073741824
4761 Read-locking 510 byte from 1073741826
4762 Unlocking 1 byte from 1073741824
4763 Write-locking 1 byte from 1073741824
4764 Write-locking 510 byte from 1073741826
4765 Unlocking 2 byte from 1073741824
4766 info: testing umask effect on file creation
4767 &lt;/pre&gt;
4768
4769 &lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
4770 result:&lt;/p&gt;
4771
4772 &lt;pre&gt;
4773 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4774 info: testing symlink creation
4775 info: testing subdirectory creation
4776 info: testing fcntl locking
4777 Read-locking 1 byte from 1073741824
4778 Read-locking 510 byte from 1073741826
4779 Unlocking 1 byte from 1073741824
4780 Write-locking 1 byte from 1073741824
4781 Write-locking 510 byte from 1073741826
4782 Unlocking 2 byte from 1073741824
4783 info: testing umask effect on file creation
4784 error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
4785 error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
4786 &lt;/pre&gt;
4787
4788 &lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4789 Windows server, but not good enough to be used as a home
4790 directory.&lt;/p&gt;
4791
4792 &lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
4793 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4794
4795 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4796 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4797 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4798 </description>
4799 </item>
4800
4801 <item>
4802 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
4803 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
4804 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
4805 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
4806 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
4807 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
4808 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
4809 introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4810 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
4811 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
4812 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
4813 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4814 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4815 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
4816 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4817 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4818 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4819 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
4820
4821 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4822 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4823 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4824 etter land. En
4825 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
4826 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
4827 der valgkomisjonen har valgt
4828 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
4829 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
4830 valgsystemet.&lt;/p&gt;
4831
4832 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4833 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4834 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4835 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
4836
4837 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4838 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
4839 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
4840 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4841 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4842 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4843 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
4844 </description>
4845 </item>
4846
4847 <item>
4848 <title>Robot, reis deg...</title>
4849 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
4850 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
4851 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
4852 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
4853 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
4854 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
4855 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
4856 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
4857 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
4858 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
4859 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
4860 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
4861 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
4862 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
4863 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
4864 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
4865 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
4866 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
4867 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
4868 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
4869
4870 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
4871 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
4872 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
4873 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
4874 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
4875 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
4876 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
4877
4878 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
4879 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
4880 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
4881 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
4882 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
4883 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
4884 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
4885
4886 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
4887 samle notater og referanser på &lt;a
4888 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;. Ta en titt
4889 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
4890 </description>
4891 </item>
4892
4893 <item>
4894 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
4895 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
4896 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
4897 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
4898 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
4899 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
4900 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
4901 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
4902 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
4903 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
4904 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
4905 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
4906 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
4907
4908 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
4909 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
4910 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
4911 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
4912 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
4913 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
4914
4915 &lt;ul&gt;
4916 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4917 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4918 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4919 &lt;/ul&gt;
4920 </description>
4921 </item>
4922
4923 <item>
4924 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
4925 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
4926 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
4927 <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
4928 <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
4929 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
4930 to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
4931 well. Highly recommended for those wondering which road our society
4932 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
4933 long time.&lt;/p&gt;
4934 </description>
4935 </item>
4936
4937 <item>
4938 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
4939 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
4940 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
4941 <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
4942 <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4943 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4944 configuration settings on the clients. I believe the work to be
4945 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4946 generated configuration.&lt;/p&gt;
4947
4948 &lt;p&gt;What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
4949 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4950 without any manual configuration.&lt;/p&gt;
4951
4952 &lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4953 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
4954 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4955 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4956 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4957 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
4958 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4959 after around 50 minutes it is done. I press enter to finish the
4960 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
4961 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4962 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4963 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4964 same username and password to the KDE 4.4 desktop. At no point during
4965 this process did it ask for university specific settings, and all the
4966 required configuration was dynamically detected using information
4967 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
4968 use.&lt;/p&gt;
4969
4970 &lt;p&gt;How was this done, you might wonder? First of all, here is the
4971 list of things that need to be configured on the client to get it
4972 working properly out of the box:&lt;/p&gt;
4973
4974 &lt;ul&gt;
4975 &lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
4976 &lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
4977 &lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
4978 &lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
4979 &lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
4980 &lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
4981 &lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
4982 &lt;/ul&gt;
4983
4984 &lt;p&gt;(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
4985
4986 &lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
4987 machine, but needed to provide central storage and allowing system
4988 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
4989 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
4990 and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
4991
4992 &lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
4993 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
4994 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
4995 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
4996 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
4997 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
4998 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
4999 proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
5000
5001 &lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
5002 configuration are generated using DNS information at boot. First the
5003 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
5004 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
5005 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
5006 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
5007 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
5008 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
5009 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
5010 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
5011 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
5012 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
5013 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
5014 for the _kerberos._tcp SRV record. I&#39;ve been unable to find a way to
5015 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
5016 current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
5017
5018 &lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
5019 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
5020 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
5021 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
5022 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
5023 save these settings during installation, to make sure moving to a
5024 different network does not change the set of users being allowed to
5025 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
5026 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
5027 network, and will not change as the laptop move around. For a
5028 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
5029 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
5030 should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
5031
5032 &lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
5033 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
5034 consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
5035 attribute is used if found. If it isn&#39;t found, the home directory
5036 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
5037 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
5038 DNS and used to generate a SMB URL of the form
5039 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
5040 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
5041 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
5042 do for now. :)&lt;/p&gt;
5043
5044 &lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
5045 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
5046 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
5047 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
5048 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
5049 yet.&lt;/p&gt;
5050
5051 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
5052 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5053
5054 &lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
5055 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
5056 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
5057 implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
5058 </description>
5059 </item>
5060
5061 <item>
5062 <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
5063 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
5064 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
5065 <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
5066 <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
5067 Windows file servers as home directory servers for Debian
5068 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
5069 access would be through the SMB network file system protocol, and we
5070 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
5071 mount home directories without any problems. But, after months of
5072 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
5073
5074 &lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
5075 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
5076 work because of Samba have some extensions and the fact that the
5077 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
5078 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
5079 and several programs will fail if the users home directory where they
5080 want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
5081
5082 &lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
5083 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
5084 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
5085 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
5086 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
5087
5088 &lt;pre&gt;
5089 /*
5090 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
5091 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
5092 * directory.
5093 * License: GPL v2 or later
5094 *
5095 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
5096 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
5097 */
5098
5099 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
5100 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
5101 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
5102
5103 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
5104
5105 #include &amp;lt;errno.h&gt;
5106 #include &amp;lt;fcntl.h&gt;
5107 #include &amp;lt;stdio.h&gt;
5108 #include &amp;lt;string.h&gt;
5109 #include &amp;lt;stdlib.h&gt;
5110 #include &amp;lt;sys/file.h&gt;
5111 #include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
5112 #include &amp;lt;sys/types.h&gt;
5113 #include &amp;lt;unistd.h&gt;
5114
5115 #ifdef TEST_SQLITE
5116 /*
5117 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
5118 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
5119 * below.
5120 * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
5121 */
5122 #include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
5123 #define CREATE_TABLE_USERS \
5124 &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
5125 int test_sqlite_open(void) {
5126 char *zErrMsg;
5127 char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
5128 sqlite3 *db=NULL;
5129 unlink(name);
5130 int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
5131 if( rc ){
5132 printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
5133 sqlite3_close(db);
5134 return -1;
5135 }
5136
5137 /* create tables */
5138 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL, 0, &amp;zErrMsg);
5139 if( rc != SQLITE_OK ){
5140 printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
5141 sqlite3_close(db);
5142 return -1;
5143 }
5144 printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
5145 sqlite3_close(db);
5146 return 0;
5147 }
5148 #endif /* TEST_SQLITE */
5149
5150 /*
5151 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
5152 * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003. This is
5153 * done in the sqlite3 library.
5154 * See also
5155 * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
5156 * POSIX specification
5157 * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
5158 */
5159 int test_gcompris_locking(void) {
5160 struct flock fl;
5161 char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
5162 unlink(name);
5163 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
5164 printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
5165
5166 fl.l_whence = SEEK_SET;
5167 fl.l_pid = getpid();
5168 printf(&quot; Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
5169 fl.l_start = 1073741824;
5170 fl.l_len = 1;
5171 fl.l_type = F_RDLCK;
5172 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5173
5174 printf(&quot; Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
5175 fl.l_start = 1073741826;
5176 fl.l_len = 510;
5177 fl.l_type = F_RDLCK;
5178 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5179
5180 printf(&quot; Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
5181 fl.l_start = 1073741824;
5182 fl.l_len = 1;
5183 fl.l_type = F_UNLCK;
5184 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5185
5186 printf(&quot; Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
5187 fl.l_start = 1073741824;
5188 fl.l_len = 1;
5189 fl.l_type = F_WRLCK;
5190 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5191
5192 printf(&quot; Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
5193 fl.l_start = 1073741826;
5194 fl.l_len = 510;
5195 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5196
5197 printf(&quot; Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
5198 fl.l_start = 1073741824;
5199 fl.l_len = 2;
5200 fl.l_type = F_UNLCK;
5201 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5202
5203 close(fd);
5204 return 0;
5205 }
5206
5207 /*
5208 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
5209 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
5210 * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
5211 * slowing down file operations.
5212 */
5213 int test_subdirectory_creation(void) {
5214 #define LEVELS 5
5215 char *path = strdup(&quot;test&quot;);
5216 char *dirs[LEVELS];
5217 int level;
5218 printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
5219 for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
5220 char *newpath = NULL;
5221 if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
5222 printf(&quot; error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
5223 path, strerror(errno));
5224 break;
5225 }
5226 asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
5227 free(path);
5228 path = newpath;
5229 }
5230 return 0;
5231 }
5232
5233 /*
5234 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
5235 * KDE.
