blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         19th March 2016
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Back in 2013 I proposed
  32 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
  33 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
  34 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
  35 suggested using vCard field definition, to get some standard format
  36 for name and address, but any format would work.  I did not do
  37 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
  38 something like it.  It would make it possible to efficiently send
  39 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
  40
  41 <p>This was the background when I came across a proposal and
  42 specification from the web based accounting and invoicing supplier
  43 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
  44 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
  45 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
  46 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
  47 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
  48 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
  49 to read.  Normally this is all on one long line:
  50
  51 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
  52 {
  53  "vh":500.00,
  54  "vm":0,
  55  "vl":0,
  56  "uqr":1,
  57  "tp":1,
  58  "nme":"Din Leverandør",
  59  "cc":"NO",
  60  "cid":"997912345 MVA",
  61  "iref":"12300001",
  62  "idt":"20151022",
  63  "ddt":"20151105",
  64  "due":2500.0000,
  65  "cur":"NOK",
  66  "pt":"BBAN",
  67  "acc":"17202612345",
  68  "bc":"BIENNOK1",
  69  "adr":"0313 OSLO"
  70 }
  71 </pre></p>
  72
  73 </p>The interpretation of the fields can be found in the
  74 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
  75 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
  76 have most of the information needed to handle accounting and payment
  77 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
  78 Norway.</p>
  79
  80 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
  81 the patent, trademark and copyright status of the format and the
  82 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
  83 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
  84 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
  85 protection for this format, and that there were no copyright based
  86 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
  87 explicitly written on the web pages and in the specification, but
  88 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
  89 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
  90 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
  91 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
  92 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
  93 with patents, there is always
  94 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
  95 chance of getting sued...</a>
  96
  97 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
  98 independent standard organization to give others more confidence that
  99 they would participate in the standardization process on equal terms
 100 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
 101 to work with banks to try to get more users of the format, and
 102 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
 103 they conclude that using an open standard organisation like
 104 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
 105 maintain such specification.</p>
 106
 107       </div>
 108       <div class="tags">
 109
 110
 111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 112
 113
 114       </div>
 115     </div>
 116     <div class="padding"></div>
 117
 118     <div class="entry">
 119       <div class="title">
 120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
 121       </div>
 122       <div class="date">
 123          7th July 2015
 124       </div>
 125       <div class="body">
 126         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
 127 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
 128 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
 129 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
 130 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
 131 does not.</p>
 132
 133 <p>I started by asking for more information about the various
 134 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
 135 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
 136 did not need a license for streaming H.264 video:
 137
 138 <p><blockquote>
 139
 140 <p>According to
 141 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
 142 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
 143 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
 144 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
 145 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
 146 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
 147
 148 <p>The only source of more information I have been able to find is a
 149 PDF named
 150 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
 151 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
 152 fees:</p>
 153
 154 <ul>
 155  <li>Where End User pays for AVC Video
 156   <ul>
 157    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
 158      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
 159      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
 160      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
 161
 162    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
 163      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
 164   </ul></li>
 165
 166  <li>Where remuneration is from other sources
 167   <ul>
 168    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
 169      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
 170      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
 171
 172    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
 173      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
 174   </ul></li>
 175 </ul>
 176
 177 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
 178 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
 179 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
 180 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
 181 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
 182 the license terms for AVC/H.264?</p>
 183
 184 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
 185 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
 186 subscription is required and no payment is required from end users to
 187 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
 188 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
 189 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
 190 access to personalized services?</p>
 191
 192 <p>Note, this request and all answers will be published on the
 193 Internet.</p>
 194 </blockquote></p>
 195
 196 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
 197 with the MPEG LA:</p>
 198
 199 <p><blockquote>
 200 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
 201 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
 202
 203 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
 204 which provides coverage under patents that are essential for use of
 205 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
 206 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
 207 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
 208 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
 209 paying the applicable royalties.</p>
 210
 211 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
 212 defines such content to be video that is distributed to End Users over
 213 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
 214 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
 215 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
 216 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
 217 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
 218 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
 219 free online account in order to receive a customized offering of free
 220 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
 221 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
 222 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
 223
 224 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
 225 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
 226 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
 227 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
 228 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
 229 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
 230 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
 231
 232 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
 233 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
 234 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
 235 subject to the applicable royalties.</p>
 236
 237 <p>For your reference, I have attached
 238 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
 239 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
 240 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
 241 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
 242 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
 243 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
 244 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
 245 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
 246 be used for execution.</p>
 247
 248 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
 249 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
 250 free to contact me directly.</p>
 251 </blockquote></p>
 252
 253 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
 254 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
 255 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
 256 But I still had a few questions:</p>
 257
 258 <p><blockquote>
 259 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
 260 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
 261 reason I ask, is that some video related products have a copyright
 262 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
 263 typically look similar to this:
 264
 265 <p><blockquote>
 266   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
 267   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
 268   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
 269   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
 270   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
 271   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
 272   license is granted or shall be implied for any other use. additional
 273   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
 274 </blockquote></p>
 275
 276 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
 277 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
 278 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
 279 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
 280 MPEG LAs view on this?</p>
 281 </blockquote></p>
 282
 283 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
 284 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
 285
 286 <p><blockquote>
 287
 288 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
 289 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
 290 reads:</p>
 291
 292 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
 293 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
 294 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
 295 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
 296 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
 297 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
 298 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
 299 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
 300
 301 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
 302 personal usage rights (for example, to watch video content) included
 303 with the product they purchased, and to encourage any party using the
 304 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
 305 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
 306 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
 307 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
 308 Product as their own branded AVC Product).</p>
 309
 310 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
 311 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
 312 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
 313 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
 314 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
 315 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
 316 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
 317 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
 318 Products by the licensed supplier.</p>
 319
 320 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
 321 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
 322 Norway.</p>
 323
 324 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
 325 assistance, just let me know.</p>
 326 </blockquote></p>
 327
 328 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
 329 asked for more information:</p>
 330
 331 <p><blockquote>
 332
 333 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
 334 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
 335 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
 336 list available from &lt;URL:
 337 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
 338 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
 339 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
 340 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
 341 to that are relevant for Norway?</p>
 342
 343 </blockquote></p>
 344
 345 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
 346 in that list:</p>
 347
 348 <p><blockquote>
 349
 350 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
 351 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
 352 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
 353 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
 354 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
 355 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
 356 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
 357 that coverage is provided for the country of manufacture and the
 358 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
 359
 360 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
 361 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
 362 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
 363 coverage under the AVC License even if such products or video are
 364 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
 365 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
 366 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
 367 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
 368 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
 369 Portfolio Patents.</p>
 370 </blockquote></p>
 371
 372 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
 373 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
 374 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
 375 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
 376 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
 377 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
 378 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
 379 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
 380 the patents are not valid in Norway?</p>
 381
 382       </div>
 383       <div class="tags">
 384
 385
 386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 387
 388
 389       </div>
 390     </div>
 391     <div class="padding"></div>
 392
 393     <div class="entry">
 394       <div class="title">
 395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
 396       </div>
 397       <div class="date">
 398         10th June 2015
 399       </div>
 400       <div class="body">
 401         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
 402 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
 403 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
 404 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
 405 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
 406 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
 407 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
 408 med MPEG LA?":</p>
 409
 410 <p><blockquote>
 411 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
 412 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
 413 det er behov for en patentavtale med
 414 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
 415 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
 416 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
 417
 418 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
 419
 420 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
 421 for patentavtale?</p>
 422
 423 <p>I følge en artikkel på
 424 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
 425 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
 426 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
 427 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
 428 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
 429 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
 430 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
 431 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
 432 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
 433
 434 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
 435 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
 436 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
 437 med MPEG LA.</p>
 438
 439 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
 440 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
 441 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
 442 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
 443 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
 444 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
 445 formatet.</p>
 446
 447 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
 448 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
 449 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
 450 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
 451 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
 452 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
 453
 454 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
 455 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
 456 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
 457 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
 458 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
 459 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
 460 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
 461 </blockquote></p>
 462
 463 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
 464 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
 465 2015-06-09:</p>
 466
 467 <p><blockquote>
 468 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
 469 svare på dette.</p>
 470
 471 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
 472 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
 473 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
 474 noen patentavtale.</p>
 475
 476 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
 477
 478 <p>Med vennlig hilsen
 479 <br>Gunn Helen Berg
 480 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
 481
 482 <p>NRK
 483 <br>Strategidivisjonen
 484 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
 485 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
 486 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
 487 </blockquote></p>
 488
 489 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
 490 oppfølgerepost tilbake:
 491
 492 <p><blockquote>
 493 <p>[Gunn Helen Berg]
 494 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
 495 <br>> kunne svare på dette.</p>
 496
 497 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
 498
 499 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
 500 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
 501 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
 502 <br>> patentavtale.
