1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
13 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
15 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
16 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
17 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
18 beskjed om at min henvendelse har fått
19 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
20 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
21 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
24 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
25 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
26 <br
>To: Petter Reinholdtsen
27 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
29 <p
>Hei Petter,
</p
>
31 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
32 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
33 reservere seg på denne måten.
</p
>
35 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
36 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
37 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
38 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
39 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
40 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
42 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
43 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
44 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
45 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
46 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
47 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
48 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
49 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
51 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
52 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
53 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
54 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
55 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
56 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
57 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
58 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
59 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
62 <br
>Stig Hornnes
63 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
66 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
67 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
68 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
69 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
70 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
71 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
72 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
75 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
76 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
77 nøkkel-kryptering, eller
78 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
79 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
80 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
81 matematikk.org
</a
>:
</p
>
84 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
85 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
86 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
87 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
90 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
91 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
92 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
93 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
94 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
95 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
96 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
97 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
98 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
99 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
104 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
105 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
106 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
107 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
108 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
109 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
110 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
111 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
112 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
113 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
114 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
115 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
116 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
118 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
119 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
120 banker som ikke krever BankID, se
121 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
122 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
123 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
124 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
125 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
126 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
127 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
128 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
129 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
130 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
132 <p
>Når en i tillegg fra
133 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
134 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
135 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
136 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
137 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
138 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
139 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
140 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
142 <p
><blockquote
>
143 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
144 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
145 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
146 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
148 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
149 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
150 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
151 pressemelding[
2].
</p
>
153 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
154 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
156 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
157 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
158 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
159 innlogging med BankID.
</p
>
161 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
162 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
163 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
164 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
165 informasjon om meg.
</p
>
167 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
168 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
169 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
170 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
171 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
172 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
174 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
176 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
177 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
178 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
179 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
180 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
183 <br
>Vennlig hilsen
184 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
187 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
188 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
190 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
191 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
192 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
193 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
194 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
199 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
200 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
201 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
202 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
203 <description><p
>Leste nettopp
204 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
205 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
206 fingeravtrykksløsningen de lager:
209 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
210 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
211 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
212 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
213 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
214 sveiper en innrullert finger over sensoren.
217 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
218 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
219 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
220 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
221 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
222 som har testet, f.eks.
223 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
224 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
225 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
226 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
227 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
228 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
229 Arabiske Emirater
</a
> av at
230 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
231 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
232 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
233 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
234 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
235 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
237 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
238 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
239 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
244 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
245 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
246 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
247 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
248 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
250 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
251 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
252 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
253 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
254 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
255 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
256 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
257 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
258 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
259 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
260 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
261 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
262 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
263 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
264 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
266 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
267 brukere av FiksGataMi? Se
268 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
269 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
271 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
272 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
277 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
278 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
279 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
280 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
281 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
282 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
283 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
284 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
285 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
286 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
287 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
288 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
289 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
290 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
291 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
292 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
293 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
294 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
295 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
296 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
297 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
298 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
299 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
300 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
301 kanalens begrensede midler.
</p
>
303 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
304 til Frikanalen. Mens det i
305 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
306 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
310 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
311 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
312 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
313 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
314 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
315 i forbindelse med valg.
319 <p
>Så har kulturdepartementet
320 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
321 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
325 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
326 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
328 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
329 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
330 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
331 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
333 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
334 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
335 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
336 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
340 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
341 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
342 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
343 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
345 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
346 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
347 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
348 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
349 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
353 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
354 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
355 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
356 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
357 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
358 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
359 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
360 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
361 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
362 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
363 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
366 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
367 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
368 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
369 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
370 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
371 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
376 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
377 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
378 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
379 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
380 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
382 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
383 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
384 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
385 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
386 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
387 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
388 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
389 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
390 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
391 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
392 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
393 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
394 liste og kart er tilgjengelig fra
395 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
398 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
399 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
404 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
405 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
406 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
407 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
408 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
409 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
411 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
412 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
413 Avsnittet lyder slik:
417 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
418 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
419 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
420 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
421 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
422 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
423 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
424 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
425 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
426 skal håndteres og vil avgjøres.»
430 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
431 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
432 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
436 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
437 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
438 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
439 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
440 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
441 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
444 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
445 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
446 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
447 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
448 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
449 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
450 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
451 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
452 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
453 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
454 sine kunder.
</p
>
456 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
457 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
458 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
459 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
460 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
461 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
462 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
463 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
464 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
465 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
471 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
472 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
473 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
474 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
475 <description><p
>NRKs program
476 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
477 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
478 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
479 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
480 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
481 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
482 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
488 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
491 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
494 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
495 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
498 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
499 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
502 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
505 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
506 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
509 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
510 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
513 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
514 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
517 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
518 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
519 skepsis.no blogg
</li
>
522 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
525 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
526 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
529 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
530 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
533 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
534 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
537 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
538 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
541 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
542 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
545 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
546 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
549 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
550 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
553 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
554 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
557 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
558 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
561 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
562 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
565 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
568 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
569 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
572 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
573 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
576 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
577 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
580 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
581 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
584 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
585 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
588 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
589 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
592 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
593 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
596 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
597 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
600 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
603 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
604 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
607 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
608 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
611 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
614 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
615 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
619 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
620 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
621 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
623 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
624 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
625 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
626 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
628 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
629 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
630 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
632 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
633 etter
2012-
10-
16.
</p
>
638 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
639 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
640 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
641 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
642 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
643 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
644 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
645 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
647 <p
><blockquote
>
648 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
649 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
650 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
651 </blockquote
></p
>
653 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
654 opplever dette? I følge NRK måtte
655 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
656 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
657 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
658 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
664 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
665 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
666 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
667 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
668 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
669 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
670 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
671 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
672 referert i blant annet
673 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
674 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
675 valgkampstøtte.
</p
>
677 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
678 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
680 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
681 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
682 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
683 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
684 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
685 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
686 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
687 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
688 forslaget selv...
</p
>
690 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
691 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
692 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
693 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
694 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
695 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
696 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
697 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
698 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
699 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
700 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
701 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
702 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
705 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
706 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
707 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
708 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
709 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
710 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
711 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
712 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
713 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
714 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
715 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
716 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
717 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
718 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
719 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
720 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
721 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
723 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
724 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
725 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
726 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
727 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
729 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
730 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
735 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
736 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
737 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
738 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
739 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
740 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
741 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
742 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
743 leserinnlegg på nett.
</p
>
746 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
747 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
749 <p
>Ærede redaktør
</p
>
751 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
752 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
753 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
754 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
755 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
756 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
757 billigere skolehverdag.
</p
>
759 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
760 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
761 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
762 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
763 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
764 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
765 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
766 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
767 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
769 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
770 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
771 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
772 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
773 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
774 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
775 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
776 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
778 <p
>Vennlig hilsen
779 <br
>Petter Reinholdtsen
780 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
782 <p
>Referanser:
</p
>
786 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
787 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
793 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
794 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
799 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
800 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
801 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
802 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
803 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
804 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
805 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
806 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
807 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
808 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
810 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
811 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
812 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
813 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
814 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
815 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
816 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
817 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
819 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
820 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
822 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
823 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
824 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
825 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
831 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
832 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
833 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
834 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
835 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
836 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
837 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
838 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
839 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
840 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
841 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
842 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
843 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
844 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
845 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
846 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
847 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
849 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
850 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
851 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
852 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
853 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
854 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
855 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
857 <p
><blockquote
>
858 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
859 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
860 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
861 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
862 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
864 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
865 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
866 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
867 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
868 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
869 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
870 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
871 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
872 kontanter måtte godtas.
</p
>
874 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
875 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
877 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
878 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
880 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
881 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
882 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
883 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
885 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
886 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
887 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
888 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
889 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
891 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
894 <br
>Vennlig hilsen
895 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
896 </blockquote
></p
>
898 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
899 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
900 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
901 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
902 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
903 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
904 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
905 raskt første dag etter ferien.
</p
>
907 <p
><blockquote
>
908 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
909 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
910 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
911 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
912 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
913 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
914 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
915 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
917 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
919 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
920 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
921 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
922 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
923 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
924 z-strimler og lignende.
</p
>
926 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
928 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
930 <p
>Svenn Ole Wiik
931 <br
>rådmann
</p
>
932 </blockquote
></p
>
934 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
935 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
937 <p
><blockquote
>
938 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
939 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
940 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
941 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
942 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
943 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
944 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
945 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
946 <br
> Ballangen?
</p
>
948 <p
>[Svenn Ole Wiik]
949 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
951 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
954 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
955 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
956 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
957 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
958 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
959 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
961 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
963 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
964 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
967 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
968 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
969 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
970 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
971 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
974 <br
>Vennlig hilsen
975 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
976 </blockquote
></p
>
978 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
979 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
981 <p
><blockquote
>
982 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
983 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
984 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
985 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
986 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
987 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
988 <br
> ballangen-helseetat.no
989 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
990 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
992 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
994 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
995 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
999 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1000 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1001 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
1003 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1004 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1005 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
1007 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1008 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1009 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
1012 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1013 purringen.
</p
>
1015 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1016 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1017 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1020 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1021 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1022 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1023 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1026 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
1028 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1029 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
1031 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
1034 <br
>Vennlig hilsen
1035 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1036 </blockquote
></p
>
1038 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1041 <p
><blockquote
>
1042 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
1043 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1044 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1045 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1046 hos legevakten i Ballangen
</p
>
1048 <p
>Hei!
</p
>
1050 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
1053 <br
>Ballangen kommune
1054 <br
>H. Pedersen
</p
>
1055 </blockquote
></p
>
1057 <p
><blockquote
>
1058 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
1059 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
1060 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1061 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1063 <p
>Hei
</p
>
1065 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
1066 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
1068 <p
>Med vennlig hilsen
1069 <br
>Svenn Ole Wiik
1070 </blockquote
></p
>
1072 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1073 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1074 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1075 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
1076 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
1077 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
1078 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1080 <p
><blockquote
>
1081 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
1082 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1083 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1084 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1085 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1086 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1087 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1088 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1089 hos legevakten i Ballangen
</p
>
1091 <p
>Hei
</p
>
1093 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
1096 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
1100 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
1101 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1102 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1103 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1104 imidlertid meget bra.
1105 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1106 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1107 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1108 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1109 forlanger å betale kontant).
1113 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
1115 <p
>Svenn Ole Wiik
1116 <br
>rådmann
</p
>
1117 </blockquote
></p
>
1119 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1120 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
1122 <p
><blockquote
>
1123 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
1124 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1125 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1126 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1127 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1128 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1129 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1130 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1131 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1133 <p
>[Svenn Ole Wiik]
1134 <br
>&gt; Hei
1136 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
1138 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
1140 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
1141 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1142 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1143 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1144 <br
>&gt; meget bra.
1146 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1147 opprinnelige henvendelse.
</p
>
1149 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1150 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1151 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1152 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1153 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
1155 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1156 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
1159 <br
>Vennlig hilsen
1160 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1161 </blockquote
></p
>
1163 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
1164 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1165 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
1166 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1167 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1168 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1169 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
1171 <p
><blockquote
>
1172 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
1173 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1174 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1175 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1177 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1178 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
1181 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1182 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1183 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1184 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1185 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1186 z-strimler og lignende.
1189 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1190 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1191 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
1193 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
1196 <br
>Vennlig hilsen
1197 <br
>Petter Reinholdtsen
1198 </blockquote
></p
>
1200 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1203 <p
><blockquote
>
1205 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
1206 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1207 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1208 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1210 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1211 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
1212 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1213 dokumentene?
</p
>
1215 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
1217 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
1218 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
1221 <br
>Vennlig hilsen
1222 <br
>Petter Reinholdtsen
1223 </blockquote
></p
>
1225 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1226 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
1228 <p
><blockquote
>
1229 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
1230 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1231 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1232 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1234 <p
>Hei!
</p
>
1236 <p
>Til orientering:
</p
>
1238 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
1241 <br
>Ballangen kommune
1242 <br
>H. Pedersen
</p
>
1243 </blockquote
></p
>
1245 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1246 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
1248 <p
><blockquote
>
1249 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
1250 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1251 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1252 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1254 <p
>[H. Pedersen]
1255 <br
>&gt; Hei!
1257 <br
>&gt; Til orientering:
1258 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
1260 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1261 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
1263 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1264 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
1265 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
1266 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
1269 <br
>Vennlig hilsen
1270 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1271 </blockquote
></p
>
1273 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1274 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
1276 <p
><blockquote
>
1277 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
1278 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1279 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1280 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1281 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1282 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
1284 <p
>Hei!
</p
>
1286 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
1289 <br
>H. Pedersen
1290 <br
>Ballangen kommune
</p
>
1291 </blockquote
></p
>
1293 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1294 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1295 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1296 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1297 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
1299 <p
><blockquote
>
1300 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
1301 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1302 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1303 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1304 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
1306 <p
>Hei.
</p
>
1308 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
1310 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1311 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
1313 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1314 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1315 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1316 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1317 videre nedprioritert.
</p
>
1319 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1320 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1321 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1322 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
1324 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1326 <p
>Lillian Sletteng
1327 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1328 </blockquote
></p
>
1330 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1331 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
1333 <p
><blockquote
>
1334 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
1335 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1336 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1337 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1338 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1339 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
1341 <p
>[Lillian Sletteng]
1342 <br
>&gt; Hei.
1344 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1345 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1346 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1348 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1349 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1350 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1351 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1352 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
1354 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1355 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1356 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1357 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
1359 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
1360 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1361 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
1365 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1366 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
1367 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1368 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1369 skriftlig form.
</p
>
1371 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1376 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1377 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1378 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
1379 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1380 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
1381 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1384 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
1388 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1389 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
1393 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
1394 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
1395 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
1396 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1397 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1398 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1399 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
1402 <br
>Vennlig hilsen
1403 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1404 </blockquote
></p
>
1406 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1409 <p
><blockquote
>
1410 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
1411 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1412 <br
>To: pere (at) hungry.com
1413 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
1415 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
1416 svar på din henvendelse
</a
></p
>
1418 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1420 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
1422 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1423 </blockquote
></p
>
1425 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1426 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
1427 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
1428 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1429 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1430 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1431 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
1433 <p
><blockquote
>
1434 <p
>Hei
</p
>
1436 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
1438 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1439 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
1441 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1442 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1445 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1446 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
1448 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1449 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
1451 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1452 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1455 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
1456 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1457 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
1459 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
1461 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
1463 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1465 <p
>Lillian Sletteng
1466 <br
>lærling kontorfag
</p
>
1468 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
1470 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
1472 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1473 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
1474 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1475 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1476 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1477 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1478 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1479 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1480 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1481 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1482 skal ikke slås sammen.
</p
>
1484 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1485 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
1487 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
1489 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
1490 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1491 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1492 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1493 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1494 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1496 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
1498 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1499 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
1500 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1501 ivaretar de økonomiske.
</p
>
1502 </blockquote
></p
>
1504 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
1505 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1506 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1507 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1508 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
1509 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
1510 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
1511 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1512 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
1514 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
1516 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1517 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
1518 var fortsatt oppslått samme
1519 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
1520 som tidligere.
</p
>
1522 <p
><blockquote
>
1523 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
1524 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1525 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1526 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1528 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1529 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1530 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
1533 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
1534 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
1536 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
1539 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1540 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1541 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1542 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1543 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1544 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
1547 <br
>Vennlig hilsen
1548 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1549 </blockquote
></p
>
1551 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
1553 <p
><blockquote
>
1554 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
1555 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1556 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1557 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1559 <p
>Hei!
</p
>
1561 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
1562 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
1567 </blockquote
></p
>
1569 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1570 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1571 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
1572 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1573 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1574 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1575 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1576 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
1578 <p
><blockquote
>
1579 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
1580 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1581 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1582 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1583 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1584 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1585 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1586 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1587 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1588 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1590 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1591 kommunens sak
11/
71.
</p
>
1593 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1594 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1595 alle innbyggere.
</p
>
1597 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
1598 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
1599 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
1600 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1601 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
1602 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1603 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
1604 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1605 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
1607 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1608 sier følgende:
</p
>
1609 <p
><blockquote
>
1610 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
1612 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1615 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
1616 kontanter brukes.
</p
>
1618 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
1619 </blockquote
></p
>
1621 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1622 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1623 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1624 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
1625 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1626 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
1628 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1633 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1634 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
1636 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1637 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1638 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
1639 likhetsprinsippet?
</li
>
1641 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1642 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1643 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1644 ettermiddagen?
</li
>
1646 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1649 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1650 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
1651 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
1652 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
1656 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1658 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1659 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1660 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1661 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
1664 <br
>Vennlig hilsen
1665 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1666 </blockquote
></p
>
1668 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1669 følge opp med en ny epost.
</p
>
1671 <p
><blockquote
>
1672 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
1673 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1674 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1675 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1676 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1677 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1678 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1679 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1680 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1681 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1683 <p
>[Petter Reinholdtsen]
1684 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1686 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
1687 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
1690 <br
>Vennlig hilsen
1691 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1692 </blockquote
></p
>
1694 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1695 på mine spørsmål.
</p
>
1697 <p
><blockquote
>
1698 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
1699 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1700 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1701 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1702 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1704 <p
>Hei
</p
>
1706 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1707 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1710 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1713 <p
>Med vennlig hilsen
1714 <br
>Anne Lundberg
</p
>
1715 </blockquote
></p
>
1717 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1718 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
1720 <p
><blockquote
>
1721 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
1722 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1723 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1724 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1725 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1726 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1727 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1728 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1729 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1730 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1731 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1733 <p
>[Anne Lundberg]
1734 <br
>&gt; Hei
1736 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1737 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1738 <br
>&gt; kan.
1740 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1741 <br
>&gt; fra oss.
1743 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
1744 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
1746 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
1747 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
1749 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
1750 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
1752 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1753 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
1755 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1756 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1757 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1758 postjournal.