5236 */
5237 int test_symlinks(void) {
5238 printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
5239 unlink(&quot;symlink&quot;);
5240 if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
5241 printf(&quot; error: Unable to create symlink\n&quot;);
5242 return 0;
5243 }
5244
5245 int main(int argc, char **argv) {
5246 printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
5247 test_symlinks();
5248 test_subdirectory_creation();
5249 #ifdef TEST_SQLITE
5250 test_sqlite_open();
5251 #endif /* TEST_SQLITE */
5252 test_gcompris_locking();
5253 return 0;
5254 }
5255 &lt;/pre&gt;
5256
5257 &lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
5258 this:&lt;/p&gt;
5259
5260 &lt;pre&gt;
5261 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5262 info: testing symlink creation
5263 info: testing subdirectory creation
5264 info: sqlite worked
5265 info: testing fcntl locking
5266 Read-locking 1 byte from 1073741824
5267 Read-locking 510 byte from 1073741826
5268 Unlocking 1 byte from 1073741824
5269 Write-locking 1 byte from 1073741824
5270 Write-locking 510 byte from 1073741826
5271 Unlocking 2 byte from 1073741824
5272 &lt;/pre&gt;
5273
5274 &lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
5275 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
5276 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
5277 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
5278 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
5279 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
5280 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
5281 not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
5282
5283 &lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
5284 it. :)&lt;/p&gt;
5285
5286 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5287 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5288 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5289 </description>
5290 </item>
5291
5292 <item>
5293 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
5294 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
5295 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
5296 <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
5297 <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
5298 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
5299 to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
5300 while on the university network here at the University of Oslo, and
5301 noticed how much had to change to get it operational using the
5302 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
5303 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
5304 connect without any changes at all, and thus let the client configure
5305 itself during installation and first boot to use the infrastructure
5306 around it. Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
5307
5308 &lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
5309 workstation profile and get a working laptop connecting to the
5310 university LDAP server for user and group and our active directory
5311 servers for Kerberos authentication. All this without any
5312 configuration at all during installation. My users home directory got
5313 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
5314 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
5315 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
5316 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
5317 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
5318 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
5319 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
5320 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
5321 gave it a IP address.&lt;/p&gt;
5322
5323 &lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
5324 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
5325 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
5326 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
5327 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
5328 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
5329 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
5330 uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
5331
5332 &lt;p&gt;So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
5333 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
5334 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
5335 the cause. These are not properly configured during installation, and
5336 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
5337 but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
5338
5339 &lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
5340 roaming profile installation would be able to automatically detect and
5341 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
5342 authentication. It should also work out of the box in a Active
5343 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
5344 with UID and GID values.&lt;/p&gt;
5345
5346 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
5347 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5348 </description>
5349 </item>
5350
5351 <item>
5352 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
5353 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
5354 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
5355 <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
5356 <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
5357 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
5358 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
5359 hard it would be to integrate that profile into the university
5360 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
5361 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
5362 servers.&lt;/p&gt;
5363
5364 &lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
5365 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
5366 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
5367 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
5368 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
5369 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
5370 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
5371 .uio.no.&lt;/p&gt;
5372
5373 &lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
5374 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
5375 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
5376 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
5377 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
5378 university servers.&lt;/p&gt;
5379
5380 &lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
5381 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
5382 allow them to be inserted also into environments where the default
5383 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
5384 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
5385 uses.&lt;/p&gt;
5386 </description>
5387 </item>
5388
5389 <item>
5390 <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
5391 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
5392 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
5393 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
5394 <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
5395 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
5396 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;. A few packages
5397 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
5398 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
5399 some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
5400
5401 &lt;p&gt;An example is from todays
5402 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
5403 of KDE using aptitude&lt;/a&gt;. In it, a bug in kdebase-workspace-data
5404 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
5405 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
5406 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
5407 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
5408 because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
5409
5410 &lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
5411
5412 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5413 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
5414 perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
5415 Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
5416 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
5417 dependency problems - leaving unconfigured
5418 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5419
5420 &lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
5421 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
5422 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
5423 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
5424 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
5425 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
5426 the failure of one package causes the problem to become worse because
5427 of dependency loops.&lt;/p&gt;
5428
5429 &lt;p&gt;Thanks to
5430 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
5431 tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
5432 dependencies
5433 &lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
5434 is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
5435
5436 &lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
5437 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
5438 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
5439 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
5440 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
5441 it.&lt;/p&gt;
5442 </description>
5443 </item>
5444
5445 <item>
5446 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
5447 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
5448 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
5449 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
5450 <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
5451 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
5452 completed.&lt;/p&gt;
5453
5454 &lt;blockquote&gt;
5455 &lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
5456 release is to test the user application selection. To have a look,
5457 install the standalone profile and let the developers know if the set
5458 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
5459 user application is missing, or if there are some applications that no
5460 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
5461 Also, if a useful application is missing the translation for your
5462 language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;
5463
5464 &lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
5465 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
5466 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;
5467
5468 &lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
5469 work left to be done before they are ready, so do not expect to
5470 much.&lt;/p&gt;
5471
5472 &lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;
5473
5474 &lt;ul&gt;
5475 &lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
5476 &lt;ul&gt;
5477 &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
5478 combination with some new artwork
5479 &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
5480 &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
5481 &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
5482 &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
5483 &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
5484 &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
5485 &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
5486 &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
5487 &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
5488 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
5489 &lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5490 Enabled for:
5491 &lt;ul&gt;
5492 &lt;li&gt;PAM
5493 &lt;li&gt;LDAP
5494 &lt;li&gt;IMAP
5495 &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
5496 &lt;/ul&gt;
5497 &lt;/li&gt;
5498 &lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
5499 &lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5500 fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
5501 &lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
5502 &lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
5503 &lt;/ul&gt;
5504 &lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;
5505
5506 &lt;ul&gt;
5507 &lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
5508 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5509 for testing.&lt;/li&gt;
5510 &lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5511 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5512 clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
5513 &lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
5514 &lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
5515 &lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
5516 &lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
5517 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
5518 &lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
5519 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
5520 jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
5521 &lt;li&gt;Some packages lack translations. See
5522 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
5523 and help out with translations.&lt;/li&gt;
5524 &lt;/ul&gt;
5525
5526 &lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;
5527
5528 &lt;ul&gt;
5529 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5530 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5531 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
5532 &lt;/ul&gt;
5533 &lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;
5534
5535 &lt;ul&gt;
5536 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5537 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5538 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
5539 &lt;/ul&gt;
5540
5541 &lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
5542 get closer to the final release.&lt;/p&gt;
5543
5544 &lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;
5545
5546 &lt;ul&gt;
5547 &lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
5548 &lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
5549 &lt;/ul&gt;
5550
5551 &lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
5552 &lt;ul&gt;
5553 &lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
5554 &lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
5555 &lt;/ul&gt;
5556 &lt;p&gt;How to report bugs:
5557 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;
5558
5559 &lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
5560 &lt;/blockquote&gt;
5561 </description>
5562 </item>
5563
5564 <item>
5565 <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
5566 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
5567 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
5568 <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
5569 <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
5570 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5571 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
5572 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5573 getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;
5574
5575 &lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
5576 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5577 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5578 to gain access to the users home directory on the file server. This
5579 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5580 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5581 package. I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;
5582
5583 &lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5584 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5585 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
5586 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5587 up. :)&lt;/p&gt;
5588
5589 &lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
5590 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5591 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;
5592
5593 &lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
5594 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5595 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5596 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5597 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5598 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
5599 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5600 release another day.&lt;/p&gt;
5601
5602 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5603 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5604 </description>
5605 </item>
5606
5607 <item>
5608 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
5609 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
5610 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
5611 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
5612 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5613 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5614 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5615 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5616 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5617 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5618 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
5619
5620 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5621 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5622 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5623 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5624 fornøyd.&lt;/p&gt;
5625
5626 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5627 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5628 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
5629
5630 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5631 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5632 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5633 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5634 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
5635 </description>
5636 </item>
5637
5638 <item>
5639 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
5640 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
5641 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
5642 <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
5643 <description>&lt;p&gt;This is a
5644 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
5645 on my
5646 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
5647 work&lt;/a&gt; on
5648 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
5649 all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;
5650
5651 &lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
5652 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
5653 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
5654 implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;
5655
5656 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5657 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5658 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
5659
5660 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5661
5662 &lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
5663 on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5664 the web.