 503 <br>>
 504 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
 505
 506 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
 507 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
 508 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
 509 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
 510 at NRK trenger en lisens.</p>
 511
 512 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
 513 Video" konkret betyr, men i følge en
 514 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
 515 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
 516 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
 517 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
 518 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
 519 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
 520 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
 521 pressemeldingen.</p>
 522
 523 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
 524 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
 525 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
 526 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
 527 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
 528 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
 529 sending?</p>
 530
 531 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
 532
 533 <ul>
 534
 535 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
 536    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
 537    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
 538    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
 539    hvis den er gjort skriftlig?</li>
 540
 541 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
 542    for patentavtale?</li>
 543
 544 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
 545    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
 546    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
 547
 548 </ul>
 549 </blockquote></p>
 550
 551 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
 552 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
 553 NRK:</p>
 554
 555 <p><blockquote>
 556 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
 557
 558 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
 559 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
 560 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
 561 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
 562 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
 563 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
 564 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
 565 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
 566 ikke av forbrukerne.</p>
 567
 568 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
 569
 570 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
 571 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
 572 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
 573 sluttbrukere.</p>
 574
 575 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
 576
 577 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
 578 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
 579 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
 580 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
 581 royalties for such video through December 31, 2015 (see
 582 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
 583 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
 584 to be charged for such video beyond that time. Products and services
 585 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
 586 royalty-bearing.”</p>
 587
 588 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
 589 MPEG LA.</p>
 590
 591 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
 592 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
 593 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
 594 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
 595 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
 596 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
 597 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
 598 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
 599 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
 600 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
 601
 602 <p>Vennlig hilsen
 603 <br>Geir Børdalen</p>
 604
 605 <p>________________________________________
 606 <br>Geir Børdalen
 607 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
 608 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
 609 <br>NRK medietjenester
 610 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
 611 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
 612 <br>nrk.no
 613 </blockquote></p>
 614
 615 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
 616 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
 617 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
 618
 619 <p><blockquote>
 620 <p>[Geir Børdalen]
 621 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
 622
 623 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
 624 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
 625
 626 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
 627 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
 628 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
 629 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
 630 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
 631 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
 632 finnes?<p>
 633
 634 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
 635 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
 636 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
 637 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
 638 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
 639 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
 640 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
 641 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
 642 the AVC Patent Portfolio License".</p>
 643
 644 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
 645 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
 646 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
 647 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
 648 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
 649 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
 650 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
 651 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
 652 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
 653 dekker er beskrevet?</p>
 654
 655 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
 656 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
 657 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
 658 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
 659 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
 660 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
 661 gjelder for NRK?</p>
 662 </blockquote></p>
 663
 664 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
 665 føljetongen:</p>
 666
 667 <p><blockquote>
 668 <p>Hei igjen</p>
 669
 670 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
 671 dessverre ikke gi deg).<p>
 672
 673 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
 674 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
 675 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
 676
 677 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
 678 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
 679 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
 680 ikke var del i dette.</p>
 681
 682 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
 683
 684 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
 685 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
 686 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
 687 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
 688 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
 689 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
 690 kommunisert i forrige epost.</p>
 691
 692 <p>Mvh
 693 <br>Geir Børdalen</p>
 694 </blockquote></p>
 695
 696 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
 697 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
 698 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
 699 så langt:</p>
 700
 701 <p><blockquote>
 702 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
 703 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
 704
 705 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
 706 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
 707 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
 708 dem.</p>
 709
 710 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
 711 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
 712 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
 713 mener er rikgig rettstilstand.</p>
 714 </blockquote></p>
 715
 716 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
 717 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
 718 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
 719 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
 720
 721       </div>
 722       <div class="tags">
 723
 724
 725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 726
 727
 728       </div>
 729     </div>
 730     <div class="padding"></div>
 731
 732     <div class="entry">
 733       <div class="title">
 734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
 735       </div>
 736       <div class="date">
 737         16th November 2014
 738       </div>
 739       <div class="body">
 740         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
 741 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
 742 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
 743 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
 744 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
 745 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
 746 innsynsforespørsel fikk tak i
 747 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
 748 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
 749 Linnestad).</p>
 750
 751 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
 752
 753 <p><blockquote>
 754 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
 755
 756 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
 757 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
 758 og FLAC.</p>
 759
 760 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
 761 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
 762 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
 763 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
 764 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
 765 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
 766 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
 767 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
 768 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
 769 enn USA.</p>
 770
 771 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
 772 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
 773 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
 774 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
 775 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
 776 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
 777 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
 778 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
 779 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
 780
 781 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
 782 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
 783 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
 784 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
 785 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
 786 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
 787 avvises.</p>
 788
 789 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
 790 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
 791 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
 792
 793 </blockquote></p>
 794
 795 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
 796 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
 797 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
 798 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
 799 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
 800 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
 801 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
 802
 803       </div>
 804       <div class="tags">
 805
 806
 807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 808
 809
 810       </div>
 811     </div>
 812     <div class="padding"></div>
 813
 814     <div class="entry">
 815       <div class="title">
 816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
 817       </div>
 818       <div class="date">
 819         25th August 2014
 820       </div>
 821       <div class="body">
 822         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
 823 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
 824 commercially licensed video editors, without limiting the use to
 825 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
 826 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
 827 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
 828 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
 829 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
 830 am not sure.
 831 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
 832 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
 833 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
 834 program to produce anything else without a patent license from MPEG
 835 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
 836 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
 837 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
 838 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
 839 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
 840 licenses are.</p>
 841
 842 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
 843 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
 844 end user</a>
 845 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
 846 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
 847
 848 <p><blockquote>
 849 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
 850 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
 851
 852 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
 853 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
 854 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
 855 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
 856 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
 857 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
 858 video.  No license is granted or shall be implied for any other
 859 use. Additional information including that relating to promotional,
 860 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
 861 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
 862 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
 863 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
 864 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
 865 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
 866 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
 867 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
 868 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
 869 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
 870
 871 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
 872 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
 873
 874 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
 875 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
 876 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
 877 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
 878 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
 879 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
 880 or shall be implied for any other use. Additional information may be
 881 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
 882 </blockquote></p>
 883
 884 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
 885 personal or non-commercial purposes.</p>
 886
 887 <p>The Sorenson Media software have
 888 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
 889
 890 <p><blockquote>
 891
 892 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
 893 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
 894 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
 895 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
 896 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
 897 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
 898 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
 899 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
 900 shall be implied for any other use. Additional information including
 901 that relating to promotional, internal and commercial uses and
 902 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
 903 http://www.mpegla.com.</p>
 904
 905 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
 906 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
 907 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
 908 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
 909 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
 910 that an additional license and payment of royalties are necessary for
 911 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
 912 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
 913 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
 914 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
 915 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
 916 additional details.</p>
 917
 918 </blockquote></p>
 919
 920 <p>Some free software like
 921 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
 922 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
 923 not have any such terms included, so for those, there is no
 924 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
 925
 926       </div>
 927       <div class="tags">
 928
 929
 930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 931
 932
 933       </div>
 934     </div>
 935     <div class="padding"></div>
 936
 937     <div class="entry">
 938       <div class="title">
 939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
 940       </div>
 941       <div class="date">
 942         26th November 2013
 943       </div>
 944       <div class="body">
 945         <p>Jeg
 946 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
 947 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
 948 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
 949 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
 950 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
 951 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
 952 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
 953 til de oppslagene som kom i mai.</p>
 954
 955 <ul>
 956
 957 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
 958
 959 <li>2013-11-25
 960   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
 961   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
 962
 963 <li>2013-11-25
 964   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
 965   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
 966
 967 <li>2013-11-25
 968   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
 969   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
 970
 971 <li>2013-05-29
 972   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 973   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 974
 975 <li>2013-05-23
 976   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 977   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 978
 979 <li>2013-05-22
 980   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 981   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 982
 983 <li>2013-05-15
 984   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 985   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 986
 987 </ul>
 988
 989 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
 990 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
 991 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
 992 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
 993 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
 994 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
 995 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
 996 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
 997 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
 998 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
 999 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
1000 med universitetet.</p>
1001
1002 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
1003 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
1004 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
1005 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
1006 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
1007 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
1008 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
1009 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
1010 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
1011
1012 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
1013 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
1014 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
1015 personer som har signert.</p>
1016
1017       </div>
1018       <div class="tags">
1019
1020
1021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1022
1023
1024       </div>
1025     </div>
1026     <div class="padding"></div>
1027
1028     <div class="entry">
1029       <div class="title">
1030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
1031       </div>
1032       <div class="date">
1033          3rd June 2013
1034       </div>
1035       <div class="body">
1036         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
1037 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1038 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
1039 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1040 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1041 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1042 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
1043 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
1044 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1045 personer har signert.  Prosjektet
1046 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
1047 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
1048 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1049 prosjektet
1050 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
1051 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
1052
1053 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1054 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
1055
1056 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
1057 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
1058
1059 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1060 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1061 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1062 tjent med å selv
1063 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
1064 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
1065
1066 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
1067 fått med meg:</p>
1068
1069 <ul>
1070
1071 <li>2013-05-29
1072   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1073   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1074
1075 <li>2013-05-23
1076   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1077   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1078
1079
1080 <li>2013-05-22
1081   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1082   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1083
1084
1085 <li>2013-05-15
1086   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1087   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1088
1089 </ul>
1090
1091
1092
1093       </div>
1094       <div class="tags">
1095
1096
1097         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1098
1099
1100       </div>
1101     </div>
1102     <div class="padding"></div>
1103
1104     <div class="entry">
1105       <div class="title">
1106         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
1107       </div>
1108       <div class="date">
1109          9th April 2013
1110       </div>
1111       <div class="body">
1112         <p>For cirka en måned siden
1113 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
1114 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
1115 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1116 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1117 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1118 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
1119
1120 <ul>
1121
1122 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1123
1124 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1125
1126 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
1127
1128 </ul>
1129
1130 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1131 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1132 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