</p
>
1761 <br
>Vennlig hilsen
1762 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
1763 </blockquote
></p
>
1766 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
1768 <p
><blockquote
>
1769 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
1770 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1771 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1772 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1773 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
1774 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1775 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1776 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1777 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
1778 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
1779 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1780 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1782 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1783 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
1784 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
1785 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1787 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
1789 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
1791 <p
>Anne-Rita Nicklasson
1792 <br
>Ordfører
</p
>
1793 </blockquote
></p
>
1795 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1796 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
1801 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
1802 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
1803 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
1804 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
1805 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1806 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
1807 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
1808 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1809 har endret seg siden da.
</p
>
1811 <p
>Alle kan delta.
1812 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
1813 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
1818 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
1819 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
1820 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
1821 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
1822 <description><p
>Et av grunnlagene for
1823 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
1824 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1825 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1826 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
1827 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1828 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1829 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1831 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
1832 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1833 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1834 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1835 henvendelsen.
</p
>
1837 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1838 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
1839 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1843 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
1844 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
1845 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
1846 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
1847 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
1850 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
1851 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1852 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1853 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1859 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
1860 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
1861 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
1862 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
1863 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1864 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
1865 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
1866 det vi sendte ut:
</p
>
1868 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
1870 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1871 synonymordliste
</strong
></p
>
1873 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1874 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1875 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
1877 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1878 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1879 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1880 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1881 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1882 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1883 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
1885 <p
><blockquote
>
1886 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1887 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1888 Petter Reinholdtsen.
1889 </blockquote
></p
>
1891 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1892 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1893 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1894 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
1896 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1897 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1898 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1901 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1902 fra prosjektsidene på
1903 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
1904 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
1906 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1907 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1908 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1909 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1910 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1911 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
1913 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1914 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1915 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1916 også svært velkomne.
</p
>
1918 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
1920 <p
><blockquote
>
1921 Axel Bojer, prosjektdeltager
1922 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1923 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
1924 </blockquote
></p
>
1926 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
1930 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1931 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
1932 <li
>Samiske korrekturverktøy:
1933 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
1934 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1935 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
1936 <li
>Last ned ordlistene:
1937 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
1938 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
1941 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
1943 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
1947 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
1948 release often enough to justify three digits.
</li
>
1949 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1950 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
1951 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1952 control where to install these.
</li
>
1953 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1954 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
1955 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
1956 updated script.
</li
>
1957 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
1958 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1959 allowing words like e-post.
</li
>
1960 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
1961 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
1967 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
1968 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1969 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1970 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
1971 <description><p
>Som jeg
1972 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
1973 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1974 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1975 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1976 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
1978 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
1979 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
1980 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
1981 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
1982 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1988 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
1989 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
1990 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
1991 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1992 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1993 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1994 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1995 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
1996 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
1997 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1998 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1999 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
2000 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
2004 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
2005 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
2006 2012-
09-
21</li
>
2008 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
2009 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2010 2012-
09-
22, basert på
2011 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
2013 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
2014 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2015 2012-
09-
22.
</li
>
2019 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2020 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
2025 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
2026 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
2027 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
2028 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
2029 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2030 Cabinet Office i England ved navn
2031 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
2032 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2033 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2034 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2035 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
2036 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2037 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2038 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
2039 fra starten av rapporten:
</p
>
2042 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2043 wheather a policy is working. They are now used extensively in
2044 international development, medicine, and business to identify which
2045 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
2046 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
2048 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2049 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
2052 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
2053 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2054 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
2055 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2056 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
2061 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
2062 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
2063 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
2064 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
2065 <description><p
>Veldig morsomt å se at
2066 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
2067 Akershus
</a
> bruker kart fra
2068 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
2069 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
2070 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
2071 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
2072 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
2073 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2074 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2077 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2078 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2079 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2080 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
2085 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
2086 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
2087 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
2088 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2089 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2091 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
2092 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
2093 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2094 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2095 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
2096 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2097 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2098 kan ha valg over Internet.
</p
>
2100 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2101 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
2102 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
2103 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2104 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2105 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
2107 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2108 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
2109 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
2112 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2113 stemmegivning
</strong
></p
>
2115 <p
>Petter Reinholdtsen
2116 <br
>Leder i foreningen NUUG
2117 <br
>2006-
09-
30</p
>
2119 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2120 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2121 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2122 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2123 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
2125 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2126 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2127 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
2128 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
2129 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
2133 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2134 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2135 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2136 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2137 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2138 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2139 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2140 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
2142 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2143 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2146 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2147 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2148 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2149 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2150 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2153 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2154 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
2158 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2159 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
2161 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2162 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2163 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2164 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2165 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2166 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2167 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2168 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2169 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2170 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2171 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2172 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2173 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2174 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2175 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2176 kontrolleres på nytt.
</p
>
2178 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2179 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2180 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2181 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2182 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2183 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2184 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2185 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2186 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2187 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2188 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2189 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2190 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2191 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2192 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2193 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2194 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2195 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2196 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
2197 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2198 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2199 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2201 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
2203 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2204 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2205 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2206 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2207 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2208 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2209 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2210 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2211 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2212 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2213 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2214 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
2216 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2217 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2218 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2219 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2220 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
2222 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
2224 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2225 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2226 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2227 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2228 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2229 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2230 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2231 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
2232 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2235 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2236 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2237 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2238 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2239 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2240 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2241 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2242 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2243 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2244 problemene.
</p
>
2246 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
2248 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2249 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2250 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2251 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2252 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2253 fri programvare.
</p
>
2255 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2256 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2257 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2258 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2259 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2260 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2261 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2262 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2263 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2264 et fri programvaresystem.
</p
>
2266 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2267 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2268 bør vurderes nøye.
</p
>
2270 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2271 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
2272 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2273 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2274 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2275 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2276 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2277 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2278 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2279 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2280 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2281 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2282 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2283 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2284 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2286 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2287 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2288 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2289 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2290 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2291 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
2293 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2294 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2295 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2296 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
2298 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2299 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2300 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2301 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2302 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2303 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2304 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2305 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2306 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2307 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2308 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2309 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2310 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2311 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
2313 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
2317 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
2318 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
2319 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
2320 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</li
>
2322 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2323 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</li
>
2325 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
2326 http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</li
>
2328 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2329 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
</li
>
2331 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2332 elektroniske valgsystemer må være
2333 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
</li
>
2335 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2336 elektronisk stemmegivingssystem
2337 http://bluescreen.sourceforge.net/
</li
>
2339 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2340 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</li
>
2342 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2343 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2344 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2345 http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</li
>
2347 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2348 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</li
>
2350 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2351 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
2352 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
2353 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</li
>
2355 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2356 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2357 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</li
>
2359 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
</li
>
2361 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
</li
>
2366 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2367 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
2368 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
2369 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
2370 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
2371 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
2376 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
2377 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
2378 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
2379 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2380 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2382 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
2383 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
2384 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
2385 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
2386 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2387 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
2389 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2390 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2391 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2392 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
2393 har laget og publisert
2394 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
2395 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2398 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2399 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2400 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
2401 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
2402 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
2403 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
2404 haster med å få gjort.
</p
>
2406 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2407 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
2408 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
2409 andre til å signere er det
2410 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
2411 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2412 bare å sette igang!
</p
>
2417 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
2418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
2419 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
2420 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
2421 <description><p
>I dag fyller
2422 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
2423 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
2424 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
2429 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
2430 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
2431 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
2432 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
2433 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
2434 et flott oppslag om bruken av
2435 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
2436 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
2437 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
2438 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2439 vært vellykket.
</p
>
2441 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
2442 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
2443 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2444 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
2447 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2448 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2452 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2453 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
2454 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
2458 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2459 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2460 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2461 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2466 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
2469 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2470 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
2471 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
2472 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
2475 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2476 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
2477 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2478 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2479 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
2481 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
2483 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2484 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
2485 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
2486 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
2491 <title>OOXML og standardisering
</title>
2492 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
2493 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
2494 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
2495 <description><p
>DIFI har
2496 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
2497 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2498 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2499 OOXML. I den anledning minnes jeg
2500 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
2501 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
2502 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2503 frie og åpne standarder.
</p
>
2505 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2506 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2507 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2508 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2509 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2510 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2511 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2512 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
2514 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2515 kommentaren er oppdatert) i følge
2516 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
2517 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2518 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2519 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2521 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
2522 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
2523 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2524 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
2525 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2526 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2527 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2528 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2529 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
2534 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
2535 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
2536 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
2537 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2538 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2539 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2540 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2541 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
2543 <p
><blockquote
>
2544 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
2545 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2546 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
2547 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
2549 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
2550 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2551 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2552 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
2554 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
2555 (og debian-edu-announce) og
2556 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
2557 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
2559 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
2560 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
2562 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
2563 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
2565 <p
>Jeg antar du har funnet
2566 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
2567 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
2568 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
2569 Skolelinux
</a
>.
</p
>
2571 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2572 å finne...
</p
>
2573 </blockquote
></p
>
2574 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
2579 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
2580 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
2581 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
2582 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2583 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2584 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
2585 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
2586 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2587 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
2588 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
2589 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
2590 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
2591 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
2592 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2593 oversettelse.
</p
>
2595 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2596 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
2597 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
2598 "fri bar
"».
</p
>
2600 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
2602 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2603 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2604 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
2605 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
2610 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
2611 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
2612 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
2613 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
2614 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
2615 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2616 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2617 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2618 representanter fikk en norsk utgave av boken
2619 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
2620 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2621 prioritere utvikling i
2622 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
2623 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2624 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2625 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2626 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2627 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2628 i debatten.
</p
>
2630 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2631 trykking med en av de mange
2632 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
2633 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2634 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2635 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2636 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2637 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
2639 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
2640 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2641 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2642 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
2643 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
2645 <p
>Jeg har satt opp
2646 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
2647 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2648 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2649 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2650 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2651 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2652 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2653 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2654 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2655 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2656 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
2657 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2658 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2659 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2660 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2661 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
2663 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
2664 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2665 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
2666 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2667 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
2668 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
2669 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2670 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
2671 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
2672 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
2674 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
2675 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2676 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
2681 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
2682 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
2683 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
2684 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
2685 <description><p
>I føljetongen om H
.264
2686 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
2687 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2688 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
2689 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2690 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
2692 <p
><blockquote
>
2693 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
2694 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2695 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2696 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2697 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2699 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2701 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2702 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
2704 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2705 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2706 the License is provided as a convenience and for informational
2707 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2708 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2710 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2711 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
2712 is very easy to search.
</p
>
2714 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2715 assistance, please let me know.
</p
>
2717 <p
>Kind regards,
</p
>
2719 <p
>Sidney A. Wolf
2720 <br
>Manager, Global Licensing
2721 <br
>MPEG LA
</p
>
2722 </blockquote
></p
>
2724 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2725 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2726 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
2727 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2728 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
2730 <p
><blockquote
>
2731 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
2732 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2733 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2734 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2735 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2737 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2739 <p
>[Sidney Wolf]
2740 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2741 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2742 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2743 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2744 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2746 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2747 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2748 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
2749 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
2750 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
2751 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2752 others to read?
</p
>
2754 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2755 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2756 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
2758 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2759 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
2760 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2761 Norwegian ones on that list.
</p
>
2763 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2764 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
2766 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
2769 <br
>Happy hacking
2770 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2771 </blockquote
></p
>
2773 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2774 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
2775 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2777 <p
><blockquote
>
2778 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
2779 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2780 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2781 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2782 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2784 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2786 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2788 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2789 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2790 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2791 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2792 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2793 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2794 their further reference.
</p
>
2796 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2797 standing on our website according to each program. Due to the large
2798 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2799 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
2800 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
2802 <p
>Kind regards,
</p
>
2804 <p
>Sidney A. Wolf
2805 <br
>Manager, Global Licensing
2806 <br
>MPEG LA
</p
>
2807 </blockquote
></p
>
2809 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2810 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2811 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2812 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
2813 og lokalisere en kopi fra
2007 av
2814 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
2815 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
2816 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2817 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
2819 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2822 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2823 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
2824 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
2825 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
2826 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
2831 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
2832 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
2833 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
2834 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
2835 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2836 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
2837 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
2838 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
2839 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
2840 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
2841 Postjournal
</a
>.
2842 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
2843 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
2844 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
2846 <table border=
"1">
2847 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
2848 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2849 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2850 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2851 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2852 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2853 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2854 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
2855 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
2856 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2857 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2860 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2861 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2862 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
2863 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2864 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
2866 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
2868 <p
><blockquote
>
2869 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2870 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
2872 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2873 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2874 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2875 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2879 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2880 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
2882 <p
>Hei
</p
>
2884 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2885 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2886 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2887 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
2888 </blockquote
></p
>
2890 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
2891 <p
><blockquote
>
2892 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2893 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
2895 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2896 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2897 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2898 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
2899 leveringfrekvens?
</p
>
2902 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2903 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
2905 <p
>Hei!
</p
>
2907 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
2908 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
2909 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2910 leveringsfrekvens.
</p
>
2911 </blockquote
></p
>
2913 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
2914 <p
><blockquote
>
2915 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2916 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
2918 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2919 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2920 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
2921 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2922 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2926 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2927 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
2929 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
2930 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2931 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2932 gikk tapt.
</p
>
2934 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
2937 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2938 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
2940 <p
>Hei!
</p
>
2942 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2943 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2944 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
2945 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2946 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2947 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2948 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2949 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
2950 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2951 plass de manglende journalene.
</p
>
2953 </blockquote
></p
>
2956 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
2957 <p
><blockquote
>
2958 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2959 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
2961 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2962 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2963 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
2964 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
2965 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2969 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2970 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
2972 <p
>Hei,
</p
>
2974 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
2975 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
2976 </blockquote
></p
>
2978 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
2979 <p
><blockquote
>
2980 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
2981 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2984 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2985 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2986 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2987 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
2988 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
2989 leveringfrekvens?
</p
>
2993 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
2994 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2996 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
2998 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
3000 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3001 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3002 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
3004 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3005 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3006 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3007 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3008 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
3010 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
3011 </blockquote
></p
>
3013 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3014 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3015 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3016 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
3021 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
3022 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
3023 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
3024 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
3025 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3026 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
3027 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
3029 <p
><blockquote
>
3030 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
3031 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
3032 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3033 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
3034 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3035 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
3037 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
3038 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3039 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
3041 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3042 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
3043 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3044 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3045 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3046 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3047 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3048 konsesjonen.
</p
>
3050 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3051 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3052 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3053 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
3055 <p
>Mvh
</p
>
3057 <p
>Arve Lindboe
</p
>
3060 <br
>Medietilsynet
</p
>
3061 </blockquote
></p
>
3063 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3064 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
3069 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
3070 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
3071 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
3072 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
3073 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3074 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3075 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3076 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
3077 forteller historien:
</p
>
3081 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
3082 sjokoladepåstander
</a
></li
>
3084 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
3085 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
3087 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3088 det helse i hver bit?
</a
></li
>
3090 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
3091 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
3093 </ul
></p
>
3095 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3096 Streisand-effekten
</p
>
3101 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
3102 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
3103 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
3104 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
3105 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3106 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3107 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
3108 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
3109 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
3111 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
3113 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
3114 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3115 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3118 <p
><table border=
"1">
3119 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
3120 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
3121 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
3122 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
3123 <table
></p
>
3125 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3126 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3127 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
3128 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
3129 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3130 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3131 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3132 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
3134 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3135 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3136 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
3137 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
3138 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3139 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3140 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3141 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3142 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3143 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3144 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
3149 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
3150 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
3151 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
3152 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
3153 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
3154 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
3155 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3156 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
3157 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3158 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3160 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
3161 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
3162 som er basert på Silverlight.
</p
>
3164 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3165 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3166 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3167 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3168 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3169 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3170 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
3171 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3172 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
3175 <p
><blockquote
>
3177 <p
>From: Petter Reinholdtsen
3178 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3179 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3180 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
3181 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
3183 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3184 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3185 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3186 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3187 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
3190 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
3192 <p
><blockquote
>
3193 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3194 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3195 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3196 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3197 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3198 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3199 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3200 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3201 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3202 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3203 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3204 vil gjelde fram til midten av
2010.
3205 </blockquote
></p
>
3207 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
3208 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
3209 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3210 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
3211 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
3214 <br
>Vennlig hilsen
3215 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3216 </blockquote
></p
>
3218 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3219 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
3221 <p
><blockquote
>
3222 <p
>From: post (at) rikstv.no
3223 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3224 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3225 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
3227 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
3229 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3230 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
3231 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3232 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
3234 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3235 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3236 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3237 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
3239 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3240 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
3242 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
3244 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
3246 <p
>Med vennlig hilsen
3247 <br
>Thomas Eikeland
3249 <br
>Kundeservice
3250 <br
>Telefonnummer:
09595
3251 <br
>www.rikstv.no
</p
>
3252 </blockquote
></p
>
3254 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3255 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
3257 <p
><blockquote
>
3258 <p
>From: Petter Reinholdtsen
3259 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3260 <br
>To: post (at) rikstv.no
3261 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
3263 <p
>[Thomas Eikeland]
3264 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
3266 <p
>Takk for svaret.
</p
>
3268 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3269 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
3270 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3271 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
3272 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
3274 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3275 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
3279 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3280 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3281 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
3285 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3286 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3287 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3288 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3290 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3291 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
3293 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3294 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3295 etter
2010.
</p
>
3298 <br
>Vennlig hilsen
3299 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3300 </blockquote
></p
>
3302 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
3304 <p
><blockquote
>
3305 <p
>From: Arthur Garnes
3306 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3307 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3308 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
3310 <p
>Hei,
</p
>
3312 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
3313 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
3315 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3316 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3317 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3318 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3319 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3320 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3321 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3322 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3323 kostnadene.