5665
5666 &lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5667 One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5668 using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
5669 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5670 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5671 2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;
5672
5673 &lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5674 base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
5675 &quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
5676 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
5677 &quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
5678 &quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry. For
5679 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
5680 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5681 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5682 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5683 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5684 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
5685 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5686 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5687 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
5688 ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;
5689
5690 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5691 ldapsearch -h ldap \
5692 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5693 -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
5694 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5695 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5696 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5697 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5698
5699 ldapsearch -h ldap \
5700 -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5701 -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
5702 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5703 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5704 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5705 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5706
5707 &lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5708 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5709 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
5710 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5711 also exist.&lt;/p&gt;
5712
5713 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5714 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5715 objectclass: top
5716 objectclass: dnsdomain
5717 objectclass: domainrelatedobject
5718 dc: tjener
5719 arecord: 10.0.2.2
5720 associateddomain: tjener.intern
5721
5722 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5723 objectclass: top
5724 objectclass: dnsdomain2
5725 objectclass: domainrelatedobject
5726 dc: 2
5727 ptrrecord: tjener.intern
5728 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
5729 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5730
5731 &lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently. When looking for
5732 forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
5733 same base as in the tree mode for a object with filter
5734 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
5735 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
5736 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
5737 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
5738 subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
5739 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
5740 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
5741 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
5742 instead.&lt;/p&gt;
5743
5744 &lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
5745 like this:&lt;/p&gt;
5746
5747 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5748 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5749 &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
5750 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5751 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5752 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5753 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5754
5755 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5756 &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
5757 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5758
5759 &lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
5760 search for SOA records, which behave similar to the forward and
5761 reverse lookups.&lt;/p&gt;
5762
5763 &lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
5764 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
5765 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
5766 objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;
5767
5768 &lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
5769 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
5770 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;
5771
5772 &lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
5773 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
5774 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
5775 of structural object classes make it impossible to combine these
5776 classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;
5777
5778 &lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
5779 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
5780 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
5781 this case some unused attributes would have to be included as well
5782 (zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;
5783
5784 &lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
5785 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
5786 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
5787 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
5788 defined something like this (using the attributes defined for
5789 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;
5790
5791 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5792 objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
5793 SUP top
5794 AUXILIARY
5795 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
5796 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
5797 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
5798 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
5799 A6Record $ DNAMERecord
5800 ))
5801 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5802
5803 &lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
5804 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
5805 all the attributes PowerDNS wants. I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
5806 developers asking for their view on this schema and if they are
5807 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
5808 message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;
5809
5810 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5811
5812 &lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
5813 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
5814 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
5815 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
5816 what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;
5817
5818 &lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
5819 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
5820 stored. These are the relevant entries from
5821 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;
5822
5823 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5824 ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
5825 ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
5826 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5827
5828 &lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
5829 configuration it need. The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
5830 base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;. The
5831 search result is this entry:&lt;/p&gt;
5832
5833 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5834 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5835 cn: dhcp
5836 objectClass: top
5837 objectClass: dhcpServer
5838 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5839 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5840
5841 &lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5842 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
5843 is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
5844 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
5845 &quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
5846 The search result is this entry:&lt;/p&gt;
5847
5848 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5849 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5850 cn: DHCP Config
5851 objectClass: top
5852 objectClass: dhcpService
5853 objectClass: dhcpOptions
5854 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5855 dhcpStatements: ddns-update-style none
5856 dhcpStatements: authoritative
5857 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
5858 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
5859 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
5860 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5861
5862 &lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
5863 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5864 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5865 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5866 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
5867 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
5868 details here because it is not relevant for the focus of my
5869 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
5870 related computer objects.&lt;/p&gt;
5871
5872 &lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
5873 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
5874 scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
5875 the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
5876 00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter. This is what a host object look
5877 like:&lt;/p&gt;
5878
5879 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5880 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5881 cn: hostname
5882 objectClass: top
5883 objectClass: dhcpHost
5884 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5885 dhcpStatements: fixed-address hostname
5886 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5887
5888 &lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
5889 The object classes need to have fixed names, and the configuration
5890 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
5891 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
5892 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
5893 it possible to group all host entries in a subtree next to the
5894 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
5895 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
5896 structural object class.
5897
5898 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5899
5900 &lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
5901 to which LDAP schemas to use. While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
5902 come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
5903 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
5904 in the configuration.&lt;/p&gt;
5905
5906 &lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
5907 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
5908 I guess one could implement ones own schema, as long as the
5909 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
5910 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
5911 structure.&lt;/p&gt;
5912
5913 &lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
5914 this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;
5915
5916 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5917 ou=services
5918 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
5919 cn=dhcp (dhcpServer)
5920 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5921 cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
5922 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5923 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5924 cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
5925 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5926 ou=machines - PowerDNS base points here
5927 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
5928 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5929
5930 &lt;P&gt;This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
5931 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
5932 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
5933 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;
5934
5935 &lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
5936 like this:&lt;/p&gt;
5937
5938 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5939 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5940 dc: hostname
5941 objectClass: top
5942 objectClass: dhcpHost
5943 objectclass: domainrelatedobject
5944 objectclass: dnsDomainAux
5945 associateddomain: hostname.intern
5946 arecord: 10.11.12.13
5947 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5948 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5949 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5950
5951 &lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
5952 machine, as long as the required attributes are available in a
5953 auxiliary object class.&lt;/p&gt;
5954 </description>
5955 </item>
5956
5957 <item>
5958 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
5959 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
5960 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
5961 <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
5962 <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5963 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5964 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5965 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5966 around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;
5967
5968 &lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5969 information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;
5970
5971 &lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5972 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
5973 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5974 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5975 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5976 to a slave DNS server.&lt;/p&gt;
5977
5978 &lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
5979 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5980 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5981 I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5982 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
5983 seem to work.&lt;/p&gt;
5984
5985 &lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5986 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5987 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
5988 this:&lt;/p&gt;
5989
5990 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5991 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5992 cn: hostname
5993 objectClass: dhcphost
5994 objectclass: domainrelatedobject
5995 objectclass: dnsdomainaux
5996 associateddomain: hostname.intern
5997 arecord: 10.11.12.13
5998 dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5999 dhcpstatements: fixed-address hostname
6000 ldapconfigsound: Y
6001 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6002
6003 &lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
6004 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
6005 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
6006 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;
6007
6008 &lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
6009 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
6010 outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
6011 that. If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
6012 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
6013 (which probably should be renamed to be more related to the new
6014 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
6015 might be a good place to put it.&lt;/p&gt;
6016
6017 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6018 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6019 </description>
6020 </item>
6021
6022 <item>
6023 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
6024 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
6025 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
6026 <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
6027 <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
6028 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
6029 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
6030 Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;
6031
6032 &lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
6033 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
6034 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
6035 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
6036 LTSP clients.&lt;/p&gt;
6037
6038 &lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
6039 in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
6040 allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;
6041
6042 &lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
6043 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
6044 need to be written. Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;
6045
6046 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6047 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
6048 #
6049 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
6050 #
6051 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
6052 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
6053 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
6054 #
6055 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
6056 # existence of attribute names.
6057 #
6058 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
6059 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
6060 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
6061 #
6062 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
6063 # configuration settings. Something like this should work:
6064 #
6065 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
6066 # SUP top
6067 # AUXILIARY
6068 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
6069
6070 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
6071 if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
6072 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
6073 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
6074 filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
6075 ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
6076 grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
6077 # Remove prefix and convert to upper case
6078 attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
6079 # bass value on to clients
6080 eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
6081 done
6082 done
6083 fi
6084 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6085
6086 &lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
6087 the while block might end up in a subshell causing the variables set
6088 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
6089 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
6090 I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;
6091
6092 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6093 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6094
6095 &lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
6096 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
6097 &lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
6098 Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;. I found its
6099 &lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
6100 personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
6101 </description>
6102 </item>
6103
6104 <item>
6105 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
6106 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
6107 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
6108 <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
6109 <description>&lt;p&gt;Since
6110 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
6111 last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
6112 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
6113 &lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
6114 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
6115 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
6116 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
6117 LDAP with my test user yet. It is
6118 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
6119 Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment. The only problem I
6120 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
6121 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
6122 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
6123 </description>
6124 </item>
6125
6126 <item>
6127 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
6128 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
6129 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
6130 <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
6131 <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
6132 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
6133 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
6134 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
6135 This is possible by caching passwords and directory information (user
6136 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
6137 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
6138 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
6139 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;
6140
6141 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
6142
6143 This is the traditional method with a twist. The password caching is
6144 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
6145 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
6146 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
6147 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
6148 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
6149 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
6150 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
6151 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
6152 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
6153 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
6154 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
6155 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
6156 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
6157 is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;
6158
6159 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;
6160
6161 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6162 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
6163 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6164
6165 &lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
6166 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
6167 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
6168 sent in clear text to the LDAP server. I&#39;ve been unable to get TLS
6169 certificate checking for a self signed certificate working, which make
6170 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
6171 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
6172 on how to get this working.&lt;/p&gt;
6173
6174 &lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
6175 caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
6176 is fixed, this configuration should be used instead of the one
6177 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
6178 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
6179 instructions I found in the
6180 &lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
6181 instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;
6182
6183 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6184 debug-level 0
6185 reload-count unlimited
6186 paranoia no
6187
6188 enable-cache passwd yes
6189 positive-time-to-live passwd 2592000
6190 negative-time-to-live passwd 20
6191 suggested-size passwd 211
6192 check-files passwd yes
6193 persistent passwd yes
6194 shared passwd yes
6195 max-db-size passwd 33554432
6196 auto-propagate passwd yes
6197
6198 enable-cache group yes
6199 positive-time-to-live group 2592000
6200 negative-time-to-live group 20
6201 suggested-size group 211
6202 check-files group yes
6203 persistent group yes
6204 shared group yes
6205 max-db-size group 33554432
6206 auto-propagate group yes
6207
6208 enable-cache hosts no
6209 positive-time-to-live hosts 2592000
6210 negative-time-to-live hosts 20
6211 suggested-size hosts 211
6212 check-files hosts yes
6213 persistent hosts yes
6214 shared hosts yes
6215 max-db-size hosts 33554432
6216
6217 enable-cache services yes
6218 positive-time-to-live services 2592000
6219 negative-time-to-live services 20
6220 suggested-size services 211
6221 check-files services yes
6222 persistent services yes
6223 shared services yes
6224 max-db-size services 33554432
6225 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6226
6227 &lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
6228 automatically like the one provided in
6229 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
6230 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
6231 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
6232 look like this:&lt;/p&gt;
6233
6234 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6235 passwd: files ldap
6236 group: files ldap
6237 shadow: files ldap
6238 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
6239 networks: files
6240 protocols: files
6241 services: files
6242 ethers: files
6243 rpc: files
6244 netgroup: files ldap
6245 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6246
6247 &lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
6248 shadow and netgroup.&lt;/p&gt;
6249
6250 &lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
6251 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
6252 directory created and have the password as well as user and group
6253 attributes cached.
6254
6255 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
6256 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
6257
6258 &lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
6259 problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
6260 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
6261 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
6262 discovered sssd.&lt;/p&gt;
6263
6264 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;
6265
6266 &lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
6267 mentioned earlier that has shown up recently, is the
6268 &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
6269 It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
6270 to provide a Active Directory like directory service for Linux
6271 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
6272 information into one package, and remove the need for nscd and
6273 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
6274 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
6275 in version 1.5 expected to show up later in 2010. Because the
6276 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
6277 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
6278 version 1.2 is now in testing.
6279
6280 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
6281 roaming setup I want&lt;/p&gt;
6282
6283 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6284 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
6285 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6286
6287 The complete setup of sssd is done by editing/creating
6288 &lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.