1133 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1134 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1135 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1136 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
1137
1138 <ul>
1139
1140 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1141
1142 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1143
1144 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
1145
1146 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
1147
1148 </ul>
1149
1150 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1151 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1152 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1153 fra katalogen.</p>
1154
1155       </div>
1156       <div class="tags">
1157
1158
1159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1160
1161
1162       </div>
1163     </div>
1164     <div class="padding"></div>
1165
1166     <div class="entry">
1167       <div class="title">
1168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
1169       </div>
1170       <div class="date">
1171         18th March 2013
1172       </div>
1173       <div class="body">
1174         <p>I
1175 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
1176 høring</a> om
1177 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
1178 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
1179 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1180 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1181 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1182 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1183 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1184 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1185 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1186 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1187 dokument
1188 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
1189 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1190 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
1191
1192 <p><blockquote>
1193 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1194 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1195 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1196 </blockquote></p>
1197
1198 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1199 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1200 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1201 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1202 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1203 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1204 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1205 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1206 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1207 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1208 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
1209 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
1210 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1211 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1212 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1213 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1214 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
1215
1216 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1217 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1218 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1219 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1220 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
1221
1222 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1223 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1224 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1225 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1226 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1227 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1228 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1229 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1230 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
1231 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
1232 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
1233
1234       </div>
1235       <div class="tags">
1236
1237
1238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1239
1240
1241       </div>
1242     </div>
1243     <div class="padding"></div>
1244
1245     <div class="entry">
1246       <div class="title">
1247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
1248       </div>
1249       <div class="date">
1250         12th February 2013
1251       </div>
1252       <div class="body">
1253         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
1254 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
1255 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
1256 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
1257 electronic invoices without an agreement with one of these
1258 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
1259 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
1260 solution would be to just transfer the invoice information directly
1261 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
1262 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
1263 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
1264 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
1265 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
1266 content of the code could be anything, but I would go with
1267 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
1268 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
1269
1270 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
1271 information can be included using such extentions.  For example an
1272 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
1273 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
1274 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
1275 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
1276 fields:</p>
1277
1278 <p><pre>
1279 X-INVOICE-NUMBER:1
1280 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
1281 X-INVOICE-KID:123412341234
1282 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
1283 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
1284 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
1285 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
1286 </pre></p>
1287
1288 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
1289 answer regarding
1290 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
1291 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
1292 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
1293 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
1294
1295 <p>The complete vCard could look like this:</p>
1296
1297 <p><pre>
1298 BEGIN:VCARD
1299 VERSION:2.1
1300 ORG:SLX Debian Labs Foundation
1301 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
1302 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
1303 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
1304 REV:20130212T095000Z
1305 X-INVOICE-NUMBER:1
1306 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
1307 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
1308 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
1309 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
1310 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
1311 END:VCARD
1312 </pre></p>
1313
1314 <p>The resulting QR code created using
1315 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
1316 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
1317 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
1318 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
1319 system.</p>
1320
1321 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
1322
1323 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
1324 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
1325 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
1326 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
1327
1328 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
1329 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
1330
1331       </div>
1332       <div class="tags">
1333
1334
1335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1336
1337
1338       </div>
1339     </div>
1340     <div class="padding"></div>
1341
1342     <div class="entry">
1343       <div class="title">
1344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
1345       </div>
1346       <div class="date">
1347         26th October 2012
1348       </div>
1349       <div class="body">
1350         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
1351 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1352 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
1353 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
1354 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
1355 is an member organisation for us in Norway interested in free
1356 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1357 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
1358 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1359 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
1360 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
1361 it every time.</p>
1362
1363 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1364 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
1365 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1366 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
1367 Takes Us Down</a>" (longer version also
1368 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
1369 from his own site</a>), where he report what he found when he
1370 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1371 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1372 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
1373 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1374 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
1375
1376 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1377 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1378 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1379 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
1380 article: First the unplanned outage:
1381
1382 <blockquote><pre>
1383 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
1384 Severity:    Critical (Unplanned)
1385 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
1386 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
1387 Duration:    40 minutes
1388 Scope:       Exchange 2003
1389 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1390              a cluster failover.
1391
1392 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1393              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1394 Technician:  [xxx]
1395 </pre></blockquote>
1396
1397 Next the planned outage:
1398
1399 <blockquote><pre>
1400 Subject:     H Building Switch Upgrades
1401 Severity:    Major (Planned)
1402 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1403 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1404 Duration:    10 hours
1405 Scope:       H2 Transport
1406 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1407              stations. We will replace these with newer Catalyst
1408              4510s.
1409 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1410              this work. Afterward, they will have gigabit
1411              connectivity.
1412 Technician:  [xxx]
1413 </pre></blockquote>
1414
1415 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
1416 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1417 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1418 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1419 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
1420 format listed above).  There are also other issues with the format
1421 that could be improved, read the article for the details.</p>
1422
1423 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1424 good idea that I would like to get it implemented here at the
1425 university too.  We do register
1426 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
1427 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
1428 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1429 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1430 for other sites to consider too?</p>
1431
1432       </div>
1433       <div class="tags">
1434
1435
1436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
1437
1438
1439       </div>
1440     </div>
1441     <div class="padding"></div>
1442
1443     <div class="entry">
1444       <div class="title">
1445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1446       </div>
1447       <div class="date">
1448          1st October 2012
1449       </div>
1450       <div class="body">
1451         <p>Som jeg
1452 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1453 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1454 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1455 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1456 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1457
1458 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1459 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1460 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1461 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1462 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1463 dag.</p>
1464
1465       </div>
1466       <div class="tags">
1467
1468
1469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1470
1471
1472       </div>
1473     </div>
1474     <div class="padding"></div>
1475
1476     <div class="entry">
1477       <div class="title">
1478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
1479       </div>
1480       <div class="date">
1481         23rd August 2012
1482       </div>
1483       <div class="body">
1484         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
1485 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
1486 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
1487 revisit the great site
1488 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
1489 to check out how different programs present the ODF file format.  I
1490 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
1491
1492       </div>
1493       <div class="tags">
1494
1495
1496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1497
1498
1499       </div>
1500     </div>
1501     <div class="padding"></div>
1502
1503     <div class="entry">
1504       <div class="title">
1505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
1506       </div>
1507       <div class="date">
1508         25th July 2012
1509       </div>
1510       <div class="body">
1511         <p>DIFI har
1512 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1513 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1514 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1515 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1516 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
1517 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
1518 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1519 frie og åpne standarder.</p>
1520
1521 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1522 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1523 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1524 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
1525 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1526 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1527 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1528 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
1529
1530 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1531 kommentaren er oppdatert) i følge
1532 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
1533 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1534 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1535 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1536 selv, men ser at
1537 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
1538 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
1539 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
1540 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
1541 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1542 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1543 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1544 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1545 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
1546
1547       </div>
1548       <div class="tags">
1549
1550
1551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1552
1553
1554       </div>
1555     </div>
1556     <div class="padding"></div>
1557
1558     <div class="entry">
1559       <div class="title">
1560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1561       </div>
1562       <div class="date">
1563          5th July 2012
1564       </div>
1565       <div class="body">
1566         <p>I føljetongen om H.264
1567 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
1568 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
1569 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
1570 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
1571 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
1572
1573 <p><blockquote>
1574 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
1575 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1576 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1577 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1578 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1579
1580 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1581
1582 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
1583 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
1584
1585 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
1586 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1587 the License is provided as a convenience and for informational
1588 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1589 provided by MPEG LA may be used.</p>
1590
1591 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1592 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
1593 is very easy to search.</p>
1594
1595 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
1596 assistance, please let me know.</p>
1597
1598 <p>Kind regards,</p>
1599
1600 <p>Sidney A. Wolf
1601 <br>Manager, Global Licensing
1602 <br>MPEG LA</p>
1603 </blockquote></p>
1604
1605 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
1606 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
1607 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
1608 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
1609 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
1610
1611 <p><blockquote>
1612 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
1613 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1614 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1615 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1616 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1617
1618 <p>Thank you for your reply.</p>
1619
1620 <p>[Sidney Wolf]
1621 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
1622 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1623 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
1624 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1625 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
1626
1627 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
1628 Internet address of the licensing document was to ensure I could
1629 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
1630 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
1631 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
1632 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
1633 others to read?</p>
1634
1635 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1636 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
1637 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
1638
1639 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
1640 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
1641 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
1642 Norwegian ones on that list.</p>
1643
1644 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
1645 <br>&gt; please let me know.</p>
1646
1647 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
1648
1649 <p>--
1650 <br>Happy hacking
1651 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1652 </blockquote></p>
1653
1654 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
1655 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
1656 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
1657
1658 <p><blockquote>
1659 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
1660 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1661 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1662 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1663 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1664
1665 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1666
1667 <p>Thank you for your reply.</p>
1668
1669 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
1670 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
1671 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
1672 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
1673 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
1674 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
1675 their further reference.</p>
1676
1677 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
1678 standing on our website according to each program. Due to the large
1679 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
1680 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
1681 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
1682
1683 <p>Kind regards,</p>
1684
1685 <p>Sidney A. Wolf
1686 <br>Manager, Global Licensing
1687 <br>MPEG LA</p>
1688 </blockquote></p>
1689
1690 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
1691 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
1692 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
1693 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
1694 og lokalisere en kopi fra 2007 av
1695 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
1696 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
1697 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
1698 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
1699
1700 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
1701 MPEG-LA.</p>
1702
1703 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
1704 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
1705 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
1706 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
1707 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
1708
1709       </div>
1710       <div class="tags">
1711
1712
1713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1714
1715
1716       </div>
1717     </div>
1718     <div class="padding"></div>
1719
1720     <div class="entry">
1721       <div class="title">
1722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1723       </div>
1724       <div class="date">
1725         29th June 2012
1726       </div>
1727       <div class="body">
1728         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1729 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1730 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1731 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1732 for hele teksten.</p>
1733
1734 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1735
1736 <p><blockquote>
1737 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1738
1739 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1740 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1741 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1742 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1743 hele offentlig sektor i
1744 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1745 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1746 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1747 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1748 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1749 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1750
1751 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1752 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1753 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1754 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1755 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1756 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1757 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1758 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1759 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1760 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1761 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1762 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1763 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1764 best.</p>
1765
1766 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1767 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1768
1769 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1770 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1771 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1772 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1773 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1774 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1775 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1776 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1777 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1778 </blockquote></p>