</p
>
3325 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3328 <p
>Med vennlig hilsen
3329 <br
>Arthur Garnes
3330 <br
>Product Manager
</p
>
3332 <p
>Mobil: +
47 98234224
3333 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
3335 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
3336 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
3338 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
3340 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3341 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
3342 it contains is confidential and intended only for the right
3343 addressee.
</p
>
3344 </blockquote
></p
>
3346 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3352 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
3353 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
3354 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
3355 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
3356 <description><p
>Tidligere leder av
3357 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
3358 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
3360 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
3361 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3362 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3363 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
3364 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
3365 noen måneder etter at
3366 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
3367 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
3369 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3371 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
3372 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3373 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3374 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
3375 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3376 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
3378 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3380 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
3381 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
3382 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
3383 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3384 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3385 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
3386 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3387 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
3388 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
3389 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3390 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
3391 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3392 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3393 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3394 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3397 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3399 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3400 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3401 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3402 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3403 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3404 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3405 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
3406 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3407 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3408 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
3410 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3412 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3413 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3414 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3415 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
3417 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3419 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3420 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3421 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3422 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3423 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
3424 flere år finansiert et prosjekt som heter
3425 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
3426 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
3427 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
3429 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3430 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3432 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
3433 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3434 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
3435 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
3436 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3437 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3438 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3439 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
3444 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
3445 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3446 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3447 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
3448 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3449 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
3450 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3451 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
3452 for hele teksten.
</p
>
3454 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
3456 <p
><blockquote
>
3457 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
3459 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
3460 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
3461 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3462 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3463 hele offentlig sektor i
3464 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
3465 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
3466 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3467 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3468 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3469 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
3471 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
3472 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3473 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3474 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3475 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
3476 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3477 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3478 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3479 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3480 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3481 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3482 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3483 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3486 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
3487 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
3489 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3490 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3491 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3492 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3493 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3494 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3495 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3496 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3497 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
3498 </blockquote
></p
>
3500 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3501 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3502 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3503 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
3505 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3506 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
3507 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
3508 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
3514 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
3515 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
3516 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
3517 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
3518 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
3519 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
3521 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
3522 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
3523 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3525 <p
><blockquote
>
3527 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
3528 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
3529 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
3530 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
3531 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
3533 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3534 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3535 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
3536 vår avtale med Smartcom.
</p
>
3538 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
3540 <p
>Mette Haga Nielsen
3541 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
3543 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
3545 <p
>Informasjonsforvaltning
3547 <p
>Mobil
93 09 83 51
3548 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
3549 </blockquote
></p
>
3551 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3552 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
3553 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3554 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3555 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
3557 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3558 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3559 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3560 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3561 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
3566 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
3567 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
3568 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
3569 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
3570 <description><p
>Etter at NRK
3571 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
3572 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
3573 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
3574 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
3575 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3576 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3577 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
3578 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3579 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3580 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3581 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3582 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
3583 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
3584 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3585 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3586 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3587 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
3588 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3589 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
3591 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
3592 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3595 <p
><blockquote
>
3596 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
3597 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3598 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
3599 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3601 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3604 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
3605 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
3606 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
3607 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
3609 <p
>The postal address is
</p
>
3611 <p
><blockquote
>
3613 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
3616 </blockquote
></p
>
3618 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
3620 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3621 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
3624 <br
>Happy hacking
3625 <br
>Petter Reinholdtsen
3626 </blockquote
></p
>
3628 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
3630 <p
><blockquote
>
3631 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
3632 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
3633 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
3634 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
3635 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3637 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3639 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3640 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
3642 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
3643 technology in your message below, as this technology is commonly used
3644 in the transmission of video content. In that case, please allow me
3645 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3648 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
3649 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
3650 party offering such end products and video to End Users concludes the
3651 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3652 associated with the end products/video they offer.
</p
>
3654 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3655 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
3656 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3657 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3658 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3659 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3660 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
3662 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3663 License for your review. You should receive the License document
3664 within the next few days.
</p
>
3666 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3667 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
3668 portion of our website. For example, you may find our list of
3669 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3671 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
3673 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
3674 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3675 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
3678 <p
>Best regards,
</p
>
3680 <p
>Ryan
</p
>
3682 <p
>Ryan M. Rodriguez
3683 <br
>Licensing Associate
3685 <br
>5425 Wisconsin Avenue
3687 <br
>Chevy Chase, MD
20815
3689 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
3690 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
3691 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
3693 </blockquote
></p
>
3695 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3696 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3697 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
3699 <p
><blockquote
>
3701 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
3702 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3703 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3704 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
3705 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3707 <p
>[Ryan Rodriguez]
3708 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3710 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
3712 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3713 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
3714 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
3716 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
3717 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3718 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
3719 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3720 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
3722 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3723 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
3724 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
3725 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3726 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
3728 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
3731 <br
>Happy hacking
3732 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3733 </blockquote
></p
>
3735 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3736 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3737 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
3738 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3739 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3740 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3741 min epost tidsnok.
</p
>
3743 <p
><blockquote
>
3745 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
3746 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3747 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3748 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3750 <p
>Thank you for your message.
</p
>
3752 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
3753 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
3754 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3755 mpegla.com)
</p
>
3757 <p
>Best regards,
</p
>
3759 <p
>Ryan
</p
>
3761 <p
>Ryan M. Rodriguez
3762 <br
>Licensing Associate
3763 <br
>MPEG LA
</p
>
3765 </blockquote
></p
>
3767 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3768 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3769 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
3774 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
3775 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
3776 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
3777 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3778 <description><p
>Den norske
3779 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
3780 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3781 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3782 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3783 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3784 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3785 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3786 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3787 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3788 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3789 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
3790 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3791 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3792 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3793 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3794 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
3795 forespørsel.
</p
>
3797 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3798 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3799 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
3800 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3801 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
3802 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3803 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3804 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
3805 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
3806 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3807 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
3808 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
3809 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
3810 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3811 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3812 stor grad ikke skjer.
</p
>
3814 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
3815 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3816 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3817 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3818 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
3819 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3820 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
3821 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3822 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
3823 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3824 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3825 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
3826 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3827 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3828 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
3829 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3830 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
3831 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3832 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
3834 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3835 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3836 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3837 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
3838 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3839 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
3840 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3841 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
3843 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3844 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3845 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3846 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3847 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3848 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3849 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
3850 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
3851 trengs det programører. :)
</p
>
3853 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3854 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3855 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
3856 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3857 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
3862 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
3863 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
3864 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
3865 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
3866 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3867 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
3868 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3869 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
3870 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
3872 <p
><blockquote
>
3874 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
3875 avtaler
</strong
></p
>
3877 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
3878 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3879 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3882 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3883 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3884 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3885 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3886 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3887 står følgende:
</p
>
3889 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3890 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3891 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
3892 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3893 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3894 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3895 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
3897 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3898 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
3900 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3901 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3902 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3903 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
3905 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
3907 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
3908 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3909 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
3910 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3911 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3912 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3913 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3914 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3915 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
3916 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
3918 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3919 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3920 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3921 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3922 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
3923 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3924 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3925 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3926 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
3928 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3929 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3930 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3931 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
3933 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3934 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3935 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
3936 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3937 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
3939 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3940 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3941 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3942 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3943 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3944 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
3947 <br
>Dokumentarkivet i NRK
3948 <br
>v/ Elin Brandsrud
3949 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
3950 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
3951 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
3953 </blockquote
></p
>
3956 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
3957 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3958 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3959 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
3960 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
3961 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
3962 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3963 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
3965 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
3966 sendte meg til postjournalen for
3967 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
3969 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
3970 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3971 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
3972 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
3973 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
3974 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
3975 Sourcing Service, også omtalt på
3976 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
3977 Tenders
</a
> og
3978 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
3979 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3980 forespørsel.
</p
>
3982 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3984 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
3985 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
3987 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
3988 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3989 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
3990 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
3991 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
3996 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
3997 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
3998 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
3999 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
4000 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4001 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4002 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4003 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4005 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
4007 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
4008 Utenriks
</a
> (
11. juni),
4009 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
4010 Reise
</a
> (
22. juni),
4011 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
4013 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
4014 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4015 en kopi av den Østeriske
4016 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
4017 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
4018 Hong Kong (i følge VG). Til og med
4019 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
4020 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4021 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
4022 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
4024 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4025 Norges del er hus i en by beskyttet i
4026 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
4027 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
4028 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4029 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
4030 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
4031 åndsverkloven.
</p
>
4033 <p
>Hallstatt står på
4034 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
4035 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
4036 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4037 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4038 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4044 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
4045 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
4046 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
4047 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
4048 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4049 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
4050 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
4051 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
4052 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
4053 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4054 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4055 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4056 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4057 nødvendig, så har store aktører som
4058 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
4059 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
4060 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4061 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4062 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4063 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4064 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4065 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
4066 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
4068 <p
><blockquote
>
4070 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
4071 <br
>From: Petter Reinholdtsen
4072 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
4073 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
4075 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4076 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
4077 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4078 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
4080 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4081 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4082 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
4083 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
4084 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4085 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
4086 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
4088 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
4089 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
4090 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
4092 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
4093 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
4096 <p
><blockquote
>
4098 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4099 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4100 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4101 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4102 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4103 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4104 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4105 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4106 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4107 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4108 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
4110 </blockquote
></p
>
4112 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
4113 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
4115 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4116 følgende klausul i følge
&lt;URL:
4117 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
4120 <p
><blockquote
>
4122 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4123 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4124 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4125 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4126 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4127 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
4128 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4129 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4130 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4131 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4132 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
4133 </blockquote
></p
>
4135 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4136 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4137 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4138 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
4140 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4141 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4142 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
4143 </blockquote
></p
>
4145 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
4151 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
4152 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
4153 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
4154 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
4155 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4156 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
4157 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
4158 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
4159 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
4160 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
4161 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4162 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
4163 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
4164 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
4165 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
4166 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
4167 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
4168 artikkel om at selgerne av
4169 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
4170 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
4171 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
4172 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
4174 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4175 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4176 referanser om temaet, fant jeg et
4177 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
4178 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
4179 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
4180 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
4181 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4182 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
4183 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4184 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4185 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4186 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4187 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4188 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4189 Norge ekskluderes.
</p
>
4191 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4192 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4193 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
4194 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4195 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
4200 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
4201 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
4202 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
4203 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4204 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
4205 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
4206 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
4207 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
4208 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
4210 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
4211 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
4212 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
4213 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4214 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
4215 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4216 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4217 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
4219 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4220 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4221 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
4222 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
4224 <p
><blockquote
>
4226 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
4228 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4229 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4230 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4231 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4232 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
4234 </blockquote
></p
>
4236 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4237 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4238 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
4239 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4240 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
4241 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4242 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
4247 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
4248 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
4249 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
4250 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
4251 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4252 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4253 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4254 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4255 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
4256 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4259 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4260 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
4261 opp
</a
> ved hjelp av
4262 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
4263 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
4264 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
4266 <p
><table border=
"1">
4267 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
4268 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
4269 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
4270 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
4271 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
4272 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
4273 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
4274 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
4275 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
4276 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
4277 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
4278 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
4279 </table
></p
>
4281 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4282 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
4283 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4284 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4285 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
4286 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
4288 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
4289 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
4291 <p
><table border=
"1">
4293 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
4294 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
4295 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
4296 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4297 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4298 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4299 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4300 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4301 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
4302 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4303 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4304 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4305 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4306 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4307 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4309 </table
></p
>
4311 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4312 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4313 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4314 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
4316 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4317 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4318 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4319 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
4324 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
4325 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
4326 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
4327 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4328 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
4329 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
4330 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4331 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4332 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
4333 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
4335 <p
><blockquote
>
4337 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4338 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
4340 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4341 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4342 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4343 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4344 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
4345 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
4346 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4347 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4348 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
4349 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4350 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4351 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4352 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4353 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4354 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4355 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
4356 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4357 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4358 forvaltningslovens krav.
</p
>
4360 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4361 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
4362 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
4363 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4364 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
4366 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
4368 </blockquote
></p
>
4370 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4371 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
4376 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
4377 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
4378 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
4379 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
4380 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4381 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
4382 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4383 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
4384 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
4385 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
4386 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
4388 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4389 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4390 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4391 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
4392 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
4393 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4394 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4397 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4398 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
4399 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4400 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4401 informasjon på som åpne data. Jeg har
4402 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
4403 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
4405 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4406 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4407 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4408 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
4409 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4410 med får en kopi.
</p
>
4415 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
4416 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
4417 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
4418 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4419 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
4420 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4421 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4422 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4423 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4424 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4429 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
4431 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4432 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
4433 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4434 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
4435 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
4436 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4437 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
4438 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
4439 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4440 området
10-
35, og jeg har startet på
4441 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
4442 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
4444 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
4446 <dd
>I fjor lanserte
4447 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
4448 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
4449 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4450 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
4451 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4452 kan hentes ut ved hjelp av et
4453 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
4454 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
4455 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
4456 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
4460 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
4462 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
4463 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4464 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
4465 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4466 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
4467 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
4469 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
4471 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
4472 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
4473 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
4474 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
4479 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4480 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4481 inn driftstoffpriser hver måned og
4482 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
4483 PDF-format
</a
>.
</p
>
4485 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4486 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4487 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4488 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4489 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4490 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4491 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
4492 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4493 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4494 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4495 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4496 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
4501 <th
>Tjeneste
</th
>
4502 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
4503 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
4504 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
4505 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
4506 <th
>Publisert alle priser
</th
>
4507 <th
>Publisert database
</th
>
4508 <th
>Lands-dekkende
</th
>
4512 <td
>Dinside
</td
>
4513 <td
>(ja)
</td
>
4514 <td
>nei
</td
>
4515 <td
>nei
</td
>
4516 <td
>nei
</td
>
4517 <td
>ja
</td
>
4518 <td
>(ja)
</td
>
4519 <td
>ja
</td
>
4523 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
4524 <td
>nei
</td
>
4525 <td
>ja
</td
>
4526 <td
>(ja)
</td
>
4527 <td
>(ja)
</td
>
4528 <td
>nei
</td
>
4529 <td
>nei
</td
>
4530 <td
>ja
</td
>
4534 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
4535 <td
>ja
</td
>
4536 <td
>ja
</td
>
4537 <td
>nei
</td
>
4538 <td
>nei
</td
>
4539 <td
>nei
</td
>
4540 <td
>nei
</td
>
4541 <td
>ja
</td
>
4545 <td
>bensinpris.net
</td
>
4546 <td
>ja
</td
>
4547 <td
>nei
</td
>
4548 <td
>nei
</td
>
4549 <td
>nei
</td
>
4550 <td
>nei
</td
>
4551 <td
>nei
</td
>
4552 <td
>nei
</td
>
4557 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4558 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4559 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4560 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4561 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
4562 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4563 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
4565 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4566 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4567 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4568 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
4573 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
4574 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
4575 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
4576 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
4577 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4578 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
4579 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4580 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4581 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4582 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4583 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4584 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4585 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
4586 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
4587 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
4588 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4589 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4590 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4592 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
4593 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
4594 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4595 bensinprisene i Norge
4596 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
4597 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4598 bensinstasjoner.
</p
>
4600 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4601 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4602 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4603 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4604 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4605 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
4606 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4607 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4608 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
4613 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
4614 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
4615 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
4616 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
4617 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
4618 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
4619 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
4620 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4621 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4622 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4623 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
4624 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4625 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4626 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4627 API-dokumentasjon.
</p
>
4629 <p
>Utrolig nok er det i følge
4630 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
4631 Næringsliv
</a
> og
4632 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
4633 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4634 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4635 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
4636 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4637 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
4638 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
4639 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4640 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
4642 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4643 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4644 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
4645 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4646 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4647 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4648 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
4650 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
4652 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
4654 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4655 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4656 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
4657 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
4658 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4659 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
4660 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
4661 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
4662 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
4664 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
4666 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
4668 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
4669 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4670 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4671 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
4672 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4673 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
4675 <p
><pre
>
4676 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
4677 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
4678 &lt;STASJON
&gt;
4679 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
4680 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
4681 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
4682 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
4683 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
4684 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
4685 &lt;/STASJON
&gt;
4686 &lt;STASJON
&gt;
4687 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
4688 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
4689 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
4690 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
4691 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
4692 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
4693 &lt;/STASJON
&gt;
4695 &lt;STASJON
&gt;
4696 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
4697 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
4698 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
4699 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
4700 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
4701 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
4702 &lt;/STASJON
&gt;
4703 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
4704 </pre
></p
>
4706 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
4708 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
4710 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
4711 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4712 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4713 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4714 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
4715 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
4716 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
4717 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
4719 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
4721 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
4723 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4724 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
4725 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
4726 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
4727 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4728 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
4730 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4731 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4732 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
4734 <p
><table
>
4735 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
4736 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
4737 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
4738 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
4739 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
4740 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
4741 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
4742 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
4743 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
4744 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
4745 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
4746 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
4747 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
4748 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
4749 </table
></p
>
4751 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4752 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
4755 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
4757 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
4759 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4760 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
4761 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
4762 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
4764 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
4766 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
4768 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4769 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4770 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
4771 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
4772 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
4777 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
4778 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
4779 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
4780 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
4781 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4782 standardkatalog v3.1 blitt
4783 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
4784 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
4785 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
4786 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4788 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
4789 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
4790 med sin blinde kone blant annet
4791 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
4792 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
4794 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
4795 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4798 <p
><blockquote
>
4799 <p
>Bruk av fri programvare
4801 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
4802 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
4803 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4804 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4805 universelt utformet.
"</p
>
4807 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4808 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4809 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4810 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4811 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4812 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
4814 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4815 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4816 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4817 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4818 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4819 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4820 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4821 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4822 programvareleverandør/produsent.