6289
6290 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6291 [sssd]
6292 config_file_version = 2
6293 reconnection_retries = 3
6294 sbus_timeout = 30
6295 services = nss, pam
6296 domains = INTERN
6297
6298 [nss]
6299 filter_groups = root
6300 filter_users = root
6301 reconnection_retries = 3
6302
6303 [pam]
6304 reconnection_retries = 3
6305
6306 [domain/INTERN]
6307 enumerate = false
6308 cache_credentials = true
6309
6310 id_provider = ldap
6311 auth_provider = ldap
6312 chpass_provider = ldap
6313
6314 ldap_uri = ldap://ldap
6315 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6316 ldap_tls_reqcert = never
6317 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
6318 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6319
6320 &lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking. Had to set
6321 &quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;
6322
6323 &lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
6324 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
6325 modify it manually.&lt;/p&gt;
6326
6327 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6328 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6329 </description>
6330 </item>
6331
6332 <item>
6333 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
6334 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
6335 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
6336 <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
6337 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
6338 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
6339 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
6340 Debian/Squeeze and Lenny is
6341 &lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
6342 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
6343 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
6344 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
6345 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
6346 are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;
6347
6348 &lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
6349 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
6350 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
6351 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
6352 released.&lt;/p&gt;
6353
6354 &lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
6355 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
6356 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
6357 &lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;
6358
6359 &lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
6360 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6361
6362 &lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
6363 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
6364 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
6365 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
6366 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
6367 </description>
6368 </item>
6369
6370 <item>
6371 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
6372 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
6373 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
6374 <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
6375 <description>&lt;p&gt;A while back, I
6376 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
6377 about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
6378 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6379 of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;
6380
6381 &lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6382 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6383 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6384 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;
6385
6386 &lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6387 without also changing the assigned number for the object class, and I
6388 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6389 Debian Edu.&lt;/p&gt;
6390
6391 &lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
6392 the
6393 &lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
6394 schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
6395 available today from IETF.&lt;/p&gt;
6396
6397 &lt;pre&gt;
6398 --- dhcp.schema (revision 65192)
6399 +++ dhcp.schema (working copy)
6400 @@ -376,7 +376,7 @@
6401 objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
6402 NAME &#39;dhcpHost&#39;
6403 DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
6404 - SUP top
6405 + SUP top AUXILIARY
6406 MUST cn
6407 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
6408 X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
6409 &lt;/pre&gt;
6410
6411 &lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
6412 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
6413 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;
6414
6415 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6416 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6417 </description>
6418 </item>
6419
6420 <item>
6421 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
6422 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
6423 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
6424 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
6425 <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
6426 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
6427 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
6428 of not getting any feedback at all when something fails (like a
6429 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
6430 this:
6431
6432 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6433 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6434 tasksel --new-install
6435 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6436
6437 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
6438 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
6439 any output what so ever.
6440
6441 Recently I revisited this problem while working on the automatic
6442 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
6443 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
6444 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
6445 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
6446 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
6447 code like this:
6448
6449 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6450 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6451 cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
6452 $cmd
6453 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6454
6455 &lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
6456 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
6457 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
6458 ~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
6459 laptop task and all packages with priority standard , required and
6460 important, just like tasksel would have done it during
6461 installation.&lt;/p&gt;
6462
6463 &lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
6464 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
6465 like this.&lt;/p&gt;
6466 </description>
6467 </item>
6468
6469 <item>
6470 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
6471 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
6472 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
6473 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
6474 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
6475 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
6476 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
6477 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
6478 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
6479 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
6480 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
6481 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
6482 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
6483 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
6484 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
6485 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
6486 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
6487 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
6488 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
6489 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
6490 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
6491 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
6492 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
6493 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
6494 </description>
6495 </item>
6496
6497 <item>
6498 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
6499 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
6500 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
6501 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
6502 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
6503 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
6504 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
6505 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
6506 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
6507 blygsel:&lt;/p&gt;
6508
6509 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
6510 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
6511 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
6512 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
6513 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
6514 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
6515
6516 &lt;p&gt;En &lt;a
6517 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
6518 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
6519 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
6520 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
6521 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
6522 nettet sendte meg til
6523 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
6524 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
6525
6526 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
6527 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
6528 var så stor. ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
6529 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
6530 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
6531
6532 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
6533 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
6534 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
6535 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
6536 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
6537 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
6538 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
6539 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
6540 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
6541
6542 &lt;blockquote&gt;
6543 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
6544 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
6545 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
6546 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
6547 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
6548 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
6549 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
6550 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
6551
6552 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
6553 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
6554 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
6555 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
6556 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
6557 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
6558 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
6559 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
6560 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
6561 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
6562
6563 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
6564 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
6565 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
6566 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
6567
6568 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
6569 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
6570 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
6571 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
6572 arbeid.&lt;/p&gt;
6573 &lt;/blockquote&gt;
6574
6575 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
6576 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
6577 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
6578 minner.&lt;/p&gt;
6579 </description>
6580 </item>
6581
6582 <item>
6583 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
6584 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
6585 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
6586 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
6587 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
6588 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
6589 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
6590 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
6591
6592 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
6593 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
6594 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
6595
6596 &lt;pre&gt;
6597 Flytoget Airport Express Train
6598
6599 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
6600 Kategori : Voksen
6601 Pris : Nok 170,00
6602 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
6603 Betaling : Kontant
6604 Til - Fra : Oslo Lufthavn
6605 Utstedt: : 08.05.10
6606 Gyldig Fra-Til : 08.05.10-07.11.10
6607 Billetttype : Enkeltbillett
6608
6609 102-1015-100508-48382-01-08
6610 &lt;/pre&gt;
6611
6612 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
6613 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
6614 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
6615 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
6616 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
6617 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
6618
6619 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
6620 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
6621 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
6622
6623 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
6624
6625 &lt;pre&gt;
6626 Romnummer 727
6627 Hurtigruten
6628 Midnatsol
6629 Reinholdtsen
6630 Petter
6631 Bookingno: SAX69 0742193
6632 Harstad-Bergen
6633 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
6634 Lugar fra Risøyhamn
6635 Kost: FRO=4
6636 &lt;/pre&gt;
6637
6638 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
6639 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;. Heller ikke her
6640 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
6641 </description>
6642 </item>
6643
6644 <item>
6645 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
6646 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
6647 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
6648 <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
6649 <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
6650 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
6651 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
6652 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
6653 into unstable. The
6654 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
6655 package needed by libpam-mklocaluser, and the
6656 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
6657 passed NEW on Monday. In addition, the
6658 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
6659 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
6660 hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;
6661
6662 &lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
6663 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
6664 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
6665 which should work out of the box if the configuration changes proposed
6666 for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
6667 #485282&lt;/a&gt; is implemented. The alternative setup is to use sssd with
6668 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
6669 care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;
6670
6671 &lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
6672 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
6673 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
6674 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
6675 find time to make sure the next release will include both the
6676 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
6677 and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;
6678
6679 &lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
6680 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
6681 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
6682 cache the password for offline checking, as well as caching group
6683 memberhips and other relevant LDAP information. The
6684 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
6685 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
6686 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
6687 with support requests and configuration, we do not want local laptops
6688 to have users in a path that is used for the same users home directory
6689 on the home directory servers.&lt;/p&gt;
6690
6691 &lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
6692 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
6693 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
6694 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
6695 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
6696 type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;
6697
6698 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6699 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6700 </description>
6701 </item>
6702
6703 <item>
6704 <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
6705 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
6706 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
6707 <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
6708 <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
6709 &lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
6710 has been
6711 &lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;
6712
6713 to the free software world. I have not yet had time to play around
6714 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6715 &lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
6716 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6717 based boot system. Tollef is
6718 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
6719 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
6720 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6721 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6722 at the moment do not.&lt;/p&gt;
6723
6724 &lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
6725 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
6726 some new kernel features enabled to function properly. This means
6727 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
6728 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
6729 way forward.&lt;/p&gt;
6730
6731 &lt;p&gt;In the mean time, based on the
6732 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
6733 on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
6734 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
6735 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
6736 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
6737 new version of the sysvinit package implementing this change is
6738 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
6739 with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
6740 </description>
6741 </item>
6742
6743 <item>
6744 <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
6745 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
6746 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
6747 <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
6748 <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
6749 create a new user with an expired password, and thus force the user to
6750 change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;
6751
6752 &lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
6753 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
6754 and password aging information is available in /etc/shadow, but
6755 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
6756 passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;
6757
6758 &lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
6759 settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;
6760
6761 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6762 root@tjener:~# chage -l test
6763 Last password change : May 02, 2010
6764 Password expires : never
6765 Password inactive : never
6766 Account expires : never
6767 Minimum number of days between password change : 0
6768 Maximum number of days between password change : 99999
6769 Number of days of warning before password expires : 7
6770 root@tjener:~#
6771 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6772
6773 &lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
6774 account, is to change the date of the last password change to the
6775 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
6776 to the difference in days between that date and today. To make it
6777 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
6778 avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;
6779
6780 &lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
6781 intended:&lt;/p&gt;
6782
6783 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6784 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
6785 root@tjener:~# chage -l test
6786 Last password change : Jan 02, 1970
6787 Password expires : never
6788 Password inactive : never
6789 Account expires : never
6790 Minimum number of days between password change : 0
6791 Maximum number of days between password change : 10950
6792 Number of days of warning before password expires : 7
6793 root@tjener:~#
6794 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6795
6796 &lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6797 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6798 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;
6799
6800 &lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6801 sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;
6802
6803 &lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
6804 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6805
6806 &lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6807 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6808 last password change to zero (0) will force the password to be changed
6809 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6810 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
6811 Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there. I have not
6812 tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;
6813
6814 &lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
6815 equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
6816 username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
6817 change.&lt;/p&gt;
6818 </description>
6819 </item>
6820
6821 <item>
6822 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
6823 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
6824 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
6825 <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
6826 <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6827 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6828 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6829 and go.&lt;/p&gt;
6830
6831 &lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6832 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6833 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
6834 The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
6835
6836 &lt;ul&gt;
6837
6838 &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
6839 the laptop is requested and a local home directory is set up for
6840 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6841 server. This allow the user to work also when offline. The
6842 central home directory can be available in a subdirectory on
6843 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
6844 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6845 and unmounted when the machine is taken away (network down,
6846 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6847 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6848 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
6849 the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
6850
6851 &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6852 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6853 to cache the password for offline checking when the machine unable
6854 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
6855 &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
6856 or the Fedora developed
6857 &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
6858 Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
6859
6860 &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
6861 using a shared directory in both the local and the central home
6862 directory, using unison.&lt;/li&gt;
6863
6864 &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6865 their existence on the local network, and should then work out of
6866 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
6867 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6868 implemented.&lt;/li&gt;
6869
6870 &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
6871 sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
6872
6873 &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
6874 cached on the client, but given that there are entries for the
6875 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
6876
6877 &lt;/ul&gt;
6878
6879 &lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6880 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
6881 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
6882 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6883 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
6884 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6885 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6886 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
6887 to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
6888
6889 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6890 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6891 </description>
6892 </item>
6893
6894 <item>
6895 <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
6896 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
6897 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
6898 <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
6899 <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6900 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6901 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6902 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6903 book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6904 Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
6905 restrictions on the web, for example from
6906 &lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
6907 epub-version from
6908 &lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
6909 &lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
6910 strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
6911 </description>
6912 </item>
6913
6914 <item>
6915 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
6916 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
6917 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
6918 <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
6919 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
6920 NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
6921 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
6922 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6923 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6924 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6925 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6926 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6927 users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
6928
6929 &lt;p&gt;A challenge will be integration and administration. Is there a
6930 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6931 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
6932 school administration will have to maintain access control using flat
6933 files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
6934
6935 &lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
6936 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?&lt;/p&gt;
6937
6938 &lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6939 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
6940 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6941 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6942 to work properly.&lt;/p&gt;
6943
6944 &lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6945 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6946 configuration and integration. A natural starting point would be
6947 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6948 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6949 time.&lt;/p&gt;
6950
6951 &lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6952 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6953 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
6954 up in a few days.&lt;/p&gt;
6955 </description>
6956 </item>
6957
6958 <item>
6959 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
6960 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
6961 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
6962 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
6963 <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6964 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6965 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
6966 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
6967 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6968 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
6969
6970 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
6971 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6972 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
6973 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
6974
6975 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6976 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6977 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
6978 a generic way that work with all display managers using this
6979 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
6980 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
6981 </description>
6982 </item>
6983
6984 <item>
6985 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
6986 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
6987 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
6988 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
6989 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
6990 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
6991 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
6992 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
6993 har sagt nei&lt;/a&gt;. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6994 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6995 eller nei.