1779
1780 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1781 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1782 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1783 høringsuttalelser til høringen.</p>
1784
1785 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1786 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1787 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1788 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1789
1790
1791       </div>
1792       <div class="tags">
1793
1794
1795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1796
1797
1798       </div>
1799     </div>
1800     <div class="padding"></div>
1801
1802     <div class="entry">
1803       <div class="title">
1804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1805       </div>
1806       <div class="date">
1807         29th June 2012
1808       </div>
1809       <div class="body">
1810         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1811 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1812 (DSS) på
1813 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1814 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1815 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1816
1817 <p><blockquote>
1818
1819 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1820 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1821 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1822 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1823 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1824
1825 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1826 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1827 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1828 vår avtale med Smartcom.</p>
1829
1830 <p>Vennlig hilsen</p>
1831
1832 <p>Mette Haga Nielsen
1833 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1834
1835 <p>Departementenes servicesenter</p>
1836
1837 <p>Informasjonsforvaltning
1838
1839 <p>Mobil 93 09 83 51
1840 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1841 </blockquote></p>
1842
1843 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1844 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1845 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1846 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1847 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1848
1849 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1850 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1851 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1852 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1853 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1854
1855       </div>
1856       <div class="tags">
1857
1858
1859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1860
1861
1862       </div>
1863     </div>
1864     <div class="padding"></div>
1865
1866     <div class="entry">
1867       <div class="title">
1868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1869       </div>
1870       <div class="date">
1871         28th June 2012
1872       </div>
1873       <div class="body">
1874         <p>Etter at NRK
1875 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1876 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1877 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1878 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1879 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1880 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1881 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1882 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1883 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1884 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1885 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1886 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1887 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1888 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1889 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1890 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1891 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1892 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1893 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1894
1895 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1896 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1897 MPEG-LA.</p>
1898
1899 <p><blockquote>
1900 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1901 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1902 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1903 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1904
1905 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1906 ask.</p>
1907
1908 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
1909 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
1910 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1911 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
1912
1913 <p>The postal address is</p>
1914
1915 <p><blockquote>
1916   NRK
1917   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1918   <br>0340 Oslo
1919   <br>Norway
1920 </blockquote></p>
1921
1922 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1923
1924 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1925 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1926
1927 <p>--
1928 <br>Happy hacking
1929 <br>Petter Reinholdtsen
1930 </blockquote></p>
1931
1932 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1933
1934 <p><blockquote>
1935 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1936 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1937 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1938 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1939 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1940
1941 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1942
1943 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1944 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1945
1946 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1947 technology in your message below, as this technology is commonly used
1948 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1949 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1950 License.</p>
1951
1952 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1953 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1954 party offering such end products and video to End Users concludes the
1955 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1956 associated with the end products/video they offer.</p>
1957
1958 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1959 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1960 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1961 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1962 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1963 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1964 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1965
1966 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1967 License for your review.  You should receive the License document
1968 within the next few days.</p>
1969
1970 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1971 can be found under the "Licensees" header within the respective
1972 portion of our website.  For example, you may find our list of
1973 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1974 our website,
1975 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1976
1977 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1978 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1979 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1980 soon.</p>
1981
1982 <p>Best regards,</p>
1983
1984 <p>Ryan</p>
1985
1986 <p>Ryan M. Rodriguez
1987 <br>Licensing Associate
1988 <br>MPEG LA
1989 <br>5425 Wisconsin Avenue
1990 <br>Suite 801
1991 <br>Chevy Chase, MD 20815
1992 <br>U.S.A.
1993 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1994 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
1995 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
1996
1997 </blockquote></p>
1998
1999 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
2000 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
2001 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
2002
2003 <p><blockquote>
2004
2005 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
2006 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2007 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2008 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
2009 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2010
2011 <p>[Ryan Rodriguez]
2012 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2013
2014 <p>Thank you for your quick reply.</p>
2015
2016 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2017 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
2018 <br>&gt; within the next few days.</p>
2019
2020 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
2021 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
2022 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
2023 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
2024 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
2025
2026 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
2027 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
2028 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
2029 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
2030 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
2031
2032 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
2033
2034 <p>--
2035 <br>Happy hacking
2036 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2037 </blockquote></p>
2038
2039 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
2040 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
2041 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
2042 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
2043 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
2044 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
2045 min epost tidsnok.</p>
2046
2047 <p><blockquote>
2048
2049 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
2050 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2051 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2052 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2053
2054 <p>Thank you for your message.</p>
2055
2056 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
2057 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
2058 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
2059 mpegla.com)</p>
2060
2061 <p>Best regards,</p>
2062
2063 <p>Ryan</p>
2064
2065 <p>Ryan M. Rodriguez
2066 <br>Licensing Associate
2067 <br>MPEG LA</p>
2068
2069 </blockquote></p>
2070
2071 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
2072 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
2073 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
2074
2075       </div>
2076       <div class="tags">
2077
2078
2079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2080
2081
2082       </div>
2083     </div>
2084     <div class="padding"></div>
2085
2086     <div class="entry">
2087       <div class="title">
2088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
2089       </div>
2090       <div class="date">
2091         25th June 2012
2092       </div>
2093       <div class="body">
2094         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
2095 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
2096 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
2097 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
2098 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
2099
2100 <p><blockquote>
2101
2102 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
2103 avtaler</strong></p>
2104
2105 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
2106 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
2107 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
2108 H.264».</p>
2109
2110 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
2111 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
2112 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
2113 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
2114 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
2115 står følgende:</p>
2116
2117 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
2118 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
2119 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
2120 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
2121 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
2122 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
2123 til dato, partar eller liknande.»</p>
2124
2125 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
2126 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
2127
2128 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
2129 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
2130 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
2131 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
2132
2133 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
2134
2135 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
2136 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
2137 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
2138 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
2139 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
2140 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
2141 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
2142 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
2143 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
2144 om det nok skal mykje til).»</em></p>
2145
2146 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
2147 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
2148 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
2149 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
2150 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
2151 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
2152 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
2153 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
2154 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
2155
2156 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
2157 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
2158 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
2159 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
2160
2161 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
2162 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
2163 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
2164 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
2165 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
2166
2167 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
2168 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
2169 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
2170 for inneværende og forrige måned ligger ute på
2171 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
2172 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
2173
2174 <p>Med hilsen
2175 <br>Dokumentarkivet i NRK
2176 <br>v/ Elin Brandsrud
2177 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
2178 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2179 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
2180
2181 </blockquote></p>
2182
2183 <p>Svaret kom
2184 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
2185 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
2186 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
2187 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
2188 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
2189 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
2190 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
2191 MPEG-LA eller ikke...</p>
2192
2193 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
2194 sendte meg til postjournalen for
2195 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
2196 og
2197 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
2198 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
2199 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
2200 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
2201 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
2202 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
2203 Sourcing Service, også omtalt på
2204 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
2205 Tenders</a> og
2206 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
2207 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
2208 forespørsel.</p>
2209
2210 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
2211 miljøet rundt
2212 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
2213 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
2214 MPEG-LA er
2215 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
2216 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
2217 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
2218 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
2219 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
2220
2221       </div>
2222       <div class="tags">
2223
2224
2225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2226
2227
2228       </div>
2229     </div>
2230     <div class="padding"></div>
2231
2232     <div class="entry">
2233       <div class="title">
2234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
2235       </div>
2236       <div class="date">
2237         21st June 2012
2238       </div>
2239       <div class="body">
2240         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
2241 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
2242 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
2243 fri og åpen standard</a> i henhold til
2244 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
2245 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2246 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2247 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2248 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2249 nødvendig, så har store aktører som
2250 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
2251 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
2252 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2253 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2254 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2255 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2256 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2257 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
2258 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
2259
2260 <p><blockquote>
2261
2262 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
2263 <br>From: Petter Reinholdtsen
2264 <br>To: postmottak@dss.dep.no
2265 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
2266
2267 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2268 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2269 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2270 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
2271
2272 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2273 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2274 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
2275 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
2276 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2277 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2278 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
2279
2280 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2281 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2282 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
2283
2284 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
2285 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
2286 &gt;:</p>
2287
2288 <p><blockquote>
2289
2290   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2291   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2292   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2293   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2294   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2295   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2296   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2297   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2298   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2299   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2300   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
2301
2302 </blockquote></p>
2303
2304 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
2305 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
2306
2307 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2308 følgende klausul i følge &lt;URL:
2309 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
2310 &gt;:</p>
2311
2312 <p><blockquote>
2313
2314   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2315   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2316   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2317   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2318   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2319   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
2320   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2321   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2322   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2323   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2324   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
2325 </blockquote></p>
2326
2327 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2328 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2329 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2330 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
2331
2332 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2333 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2334 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
2335 </blockquote></p>
2336
2337 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2338 her.</p>
2339
2340       </div>
2341       <div class="tags">
2342
2343
2344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2345
2346
2347       </div>
2348     </div>
2349     <div class="padding"></div>
2350
2351     <div class="entry">
2352       <div class="title">
2353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
2354       </div>
2355       <div class="date">
2356         26th May 2012
2357       </div>
2358       <div class="body">
2359         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2360 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2361 government.  I just sent him an email to let him know that his
2362 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
2363 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
2364
2365 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
2366 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
2367 comment:</p>
2368
2369 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
2370 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
2371 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
2372 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
2373 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
2374 </blockquote></p>
2375
2376 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
2377 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2378 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2379 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
2380 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2381 existing document need to be converted from one of the MS Office
2382 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2383 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2384 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
2385 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2386 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2387 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2388 of wasted effort.</p>
2389
2390 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2391 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2392 minutes converting to ODF. :)</p>
2393
2394 <p>See
2395 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
2396 and
2397 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
2398 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
2399 </blockquote></p>
2400
2401       </div>
2402       <div class="tags">
2403
2404
2405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2406
2407
2408       </div>
2409     </div>
2410     <div class="padding"></div>
2411
2412     <div class="entry">
2413       <div class="title">
2414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2415       </div>
2416       <div class="date">
2417         21st May 2012
2418       </div>
2419       <div class="body">
2420         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2421 standardkatalog v3.1 blitt
2422 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2423 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2424 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2425 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2426 er