</p
>
4824 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4825 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4826 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
4828 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4829 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4830 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4831 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4832 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4833 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4834 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
4836 </blockquote
></p
>
4838 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4839 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4840 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4841 fungerer fint også for blinde.
</p
>
4843 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4844 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
4845 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
4846 utmerket for blinde.
</p
>
4851 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
4852 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
4853 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
4854 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
4855 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
4856 musiker og mannen bak
4857 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
4858 i Rosegarden
</a
>
4859 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
4860 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
4861 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
4862 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
4863 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
4864 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
4866 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4868 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
4869 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
4870 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
4871 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
4872 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
4873 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
4874 musikkundervisning.
</p
>
4876 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
4877 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
4879 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
4880 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
4881 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
4882 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
4883 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
4884 dette operativsystemet.
</p
>
4886 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4888 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
4889 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
4890 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
4891 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
4893 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4895 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
4896 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
4897 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
4898 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
4899 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
4901 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4903 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
4904 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
4905 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
4907 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
4908 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
4909 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
4910 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
4911 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
4912 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
4913 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
4914 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
4915 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
4916 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
4917 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
4918 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
4920 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
4921 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
4923 <p
>Eksempel:
</p
>
4925 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
4926 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
4927 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
4928 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
4929 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
4930 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
4932 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
4933 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
4934 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
4936 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
4937 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
4938 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
4940 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
4941 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
4942 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
4943 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
4944 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
4945 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
4946 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
4947 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
4949 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4951 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
4952 k3b, openttd og libreoffice.
4954 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4955 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4957 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
4958 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
4959 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
4965 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
4966 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
4967 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
4968 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
4969 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4970 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
4971 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
4972 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4973 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
4974 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4975 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
4976 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
4978 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
4979 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4980 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4981 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4982 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
4984 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4985 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4986 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4987 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
4988 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
4989 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4990 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
4991 har i dag fokus på Linux.
</p
>
4996 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
4997 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
4998 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
4999 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
5000 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
5001 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
5002 jeg hadde noen kommentarer til
5003 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
5004 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
5005 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5007 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
5008 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
5010 <p
><blockquote
>
5011 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
5013 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5014 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
5015 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
5016 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5017 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
5019 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5020 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5021 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5022 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5023 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
5024 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5025 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
5027 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5028 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5029 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5030 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5031 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5032 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5033 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5034 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5035 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
5036 </blockquote
></p
>
5041 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
5042 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
5043 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
5044 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
5045 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5046 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
5047 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
5048 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
5049 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5050 høringen. Anbefaler alle å lese våre
5051 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
5052 sider med innspill
</a
>.
</p
>
5057 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
5058 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
5059 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
5060 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
5061 <description><p
>I
5062 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
5063 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5064 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
5065 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
5066 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
5067 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
5069 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5070 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
5071 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
5072 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5073 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
5074 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
5075 git
</a
>.
</p
>
5078 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
5079 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
5080 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5081 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
5082 til å ta en sniktitt.
</p
>
5087 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
5088 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
5089 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
5090 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
5091 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5092 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
5093 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5094 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
5095 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
5097 <p
><blockquote
>
5099 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5100 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5101 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5102 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5103 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5104 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5105 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
5107 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5108 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5109 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5110 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5111 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5115 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
5116 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
5119 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5120 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5121 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5122 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5123 dialog med informantene.
</p
>
5125 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5126 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5127 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5128 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5129 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5130 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5131 OpenOffice.org.
</p
>
5133 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5134 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5135 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5136 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5137 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5138 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5139 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5140 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5141 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5142 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5145 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5146 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5147 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5148 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5149 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5150 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5151 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5152 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5153 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
5154 </blockquote
></p
>
5156 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
5157 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
5158 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
5159 til DUO...
</p
>
5165 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
5166 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
5167 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
5168 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
5169 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
5170 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
5171 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
5172 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
5173 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
5178 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
5179 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
5180 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
5181 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
5182 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5183 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
5184 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
5185 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5186 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5187 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5188 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5189 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5190 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5191 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5192 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5193 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
5195 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5196 FiksGataMi.
</p
>
5201 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
5202 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
5203 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
5204 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
5205 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
5206 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5207 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
5209 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5210 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
5212 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
5214 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5215 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
5216 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5217 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5218 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
5220 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
5221 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5222 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5223 Nord-Odal:
</p
>
5225 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5226 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5227 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5228 pengene.
"</blockquote
></p
>
5230 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
5231 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5232 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5233 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5234 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
5235 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5236 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
5237 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
5239 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
5241 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5242 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5243 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5244 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
5245 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5246 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5247 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5248 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
5250 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5251 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5252 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
5253 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
5254 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5255 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5256 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5257 Norge og verden.
</p
>
5259 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
5261 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5262 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
5264 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
5266 <p
>Knut Yrvin
</p
>
5268 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
5270 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
5271 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
5273 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
5277 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
5278 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
5279 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
5280 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
5281 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
5282 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
5283 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
5285 </ul
></p
>
5290 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
5291 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
5292 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
5293 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
5294 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5295 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
5296 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5297 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
5299 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5301 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
5302 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
5303 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
5304 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
5306 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
5307 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5308 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5309 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
5310 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5311 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
5312 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5313 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
5315 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
5316 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5318 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
5319 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5320 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
5321 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5322 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5323 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5324 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
5325 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5326 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
5327 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5328 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5329 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
5330 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5331 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5332 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5333 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
5334 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5335 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5336 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5337 logistikkproblemer.
</p
>
5339 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5341 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5342 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5343 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
5344 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5345 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5346 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5347 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5348 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5349 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5350 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5351 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5352 samarbeid med andre.
5354 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5355 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5356 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5358 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5360 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5361 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5362 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5363 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5364 dette for enhver pris.
</p
>
5366 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5367 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5368 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5369 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5370 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5371 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5372 sliter med uansett OS.
</p
>
5374 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5375 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5376 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5377 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
5379 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
5380 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
5381 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5382 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5383 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5384 mer som krydder å regne.
</p
>
5386 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5387 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5388 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5389 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5390 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5391 en jungel å bevege seg i.
</p
>
5393 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5394 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
5395 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5396 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5397 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
5398 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5399 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5400 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5401 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5402 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
5404 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5406 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5407 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5408 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5409 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5410 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5411 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5412 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5413 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5414 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
5415 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5416 Bill G sine produkter.
5418 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5419 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5421 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5422 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5423 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5424 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5425 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5426 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5427 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5428 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5429 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
5434 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
5435 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
5436 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
5437 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 00:
12:
54 GMT
</pubDate>
5438 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
5439 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
5440 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
5442 <p
><blockquote
>
5443 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5445 </blockquote
></p
>
5447 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5448 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5449 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
5450 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
5451 men raskere hester.
</p
>
5454 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
5455 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5456 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5457 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
5458 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
5459 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5460 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
5462 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5463 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
5464 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
5469 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
5470 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
5471 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
5472 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
5473 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5474 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5476 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
5477 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5478 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
5479 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5480 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
5481 2011</a
>, som bruker informasjon fra
5482 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
5483 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5484 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5485 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5486 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5487 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5488 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
5490 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5491 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5492 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
5493 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5494 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
5496 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
5497 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5498 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
5499 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
5500 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5501 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5502 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
5503 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
5505 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5506 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5507 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
5509 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5510 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
5511 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
5512 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
5514 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5515 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
5520 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
5521 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
5522 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
5523 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
5524 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5525 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
5526 er tilgjengelige allerede og
5527 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
5528 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
5529 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5530 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5531 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5532 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
5538 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
5539 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
5540 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
5541 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
5542 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5543 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
5544 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
5545 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
5546 styremedlem i foreningen
5547 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5548 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
5549 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5550 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
5551 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5552 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5553 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5554 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
5555 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5558 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5560 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5561 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5562 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5563 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5564 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
5565 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5568 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5570 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
5571 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5572 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5573 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5574 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5575 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5576 admin-siden).
</p
>
5578 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5580 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5581 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5582 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5583 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5584 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5585 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
5587 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5589 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
5590 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5591 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5592 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5593 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5594 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
5595 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
5597 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5599 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
5600 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5601 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5602 alle programarkivene som finnes.
</p
>
5604 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5605 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5607 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5608 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
5609 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5610 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
5611 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5612 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5613 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5614 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5615 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5616 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5617 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5618 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5619 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5620 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5621 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5622 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
5623 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
5624 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
5629 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
5630 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
5631 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
5632 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
5633 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5634 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
5635 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
5636 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
5637 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
5638 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5639 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5640 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
5641 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
5643 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
5644 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
5646 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
5647 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
5649 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
5650 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
5651 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
5652 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
5653 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
5658 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
5659 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
5660 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
5661 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
5662 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
5663 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
5664 overraske over at den så ut til å kjøre
5665 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
5666 Professional
</a
>.
</p
>
5668 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
5670 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
5671 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
5672 I følge Wikipedia og
5673 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
5674 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
5675 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
5676 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
5678 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
5679 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
5680 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
5685 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
5686 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
5687 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
5688 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
5689 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5690 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
5691 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
5692 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
5693 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
5695 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5697 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
5698 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
5699 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
5701 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5703 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
5704 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
5705 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
5706 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
5708 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
5709 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5711 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
5712 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
5714 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5716 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
5717 løsninger.
</p
>
5719 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5720 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5722 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
5723 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
5724 under dette.
</p
>
5729 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
5730 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
5731 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
5732 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
5733 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5734 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
5735 høre fra nyvalgt leder i foreningen
5736 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5737 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
5739 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5741 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
5742 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
5743 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
5744 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
5745 på like vilkår. Nå er det
5746 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
5747 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
5748 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
5750 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5752 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
5753 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
5754 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
5755 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
5756 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
5757 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
5758 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
5759 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
5760 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
5762 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
5763 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
5764 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
5765 en periode på
5-
6 år.
</p
>
5767 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
5768 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
5769 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
5770 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
5771 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
5772 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
5773 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
5774 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
5775 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
5776 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
5778 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5780 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
5781 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
5782 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
5783 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
5785 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
5786 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
5787 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
5788 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
5789 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
5790 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
5791 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
5792 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
5794 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
5795 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
5796 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
5797 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
5798 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
5799 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
5800 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
5801 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
5804 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5806 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
5807 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
5808 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
5809 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
5810 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
5811 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
5812 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
5813 Foundation.
</p
>
5815 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
5816 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
5817 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
5818 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
5819 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
5820 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
5821 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
5822 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
5824 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
5825 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
5826 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
5827 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
5828 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
5829 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
5830 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
5831 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
5833 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
5834 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
5835 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
5836 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
5837 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
5838 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
5839 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
5840 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
5841 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
5842 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
5844 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5846 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
5847 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
5848 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
5849 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
5850 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
5851 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
5853 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5854 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5856 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
5857 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
5858 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
5859 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
5860 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
5861 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
5862 støttetjenester.
</p
>
5864 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
5865 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
5866 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
5867 selges til kommuner.
</p
>
5872 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
5873 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
5874 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
5875 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
5876 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5877 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
5878 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
5879 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5880 Skolen
</a
>.
</p
>
5882 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5884 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
5885 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
5886 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
5888 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5890 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
5891 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
5892 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
5893 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
5894 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
5897 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5899 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
5900 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
5901 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
5902 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
5903 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
5905 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5907 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
5908 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
5909 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
5910 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
5912 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5914 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
5915 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
5916 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
5917 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
5918 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
5919 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
5920 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
5921 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
5923 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5924 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5926 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
5927 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
5928 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
5929 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
5930 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
5931 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
5932 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
5933 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
5934 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
5935 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
5940 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
5941 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
5942 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
5943 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
5944 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5945 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
5946 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
5948 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5950 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
5953 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5955 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
5956 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
5957 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
5958 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
5960 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
5961 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
5962 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
5963 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
5964 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
5965 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
5967 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5969 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
5970 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
5971 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
5972 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
5973 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
5975 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5977 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
5978 versjoner.
</p
>
5980 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
5981 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
5982 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
5983 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
5984 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
5985 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
5986 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
5988 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5990 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
5991 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
5992 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
5994 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
5995 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
5996 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
5997 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
5998 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6001 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6002 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6004 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6005 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
6006 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6007 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6008 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6009 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6012 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6013 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6014 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6015 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6016 vil ha det.
</p
>
6021 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
6022 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
6023 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
6024 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
6025 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6026 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
6027 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
6029 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
6030 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6031 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6032 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
6033 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6034 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
6036 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
6037 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
6038 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
6039 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
6041 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
6042 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
6043 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
6044 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
6045 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
6046 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
6047 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
6048 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
6049 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
6050 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
6051 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
6052 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
6053 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
6054 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
6055 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
6056 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
6057 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
6058 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
6059 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
6060 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
6061 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
6062 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
6067 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
6068 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
6069 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
6070 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
6071 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
6072 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
6073 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6074 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
6075 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6076 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
6078 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6080 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6081 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
6082 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6083 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
6084 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6085 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6086 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6087 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6088 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
6089 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
6091 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6093 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
6094 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6095 dette ble levert.
</p
>
6097 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6099 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6100 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6101 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6102 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6103 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
6105 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6106 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
6107 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
6108 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6109 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6110 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6111 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
6113 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6114 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
6115 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6116 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6117 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6118 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6119 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
6121 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6122 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6123 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
6124 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6125 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6126 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6127 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6128 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6129 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6130 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6133 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6134 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6135 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
6138 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6139 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6140 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6141 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
6143 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6145 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6146 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6147 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6148 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6149 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6150 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
6152 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
6153 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6154 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
6155 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
6156 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6157 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6158 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6159 på hvilket OS man bruker.
</p
>
6161 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6162 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
6164 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6166 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
6167 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6168 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6169 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6170 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
6172 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6173 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6175 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6176 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6177 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
6178 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
6179 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
6180 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
6181 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6187 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
6188 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
6189 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
6190 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
6191 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6193 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
6195 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6196 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
6197 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
6199 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6201 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6202 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
6203 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
6204 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6205 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
6207 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6209 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6210 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6211 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
6212 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6213 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
6215 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6217 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6218 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6219 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6220 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
6221 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6222 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6223 og foreldre.
</p
>
6225 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6227 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6228 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6229 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6230 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
6232 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6234 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6235 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
6236 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
6237 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6238 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6239 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
6240 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6241 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6243 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
6245 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6246 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6247 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6248 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
6250 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6251 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6253 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6254 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
6256 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
6257 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6258 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
6259 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6260 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
6261 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6262 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6263 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6264 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6265 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
6266 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6267 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
6268 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6269 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
6274 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
6275 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
6276 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
6277 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
6278 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6279 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6280 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6281 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
6282 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6283 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6284 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6285 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6286 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6287 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
6289 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
6290 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
6291 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6292 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
6293 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
6296 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
6297 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6300 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6301 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6302 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
6306 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
6307 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6308 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
6310 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
6311 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
6313 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
6314 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
6316 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
6317 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6318 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
6320 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
6321 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
6323 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
6324 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
6327 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
6328 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
6330 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
6331 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
6338 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
6339 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
6340 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
6341 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
6342 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6343 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6344 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6345 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
6346 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
6348 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6349 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
6350 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
6351 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
6352 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
6353 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
6354 episodene i en serie.
</p
>
6356 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
6357 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
6358 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6359 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
6360 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6361 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
6362 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
6363 meningsløs.
</p
>
6368 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
6369 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
6370 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
6371 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6372 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6373 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
6374 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6375 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6376 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
6377 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
6378 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6379 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6380 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6381 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
6383 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6384 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6385 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6386 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6387 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6388 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6389 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6390 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6391 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6392 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6393 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6394 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
6396 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6397 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6398 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
6400 <p
><blockquote
>
6402 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6403 To: kontakt@min.kommune.no
6407 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6408 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6409 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6410 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6413 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6414 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6415 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6417 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
6418 andre kommuner og fiksgatami.
6419 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
6420 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6421 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
6423 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6424 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
6426 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6427 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6429 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6430 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6431 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6432 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6433 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6434 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6435 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6436 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6437 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6438 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
6439 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6440 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6441 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6442 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6443 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6444 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6445 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6446 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6447 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6448 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6449 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6450 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6451 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6452 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6453 25. Nissedal kommune,
6454 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
6455 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6456 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6457 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6458 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6459 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6460 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6461 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6462 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6463 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6464 35. Ullensvang Herad,
6465 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
6466 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6467 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6468 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6469 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6470 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6472 </blockquote
></p
>
6474 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6475 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
6476 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
6477 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6478 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6479 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6480 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
6481 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
6482 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6483 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
6488 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
6489 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
6490 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
6491 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
6492 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6493 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
6494 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
6495 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6496 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
6497 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6498 valgsystemet.
</p
>
6503 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
6504 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
6505 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
6506 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
6507 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6508 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6509 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
6510 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
6511 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
6512 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6513 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6514 hemmelige valg.
</p
>
6516 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6517 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6520 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6521 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6522 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6523 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6524 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6525 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6528 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6529 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6530 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6531 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6532 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6533 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6534 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
6535 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
6536 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
6537 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
6538 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
6539 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
6540 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
6542 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
6543 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
6544 hindre dette.
</p
>
6546 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
6547 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
6548 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
6549 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
6551 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
6552 County, California hvordan
6553 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
6554 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
6555 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
6556 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
6557 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
6558 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
6559 programvare, og tilgjengelig fra
6560 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
6565 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
6566 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
6567 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
6568 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
6569 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
6570 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6571 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6572 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6573 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
6574 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
6575 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
6576 nettsted
</a
>.