6996 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
6997 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6998 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6999 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
7000 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
7001
7002 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
7003 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
7004 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
7005 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
7006 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
7007 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
7008 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
7009
7010 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
7011 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
7012 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
7013 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
7014 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
7015 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
7016 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
7017 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
7018 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
7019 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
7020 </description>
7021 </item>
7022
7023 <item>
7024 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
7025 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
7026 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
7027 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
7028 <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
7029 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
7030 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
7031 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
7032 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
7033 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
7034 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
7035
7036 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
7037
7038 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
7039 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
7040 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
7041 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
7042 </description>
7043 </item>
7044
7045 <item>
7046 <title>Danmark går for ODF?</title>
7047 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
7048 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
7049 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
7050 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
7051 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
7052 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
7053 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
7054
7055 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
7056 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
7057 til artikkelen og
7058 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
7059 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
7060
7061 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
7062 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
7063 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7064
7065 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
7066 </description>
7067 </item>
7068
7069 <item>
7070 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
7071 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
7072 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
7073 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
7074 <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
7075 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
7076 days, is automatic configuration of the service monitoring system
7077 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
7078 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
7079 further.&lt;/p&gt;
7080
7081 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
7082 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
7083 configured to be a server for the
7084 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
7085 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
7086 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
7087 work. In short, the system provide a centralised collector of
7088 information about the computers on the network, and a client on each
7089 computer submitting information to this collector. This allow for
7090 automatic information on which packages are installed on each machine,
7091 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
7092 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
7093 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
7094
7095 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
7096 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
7097 client and graphs from the statistics collected from that machine show
7098 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
7099
7100 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
7101 automatically monitored for network presence (ping and any network
7102 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
7103 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
7104 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
7105 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
7106 the machine.&lt;/p&gt;
7107
7108 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
7109 based on Lenny will be able to check the health of his installation
7110 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
7111 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
7112
7113 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
7114 is to set the password used to get access via HTTP. The system
7115 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
7116 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
7117 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
7118 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
7119 </description>
7120 </item>
7121
7122 <item>
7123 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
7124 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
7125 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
7126 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
7127 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
7128 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
7129 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går. Den
7130 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
7131 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
7132 sikrere. Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
7133
7134 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
7135 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
7136 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
7137 på flyplassene.&lt;/p&gt;
7138 </description>
7139 </item>
7140
7141 <item>
7142 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
7143 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
7144 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
7145 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
7146 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
7147 av en avgjørelse på årsmøtet i
7148 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
7149 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
7150 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
7151 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
7152 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
7153 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
7154 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
7155 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
7156 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
7157 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
7158 til å arrangere
7159 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
7160 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;. Blant de som sto bak
7161 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
7162 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
7163 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
7164 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
7165 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
7166 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
7167 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
7168 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
7169 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
7170 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
7171 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7172 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
7173 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
7174 </description>
7175 </item>
7176
7177 <item>
7178 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
7179 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
7180 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
7181 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
7182 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7183 TV. Foredraget om
7184 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
7185 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7186 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7187 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
7188
7189 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
7190 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
7191 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
7192 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
7193
7194 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
7195 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
7196 ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
7197 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
7198 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
7199 </description>
7200 </item>
7201
7202 <item>
7203 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
7204 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
7205 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
7206 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
7207 <description>&lt;p&gt;Dagens
7208 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
7209 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
7210 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
7211 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
7212 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
7213 interesse.&lt;/p&gt;
7214
7215 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
7216 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
7217 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
7218 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
7219 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
7220 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
7221 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
7222 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
7223 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
7224 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
7225
7226 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
7227 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
7228 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
7229 nok fortsette å bruke data fra
7230 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
7231 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
7232 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
7233
7234 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
7235 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
7236 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
7237 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
7238
7239 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
7240 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
7241 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7242 </description>
7243 </item>
7244
7245 <item>
7246 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
7247 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
7248 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
7249 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
7250 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
7251 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
7252 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
7253 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
7254 er rettsløse&quot;. De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
7255 behandlet, som har
7256 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
7257 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
7258 Polen.&lt;/p&gt;
7259
7260 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
7261 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
7262 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
7263 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
7264 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
7265 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
7266 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
7267 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
7268 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
7269 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
7270 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
7271
7272 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
7273 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
7274 </description>
7275 </item>
7276
7277 <item>
7278 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
7279 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
7280 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
7281 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
7282 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
7283 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
7284 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
7285 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
7286 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
7287
7288 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
7289 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
7290 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
7291 sensur&quot;. Jeg tok en titt på
7292 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
7293 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
7294 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
7295 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
7296 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
7297 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
7298 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
7299
7300 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
7301 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
7302 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
7303 musikkbransjenes egne tall? De har
7304 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
7305 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
7306 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
7307 </description>
7308 </item>
7309
7310 <item>
7311 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
7312 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
7313 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
7314 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
7315 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
7316 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
7317 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
7318 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
7319 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
7320 en
7321 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
7322 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
7323 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
7324 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
7325 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
7326 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
7327 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
7328 papirbøker.&lt;/p&gt;
7329
7330 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
7331 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
7332 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
7333 </description>
7334 </item>
7335
7336 <item>
7337 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
7338 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
7339 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
7340 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
7341 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
7342 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
7343 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
7344 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
7345 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
7346
7347 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
7348 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
7349 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
7350 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
7351
7352 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
7353 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
7354 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
7355 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
7356 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
7357 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
7358 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
7359 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
7360
7361 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
7362 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
7363 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
7364 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
7365 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
7366 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
7367 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
7368 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
7369
7370 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
7371 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
7372 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
7373 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
7374 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
7375 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
7376 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
7377
7378 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
7379 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
7380 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
7381 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
7382 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
7383
7384 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
7385 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
7386 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
7387
7388 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
7389 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
7390 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;. Datagrunnlaget er
7391 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
7392 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
7393 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
7394 </description>
7395 </item>
7396
7397 <item>
7398 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
7399 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
7400 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
7401 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
7402 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
7403 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
7404 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
7405 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
7406
7407 &lt;table&gt;
7408 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7409 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7410 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7411 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7412 &lt;/table&gt;
7413
7414 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
7415 got these numbers:&lt;/p&gt;
7416
7417 &lt;table&gt;
7418 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7419 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7420 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7421 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7422 &lt;/table&gt;
7423
7424 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
7425
7426 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
7427 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
7428 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
7429 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
7430 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
7431
7432
7433 &lt;table&gt;
7434 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7435 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7436 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7437 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7438 &lt;/table&gt;
7439
7440 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
7441
7442 &lt;table&gt;
7443 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7444 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7445 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7446 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7447 &lt;/table&gt;
7448
7449 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
7450 numbers.&lt;/p&gt;
7451 </description>
7452 </item>
7453
7454 <item>
7455 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
7456 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
7457 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
7458 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
7459 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
7460 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
7461 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
7462 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
7463 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
7464 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
7465 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
7466 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
7467 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
7468 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
7469 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
7470
7471 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
7472 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
7473 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
7474 </description>
7475 </item>
7476
7477 <item>
7478 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
7479 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
7480 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
7481 <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
7482 <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
7483 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
7484 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
7485 conclude work me and others have been doing for the last three days.