2427 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2428 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2429 med sin blinde kone blant annet
2430 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2431 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2432
2433 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2434 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2435 grunnlag:</p>
2436
2437 <p><blockquote>
2438 <p>Bruk av fri programvare
2439
2440 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2441 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2442 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2443 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2444 universelt utformet."</p>
2445
2446 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2447 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2448 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2449 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2450 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2451 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2452
2453 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2454 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2455 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2456 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2457 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2458 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2459 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2460 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2461 programvareleverandør/produsent.</p>
2462
2463 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2464 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2465 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2466
2467 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2468 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2469 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2470 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2471 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2472 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2473 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2474
2475 </blockquote></p>
2476
2477 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2478 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2479 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2480 fungerer fint også for blinde.</p>
2481
2482 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2483 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2484 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2485 utmerket for blinde.</p>
2486
2487       </div>
2488       <div class="tags">
2489
2490
2491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2492
2493
2494       </div>
2495     </div>
2496     <div class="padding"></div>
2497
2498     <div class="entry">
2499       <div class="title">
2500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2501       </div>
2502       <div class="date">
2503         27th April 2012
2504       </div>
2505       <div class="body">
2506         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2507 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2508 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2509 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2510 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2511 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2512 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2513 sider med innspill</a>.</p>
2514
2515       </div>
2516       <div class="tags">
2517
2518
2519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2520
2521
2522       </div>
2523     </div>
2524     <div class="padding"></div>
2525
2526     <div class="entry">
2527       <div class="title">
2528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
2529       </div>
2530       <div class="date">
2531         26th April 2012
2532       </div>
2533       <div class="body">
2534         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
2535 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
2536 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
2537 that the video editor application included with
2538 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
2539 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
2540 based on the twitter message from mister Urke, stating:
2541
2542 <p><blockquote>
2543 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
2544 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
2545 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
2546 </blockquote></p>
2547
2548 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
2549
2550 <p><blockquote>
2551 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
2552 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
2553 </blockquote></p>
2554
2555 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
2556 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
2557 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
2558 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
2559 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
2560 video.  AMR is
2561 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
2562 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
2563 Wikipedia article require an license agreement with
2564 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
2565 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
2566 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
2567 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
2568
2569 <p>I know why I prefer
2570 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
2571 standards</a> also for video.</p>
2572
2573       </div>
2574       <div class="tags">
2575
2576
2577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2578
2579
2580       </div>
2581     </div>
2582     <div class="padding"></div>
2583
2584     <div class="entry">
2585       <div class="title">
2586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
2587       </div>
2588       <div class="date">
2589         19th April 2012
2590       </div>
2591       <div class="body">
2592         <p>Here in Norway, the
2593 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
2594 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
2595 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
2596 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
2597 government.  When the directory was created, the people behind it made
2598 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2599 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2600 to the government.  Free software and non-free software could compete
2601 on the same level.</p>
2602
2603 <p>But recently, some standards with RAND
2604 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
2605 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
2606 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2607 standard specifications with RAND terms often block free software from
2608 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2609 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2610 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2611 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2612 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2613 definition, users of free software do not need to register their use.
2614 So counting users or units is not possible for free software projects.
2615 And given that people will use the software without handing any money
2616 to the author, it is not really economically possible for a free
2617 software author to pay a small amount of money to license the rights
2618 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2619 in these situations is that free software are locked out from
2620 implementing standards with RAND terms.</p>
2621
2622 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2623 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2624 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2625 software developers are working in a global market, it does not really
2626 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2627 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2628 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2629 attention to these issues in the future.</p>
2630
2631 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2632 from Simon Phipps
2633 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
2634 Not So Reasonable?</a>).</p>
2635
2636 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
2637 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
2638 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
2639 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
2640 can only urge Norwegian users to do the same for
2641 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
2642 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
2643 It proposes to require video conferencing standards including
2644 specifications with RAND terms.</p>
2645
2646       </div>
2647       <div class="tags">
2648
2649
2650         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2651
2652
2653       </div>
2654     </div>
2655     <div class="padding"></div>
2656
2657     <div class="entry">
2658       <div class="title">
2659         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
2660       </div>
2661       <div class="date">
2662         16th January 2011
2663       </div>
2664       <div class="body">
2665         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
2666 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2667 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2668 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2669 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2670 the Wikipedia article on
2671 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
2672 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2673 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2674 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2675 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2676 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2677 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2678 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2679 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2680 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2681 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2682 Safari can install plugins to get it.</p>
2683
2684 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2685 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2686 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2687 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2688 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
2689 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2690 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2691 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
2692 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
2693 from last week</a>.</p>
2694
2695 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2696 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2697 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2698 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2699 was without royalties and license terms, check out
2700 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2701 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
2702
2703 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2704 available from
2705 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
2706 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
2707 similar list for WebM nor H.264.</p>
2708
2709 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2710 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2711 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
2712 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
2713
2714       </div>
2715       <div class="tags">
2716
2717
2718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2719
2720
2721       </div>
2722     </div>
2723     <div class="padding"></div>
2724
2725     <div class="entry">
2726       <div class="title">
2727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
2728       </div>
2729       <div class="date">
2730         12th January 2011
2731       </div>
2732       <div class="body">
2733         <p>Today I discovered
2734 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
2735 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
2736 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
2737 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
2738 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
2739 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
2740 to use, I recommend having a look at the essay
2741 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2742 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
2743 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
2744 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
2745 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
2746 on the Google announcement is available from
2747 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
2748 A good read. :)</p>
2749
2750 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
2751 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
2752 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
2753 standards, which is only possible if the web browsers provide support
2754 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
2755 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
2756 browsers support H.264, and others support
2757 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
2758 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
2759 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
2760 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
2761 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
2762 H.264 to not reach all potential viewers.
2763 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
2764 updated summary</a> of the current browser support.</p>
2765
2766 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
2767 promoting H.264, and John Gruber
2768 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
2769 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
2770 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
2771 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
2772 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
2773
2774 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
2775 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
2776 argument was covered by Simon Phipps in
2777 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
2778 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
2779 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
2780 browser while still allowing plugins.</p>
2781
2782 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
2783 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
2784 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
2785 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
2786 of money has been invested in hardware based on the belief that they
2787 could use the same video format for both broadcasting and web
2788 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
2789
2790 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
2791 presented argument might be true enough, I believe Google would only
2792 present the argument if the change make sense from a business
2793 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
2794 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
2795 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
2796 Google Video would improve the negotiation position of Google.
2797 Another reason might be that Google want to save money by not having
2798 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
2799 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
2800 that the Chrome development team simply want to avoid the
2801 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
2802 I guess time will tell.</p>
2803
2804 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
2805 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
2806 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
2807
2808       </div>
2809       <div class="tags">
2810
2811
2812         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2813
2814
2815       </div>
2816     </div>
2817     <div class="padding"></div>
2818
2819     <div class="entry">
2820       <div class="title">
2821         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
2822       </div>
2823       <div class="date">
2824         30th December 2010
2825       </div>
2826       <div class="body">
2827         <p>After trying to
2828 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
2829 Ogg Theora</a> to
2830 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
2831 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
2832 to be done for more standards and started on a framework for doing
2833 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
2834 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
2835 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
2836 reasonable time frame, I will need help.</p>
2837
2838 <p>If you want to help out with this work, please visit
2839 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
2840 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
2841 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
2842 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
2843 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
2844 of the Norwegian Unix User Group).</p>
2845
2846 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
2847 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
2848
2849       </div>
2850       <div class="tags">
2851
2852
2853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2854
2855
2856       </div>
2857     </div>
2858     <div class="padding"></div>
2859
2860     <div class="entry">
2861       <div class="title">
2862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
2863       </div>
2864       <div class="date">
2865         27th December 2010
2866       </div>
2867       <div class="body">
2868         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
2869 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
2870 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
2871 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
2872 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
2873 about standards.  One end up discussing which definition is the best
2874 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
2875 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
2876
2877 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
2878 standards, here are a few that I know about.  This list is not
2879 complete, but can be a starting point for those that want to do a
2880 complete survey.  More definitions are available on the
2881 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
2882 page</a>.</p>
2883
2884 <p>First off is my favourite, the definition from the European
2885 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
2886 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
2887 framework by stacking the committee drafting the new version with
2888 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
2889 include the key properties needed to make sure everyone can use a
2890 specification on equal terms.</p>
2891
2892 <blockquote>
2893
2894 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
2895 and its attendant documents must have in order to be considered an
2896 open standard:</p>
2897
2898 <ul>
2899
2900 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
2901 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
2902 open decision-making procedure available to all interested parties
2903 (consensus or majority decision etc.).</li>
2904
2905 <li>The standard has been published and the standard specification
2906 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
2907 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
2908 nominal fee.</li>
2909
2910 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
2911 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
2912 free basis.</li>
2913
2914 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
2915
2916 </ul>
2917 </blockquote>
2918
2919 <p>Another one originates from my friends over at
2920 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
2921 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
2922 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
2923 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
2924 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
2925 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
2926
2927 <blockquote>
2928
2929 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
2930
2931 <ol>
2932
2933 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
2934 tilgængelig.</li>
2935
2936 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
2937 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
2938
2939 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
2940 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
2941
2942 </ol>
2943
2944 </blockquote>
2945
2946 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
2947 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
2948
2949 <blockquote>
2950
2951 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
2952
2953 <ol>
2954
2955 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
2956 manner equally available to all parties;</li>
2957
2958 <li>without any components or extensions that have dependencies on
2959 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
2960 Standard themselves;</li>
2961
2962 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
2963 any party or in any business model;</li>
2964
2965 <li>managed and further developed independently of any single vendor
2966 in a process open to the equal participation of competitors and third
2967 parties;</li>
2968
2969 <li>available in multiple complete implementations by competing
2970 vendors, or as a complete implementation equally available to all
2971 parties.</li>
2972
2973 </ol>
2974
2975 </blockquote>
2976
2977 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
2978 its
2979 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
2980 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
2981
2982 <blockquote>
2983 <p>Creation and Management of an Open Standard
2984
2985 <ul>
2986
2987 <li>Its development and management process must be collaborative and
2988   democratic:
2989
2990          <ul>
2991
2992          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
2993             participate and can meet fair and reasonable criteria
2994             imposed by the organization under which it is developed
2995             and managed.</li>
2996
2997          <li>The processes must be documented and, through a known
2998             method, can be changed through input from all
2999             participants.</li>
3000
3001          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
3002             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
3003
3004          <li>Development and management should strive for consensus,
3005             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
3006
3007          <li>The standard specification must be open to extensive
3008             public review at least once in its life-cycle, with
3009             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
3010
3011          </ul>
3012
3013 </li>
3014
3015 </ul>
3016
3017 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
3018 <ul>
3019
3020 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
3021   and the industry must be capable of creating multiple, competing
3022   implementations to the interface described in the standard without
3023   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
3024   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
3025
3026 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
3027   a technical or economic barriers</li>
3028
3029 <li>Faithful implementations of the standard must
3030   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
3031   program to communicate and exchange information with other computer
3032   programs and mutually to use the information which has been
3033   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
3034   file formats, protocols, schemas, interface information or
3035   conventions, so as to permit the computer program to work with other
3036   computer programs and users in all the ways in which they are
3037   intended to function.</li>
3038
3039 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
3040   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
3041   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
3042
3043 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
3044   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
3045   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
3046   sell products based on the standard.  The only exceptions are
3047   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
3048   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
3049   patents, published patents, and patent applications. The license is
3050   only for the exact scope of the standard in question.