</p
>
6578 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
6579 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
6580 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
6581 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
6583 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
6585 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
6586 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
6587 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
6591 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
6592 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
6594 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
6595 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
6597 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
6598 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
6600 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
6602 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
6603 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
6605 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
6606 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
6609 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
6610 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
6612 </ul
></p
>
6614 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
6615 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
6616 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
6617 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
6618 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
6623 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
6624 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
6625 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
6626 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
6627 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
6628 vi ble brått eier av et hus og skal
6629 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
6630 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
6631 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
6632 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
6633 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
6634 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
6635 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
6640 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
6641 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
6642 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
6643 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6644 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
6645 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
6646 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
6648 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
6649 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
6650 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
6651 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
6652 nettleser over Internet. Slike valg
6653 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
6654 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
6655 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
6656 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
6658 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
6659 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
6660 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
6661 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
6662 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
6663 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
6664 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
6665 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
6666 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
6667 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
6668 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
6669 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
6670 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
6671 kunde/husstand.
</p
>
6673 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
6674 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
6675 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
6676 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
6677 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
6678 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
6679 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
6680 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
6681 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
6682 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
6683 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
6684 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
6686 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
6687 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
6688 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
6689 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
6690 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
6691 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
6692 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
6693 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
6694 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
6695 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
6696 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
6697 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
6698 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
6699 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
6700 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
6701 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
6706 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
6707 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
6708 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
6709 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
6710 <description><p
>Via
6711 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
6712 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
6713 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
6714 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
6715 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
6716 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
6717 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
6718 en befinner seg.
</p
>
6720 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
6722 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
6723 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
6728 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
6729 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
6730 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
6731 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
6732 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
6733 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
6734 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
6735 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
6736 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
6737 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
6738 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
6739 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
6740 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
6741 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
6743 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
6744 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
6745 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
6746 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
6747 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
6752 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
6753 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
6754 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
6755 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
6756 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
6757 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
6758 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
6759 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
6760 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
6761 registrerer at det i Danmark
6762 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
6763 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
6764 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
6765 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
6766 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
6769 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
6770 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
6771 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
6772 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
6773 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
6774 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
6775 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
6776 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
6777 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
6778 og bør aldri glemmes.
</p
>
6783 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
6784 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
6785 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
6786 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
6787 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
6788 personer er en tidligere styreleder i
6789 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
6791 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
6793 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6795 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
6796 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
6797 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
6798 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
6801 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6803 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
6804 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
6805 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
6807 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6809 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
6810 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
6811 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
6812 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
6813 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
6814 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
6816 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6818 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
6819 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
6820 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
6821 utfordringer.
</p
>
6823 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
6824 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
6825 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
6826 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
6827 løsningen.
</p
>
6829 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
6830 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
6831 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
6832 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
6833 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
6834 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
6835 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
6837 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
6838 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
6839 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
6840 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
6841 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
6842 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
6843 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
6845 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
6846 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
6847 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
6848 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
6849 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
6850 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
6851 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
6852 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
6853 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
6854 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
6855 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
6856 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
6857 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
6858 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
6859 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
6860 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
6862 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6864 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
6865 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
6866 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
6867 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
6868 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
6869 Kontact, Kopete, Amarok,
6870 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
6871 rsync, backuppc m.m.
</p
>
6873 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6874 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6876 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
6878 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
6879 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
6880 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
6881 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
6882 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
6883 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
6885 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
6886 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
6887 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
6889 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
6890 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
6891 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
6892 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
6893 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
6894 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
6895 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
6896 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
6897 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
6898 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
6899 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
6900 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
6901 sidelinjen.
</p
>
6906 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
6907 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
6908 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
6909 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
6910 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
6911 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
6912 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
6913 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
6915 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
6916 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
6917 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
6918 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
6919 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
6920 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
6921 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
6922 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
6923 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
6924 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
6925 kriminelt).
</p
>
6927 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
6928 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
6929 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
6930 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
6931 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
6932 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
6933 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
6934 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
6935 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
6936 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
6941 <title>Bombing og skyting
</title>
6942 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
6943 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
6944 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
6945 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
6946 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
6947 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
6948 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
6949 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
6950 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
6951 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
6952 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
6953 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
6958 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
6959 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
6960 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
6961 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
6962 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
6963 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
6965 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
6966 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
6967 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
6968 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
6969 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
6971 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
6972 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
6973 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
6974 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
6975 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
6976 datasettene kan brukes.
</p
>
6978 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
6979 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
6980 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
6981 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
6982 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
6983 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
6984 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
6985 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
6986 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
6987 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
6988 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
6989 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
6991 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6992 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6993 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
6994 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6995 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
7000 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
7001 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
7002 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
7003 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
7004 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7005 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
7006 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7007 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
7008 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7009 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7010 eiendommen.
</p
>
7012 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7013 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7014 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7015 å gjøre et geometrisk søk.
7017 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7018 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
7020 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7021 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
7023 <blockquote
><pre
>
7024 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
7025 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
7027 </pre
></blockquote
>
7029 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7030 eiendom basert på koordinat:
</p
>
7032 <blockquote
><pre
>
7033 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
7034 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
7036 </pre
></blockquote
>
7038 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7039 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
7040 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7041 en HTML-side med informasjon:
</p
>
7043 <blockquote
><pre
>
7044 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
7045 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
7046 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
7048 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
7050 </pre
></blockquote
>
7052 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7053 dokumentert og tilgjengelig på
7054 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
7055 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7056 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
7057 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
7059 <blockquote
><pre
>
7060 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
7061 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7064 </pre
></blockquote
>
7066 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7067 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7068 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7069 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7070 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7071 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
7072 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7073 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7076 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7077 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7078 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
7080 <blockquote
><pre
>
7081 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
7084 </pre
></blockquote
>
7086 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7087 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
7088 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7089 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
7095 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
7096 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
7097 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
7098 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
7099 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
7100 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
7101 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
7102 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
7103 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
7104 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
7105 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7106 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7107 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7108 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
7109 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7110 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7111 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7114 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7115 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7116 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
7121 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
7122 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
7123 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
7124 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
7125 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7126 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
7127 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
7128 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7129 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7130 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7131 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
7132 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7133 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7134 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7135 med FiksGataMi.
</p
>
7137 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7138 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7139 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
7140 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
7141 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7142 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7143 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7144 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
7146 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7147 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
7149 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
7150 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7151 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7152 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7153 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
7154 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7155 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
7156 relevant informasjon er
7157 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
7158 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7159 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7160 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7161 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
7164 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
7165 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7166 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7167 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7168 forannevnte, eller den polske
7169 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
7171 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7172 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7173 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
7174 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7175 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
7180 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
7181 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
7182 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
7183 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
7184 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7185 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
7186 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7187 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7188 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
7189 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
7191 <p
><blockquote
>
7192 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
7193 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7194 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7195 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7196 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7197 ikke ble varslet.
</p
>
7200 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7201 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7202 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7203 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
7204 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7205 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7206 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7207 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7208 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
7209 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7210 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7211 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7212 trenger den.
</p
>
7214 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7215 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
7216 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7217 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7218 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7219 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7220 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
7221 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7222 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7223 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
7225 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
7226 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7227 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7228 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
7229 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7230 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
7231 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7232 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
7237 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
7238 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
7239 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
7240 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
7241 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7242 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7243 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
7244 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7245 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
7249 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7250 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7251 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7252 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7253 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7254 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7255 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7256 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7257 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7258 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7259 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7260 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7261 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7262 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7263 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7264 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7265 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7266 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7267 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7271 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7272 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7273 tjenesten.
</p
>
7275 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7276 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
7281 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
7282 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
7283 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
7284 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
7285 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7286 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
7288 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
7290 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7292 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7293 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7294 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7295 jeg har noe å bidra med.
</p
>
7297 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7299 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7300 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7301 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7302 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7303 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7304 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7305 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7306 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
7308 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7310 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7311 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
7312 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7313 maskinvare for god ytelse.
</p
>
7315 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7317 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7318 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
7319 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7320 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7321 distribusjoner i tillegg?
</p
>
7323 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7325 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
7326 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7327 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7328 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
7329 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
7330 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7331 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
7333 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7334 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7336 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7337 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7338 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7339 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7340 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7341 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7342 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7343 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
7344 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7345 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7351 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
7352 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
7353 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
7354 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
7355 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
7356 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7357 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7358 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7359 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7360 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7361 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
7363 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7364 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7365 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7366 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
7367 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
7369 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
7371 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
7372 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
7374 <p
><blockquote
>
7376 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7377 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7378 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
7380 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7381 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7382 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7383 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7384 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7387 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7388 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
7390 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7391 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7392 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7393 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
7395 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7396 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7397 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7398 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7401 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7402 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7403 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
7405 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7406 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7407 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7408 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7409 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7410 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7411 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7412 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7413 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
7415 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7416 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7417 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7418 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7419 i disse dager.
</p
>
7420 </blockquote
></p
>
7422 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
7423 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
7427 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
7428 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
7429 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7430 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7431 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7432 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7433 uten offentlige debatt.
</li
>
7435 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
7436 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
7437 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7438 datalagringsarkiv.
</li
>
7440 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
7441 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
7442 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7443 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7444 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
7446 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
7447 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
7448 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7449 datalagringsdirektivet.
</li
>
7451 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
7452 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7453 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7454 personvernet.
</li
>
7456 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
7457 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7458 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7459 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
7461 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
7462 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
7463 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7464 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7465 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7466 snakkes om konsekvensen.
7468 </ul
></p
>
7473 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
7474 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
7475 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
7476 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
7477 <description><p
>I
2005 fortalte
7478 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
7479 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7480 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7481 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7482 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7483 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
7484 2005 enn i dag.
</p
>
7486 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7487 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7488 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7489 samfunnet.
</p
>
7491 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7492 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
7496 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
7497 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
7498 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
7500 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
7501 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7502 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7503 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7504 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
7506 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
7507 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7508 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
7510 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
7511 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
7512 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7515 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
7516 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
7517 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7518 situasjon.
</li
>
7520 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
7521 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7522 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7523 demokratiet.
</li
>
7527 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7528 i dag. Ta en titt på
7529 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
7530 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
7535 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
7536 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
7537 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
7538 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
7539 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
7540 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
7541 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
7542 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
7543 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
7544 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
7545 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
7546 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
7547 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
7549 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
7550 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
7551 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
7552 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
7553 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
7554 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
7555 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
7557 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
7558 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
7559 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
7560 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
7561 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
7562 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
7563 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
7565 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
7566 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
7567 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
7568 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
7569 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
7570 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
7571 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
7573 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
7574 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
7575 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
7576 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
7577 offentlige rom.
</p
>
7579 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
7580 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
7581 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
7582 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
7583 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
7584 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
7589 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
7590 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
7591 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
7592 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
7593 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
7594 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
7595 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
7596 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
7597 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
7598 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
7599 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
7601 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7603 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
7604 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
7605 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
7607 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7609 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
7610 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
7611 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
7612 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
7613 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
7614 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
7615 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
7616 klientsiden.
</p
>
7618 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
7619 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
7620 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
7621 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
7622 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
7623 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
7625 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
7626 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
7628 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
7629 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
7630 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
7631 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
7632 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
7633 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
7634 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
7635 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
7636 fra ErgoGroup).
</p
>
7638 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
7639 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
7640 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
7641 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
7642 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
7643 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
7644 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
7645 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
7647 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7649 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
7650 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
7651 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
7652 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
7653 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
7654 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
7655 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
7656 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
7657 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
7659 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
7660 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
7661 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
7662 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
7665 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
7666 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
7667 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
7668 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
7669 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
7670 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
7671 interessert i en liten del av den.
</p
>
7673 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
7674 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
7675 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
7676 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
7677 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
7678 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
7680 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7682 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
7683 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
7684 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
7685 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
7686 f.eks. AskiRaski.
</p
>
7688 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
7689 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
7690 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
7692 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7694 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
7695 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
7696 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
7697 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
7698 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
7700 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
7703 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
7704 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
7705 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
7707 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7708 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7710 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
7711 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
7712 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
7713 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
7714 skvettbillig.
</p
>
7716 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
7717 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
7718 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
7719 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
7720 Microsoft-løsning.
</p
>
7722 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
7723 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
7724 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
7725 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
7726 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
7728 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
7729 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
7730 å gjøre det ;-)
</p
>
7735 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
7736 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
7737 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
7738 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
7739 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
7740 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
7741 Jeg la inn to kommentarer på
7742 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
7743 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
7747 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
7748 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
7749 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
7750 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
7751 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
7753 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
7754 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
7755 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
7756 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
7757 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
7758 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
7759 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
7760 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
7761 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
7762 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
7763 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
7765 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
7766 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
7767 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
7768 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
7769 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
7770 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
7771 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
7772 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
7773 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
7774 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
7775 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
7776 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
7777 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
7781 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
7782 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
7783 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
7784 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
7785 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
7786 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
7791 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
7792 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
7793 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
7794 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
7795 <description><p
>Etter mandagens lansering av
7796 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
7797 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
7798 saker er allerede løst, og responstiden til
7799 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
7800 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
7801 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
7803 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
7804 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
7805 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
7806 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
7807 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
7808 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
7809 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
7810 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
7811 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
7812 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
7814 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
7815 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
7816 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
7818 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
7821 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
7822 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
7823 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
7824 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
7825 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
7826 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
7827 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
7828 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
7829 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
7830 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
7835 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
7836 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
7837 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
7838 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
7839 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
7840 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
7841 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
7842 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
7843 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
7844 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
7845 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
7846 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
7847 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
7848 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
7849 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
7851 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
7852 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
7853 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
7854 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
7855 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
7856 via FiksGatami så langt.
</p
>
7859 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
7860 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
7861 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
7862 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
7863 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
7864 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
7865 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
7866 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
7867 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
7868 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
7869 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
7870 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
7871 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
7872 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
7873 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
7874 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
7875 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
7876 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
7877 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
7878 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
7879 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
7880 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
7881 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
7884 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
7885 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
7886 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
7887 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
7889 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
7890 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
7891 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
7892 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
7894 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
7895 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
7896 ses kanskje der?
</p
>
7901 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
7902 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
7903 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
7904 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
7905 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
7906 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7907 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
7908 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
7910 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7912 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
7913 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
7914 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
7915 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
7917 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
7918 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
7919 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
7920 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
7922 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
7923 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
7925 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7927 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
7928 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
7929 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
7930 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
7933 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7935 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
7936 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
7937 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
7938 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
7939 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
7940 Skolelinux.
</p
>
7942 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7944 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
7945 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
7946 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
7949 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
7950 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
7951 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
7952 departement en jobb å gjøre.
</p
>
7954 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7956 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
7957 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
7958 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
7959 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
7961 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
7962 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
7964 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7965 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7967 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
7968 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
7969 er en god strategi å bruke.
</p
>
7974 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
7975 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
7976 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
7977 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
7978 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
7979 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
7980 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
7982 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
7983 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
7984 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
7985 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
7986 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
7987 kategoriarbeidet.
</p
>
7989 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
7990 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
7991 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
7992 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
7993 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
7994 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
7996 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
7997 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
7998 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
7999 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8000 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
8002 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8007 <li
>Hull i veien
</li
>
8008 <li
>Gater/Veier
</li
>
8009 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
8010 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
8011 <li
>Sykkelvei
</li
>
8012 <li
>Glatt vei
</li
>
8013 <li
>Snøbrøyting
</li
>
8014 <li
>Gatelys
</li
>
8015 <li
>Dumpet skrot
</li
>
8016 <li
>Forsøpling
</li
>
8017 <li
>Parkering
</li
>
8018 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
8019 <li
>Hundedritt
</li
>
8020 <li
>Gaterydding
</li
>
8021 <li
>Trafikkskilter
</li
>
8022 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
8023 <li
>Trær
</li
>
8024 <li
>Trafikklys
</li
>
8025 <li
>Park/landskap
</li
>
8026 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
8027 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
8028 <li
>Offentlige toalett
</li
>
8029 <li
>Vannforsyning
</li
>
8030 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
8031 <li
>Oljesøl
</li
>
8032 <li
>Annet
</li
>
8036 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
8037 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
8038 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8039 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8040 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
8046 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
8047 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
8048 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
8049 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
8050 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
8051 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
8052 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8053 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
8054 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8055 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8056 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8057 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8058 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8059 hvor kommunegrensa går.
</p
>
8061 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8062 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
8063 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8064 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8065 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8068 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8069 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8070 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8071 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8072 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8073 informasjon til riktig kommune.
<p
>
8075 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8077 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
8078 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
8079 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
8080 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8081 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
8082 fortsettelsen.
</p
>
8087 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
8088 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
8089 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
8090 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8091 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8092 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
8093 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8094 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
8096 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8098 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
8099 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8100 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8101 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8102 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8103 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8104 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8105 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8106 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8107 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
8109 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8111 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
8112 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
8113 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8114 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
8116 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8118 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8119 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8120 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8123 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8124 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8125 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8126 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8127 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8128 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8129 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8130 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8131 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8132 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
8134 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8135 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8136 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8137 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8138 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8139 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8140 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8141 som burde fokuseres mer på.
</p
>
8143 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8145 <p
>De største ulempene er:
</p
>
8148 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
8149 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8150 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8151 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
8154 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8155 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8156 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8157 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8158 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8161 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8163 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
8164 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
8165 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
8166 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
8168 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8169 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8171 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
8172 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
8173 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
8174 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
8179 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
8180 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
8181 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
8182 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
8183 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
8184 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
8185 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
8186 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
8187 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
8190 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
8191 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
8192 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
8193 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
8194 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
8195 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
8197 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
8198 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
8200 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
8201 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
8202 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
8203 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
8204 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
8207 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
8208 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
8209 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
8210 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
8211 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
8212 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
8213 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
8214 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
8215 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
8216 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
8217 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
8220 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
8221 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
8222 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
8223 eller via post.
</p
>
8225 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
8226 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
8227 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
8228 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
8229 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
8234 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
8235 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
8236 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
8237 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
8238 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
8239 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
8240 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
8241 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
8242 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
8243 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
8244 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
8245 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
8246 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
8247 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
8248 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
8249 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
8250 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
8251 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
8253 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
8254 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
8255 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
8256 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
8257 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
8258 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
8259 for Oslogrensa.