7486 It feels great to see this finally part of the default Debian
7487 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
7488 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
7489
7490 &lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
7491 fixing the more fundamental problem of handing the event based
7492 non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
7493 </description>
7494 </item>
7495
7496 <item>
7497 <title>Taking over sysvinit development</title>
7498 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
7499 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
7500 <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
7501 <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
7502 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
7503 take over the package and become the new upstream. The number of
7504 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
7505 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
7506 the package up to date.&lt;/p&gt;
7507
7508 &lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
7509 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made
7510 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
7511 and Fedora), based on the patches currently in use in these
7512 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
7513 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
7514 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
7515 upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
7516 development there. The project is registered and currently waiting
7517 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
7518 approved, we will import the old versions from svn and continue
7519 working on the future release.&lt;/p&gt;
7520
7521 &lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
7522 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
7523 </description>
7524 </item>
7525
7526 <item>
7527 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
7528 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
7529 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
7530 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
7531 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
7532 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
7533 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
7534 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
7535 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
7536 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
7537 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
7538 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
7539 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
7540
7541 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
7542 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
7543 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
7544 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
7545 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
7546 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
7547 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
7548 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
7549 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
7550 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
7551 </description>
7552 </item>
7553
7554 <item>
7555 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
7556 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
7557 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
7558 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
7559 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
7560 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
7561 versjon 2 av
7562 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
7563 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
7564 faktisk var vedtatt etter
7565 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
7566 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
7567 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
7568 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
7569 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
7570 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
7571 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
7572 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
7573 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
7574 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
7575 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
7576 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
7577 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
7578 lyden.&lt;/p&gt;
7579
7580 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
7581 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
7582 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
7583 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
7584 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
7585 mot dette i
7586 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
7587 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
7588
7589 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
7590 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
7591 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
7592 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
7593 </description>
7594 </item>
7595
7596 <item>
7597 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
7598 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
7599 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
7600 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
7601 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
7602 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7603 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7604 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7605 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
7606 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
7607 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
7608 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7609 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7610 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7611 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7612 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
7613
7614 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
7615 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
7616 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7617 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7618 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
7619 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7620 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7621 innført.&lt;/p&gt;
7622
7623 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7624 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7625 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
7626 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7627 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7628 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7629 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
7630 </description>
7631 </item>
7632
7633 <item>
7634 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
7635 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
7636 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
7637 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
7638 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7639 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
7640 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7641 uttalelsene som er kommet inn til
7642 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
7643 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;. Blant
7644 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7645 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
7646 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7647 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7648 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7649 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7650 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
7651 </description>
7652 </item>
7653
7654 <item>
7655 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
7656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
7657 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
7658 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
7659 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7660 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7661 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7662 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
7663 dager siden kom
7664 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
7665 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7666 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7667 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
7668 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
7669
7670 &lt;blockquote&gt;
7671 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
7672 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7673 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7674 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7675 &lt;/blockquote&gt;
7676
7677 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er &lt;a
7678 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
7679 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
7680 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
7681 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
7682
7683 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
7684 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
7685 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7686 </description>
7687 </item>
7688
7689 <item>
7690 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
7691 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
7692 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
7693 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
7694 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
7695 og
7696 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
7697 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7698 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
7699 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7700 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
7701 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7702 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
7703 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7704 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7705 Osloområdet.&lt;/p&gt;
7706 </description>
7707 </item>
7708
7709 <item>
7710 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
7711 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
7712 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
7713 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
7714 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
7715 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
7716 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
7717 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7718 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7719 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7720 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7721 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
7722 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7723 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7724 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7725 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
7726 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
7727 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
7728 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
7729
7730 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
7731 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7732 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
7733 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7734 forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7735 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
7736 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
7737 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7738 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
7739 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7740 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
7741 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
7742 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
7743 et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
7744 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
7745 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7746 massemarkedet.&lt;/p&gt;
7747 </description>
7748 </item>
7749
7750 <item>
7751 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
7752 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
7753 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
7754 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
7755 <description>&lt;ul&gt;
7756
7757 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
7758 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7759 offentligheten.&lt;/li&gt;
7760
7761 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
7762 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
7763
7764 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
7765 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7766 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
7767
7768 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
7769 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
7770 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
7771
7772 &lt;/ul&gt;
7773 </description>
7774 </item>
7775
7776 <item>
7777 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
7778 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
7779 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
7780 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
7781 <description>&lt;p&gt;Kom over
7782 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
7783 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
7784 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7785 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
7786 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
7787 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
7788 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
7789 </description>
7790 </item>
7791
7792 <item>
7793 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
7794 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
7795 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
7796 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
7797 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
7798 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7799 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7800 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
7801 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7802 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7803 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7804 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7805 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7806 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
7807 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7808 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7809 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7810 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7811 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
7812 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7813 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
7814 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7815 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
7816 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
7817
7818 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7819 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7820 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7821 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
7822 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7823 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7824 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7825 betydelige.&lt;/p&gt;
7826 </description>
7827 </item>
7828
7829 <item>
7830 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
7831 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
7832 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
7833 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
7834 <description>&lt;p&gt;Julien Blache
7835 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
7836 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;. I completely disagree, as a
7837 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7838 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7839 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
7840 properties.&lt;/p&gt;
7841 </description>
7842 </item>
7843
7844 <item>
7845 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
7846 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
7847 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
7848 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
7849 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7850 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
7851 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
7852 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7853 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7854 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7855 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
7856 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7857 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7858 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7859 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
7860 mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
7861 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
7862 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7863 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
7864
7865 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
7866 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
7867 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
7868 </description>
7869 </item>
7870
7871 <item>
7872 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
7873 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
7874 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
7875 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
7876 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7877 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7878 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
7879 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
7880
7881 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
7882 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7883 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7884 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7885 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
7886 Island&lt;/a&gt;. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7887 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7888 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7889 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
7890 Norge AS&lt;/a&gt; og
7891 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
7892 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
7893
7894 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
7895 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7896 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;. Jeg har ikke klart
7897 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
7898 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
7899 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
7900 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
7901 </description>
7902 </item>
7903
7904 <item>
7905 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
7906 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
7907 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
7908 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
7909 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
7910 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7911 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7912 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7913 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7914 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
7915
7916 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7917 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7918 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
7919 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7920 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7921 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
7922 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7923 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
7924 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
7925 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
7926 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7927 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7928 som kunde.&lt;/p&gt;
7929
7930 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7931 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7932 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7933 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
7934 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7935 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7936 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
7937 </description>
7938 </item>
7939
7940 <item>
7941 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
7942 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
7943 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
7944 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
7945 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
7946 melder&lt;/a&gt; at
7947 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
7948 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
7949 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
7950 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
7951 1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7952 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7953 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
7954 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
7955 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7956 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
7957 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
7958 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
7959 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
7960 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
7961
7962 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7963 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7964 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
7965 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
7966
7967 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7968 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7969 fortløpende.&lt;/p&gt;
7970
7971 </description>
7972 </item>
7973
7974 <item>
7975 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
7976 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
7977 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
7978 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
7979 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7980 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
7981 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
7982 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
7983 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7984 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7985 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
7986 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7987 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
7988 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7989 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7990 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
7991 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7992 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
7993 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7994 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
7995 </description>
7996 </item>
7997
7998 <item>
7999 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
8000 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
8001 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
8002 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
8003 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
8004 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
8005 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
8006 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
8007 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
8008 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
8009 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
8010 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
8011 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
8012 noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
8013 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
8014
8015 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
8016 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
8017 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
8018 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
8019 plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
8020 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
8021 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
8022 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
8023
8024 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
8025 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
8026 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
8027 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
8028 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
8029 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
8030 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
8031 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
8032 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
8033 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk. Mange
8034 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
8035 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
8036 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
8037 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
8038 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
8039 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
8040 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
8041 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
8042 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
8043 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
8044 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
8045 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
8046 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
8047 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
8048 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
8049 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
8050 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
8051 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
8052 til neste gang. En reprap-variant ved navn
8053 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
8054 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
8055 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
8056 </description>
8057 </item>
8058
8059 <item>
8060 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
8061 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
8062 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
8063 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
8064 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
8065 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
8066 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
8067 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
8068 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
8069 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
8070 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
8071 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
8072 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
8073
8074 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
8075 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
8076 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;. Mon tro om
8077 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
8078 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
8079 </description>
8080 </item>
8081
8082 <item>
8083 <title>Recording video from cron using VLC</title>
8084 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
8085 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
8086 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
8087 <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
8088 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
8089 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
8090 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
8091 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
8092 searching the web for recipes and reading the documentation. The
8093 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
8094 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
8095
8096 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
8097 SAVEFILE=rms.ogg
8098 DISPLAY= vlc -q $URL \
8099 --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
8100 --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
8101
8102 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
8103 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
8104 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
8105 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
8106
8107 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
8108 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
8109 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
8110 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
8111
8112 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
8113 set -e
8114 URL=&quot;$1&quot;
8115 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
8116 DURATION=&quot;$3&quot;
8117 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
8118 --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
8119 --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
8120 pid=$!