3051
3052       <ul>
3053
3054       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
3055         licensees' patent claims essential to practice that standard
3056         (also known as a reciprocity clause)</li>
3057
3058       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
3059         or any other licensee for infringement of patent claims
3060         essential to practice that standard (also known as a
3061         "defensive suspension" clause)</li>
3062
3063       <li> The same licensing terms are available to every potential
3064         licensor</li>
3065
3066       </ul>
3067 </li>
3068
3069 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
3070   implementations of that standard under open source licensing terms
3071   or restricted licensing terms</li>
3072
3073 </ul>
3074
3075 </blockquote>
3076
3077 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
3078 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
3079 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
3080 common, and it is not really controversial what properties a open
3081 standard should have, but the diversity of definitions have made it
3082 possible for those that want to avoid a level marked field and real
3083 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
3084 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
3085 Standards.</p>
3086
3087       </div>
3088       <div class="tags">
3089
3090
3091         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3092
3093
3094       </div>
3095     </div>
3096     <div class="padding"></div>
3097
3098     <div class="entry">
3099       <div class="title">
3100         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
3101       </div>
3102       <div class="date">
3103         25th December 2010
3104       </div>
3105       <div class="body">
3106         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
3107 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
3108
3109 <blockquote>
3110
3111 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
3112 as follows:</p>
3113
3114 <ol>
3115
3116 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
3117 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
3118 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
3119
3120 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
3121 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
3122 open decision-making procedure available to all interested
3123 parties.</li>
3124
3125 <li>The standard has been published and the standard specification
3126 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
3127 distribute, and use it freely.</li>
3128
3129 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
3130 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
3131
3132 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
3133
3134 </ol>
3135
3136 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
3137 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
3138 products based on the standard.</p>
3139 </blockquote>
3140
3141 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
3142 and open standard according to this definition.  Here is a short
3143 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
3144 topic on the Xiph advocacy mailing list
3145 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
3146 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
3147 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
3148 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
3149
3150 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
3151
3152 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
3153 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
3154 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
3155 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
3156 making free and open protocols and standards available, it is not
3157 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
3158 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
3159 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
3160 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
3161 seen any accounting information documenting how money is handled nor
3162 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
3163 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
3164 it is possible for a single vendor to take control over the
3165 specification.  But it seem unlikely.</p>
3166
3167 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
3168
3169 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
3170 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
3171 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
3172 documentation indicating this.</p>
3173
3174 <p>According to
3175 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
3176 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
3177 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
3178 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
3179 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
3180 report is correct.</p>
3181
3182 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
3183
3184 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
3185 container format</a> and both the
3186 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
3187 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
3188 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
3189
3190 <blockquote>
3191
3192 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
3193 specifications, whether in private, public, or corporate
3194 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
3195 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
3196 specification compliance.
3197
3198 </blockquote>
3199
3200 <p>The Ogg container format is specified in IETF
3201 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
3202 this is the term:<p>
3203
3204 <blockquote>
3205
3206 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
3207 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
3208 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
3209 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
3210 provided that the above copyright notice and this paragraph are
3211 included on all such copies and derivative works.  However, this
3212 document itself may not be modified in any way, such as by removing
3213 the copyright notice or references to the Internet Society or other
3214 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
3215 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
3216 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
3217 translate it into languages other than English.</p>
3218
3219 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
3220 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
3221 </blockquote>
3222
3223 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
3224 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
3225 missing permission to distribute modified versions of the text, and
3226 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
3227 requirement for the Digistan definition.</p>
3228
3229 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
3230
3231 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
3232 Theora format.
3233 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
3234 and
3235 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
3236 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
3237 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
3238 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
3239 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
3240 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
3241 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
3242 than any real problem with Ogg Theora.</p>
3243
3244 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
3245
3246 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
3247
3248 <p><strong>Conclusion</strong></p>
3249
3250 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
3251 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
3252 background report used by the Norwegian government, I believe it is
3253 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
3254 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
3255 this.</p>
3256
3257 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
3258 see if they are free and open standards.</p>
3259
3260       </div>
3261       <div class="tags">
3262
3263
3264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3265
3266
3267       </div>
3268     </div>
3269     <div class="padding"></div>
3270
3271     <div class="entry">
3272       <div class="title">
3273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
3274       </div>
3275       <div class="date">
3276         25th December 2010
3277       </div>
3278       <div class="body">
3279         <p>A few days ago
3280 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
3281 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
3282 2.0 of
3283 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
3284 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
3285 proprietary software industry to remove the focus on free software.
3286 Nothing very surprising there, given
3287 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
3288 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
3289 this work.  But I find this very sad.   The definition of
3290 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
3291 open standard from version 1</a> was very good, and something I
3292 believe should be used also in the future, alongside
3293 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
3294 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
3295 standard definition from its content.</p>
3296
3297 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
3298 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
3299 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
3300 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
3301 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
3302 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
3303 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
3304 background information about that story is available in
3305 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
3306 Linux Journal in 2002.</p>
3307
3308 <blockquote>
3309 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
3310 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
3311 General Manager of Microsoft Perú</p>
3312
3313 <p>Dear Sir:</p>
3314
3315 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
3316
3317 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
3318
3319 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
3320
3321 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
3322
3323 <p>
3324 <ul>
3325 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
3326 <li>Permanence of public data. </li>
3327 <li>Security of the State and citizens.</li>
3328 </ul>
3329 </p>
3330
3331 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
3332
3333 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
3334
3335 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
3336
3337 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
3338
3339 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
3340
3341
3342 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
3343 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
3344 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
3345 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
3346 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
3347 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
3348
3349 </p>
3350
3351 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
3352
3353 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
3354
3355 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
3356
3357 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
3358
3359 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
3360
3361 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
3362
3363 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
3364
3365 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
3366
3367 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
3368
3369 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
3370
3371 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
3372
3373 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
3374
3375 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
3376
3377 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
3378
3379 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
3380
3381 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
3382
3383 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
3384
3385 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
3386
3387 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
3388
3389 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
3390
3391 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
3392
3393 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
3394
3395 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
3396
3397 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
3398
3399 <p>On security:</p>
3400
3401 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
3402
3403 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
3404
3405 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
3406
3407 <p>In respect of the guarantee:</p>
3408
3409 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
3410
3411 <p>On Intellectual Property:</p>
3412
3413 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
3414
3415 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
3416
3417 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
3418
3419 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
3420
3421 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
3422
3423 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
3424
3425 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
3426
3427 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
3428
3429 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
3430
3431 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
3432
3433 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
3434
3435 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
3436
3437 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
3438
3439 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
3440
3441 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
3442
3443 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
3444
3445 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
3446
3447 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
3448
3449 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
3450
3451 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
3452
3453 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
3454
3455 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
3456
3457 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
3458
3459 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
3460
3461 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
3462
3463 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
3464
3465 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
3466
3467 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
3468
3469 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
3470
3471 <p>Cordially,<br>
3472 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
3473 Congressman of the Republic of Perú.</p>
3474 </blockquote>
3475
3476       </div>
3477       <div class="tags">
3478
3479
3480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3481
3482
3483       </div>
3484     </div>
3485     <div class="padding"></div>
3486
3487     <div class="entry">
3488       <div class="title">
3489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
3490       </div>
3491       <div class="date">
3492         25th December 2010
3493       </div>
3494       <div class="body">
3495         <p>Half a year ago I
3496 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
3497 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
3498 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
3499 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
3500
3501 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
3502 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
3503 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
3504 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
3505 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
3506 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
3507 got such a great test tool available.</p>
3508
3509       </div>
3510       <div class="tags">
3511
3512
3513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3514
3515
3516       </div>
3517     </div>
3518     <div class="padding"></div>
3519
3520     <div class="entry">
3521       <div class="title">
3522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
3523       </div>
3524       <div class="date">
3525         30th October 2010
3526       </div>
3527       <div class="body">
3528         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
3529 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
3530 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
3531 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
3532 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
3533 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
3534
3535 <p><blockquote>
3536 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
3537 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
3538 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
3539 nødvendige forkunnskapen."</p>
3540
3541 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
3542 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
3543 er å forlede leseren.</p>
3544
3545 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
3546 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
3547
3548 <p>Anbefaler forresten å lese
3549 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
3550 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
3551 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
3552 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
3553 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
3554 opp under.</p>
3555 </blockquote></p>
3556
3557 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
3558 NRKBeta:</p>
3559
3560 <p><blockquote>
3561 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
3562 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
3563 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
3564 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
3565 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
3566
3567 <p>Hei Petter.