</p
>
8261 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
8262 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
8263 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
8264 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
8265 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
8268 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
8269 kartet tilgjengelig fra
8270 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
8271 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
8272 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
8273 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
8274 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
8275 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
8276 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
8279 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
8280 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
8281 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
8282 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
8283 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
8284 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
8285 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
8287 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
8288 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
8289 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
8290 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
8291 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
8292 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
8293 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
8294 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
8296 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
8297 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
8298 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
8299 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
8300 Oslogrensa krysser vei. De ble
8301 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
8302 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
8303 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
8304 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
8305 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
8308 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
8309 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
8310 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
8311 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
8312 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
8313 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
8314 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
8315 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
8316 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
8317 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
8318 informasjon.
</p
>
8323 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
8324 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
8325 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
8326 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8327 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
8328 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
8329 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
8330 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
8332 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8334 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
8335 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
8336 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
8337 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
8338 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
8339 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
8340 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
8341 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
8343 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8345 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
8346 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
8348 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
8349 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
8350 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
8351 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
8353 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8355 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
8356 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
8357 elevene skal jobbe.
</p
>
8359 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8361 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
8362 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
8363 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
8364 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
8365 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
8366 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
8367 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
8368 og det er synd.
</p
>
8370 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8372 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
8373 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
8374 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
8375 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
8376 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
8377 av maskinvaren.
</p
>
8379 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8380 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8382 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
8383 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
8384 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
8385 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
8386 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
8391 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
8392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
8393 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
8394 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8395 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
8396 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
8397 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
8398 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
8401 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8403 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
8404 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
8405 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
8406 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
8407 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
8408 Universitetet i Oslo.
</p
>
8410 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8412 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
8413 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
8414 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
8415 Skulelinux for alvor.
</p
>
8417 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
8418 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
8419 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
8420 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
8421 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
8422 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
8423 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
8424 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
8425 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
8426 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
8427 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
8428 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
8429 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
8430 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
8431 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
8433 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
8434 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
8435 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
8437 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8439 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
8441 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
8442 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
8443 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
8444 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
8445 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
8446 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
8450 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
8451 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
8452 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
8453 og det er lett å utvide med fleire.
8455 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
8456 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
8457 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
8458 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
8459 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
8460 krav til kraftigare tenar heller.
8462 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
8463 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
8464 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
8465 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
8469 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
8470 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
8471 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
8472 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
8473 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
8475 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8477 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
8478 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
8479 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
8480 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
8481 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
8483 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8485 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
8486 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
8487 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
8488 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
8489 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
8491 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8492 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8494 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
8495 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
8496 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
8497 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
8498 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
8499 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
8500 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
8502 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
8503 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
8504 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
8505 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
8506 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
8507 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
8508 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
8509 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
8510 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
8511 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
8512 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
8513 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
8514 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
8515 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
8516 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
8517 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
8518 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
8523 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
8524 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
8525 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
8526 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
8527 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
8528 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
8530 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
8531 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
8532 oppsummering:
</p
>
8535 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
8536 to look at the security, both for the user and for the system owner to
8537 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
8538 the RFID standards and it is important to see how the old standards
8539 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
8540 RFID systems that are already in use, which is especially close to
8542 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
8543 in many public transportation systems as ticket and in contactless
8544 access cards. Another example is
8545 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
8546 passports
</a
> which uses a standard which is included in
8547 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
8548 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
8551 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
8552 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
8553 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
8554 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
8555 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
8556 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
8561 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
8562 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
8563 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
8564 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8565 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
8566 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
8567 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
8568 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
8570 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8572 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
8573 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
8574 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
8575 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
8576 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
8577 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
8578 på skolen.
</p
>
8580 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8582 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
8583 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
8584 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
8585 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
8586 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
8587 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
8589 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8591 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
8592 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
8593 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
8594 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
8595 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
8596 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
8597 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
8598 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
8599 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
8600 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
8601 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
8602 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
8604 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8606 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
8607 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
8608 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
8609 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
8610 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
8611 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
8612 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
8613 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
8614 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
8615 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
8616 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
8617 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
8619 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8621 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
8622 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
8623 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
8624 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
8625 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
8626 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
8627 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
8628 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
8629 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
8630 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
8631 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
8632 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
8634 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8635 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8637 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
8638 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
8639 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
8640 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
8641 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
8642 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
8643 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
8644 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
8645 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
8646 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
8647 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
8648 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
8649 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
8650 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
8651 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
8652 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
8654 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
8655 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
8660 <title>Radiomerking med RFID
</title>
8661 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
8662 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
8663 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
8664 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
8665 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
8666 følge med på hvor de beveger seg.
8667 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
8668 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
8669 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
8670 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
8671 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
8672 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
8673 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
8674 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
8675 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
8676 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
8678 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
8679 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
8680 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
8682 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
8683 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
8684 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
8686 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
8687 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
8688 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
8689 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
8690 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
8691 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
8692 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
8693 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
8694 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
8695 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
8697 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
8698 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
8699 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
8700 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
8701 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
8702 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
8705 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
8706 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
8707 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
8708 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
8709 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
8710 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
8711 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
8712 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
8717 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
8718 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
8719 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
8720 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8721 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
8722 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
8723 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
8724 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
8725 Han er styremedlem i
8726 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
8727 FRISK
</a
>.
</p
>
8729 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8731 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
8732 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
8733 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
8734 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
8735 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
8736 Joomla-installasjoner.
</p
>
8738 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8740 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
8741 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
8743 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
8744 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
8745 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
8746 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
8748 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
8749 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
8750 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
8751 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
8752 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
8753 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
8754 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
8755 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
8756 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
8757 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
8760 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8762 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
8763 enn for andre systemer.
</p
>
8765 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8767 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
8768 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
8771 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
8772 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
8774 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
8775 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
8776 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
8777 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
8779 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8781 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
8782 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
8788 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
8789 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
8790 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
8791 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
8792 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
8793 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
8794 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
8795 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
8796 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
8797 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
8798 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
8799 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
8801 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
8802 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
8803 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
8804 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
8805 ansvarlig.
</p
>
8807 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
8808 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
8809 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
8811 <p
><blockquote
><pre
>
8812 Fra: Petter Reinholdtsen
8813 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
8814 Til: info (at) stortinget.no
8815 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8817 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
8818 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
8824 </pre
></blockquote
></p
>
8826 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
8828 <p
><blockquote
><pre
>
8829 From: Postmottak Informasjonshjornet
8830 To: Petter Reinholdtsen
8831 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8832 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
8835 Takk for henvendelsen.
8837 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
8838 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
8839 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
8841 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
8843 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
8844 har vært behandlet i Stortinget.
8846 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8847 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8851 Elin B. Relander Tømte
8852 Stortingets Informasjonsseksjon
8857 </pre
></blockquote
></p
>
8859 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
8860 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
8861 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
8862 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
8863 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
8864 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
8869 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
8870 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
8871 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
8872 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8873 <description><p
>Inspirert av
8874 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
8875 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
8876 lyst til å gjøre det samme med folk i
8877 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
8878 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
8879 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
8880 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
8881 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
8883 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
8884 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
8885 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
8886 alltid flere medlemmer, så
8887 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
8888 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
8890 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8892 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
8893 for tiden bor Trondheim. --
>
8894 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
8896 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
8897 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
8898 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
8899 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
8900 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
8901 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
8902 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
8903 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
8904 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
8906 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8908 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
8909 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
8910 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
8913 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
8914 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
8917 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8918 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
8919 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8920 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8921 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8922 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8923 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
8925 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8927 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8928 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8929 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
8930 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8931 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
8933 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8935 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8936 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
8938 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8940 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8941 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8942 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8943 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8945 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8946 Thunderbird og Evolution til e-post,
8948 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8950 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8951 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8952 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8953 å bli hektet :)
</p
>
8958 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
8959 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
8960 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
8961 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
8962 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8963 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8964 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8965 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8966 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
8967 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8968 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
8970 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8971 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8972 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8973 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8974 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8975 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8976 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8977 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
8979 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8984 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
8985 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
8986 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
8987 deg å gjøre det samme
</li
>
8989 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8990 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
8991 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
8992 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8993 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
8994 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
8996 <li
>Stopp DLD har fått et
8997 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
8998 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
8999 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
9000 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9001 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
9003 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9004 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
9005 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9006 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
9007 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
9010 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9011 grunnloven i Tyskland, og
9012 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
9013 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
9014 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9015 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9016 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9017 tyske grunnloven, men ikke den norske.
9019 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9020 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
9021 liste
</a
> er tilgjengelig fra
9022 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
9023 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
9025 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9026 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
9027 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
9028 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
9029 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
9030 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
9031 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
9032 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
9033 datatilsynets sider
</a
>.
9035 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
9036 jeg at du tar en titt på
9037 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
9038 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
9045 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
9046 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
9047 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
9048 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
9049 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
9050 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
9051 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
9052 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
9053 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
9054 kameraet tar opp. :)
</p
>
9056 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
9057 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
9058 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
9059 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
9060 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
9061 se hva det er som sendes ut.
</p
>
9063 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
9065 <blockquote
><pre
>
9067 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
9074 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
9079 </pre
></blockquote
>
9081 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
9082 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
9083 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
9084 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
9085 kraftigere scanner. :)
</p
>
9090 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
9091 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
9092 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
9093 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
9094 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
9095 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
9096 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
9097 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
9098 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
9099 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
9102 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9103 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
9105 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
9106 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
9107 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
9108 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
9112 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
9113 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
9114 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
9115 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
9116 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
9117 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
9118 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
9119 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
9120 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
9121 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
9122 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
9123 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
9124 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
9125 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
9127 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
9128 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
9129 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
9130 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
9132 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
9133 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
9134 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
9136 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
9137 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
9142 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
9143 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
9144 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
9145 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
9146 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
9147 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
9148 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
9152 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
9153 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
9154 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
9156 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
9157 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
9160 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
9161 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
9162 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
9163 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
9165 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
9166 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
9167 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
9168 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
9170 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
9174 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
9175 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
9176 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
9177 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
9178 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
9179 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
9181 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
9182 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
9183 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
9184 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
9185 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
9186 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
9187 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
9188 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
9189 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
9190 tilsidesette.
</p
>
9192 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
9193 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
9194 systematisk motarbeidet.
</p
>
9196 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
9197 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
9202 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
9203 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
9206 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
9207 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
9208 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
9211 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
9212 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
9213 perioder.
</li
>
9217 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
9218 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
9219 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
9220 rutine her nå.
</p
>
9224 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
9225 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
9226 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
9227 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
9228 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
9229 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
9230 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
9231 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
9235 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
9237 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
9238 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
9241 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
9244 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9245 <br
>av captain_obvious
</p
>
9247 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
9248 historien videre?
</p
>
9250 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
9251 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
9252 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
9253 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
9256 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
9259 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9260 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
9262 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
9263 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
9264 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
9265 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
9266 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
9267 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
9268 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
9269 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
9271 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
9272 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
9273 det vil bare rote til igjen.
</p
>
9275 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
9276 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
9277 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
9278 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
9279 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
9280 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
9281 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
9282 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
9283 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
9284 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
9288 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
9289 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
9290 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
9291 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
9292 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
9293 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
9294 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
9295 bare en bonus.
</li
>
9297 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
9298 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
9299 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
9300 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
9301 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
9302 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
9303 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
9304 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
9305 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
9306 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
9307 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
9308 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
9309 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
9310 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
9311 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
9312 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
9313 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
9314 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
9315 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
9316 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
9317 beste læremester.
</li
>
9321 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
9322 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
9323 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
9324 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
9327 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
9328 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
9329 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
9330 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
9331 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
9332 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
9333 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
9334 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
9335 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
9336 jeg da lære?
"</p
>
9340 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
9341 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
9342 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
9347 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
9348 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
9349 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
9350 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
9351 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
9352 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
9353 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
9354 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
9355 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
9356 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
9357 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
9359 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
9360 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
9361 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
9367 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
9368 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9369 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9370 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
9371 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
9372 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
9373 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
9375 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9376 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
9377 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
9378 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
9379 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
9381 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
9382 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
9383 legg inn ved å følge instruksene fra
9384 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
9385 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
9386 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
9391 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
9392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
9393 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
9394 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
9395 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
9396 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
9397 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
9398 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
9399 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
9401 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
9402 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
9403 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
9404 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
9405 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
9406 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
9407 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
9408 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
9409 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
9410 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
9411 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
9417 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
9418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
9419 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
9420 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
9421 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
9422 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
9424 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
9425 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
9428 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
9429 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
9430 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
9431 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
9432 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
9434 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
9435 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
9436 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
9437 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
9438 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
9439 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
9442 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
9443 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
9444 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
9445 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
9446 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
9447 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
9448 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
9451 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
9452 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
9453 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
9454 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
9455 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
9456 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
9458 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
9459 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
9461 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
9462 hvis du har spørsmål om
<acronym
9463 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
9466 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
9467 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
9468 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
9470 </blockquote
></p
>
9472 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
9473 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
9474 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
9475 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
9476 får snart se om det stemmer.
</p
>
9481 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
9482 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
9483 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
9484 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
9485 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
9487 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
9488 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
9489 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
9491 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
9492 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
9493 egne valg.
</p
>
9495 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
9496 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
9497 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
9499 <p
><blockquote
>
9500 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
9501 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
9502 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
9503 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
9504 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
9506 </blockquote
></p
>
9508 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
9509 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
9511 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
9512 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
9513 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
9515 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
9516 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
9517 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
9518 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
9519 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
9520 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
9521 lese alle de tre bøkene.
</p
>
9526 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
9527 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9528 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9529 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
9530 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
9531 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9532 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
9533 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
9534 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
9535 nå ikke lenger er gyldig (se
9536 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
9537 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
9538 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
9539 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
9540 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
9541 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
9543 <p
>Det er dukket opp kamera på
9544 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
9545 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
9546 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
9547 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
9548 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
9549 kamera finnes på websiden for kartet hos
9550 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
9555 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
9556 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
9557 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
9558 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
9559 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
9560 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
9561 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
9562 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
9563 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
9564 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
9565 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
9567 Selve teksten finner en på bloggen til
9568 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
9570 <p
><blockquote
>
9571 <p
>Copying is not theft.
9572 <br
>Stealing a thing leaves one less left
9573 <br
>Copying it makes one thing more;
9574 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
9576 <p
>Copying is not theft.
9577 <br
>If I copy yours you have it too
9578 <br
>One for me and one for you
9579 <br
>That
's what copies can do
</p
>
9581 <p
>If I steal your bicycle
9582 <br
>you have to take the bus,
9583 <br
>but if I just copy it
9584 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
9586 <p
>Making more of a thing,
9587 <br
>that is what we call
"copying
"
9588 <br
>Sharing ideas with everyone
9589 <br
>That
's why copying
9591 <br
>FUN!
</p
>
9592 </blockquote
></p
>
9594 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
9595 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
9597 <p
><blockquote
>
9598 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9599 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
9600 <br
>Kopier den og det er ting til.
9601 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
9603 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9604 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
9605 <br
>En for meg og en for deg.
9606 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
9608 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
9609 <br
>så må du ta bussen,
9610 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
9611 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
9613 <p
>Lage mer av en ting,
9614 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
9615 <br
>Deler ideer med enhver
9616 <br
>Det er derfor kopiering
9618 <br
>MORSOMT!
</p
>
9619 </blockquote
></p
>
9621 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
9622 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
9623 (at) nuug.no.
</p
>
9628 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
9629 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
9630 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
9631 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
9632 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
9633 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
9634 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
9635 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
9636 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
9637 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
9638 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
9639 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
9641 <p
><blockquote
>
9642 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
9643 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9644 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
9645 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
9647 <p
>Hei.
</p
>
9649 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
9650 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
9651 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
9653 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
9654 søke på i
&lt;URL:
9655 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
9656 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
9658 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
9660 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
9661 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
9663 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
9664 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
9665 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
9666 gjøre egne søk.
</p
>
9668 <p
>Vennlig hilsen,
9670 <br
>Petter Reinholdtsen
9671 </blockquote
></p
>
9673 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
9675 <p
><blockquote
>
9676 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
9677 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
9678 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9679 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
9681 <p
>Viser til e-post av
2. november.
9683 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9684 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9685 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9686 personopplysninger.
</p
>
9688 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
9689 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
9691 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
9692 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
9694 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
9696 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
9697 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
9698 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
9701 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9702 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9703 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9704 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9705 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
9706 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
9708 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9709 overvåke med kamera, se lenke:
9710 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
9712 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9713 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9714 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9715 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9716 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
9718 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
9720 <p
>Maria Bakke
9721 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
9722 <br
>Datatilsynet
</p
>
9723 </blockquote
></p
>
9725 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9726 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9727 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9728 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9729 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9730 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9731 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
9732 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
9733 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9734 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9735 konsekvenser.
</p
>
9737 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9738 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9739 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9740 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9741 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
9742 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9743 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
9748 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
9749 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
9750 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9751 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
9752 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9753 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
9754 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9755 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
9759 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9760 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9761 XML feature extracts via
9762 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
9763 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
9765 <li
>Geofabric tilbyr
9766 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
9768 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
9769 protobuf binærformat
</a
> og
9770 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
9771 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
9773 <li
>Frikart.no tilbyr
9774 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
9775 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
9777 </ul
></p
>
9779 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
9780 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
9785 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
9786 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
9787 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
9788 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
9789 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9790 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
9791 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
9792 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9793 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
9794 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
9796 <p
><blockquote
>
9797 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9798 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9799 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9800 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
9802 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9803 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
9804 er å forlede leseren.
</p
>
9806 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9807 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
9809 <p
>Anbefaler forresten å lese
9810 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
9811 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9812 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9813 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9814 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9815 opp under.