8121 sleep $DURATION
8122 kill $pid
8123 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
8124 </description>
8125 </item>
8126
8127 <item>
8128 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
8129 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
8130 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
8131 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
8132 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
8133 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
8134 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
8135 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
8136 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
8137 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
8138 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
8139 application.&lt;/p&gt;
8140
8141 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
8142 independently of the server applications. One can even allow users to
8143 use several different applications as long as they handle the selected
8144 protocol and format. In the normal case, only one client application
8145 is recommended and users only get help if they choose to use this
8146 application, but those that want to deviate from the easy path are not
8147 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
8148
8149 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
8150 users to replace their applications, and thus allow us to select the
8151 best server implementation at any moment, when scale and resouce
8152 requirements change.&lt;/p&gt;
8153
8154 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
8155 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
8156 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
8157 </description>
8158 </item>
8159
8160 <item>
8161 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
8162 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
8163 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
8164 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
8165 <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
8166 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
8167 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
8168 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
8169 30 people participated, and I believe it was a great environment to
8170 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
8171 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
8172 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
8173 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
8174 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
8175 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
8176 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
8177 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
8178 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
8179 now. :)&lt;/p&gt;
8180 </description>
8181 </item>
8182
8183 <item>
8184 <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
8185 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
8186 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
8187 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
8188 <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
8189 optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
8190 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
8191 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
8192 specification handle the content of a lot of system databases, but do
8193 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
8194
8195 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
8196 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
8197 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
8198 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
8199 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
8200 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
8201 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
8202 DNS information and another with DHCP information. The schemas
8203 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
8204 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
8205 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
8206 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
8207 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
8208
8209 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
8210 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
8211 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
8212 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
8213
8214 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
8215 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
8216
8217 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
8218 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
8219 new IETF work group?&lt;/p&gt;
8220 </description>
8221 </item>
8222
8223 <item>
8224 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
8225 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
8226 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
8227 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
8228 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
8229 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
8230 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
8231 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
8232 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
8233 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
8234 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
8235 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
8236 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
8237 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
8238 om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
8239 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
8240 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
8241 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
8242 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
8243 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
8244 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
8245 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
8246 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
8247 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
8248 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
8249 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
8250 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
8251 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
8252 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
8253 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
8254
8255 &lt;p&gt;Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
8256 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
8257 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
8258 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
8259 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
8260 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
8261 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
8262 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
8263 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
8264 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
8265 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
8266 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
8267 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
8268 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
8269
8270 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
8271 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
8272 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
8273 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
8274 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
8275 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
8276 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
8277 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
8278
8279 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
8280 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
8281 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
8282 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
8283 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
8284 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
8285 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
8286 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
8287 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
8288 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
8289 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
8290 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
8291 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
8292 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
8293 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
8294 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
8295 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
8296 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
8297 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
8298 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
8299 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
8300 den måten.&lt;/p&gt;
8301
8302 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
8303 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
8304 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
8305 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
8306 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
8307 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
8308 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
8309 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
8310 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
8311 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
8312 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
8313 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
8314 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
8315 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
8316
8317 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
8318 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
8319 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
8320 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
8321 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
8322 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
8323 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
8324 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
8325 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
8326 </description>
8327 </item>
8328
8329 <item>
8330 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
8331 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
8332 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
8333 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
8334 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
8335 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
8336 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
8337 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
8338 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
8339 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
8340 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
8341 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
8342 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
8343 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
8344 har nok kraft til å få hele akslingen til å
8345 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
8346 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
8347 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
8348 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
8349 å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
8350 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
8351 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
8352 må strammes skikkelig til før første
8353 utskrift.&lt;/p&gt;
8354
8355 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
8356 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
8357 limingen, som
8358 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
8359 på reprap-wikien&lt;/a&gt;. Er blitt tipset om svart superlim som er
8360 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
8361 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
8362 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
8363 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
8364 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
8365 </description>
8366 </item>
8367
8368 <item>
8369 <title>Avisene i endring</title>
8370 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
8371 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
8372 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
8373 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
8374 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
8375 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
8376 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
8377 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
8378 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
8379 </description>
8380 </item>
8381
8382 <item>
8383 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
8384 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
8385 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
8386 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
8387 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
8388 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
8389 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
8390 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
8391 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
8392 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
8393 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
8394 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
8395 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
8396 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
8397 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
8398
8399 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
8400 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
8401 enn meg. Jeg fikk i dag testet
8402 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
8403 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
8404 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
8405 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
8406 beskrevet på
8407 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
8408 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;. Jeg møtte også et annet problem med
8409 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
8410 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
8411 vha. et Google-søk
8412 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
8413 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
8414 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
8415 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
8416 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
8417 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
8418 </description>
8419 </item>
8420
8421 <item>
8422 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
8423 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
8424 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
8425 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
8426 <description>&lt;p&gt;I går
8427 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
8428 NUUGs videogruppe
8429 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
8430 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
8431 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
8432 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
8433 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
8434 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
8435 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
8436 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
8437 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
8438
8439 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
8440 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
8441 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
8442 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
8443 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
8444 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
8445
8446 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
8447 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
8448 religiøst sludder, fra
8449 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
8450 i jerusalem&lt;/a&gt; via
8451 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
8452 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
8453 &lt;a
8454 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
8455 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
8456 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
8457 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
8458 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
8459 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
8460 er
8461
8462 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
8463 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
8464 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
8465 </description>
8466 </item>
8467
8468 <item>
8469 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
8470 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
8471 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
8472 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
8473 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
8474 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
8475 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
8476 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
8477 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;. Jeg er veldig
8478 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
8479 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
8480 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
8481 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
8482 </description>
8483 </item>
8484
8485 <item>
8486 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
8487 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
8488 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
8489 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
8490 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8491 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
8492 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8493 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
8494
8495 &lt;ul&gt;
8496
8497 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
8498 Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
8499 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
8500 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8501 technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
8502 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
8503 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
8504 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
8505 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
8506 source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
8507 JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
8508 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
8509 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8510 Trachtenberg&lt;/li&gt;
8511
8512 &lt;/ul&gt;
8513
8514 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8515 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8516 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
8517 stort.&lt;/p&gt;
8518 </description>
8519 </item>
8520
8521 <item>
8522 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
8523 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
8524 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
8525 <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
8526 <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8527 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8528 contract expire for each server. We have a machine (and service)
8529 register, which until recently did not contain much useful besides the
8530 machine room location and contact information for the system owner for
8531 each machine. To make it easier for us to track support contract
8532 status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
8533 include information about when the support contract expire, and to tag
8534 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8535 machines. I extended a perl script already being used to import
8536 information about machines into the register, to also do some screen
8537 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8538 are from these vendors), and automatically check the support status
8539 for the relevant machines. This make the support status information
8540 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8541 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8542 The result of this work documented that 27% of the machines in the
8543 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8544 them. 27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8545 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
8546 last, to have test machines and a platform for less important
8547 services. After all, the machines without a contract are working fine
8548 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8549 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
8550 parts from other machines or move the service to another old
8551 machine.&lt;/p&gt;
8552
8553 &lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8554 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8555 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
8556 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8557 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
8558 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8559 introduce more dependencies. This is the current incarnation:&lt;/p&gt;
8560
8561 &lt;pre&gt;
8562 use LWP::Simple;
8563 use POSIX;
8564 use WWW::Mechanize;
8565 use Date::Parse;
8566 [...]
8567 sub get_support_info {
8568 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8569 my $str;
8570
8571 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8572 # fetch website from Dell support
8573 my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
8574 my $webpage = get($url);
8575 return undef unless ($webpage);
8576
8577 my $daysleft = -1;
8578 my @lines = split(/\n/, $webpage);
8579 foreach my $line (@lines) {
8580 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8581 $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
8582 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
8583
8584 my @f = split(/\;/, $line);
8585 @f = @f[13 .. $#f];
8586 my $lastend = &quot;&quot;;
8587 while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
8588 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
8589
8590 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8591 localtime(str2time($startstr)));
8592 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8593 localtime(str2time($endstr)));
8594 $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
8595 @f = @f[14 .. $#f];
8596 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8597 }
8598 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
8599 tag_machine_unsupported($machine)
8600 if ($lastend lt $today);
8601 }
8602 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8603 my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
8604 my $url =
8605 &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
8606 $mech-&gt;get($url);
8607 my $fields = {
8608 &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
8609 &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
8610 &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
8611 &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
8612 &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
8613 };
8614 $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
8615 fields =&gt; $fields );
8616 # Next step is screen scraping
8617 my $content = $mech-&gt;content();
8618
8619 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
8620 $content =~ s/\s+/ /gm;
8621 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8622 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8623
8624 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
8625
8626 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8627 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8628 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8629 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8630 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8631 localtime(str2time($startstr)));
8632 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8633 localtime(str2time($stopstr)));
8634
8635 $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;
8636
8637 tag_machine_unsupported($machine)
8638 if ($end lt $today);
8639 }
8640 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8641 # This code ignore extended support contracts.