3568 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
3569 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
3570 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
3571 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
3572
3573 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
3574 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
3575 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
3576
3577 <p>Med hilsen,
3578 <br>-anders</p>
3579
3580 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
3581 </blockquote></p>
3582
3583 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
3584 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
3585 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
3586 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
3587 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
3588
3589 <p><blockquote>
3590 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
3591 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
3592 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
3593 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
3594 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
3595 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
3596 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
3597
3598 <p>[Anders Hofseth]
3599 <br>> Hei Petter.</p>
3600
3601 <p>Hei.</p>
3602
3603 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
3604 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
3605 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
3606 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
3607
3608 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
3609 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
3610
3611 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
3612 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
3613 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
3614
3615 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
3616 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
3617 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
3618 det.</p>
3619
3620 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
3621 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
3622 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
3623
3624 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
3625 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
3626 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
3627
3628 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
3629 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
3630 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
3631 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
3632 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
3633 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
3634 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
3635
3636 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
3637 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
3638 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
3639
3640 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
3641 titt på
3642 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
3643 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
3644
3645 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
3646 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
3647 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
3648 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
3649 langt på overtid.</p>
3650
3651 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
3652
3653 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
3654 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
3655 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
3656 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
3657 ryggraden på plass.</p>
3658
3659 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
3660
3661 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
3662 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
3663 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
3664 NRK1. :)</p>
3665
3666 <p>Vennlig hilsen,
3667 <br>--
3668 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3669
3670       </div>
3671       <div class="tags">
3672
3673
3674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3675
3676
3677       </div>
3678     </div>
3679     <div class="padding"></div>
3680
3681     <div class="entry">
3682       <div class="title">
3683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
3684       </div>
3685       <div class="date">
3686         17th October 2010
3687       </div>
3688       <div class="body">
3689         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3690 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3691 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3692 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
3693 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3694 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3695 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3696 leveranser.</p>
3697
3698 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3699 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
3700 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
3701 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
3702 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3703 støtter.</p>
3704
3705 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3706 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3707 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
3708 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3709 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3710 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3711 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3712 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3713 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3714 fungere:</p>
3715
3716 <p><blockquote>
3717 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3718 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3719 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3720 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3721 </blockquote></p>
3722
3723 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3724 VT100-spesifikasjonen.</p>
3725
3726 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3727 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
3728
3729 <p><blockquote>
3730 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3731 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3732 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3733 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3734 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3735 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
3736 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
3737 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3738 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3739 Opera 9, etc.
3740 </blockquote></p>
3741
3742 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3743 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3744 nettlesere?</p>
3745
3746 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3747 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3748 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
3749 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3750 i anbudsutlysninger?</p>
3751
3752 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3753 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
3754 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3755 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
3756 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
3757
3758       </div>
3759       <div class="tags">
3760
3761
3762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3763
3764
3765       </div>
3766     </div>
3767     <div class="padding"></div>
3768
3769     <div class="entry">
3770       <div class="title">
3771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
3772       </div>
3773       <div class="date">
3774          9th September 2010
3775       </div>
3776       <div class="body">
3777         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3778 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
3779 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3780 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3781 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3782 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
3783 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3784 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3785 without asking for permissions that is at risk.
3786
3787 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3788 written:</p>
3789
3790 <blockquote>
3791 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
3792 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3793 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3794 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3795 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
3796
3797 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3798 standard.</p>
3799 </blockquote>
3800
3801 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3802 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3803 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3804 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3805
3806 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3807 read
3808 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3809 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3810 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3811 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3812 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3813 the issue.  The solution is to support the
3814 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3815 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3816 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3817
3818       </div>
3819       <div class="tags">
3820
3821
3822         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3823
3824
3825       </div>
3826     </div>
3827     <div class="padding"></div>
3828
3829     <div class="entry">
3830       <div class="title">
3831         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
3832       </div>
3833       <div class="date">
3834         13th June 2010
3835       </div>
3836       <div class="body">
3837         <p>For those of us caring about document exchange and
3838 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
3839 is a great service.  It is to ODF documents what
3840 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
3841 pages.</p>
3842
3843 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
3844 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
3845 and wondered if the University of Oslo where I work would be
3846 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
3847 request to the right people at work, and his request was answered with
3848 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
3849 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
3850 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
3851 contact with its progress, and thus from time to time check back to
3852 see how the project is doing.</p>
3853
3854 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
3855 machine room now is the host for several virtual machines running as
3856 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
3857 in 17 different document processing implementation on Linux and
3858 Windows.  This is great.</p>
3859
3860       </div>
3861       <div class="tags">
3862
3863
3864         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3865
3866
3867       </div>
3868     </div>
3869     <div class="padding"></div>
3870
3871     <div class="entry">
3872       <div class="title">
3873         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
3874       </div>
3875       <div class="date">
3876          6th June 2010
3877       </div>
3878       <div class="body">
3879         <p>Via the
3880 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
3881 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
3882 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
3883 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
3884 following the standards wars of today.</p>
3885
3886       </div>
3887       <div class="tags">
3888
3889
3890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3891
3892
3893       </div>
3894     </div>
3895     <div class="padding"></div>
3896
3897     <div class="entry">
3898       <div class="title">
3899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
3900       </div>
3901       <div class="date">
3902         29th January 2010
3903       </div>
3904       <div class="body">
3905         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
3906 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
3907 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
3908 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
3909
3910 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
3911 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
3912 til artikkelen og
3913 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
3914 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
3915
3916 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
3917 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
3918 platforme.</blockquote></p>
3919
3920 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
3921
3922       </div>
3923       <div class="tags">
3924
3925
3926         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3927
3928
3929       </div>
3930     </div>
3931     <div class="padding"></div>
3932
3933     <div class="entry">
3934       <div class="title">
3935         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
3936       </div>
3937       <div class="date">
3938         12th August 2009
3939       </div>
3940       <div class="body">
3941         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
3942 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
3943 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
3944 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
3945
3946 <table>
3947 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3948 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
3949 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
3950 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
3951 </table>
3952
3953 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
3954 got these numbers:</p>
3955
3956 <table>
3957 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3958 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
3959 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
3960 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
3961 </table>
3962
3963 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
3964
3965 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
3966 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
3967 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
3968 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
3969 search done from a machine here in Norway.</p>
3970
3971
3972 <table>
3973 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3974 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
3975 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
3976 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
3977 </table>
3978
3979 <p>And with 'site:no':
3980
3981 <table>
3982 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3983 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
3984 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
3985 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
3986 </table>
3987
3988 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
3989 numbers.</p>
3990
3991       </div>
3992       <div class="tags">
3993
3994
3995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3996
3997
3998       </div>
3999     </div>
4000     <div class="padding"></div>
4001
4002     <div class="entry">
4003       <div class="title">
4004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
4005       </div>
4006       <div class="date">
4007          8th August 2009
4008       </div>
4009       <div class="body">
4010         <p>According to <a
4011 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
4012 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
4013 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
4014 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
4015 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
4016 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
4017 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
4018 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
4019 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
4020 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
4021
4022 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
4023 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
4024 seminar this autumn.</p>
4025
4026       </div>
4027       <div class="tags">
4028
4029
4030         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4031
4032
4033       </div>
4034     </div>
4035     <div class="padding"></div>
4036
4037     <div class="entry">
4038       <div class="title">
4039         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
4040       </div>
4041       <div class="date">
4042          9th July 2009
4043       </div>
4044       <div class="body">
4045         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
4046 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
4047 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
4048 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
4049 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
4050 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
4051 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
4052 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
4053 UTKAST</a>".</p>
4054
4055 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
4056 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
4057 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
4058 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
4059 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
4060 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
4061 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
4062 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
4063 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
4064 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
4065
4066       </div>
4067       <div class="tags">
4068
4069
4070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4071
4072
4073       </div>
4074     </div>
4075     <div class="padding"></div>
4076
4077     <div class="entry">
4078       <div class="title">
4079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
4080       </div>
4081       <div class="date">
4082          6th July 2009
4083       </div>
4084       <div class="body">
4085         <p>Jeg ble glad da regjeringen
4086 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
4087 versjon 2 av
4088 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
4089 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
4090 faktisk var vedtatt etter
4091 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
4092 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
4093 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
4094 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
4095 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
4096 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
4097 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
4098 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
4099 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
4100 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
4101 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
4102 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
4103 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
4104 lyden.</p>
4105
4106 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
4107 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
4108 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
4109 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
4110 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
4111 mot dette i
4112 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
4113 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
4114
4115 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
4116 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
4117 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
4118
4119       </div>
4120       <div class="tags">
4121
4122
4123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4124
4125
4126       </div>
4127     </div>
4128     <div class="padding"></div>
4129
4130     <div class="entry">
4131       <div class="title">
4132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
4133       </div>
4134       <div class="date">
4135         26th June 2009
4136       </div>
4137       <div class="body">
4138         <p>I
4139 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
4140 sin høringsuttalelse</a> til
4141 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
4142 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
4143 de av seg følgende FUD-perle:</p>
4144
4145 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
4146   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
4147   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
4148   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
4149   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
4150   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
4151   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
4152   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
4153   standarder."</blockquote></p>
4154
4155 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
4156 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
4157 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
4158 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
4159 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
4160 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
4161 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
4162
4163 under standardisering via IETF, med
4164 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
4165 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
4166 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
4167 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
4168 jeg ikke finner tegn til at <a
4169 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
4170 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
4171 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
4172 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
4173 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
4174 til FLAC.</p>
4175
4176 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
4177 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
4178 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
4179
4180       </div>
4181       <div class="tags">
4182
4183
4184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4185
4186
4187       </div>
4188     </div>
4189     <div class="padding"></div>
4190
4191     <div class="entry">
4192       <div class="title">
4193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
4194       </div>
4195       <div class="date">
4196         19th May 2009
4197       </div>
4198       <div class="body">
4199         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
4200 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
4201 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
4202 uttalelsene som er kommet inn til
4203 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
4204 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
4205 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
4206 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
4207 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
4208 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
4209 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
4210 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
4211 bidrar positivt.</p>
4212
4213       </div>
4214       <div class="tags">
4215
4216
4217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4218
4219
4220       </div>
4221     </div>
4222     <div class="padding"></div>
4223
4224     <div class="entry">
4225       <div class="title">
4226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
4227       </div>
4228       <div class="date">
4229         23rd April 2009
4230       </div>
4231       <div class="body">
4232         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
4233 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
4234 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
4235 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
4236 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
4237 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
4238
4239 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
4240 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
4241 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
4242 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
4243 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
4244 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
4245 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
4246 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
4247 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
4248 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
4249 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
4250 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
4251 som kunde.</p>
4252
4253 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
4254 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
4255 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
4256 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
4257 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
4258 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
4259 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
4260
4261       </div>
4262       <div class="tags">
4263
4264
4265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4266
4267
4268       </div>
4269     </div>
4270     <div class="padding"></div>
4271
4272     <div class="entry">
4273       <div class="title">
4274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
4275       </div>
4276       <div class="date">
4277         30th March 2009
4278       </div>
4279       <div class="body">
4280         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
4281 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
4282 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
4283 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
4284 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
4285 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
4286 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
4287 application.</p>
4288
4289 <p>This approach make it possible to replace the client applications
4290 independently of the server applications.  One can even allow users to
4291 use several different applications as long as they handle the selected
4292 protocol and format.  In the normal case, only one client application
4293 is recommended and users only get help if they choose to use this
4294 application, but those that want to deviate from the easy path are not
4295 blocked from doing so.</p>
4296
4297 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
4298 users to replace their applications, and thus allow us to select the
4299 best server implementation at any moment, when scale and resouce
4300 requirements change.</p>
4301
4302 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
4303 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
4304 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
4305
4306       </div>
4307       <div class="tags">
4308
4309
4310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4311
4312
4313       </div>
4314     </div>
4315     <div class="padding"></div>
4316
4317     <div class="entry">
4318       <div class="title">
4319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
4320       </div>
4321       <div class="date">
4322         28th March 2009
4323       </div>
4324       <div class="body">
4325         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
4326 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
4327 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
4328 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
4329 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
4330 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
4331 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
4332 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
4333 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
4334 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
4335 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
4336 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
4337 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
4338 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
4339 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
4340 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
4341 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
4342 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
4343 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
4344 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
4345 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
4346 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
4347 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
4348 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
4349 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
4350 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
4351
4352 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
4353 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
4354 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
4355 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
4356 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
4357 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
4358 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
4359 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
4360 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
4361 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
4362 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
4363 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
4364 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
4365 unngå dette dumme.</p>
4366
4367 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
4368 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
4369 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
4370 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
4371 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
4372 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
4373 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
4374 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
4375
4376 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
4377 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
4378 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
4379 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
4380 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
4381 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
4382 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
4383 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
4384 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
4385 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
4386 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
4387 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
4388 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
4389 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
4390 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
4391 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
4392 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
4393 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
4394 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
4395 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
4396 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
4397 den måten.</p>
4398
4399 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
4400 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
4401 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
4402 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
4403 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
4404 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
4405 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
4406 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
4407 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
4408 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
4409 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
4410 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
4411 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
4412 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
4413
4414 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
4415 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
4416 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
4417 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
4418 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
4419 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
4420 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
4421 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
4422 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
4423
4424       </div>
4425       <div class="tags">
4426
4427
4428         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4429
4430
4431       </div>
4432     </div>
4433     <div class="padding"></div>
4434
4435     <div class="entry">
4436       <div class="title">
4437         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
4438       </div>
4439       <div class="date">
4440         31st January 2009
4441       </div>
4442       <div class="body">
4443         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
4444 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
4445 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
4446 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
4447 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
4448 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
4449 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
4450
4451 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
4452 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
4453 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
4454 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
4455 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
4456 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
4457
4458 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
4459 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
4460 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
4461 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
4462 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
4463 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
4464 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
4465 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
4466
4467 <blockquote>
4468 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
4469
4470 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
4471 som følger:</p>
4472 <ul>
4473 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
4474 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
4475 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
4476 tid.</li>
4477 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
4478 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
4479 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
4480 å delta.</li>
4481 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
4482 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
4483 bruke den uten begresninger.</li>
4484 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
4485 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
4486 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
4487 </ul>
4488 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
4489 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
4490 produkter basert på standarden.</p>
4491 </blockquote>
4492
4493 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
4494
4495       </div>
4496       <div class="tags">
4497
4498
4499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4500
4501
4502       </div>
4503     </div>
4504     <div class="padding"></div>
4505
4506     <div class="entry">
4507       <div class="title">
4508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
4509       </div>
4510       <div class="date">
4511         22nd January 2009
4512       </div>
4513       <div class="body">
4514         <p>I går publiserte
4515 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
4516 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
4517 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
4518 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
4519 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
4520 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
4521 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
4522
4523 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
4524 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
4525 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
4526 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
4527
4528       </div>
4529       <div class="tags">
4530
4531
4532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4533
4534
4535       </div>
4536     </div>
4537     <div class="padding"></div>
4538
4539     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
4540     <div id="sidebar">
4541
4542
4543
4544 <h2>Archive</h2>
4545 <ul>
4546
4547 <li>2016
4548 <ul>
4549
4550 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
4551
4552 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
4553
4554 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (2)</a></li>
4555
4556 </ul></li>
4557
4558 <li>2015
4559 <ul>
4560
4561 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
4562
4563 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
4564
4565 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
4566
4567 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
4568
4569 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
4570
4571 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
4572
4573 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
4574
4575 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
4576
4577 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
4578
4579 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
4580
4581 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
4582
4583 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
4584
4585 </ul></li>
4586
4587 <li>2014
4588 <ul>
4589
4590 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
4591
4592 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
4593
4594 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
4595
4596 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
4597
4598 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
4599
4600 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
4601
4602 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
4603
4604 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
4605
4606 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
4607
4608 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
4609
4610 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
4611
4612 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
4613
4614 </ul></li>
4615
4616 <li>2013
4617 <ul>
4618
4619 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
4620
4621 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
4622
4623 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
4624
4625 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
4626
4627 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
4628
4629 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
4630
4631 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
4632
4633 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
4634
4635 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
4636
4637 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
4638
4639 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
4640
4641 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
4642
4643 </ul></li>
4644
4645 <li>2012
4646 <ul>
4647
4648 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
4649
4650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
4651
4652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
4653
4654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
4655
4656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
4657
4658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
4659
4660 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
4661
4662 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
4663
4664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
4665
4666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
4667
4668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
4669
4670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
4671
4672 </ul></li>
4673
4674 <li>2011
4675 <ul>
4676
4677 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
4678
4679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
4680
4681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
4682
4683 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
4684
4685 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
4686
4687 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
4688
4689 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
4690
4691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
4692
4693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
4694
4695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
4696
4697 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
4698
4699 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
4700
4701 </ul></li>
4702
4703 <li>2010
4704 <ul>
4705
4706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
4707
4708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
4709
4710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
4711
4712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
4713
4714 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
4715
4716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
4717
4718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
4719
4720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
4721
4722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
4723
4724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
4725
4726 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
4727
4728 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
4729
4730 </ul></li>
4731
4732 <li>2009
4733 <ul>
4734
4735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
4736
4737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
4738
4739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
4740
4741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
4742
4743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
4744
4745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
4746
4747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
4748
4749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
4750
4751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
4752
4753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
4754
4755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
4756
4757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
4758
4759 </ul></li>
4760
4761 <li>2008
4762 <ul>
4763
4764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
4765
4766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
4767
4768 </ul></li>
4769
4770 </ul>
4771
4772
4773
4774 <h2>Tags</h2>
4775 <ul>
4776
4777  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
4778
4779  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
4780
4781  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
4782
4783  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
4784
4785  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (9)</a></li>
4786
4787  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
4788
4789  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
4790
4791  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
4792
4793  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (121)</a></li>
4794
4795  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (154)</a></li>
4796
4797  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
4798
4799  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
4800
4801  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (20)</a></li>
4802
4803  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
4804
4805  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (304)</a></li>
4806
4807  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
4808
4809  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
4810
4811  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (25)</a></li>
4812
4813  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
4814
4815  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (16)</a></li>
4816
4817  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
4818
4819  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
4820
4821  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (11)</a></li>
4822
4823  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
4824
4825  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
4826
4827  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
4828
4829  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
4830
4831  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
4832
4833  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
4834
4835  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (37)</a></li>
4836
4837  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (7)</a></li>
4838
4839  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (273)</a></li>
4840
4841  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (177)</a></li>
4842
4843  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (22)</a></li>
4844
4845  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
4846
4847  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (58)</a></li>
4848
4849  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (92)</a></li>
4850
4851  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
4852
4853  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
4854
4855  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
4856
4857  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
4858
4859  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
4860
4861  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
4862
4863  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
4864
4865  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
4866
4867  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (45)</a></li>
4868
4869  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
4870
4871  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
4872
4873  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (49)</a></li>
4874
4875  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
4876
4877  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (10)</a></li>
4878
4879  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (36)</a></li>
4880
4881  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
4882
4883  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
4884
4885  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
4886
4887  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (55)</a></li>
4888
4889  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
4890
4891  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (38)</a></li>
4892
4893 </ul>
4894
4895
4896     </div>
4897     <p style="text-align: right">
4898  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
4899 </p>
4900
4901   </body>
4902 </html>