</p
>
9816 </blockquote
></p
>
9818 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9821 <p
><blockquote
>
9822 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
9823 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
9824 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
9825 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
9826 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
9828 <p
>Hei Petter.
9829 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9830 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9831 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9832 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
9834 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9835 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9836 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
9838 <p
>Med hilsen,
9839 <br
>-anders
</p
>
9841 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
9842 </blockquote
></p
>
9844 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9845 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9846 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9847 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9848 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
9850 <p
><blockquote
>
9851 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
9852 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
9853 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
9854 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
9855 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
9856 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
9857 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
9859 <p
>[Anders Hofseth]
9860 <br
>> Hei Petter.
</p
>
9862 <p
>Hei.
</p
>
9864 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9865 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9866 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9867 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
9869 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
9870 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
9872 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9873 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9874 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
9876 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9877 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9878 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9881 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9882 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9883 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
9885 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9886 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9887 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
9889 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9890 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9891 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
9892 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
9893 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9894 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9895 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
9897 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9898 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
9899 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
9901 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
9903 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
9904 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
9906 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9907 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9908 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9909 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9910 langt på overtid.
</p
>
9912 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
9914 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9915 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9916 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9917 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9918 ryggraden på plass.
</p
>
9920 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
9922 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9923 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
9924 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
9927 <p
>Vennlig hilsen,
9929 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9934 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
9935 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
9936 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
9937 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
9938 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9939 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9940 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9941 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
9942 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9943 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9944 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9945 leveranser.
</p
>
9947 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9948 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
9949 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
9950 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
9951 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9954 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9955 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9956 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
9957 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9958 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9959 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9960 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9961 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9962 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9965 <p
><blockquote
>
9966 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9967 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9968 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9969 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9970 </blockquote
></p
>
9972 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9973 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
9975 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9976 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
9978 <p
><blockquote
>
9979 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9980 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9981 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9982 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9983 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9984 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
9985 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
9986 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9987 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
9989 </blockquote
></p
>
9991 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9992 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9993 nettlesere?
</p
>
9995 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9996 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9997 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
9998 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9999 i anbudsutlysninger?
</p
>
10001 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
10002 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
10003 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
10004 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
10005 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
10010 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
10011 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
10012 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
10013 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
10014 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
10015 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
10016 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
10017 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
10018 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
10019 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
10020 så langt.
</p
>
10022 <p
><blockquote
>
10023 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
10024 <br
>From: Petter Reinholdtsen
10025 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
10026 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10028 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
10029 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
10030 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
10031 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
10033 <p
><blockquote
>
10034 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
10035 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
10036 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
10037 </blockquote
></p
>
10039 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
10040 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
10041 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
10043 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
10046 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
10047 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
10048 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
10049 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
10050 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
10051 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
10052 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
10053 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
10055 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
10056 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
10057 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
10059 <p
>Vennlig hilsen,
10061 <br
>Petter Reinholdtsen
10062 </blockquote
></p
>
10064 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
10066 <p
><blockquote
>
10067 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
10068 <br
>From: Henok Tesfazghi
10069 <br
>To: Petter Reinholdtsen
10070 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10072 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
10074 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10075 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10076 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10077 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
10078 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
10079 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
10080 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
10081 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
10082 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
10084 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
10085 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
10086 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
10087 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
10088 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
10090 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
10091 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
10092 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
10093 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
10094 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
10095 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
10096 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
10098 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
10099 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
10101 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
10102 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
10105 <p
>Vennlig hilsen
10106 <br
>Henok Tesfazghi
10107 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
10108 </blockquote
></p
>
10110 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
10111 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
10112 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
10117 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
10118 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
10119 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
10120 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
10121 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
10122 stemmer i debatten.
</p
>
10124 <p
><ul
>
10126 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
10127 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
10128 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
10129 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
10131 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
10132 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
10133 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
10135 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
10136 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
10137 Dagbladet
</li
>
10139 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
10140 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
10142 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
10143 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
10145 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
10146 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
10147 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
10150 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
10151 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
10152 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
10154 </ul
></p
>
10159 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
10160 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
10161 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
10162 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
10163 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
10164 talks
</a
> kringkastet på
10165 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
10166 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
10167 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
10168 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
10170 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
10171 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
10172 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
10173 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
10174 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
10175 undertekster. Registrer deg på
10176 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
10179 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
10180 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
10181 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
10182 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
10183 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
10184 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
10185 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
10186 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
10187 ser i dag ut til å være
10188 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
10189 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
10194 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
10195 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
10196 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
10197 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
10198 <description><p
>Jeg er med i
10199 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
10200 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
10201 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
10202 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
10203 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
10206 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
10207 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
10208 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
10209 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
10211 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
10212 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
10213 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
10214 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
10215 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
10216 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
10217 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
10218 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
10219 2010-
08-
26:
</p
>
10221 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
10222 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
10223 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
10225 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
10226 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
10227 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
10228 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
10229 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
10234 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
10235 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
10236 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
10237 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
10238 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
10239 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
10240 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
10241 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
10242 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
10243 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
10244 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
10245 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
10247 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
10248 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
10250 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
10251 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
10252 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
10257 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
10258 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
10259 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
10260 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
10261 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
10262 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
10263 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
10264 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
10265 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
10266 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
10267 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
10269 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
10270 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
10271 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
10273 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
10274 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
10275 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
10276 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
10277 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
10278 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
10279 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
10280 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
10282 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
10283 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
10284 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
10285 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
10286 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
10287 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
10288 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
10289 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
10294 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
10295 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
10296 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
10297 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
10298 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
10299 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
10300 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
10301 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
10302 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
10303 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
10304 som er tilgjengelig på
10305 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
10306 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
10307 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
10309 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
10310 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
10311 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
10312 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
10313 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
10314 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
10315 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
10316 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
10317 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
10318 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
10323 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
10324 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
10325 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
10326 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
10327 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
10328 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
10329 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
10330 behandling
</a
> i Stortinget.
10331 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
10332 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
10334 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
10339 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
10340 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
10341 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
10342 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
10343 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
10344 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
10345 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
10347 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
10348 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
10349 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
10350 veldig sans for piloten omtalt i
<a
10351 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
10352 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
10353 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
10354 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
10355 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
10356 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
10357 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
10358 tiltakene.
</p
>
10360 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
10361 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
10362 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
10363 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
10364 problemet.
</p
>
10366 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
10367 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
10368 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
10369 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
10370 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
10371 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
10376 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
10377 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
10378 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
10379 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
10380 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
10381 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
10382 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
10383 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
10384 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
10385 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
10386 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
10387 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
10388 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
10389 Løsningen leveres av
10390 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
10391 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
10392 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
10393 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
10394 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
10395 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
10396 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
10397 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
10398 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
10403 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
10404 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
10405 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
10406 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10407 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
10408 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
10409 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
10410 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
10411 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
10412 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
10413 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
10414 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
10415 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
10416 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
10417 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
10418 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
10419 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
10420 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
10422 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
10423 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
10424 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
10426 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
10427 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
10428 der valgkomisjonen har valgt
10429 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
10430 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
10431 valgsystemet.
</p
>
10433 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
10434 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
10435 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
10436 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
10438 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
10439 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
10440 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
10441 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
10442 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
10443 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
10444 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
10449 <title>Robot, reis deg...
</title>
10450 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
10451 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
10452 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
10453 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
10454 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
10455 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
10456 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
10457 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
10458 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
10459 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
10460 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
10461 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
10462 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
10463 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
10464 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
10465 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
10466 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
10467 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
10468 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
10469 utgangspunkt i den.
</p
>
10471 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
10472 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
10473 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10474 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10475 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
10476 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10477 klienten om til en tjener.
</p
>
10479 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10480 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10481 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
10482 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10483 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10484 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10485 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
10487 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10488 samle notater og referanser på
<a
10489 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
10490 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
10495 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
10496 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
10497 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
10498 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
10499 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
10500 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
10501 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10502 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10503 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10504 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10505 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10506 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10507 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
10509 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10510 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10511 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10512 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10513 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10514 firmwaren. :)
</p
>
10517 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
10518 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
10519 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
10525 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
10526 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
10527 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
10528 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
10529 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10530 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10531 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10532 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10533 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10534 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10535 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
10537 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10538 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10539 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10540 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10543 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10544 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10545 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
10547 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10548 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10549 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10550 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10551 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
10556 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
10557 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
10558 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
10559 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
10560 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
10561 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
10562 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
10563 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10564 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10565 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
10566 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
10567 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10568 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
10569 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
10570 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10571 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
10572 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10573 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10574 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10575 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10578 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10579 offentlig myndighet?
</p
>
10584 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
10585 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
10586 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
10587 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
10588 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
10589 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10590 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10591 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
10592 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10593 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10594 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10595 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
10596 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10597 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
10598 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
10600 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
10601 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
10604 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
10606 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10607 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10608 hver enhet.
</p
>
10610 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10611 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10612 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
10614 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10615 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10616 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
10617 </blockquote
>
10619 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10620 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10621 håndheves strengt.
</p
>
10626 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
10627 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
10628 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
10629 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
10630 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
10631 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
10632 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10633 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10634 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
10635 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10636 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10637 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10638 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10639 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10640 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10641 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10642 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
10643 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10644 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10645 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10646 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10647 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10648 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
10649 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
10654 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
10655 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
10656 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
10657 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
10658 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
10659 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10660 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
10661 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
10662 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
10665 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10666 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10667 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10668 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10669 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10670 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
10673 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
10674 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10675 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
10676 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10677 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
10678 nettet sendte meg til
10679 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
10680 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
10682 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10683 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10684 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10685 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10686 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
10688 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10689 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10690 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10691 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10692 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10693 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10694 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10695 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10696 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10699 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
10700 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10701 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10702 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10703 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10704 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10705 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
10706 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
10708 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10709 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10710 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
10711 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10712 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10713 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10714 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10715 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10716 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10717 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
10719 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10720 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10721 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10722 administrasjon av brukarar.
</p
>
10724 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10725 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10726 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10727 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10729 </blockquote
>
10731 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10732 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
10733 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
10739 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
10740 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
10741 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
10742 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
10743 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10744 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
10745 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10746 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
10748 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10749 effekt på området der?
</p
>
10754 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
10755 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
10756 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
10757 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
10758 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10759 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
10760 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10761 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
10763 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10764 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10765 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
10768 Flytoget Airport Express Train
10770 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
10773 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
10775 Til - Fra : Oslo Lufthavn
10776 Utstedt: :
08.05.10
10777 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
10778 Billetttype : Enkeltbillett
10780 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
10783 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
10784 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
10785 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10786 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10787 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10788 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
10790 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10791 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10792 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
10794 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
10802 Bookingno: SAX69
0742193
10804 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
10805 Lugar fra Risøyhamn
10809 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
10810 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
10811 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
10816 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
10817 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
10818 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
10819 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
10820 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
10821 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10822 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10823 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10824 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10825 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10826 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10827 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
10829 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
10834 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
10835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
10836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
10837 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
10838 <description><p
>Den norske bokbransjen har
10839 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
10840 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
10841 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
10842 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10843 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10845 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
10846 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10847 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10848 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10849 gjerne gjøre for min del.
</p
>
10851 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10852 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
10853 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10854 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10855 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10856 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10857 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
10859 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10860 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10861 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10862 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10863 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10864 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
10865 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
10866 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10867 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
10868 der
</a
> for å se hva de har.
10873 <title>Danmark går for ODF?
</title>
10874 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
10875 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
10876 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10877 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10878 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
10879 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10880 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
10882 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10883 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10885 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
10886 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
10888 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10889 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10890 platforme.
</blockquote
></p
>
10892 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
10897 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
10898 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
10899 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
10900 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
10901 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
10902 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
10903 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
10904 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10905 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10906 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
10908 <p
>Oppdatering: Kom over
10909 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
10910 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10911 på flyplassene.
</p
>
10916 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
10917 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
10918 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
10919 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
10920 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10921 av en avgjørelse på årsmøtet i
10922 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
10923 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10924 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
10925 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10926 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10927 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
10928 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
10929 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10930 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10931 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10933 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
10934 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
10935 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10936 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10937 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10938 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10939 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
10940 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10941 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10942 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
10943 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
10944 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
10945 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10946 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
10947 Resten er historie. :)
</p
>
10952 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
10953 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
10954 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
10955 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10956 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10958 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
10959 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10960 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10961 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
10963 <p
>NUUG har vært involvert i
10964 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
10965 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10966 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
10968 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10969 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10970 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
10971 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
10972 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
10977 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
10978 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
10979 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
10980 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
10981 <description><p
>Dagens
10982 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
10983 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10984 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10985 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10986 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10987 interesse.
</p
>
10989 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
10990 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
10991 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10992 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
10993 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10994 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10995 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10996 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
10997 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10998 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
11000 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
11001 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
11002 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
11003 nok fortsette å bruke data fra
11004 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
11005 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
11006 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
11008 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
11009 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
11010 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
11011 er ubrukelig til dette.
</p
>
11013 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
11014 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
11015 nye i stedet
</a
>.
</p
>
11020 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
11021 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
11022 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
11023 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
11024 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
11025 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
11026 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
11027 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
11028 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
11030 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
11031 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
11034 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
11035 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
11036 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
11037 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
11038 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
11039 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
11040 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
11041 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
11042 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
11043 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
11044 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
11046 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
11047 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
11052 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
11053 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
11054 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
11055 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
11056 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
11057 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
11058 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
11059 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
11060 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
11061 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
11062 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
11063 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
11064 hjertelig velkommen til
11065 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
11066 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
11068 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
11069 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
11070 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
11071 GNU.
</blockquote
>
11076 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
11077 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
11078 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
11079 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
11080 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
11081 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
11082 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
11083 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
11084 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
11085 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
11086 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
11087 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
11088 BankID-avtalen.
</p
>
11090 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
11091 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
11092 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
11093 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
11094 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
11095 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
11096 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
11097 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
11098 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
11099 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
11100 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
11101 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
11102 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
11104 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
11105 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
11106 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
11107 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
11108 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
11109 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
11113 <p
>I postbankens
11114 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
11115 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
11118 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
11120 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
11121 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
11122 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
11123 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
11124 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
11125 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
11126 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
11127 </blockquote
>
11129 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
11130 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
11131 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
11132 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
11133 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
11134 for å få BankID.
</p
>
11136 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
11137 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
11138 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
11139 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
11140 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
11141 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
11143 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
11144 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
11145 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
11146 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
11147 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
11148 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
11149 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
11150 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
11151 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
11153 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
11154 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
11155 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
11156 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
11157 begrensing.
</p
>
11159 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
11160 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
11161 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
11162 nettbankkontroll over egne midler. :(
11164 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
11165 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
11166 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
11167 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
11168 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
11169 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
11170 til BankID-modellen.
</p
>
11175 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
11176 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
11177 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
11178 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
11179 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
11180 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
11181 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
11182 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
11183 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
11185 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
11186 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
11187 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
11188 sensur
". Jeg tok en titt på
11189 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
11190 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
11191 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
11192 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
11193 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
11194 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
11195 korrekt sitert.
</p
>
11197 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
11198 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
11199 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
11200 musikkbransjenes egne tall? De har
11201 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
11202 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
11203 bruk av musikk.
</p
>
11208 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
11209 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
11210 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
11211 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11212 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
11213 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
11214 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
11215 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
11216 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
11218 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
11219 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
11220 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
11221 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
11222 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
11223 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
11224 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
11225 papirbøker.
</p
>
11227 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
11228 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
11229 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
11234 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
11235 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
11236 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
11237 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11238 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
11239 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
11240 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
11241 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
11242 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
11244 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
11245 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
11246 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
11247 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
11249 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
11250 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
11251 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
11252 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
11253 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
11254 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
11255 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
11256 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
11258 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
11259 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
11260 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
11261 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
11262 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
11263 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
11264 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
11265 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
11267 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
11268 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
11269 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11270 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11271 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
11272 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11273 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
11275 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11276 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11277 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
11278 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
11279 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
11281 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
11282 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11283 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
11285 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11286 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11287 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
11288 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
11289 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11290 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
11295 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
11296 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
11297 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
11298 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
11299 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
11300 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11301 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
11302 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
11303 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
11304 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
11305 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
11306 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
11307 UTKAST
</a
>".
</p
>
11309 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11310 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
11311 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11312 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11313 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
11314 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11315 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
11316 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11317 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11318 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
11323 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
11324 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
11325 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
11326 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
11327 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
11328 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
11330 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
11331 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
11332 faktisk var vedtatt etter
11333 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
11334 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11335 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11336 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11337 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11338 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
11339 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11340 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11341 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11342 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
11343 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
11344 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11345 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11348 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11349 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11350 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11351 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11352 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
11354 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
11355 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
11357 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
11358 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
11359 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
11360 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
11365 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
11366 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
11367 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
11368 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
11369 <description><p
>I
11370 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
11371 sin høringsuttalelse
</a
> til
11372 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
11373 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
11374 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
11376 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11377 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11378 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
11379 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11380 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11381 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11382 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11383 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11384 standarder.
"</blockquote
></p
>
11386 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11387 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11388 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11389 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
11390 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
11391 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
11392 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
11394 under standardisering via IETF, med
11395 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
11396 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
11397 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11398 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11399 jeg ikke finner tegn til at
<a
11400 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
11401 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
11402 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11403 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
11404 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
11405 til FLAC.
</p
>
11407 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11408 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11409 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
11414 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
11415 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
11416 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
11417 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
11418 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
11419 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11420 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11421 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11422 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
11423 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
11424 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11425 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11426 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11427 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11428 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11429 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
11431 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
11432 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
11433 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11434 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11435 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
11436 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11437 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11440 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11441 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11442 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
11443 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11444 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11445 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11446 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
11451 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
11452 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
11453 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
11454 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
11455 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11456 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
11457 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11458 uttalelsene som er kommet inn til
11459 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
11460 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
11461 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11462 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
11463 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11464 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11465 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11466 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11467 bidrar positivt.