8642 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
8643 if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
8644 my $content =
8645 get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
8646 if ($content) {
8647 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
8648 $content =~ s/\s+/ /gm;
8649 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8650 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8651
8652 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
8653 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8654
8655 $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;
8656
8657 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
8658 tag_machine_unsupported($machine)
8659 if ($end lt $today);
8660 }
8661 }
8662 }
8663 return $str;
8664 }
8665 &lt;/pre&gt;
8666
8667 &lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
8668 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
8669 from dmidecode.&lt;/p&gt;
8670
8671 &lt;pre&gt;
8672 print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
8673 &quot;447707-B21&quot;);
8674 print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
8675 print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
8676 &quot;1234567&quot;);
8677 &lt;/pre&gt;
8678
8679 &lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
8680 everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;
8681
8682 &lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
8683 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
8684 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8685 do so.&lt;/p&gt;
8686 </description>
8687 </item>
8688
8689 <item>
8690 <title>Using bar codes at a computing center</title>
8691 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
8692 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
8693 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
8694 <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8695 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
8696 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8697 removed. Some times the location register is not updated when a
8698 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8699 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
8700
8701 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8702 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
8703 code blocks as defined in the
8704 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
8705 Standard&lt;/a&gt;. This is bar codes that can be read with a normal
8706 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8707 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
8708 allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project
8709 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
8710 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
8711 but this was the first time I found a tool to read these bar
8712 codes.&lt;/p&gt;
8713
8714 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
8715 machines in our computing center. If both racks and computers are
8716 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8717 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8718 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8719 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
8720
8721 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
8722 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
8723 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8724 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
8725 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
8726 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
8727 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8728 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8729 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
8730 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
8731
8732 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
8733 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8734 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
8735 </description>
8736 </item>
8737
8738 <item>
8739 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
8740 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
8741 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
8742 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
8743 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
8744 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
8745 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8746 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8747 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8748 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8749 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
8750 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8751 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8752 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
8753 </description>
8754 </item>
8755
8756 <item>
8757 <title>Min reprap tar sakte form</title>
8758 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
8759 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
8760 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
8761 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
8762 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8763 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
8764 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8765 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8766 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8767 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
8768 relatert til Z-aksen og Y-aksen. &lt;/p&gt;
8769
8770 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8771 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8772 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8773 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8774 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
8775 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
8776
8777 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8778 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8779 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
8780
8781 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8782 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8783 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8784 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
8785 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
8786
8787 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8788 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8789 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8790 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
8791 arbeidet.&lt;/p&gt;
8792 </description>
8793 </item>
8794
8795 <item>
8796 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
8797 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
8798 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
8799 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
8800 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
8801 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
8802 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
8803 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
8804 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
8805 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
8806 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
8807 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8808
8809 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
8810 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
8811 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
8812 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
8813 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
8814 forteller videre at noen jobber med å skrive
8815 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
8816 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
8817 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
8818 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
8819 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
8820 </description>
8821 </item>
8822
8823 <item>
8824 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
8825 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
8826 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
8827 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
8828 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
8829 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
8830 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;. Der ble definisjonen til
8831 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
8832 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
8833 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
8834 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
8835
8836 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
8837 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
8838 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
8839 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;. Personlig synes jeg det er en god ide, da
8840 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
8841 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
8842
8843 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
8844 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
8845 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
8846 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;. Jeg liker måten de bryter
8847 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
8848 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
8849 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
8850 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
8851
8852 &lt;blockquote&gt;
8853 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8854
8855 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
8856 som følger:&lt;/p&gt;
8857 &lt;ul&gt;
8858 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
8859 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
8860 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
8861 tid.&lt;/li&gt;
8862 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
8863 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
8864 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
8865 å delta.&lt;/li&gt;
8866 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
8867 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
8868 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
8869 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
8870 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
8871 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
8872 &lt;/ul&gt;
8873 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
8874 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
8875 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
8876 &lt;/blockquote&gt;
8877
8878 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
8879 </description>
8880 </item>
8881
8882 <item>
8883 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
8884 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
8885 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
8886 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
8887 <description>&lt;p&gt;Kom over
8888 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
8889 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
8890 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
8891 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
8892 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
8893 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935. Det må jeg si var
8894 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
8895 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
8896
8897 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
8898 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
8899 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
8900 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
8901 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
8902 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
8903 og
8904 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
8905 oppløsning.&lt;/p&gt;
8906 </description>
8907 </item>
8908
8909 <item>
8910 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
8911 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
8912 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
8913 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
8914 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
8915 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
8916 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
8917 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
8918 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
8919 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
8920 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
8921 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
8922
8923 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
8924 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
8925 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
8926 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
8927 </description>
8928 </item>
8929
8930 <item>
8931 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
8932 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
8933 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
8934 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
8935 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
8936 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
8937 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
8938 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
8939 var involvert i
8940 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
8941 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
8942 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
8943 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
8944 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
8945 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
8946 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
8947 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
8948 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
8949 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
8950 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
8951
8952 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
8953 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
8954 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
8955 slike lesere.&lt;/p&gt;
8956
8957 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
8958 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
8959 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
8960 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
8961 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
8962 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
8963 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
8964 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
8965 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
8966 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
8967 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
8968 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
8969 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
8970
8971 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
8972 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
8973 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
8974 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
8975 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
8976 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
8977 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
8978 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
8979 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
8980 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
8981 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
8982 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
8983 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
8984 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
8985 begresninger gjelder.. &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
8986 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
8987 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8988
8989 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
8990 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
8991 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;. De ser pr. i
8992 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
8993 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
8994
8995 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
8996 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
8997 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
8998 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
8999 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
9000 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
9001 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
9002 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
9003 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
9004 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
9005 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
9006 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
9007 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
9008 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
9009 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
9010 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
9011
9012 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
9013 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
9014 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
9015 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
9016 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
9017 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
9018 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
9019 strid med kriteriene for Free Software
9020 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
9021 av FSF&lt;/a&gt;,
9022 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
9023 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
9024 publisert i
9025 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
9026 folder om dette&lt;/a&gt;. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
9027 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
9028 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
9029 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
9030 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
9031
9032 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2014-04-23:&lt;/strong&gt; Meteorologisk institutt
9033 har siden jeg skrev denne teksten endret
9034 &lt;ahref=&quot;http://api.met.no/lisens_data.html&quot;&gt;sine bruksvilkår for
9035 datasettet&lt;/a&gt; til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
9036 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
9037 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
9038 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
9039 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
9040 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
9041 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
9042 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
9043 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
9044 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
9045 database.&lt;/p&gt;
9046 </description>
9047 </item>
9048
9049 <item>
9050 <title>When web browser developers make a video player...</title>
9051 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
9052 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
9053 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
9054 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
9055 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
9056 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
9057 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
9058 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
9059 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
9060 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
9061 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
9062 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
9063 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
9064 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
9065 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
9066 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag. All of these take a lot of options, and
9067 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
9068
9069 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
9070 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
9071 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
9072 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
9073 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
9074 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
9075 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
9076 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
9077 for several minutes for the downloading to finish. When the download
9078 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
9079 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
9080 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
9081 to get a play button to pres to start the video. Adding
9082 autoplay=&quot;true&quot; did not help. I sure hope this is a misfeature of the
9083 test version of Opera, and that future implementations of the
9084 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
9085 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
9086
9087 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
9088 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
9089 from the nuug site&lt;/a&gt;. Will have to test it with the new Firefox
9090 too.&lt;/p&gt;
9091
9092 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
9093 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
9094 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
9095 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
9096 </description>
9097 </item>
9098
9099 <item>
9100 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
9101 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
9102 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
9103 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
9104 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
9105 med en norsk utgave av
9106 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
9107 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
9108 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
9109 å bruke kart og web. &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
9110 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
9111 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
9112 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
9113 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
9114 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
9115 til ny funksjonalitet.
9116 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
9117 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
9118 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
9119 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
9120 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
9121 med dem. Dette blir bra.&lt;/p&gt;
9122 </description>
9123 </item>
9124
9125 <item>
9126 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
9127 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
9128 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
9129 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
9130 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
9131 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
9132 i dag.&lt;/p&gt;
9133
9134 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
9135 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
9136 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
9137 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
9138 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
9139 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
9140 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
9141 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
9142 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
9143 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
9144 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
9145
9146 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
9147 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
9148 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
9149 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
9150 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
9151
9152 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
9153 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
9154 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
9155 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
9156 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
9157 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
9158 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
9159 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
9160 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
9161 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
9162
9163 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
9164 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
9165 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
9166 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
9167 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
9168 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
9169 </description>
9170 </item>
9171
9172 <item>
9173 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
9174 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
9175 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
9176 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
9177 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
9178 recording our montly presentation on video, and recently we have
9179 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
9180 directly with the video stream. For this, we use the
9181 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
9182 the Debian video team. As this require quite one computer per video
9183 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
9184 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
9185 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
9186 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
9187 source, sink and mixer applications and
9188 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;. To allow this setup to
9189 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
9190 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
9191 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
9192 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
9193 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
9194 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
9195 video mixer in a very short time frame. We will need it for
9196 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9197
9198 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
9199 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
9200 larger stick as well.&lt;/p&gt;
9201 </description>
9202 </item>
9203
9204 <item>
9205 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
9206 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
9207 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
9208 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
9209 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
9210 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
9211 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare. Den gode
9212 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
9213 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
9214 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
9215 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
9216 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
9217 kildekoden er tilgjengelig fra
9218 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
9219 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
9220 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
9221 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
9222 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
9223 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
9224
9225 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
9226 Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
9227 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
9228 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
9229 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
9230 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
9231 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
9232 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
9233 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
9234 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
9235 data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
9236 width=&quot;100%&quot;
9237 height=&quot;100%&quot;
9238 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
9239
9240 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
9241 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
9242 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
9243 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
9244 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
9245 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
9246 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
9247 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;. Jeg spurte
9248 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
9249 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
9250 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
9251
9252 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
9253 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
9254 Eclipse-utvidelse i
9255 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
9256 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
9257 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
9258 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
9259 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
9260 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
9261 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
9262 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
9263 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
9264 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
9265 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
9266 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
9267 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
9268
9269 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
9270 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
9271 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
9272 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
9273 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
9274 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
9275 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
9276 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
9277 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
9278 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
9279 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
9280 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
9281 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
9282 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
9283 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
9284 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
9285 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
9286 </description>
9287 </item>
9288
9289 <item>
9290 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
9291 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
9292 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
9293 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
9294 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9295 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
9296 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
9297 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9298 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9299 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
9300
9301 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
9302 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
9303 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
9304 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
9305 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
9306 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9307 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
9308 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
9309 jul.&lt;/p&gt;
9310 </description>
9311 </item>
9312
9313 <item>
9314 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
9315 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
9316 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
9317 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
9318 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9319 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9320 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9321 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
9322
9323 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9324 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9325 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9326 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9327 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
9328 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
9329 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9330 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9331 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9332 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9333 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
9334 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
9335 </description>
9336 </item>
9337
9338 <item>
9339 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
9340 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
9341 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
9342 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
9343 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9344 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9345 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
9346 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
9347
9348 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
9349 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9350 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9351 bort første pakke.&lt;/p&gt;
9352 </description>
9353 </item>
9354
9355 <item>
9356 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
9357 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
9358 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
9359 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
9360 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9361 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
9362 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
9363 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
9364
9365 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9366 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
9367 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
9368 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
9369 </description>
9370 </item>
9371
9372 <item>
9373 <title>Amigafolket holder ut</title>
9374 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
9375 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
9376 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
9377 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
9378 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
9379 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9380 minnet meg på prosjektet Aros.
9381 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
9382 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9383 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
9384 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9385 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
9386 </description>
9387 </item>
9388
9389 <item>
9390 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
9391 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
9392 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
9393 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
9394 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
9395 å få min replikator på plass, har jeg som del av
9396 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
9397 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
9398 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
9399 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
9400 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
9401 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
9402 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
9403 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
9404 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
9405
9406 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
9407 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
9408 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
9409 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
9410 henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at
9411 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
9412 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
9413 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
9414 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
9415 </description>
9416 </item>
9417
9418 </channel>
9419 </rss>
Nettsider og blogg.