</p
>
11472 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
11473 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
11474 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
11475 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
11476 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11477 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11478 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11479 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
11481 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
11482 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11483 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11484 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
11485 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
11488 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
11489 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11490 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11491 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11492 </blockquote
>
11494 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
11495 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
11496 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
11497 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
11498 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
11500 <p
>Fant lenkene via
<a
11501 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
11502 på Slashdot
</a
>.
</p
>
11507 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
11508 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
11509 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
11510 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
11511 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11512 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
11513 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11514 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11515 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11516 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
11517 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
11518 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11519 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
11520 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11521 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
11522 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11523 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
11524 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
11526 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11527 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11528 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11529 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11530 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11531 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11532 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
11533 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11534 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11535 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11536 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
11537 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11538 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11539 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
11541 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11542 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11543 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
11544 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11545 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
11547 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11548 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11549 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11550 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11553 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
11554 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
11560 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
11561 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
11562 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
11563 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
11564 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
11566 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
11567 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11568 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
11569 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11570 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
11571 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11572 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
11573 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11574 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11575 Osloområdet.
</p
>
11580 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
11581 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
11582 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
11583 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
11584 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
11585 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
11586 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
11587 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11588 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11589 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11590 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11591 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
11592 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11593 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11594 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11595 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
11596 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
11597 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
11598 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
11600 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
11601 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11602 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
11603 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11604 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11605 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
11606 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
11607 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11608 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
11609 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11610 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
11611 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
11612 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
11613 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
11614 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
11615 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11616 massemarkedet.
</p
>
11621 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
11622 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
11623 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
11624 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
11625 <description><ul
>
11627 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
11628 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11629 offentligheten.
</li
>
11631 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
11632 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
11634 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11635 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11636 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
11638 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
11639 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11640 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
11647 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
11648 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
11649 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
11650 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
11651 <description><p
>Kom over
11652 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
11653 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
11654 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11655 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
11656 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
11657 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
11658 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
11663 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
11664 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
11665 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
11666 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
11667 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
11668 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11669 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11670 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
11671 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11672 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11673 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11674 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11675 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11676 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
11677 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11678 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11679 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11680 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11681 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
11682 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11683 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
11684 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11685 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
11686 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
11688 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11689 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11690 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11691 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
11692 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11693 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11694 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11695 betydelige.
</p
>
11700 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
11701 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
11702 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
11703 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
11704 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11705 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
11706 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
11707 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11708 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11709 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11710 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
11711 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11712 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11713 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11714 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
11715 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
11716 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
11717 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11718 I dag er den
70 år.
</p
>
11720 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
11721 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
11722 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
11727 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
11728 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
11729 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
11730 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
11731 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11732 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11733 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
11734 ting fra noen år tilbake.
</p
>
11736 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
11737 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11738 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11739 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11740 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
11741 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11742 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11743 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11744 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
11745 Norge AS
</a
> og
11746 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
11747 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
11749 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
11750 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11751 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
11752 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
11753 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
11754 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
11755 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
11760 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
11761 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
11762 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
11763 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
11764 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
11765 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11766 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11767 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11768 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11769 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
11771 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11772 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11773 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
11774 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11775 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11776 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
11777 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11778 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
11779 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
11780 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
11781 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11782 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11783 som kunde.
</p
>
11785 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11786 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11787 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11788 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
11789 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11790 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11791 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
11796 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
11797 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
11798 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
11799 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
11800 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
11801 melder
</a
> at
11802 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
11803 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11804 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
11805 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
11806 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11807 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11808 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
11809 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
11810 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11811 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
11812 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
11813 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
11814 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
11815 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
11817 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11818 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11819 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
11820 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
11822 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11823 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11824 fortløpende.
</p
>
11830 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
11831 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
11832 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
11833 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11834 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
11835 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
11836 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11837 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11838 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
11839 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11840 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
11841 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11842 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
11843 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11844 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11845 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11846 i Bush-regjeringen. Les mer i
11847 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
11848 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
11849 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
11854 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
11855 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
11856 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
11857 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
11858 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11859 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
11860 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
11861 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
11862 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11863 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11864 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
11865 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11866 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
11867 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11868 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11869 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
11870 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11871 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
11872 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11873 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
11878 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
11879 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
11880 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
11881 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11882 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11883 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
11884 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11885 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11886 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
11887 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11888 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
11889 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11890 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11891 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
11892 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
11894 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11895 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11896 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11897 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
11898 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
11899 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
11900 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11901 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
11903 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
11904 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11905 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11906 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
11907 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
11908 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11909 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11910 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
11911 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
11912 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
11913 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
11914 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11915 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11916 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11917 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
11918 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
11919 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
11920 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
11921 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
11922 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11923 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
11924 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11925 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
11926 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11927 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11928 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
11929 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11930 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11931 til neste gang. En reprap-variant ved navn
11932 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
11933 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11934 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
11939 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
11940 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
11941 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
11942 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
11943 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
11944 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11945 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
11946 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
11947 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11948 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
11949 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
11950 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
11951 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
11953 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11954 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
11955 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
11956 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
11957 rettet mot seg.
</p
>
11962 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
11963 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
11964 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
11965 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
11966 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11967 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11968 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
11969 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
11970 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
11971 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
11972 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
11973 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
11974 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
11975 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
11976 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
11977 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
11978 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
11979 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
11980 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
11981 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
11982 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
11983 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
11984 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
11985 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
11986 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
11987 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
11988 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
11989 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
11990 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
11991 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
11993 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
11994 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
11995 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
11996 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
11997 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
11998 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
11999 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
12000 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
12001 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
12002 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
12003 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
12004 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
12005 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
12006 unngå dette dumme.
</p
>
12008 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
12009 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
12010 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
12011 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
12012 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
12013 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
12014 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
12015 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
12017 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
12018 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
12019 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
12020 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
12021 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
12022 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
12023 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
12024 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
12025 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
12026 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
12027 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
12028 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
12029 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
12030 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
12031 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
12032 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
12033 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
12034 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
12035 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
12036 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
12037 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
12038 den måten.
</p
>
12040 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
12041 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
12042 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
12043 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
12044 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
12045 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
12046 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
12047 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
12048 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
12049 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
12050 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
12051 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
12052 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
12053 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
12055 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
12056 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
12057 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
12058 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
12059 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
12060 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
12061 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
12062 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
12063 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
12068 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
12069 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
12070 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
12071 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
12072 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
12073 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
12074 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
12075 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
12076 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
12077 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
12078 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
12079 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
12081 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
12082 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
12083 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
12084 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
12085 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
12086 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
12087 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
12088 middelalderen.
</p
>
12090 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
12091 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
12092 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
12093 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
12094 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
12095 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
12096 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
12097 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
12098 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12099 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12100 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12101 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12102 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12103 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12106 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12107 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12108 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12109 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12110 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
12111 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12112 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12113 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
12114 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12115 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12116 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12117 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
12118 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12119 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
12120 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12121 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12122 og matematikk.
</p
>
12124 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12125 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12126 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12127 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12128 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12129 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12130 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12131 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12132 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12133 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12134 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12135 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12136 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12137 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
12138 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
12139 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
12144 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
12145 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
12146 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
12147 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12148 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12149 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12150 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
12151 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12152 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
12153 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12154 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12155 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
12156 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
12157 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12158 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12159 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
12160 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
12161 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12162 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12163 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
12164 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
12165 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
12166 må strammes skikkelig til før første
12167 utskrift.
</p
>
12169 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
12170 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12172 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
12173 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
12174 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12175 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12176 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
12177 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
12178 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
12183 <title>Avisene i endring
</title>
12184 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
12185 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
12186 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12187 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
12188 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
12189 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
12190 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12191 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12192 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
12197 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
12198 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
12199 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
12200 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
12201 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12202 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12203 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
12205 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12206 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12207 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
12208 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12209 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
12210 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12211 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12212 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12213 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12214 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12215 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12216 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12217 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12218 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
12220 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12221 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12222 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12223 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12224 publisert offentlig på web.
</p
>
12229 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
12230 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
12231 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
12232 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
12233 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
12234 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
12235 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
12236 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
12237 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
12238 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12239 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
12240 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12241 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
12242 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
12243 delen jeg mangler på denne.
</p
>
12245 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12246 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12247 enn meg. Jeg fikk i dag testet
12248 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
12249 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
12250 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12251 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12253 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
12254 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
12255 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
12256 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
12258 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
12259 meg
</A
> om at en nedgradering
12260 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
12261 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12262 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12263 reprap-en kvikner til.
</p
>
12268 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
12269 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
12270 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
12271 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
12272 <description><p
>I går
12273 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
12275 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
12276 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
12277 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12278 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12279 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12280 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
12281 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12282 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12283 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
12285 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12286 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12287 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
12288 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12289 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12290 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
12292 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12293 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
12294 religiøst sludder, fra
12295 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
12296 i jerusalem
</a
> via
12297 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
12298 vinklede nyheter
</a
> til
12300 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
12301 retorikk
</a
>, men også fine
12302 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
12303 om redningsselskapet
</a
> og
12304 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
12305 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12308 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
12309 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
12310 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
12315 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
12316 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
12317 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
12318 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
12319 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12320 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12321 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
12322 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
12323 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
12324 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
12325 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12326 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12327 i denne sammenhengen.
</p
>
12332 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
12333 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
12334 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
12335 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
12336 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12337 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
12338 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
12339 å dømme blir det disse
9:
</p
>
12343 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
12344 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
12345 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
12346 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12347 technology used
" med Andy Allan
</li
>
12348 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
12349 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
12350 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
12351 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12352 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
12353 JavaBin-miljøet
</li
>
12354 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
12355 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12356 Trachtenberg
</li
>
12360 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12361 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12362 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
12368 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
12369 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
12370 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
12371 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
12372 <description><p
>I regi av
12373 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
12375 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
12376 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
12377 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12378 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12379 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12380 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
12381 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12382 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12383 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
12384 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12385 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
12386 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12387 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
12388 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
12389 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
12394 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
12395 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
12396 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
12397 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
12398 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
12399 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
12400 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12401 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12402 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
12403 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
12404 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
12405 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12406 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
12407 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12408 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12409 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
12414 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
12415 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
12416 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
12417 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
12418 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
12419 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
12420 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12421 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12422 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12423 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12424 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
12425 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12426 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12427 webserver og komprimert.
</p
>
12432 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
12433 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
12434 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
12435 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
12436 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
12437 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12438 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
12439 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12440 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12441 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12442 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
12443 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
12445 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12446 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12447 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12448 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12449 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
12450 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
12452 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12453 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12454 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
12456 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12457 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12458 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12459 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
12460 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
12462 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12463 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12464 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12465 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
12466 arbeidet.
</p
>
12471 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
12472 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
12473 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
12474 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
12475 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12476 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
12477 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12478 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12479 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12480 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
12481 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12482 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
12483 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12484 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12485 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12486 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
12487 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
12492 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
12493 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
12494 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
12495 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
12496 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12497 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
12498 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
12499 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12500 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12501 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12502 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
12503 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
12505 <p
>I dag kom jeg over
12506 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
12507 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
12508 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12509 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
12510 forteller videre at noen jobber med å skrive
12511 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
12512 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12513 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12514 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12515 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
12520 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
12521 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
12522 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
12523 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
12524 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12525 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
12526 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
12527 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
12528 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
12529 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
12530 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
12532 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12533 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12534 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
12535 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
12536 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12537 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
12539 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12540 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
12541 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
12542 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
12543 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12544 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12545 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
12546 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
12549 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
12551 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12552 som følger:
</p
>
12554 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12555 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12556 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12558 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12559 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12560 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12561 å delta.
</li
>
12562 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12563 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12564 bruke den uten begresninger.
</li
>
12565 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12566 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
12567 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
12569 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12570 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12571 produkter basert på standarden.
</p
>
12572 </blockquote
>
12574 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
12579 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
12580 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
12581 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
12582 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
12583 <description><p
>Kom over
12584 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
12585 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
12586 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12587 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12588 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
12589 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
12590 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12591 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
12593 <p
>Innlegget minner meg på
12594 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
12595 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
12596 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
12597 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12598 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
12600 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
12601 oppløsning.
</p
>
12606 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
12607 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
12608 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
12609 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
12610 <description><p
>I går publiserte
12611 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
12612 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
12613 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
12614 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12615 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
12616 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12617 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
12619 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12620 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12621 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12622 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
12627 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
12628 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
12629 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
12630 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12631 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
12632 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12633 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12634 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
12636 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
12637 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12638 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
12639 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12640 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
12641 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12642 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12643 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12644 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12645 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12646 opphavsrettsloven.
</p
>
12648 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12649 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12650 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
12651 slike lesere.
</p
>
12653 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12654 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
12655 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12656 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12657 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12658 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
12659 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12660 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12661 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
12662 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12663 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12664 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
12665 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
12667 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12668 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12669 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12670 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12671 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12672 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12673 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12674 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
12675 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12676 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12677 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12678 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
12679 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12680 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12681 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
12682 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12683 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
12685 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12686 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
12687 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
12688 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12689 innholdet hvis de endres):
</p
>
12691 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
12692 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12693 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12694 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12695 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12696 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12697 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12698 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12699 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12700 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12701 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12702 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12703 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12704 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12705 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12706 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
12708 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
12709 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12710 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
12711 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12712 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12713 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12714 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
12715 strid med kriteriene for Free Software
12716 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
12718 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
12719 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12721 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
12722 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12723 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
12724 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12725 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12726 og endrer på betingelsene.
</p
>
12731 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
12732 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
12733 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
12734 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
12735 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12736 med en norsk utgave av
12737 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
12738 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
12739 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12740 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
12741 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12742 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12743 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12744 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12745 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12746 til ny funksjonalitet.
12747 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
12748 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12749 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
12750 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12751 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12752 med dem. Dette blir bra.
</p
>
12757 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
12758 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
12759 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
12760 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
12761 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
12762 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12763 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12764 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12765 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12766 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12767 er skammelig.
</p
>
12769 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12770 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
12771 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12772 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12773 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12774 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12775 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12776 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12777 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12778 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
12779 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12780 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12781 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12782 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
12784 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12785 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
12786 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12787 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12788 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12789 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12790 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
12791 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12792 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
12793 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12794 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
12795 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12796 motsatte er bevist.
</p
>
12798 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12799 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
12800 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12801 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12802 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
12803 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12804 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12805 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12808 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12809 kontanter for noen dager siden.
</p
>
12814 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
12815 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
12816 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
12817 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
12818 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
12819 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
12822 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12823 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
12824 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
12825 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
12826 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12827 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
12828 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12829 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
12830 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12831 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
12832 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
12834 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12835 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12836 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
12837 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12838 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
12840 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12841 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12842 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
12843 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12844 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
12845 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12846 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12847 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
12848 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12849 når rammen begynner å ta form.
</p
>
12851 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
12852 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12853 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
12854 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12855 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
12856 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
12861 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
12862 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
12863 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
12864 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
12865 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
12866 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
12867 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
12868 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
12869 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
12870 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
12871 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
12872 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
12873 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
12874 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
12875 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
12876 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
12877 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
12878 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
12880 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
12881 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
12882 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
12884 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
12885 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
12886 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
12887 stavekontrollen.
</p
>
12892 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
12893 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
12894 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
12895 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
12896 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
12897 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
12898 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
12899 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
12900 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
12901 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
12902 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
12903 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
12904 kildekoden er tilgjengelig fra
12905 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
12906 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
12907 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
12908 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
12909 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
12910 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
12912 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
12913 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
12914 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
12915 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
12916 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
12917 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
12918 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
12919 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
12920 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
12921 <pre
><blockquote
>&lt;object
12922 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
12923 width=
"100%
"
12924 height=
"100%
"
12925 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
12927 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
12928 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
12929 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
12930 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
12931 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
12932 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
12933 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
12934 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
12935 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
12936 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
12937 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
12939 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
12940 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
12941 Eclipse-utvidelse i
12942 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
12943 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
12944 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
12945 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
12946 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
12947 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
12948 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
12949 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
12950 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
12951 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
12952 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
12953 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
12954 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
12956 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
12957 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
12958 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
12959 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
12960 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
12961 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
12962 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
12963 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
12964 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
12965 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
12966 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
12967 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
12968 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
12969 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
12970 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
12971 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
12972 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
12977 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
12978 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
12979 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
12980 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
12981 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
12982 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
12983 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
12984 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
12985 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
12986 bedre denne gangen.
</p
>
12988 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
12989 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
12990 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
12991 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
12992 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
12993 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
12994 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
12995 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
13001 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
13002 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
13003 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
13004 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
13005 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13006 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13007 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13008 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
13010 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13011 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13012 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13013 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13014 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
13015 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
13016 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13017 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13018 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13019 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13020 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
13021 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
13026 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
13027 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
13028 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
13029 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
13030 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13031 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13032 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
13033 dager, hvis alt går bra.
</p
>
13035 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
13036 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13037 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13038 bort første pakke.
</p
>
13043 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
13044 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
13045 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
13046 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
13047 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13048 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
13049 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
13050 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
13052 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13053 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
13054 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
13055 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
13060 <title>Amigafolket holder ut
</title>
13061 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
13062 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
13063 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
13064 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
13065 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
13066 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13067 minnet meg på prosjektet Aros.
13068 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
13069 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13070 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
13071 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13072 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
13077 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
13078 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
13079 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
13080 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
13081 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
13082 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13083 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
13084 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
13085 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
13086 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
13087 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13088 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
13089 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
13090 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13091 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
13093 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13094 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
13095 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
13096 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13097 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
13098 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
13099 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13100 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13101 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
13106 <title>Tester blog
</title>
13107 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
13108 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
13109 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
13110 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
13111 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob