blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         15th October 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
  32 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
  33 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
  34 til advokater</a>" forteller at</p>
  35
  36 <p><blockquote>
  37 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
  38 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
  39 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
  40 </blockquote></p>
  41
  42 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
  43 opplever dette?  I følge NRK måtte
  44 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
  45 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
  46 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
  47 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
  48 fortelle.</p>
  49
  50       </div>
  51       <div class="tags">
  52
  53
  54         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  55
  56
  57       </div>
  58     </div>
  59     <div class="padding"></div>
  60
  61     <div class="entry">
  62       <div class="title">
  63         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
  64       </div>
  65       <div class="date">
  66         14th October 2012
  67       </div>
  68       <div class="body">
  69         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
  70 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
  71 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
  72 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
  73 referert i blant annet
  74 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
  75 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
  76 valgkampstøtte.</p>
  77
  78 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
  79 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
  80 hos
  81 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
  82 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
  83 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
  84 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
  85 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
  86 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
  87 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
  88 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
  89 forslaget selv...</p>
  90
  91 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
  92 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
  93 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
  94 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
  95 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
  96 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
  97 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
  98 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
  99 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
 100 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
 101 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
 102 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
 103 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
 104 systemet.</p>
 105
 106 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
 107 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
 108 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
 109 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
 110 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
 111 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
 112 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
 113 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
 114 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
 115 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
 116 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
 117 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
 118 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
 119 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
 120 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
 121 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
 122 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
 123
 124 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
 125 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
 126 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
 127 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
 128 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
 129
 130 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
 131 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
 132
 133       </div>
 134       <div class="tags">
 135
 136
 137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 138
 139
 140       </div>
 141     </div>
 142     <div class="padding"></div>
 143
 144     <div class="entry">
 145       <div class="title">
 146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
 147       </div>
 148       <div class="date">
 149         14th October 2012
 150       </div>
 151       <div class="body">
 152         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
 153 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
 154 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
 155 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
 156 leserinnlegg på nett.</p>
 157
 158 <blockquote>
 159 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
 160 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
 161
 162 <p>Ærede redaktør</p>
 163
 164 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
 165 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
 166 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
 167 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
 168 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
 169 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
 170 billigere skolehverdag.</p>
 171
 172 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
 173 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
 174 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
 175 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
 176 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
 177 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
 178 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
 179 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
 180 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
 181
 182 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
 183 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
 184 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
 185 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
 186 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
 187 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
 188 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
 189 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
 190
 191 <p>Vennlig hilsen
 192 <br>Petter Reinholdtsen
 193 <br>Fri programvareutvikler</p>
 194
 195 <p>Referanser:</p>
 196
 197 <ul>
 198
 199 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
 200 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
 201
 202 </ul>
 203
 204 </blockquote>
 205
 206 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
 207 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
 208
 209       </div>
 210       <div class="tags">
 211
 212
 213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 214
 215
 216       </div>
 217     </div>
 218     <div class="padding"></div>
 219
 220     <div class="entry">
 221       <div class="title">
 222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
 223       </div>
 224       <div class="date">
 225         13th October 2012
 226       </div>
 227       <div class="body">
 228         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
 229 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
 230 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
 231 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
 232 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
 233 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
 234
 235 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
 236 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
 237 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
 238 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
 239 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
 240 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
 241 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
 242 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
 243
 244 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
 245 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
 246
 247 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
 248 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
 249 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
 250 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
 251 krav!</p>
 252
 253       </div>
 254       <div class="tags">
 255
 256
 257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 258
 259
 260       </div>
 261     </div>
 262     <div class="padding"></div>
 263
 264     <div class="entry">
 265       <div class="title">
 266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
 267       </div>
 268       <div class="date">
 269         11th October 2012
 270       </div>
 271       <div class="body">
 272         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
 273 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
 274 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
 275 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
 276 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
 277 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
 278 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
 279 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
 280 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
 281 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
 282 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
 283 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
 284 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
 285
 286 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
 287 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
 288 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
 289 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
 290 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
 291 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
 292 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
 293
 294 <p><blockquote>
 295 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
 296 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 297 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 298 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
 299 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 300
 301 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
 302 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
 303 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
 304 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
 305 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
 306 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
 307 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
 308 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
 309 kontanter måtte godtas.</p>
 310
 311 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
 312 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
 313 kontanter.  Se
 314 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
 315 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
 316
 317 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
 318 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
 319 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 320 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 321
 322 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
 323 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
 324 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
 325 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
 326 jeg slipper å ta saken videre.</p>
 327
 328 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 329
 330 <p>--
 331 <br>Vennlig hilsen
 332 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 333 </blockquote></p>
 334
 335 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
 336 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
 337 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
 338 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
 339 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
 340 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
 341 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
 342 raskt første dag etter ferien.</p>
 343
 344 <p><blockquote>
 345 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
 346 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 347 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 348 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 349 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 350 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 351 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 352 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 353
 354 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 355
 356 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 357 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 358 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 359 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 360 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 361 z-strimler og lignende.</p>
 362
 363 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 364
 365 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 366
 367 <p>Svenn Ole Wiik
 368 <br>rådmann</p>
 369 </blockquote></p>
 370
 371 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
 372 raskt opp med en klargjøring.</p>
 373
 374 <p><blockquote>
 375 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
 376 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 377 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 378 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 379 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
 380 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 381 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 382 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
 383 <br>  Ballangen?</p>
 384
 385 <p>[Svenn Ole Wiik]
 386 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 387
 388 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
 389 ferie. :)</p>
 390
 391 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 392 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 393 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 394 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 395 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 396 <br>&gt; z-strimler og lignende.
 397 <br>&gt;
 398 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 399
 400 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
 401 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
 402 spurte om.</p>
 403
 404 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
 405 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
 406 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
 407 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 408 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 409
 410 <p>--
 411 <br>Vennlig hilsen
 412 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 413 </blockquote></p>
 414
 415 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
 416 etter at min originale frist var overskredet.</p>
 417
 418 <p><blockquote>
 419 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
 420 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 421 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 422 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 423 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
 424 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
 425 <br>  ballangen-helseetat.no
 426 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
 427 <br>        legevakten i Ballangen</p>
 428
 429 <p>Til Ballangen kommune.</p>
 430
 431 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
 432 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
 433
 434 <ol>
 435
 436 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
 437     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
 438     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
 439
 440 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
 441     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
 442     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
 443
 444 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
 445     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
 446     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
 447 </ol>
 448
 449 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
 450 purringen.</p>
 451
 452 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
 453 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
 454 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
 455 om.</p>
 456
 457 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
 458 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
 459 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
 460 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
 461 ulempe.</p>
 462
 463 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
 464
 465 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
 466 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
 467
 468 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 469
 470 <p>--
 471 <br>Vennlig hilsen
 472 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 473 </blockquote></p>
 474
 475 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
 476 spurt om.</p>
 477
 478 <p><blockquote>
 479 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
 480 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 481 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 482 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 483   hos legevakten i Ballangen</p>
 484
 485 <p>Hei!</p>
 486
 487 <p>Eposten er mottatt.</p>
 488
 489 <p>Mvh
 490 <br>Ballangen kommune
 491 <br>H. Pedersen</p>
 492 </blockquote></p>
 493
 494 <p><blockquote>
 495 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
 496 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
 497 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 498 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 499
 500 <p>Hei</p>
 501
 502 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
 503 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
 504
 505 <p>Med vennlig hilsen
 506 <br>Svenn Ole Wiik
 507 </blockquote></p>
 508
 509 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
 510 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
 511 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
 512 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
 513 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
 514 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
 515 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
 516
 517 <p><blockquote>
 518 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
 519 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 520 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 521 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 522 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 523 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 524 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 525 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 526         hos legevakten i Ballangen</p>
 527
 528 <p>Hei</p>
 529
 530 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
 531 Madeira.</p>
 532
 533 <p>Så til dine spørsmål:</p>
 534
 535 <ol>
 536
 537 <li>Saksreferansen er 11/71.
 538 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 539 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
 540 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
 541 imidlertid meget bra.
 542 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
 543 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
 544 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
 545 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
 546 forlanger å betale kontant).
 547
 548 </ol>
 549
 550 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 551
 552 <p>Svenn Ole Wiik
 553 <br>rådmann</p>
 554 </blockquote></p>
 555
 556 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
 557 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
 558
 559 <p><blockquote>
 560 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
 561 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 562 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 563 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 564 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 565 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 566 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 567 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 568 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 569
 570 <p>[Svenn Ole Wiik]
 571 <br>&gt; Hei
 572 <br>&gt;
 573 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
 574 <br>&gt;
 575 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
 576 <br>&gt;
 577 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
 578 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 579 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
 580 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
 581 <br>&gt;    meget bra.
 582
 583 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
 584 opprinnelige henvendelse.</p>
 585
 586 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
 587 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
 588 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
 589 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
 590 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
 591
 592 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
 593 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
 594
 595 <p>--
 596 <br>Vennlig hilsen
 597 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 598 </blockquote></p>
 599
 600 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
 601 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
 602 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
 603 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
 604 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
 605 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
 606 sende til postmottaket i kommunen.</p>
 607
 608 <p><blockquote>
 609 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
 610 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 611 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 612 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 613
 614 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
 615 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
 616
 617 <blockquote>
 618   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 619   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 620   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 621   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 622   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 623   z-strimler og lignende.
 624 </blockquote>
 625
 626 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
 627 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
 628 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
 629
 630 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 631
 632 <p>--
 633 <br>Vennlig hilsen
 634 <br>Petter Reinholdtsen
 635 </blockquote></p>
 636
 637 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
 638 purring.</p>
 639
 640 <p><blockquote>
 641
 642 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
 643 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 644 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 645 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 646
 647 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
 648 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
 649 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
 650 dokumentene?</p>
 651
 652 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
 653
 654 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
 655 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
 656
 657 <p>--
 658 <br>Vennlig hilsen
 659 <br>Petter Reinholdtsen
 660 </blockquote></p>
 661
 662 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
 663 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
 664
 665 <p><blockquote>
 666 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
 667 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 668 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 669 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 670
 671 <p>Hei!</p>
 672
 673 <p>Til orientering:</p>
 674
 675 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
 676
 677 <p>Mvh
 678 <br>Ballangen kommune
 679 <br>H. Pedersen</p>
 680 </blockquote></p>
 681
 682 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
 683 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
 684
 685 <p><blockquote>
 686 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
 687 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 688 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 689 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 690
 691 <p>[H. Pedersen]
 692 <br>&gt; Hei!
 693 <br>&gt;
 694 <br>&gt; Til orientering:
 695 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
 696
 697 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
 698 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
 699
 700 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
 701 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
 702 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
 703 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
 704
 705 <p>--
 706 <br>Vennlig hilsen
 707 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 708 </blockquote></p>
 709
 710 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
 711 henvendelsen lot vente på seg.</p>
 712
 713 <p><blockquote>
 714 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
 715 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 716 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 717 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 718 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
 719         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
 720
 721 <p>Hei!</p>
 722
 723 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
 724
 725 <p>Mvh
 726 <br>H. Pedersen
 727 <br>Ballangen kommune</p>
 728 </blockquote></p>
 729
 730 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
 731 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
 732 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
 733 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
 734 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
 735
 736 <p><blockquote>
 737 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
 738 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
 739 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 740 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 741 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
 742
 743 <p>Hei.</p>
 744
 745 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
 746
 747 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
 748 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
 749
 750 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
 751 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
 752 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
 753 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
 754 videre nedprioritert.</p>
 755
 756 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
 757 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
 758 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
 759 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
 760
 761 <p>Med vennlig hilsen</p>
 762
 763 <p>Lillian Sletteng
 764 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
 765 </blockquote></p>
 766
 767 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
 768 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
 769
 770 <p><blockquote>
 771 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
 772 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 773 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
 774 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 775 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 776 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
 777
 778 <p>[Lillian Sletteng]
 779 <br>&gt; Hei.
 780 <br>&gt;
 781 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
 782 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
 783 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
 784 <br>&gt;
 785 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
 786 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
 787 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
 788 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
 789 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
 790 <br>&gt;
 791 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
 792 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
 793 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
 794 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
 795
 796 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
 797 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
 798 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
 799
 800 <ul>
 801
 802 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
 803    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
 804    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
 805    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
 806    skriftlig form.</p>
 807
 808 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
 809    rutiner.</li>
 810
 811 </ul>
 812
 813 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
 814 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
 815 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
 816 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
 817 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
 818 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
 819 disse.</p>
 820
 821 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
 822
 823 <ul>
 824
 825 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
 826    betaling når den er utarbeidet.</p>
 827
 828 </ul>
 829
 830 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
 831 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
 832 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
 833 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
 834 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
 835 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
 836 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
 837
 838 <p>--
 839 <br>Vennlig hilsen
 840 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 841 </blockquote></p>
 842
 843 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
 844 spurt om.</p>
 845
 846 <p><blockquote>
 847 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
 848 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
 849 <br>To: pere (at) hungry.com
 850 <br>Subject: sak 11/71</p>
 851
 852 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
 853 svar på din henvendelse</a></p>
 854
 855 <p>Med vennlig hilsen</p>
 856
 857 <p>Lillian Sletteng</p>
 858
 859 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
 860 </blockquote></p>
 861
 862 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
 863 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
 864 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
 865 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
 866 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
 867 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
 868 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
 869
 870 <p><blockquote>
 871 <p>Hei</p>
 872
 873 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
 874
 875 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
 876 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
 877
 878 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
 879 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
 880 betaling.</p>
 881
 882 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
 883 godkjenne dagens rutiner.</p>
 884
 885 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
 886 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
 887
 888 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
 889 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
 890 vedlegg)</p>
 891
 892 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
 893 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
 894 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
 895
 896 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
 897
 898 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
 899
 900 <p>Med vennlig hilsen</p>
 901
 902 <p>Lillian Sletteng
 903 <br>lærling kontorfag</p>
 904 <hr>
 905 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
 906
 907 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
 908
 909 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
 910 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
 911 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
 912 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
 913 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
 914 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
 915 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
 916 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
 917 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
 918 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
 919 skal ikke slås sammen.</p>
 920
 921 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
 922 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
 923
 924 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
 925
 926 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
 927 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
 928 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
 929 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
 930 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
 931 enhver tid innehar hvilke nøkler.
 932
 933 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
 934
 935 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
 936 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
 937 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
 938 ivaretar de økonomiske.</p>
 939 </blockquote></p>
 940
 941 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
 942 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
 943 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
 944 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
 945 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
 946 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
 947 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
 948 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
 949 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
 950
 951 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
 952
 953 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
 954 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
 955 var fortsatt oppslått samme
 956 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
 957 som tidligere.</p>
 958
 959 <p><blockquote>
 960 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
 961 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 962 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 963 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
 964
 965 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
 966 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
 967 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
 968
 969 <ul>
 970 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
 971 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
 972    legekontor"
 973 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
 974 </ul>
 975
 976 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
 977 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
 978 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
 979 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
 980 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
 981 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
 982
 983 <p>--
 984 <br>Vennlig hilsen
 985 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 986 </blockquote></p>
 987
 988 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
 989
 990 <p><blockquote>
 991 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
 992 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 993 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 994 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
 995
 996 <p>Hei!</p>
 997
 998 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
 999 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
1000
1001 Mvh
1002 Ballangen kommune
1003 H: Pedersen
1004 </blockquote></p>
1005
1006 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1007 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1008 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1009 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1010 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1011 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1012 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1013 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
1014
1015 <p><blockquote>
1016 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1017 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1018 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1019 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1020 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1021 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1022 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1023 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1024 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1025 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1026
1027 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1028 kommunens sak 11/71.</p>
1029
1030 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1031 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1032 alle innbyggere.</p>
1033
1034 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
1035 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
1036 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
1037 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1038 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
1039 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1040 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
1041 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1042 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
1043
1044 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1045 sier følgende:</p>
1046 <p><blockquote>
1047   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
1048
1049   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1050   kommunen.</p>
1051
1052   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
1053   kontanter brukes.</p>
1054
1055   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
1056 </blockquote></p>
1057
1058 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1059 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1060 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1061 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
1062 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1063 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
1064
1065 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1066 kommunen:</p>
1067
1068 <ul>
1069
1070 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1071     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
1072
1073 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1074     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1075     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
1076     likhetsprinsippet?</li>
1077
1078 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1079     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1080     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1081     ettermiddagen?</li>
1082
1083 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1084 regi?</li>
1085
1086 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1087     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
1088     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
1089     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
1090
1091 </ul>
1092
1093 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1094
1095 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1096   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1097   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1098   til gi svar på mine spørsmål.</p>
1099
1100 <p>--
1101 <br>Vennlig hilsen
1102 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1103 </blockquote></p>
1104
1105 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1106 følge opp med en ny epost.</p>
1107
1108 <p><blockquote>
1109 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1110 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1111 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1112 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1113 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1114 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1115 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1116 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1117 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1118 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1119
1120 <p>[Petter Reinholdtsen]
1121 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1122
1123 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1124 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
1125
1126 <p>--
1127 <br>Vennlig hilsen
1128 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1129 </blockquote></p>
1130
1131 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1132 på mine spørsmål.</p>
1133
1134 <p><blockquote>
1135 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1136 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1137 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1138 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1139         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1140
1141 <p>Hei</p>
1142
1143 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1144 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1145 kan.</p>
1146
1147 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1148 fra oss.</p>
1149
1150 <p>Med vennlig hilsen
1151 <br>Anne Lundberg</p>
1152 </blockquote></p>
1153
1154 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1155 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
1156
1157 <p><blockquote>
1158 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1159 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1160 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1161 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1162 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1163 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1164 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1165 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1166 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1167 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1168         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1169
1170 <p>[Anne Lundberg]
1171 <br>&gt; Hei
1172 <br>&gt;
1173 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1174 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1175 <br>&gt; kan.
1176 <br>&gt;
1177 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1178 <br>&gt; fra oss.
1179 <br>&gt;
1180 <br>&gt; Med vennlig hilsen
1181 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
1182
1183 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1184 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
1185
1186 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
1187 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
1188
1189 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1190 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
1191
1192 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1193 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1194 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1195 postjournal.</p>
1196
1197 <p>--
1198 <br>Vennlig hilsen
1199 <br<Petter Reinholdtsen</p>
1200 </blockquote></p>
1201
1202
1203 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
1204
1205 <p><blockquote>
1206 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
1207 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1208 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1209 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1210 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
1211 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1212 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1213 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1214 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
1215 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
1216 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1217         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1218
1219 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1220 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
1221 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
1222 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1223 opp.</p>
1224 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
1225
1226 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
1227
1228 <p>Anne-Rita Nicklasson
1229 <br>Ordfører</p>
1230 </blockquote></p>
1231
1232 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1233 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
1234
1235       </div>
1236       <div class="tags">
1237
1238
1239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1240
1241
1242       </div>
1243     </div>
1244     <div class="padding"></div>
1245
1246     <div class="entry">
1247       <div class="title">
1248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1249       </div>
1250       <div class="date">
1251         10th October 2012
1252       </div>
1253       <div class="body">
1254         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1255 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1256 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1257 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1258 har endret seg siden da.</p>
1259
1260 <p>Alle kan delta.
1261 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1262 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1263
1264       </div>
1265       <div class="tags">
1266
1267
1268         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1269
1270
1271       </div>
1272     </div>
1273     <div class="padding"></div>
1274
1275     <div class="entry">
1276       <div class="title">
1277         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
1278       </div>
1279       <div class="date">
1280          8th October 2012
1281       </div>
1282       <div class="body">
1283         <p>Et av grunnlagene for
1284 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
1285 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1286 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1287 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
1288 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1289 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1290 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1291 Vesterålen om at
1292 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
1293 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1294 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1295 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1296 henvendelsen.</p>
1297
1298 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1299 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
1300 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1301 journal-ID):
1302
1303 <table>
1304 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
1305 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
1306 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
1307 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
1308 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
1309 </table>
1310
1311 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
1312 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1313 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1314 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1315 med.</p>
1316
1317       </div>
1318       <div class="tags">
1319
1320
1321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1322
1323
1324       </div>
1325     </div>
1326     <div class="padding"></div>
1327
1328     <div class="entry">
1329       <div class="title">
1330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
1331       </div>
1332       <div class="date">
1333          2nd October 2012
1334       </div>
1335       <div class="body">
1336         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1337 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
1338 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
1339 det vi sendte ut:</p>
1340
1341 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
1342
1343 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1344 synonymordliste</strong></p>
1345
1346 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1347 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1348 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
1349
1350 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1351 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1352 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1353 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1354 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1355 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1356 som kan bidra i prosjektet.</p>
1357
1358 <p><blockquote>
1359  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1360    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1361    Petter Reinholdtsen.
1362 </blockquote></p>
1363
1364 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1365 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1366 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1367 prøvestadiet og meget liten.</p>
1368
1369 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1370 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1371 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1372 BSD.</p>
1373
1374 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1375 fra prosjektsidene på
1376 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
1377 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
1378
1379 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1380 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1381 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1382 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1383 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1384 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
1385
1386 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1387 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1388 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1389 også svært velkomne.</p>
1390
1391 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
1392
1393 <p><blockquote>
1394 Axel Bojer, prosjektdeltager
1395 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1396 <br>Tlf: +47 954 32 417
1397 </blockquote></p>
1398
1399 <p><strong>Referanser</strong></p>
1400
1401 <ul>
1402
1403 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1404     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
1405 <li>Samiske korrekturverktøy:
1406     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
1407 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1408     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
1409 <li>Last ned ordlistene:
1410     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
1411     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
1412 </ul>
1413
1414 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
1415
1416 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
1417
1418 <ul>
1419
1420 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
1421     release often enough to justify three digits.</li>
1422 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1423     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
1424 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1425     control where to install these.</li>
1426 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1427     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
1428 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
1429     updated script.</li>
1430 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
1431 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1432     allowing words like e-post.</li>
1433 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
1434     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
1435 </ul>
1436
1437       </div>
1438       <div class="tags">
1439
1440
1441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1442
1443
1444       </div>
1445     </div>
1446     <div class="padding"></div>
1447
1448     <div class="entry">
1449       <div class="title">
1450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1451       </div>
1452       <div class="date">
1453          1st October 2012
1454       </div>
1455       <div class="body">
1456         <p>Som jeg
1457 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1458 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1459 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1460 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1461 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1462
1463 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1464 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1465 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1466 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1467 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1468 dag.</p>
1469
1470       </div>
1471       <div class="tags">
1472
1473
1474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1475
1476
1477       </div>
1478     </div>
1479     <div class="padding"></div>
1480
1481     <div class="entry">
1482       <div class="title">
1483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
1484       </div>
1485       <div class="date">
1486         24th September 2012
1487       </div>
1488       <div class="body">
1489         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1490 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1491 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1492 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
1493 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
1494 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1495 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1496 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
1497 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
1498
1499 <ul>
1500
1501 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
1502 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
1503 2012-09-21</li>
1504
1505 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
1506 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1507 2012-09-22, basert på
1508 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
1509
1510 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1511   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1512   2012-09-22.</li>
1513
1514 </ul>
1515
1516 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1517 vi vet hvor vi skal fly.</p>
1518
1519       </div>
1520       <div class="tags">
1521
1522
1523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1524
1525
1526       </div>
1527     </div>
1528     <div class="padding"></div>
1529
1530     <div class="entry">
1531       <div class="title">
1532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
1533       </div>
1534       <div class="date">
1535         20th September 2012
1536       </div>
1537       <div class="body">
1538         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1539 Cabinet Office i England ved navn
1540 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
1541 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1542 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1543 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1544 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
1545 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1546 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1547 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
1548 fra starten av rapporten:</p>
1549
1550 <blockquote>
1551 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1552   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
1553   international development, medicine, and business to identify which
1554   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
1555   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
1556
1557 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1558   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
1559 </blockquote>
1560
1561 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
1562 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1563 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
1564 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1565 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
1566
1567       </div>
1568       <div class="tags">
1569
1570
1571         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1572
1573
1574       </div>
1575     </div>
1576     <div class="padding"></div>
1577
1578     <div class="entry">
1579       <div class="title">
1580         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
1581       </div>
1582       <div class="date">
1583         16th September 2012
1584       </div>
1585       <div class="body">
1586         <p>Veldig morsomt å se at
1587 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
1588 Akershus</a> bruker kart fra
1589 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
1590 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
1591 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
1592 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
1593 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
1594 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1595 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1596 det.</p>
1597
1598 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1599 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1600 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1601 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
1602
1603       </div>
1604       <div class="tags">
1605
1606
1607         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1608
1609
1610       </div>
1611     </div>
1612     <div class="padding"></div>
1613
1614     <div class="entry">
1615       <div class="title">
1616         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1617       </div>
1618       <div class="date">
1619         11th September 2012
1620       </div>
1621       <div class="body">
1622         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1623 ute på høring, og
1624 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1625 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1626 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1627 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1628 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1629 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1630 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1631 kan ha valg over Internet.</p>
1632
1633 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1634 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1635 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1636 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1637 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1638 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1639
1640 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1641 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1642 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1643
1644 <blockquote>
1645 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1646 stemmegivning</strong></p>
1647
1648 <p>Petter Reinholdtsen
1649 <br>Leder i foreningen NUUG
1650 <br>2006-09-30</p>
1651
1652 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1653 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1654 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1655 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1656 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1657
1658 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1659 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1660 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1661 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1662 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1663
1664 <ul>
1665
1666 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1667 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1668 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1669 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1670 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1671 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1672 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1673 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1674
1675 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1676 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1677 gang.</li>
1678
1679 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1680 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1681 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1682 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1683 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1684 måte.</li>
1685
1686 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1687 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1688
1689 </ul>
1690
1691 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1692 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1693
1694 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1695 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1696 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1697 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1698 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1699 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1700 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1701 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1702 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1703 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1704 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1705 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1706 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1707 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1708 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1709 kontrolleres på nytt.</p>
1710
1711 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1712 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1713 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1714 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1715 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1716 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1717 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1718 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1719 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1720 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1721 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1722 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1723 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1724 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1725 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1726 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1727 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1728 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1729 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1730 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1731 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1732 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1733
1734 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1735
1736 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1737 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1738 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1739 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1740 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1741 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1742 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1743 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1744 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1745 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1746 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1747 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
1748
1749 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1750 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1751 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1752 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1753 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
1754
1755 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1756
1757 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1758 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1759 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1760 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1761 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1762 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1763 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1764 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
1765 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1766 USA.</p>
1767
1768 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1769 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1770 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1771 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1772 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1773 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1774 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1775 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1776 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1777 problemene.</p>
1778
1779 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
1780
1781 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1782 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1783 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1784 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1785 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1786 fri programvare.</p>
1787
1788 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1789 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1790 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1791 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1792 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1793 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1794 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1795 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1796 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1797 et fri programvaresystem.</p>
1798
1799 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1800 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1801 bør vurderes nøye.</p>
1802
1803 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1804 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
1805 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1806 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1807 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1808 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1809 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1810 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1811 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1812 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1813 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1814 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1815 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1816 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1817 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1818
1819 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1820 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1821 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1822 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1823 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1824 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
1825
1826 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1827 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1828 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1829 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
1830
1831 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1832 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1833 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1834 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1835 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1836 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1837 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1838 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1839 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1840 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1841 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1842 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1843 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1844 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
1845
1846 <p><strong>Referanser</strong></p>
1847
1848 <ul>
1849
1850 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
1851 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
1852 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
1853 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
1854
1855 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1856 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
1857
1858 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
1859 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
1860
1861 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1862 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
1863
1864 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1865 elektroniske valgsystemer må være
1866 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
1867
1868 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1869 elektronisk stemmegivingssystem
1870 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
1871
1872 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1873 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
1874
1875 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1876 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1877 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1878 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
1879
1880 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
1881 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
1882
1883 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1884 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
1885 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
1886 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
1887
1888 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1889 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1890 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
1891
1892 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
1893
1894 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
1895
1896 </ul>
1897 </blockquote>
1898
1899 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1900 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
1901 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
1902 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
1903 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
1904 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
1905
1906       </div>
1907       <div class="tags">
1908
1909
1910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1911
1912
1913       </div>
1914     </div>
1915     <div class="padding"></div>
1916
1917     <div class="entry">
1918       <div class="title">
1919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
1920       </div>
1921       <div class="date">
1922         24th August 2012
1923       </div>
1924       <div class="body">
1925         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
1926 Piratparti er
1927 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
1928 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
1929 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
1930 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
1931 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
1932 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
1933
1934 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
1935 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
1936 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
1937 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
1938 har laget og publisert
1939 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
1940 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
1941 i.</p>
1942
1943 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
1944 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
1945 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
1946 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
1947 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
1948 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
1949 haster med å få gjort.</p>
1950
1951 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
1952 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
1953 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
1954 andre til å signere er det
1955 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
1956 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
1957 bare å sette igang!</p>
1958
1959       </div>
1960       <div class="tags">
1961
1962
1963         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1964
1965
1966       </div>
1967     </div>
1968     <div class="padding"></div>
1969
1970     <div class="entry">
1971       <div class="title">
1972         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
1973       </div>
1974       <div class="date">
1975         16th August 2012
1976       </div>
1977       <div class="body">
1978         <p>I dag fyller
1979 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
1980 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
1981 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
1982
1983       </div>
1984       <div class="tags">
1985
1986
1987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1988
1989
1990       </div>
1991     </div>
1992     <div class="padding"></div>
1993
1994     <div class="entry">
1995       <div class="title">
1996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
1997       </div>
1998       <div class="date">
1999         15th August 2012
2000       </div>
2001       <div class="body">
2002         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
2003 et flott oppslag om bruken av
2004 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
2005 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2006 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2007 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2008 vært vellykket.</p>
2009
2010 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
2011 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
2012 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2013 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
2014
2015 <blockquote>
2016 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2017   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2018   Fedreheim."
2019 </blockquote>
2020
2021 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2022 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2023 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
2024
2025 <blockquote>
2026
2027 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2028 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2029 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2030 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2031 i nord."
2032
2033 </blockquote>
2034
2035 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
2036
2037 <blockquote>
2038 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2039   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2040   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2041   grønn IT, miljøvennlig IT."
2042 </blockquote>
2043
2044 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2045 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2046 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2047 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2048 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2049 via
2050 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
2051
2052 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2053 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2054 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
2055 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
2056
2057       </div>
2058       <div class="tags">
2059
2060
2061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2062
2063
2064       </div>
2065     </div>
2066     <div class="padding"></div>
2067
2068     <div class="entry">
2069       <div class="title">
2070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2071       </div>
2072       <div class="date">
2073         25th July 2012
2074       </div>
2075       <div class="body">
2076         <p>DIFI har
2077 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2078 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2079 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2080 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2081 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2082 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2083 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2084 frie og åpne standarder.</p>
2085
2086 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2087 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2088 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2089 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2090 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2091 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2092 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2093 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2094
2095 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2096 kommentaren er oppdatert) i følge
2097 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2098 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2099 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2100 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2101 selv, men ser at
2102 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2103 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2104 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2105 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2106 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2107 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2108 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2109 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2110 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2111
2112       </div>
2113       <div class="tags">
2114
2115
2116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2117
2118
2119       </div>
2120     </div>
2121     <div class="padding"></div>
2122
2123     <div class="entry">
2124       <div class="title">
2125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
2126       </div>
2127       <div class="date">
2128         19th July 2012
2129       </div>
2130       <div class="body">
2131         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2132 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2133 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2134 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
2135
2136 <p><blockquote>
2137 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
2138 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2139 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
2140 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2141 medlemsforeningen
2142 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2143 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2144 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2145 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2146 epostlisten
2147 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
2148 (og debian-edu-announce) og
2149 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
2150 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2151 planlegges
2152 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
2153 i august</a> og utover høsten.</p>
2154
2155 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2156 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
2157
2158 <p>Jeg antar du har funnet
2159 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
2160 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
2161 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
2162 Skolelinux</a>.</p>
2163
2164 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2165 å finne...</p>
2166 </blockquote></p>
2167 <p>Herved gjort. :)</p>
2168
2169       </div>
2170       <div class="tags">
2171
2172
2173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2174
2175
2176       </div>
2177     </div>
2178     <div class="padding"></div>
2179
2180     <div class="entry">
2181       <div class="title">
2182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2183       </div>
2184       <div class="date">
2185         15th July 2012
2186       </div>
2187       <div class="body">
2188         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2189 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2190 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2191 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2192 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2193 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2194 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2195 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2196 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2197 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2198 oversettelse.</p>
2199
2200 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2201 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2202 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2203 "fri bar"».</p>
2204
2205 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2206
2207 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2208 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2209 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2210 lille folder om temaet</a>.</p>
2211
2212       </div>
2213       <div class="tags">
2214
2215
2216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2217
2218
2219       </div>
2220     </div>
2221     <div class="padding"></div>
2222
2223     <div class="entry">
2224       <div class="title">
2225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2226       </div>
2227       <div class="date">
2228         11th July 2012
2229       </div>
2230       <div class="body">
2231         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2232 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2233 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2234 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2235 representanter fikk en norsk utgave av boken
2236 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2237 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2238 prioritere utvikling i
2239 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2240 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2241 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2242 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2243 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2244 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2245 i debatten.</p>
2246
2247 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2248 trykking med en av de mange
2249 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2250 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2251 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2252 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2253 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2254 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2255 Newth</a> og
2256 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2257 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2258 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2259 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2260 trykketjenester til prosjektet.</p>
2261
2262 <p>Jeg har satt opp
2263 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2264 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2265 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2266 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2267 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2268 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2269 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2270 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2271 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2272 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2273 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2274 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2275 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2276 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2277 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2278 gjennomføre oversettelsen.</p>
2279
2280 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2281 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2282 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2283 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2284 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2285 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2286 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2287 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2288 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2289 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2290
2291 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2292 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2293 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2294
2295       </div>
2296       <div class="tags">
2297
2298
2299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2300
2301
2302       </div>
2303     </div>
2304     <div class="padding"></div>
2305
2306     <div class="entry">
2307       <div class="title">
2308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2309       </div>
2310       <div class="date">
2311          5th July 2012
2312       </div>
2313       <div class="body">
2314         <p>I føljetongen om H.264
2315 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2316 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2317 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2318 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2319 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2320
2321 <p><blockquote>
2322 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2323 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2324 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2325 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2326 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2327
2328 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2329
2330 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2331 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2332
2333 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2334 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2335 the License is provided as a convenience and for informational
2336 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2337 provided by MPEG LA may be used.</p>
2338
2339 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2340 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2341 is very easy to search.</p>
2342
2343 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2344 assistance, please let me know.</p>
2345
2346 <p>Kind regards,</p>
2347
2348 <p>Sidney A. Wolf
2349 <br>Manager, Global Licensing
2350 <br>MPEG LA</p>
2351 </blockquote></p>
2352
2353 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2354 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2355 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2356 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2357 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2358
2359 <p><blockquote>
2360 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2361 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2362 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2363 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2364 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2365
2366 <p>Thank you for your reply.</p>
2367
2368 <p>[Sidney Wolf]
2369 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2370 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2371 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2372 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2373 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2374
2375 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2376 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2377 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2378 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2379 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2380 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2381 others to read?</p>
2382
2383 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2384 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2385 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2386
2387 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2388 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2389 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2390 Norwegian ones on that list.</p>
2391
2392 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2393 <br>&gt; please let me know.</p>
2394
2395 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2396
2397 <p>--
2398 <br>Happy hacking
2399 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2400 </blockquote></p>
2401
2402 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2403 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2404 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2405
2406 <p><blockquote>
2407 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2408 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2409 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2410 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2411 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2412
2413 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2414
2415 <p>Thank you for your reply.</p>
2416
2417 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2418 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2419 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2420 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2421 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2422 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2423 their further reference.</p>
2424
2425 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2426 standing on our website according to each program. Due to the large
2427 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2428 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2429 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2430
2431 <p>Kind regards,</p>
2432
2433 <p>Sidney A. Wolf
2434 <br>Manager, Global Licensing
2435 <br>MPEG LA</p>
2436 </blockquote></p>
2437
2438 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2439 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2440 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2441 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2442 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2443 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2444 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2445 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2446 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2447
2448 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2449 MPEG-LA.</p>
2450
2451 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2452 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2453 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2454 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2455 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
2456
2457       </div>
2458       <div class="tags">
2459
2460
2461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2462
2463
2464       </div>
2465     </div>
2466     <div class="padding"></div>
2467
2468     <div class="entry">
2469       <div class="title">
2470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2471       </div>
2472       <div class="date">
2473          5th July 2012
2474       </div>
2475       <div class="body">
2476         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2477 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2478 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2479 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2480 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2481 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2482 Postjournal</a>.
2483 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2484 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2485 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2486
2487 <table border="1">
2488 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2489 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2490 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2491 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2492 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2493 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2494 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2495 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2496 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2497 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2498 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2499 </table>
2500
2501 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2502 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2503 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2504 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2505 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2506
2507 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2508
2509 <p><blockquote>
2510 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2511 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2512
2513 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2514 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2515 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2516 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2517
2518 <hr/>
2519
2520 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2521 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2522
2523 <p>Hei</p>
2524
2525 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2526 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2527 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2528 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2529 </blockquote></p>
2530
2531 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2532 <p><blockquote>
2533 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2534 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2535
2536 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2537 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2538 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2539 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2540 leveringfrekvens?</p>
2541
2542 <hr>
2543 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2544 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2545
2546 <p>Hei!</p>
2547
2548 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2549 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2550 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2551 leveringsfrekvens.</p>
2552 </blockquote></p>
2553
2554 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2555 <p><blockquote>
2556 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2557 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2558
2559 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2560 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2561 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2562 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2563 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2564
2565 <hr/>
2566
2567 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2568 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2569
2570 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2571 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2572 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2573 gikk tapt.</p>
2574
2575 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2576
2577 <hr/>
2578 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2579 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2580
2581 <p>Hei!</p>
2582
2583 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2584 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2585 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2586 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2587 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2588 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2589 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2590 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2591 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2592 plass de manglende journalene.</p>
2593
2594 </blockquote></p>
2595
2596
2597 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
2598 <p><blockquote>
2599 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2600 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
2601
2602 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2603 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2604 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2605 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2606 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2607
2608 <hr/>
2609
2610 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2611 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
2612
2613 <p>Hei,</p>
2614
2615 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2616 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
2617 </blockquote></p>
2618
2619 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
2620 <p><blockquote>
2621 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2622 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2623
2624
2625 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2626 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2627 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2628 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2629 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2630 leveringfrekvens?</p>
2631
2632 <hr>
2633
2634 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2635 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2636
2637 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
2638
2639 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
2640
2641 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2642 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2643 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
2644
2645 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2646 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2647 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2648 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2649 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
2650
2651 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
2652 </blockquote></p>
2653
2654 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2655 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2656 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2657 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
2658
2659       </div>
2660       <div class="tags">
2661
2662
2663         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2664
2665
2666       </div>
2667     </div>
2668     <div class="padding"></div>
2669
2670     <div class="entry">
2671       <div class="title">
2672         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2673       </div>
2674       <div class="date">
2675          4th July 2012
2676       </div>
2677       <div class="body">
2678         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2679 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
2680 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2681
2682 <p><blockquote>
2683 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2684 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
2685 <br>To: Petter Reinholdtsen
2686 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
2687    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2688 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
2689
2690 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2691 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2692 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
2693
2694 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2695 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2696 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2697 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2698 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2699 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2700 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2701 konsesjonen.</p>
2702
2703 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2704 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2705 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2706 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
2707
2708 <p>Mvh</p>
2709
2710 <p>Arve Lindboe</p>
2711
2712 <p>rådgiver,
2713 <br>Medietilsynet</p>
2714 </blockquote></p>
2715
2716 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2717 krypteringen av Frikanalen.</p>
2718
2719       </div>
2720       <div class="tags">
2721
2722
2723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2724
2725
2726       </div>
2727     </div>
2728     <div class="padding"></div>
2729
2730     <div class="entry">
2731       <div class="title">
2732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
2733       </div>
2734       <div class="date">
2735          3rd July 2012
2736       </div>
2737       <div class="body">
2738         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
2739 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
2740 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
2741 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
2742 forteller historien:</p>
2743
2744 <p><ul>
2745
2746 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
2747   sjokoladepåstander</a></li>
2748
2749 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
2750   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
2751
2752 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
2753   det helse i hver bit?</a></li>
2754
2755 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
2756   før du starter som Xocai distributør</a></li>
2757
2758 </ul></p>
2759
2760 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
2761 Streisand-effekten</p>
2762
2763       </div>
2764       <div class="tags">
2765
2766
2767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
2768
2769
2770       </div>
2771     </div>
2772     <div class="padding"></div>
2773
2774     <div class="entry">
2775       <div class="title">
2776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
2777       </div>
2778       <div class="date">
2779          2nd July 2012
2780       </div>
2781       <div class="body">
2782         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
2783 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
2784 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
2785 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
2786 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
2787 Bitfactorys
2788 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
2789 og Dinsides
2790 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
2791 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
2792 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
2793 2012:</p>
2794
2795 <p><table border="1">
2796 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
2797 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
2798 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
2799 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
2800 <table></p>
2801
2802 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
2803 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
2804 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
2805 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
2806 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
2807 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
2808 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
2809 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
2810
2811 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
2812 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
2813 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
2814 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
2815 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
2816 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
2817 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
2818 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
2819 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
2820 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
2821 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
2822
2823       </div>
2824       <div class="tags">
2825
2826
2827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
2828
2829
2830       </div>
2831     </div>
2832     <div class="padding"></div>
2833
2834     <div class="entry">
2835       <div class="title">
2836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2837       </div>
2838       <div class="date">
2839          1st July 2012
2840       </div>
2841       <div class="body">
2842         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
2843 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
2844 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2845 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
2846 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2847 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2848 til å lansere en
2849 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
2850 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
2851 som er basert på Silverlight.</p>
2852
2853 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2854 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2855 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2856 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2857 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2858 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2859 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
2860 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2861 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
2862 langt.</p>
2863
2864 <p><blockquote>
2865
2866 <p>From: Petter Reinholdtsen
2867 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2868 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2869 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
2870 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
2871
2872 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2873 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2874 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2875 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2876 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
2877 gratis.</p>
2878
2879 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
2880
2881 <p><blockquote>
2882   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2883   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2884   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2885   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2886   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2887   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2888   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2889   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2890   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2891   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2892   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2893   vil gjelde fram til midten av 2010.
2894 </blockquote></p>
2895
2896 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
2897 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
2898 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2899 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
2900 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
2901
2902 <p>--
2903 <br>Vennlig hilsen
2904 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2905 </blockquote></p>
2906
2907 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2908 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
2909
2910 <p><blockquote>
2911 <p>From: post (at) rikstv.no
2912 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2913 <br>To: Petter Reinholdtsen
2914 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
2915
2916 <p>Takk for din henvendelse</p>
2917
2918 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2919 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
2920 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2921 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
2922
2923 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2924 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2925 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2926 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
2927
2928 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2929 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
2930
2931 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
2932
2933 <p>Ha en fin dag.</p>
2934
2935 <p>Med vennlig hilsen
2936 <br>Thomas Eikeland
2937 <br>RiksTV AS
2938 <br>Kundeservice
2939 <br>Telefonnummer: 09595
2940 <br>www.rikstv.no</p>
2941 </blockquote></p>
2942
2943 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2944 fulgte opp med en ny epost:</p>
2945
2946 <p><blockquote>
2947 <p>From: Petter Reinholdtsen
2948 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2949 <br>To: post (at) rikstv.no
2950 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
2951
2952 <p>[Thomas Eikeland]
2953 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
2954
2955 <p>Takk for svaret.</p>
2956
2957 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2958 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
2959 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2960 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
2961 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
2962
2963 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2964 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
2965
2966 <ul>
2967
2968 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2969    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2970    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
2971
2972 </ul>
2973
2974 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2975 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2976 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2977 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2978 <br>&gt;
2979 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2980 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
2981
2982 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2983 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2984 etter 2010.</p>
2985
2986 <p>--
2987 <br>Vennlig hilsen
2988 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2989 </blockquote></p>
2990
2991 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
2992
2993 <p><blockquote>
2994 <p>From: Arthur Garnes
2995 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2996 <br>To: Petter Reinholdtsen
2997 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
2998
2999 <p>Hei,</p>
3000
3001 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3002 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3003
3004 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3005 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3006 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3007 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3008 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3009 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3010 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3011 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3012 kostnadene.</p>
3013
3014 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3015 kontakt.</p>
3016
3017 <p>Med vennlig hilsen
3018 <br>Arthur Garnes
3019 <br>Product Manager</p>
3020
3021 <p>Mobil:     +47 98234224
3022 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3023 <br>RiksTV AS
3024 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3025 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3026
3027 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3028
3029 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3030 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3031 it contains is confidential and intended only for the right
3032 addressee.</p>
3033 </blockquote></p>
3034
3035 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3036 opp.</p>
3037
3038       </div>
3039       <div class="tags">
3040
3041
3042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3043
3044
3045       </div>
3046     </div>
3047     <div class="padding"></div>
3048
3049     <div class="entry">
3050       <div class="title">
3051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
3052       </div>
3053       <div class="date">
3054         30th June 2012
3055       </div>
3056       <div class="body">
3057         <p>Tidligere leder av
3058 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
3059 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
3060 i media og
3061 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
3062 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3063 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3064 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
3065 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3066 noen måneder etter at
3067 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
3068 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
3069
3070 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3071
3072 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3073 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3074 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3075 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3076 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3077 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
3078
3079 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3080
3081 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
3082 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3083 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3084 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3085 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3086 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3087 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3088 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3089 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
3090 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3091 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3092 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3093 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3094 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3095 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3096 Windows.</p>
3097
3098 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3099
3100 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3101 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3102 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3103 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3104 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3105 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3106 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3107 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3108 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3109 forårsaket av "kreative" elever.</p>
3110
3111 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3112
3113 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3114 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3115 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3116 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
3117
3118 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3119
3120 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3121 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3122 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3123 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3124 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3125 flere år finansiert et prosjekt som heter
3126 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
3127 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3128 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
3129
3130 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3131 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3132
3133 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3134 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3135 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3136 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3137 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3138 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3139 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3140 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
3141
3142       </div>
3143       <div class="tags">
3144
3145
3146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3147
3148
3149       </div>
3150     </div>
3151     <div class="padding"></div>
3152
3153     <div class="entry">
3154       <div class="title">
3155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3156       </div>
3157       <div class="date">
3158         29th June 2012
3159       </div>
3160       <div class="body">
3161         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3162 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3163 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3164 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3165 for hele teksten.</p>
3166
3167 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3168
3169 <p><blockquote>
3170 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3171
3172 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3173 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3174 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3175 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3176 hele offentlig sektor i
3177 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3178 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3179 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3180 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3181 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3182 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3183
3184 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3185 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3186 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3187 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3188 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3189 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3190 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3191 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3192 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3193 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3194 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3195 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3196 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3197 best.</p>
3198
3199 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3200 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3201
3202 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3203 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3204 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3205 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3206 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3207 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3208 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3209 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3210 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3211 </blockquote></p>
3212
3213 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3214 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3215 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3216 høringsuttalelser til høringen.</p>
3217
3218 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3219 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3220 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3221 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3222
3223
3224       </div>
3225       <div class="tags">
3226
3227
3228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3229
3230
3231       </div>
3232     </div>
3233     <div class="padding"></div>
3234
3235     <div class="entry">
3236       <div class="title">
3237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3238       </div>
3239       <div class="date">
3240         29th June 2012
3241       </div>
3242       <div class="body">
3243         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3244 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3245 (DSS) på
3246 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3247 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3248 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3249
3250 <p><blockquote>
3251
3252 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3253 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3254 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3255 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3256 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3257
3258 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3259 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3260 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3261 vår avtale med Smartcom.</p>
3262
3263 <p>Vennlig hilsen</p>
3264
3265 <p>Mette Haga Nielsen
3266 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3267
3268 <p>Departementenes servicesenter</p>
3269
3270 <p>Informasjonsforvaltning
3271
3272 <p>Mobil 93 09 83 51
3273 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3274 </blockquote></p>
3275
3276 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3277 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3278 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3279 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3280 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3281
3282 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3283 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3284 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3285 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3286 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3287
3288       </div>
3289       <div class="tags">
3290
3291
3292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3293
3294
3295       </div>
3296     </div>
3297     <div class="padding"></div>
3298
3299     <div class="entry">
3300       <div class="title">
3301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3302       </div>
3303       <div class="date">
3304         28th June 2012
3305       </div>
3306       <div class="body">
3307         <p>Etter at NRK
3308 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3309 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3310 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3311 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3312 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3313 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3314 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3315 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3316 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3317 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3318 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3319 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3320 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3321 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3322 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3323 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3324 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3325 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3326 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3327
3328 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3329 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3330 MPEG-LA.</p>
3331
3332 <p><blockquote>
3333 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3334 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3335 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3336 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3337
3338 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3339 ask.</p>
3340
3341 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3342 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3343 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3344 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3345
3346 <p>The postal address is</p>
3347
3348 <p><blockquote>
3349   NRK
3350   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3351   <br>0340 Oslo
3352   <br>Norway
3353 </blockquote></p>
3354
3355 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3356
3357 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3358 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3359
3360 <p>--
3361 <br>Happy hacking
3362 <br>Petter Reinholdtsen
3363 </blockquote></p>
3364
3365 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3366
3367 <p><blockquote>
3368 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3369 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3370 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3371 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3372 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3373
3374 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3375
3376 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3377 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3378
3379 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3380 technology in your message below, as this technology is commonly used
3381 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3382 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3383 License.</p>
3384
3385 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3386 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3387 party offering such end products and video to End Users concludes the
3388 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3389 associated with the end products/video they offer.</p>
3390
3391 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3392 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3393 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3394 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3395 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3396 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3397 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3398
3399 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3400 License for your review.  You should receive the License document
3401 within the next few days.</p>
3402
3403 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3404 can be found under the "Licensees" header within the respective
3405 portion of our website.  For example, you may find our list of
3406 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3407 our website,
3408 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3409
3410 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3411 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3412 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3413 soon.</p>
3414
3415 <p>Best regards,</p>
3416
3417 <p>Ryan</p>
3418
3419 <p>Ryan M. Rodriguez
3420 <br>Licensing Associate
3421 <br>MPEG LA
3422 <br>5425 Wisconsin Avenue
3423 <br>Suite 801
3424 <br>Chevy Chase, MD 20815
3425 <br>U.S.A.
3426 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3427 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3428 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3429
3430 </blockquote></p>
3431
3432 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3433 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3434 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3435
3436 <p><blockquote>
3437
3438 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3439 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3440 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3441 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3442 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3443
3444 <p>[Ryan Rodriguez]
3445 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3446
3447 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3448
3449 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3450 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3451 <br>&gt; within the next few days.</p>
3452
3453 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3454 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3455 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3456 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3457 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3458
3459 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3460 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3461 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3462 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3463 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3464
3465 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3466
3467 <p>--
3468 <br>Happy hacking
3469 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3470 </blockquote></p>
3471
3472 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3473 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3474 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3475 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3476 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3477 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3478 min epost tidsnok.</p>
3479
3480 <p><blockquote>
3481
3482 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3483 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3484 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3485 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3486
3487 <p>Thank you for your message.</p>
3488
3489 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3490 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3491 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3492 mpegla.com)</p>
3493
3494 <p>Best regards,</p>
3495
3496 <p>Ryan</p>
3497
3498 <p>Ryan M. Rodriguez
3499 <br>Licensing Associate
3500 <br>MPEG LA</p>
3501
3502 </blockquote></p>
3503
3504 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3505 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3506 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3507
3508       </div>
3509       <div class="tags">
3510
3511
3512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3513
3514
3515       </div>
3516     </div>
3517     <div class="padding"></div>
3518
3519     <div class="entry">
3520       <div class="title">
3521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
3522       </div>
3523       <div class="date">
3524         27th June 2012
3525       </div>
3526       <div class="body">
3527         <p>Den norske
3528 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
3529 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3530 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3531 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
3532 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3533 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3534 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3535 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3536 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3537 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3538 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
3539 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3540 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3541 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3542 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3543 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
3544 forespørsel.</p>
3545
3546 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3547 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3548 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
3549 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3550 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3551 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3552 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3553 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3554 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3555 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3556 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3557 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3558 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3559 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3560 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3561 stor grad ikke skjer.</p>
3562
3563 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3564 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3565 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3566 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3567 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3568 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3569 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3570 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3571 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3572 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3573 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3574 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3575 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3576 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3577 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3578 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3579 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3580 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3581 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
3582
3583 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3584 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3585 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3586 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3587 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3588 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3589 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3590 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
3591
3592 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3593 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3594 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3595 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3596 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3597 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3598 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3599 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3600 trengs det programører. :)</p>
3601
3602 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3603 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3604 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
3605 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3606 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
3607
3608       </div>
3609       <div class="tags">
3610
3611
3612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3613
3614
3615       </div>
3616     </div>
3617     <div class="padding"></div>
3618
3619     <div class="entry">
3620       <div class="title">
3621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3622       </div>
3623       <div class="date">
3624         25th June 2012
3625       </div>
3626       <div class="body">
3627         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3628 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3629 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3630 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3631 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3632
3633 <p><blockquote>
3634
3635 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3636 avtaler</strong></p>
3637
3638 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3639 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3640 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3641 H.264».</p>
3642
3643 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3644 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3645 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3646 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3647 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3648 står følgende:</p>
3649
3650 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3651 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3652 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3653 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3654 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3655 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3656 til dato, partar eller liknande.»</p>
3657
3658 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3659 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3660
3661 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3662 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3663 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3664 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3665
3666 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3667
3668 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3669 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3670 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3671 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3672 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3673 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3674 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3675 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3676 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3677 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3678
3679 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3680 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3681 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3682 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3683 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3684 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3685 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3686 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3687 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3688
3689 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3690 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3691 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3692 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3693
3694 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3695 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3696 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3697 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3698 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3699
3700 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3701 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3702 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3703 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3704 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3705 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3706
3707 <p>Med hilsen
3708 <br>Dokumentarkivet i NRK
3709 <br>v/ Elin Brandsrud
3710 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3711 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3712 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3713
3714 </blockquote></p>
3715
3716 <p>Svaret kom
3717 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
3718 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3719 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3720 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3721 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3722 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3723 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3724 MPEG-LA eller ikke...</p>
3725
3726 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
3727 sendte meg til postjournalen for
3728 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
3729 og
3730 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
3731 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3732 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
3733 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
3734 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
3735 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
3736 Sourcing Service, også omtalt på
3737 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
3738 Tenders</a> og
3739 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
3740 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3741 forespørsel.</p>
3742
3743 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3744 miljøet rundt
3745 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
3746 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
3747 MPEG-LA er
3748 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
3749 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3750 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3751 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3752 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
3753
3754       </div>
3755       <div class="tags">
3756
3757
3758         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3759
3760
3761       </div>
3762     </div>
3763     <div class="padding"></div>
3764
3765     <div class="entry">
3766       <div class="title">
3767         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
3768       </div>
3769       <div class="date">
3770         23rd June 2012
3771       </div>
3772       <div class="body">
3773         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
3774 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
3775 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
3776 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
3777 De siste dagene har
3778 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
3779 (16. juni),
3780 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
3781 Utenriks</a> (11. juni),
3782 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
3783 Reise</a> (22. juni),
3784 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
3785 (22. juni) og
3786 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
3787 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
3788 en kopi av den Østeriske
3789 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
3790 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
3791 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
3792 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
3793 har hatt en sak i dag i tillegg til en
3794 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
3795 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
3796
3797 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
3798 Norges del er hus i en by beskyttet i
3799 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
3800 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
3801 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
3802 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
3803 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
3804 åndsverkloven.</p>
3805
3806 <p>Hallstatt står på
3807 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
3808 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
3809 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
3810 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
3811 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
3812 vil.</p>
3813
3814       </div>
3815       <div class="tags">
3816
3817
3818         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3819
3820
3821       </div>
3822     </div>
3823     <div class="padding"></div>
3824
3825     <div class="entry">
3826       <div class="title">
3827         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
3828       </div>
3829       <div class="date">
3830         21st June 2012
3831       </div>
3832       <div class="body">
3833         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3834 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3835 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3836 fri og åpen standard</a> i henhold til
3837 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
3838 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3839 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3840 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3841 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3842 nødvendig, så har store aktører som
3843 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
3844 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
3845 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3846 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3847 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3848 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3849 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3850 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
3851 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
3852
3853 <p><blockquote>
3854
3855 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3856 <br>From: Petter Reinholdtsen
3857 <br>To: postmottak@dss.dep.no
3858 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3859
3860 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3861 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
3862 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3863 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
3864
3865 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3866 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3867 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
3868 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
3869 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3870 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3871 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
3872
3873 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3874 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
3875 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
3876
3877 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
3878 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
3879 &gt;:</p>
3880
3881 <p><blockquote>
3882
3883   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3884   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3885   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3886   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3887   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3888   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3889   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3890   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3891   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3892   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3893   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
3894
3895 </blockquote></p>
3896
3897 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
3898 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
3899
3900 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3901 følgende klausul i følge &lt;URL:
3902 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
3903 &gt;:</p>
3904
3905 <p><blockquote>
3906
3907   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3908   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3909   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3910   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3911   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3912   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
3913   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3914   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3915   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3916   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3917   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
3918 </blockquote></p>
3919
3920 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3921 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3922 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3923 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
3924
3925 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3926 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3927 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
3928 </blockquote></p>
3929
3930 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
3931 her.</p>
3932
3933       </div>
3934       <div class="tags">
3935
3936
3937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3938
3939
3940       </div>
3941     </div>
3942     <div class="padding"></div>
3943
3944     <div class="entry">
3945       <div class="title">
3946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
3947       </div>
3948       <div class="date">
3949         19th June 2012
3950       </div>
3951       <div class="body">
3952         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
3953 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
3954 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
3955 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
3956 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
3957 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
3958 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
3959 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
3960 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
3961 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
3962 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
3963 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
3964 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
3965 artikkel om at selgerne av
3966 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
3967 Sorgenfri</a> i Trondheim også
3968 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
3969 utenlandske selgere</a>.</p>
3970
3971 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
3972 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
3973 referanser om temaet, fant jeg et
3974 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
3975 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
3976 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
3977 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
3978 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
3979 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
3980 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
3981 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
3982 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
3983 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
3984 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
3985 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
3986 Norge ekskluderes.</p>
3987
3988 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
3989 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
3990 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
3991 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
3992 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
3993
3994       </div>
3995       <div class="tags">
3996
3997
3998         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3999
4000
4001       </div>
4002     </div>
4003     <div class="padding"></div>
4004
4005     <div class="entry">
4006       <div class="title">
4007         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4008       </div>
4009       <div class="date">
4010         15th June 2012
4011       </div>
4012       <div class="body">
4013         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4014 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4015 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4016 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4017 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4018 lager en
4019 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4020 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4021 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4022 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4023 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4024 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4025 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4026 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4027
4028 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4029 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4030 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4031 Doffin</a> følgende:</p>
4032
4033 <p><blockquote>
4034
4035 <p>Opphavsrett mv</p>
4036
4037 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4038 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4039 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4040 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4041 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4042
4043 </blockquote></p>
4044
4045 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4046 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4047 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4048 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4049 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4050 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4051 informasjonen allerede er publisert.</p>
4052
4053       </div>
4054       <div class="tags">
4055
4056
4057         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4058
4059
4060       </div>
4061     </div>
4062     <div class="padding"></div>
4063
4064     <div class="entry">
4065       <div class="title">
4066         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4067       </div>
4068       <div class="date">
4069         10th June 2012
4070       </div>
4071       <div class="body">
4072         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4073 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4074 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4075 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4076 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4077 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4078 etater.</p>
4079
4080 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4081 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4082 opp</a> ved hjelp av
4083 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4084 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4085 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4086
4087 <p><table border="1">
4088 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4089 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4090 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4091 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4092 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4093 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4094 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4095 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4096 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4097 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4098 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4099 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4100 </table></p>
4101
4102 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4103 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4104 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4105 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4106 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4107 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4108 dag beregnet fra
4109 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4110 Scraperwiki-database</a>:</p>
4111
4112 <p><table border="1">
4113
4114 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4115 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4116 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4117 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4118 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4119 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4120 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4121 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4122 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4123 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4124 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4125 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4126 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4127 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4128 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4129
4130 </table></p>
4131
4132 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4133 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4134 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4135 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4136
4137 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4138 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4139 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4140 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4141
4142       </div>
4143       <div class="tags">
4144
4145
4146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4147
4148
4149       </div>
4150     </div>
4151     <div class="padding"></div>
4152
4153     <div class="entry">
4154       <div class="title">
4155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
4156       </div>
4157       <div class="date">
4158          2nd June 2012
4159       </div>
4160       <div class="body">
4161         <p>Jeg oppdaget nylig en
4162 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
4163 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4164 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4165 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4166 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
4167
4168 <p><blockquote>
4169
4170 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4171 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
4172
4173 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4174 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4175 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4176 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4177 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4178 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4179 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4180 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4181 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4182 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4183 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4184 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4185 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4186 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4187 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4188 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4189 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4190 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4191 forvaltningslovens krav.</p>
4192
4193 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4194 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4195 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4196 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4197 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
4198
4199 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
4200
4201 </blockquote></p>
4202
4203 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4204 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
4205
4206       </div>
4207       <div class="tags">
4208
4209
4210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4211
4212
4213       </div>
4214     </div>
4215     <div class="padding"></div>
4216
4217     <div class="entry">
4218       <div class="title">
4219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
4220       </div>
4221       <div class="date">
4222          1st June 2012
4223       </div>
4224       <div class="body">
4225         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4226 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
4227 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4228 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
4229 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
4230 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
4231 som PDF</a> fra DIFI).</p>
4232
4233 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4234 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4235 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4236 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
4237 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
4238 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4239 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4240 det).</p>
4241
4242 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4243 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
4244 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4245 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4246 informasjon på som åpne data.  Jeg har
4247 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
4248 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
4249
4250 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4251 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4252 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4253 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
4254 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4255 med får en kopi.</p>
4256
4257       </div>
4258       <div class="tags">
4259
4260
4261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4262
4263
4264       </div>
4265     </div>
4266     <div class="padding"></div>
4267
4268     <div class="entry">
4269       <div class="title">
4270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
4271       </div>
4272       <div class="date">
4273         31st May 2012
4274       </div>
4275       <div class="body">
4276         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
4277 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4278 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4279 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4280 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4281 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4282 dag.</p>
4283
4284 <dl>
4285
4286 <dt>Dinside.no nettside</dt>
4287
4288 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4289 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
4290 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4291 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
4292 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
4293 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4294 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
4295 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
4296 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4297 området 10-35, og jeg har startet på
4298 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
4299 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
4300
4301 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
4302
4303 <dd>I fjor lanserte
4304 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
4305 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
4306 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4307 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
4308 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4309 kan hentes ut ved hjelp av et
4310 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
4311 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
4312 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
4313 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
4314
4315
4316
4317 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
4318
4319 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
4320 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4321 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
4322 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4323 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
4324 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
4325
4326 <dt>bensinpris.net</dt>
4327
4328 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
4329 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
4330 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
4331 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
4332 tiden.</dd>
4333
4334 </dl>
4335
4336 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4337 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4338 inn driftstoffpriser hver måned og
4339 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
4340 PDF-format</a>.</p>
4341
4342 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4343 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4344 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4345 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4346 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4347 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4348 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
4349 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4350 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4351 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4352 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4353 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
4354
4355 <table>
4356
4357 <tr>
4358 <th>Tjeneste</th>
4359 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
4360 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
4361 <th>Publisert API for inn-legging</th>
4362 <th>Publisert API for ut-henting</th>
4363 <th>Publisert alle priser</th>
4364 <th>Publisert database</th>
4365 <th>Lands-dekkende</th>
4366 </tr>
4367
4368 <tr>
4369 <td>Dinside</td>
4370 <td>(ja)</td>
4371 <td>nei</td>
4372 <td>nei</td>
4373 <td>nei</td>
4374 <td>ja</td>
4375 <td>(ja)</td>
4376 <td>ja</td>
4377 </tr>
4378
4379 <tr>
4380 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
4381 <td>nei</td>
4382 <td>ja</td>
4383 <td>(ja)</td>
4384 <td>(ja)</td>
4385 <td>nei</td>
4386 <td>nei</td>
4387 <td>ja</td>
4388 </tr>
4389
4390 <tr>
4391 <td>drivstoffpriser.no</td>
4392 <td>ja</td>
4393 <td>ja</td>
4394 <td>nei</td>
4395 <td>nei</td>
4396 <td>nei</td>
4397 <td>nei</td>
4398 <td>ja</td>
4399 </tr>
4400
4401 <tr>
4402 <td>bensinpris.net</td>
4403 <td>ja</td>
4404 <td>nei</td>
4405 <td>nei</td>
4406 <td>nei</td>
4407 <td>nei</td>
4408 <td>nei</td>
4409 <td>nei</td>
4410 </tr>
4411
4412 </table>
4413
4414 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4415 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4416 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4417 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4418 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
4419 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4420 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
4421
4422 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4423 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4424 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4425 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
4426
4427       </div>
4428       <div class="tags">
4429
4430
4431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4432
4433
4434       </div>
4435     </div>
4436     <div class="padding"></div>
4437
4438     <div class="entry">
4439       <div class="title">
4440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
4441       </div>
4442       <div class="date">
4443         30th May 2012
4444       </div>
4445       <div class="body">
4446         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4447 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
4448 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4449 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4450 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4451 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4452 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4453 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4454 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
4455 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
4456 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
4457 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4458 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4459 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4460 titt på
4461 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
4462 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
4463 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4464 bensinprisene i Norge
4465 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
4466 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4467 bensinstasjoner.</p>
4468
4469 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4470 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4471 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4472 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4473 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4474 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
4475 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4476 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4477 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
4478
4479       </div>
4480       <div class="tags">
4481
4482
4483         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4484
4485
4486       </div>
4487     </div>
4488     <div class="padding"></div>
4489
4490     <div class="entry">
4491       <div class="title">
4492         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
4493       </div>
4494       <div class="date">
4495         28th May 2012
4496       </div>
4497       <div class="body">
4498         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
4499 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
4500 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
4501 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4502 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4503 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4504 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
4505 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4506 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4507 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4508 API-dokumentasjon.</p>
4509
4510 <p>Utrolig nok er det i følge
4511 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
4512 Næringsliv</a> og
4513 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
4514 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4515 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4516 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
4517 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4518 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
4519 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
4520 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4521 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
4522
4523 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4524 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4525 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
4526 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4527 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4528 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4529 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
4530
4531 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
4532
4533 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
4534
4535 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4536 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4537 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
4538 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
4539 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4540 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
4541 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
4542 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
4543 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
4544
4545 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
4546
4547 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
4548
4549 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
4550 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4551 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4552 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
4553 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4554 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
4555
4556 <p><pre>
4557 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
4558 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
4559 &lt;STASJON&gt;
4560 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
4561 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
4562 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
4563 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
4564 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
4565 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
4566 &lt;/STASJON&gt;
4567 &lt;STASJON&gt;
4568 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
4569 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
4570 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
4571 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
4572 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
4573 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
4574 &lt;/STASJON&gt;
4575 [...]
4576 &lt;STASJON&gt;
4577 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
4578 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
4579 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
4580 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
4581 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
4582 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
4583 &lt;/STASJON&gt;
4584 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
4585 </pre></p>
4586
4587 <p><b>GetBanStatus</b></p>
4588
4589 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
4590
4591 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
4592 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4593 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4594 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4595 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
4596 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
4597 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
4598 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
4599
4600 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
4601
4602 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
4603
4604 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4605 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
4606 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
4607 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
4608 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4609 det skal hentes ut informasjon.</p>
4610
4611 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4612 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4613 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
4614
4615 <p><table>
4616 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
4617 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
4618 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
4619 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
4620 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
4621 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
4622 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
4623 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
4624 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
4625 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
4626 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
4627 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
4628 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
4629 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
4630 </table></p>
4631
4632 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4633 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
4634 disel.</p>
4635
4636 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
4637
4638 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
4639
4640 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4641 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
4642 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
4643 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
4644
4645 <p><b>AllePriser</b></p>
4646
4647 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
4648
4649 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4650 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4651 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
4652 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
4653 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
4654
4655       </div>
4656       <div class="tags">
4657
4658
4659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4660
4661
4662       </div>
4663     </div>
4664     <div class="padding"></div>
4665
4666     <div class="entry">
4667       <div class="title">
4668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4669       </div>
4670       <div class="date">
4671         21st May 2012
4672       </div>
4673       <div class="body">
4674         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4675 standardkatalog v3.1 blitt
4676 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4677 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4678 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4679 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4680 er
4681 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4682 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4683 med sin blinde kone blant annet
4684 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4685 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4686
4687 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4688 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4689 grunnlag:</p>
4690
4691 <p><blockquote>
4692 <p>Bruk av fri programvare
4693
4694 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4695 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4696 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4697 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4698 universelt utformet."</p>
4699
4700 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4701 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4702 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4703 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4704 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4705 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4706
4707 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4708 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4709 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4710 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4711 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4712 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4713 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4714 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4715 programvareleverandør/produsent.</p>
4716
4717 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4718 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4719 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4720
4721 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4722 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4723 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4724 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4725 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4726 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4727 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4728
4729 </blockquote></p>
4730
4731 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4732 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4733 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4734 fungerer fint også for blinde.</p>
4735
4736 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4737 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4738 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4739 utmerket for blinde.</p>
4740
4741       </div>
4742       <div class="tags">
4743
4744
4745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4746
4747
4748       </div>
4749     </div>
4750     <div class="padding"></div>
4751
4752     <div class="entry">
4753       <div class="title">
4754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
4755       </div>
4756       <div class="date">
4757         20th May 2012
4758       </div>
4759       <div class="body">
4760         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
4761 musiker og mannen bak
4762 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
4763 i Rosegarden</a>
4764 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
4765 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
4766 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
4767 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
4768 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
4769 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
4770
4771 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4772
4773 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
4774 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
4775 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
4776 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
4777 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
4778 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
4779 musikkundervisning.</p>
4780
4781 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
4782 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
4783
4784 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
4785 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
4786 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
4787 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
4788 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
4789 dette operativsystemet.</p>
4790
4791 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4792
4793 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
4794 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
4795 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
4796 Skolelinuxprosjektet.</p>
4797
4798 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4799
4800 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
4801 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
4802 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
4803 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
4804 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
4805
4806 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4807
4808 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
4809 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
4810 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
4811
4812 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
4813 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
4814 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
4815 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
4816 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
4817 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
4818 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
4819 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
4820 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
4821 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
4822 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
4823 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
4824
4825 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
4826 fullført en ønsket oppgave.</p>
4827
4828 <p>Eksempel:</p>
4829
4830 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
4831 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
4832 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
4833 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
4834 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
4835 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
4836
4837 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
4838 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
4839 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
4840
4841 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
4842 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
4843 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
4844
4845 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
4846 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
4847 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
4848 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
4849 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
4850 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
4851 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
4852 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
4853
4854 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4855
4856 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
4857 k3b, openttd og libreoffice.
4858
4859 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4860 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4861
4862 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
4863 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
4864 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
4865 alternativer.
4866
4867       </div>
4868       <div class="tags">
4869
4870
4871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4872
4873
4874       </div>
4875     </div>
4876     <div class="padding"></div>
4877
4878     <div class="entry">
4879       <div class="title">
4880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
4881       </div>
4882       <div class="date">
4883         15th May 2012
4884       </div>
4885       <div class="body">
4886         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4887 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
4888 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
4889 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4890 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
4891 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4892 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
4893 = uinteressant"</a>.</p>
4894
4895 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
4896 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4897 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4898 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4899 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
4900
4901 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4902 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4903 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4904 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
4905 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
4906 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4907 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
4908 har i dag fokus på Linux.</p>
4909
4910       </div>
4911       <div class="tags">
4912
4913
4914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4915
4916
4917       </div>
4918     </div>
4919     <div class="padding"></div>
4920
4921     <div class="entry">
4922       <div class="title">
4923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
4924       </div>
4925       <div class="date">
4926         11th May 2012
4927       </div>
4928       <div class="body">
4929         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
4930 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
4931 jeg hadde noen kommentarer til
4932 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
4933 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
4934 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
4935 sitater i
4936 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
4937 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
4938
4939 <p><blockquote>
4940 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
4941
4942 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
4943 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
4944 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
4945 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
4946 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
4947
4948 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
4949 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
4950 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
4951 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
4952 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
4953 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
4954 tillatelse fra det offentlige.</p>
4955
4956 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
4957 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
4958 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
4959 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
4960 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
4961 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
4962 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
4963 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
4964 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
4965 </blockquote></p>
4966
4967       </div>
4968       <div class="tags">
4969
4970
4971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4972
4973
4974       </div>
4975     </div>
4976     <div class="padding"></div>
4977
4978     <div class="entry">
4979       <div class="title">
4980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4981       </div>
4982       <div class="date">
4983         27th April 2012
4984       </div>
4985       <div class="body">
4986         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4987 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4988 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4989 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4990 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4991 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4992 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4993 sider med innspill</a>.</p>
4994
4995       </div>
4996       <div class="tags">
4997
4998
4999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5000
5001
5002       </div>
5003     </div>
5004     <div class="padding"></div>
5005
5006     <div class="entry">
5007       <div class="title">
5008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
5009       </div>
5010       <div class="date">
5011         22nd April 2012
5012       </div>
5013       <div class="body">
5014         <p>I
5015 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
5016 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5017 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
5018 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5019 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
5020 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
5021
5022 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5023 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5024 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5025 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5026 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5027 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
5028 git</a>.</p>
5029
5030 <p>På
5031 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
5032 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
5033 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5034 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5035 til å ta en sniktitt.</p>
5036
5037       </div>
5038       <div class="tags">
5039
5040
5041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5042
5043
5044       </div>
5045     </div>
5046     <div class="padding"></div>
5047
5048     <div class="entry">
5049       <div class="title">
5050         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
5051       </div>
5052       <div class="date">
5053         15th April 2012
5054       </div>
5055       <div class="body">
5056         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5057 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
5058 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5059 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5060 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
5061
5062 <p><blockquote>
5063
5064 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5065 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5066 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5067 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5068 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5069 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5070 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
5071
5072 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5073 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5074 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5075 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5076 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5077 er:</p>
5078
5079 <ul>
5080 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
5081 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
5082 </ul>
5083
5084 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5085 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5086 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5087 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5088 dialog med informantene.</p>
5089
5090 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5091 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5092 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5093 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5094 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5095 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5096 OpenOffice.org.</p>
5097
5098 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5099 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5100 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5101 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5102 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5103 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5104 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5105 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5106 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5107 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5108 formater.</p>
5109
5110 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5111 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5112 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5113 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5114 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5115 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5116 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5117 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5118 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
5119 </blockquote></p>
5120
5121 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5122 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5123 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
5124 til DUO...</p>
5125
5126
5127       </div>
5128       <div class="tags">
5129
5130
5131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5132
5133
5134       </div>
5135     </div>
5136     <div class="padding"></div>
5137
5138     <div class="entry">
5139       <div class="title">
5140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
5141       </div>
5142       <div class="date">
5143         13th April 2012
5144       </div>
5145       <div class="body">
5146         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
5147 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
5148 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
5149 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
5150 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
5151
5152       </div>
5153       <div class="tags">
5154
5155
5156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5157
5158
5159       </div>
5160     </div>
5161     <div class="padding"></div>
5162
5163     <div class="entry">
5164       <div class="title">
5165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
5166       </div>
5167       <div class="date">
5168         30th March 2012
5169       </div>
5170       <div class="body">
5171         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5172 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
5173 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5174 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5175 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5176 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5177 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5178 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5179 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5180 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5181 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5182 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
5183
5184 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5185 FiksGataMi.</p>
5186
5187       </div>
5188       <div class="tags">
5189
5190
5191         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5192
5193
5194       </div>
5195     </div>
5196     <div class="padding"></div>
5197
5198     <div class="entry">
5199       <div class="title">
5200         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
5201       </div>
5202       <div class="date">
5203         30th March 2012
5204       </div>
5205       <div class="body">
5206         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
5207 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5208 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
5209
5210 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5211 landsgjennomsnittet</strong></p>
5212
5213 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
5214
5215 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5216 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
5217 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5218 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5219 dårligere enn snittet i landet.</p>
5220
5221 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
5222 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5223 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5224 Nord-Odal:</p>
5225
5226 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5227 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5228 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5229 pengene."</blockquote></p>
5230
5231 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
5232 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5233 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5234 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5235 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
5236 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5237 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
5238 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
5239
5240 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
5241
5242 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5243 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5244 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5245 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
5246 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5247 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5248 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5249 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
5250
5251 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5252 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5253 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
5254 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
5255 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5256 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5257 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5258 Norge og verden.</p>
5259
5260 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
5261
5262 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5263 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
5264
5265 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5266
5267 <p>Knut Yrvin</p>
5268
5269 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
5270
5271 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
5272 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
5273
5274 <p><strong>Referanser</strong></p>
5275
5276 <p><ul>
5277
5278  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
5279  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
5280  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
5281  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
5282  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
5283  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
5284  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
5285
5286 </ul></p>
5287
5288       </div>
5289       <div class="tags">
5290
5291
5292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5293
5294
5295       </div>
5296     </div>
5297     <div class="padding"></div>
5298
5299     <div class="entry">
5300       <div class="title">
5301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
5302       </div>
5303       <div class="date">
5304         28th March 2012
5305       </div>
5306       <div class="body">
5307         <p>I serien med intervjuer av folk i
5308 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
5309 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5310 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
5311
5312 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5313
5314 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
5315 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
5316 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
5317 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
5318
5319 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
5320 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5321 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5322 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
5323 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5324 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
5325 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5326 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
5327
5328 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
5329 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5330
5331 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
5332 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5333 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
5334 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5335 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5336 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5337 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
5338 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5339 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
5340 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5341 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5342 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
5343 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5344 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5345 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5346 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
5347 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5348 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5349 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5350 logistikkproblemer.</p>
5351
5352 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5353
5354 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5355 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5356 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
5357 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5358 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5359 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5360 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5361 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5362 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5363 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5364 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5365 samarbeid med andre.
5366
5367 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5368 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5369 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5370
5371 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5372
5373 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5374 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5375 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5376 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5377 dette for enhver pris.</p>
5378
5379 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5380 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5381 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5382 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5383 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5384 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5385 sliter med uansett OS.</p>
5386
5387 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5388 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5389 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5390 skrivere og annen daglig drift.</p>
5391
5392 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
5393 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
5394 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5395 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5396 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5397 mer som krydder å regne.</p>
5398
5399 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5400 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5401 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5402 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5403 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5404 en jungel å bevege seg i.</p>
5405
5406 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5407 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
5408 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5409 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5410 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
5411 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5412 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5413 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5414 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5415 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
5416
5417 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5418
5419 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5420 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5421 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5422 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5423 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5424 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5425 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5426 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5427 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
5428 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5429 Bill G sine produkter.
5430
5431 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5432 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5433
5434 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5435 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5436 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5437 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5438 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5439 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5440 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5441 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5442 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
5443
5444       </div>
5445       <div class="tags">
5446
5447
5448         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5449
5450
5451       </div>
5452     </div>
5453     <div class="padding"></div>
5454
5455     <div class="entry">
5456       <div class="title">
5457         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
5458       </div>
5459       <div class="date">
5460         27th March 2012
5461       </div>
5462       <div class="body">
5463         <p>Næringsminister Trond Giske er av
5464 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
5465 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
5466
5467 <p><blockquote>
5468 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5469 større hest”
5470 </blockquote></p>
5471
5472 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5473 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5474 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
5475 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
5476 men raskere hester.</p>
5477
5478 <p>I følge
5479 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
5480 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5481 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5482 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
5483 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
5484 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5485 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
5486
5487 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5488 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
5489 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
5490
5491       </div>
5492       <div class="tags">
5493
5494
5495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5496
5497
5498       </div>
5499     </div>
5500     <div class="padding"></div>
5501
5502     <div class="entry">
5503       <div class="title">
5504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
5505       </div>
5506       <div class="date">
5507         19th March 2012
5508       </div>
5509       <div class="body">
5510         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5511 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5512 Et eksempel er
5513 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
5514 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5515 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
5516 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5517 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
5518 2011</a>, som bruker informasjon fra
5519 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
5520 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5521 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5522 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5523 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5524 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5525 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
5526
5527 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5528 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5529 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
5530 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5531 bekreftet med offentlige kilder.</p>
5532
5533 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
5534 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5535 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
5536 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
5537 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5538 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5539 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
5540 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
5541
5542 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5543 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5544 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
5545
5546 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5547 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
5548 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
5549 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
5550
5551 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5552 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
5553
5554       </div>
5555       <div class="tags">
5556
5557
5558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5559
5560
5561       </div>
5562     </div>
5563     <div class="padding"></div>
5564
5565     <div class="entry">
5566       <div class="title">
5567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
5568       </div>
5569       <div class="date">
5570         13th March 2012
5571       </div>
5572       <div class="body">
5573         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5574 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
5575 er tilgjengelige allerede og
5576 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
5577 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
5578 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5579 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5580 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5581 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
5582 likevel.</p>
5583
5584       </div>
5585       <div class="tags">
5586
5587
5588         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5589
5590
5591       </div>
5592     </div>
5593     <div class="padding"></div>
5594
5595     <div class="entry">
5596       <div class="title">
5597         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
5598       </div>
5599       <div class="date">
5600         12th March 2012
5601       </div>
5602       <div class="body">
5603         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5604 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
5605 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
5606 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
5607 styremedlem i foreningen
5608 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5609 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
5610 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5611 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
5612 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5613 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5614 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5615 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
5616 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5617 veien.</p>
5618
5619 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5620
5621 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5622 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5623 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5624 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5625 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
5626 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5627 slutten.</p>
5628
5629 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5630
5631 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
5632 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5633 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5634 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5635 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5636 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5637 admin-siden).</p>
5638
5639 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5640
5641 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5642 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5643 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5644 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5645 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5646 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
5647
5648 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5649
5650 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
5651 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5652 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5653 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5654 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5655 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
5656 sette slike krav til leverandørene.</p>
5657
5658 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5659
5660 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
5661 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5662 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5663 alle programarkivene som finnes.</p>
5664
5665 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5666 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5667
5668 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5669 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
5670 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5671 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
5672 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5673 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5674 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5675 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5676 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5677 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5678 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5679 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5680 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5681 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5682 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5683 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
5684 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
5685 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
5686
5687       </div>
5688       <div class="tags">
5689
5690
5691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5692
5693
5694       </div>
5695     </div>
5696     <div class="padding"></div>
5697
5698     <div class="entry">
5699       <div class="title">
5700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
5701       </div>
5702       <div class="date">
5703          5th March 2012
5704       </div>
5705       <div class="body">
5706         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5707 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
5708 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
5709 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
5710 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
5711 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5712 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5713 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
5714 for folkene i Hamar kommune!</p>
5715
5716 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
5717 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
5718
5719 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
5720 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
5721
5722 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
5723 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
5724 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
5725 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
5726 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
5727
5728       </div>
5729       <div class="tags">
5730
5731
5732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5733
5734
5735       </div>
5736     </div>
5737     <div class="padding"></div>
5738
5739     <div class="entry">
5740       <div class="title">
5741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
5742       </div>
5743       <div class="date">
5744          2nd March 2012
5745       </div>
5746       <div class="body">
5747         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
5748 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
5749 overraske over at den så ut til å kjøre
5750 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
5751 Professional</a>.</p>
5752
5753 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
5754
5755 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
5756 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
5757 I følge Wikipedia og
5758 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
5759 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
5760 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
5761 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
5762
5763 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
5764 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
5765 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
5766
5767       </div>
5768       <div class="tags">
5769
5770
5771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
5772
5773
5774       </div>
5775     </div>
5776     <div class="padding"></div>
5777
5778     <div class="entry">
5779       <div class="title">
5780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
5781       </div>
5782       <div class="date">
5783         27th February 2012
5784       </div>
5785       <div class="body">
5786         <p>I serien med intervjuer av folk i
5787 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
5788 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
5789 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
5790 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
5791
5792 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5793
5794 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
5795 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
5796 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
5797
5798 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5799
5800 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
5801 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
5802 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
5803 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
5804
5805 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
5806 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5807
5808 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
5809 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
5810
5811 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5812
5813 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
5814 løsninger.</p>
5815
5816 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5817 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5818
5819 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
5820 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
5821 under dette.</p>
5822
5823       </div>
5824       <div class="tags">
5825
5826
5827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5828
5829
5830       </div>
5831     </div>
5832     <div class="padding"></div>
5833
5834     <div class="entry">
5835       <div class="title">
5836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
5837       </div>
5838       <div class="date">
5839         21st February 2012
5840       </div>
5841       <div class="body">
5842         <p>I serien med intervjuer av folk i
5843 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
5844 høre fra nyvalgt leder i foreningen
5845 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5846 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
5847
5848 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5849
5850 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
5851 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
5852 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
5853 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
5854 på like vilkår.  Nå er det
5855 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
5856 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
5857 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
5858
5859 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5860
5861 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
5862 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
5863 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
5864 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
5865 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
5866 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
5867 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
5868 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
5869 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
5870
5871 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
5872 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
5873 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
5874 en periode på 5-6 år.</p>
5875
5876 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
5877 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
5878 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
5879 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
5880 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
5881 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
5882 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
5883 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
5884 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
5885 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
5886
5887 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5888
5889 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
5890 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
5891 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
5892 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
5893
5894 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
5895 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
5896 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
5897 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
5898 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
5899 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
5900 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
5901 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
5902
5903 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
5904 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
5905 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
5906 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
5907 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
5908 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
5909 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
5910 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
5911 PC-er.</p>
5912
5913 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5914
5915 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
5916 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
5917 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
5918 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
5919 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
5920 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
5921 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
5922 Foundation.</p>
5923
5924 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
5925 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
5926 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
5927 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
5928 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
5929 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
5930 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
5931 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
5932
5933 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
5934 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
5935 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
5936 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
5937 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
5938 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
5939 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
5940 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
5941
5942 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
5943 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
5944 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
5945 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
5946 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
5947 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
5948 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
5949 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
5950 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
5951 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
5952
5953 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5954
5955 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
5956 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
5957 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
5958 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
5959 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
5960 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
5961
5962 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5963 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5964
5965 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
5966 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
5967 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
5968 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
5969 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
5970 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
5971 støttetjenester.</p>
5972
5973 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
5974 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
5975 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
5976 selges til kommuner.</p>
5977
5978       </div>
5979       <div class="tags">
5980
5981
5982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5983
5984
5985       </div>
5986     </div>
5987     <div class="padding"></div>
5988
5989     <div class="entry">
5990       <div class="title">
5991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
5992       </div>
5993       <div class="date">
5994         18th February 2012
5995       </div>
5996       <div class="body">
5997         <p>I serien med intervjuer av folk i
5998 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
5999 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6000 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6001 Skolen</a>.</p>
6002
6003 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6004
6005 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6006 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6007 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
6008
6009 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6010
6011 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6012 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6013 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6014 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6015 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6016 familien.</p>
6017
6018 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6019
6020 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6021 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6022 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6023 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6024 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
6025
6026 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6027
6028 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6029 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6030 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6031 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
6032
6033 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6034
6035 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6036 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6037 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6038 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6039 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6040 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6041 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6042 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
6043
6044 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6045 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6046
6047 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6048 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6049 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6050 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6051 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6052 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6053 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6054 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6055 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6056 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
6057
6058       </div>
6059       <div class="tags">
6060
6061
6062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6063
6064
6065       </div>
6066     </div>
6067     <div class="padding"></div>
6068
6069     <div class="entry">
6070       <div class="title">
6071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
6072       </div>
6073       <div class="date">
6074          7th February 2012
6075       </div>
6076       <div class="body">
6077         <p>I serien med intervjuer av folk i
6078 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
6079 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
6080
6081 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6082
6083 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6084 mere.</p>
6085
6086 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6087
6088 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6089 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6090 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6091 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
6092
6093 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6094 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6095 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6096 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6097 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6098 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
6099
6100 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6101
6102 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6103 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6104 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6105 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6106 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
6107
6108 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6109
6110 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6111 versjoner.</p>
6112
6113 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6114 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6115 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6116 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6117 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6118 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6119 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
6120
6121 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6122
6123 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6124 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
6125 en hel haug andre ved behov :-)</p>
6126
6127 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6128 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6129 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6130 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
6131 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6132 også.</p>
6133
6134 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6135 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6136
6137 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6138 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6139 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6140 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6141 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6142 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6143 bruker.</p>
6144
6145 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6146 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6147 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6148 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6149 vil ha det.</p>
6150
6151       </div>
6152       <div class="tags">
6153
6154
6155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6156
6157
6158       </div>
6159     </div>
6160     <div class="padding"></div>
6161
6162     <div class="entry">
6163       <div class="title">
6164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
6165       </div>
6166       <div class="date">
6167         26th January 2012
6168       </div>
6169       <div class="body">
6170         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6171 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
6172 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
6173
6174 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6175 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6176 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6177 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6178 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6179 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
6180
6181 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
6182 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
6183 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
6184 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
6185
6186 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
6187 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
6188 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
6189 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
6190 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
6191 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
6192 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
6193 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
6194 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
6195 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
6196 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
6197 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
6198 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
6199 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
6200 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
6201 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6202 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
6203 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6204 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
6205 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
6206 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
6207 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
6208
6209       </div>
6210       <div class="tags">
6211
6212
6213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6214
6215
6216       </div>
6217     </div>
6218     <div class="padding"></div>
6219
6220     <div class="entry">
6221       <div class="title">
6222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
6223       </div>
6224       <div class="date">
6225         18th January 2012
6226       </div>
6227       <div class="body">
6228         <p>I serien med intervjuer av folk i
6229 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
6230 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6231 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
6232 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6233 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
6234
6235 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6236
6237 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6238 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
6239 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6240 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
6241 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6242 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6243 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6244 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6245 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
6246 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
6247
6248 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6249
6250 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
6251 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6252 dette ble levert.</p>
6253
6254 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6255
6256 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6257 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6258 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6259 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6260 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
6261
6262 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6263 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
6264 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
6265 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6266 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6267 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6268 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
6269
6270 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6271 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
6272 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6273 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6274 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6275 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6276 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
6277
6278 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6279 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6280 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
6281 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6282 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6283 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6284 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6285 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6286 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6287 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6288 nå.</p>
6289
6290 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6291 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6292 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
6293 oss.</p>
6294
6295 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6296 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6297 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6298 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
6299
6300 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6301
6302 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6303 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6304 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6305 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6306 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6307 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
6308
6309 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
6310 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6311 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
6312 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
6313 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6314 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6315 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6316 på hvilket OS man bruker.</p>
6317
6318 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6319 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
6320
6321 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6322
6323 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
6324 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6325 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6326 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6327 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
6328
6329 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6330 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6331
6332 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6333 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6334 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
6335 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
6336 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
6337 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
6338 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6339 hjemme.</p>
6340
6341       </div>
6342       <div class="tags">
6343
6344
6345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6346
6347
6348       </div>
6349     </div>
6350     <div class="padding"></div>
6351
6352     <div class="entry">
6353       <div class="title">
6354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
6355       </div>
6356       <div class="date">
6357         11th December 2011
6358       </div>
6359       <div class="body">
6360         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6361 intervjuer av
6362 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
6363
6364 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6365 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
6366 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
6367
6368 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6369
6370 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6371 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
6372 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
6373 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6374 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
6375
6376 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6377
6378 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6379 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6380 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
6381 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6382 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
6383
6384 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6385
6386 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6387 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6388 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6389 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
6390 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6391 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6392 og foreldre.</p>
6393
6394 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6395
6396 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6397 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6398 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6399 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
6400
6401 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6402
6403 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6404 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
6405 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
6406 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6407 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6408 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
6409 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6410 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6411 på
6412 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
6413
6414 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6415 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6416 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6417 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
6418
6419 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6420 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6421
6422 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6423 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
6424
6425 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
6426 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6427 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
6428 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6429 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
6430 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6431 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6432 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6433 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6434 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
6435 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6436 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
6437 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6438 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
6439
6440       </div>
6441       <div class="tags">
6442
6443
6444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6445
6446
6447       </div>
6448     </div>
6449     <div class="padding"></div>
6450
6451     <div class="entry">
6452       <div class="title">
6453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
6454       </div>
6455       <div class="date">
6456          9th November 2011
6457       </div>
6458       <div class="body">
6459         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6460 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6461 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6462 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
6463 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6464 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6465 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6466 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6467 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6468 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
6469
6470 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
6471 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
6472 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6473 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
6474 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
6475
6476 <p>Besøk
6477 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
6478 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6479 bidra.</p>
6480
6481 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6482 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6483 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
6484
6485 <ul>
6486
6487 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6488   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6489   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
6490
6491 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
6492   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
6493
6494 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
6495   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
6496
6497 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
6498   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6499   i foreningen Digitalt Personvern</li>
6500
6501 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
6502   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
6503
6504 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
6505   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
6506   blogg</li>
6507
6508 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
6509   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
6510
6511 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
6512   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
6513
6514 </ul>
6515
6516       </div>
6517       <div class="tags">
6518
6519
6520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6521
6522
6523       </div>
6524     </div>
6525     <div class="padding"></div>
6526
6527     <div class="entry">
6528       <div class="title">
6529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
6530       </div>
6531       <div class="date">
6532          5th November 2011
6533       </div>
6534       <div class="body">
6535         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6536 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6537 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6538 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
6539 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
6540
6541 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6542 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
6543 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
6544 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
6545 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
6546 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
6547 episodene i en serie.</p>
6548
6549 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
6550 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
6551 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6552 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
6553 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6554 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
6555 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
6556 meningsløs.</p>
6557
6558       </div>
6559       <div class="tags">
6560
6561
6562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6563
6564
6565       </div>
6566     </div>
6567     <div class="padding"></div>
6568
6569     <div class="entry">
6570       <div class="title">
6571         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
6572       </div>
6573       <div class="date">
6574         28th October 2011
6575       </div>
6576       <div class="body">
6577         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6578 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
6579 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6580 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6581 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
6582 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
6583 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6584 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6585 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6586 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
6587
6588 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6589 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6590 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6591 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6592 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6593 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6594 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6595 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6596 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6597 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6598 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6599 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
6600
6601 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6602 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6603 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
6604
6605 <p><blockquote>
6606 <pre>
6607 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6608 To: kontakt@min.kommune.no
6609
6610 Hei,
6611
6612 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6613 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6614 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6615 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6616 kommune-siden.
6617
6618 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6619 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6620 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6621
6622 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
6623 andre kommuner og fiksgatami.
6624 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
6625 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6626 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
6627
6628 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6629 overskriften "Min side / Selvbetjening".
6630
6631 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6632 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6633
6634    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6635    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6636    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6637    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6638    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6639    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6640    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6641    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6642    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6643   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
6644   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6645   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6646   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6647   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6648   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6649   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6650   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6651   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6652   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6653   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6654   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6655   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6656   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6657   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6658   25. Nissedal kommune,
6659       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
6660   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6661   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6662   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6663   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6664   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6665   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6666   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6667   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6668   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6669   35. Ullensvang Herad,
6670       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
6671   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6672   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6673   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6674   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6675   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6676 </pre>
6677 </blockquote></p>
6678
6679 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6680 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
6681 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
6682 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6683 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6684 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6685 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
6686 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
6687 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6688 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
6689
6690       </div>
6691       <div class="tags">
6692
6693
6694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6695
6696
6697       </div>
6698     </div>
6699     <div class="padding"></div>
6700
6701     <div class="entry">
6702       <div class="title">
6703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
6704       </div>
6705       <div class="date">
6706         14th September 2011
6707       </div>
6708       <div class="body">
6709         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6710 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
6711 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
6712 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6713 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
6714 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6715 valgsystemet.</p>
6716
6717       </div>
6718       <div class="tags">
6719
6720
6721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6722
6723
6724       </div>
6725     </div>
6726     <div class="padding"></div>
6727
6728     <div class="entry">
6729       <div class="title">
6730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
6731       </div>
6732       <div class="date">
6733         13th September 2011
6734       </div>
6735       <div class="body">
6736         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6737 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6738 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
6739 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
6740 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
6741 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6742 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6743 hemmelige valg.</p>
6744
6745 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6746 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6747 meg:</p>
6748
6749 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6750 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6751 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6752 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6753 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6754 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6755 stemmer.</p>
6756
6757 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6758 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6759 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6760 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6761 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6762 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6763 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
6764 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
6765 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
6766 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
6767 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
6768 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
6769 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
6770
6771 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
6772 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
6773 hindre dette.</p>
6774
6775 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
6776 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
6777 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
6778 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
6779
6780 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
6781 County, California hvordan
6782 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
6783 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
6784 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
6785 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
6786 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
6787 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
6788 programvare, og tilgjengelig fra
6789 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
6790
6791       </div>
6792       <div class="tags">
6793
6794
6795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6796
6797
6798       </div>
6799     </div>
6800     <div class="padding"></div>
6801
6802     <div class="entry">
6803       <div class="title">
6804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
6805       </div>
6806       <div class="date">
6807          9th September 2011
6808       </div>
6809       <div class="body">
6810         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
6811 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6812 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6813 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6814 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
6815 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
6816 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
6817 nettsted</a>.</p>
6818
6819 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
6820 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
6821 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
6822 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
6823 og
6824 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
6825
6826 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
6827 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
6828 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
6829
6830 <p><ul>
6831
6832 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
6833   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
6834
6835 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
6836 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
6837
6838 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
6839   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
6840
6841 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
6842
6843 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
6844   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
6845
6846 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
6847   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
6848   2006.</li>
6849
6850 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
6851   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
6852
6853 </ul></p>
6854
6855 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
6856 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
6857 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
6858 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
6859 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
6860
6861       </div>
6862       <div class="tags">
6863
6864
6865         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6866
6867
6868       </div>
6869     </div>
6870     <div class="padding"></div>
6871
6872     <div class="entry">
6873       <div class="title">
6874         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
6875       </div>
6876       <div class="date">
6877         23rd August 2011
6878       </div>
6879       <div class="body">
6880         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
6881 vi ble brått eier av et hus og skal
6882 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
6883 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
6884 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
6885 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
6886 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
6887 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
6888 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
6889
6890       </div>
6891       <div class="tags">
6892
6893
6894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6895
6896
6897       </div>
6898     </div>
6899     <div class="padding"></div>
6900
6901     <div class="entry">
6902       <div class="title">
6903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
6904       </div>
6905       <div class="date">
6906          7th August 2011
6907       </div>
6908       <div class="body">
6909         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
6910 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
6911 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
6912
6913 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
6914 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
6915 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
6916 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
6917 nettleser over Internet.  Slike valg
6918 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
6919 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
6920 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
6921 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
6922
6923 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
6924 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
6925 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
6926 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
6927 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
6928 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
6929 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
6930 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
6931 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
6932 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
6933 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
6934 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
6935 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
6936 kunde/husstand.</p>
6937
6938 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
6939 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
6940 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
6941 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
6942 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
6943 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
6944 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
6945 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
6946 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
6947 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
6948 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
6949 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
6950
6951 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
6952 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
6953 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
6954 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
6955 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
6956 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
6957 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
6958 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
6959 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
6960 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
6961 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
6962 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
6963 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
6964 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
6965 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
6966 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
6967
6968       </div>
6969       <div class="tags">
6970
6971
6972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6973
6974
6975       </div>
6976     </div>
6977     <div class="padding"></div>
6978
6979     <div class="entry">
6980       <div class="title">
6981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
6982       </div>
6983       <div class="date">
6984          6th August 2011
6985       </div>
6986       <div class="body">
6987         <p>Via
6988 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
6989 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
6990 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
6991 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
6992 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
6993 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
6994 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
6995 en befinner seg.</p>
6996
6997 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
6998 NUUG en
6999 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7000 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
7001
7002       </div>
7003       <div class="tags">
7004
7005
7006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7007
7008
7009       </div>
7010     </div>
7011     <div class="padding"></div>
7012
7013     <div class="entry">
7014       <div class="title">
7015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
7016       </div>
7017       <div class="date">
7018          2nd August 2011
7019       </div>
7020       <div class="body">
7021         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7022 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7023 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7024 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7025 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7026 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7027 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7028 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7029 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7030 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
7031
7032 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7033 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7034 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7035 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7036 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
7037
7038       </div>
7039       <div class="tags">
7040
7041
7042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7043
7044
7045       </div>
7046     </div>
7047     <div class="padding"></div>
7048
7049     <div class="entry">
7050       <div class="title">
7051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
7052       </div>
7053       <div class="date">
7054          1st August 2011
7055       </div>
7056       <div class="body">
7057         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7058 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7059 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7060 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7061 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7062 registrerer at det i Danmark
7063 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7064 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7065 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7066 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7067 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7068 innføres.</p>
7069
7070 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7071 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7072 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7073 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7074 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7075 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7076 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7077 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7078 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7079 og bør aldri glemmes.</p>
7080
7081       </div>
7082       <div class="tags">
7083
7084
7085         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7086
7087
7088       </div>
7089     </div>
7090     <div class="padding"></div>
7091
7092     <div class="entry">
7093       <div class="title">
7094         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7095       </div>
7096       <div class="date">
7097         27th July 2011
7098       </div>
7099       <div class="body">
7100         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7101 personer er en tidligere styreleder i
7102 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7103 fra starten av
7104 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7105
7106 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7107
7108 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7109 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7110 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7111 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7112 helhet.</p>
7113
7114 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7115
7116 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7117 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7118 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7119
7120 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7121
7122 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7123 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7124 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7125 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7126 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7127 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7128
7129 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7130
7131 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7132 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7133 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7134 utfordringer.</p>
7135
7136 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7137 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7138 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7139 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7140 løsningen.</p>
7141
7142 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7143 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7144 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7145 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7146 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7147 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7148 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
7149
7150 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7151 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7152 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7153 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7154 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7155 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7156 utfordring også for andre plattformer.</p>
7157
7158 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7159 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7160 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7161 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7162 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7163 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7164 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7165 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7166 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7167 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7168 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7169 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7170 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7171 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7172 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7173 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
7174
7175 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7176
7177 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7178 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7179 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7180 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7181 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7182 Kontact, Kopete, Amarok,
7183 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
7184 rsync, backuppc m.m.</p>
7185
7186 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7187 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7188
7189 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
7190
7191 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7192 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7193 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7194 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7195 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7196 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
7197
7198 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7199 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7200 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
7201
7202 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7203 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7204 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7205 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7206 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7207 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7208 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7209 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7210 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7211 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7212 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7213 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7214 sidelinjen.</p>
7215
7216       </div>
7217       <div class="tags">
7218
7219
7220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7221
7222
7223       </div>
7224     </div>
7225     <div class="padding"></div>
7226
7227     <div class="entry">
7228       <div class="title">
7229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
7230       </div>
7231       <div class="date">
7232         23rd July 2011
7233       </div>
7234       <div class="body">
7235         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7236 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7237 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7238 jeg kjenner har klart seg.</p>
7239
7240 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7241 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7242 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7243 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7244 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7245 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7246 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7247 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7248 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7249 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7250 kriminelt).</p>
7251
7252 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7253 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7254 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7255 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7256 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7257 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7258 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7259 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7260 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7261 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
7262
7263       </div>
7264       <div class="tags">
7265
7266
7267         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7268
7269
7270       </div>
7271     </div>
7272     <div class="padding"></div>
7273
7274     <div class="entry">
7275       <div class="title">
7276         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
7277       </div>
7278       <div class="date">
7279         22nd July 2011
7280       </div>
7281       <div class="body">
7282         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7283 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7284 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7285 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7286 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7287 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7288 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7289 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7290 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
7291
7292       </div>
7293       <div class="tags">
7294
7295
7296         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7297
7298
7299       </div>
7300     </div>
7301     <div class="padding"></div>
7302
7303     <div class="entry">
7304       <div class="title">
7305         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
7306       </div>
7307       <div class="date">
7308         21st July 2011
7309       </div>
7310       <div class="body">
7311         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7312 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7313 siden
7314 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
7315 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
7316 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
7317 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7318 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
7319
7320 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7321 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7322 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7323 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7324 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7325 datasettene kan brukes.</p>
7326
7327 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
7328 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
7329 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7330 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7331 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7332 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7333 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7334 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7335 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7336 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7337 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7338 men har ikke funnet tid til det.</p>
7339
7340 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7341 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7342 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7343 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7344 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
7345
7346       </div>
7347       <div class="tags">
7348
7349
7350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7351
7352
7353       </div>
7354     </div>
7355     <div class="padding"></div>
7356
7357     <div class="entry">
7358       <div class="title">
7359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
7360       </div>
7361       <div class="date">
7362         18th June 2011
7363       </div>
7364       <div class="body">
7365         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7366 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
7367 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7368 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7369 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7370 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7371 eiendommen.</p>
7372
7373 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7374 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7375 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7376 å gjøre et geometrisk søk.
7377
7378 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7379 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
7380
7381 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7382 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
7383
7384 <blockquote><pre>
7385 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
7386 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
7387 %
7388 </pre></blockquote>
7389
7390 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7391 eiendom basert på koordinat:</p>
7392
7393 <blockquote><pre>
7394 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
7395 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
7396 %
7397 </pre></blockquote>
7398
7399 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7400 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7401 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7402 en HTML-side med informasjon:</p>
7403
7404 <blockquote><pre>
7405 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
7406 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
7407 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
7408     &lt;head>
7409         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
7410 [...]
7411 </pre></blockquote>
7412
7413 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7414 dokumentert og tilgjengelig på
7415 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
7416 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7417 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7418 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
7419
7420 <blockquote><pre>
7421 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
7422   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7423 [...]
7424 %
7425 </pre></blockquote>
7426
7427 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7428 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7429 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7430 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7431 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7432 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7433 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7434 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7435 form.</p>
7436
7437 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7438 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7439 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
7440
7441 <blockquote><pre>
7442 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
7443 [...]
7444 %
7445 </pre></blockquote>
7446
7447 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7448 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
7449 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7450 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
7451
7452
7453       </div>
7454       <div class="tags">
7455
7456
7457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7458
7459
7460       </div>
7461     </div>
7462     <div class="padding"></div>
7463
7464     <div class="entry">
7465       <div class="title">
7466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
7467       </div>
7468       <div class="date">
7469         21st May 2011
7470       </div>
7471       <div class="body">
7472         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
7473 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
7474 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
7475 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
7476 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
7477 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
7478 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7479 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7480 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7481 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7482 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7483 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7484 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7485 kortene.</p>
7486
7487 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7488 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7489 offentlige bør skrinlegges.</p>
7490
7491       </div>
7492       <div class="tags">
7493
7494
7495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7496
7497
7498       </div>
7499     </div>
7500     <div class="padding"></div>
7501
7502     <div class="entry">
7503       <div class="title">
7504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
7505       </div>
7506       <div class="date">
7507         20th May 2011
7508       </div>
7509       <div class="body">
7510         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7511 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
7512 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
7513 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7514 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7515 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7516 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
7517 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7518 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7519 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7520 med FiksGataMi.</p>
7521
7522 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7523 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7524 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
7525 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
7526 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7527 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7528 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7529 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
7530
7531 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7532 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
7533 skrapeprosjektet
7534 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
7535 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7536 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7537 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7538 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
7539 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7540 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
7541 relevant informasjon er
7542 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
7543 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7544 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7545 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7546 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
7547
7548 <p>Første
7549 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
7550 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7551 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7552 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7553 forannevnte, eller den polske
7554 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
7555
7556 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7557 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7558 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7559 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7560 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
7561
7562       </div>
7563       <div class="tags">
7564
7565
7566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7567
7568
7569       </div>
7570     </div>
7571     <div class="padding"></div>
7572
7573     <div class="entry">
7574       <div class="title">
7575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
7576       </div>
7577       <div class="date">
7578          4th May 2011
7579       </div>
7580       <div class="body">
7581         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7582 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
7583 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7584 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7585 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
7586 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
7587
7588 <p><blockquote>
7589 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
7590 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7591 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7592 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7593 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7594 ikke ble varslet.</p>
7595 </blockquote>
7596
7597 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7598 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7599 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7600 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
7601 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7602 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7603 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7604 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7605 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
7606 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7607 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7608 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7609 trenger den.</p>
7610
7611 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7612 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
7613 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7614 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7615 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7616 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7617 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
7618 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7619 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7620 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
7621
7622 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
7623 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7624 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7625 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
7626 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7627 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
7628 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7629 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
7630
7631       </div>
7632       <div class="tags">
7633
7634
7635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7636
7637
7638       </div>
7639     </div>
7640     <div class="padding"></div>
7641
7642     <div class="entry">
7643       <div class="title">
7644         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
7645       </div>
7646       <div class="date">
7647         15th April 2011
7648       </div>
7649       <div class="body">
7650         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7651 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7652 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
7653 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7654 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
7655
7656 <ul>
7657
7658   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7659   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
7660   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
7661   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7662   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7663   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
7664   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7665   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7666   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7667   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7668   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7669   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7670   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
7671   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
7672   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7673   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7674   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7675   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
7676   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7677
7678 </ul>
7679
7680 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7681 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7682 tjenesten.</p>
7683
7684 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7685 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
7686
7687       </div>
7688       <div class="tags">
7689
7690
7691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7692
7693
7694       </div>
7695     </div>
7696     <div class="padding"></div>
7697
7698     <div class="entry">
7699       <div class="title">
7700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
7701       </div>
7702       <div class="date">
7703         10th April 2011
7704       </div>
7705       <div class="body">
7706         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7707 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
7708 bidragsyter i
7709 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7710
7711 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7712
7713 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7714 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7715 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7716 jeg har noe å bidra med.</p>
7717
7718 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7719
7720 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7721 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7722 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7723 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7724 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7725 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7726 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7727 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
7728
7729 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7730
7731 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7732 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
7733 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7734 maskinvare for god ytelse.</p>
7735
7736 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7737
7738 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7739 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
7740 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7741 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7742 distribusjoner i tillegg?</p>
7743
7744 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7745
7746 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
7747 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7748 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7749 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
7750 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
7751 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7752 og boost-bibliotekene for C++.</p>
7753
7754 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7755 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7756
7757 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7758 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7759 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7760 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7761 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7762 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7763 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7764 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
7765 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7766 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7767 av.</p>
7768
7769       </div>
7770       <div class="tags">
7771
7772
7773         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7774
7775
7776       </div>
7777     </div>
7778     <div class="padding"></div>
7779
7780     <div class="entry">
7781       <div class="title">
7782         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
7783       </div>
7784       <div class="date">
7785          4th April 2011
7786       </div>
7787       <div class="body">
7788         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
7789 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7790 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7791 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7792 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7793 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7794 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
7795
7796 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7797 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7798 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7799 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
7800 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
7801
7802 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
7803 likegodt
7804 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
7805 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
7806
7807 <p><blockquote>
7808
7809 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7810 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7811 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
7812
7813 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7814 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7815 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7816 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7817 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7818 lommen.</p>
7819
7820 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7821 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
7822
7823 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7824 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7825 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7826 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
7827
7828 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7829 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7830 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7831 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7832 noe galt.</p>
7833
7834 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7835 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7836 som følger etter og overvåker oss.</p>
7837
7838 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7839 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7840 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7841 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7842 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7843 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7844 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7845 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7846 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
7847
7848 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7849 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7850 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7851 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7852 i disse dager.</p>
7853 </blockquote></p>
7854
7855 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
7856 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
7857
7858 <p><ul>
7859
7860 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
7861   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
7862   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7863   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7864   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7865   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7866   uten offentlige debatt.</li>
7867
7868 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
7869   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
7870   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7871   datalagringsarkiv.</li>
7872
7873 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
7874   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
7875   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7876   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7877   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
7878
7879 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
7880   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
7881   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7882   datalagringsdirektivet.</li>
7883
7884 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
7885   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7886   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7887   personvernet.</li>
7888
7889 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
7890   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7891   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7892   innføre datalagringdirektivet.</li>
7893
7894 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
7895   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
7896   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7897   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7898   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7899   snakkes om konsekvensen.
7900
7901 </ul></p>
7902
7903       </div>
7904       <div class="tags">
7905
7906
7907         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7908
7909
7910       </div>
7911     </div>
7912     <div class="padding"></div>
7913
7914     <div class="entry">
7915       <div class="title">
7916         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
7917       </div>
7918       <div class="date">
7919         30th March 2011
7920       </div>
7921       <div class="body">
7922         <p>I 2005 fortalte
7923 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
7924 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7925 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7926 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7927 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7928 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
7929 2005 enn i dag.</p>
7930
7931 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7932 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7933 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7934 samfunnet.</p>
7935
7936 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7937 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
7938
7939 <ul>
7940
7941 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
7942    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
7943    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
7944
7945 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
7946   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7947   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7948   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7949   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
7950
7951 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
7952   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7953   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
7954
7955 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
7956   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
7957   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7958   dag.</li>
7959
7960 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
7961   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
7962   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7963   situasjon.</li>
7964
7965 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
7966   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7967   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7968   demokratiet.</li>
7969
7970 </ul>
7971
7972 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7973 i dag.  Ta en titt på
7974 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
7975 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
7976
7977       </div>
7978       <div class="tags">
7979
7980
7981         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7982
7983
7984       </div>
7985     </div>
7986     <div class="padding"></div>
7987
7988     <div class="entry">
7989       <div class="title">
7990         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
7991       </div>
7992       <div class="date">
7993         28th March 2011
7994       </div>
7995       <div class="body">
7996         <p>Høyre har i dag annonsert at
7997 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
7998 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
7999 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
8000 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
8001 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
8002 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
8003 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
8004 mistenkt for noe kriminelt.</p>
8005
8006 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
8007 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
8008 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
8009 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
8010 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
8011 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
8012 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
8013
8014 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
8015 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
8016 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
8017 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
8018 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
8019 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
8020 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
8021
8022 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
8023 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
8024 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
8025 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
8026 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
8027 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
8028 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
8029
8030 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
8031 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
8032 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
8033 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
8034 offentlige rom.</p>
8035
8036 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
8037 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
8038 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
8039 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8040 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
8041 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8042
8043       </div>
8044       <div class="tags">
8045
8046
8047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8048
8049
8050       </div>
8051     </div>
8052     <div class="padding"></div>
8053
8054     <div class="entry">
8055       <div class="title">
8056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
8057       </div>
8058       <div class="date">
8059         28th March 2011
8060       </div>
8061       <div class="body">
8062         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
8063 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8064 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8065 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
8066 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
8067 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8068 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
8069
8070 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8071
8072 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
8073 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
8074 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
8075
8076 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8077
8078 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8079 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8080 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8081 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8082 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8083 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
8084 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8085 klientsiden.</p>
8086
8087 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8088 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8089 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8090 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8091 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8092 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
8093
8094 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8095 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
8096
8097 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8098 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8099 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8100 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8101 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
8102 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8103 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8104 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
8105 fra ErgoGroup).</p>
8106
8107 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8108 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8109 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8110 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8111 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8112 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8113 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8114 hvordan vi gjør ting :-)</p>
8115
8116 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8117
8118 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8119 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8120 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8121 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8122 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8123 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8124 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
8125 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8126 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
8127
8128 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8129 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8130 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8131 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8132 det!</p>
8133
8134 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
8135 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8136 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8137 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8138 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8139 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8140 interessert i en liten del av den.</p>
8141
8142 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8143 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8144 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8145 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8146 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8147 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
8148
8149 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8150
8151 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8152 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8153 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8154 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8155 f.eks. AskiRaski.</p>
8156
8157 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8158 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8159 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
8160
8161 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8162
8163 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8164 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8165 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8166 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8167 sluttbrukerprogrammer.</p>
8168
8169 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8170 osv.</p>
8171
8172 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8173 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8174 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
8175
8176 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8177 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8178
8179 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8180 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8181 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8182 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8183 skvettbillig.</p>
8184
8185 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8186 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8187 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8188 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8189 Microsoft-løsning.</p>
8190
8191 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8192 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
8193 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8194 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8195 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
8196
8197 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8198 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8199 å gjøre det ;-)</p>
8200
8201       </div>
8202       <div class="tags">
8203
8204
8205         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8206
8207
8208       </div>
8209     </div>
8210     <div class="padding"></div>
8211
8212     <div class="entry">
8213       <div class="title">
8214         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
8215       </div>
8216       <div class="date">
8217         24th March 2011
8218       </div>
8219       <div class="body">
8220         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8221 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8222 Jeg la inn to kommentarer på
8223 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
8224 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
8225
8226 <blockquote>
8227
8228 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8229 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8230 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8231 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8232 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
8233
8234 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8235 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8236 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8237 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8238 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8239 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8240 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8241 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8242 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8243 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8244 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
8245
8246 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8247 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8248 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8249 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8250 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8251 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8252 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8253 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8254 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8255 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8256 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8257 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8258 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
8259
8260 </blockquote>
8261
8262 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8263 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
8264 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8265 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8266 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8267 gjenbruk av offentlige data.</p>
8268
8269       </div>
8270       <div class="tags">
8271
8272
8273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8274
8275
8276       </div>
8277     </div>
8278     <div class="padding"></div>
8279
8280     <div class="entry">
8281       <div class="title">
8282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
8283       </div>
8284       <div class="date">
8285          9th March 2011
8286       </div>
8287       <div class="body">
8288         <p>Etter mandagens lansering av
8289 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
8290 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
8291 saker er allerede løst, og responstiden til
8292 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
8293 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
8294 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
8295
8296 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8297 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
8298 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8299 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8300 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
8301 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8302 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8303 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8304 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8305 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
8306
8307 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8308 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8309 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
8310 så vidt jeg kan se
8311 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
8312 til dem!</p>
8313
8314 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8315 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8316 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
8317 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
8318 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8319 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
8320 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8321 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8322 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8323 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
8324
8325       </div>
8326       <div class="tags">
8327
8328
8329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8330
8331
8332       </div>
8333     </div>
8334     <div class="padding"></div>
8335
8336     <div class="entry">
8337       <div class="title">
8338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
8339       </div>
8340       <div class="date">
8341          8th March 2011
8342       </div>
8343       <div class="body">
8344         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
8345 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
8346 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
8347 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8348 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8349 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8350 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8351 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8352 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8353 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
8354 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
8355
8356 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
8357 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8358 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8359 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8360 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8361 via FiksGatami så langt.</p>
8362
8363 <table>
8364 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
8365 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
8366 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
8367 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
8368 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
8369 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
8370 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
8371 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
8372 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
8373 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
8374 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
8375 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
8376 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
8377 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
8378 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
8379 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
8380 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
8381 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
8382 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
8383 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
8384 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
8385 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
8386 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
8387 </table>
8388
8389 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8390 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8391 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8392 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
8393
8394 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8395 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
8396 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
8397 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
8398
8399 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
8400 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
8401 ses kanskje der?</p>
8402
8403       </div>
8404       <div class="tags">
8405
8406
8407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8408
8409
8410       </div>
8411     </div>
8412     <div class="padding"></div>
8413
8414     <div class="entry">
8415       <div class="title">
8416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
8417       </div>
8418       <div class="date">
8419         27th February 2011
8420       </div>
8421       <div class="body">
8422         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8423 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8424 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
8425 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
8426
8427 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8428
8429 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8430 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8431 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8432 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
8433
8434 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8435 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8436 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8437 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
8438
8439 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8440 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
8441
8442 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8443
8444 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
8445 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8446 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8447 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8448 etc.</p>
8449
8450 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8451
8452 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8453 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8454 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8455 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8456 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8457 Skolelinux.</p>
8458
8459 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8460
8461 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8462 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8463 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8464 Linux.</p>
8465
8466 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8467 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8468 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8469 departement en jobb å gjøre.</p>
8470
8471 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8472
8473 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8474 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8475 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8476 og Joomla som hjemmeside.<p>
8477
8478 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8479 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
8480
8481 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8482 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8483
8484 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8485 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8486 er en god strategi å bruke.</p>
8487
8488       </div>
8489       <div class="tags">
8490
8491
8492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8493
8494
8495       </div>
8496     </div>
8497     <div class="padding"></div>
8498
8499     <div class="entry">
8500       <div class="title">
8501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
8502       </div>
8503       <div class="date">
8504         27th February 2011
8505       </div>
8506       <div class="body">
8507         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
8508 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
8509 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
8510 med at ideen om
8511 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
8512 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
8513 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8514 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8515 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
8516 kategoriarbeidet.</p>
8517
8518 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8519 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8520 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
8521 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8522 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
8523 (at) nuug.no</a>.</p>
8524
8525 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8526 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8527 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
8528 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8529 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
8530
8531 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8532 med:</p>
8533
8534 <ul>
8535
8536   <li>Hull i veien</li>
8537   <li>Gater/Veier</li>
8538   <li>Fortau/gangstier</li>
8539   <li>Veinavn-skilt</li>
8540   <li>Sykkelvei</li>
8541   <li>Glatt vei</li>
8542   <li>Snøbrøyting</li>
8543   <li>Gatelys</li>
8544   <li>Dumpet skrot</li>
8545   <li>Forsøpling</li>
8546   <li>Parkering</li>
8547   <li>Grafitti/tagging</li>
8548   <li>Hundedritt</li>
8549   <li>Gaterydding</li>
8550   <li>Trafikkskilter</li>
8551   <li>Forlatte kjøretøy</li>
8552   <li>Trær</li>
8553   <li>Trafikklys</li>
8554   <li>Park/landskap</li>
8555   <li>Ulovlige oppslag</li>
8556   <li>Buss- og togstopp</li>
8557   <li>Offentlige toalett</li>
8558   <li>Vannforsyning</li>
8559   <li>Tett avløpsrist</li>
8560   <li>Oljesøl</li>
8561   <li>Annet</li>
8562
8563 </ul>
8564
8565 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
8566 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
8567 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8568 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8569 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
8570
8571
8572       </div>
8573       <div class="tags">
8574
8575
8576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8577
8578
8579       </div>
8580     </div>
8581     <div class="padding"></div>
8582
8583     <div class="entry">
8584       <div class="title">
8585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
8586       </div>
8587       <div class="date">
8588         22nd February 2011
8589       </div>
8590       <div class="body">
8591         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
8592 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
8593 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8594 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
8595 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8596 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8597 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8598 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8599 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8600 hvor kommunegrensa går.</p>
8601
8602 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8603 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
8604 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8605 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8606 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8607 stemmer.</p
8608
8609 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8610 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8611 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8612 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8613 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8614 informasjon til riktig kommune.<p>
8615
8616 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8617 og
8618 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
8619 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
8620 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
8621 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8622 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
8623 fortsettelsen.</p>
8624
8625       </div>
8626       <div class="tags">
8627
8628
8629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8630
8631
8632       </div>
8633     </div>
8634     <div class="padding"></div>
8635
8636     <div class="entry">
8637       <div class="title">
8638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
8639       </div>
8640       <div class="date">
8641         16th February 2011
8642       </div>
8643       <div class="body">
8644         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8645 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
8646 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8647 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
8648
8649 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8650
8651 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
8652 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8653 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8654 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8655 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8656 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8657 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8658 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8659 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8660 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
8661
8662 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8663
8664 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
8665 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
8666 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8667 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
8668
8669 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8670
8671 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8672 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8673 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8674 på.</p>
8675
8676 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8677 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8678 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8679 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8680 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8681 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8682 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8683 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8684 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8685 samhandling på tvers av grenser.</p>
8686
8687 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8688 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8689 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8690 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8691 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8692 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8693 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8694 som burde fokuseres mer på.</p>
8695
8696 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8697
8698 <p>De største ulempene er:</p>
8699
8700 <ul>
8701 <li>Mangel på kompetanse</li>
8702 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8703   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8704   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
8705 </ul>
8706
8707 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8708 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8709 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8710 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8711 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8712 måte.</p>
8713
8714 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8715
8716 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
8717 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
8718 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
8719 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
8720
8721 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8722 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8723
8724 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
8725 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
8726 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
8727 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
8728
8729       </div>
8730       <div class="tags">
8731
8732
8733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8734
8735
8736       </div>
8737     </div>
8738     <div class="padding"></div>
8739
8740     <div class="entry">
8741       <div class="title">
8742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
8743       </div>
8744       <div class="date">
8745         13th February 2011
8746       </div>
8747       <div class="body">
8748         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
8749 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
8750 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
8751 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
8752 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
8753 testing.</p>
8754
8755 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
8756 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
8757 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
8758 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
8759 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
8760 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
8761 tittet også på
8762 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
8763 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
8764
8765 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
8766 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
8767 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
8768 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
8769 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
8770
8771 <table>
8772 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
8773 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
8774 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
8775 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
8776 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
8777 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
8778 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
8779 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
8780 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
8781 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
8782 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
8783 </table>
8784
8785 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
8786 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
8787 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
8788 eller via post.</p>
8789
8790 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
8791 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
8792 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
8793 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
8794 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
8795
8796       </div>
8797       <div class="tags">
8798
8799
8800         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8801
8802
8803       </div>
8804     </div>
8805     <div class="padding"></div>
8806
8807     <div class="entry">
8808       <div class="title">
8809         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
8810       </div>
8811       <div class="date">
8812          7th February 2011
8813       </div>
8814       <div class="body">
8815         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
8816 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
8817 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
8818 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
8819 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
8820 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
8821 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
8822 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
8823 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
8824 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
8825 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
8826 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
8827 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
8828 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
8829
8830 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
8831 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
8832 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
8833 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
8834 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
8835 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
8836 for Oslogrensa.</p>
8837
8838 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
8839 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
8840 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
8841 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
8842 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
8843 etc.</p>
8844
8845 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
8846 kartet tilgjengelig fra
8847 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
8848 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
8849 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
8850 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
8851 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
8852 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
8853 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
8854 gang.<p>
8855
8856 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
8857 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
8858 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
8859 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
8860 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
8861 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
8862 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
8863
8864 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
8865 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
8866 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
8867 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
8868 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
8869 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
8870 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
8871 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
8872
8873 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
8874 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
8875 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
8876 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
8877 Oslogrensa krysser vei.  De ble
8878 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
8879 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
8880 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
8881 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
8882 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
8883 bedre. :)</p>
8884
8885 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
8886 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
8887 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
8888 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
8889 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
8890 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
8891 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
8892 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
8893 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
8894 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
8895 informasjon.</p>
8896
8897       </div>
8898       <div class="tags">
8899
8900
8901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8902
8903
8904       </div>
8905     </div>
8906     <div class="padding"></div>
8907
8908     <div class="entry">
8909       <div class="title">
8910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
8911       </div>
8912       <div class="date">
8913         23rd January 2011
8914       </div>
8915       <div class="body">
8916         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
8917 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
8918 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
8919 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
8920
8921 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8922
8923 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
8924 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
8925 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
8926 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
8927 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
8928 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
8929 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
8930 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
8931
8932 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8933
8934 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
8935 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
8936
8937 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
8938 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
8939 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
8940 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
8941
8942 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8943
8944 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
8945 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
8946 elevene skal jobbe.</p>
8947
8948 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8949
8950 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
8951 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
8952 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
8953 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
8954 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
8955 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
8956 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
8957 og det er synd.</p>
8958
8959 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8960
8961 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
8962 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
8963 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
8964 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
8965 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
8966 av maskinvaren.</p>
8967
8968 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8969 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8970
8971 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
8972 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
8973 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
8974 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
8975 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
8976
8977       </div>
8978       <div class="tags">
8979
8980
8981         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8982
8983
8984       </div>
8985     </div>
8986     <div class="padding"></div>
8987
8988     <div class="entry">
8989       <div class="title">
8990         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
8991       </div>
8992       <div class="date">
8993         19th January 2011
8994       </div>
8995       <div class="body">
8996         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
8997 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
8998 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
8999 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
9000 Florø.</p>
9001
9002 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9003
9004 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
9005 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
9006 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
9007 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
9008 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
9009 Universitetet i Oslo.</p>
9010
9011 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9012
9013 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
9014 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
9015 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
9016 Skulelinux for alvor.</p>
9017
9018 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
9019 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
9020 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
9021 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
9022 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
9023 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
9024 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
9025 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
9026 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
9027 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
9028 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
9029 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
9030 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
9031 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
9032 skulle få levert med Skulelinux.</p>
9033
9034 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
9035 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
9036 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
9037
9038 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9039
9040 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
9041
9042 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
9043 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
9044 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
9045 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
9046 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
9047 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
9048
9049 <ul>
9050
9051 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
9052 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
9053 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
9054 og det er lett å utvide med fleire.
9055
9056 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
9057 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
9058 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
9059 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
9060 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
9061 krav til kraftigare tenar heller.
9062
9063 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
9064 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
9065 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
9066 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
9067
9068 </ul>
9069
9070 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
9071 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
9072 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
9073 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
9074 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
9075
9076 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9077
9078 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
9079 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9080 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
9081 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9082 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
9083
9084 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9085
9086 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9087 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9088 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9089 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
9090 som passar best til kvar del av jobben.</p>
9091
9092 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9093 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9094
9095 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
9096 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9097 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
9098 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9099 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
9100 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9101 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
9102
9103 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9104 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9105 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9106 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9107 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
9108 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
9109 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9110 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9111 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9112 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
9113 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9114 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
9115 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9116 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
9117 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9118 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9119 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
9120
9121       </div>
9122       <div class="tags">
9123
9124
9125         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9126
9127
9128       </div>
9129     </div>
9130     <div class="padding"></div>
9131
9132     <div class="entry">
9133       <div class="title">
9134         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
9135       </div>
9136       <div class="date">
9137         18th January 2011
9138       </div>
9139       <div class="body">
9140         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9141 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9142 med tittelen
9143 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
9144 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
9145 oppsummering:</p>
9146
9147 <blockquote>
9148 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
9149 to look at the security, both for the user and for the system owner to
9150 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
9151 the RFID standards and it is important to see how the old standards
9152 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
9153 RFID systems that are already in use, which is especially close to
9154 NFC. For example is
9155 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
9156 in many public transportation systems as ticket and in contactless
9157 access cards. Another example is
9158 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
9159 passports</a> which uses a standard which is included in
9160 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
9161 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
9162 </blockquote>
9163
9164 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
9165 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
9166 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
9167 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
9168 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
9169 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
9170
9171       </div>
9172       <div class="tags">
9173
9174
9175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9176
9177
9178       </div>
9179     </div>
9180     <div class="padding"></div>
9181
9182     <div class="entry">
9183       <div class="title">
9184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
9185       </div>
9186       <div class="date">
9187         16th January 2011
9188       </div>
9189       <div class="body">
9190         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
9191 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
9192 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
9193 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
9194
9195 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9196
9197 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
9198 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
9199 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
9200 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
9201 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
9202 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
9203 på skolen.</p>
9204
9205 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9206
9207 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
9208 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
9209 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
9210 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
9211 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
9212 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
9213
9214 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9215
9216 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
9217 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
9218 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
9219 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
9220 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
9221 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
9222 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
9223 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
9224 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
9225 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
9226 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
9227 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
9228
9229 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9230
9231 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
9232 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
9233 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
9234 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
9235 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
9236 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
9237 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
9238 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
9239 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
9240 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
9241 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
9242 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
9243
9244 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9245
9246 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
9247 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
9248 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9249 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9250 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
9251 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9252 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9253 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
9254 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9255 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
9256 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9257 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
9258
9259 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9260 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9261
9262 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9263 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
9264 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
9265 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9266 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9267 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9268 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9269 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
9270 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
9271 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9272 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9273 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9274 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9275 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
9276 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
9277 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
9278
9279 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
9280 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
9281
9282       </div>
9283       <div class="tags">
9284
9285
9286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9287
9288
9289       </div>
9290     </div>
9291     <div class="padding"></div>
9292
9293     <div class="entry">
9294       <div class="title">
9295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
9296       </div>
9297       <div class="date">
9298         16th January 2011
9299       </div>
9300       <div class="body">
9301         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
9302 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
9303 følge med på hvor de beveger seg.
9304 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
9305 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
9306 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
9307 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
9308 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
9309 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
9310 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
9311 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
9312 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
9313 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
9314
9315 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
9316 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
9317 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
9318
9319 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
9320 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
9321 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
9322 at Ruter sitt
9323 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
9324 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
9325 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
9326 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
9327 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
9328 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
9329 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
9330 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
9331 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
9332 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
9333
9334 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
9335 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
9336 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
9337 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
9338 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
9339 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
9340 avstand.</p>
9341
9342 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
9343 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
9344 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
9345 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
9346 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
9347 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
9348 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
9349 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
9350
9351       </div>
9352       <div class="tags">
9353
9354
9355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9356
9357
9358       </div>
9359     </div>
9360     <div class="padding"></div>
9361
9362     <div class="entry">
9363       <div class="title">
9364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
9365       </div>
9366       <div class="date">
9367         12th January 2011
9368       </div>
9369       <div class="body">
9370         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
9371 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
9372 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
9373 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
9374 Han er styremedlem i
9375 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9376 FRISK</a>.</p>
9377
9378 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9379
9380 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
9381 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
9382 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
9383 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
9384 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
9385 Joomla-installasjoner.</p>
9386
9387 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9388
9389 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
9390 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
9391
9392 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
9393 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
9394 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
9395 ny jobb i Narvik kommune.</p>
9396
9397 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
9398 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
9399 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
9400 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
9401 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
9402 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
9403 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
9404 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
9405 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
9406 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
9407 Kubuntu.</p>
9408
9409 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9410
9411 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
9412 enn for andre systemer.</p>
9413
9414 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9415
9416 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
9417 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
9418 plasser.</p>
9419
9420 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
9421 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
9422
9423 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
9424 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
9425 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
9426 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
9427
9428 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9429
9430 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
9431 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
9432 servere.</p>
9433
9434       </div>
9435       <div class="tags">
9436
9437
9438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9439
9440
9441       </div>
9442     </div>
9443     <div class="padding"></div>
9444
9445     <div class="entry">
9446       <div class="title">
9447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
9448       </div>
9449       <div class="date">
9450         11th January 2011
9451       </div>
9452       <div class="body">
9453         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
9454 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
9455 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
9456 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
9457 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
9458 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
9459 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
9460 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
9461
9462 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
9463 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
9464 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
9465 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
9466 ansvarlig.</p>
9467
9468 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
9469 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
9470 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
9471
9472 <p><blockquote><pre>
9473 Fra: Petter Reinholdtsen
9474 Sendt: 11. januar 2011 10:42
9475 Til: info (at) stortinget.no
9476 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9477
9478 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
9479 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
9480 Stortinget?
9481
9482 Vennlig hilsen,
9483 --
9484 Petter Reinholdtsen
9485 </pre></blockquote></p>
9486
9487 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
9488
9489 <p><blockquote><pre>
9490 From: Postmottak Informasjonshjornet
9491 To: Petter Reinholdtsen
9492 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9493 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
9494
9495 Hei.
9496 Takk for henvendelsen.
9497
9498 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
9499 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
9500 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
9501 funksjon.
9502 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
9503
9504 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
9505 har vært behandlet i Stortinget.
9506
9507 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
9508 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
9509 utskrift.
9510
9511 Med vennlig hilsen
9512 Elin B. Relander Tømte
9513 Stortingets Informasjonsseksjon
9514 tlf 23313596
9515
9516 www.stortinget.no
9517 www.tinget.no
9518 </pre></blockquote></p>
9519
9520 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
9521 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
9522 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
9523 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
9524 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
9525 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
9526
9527       </div>
9528       <div class="tags">
9529
9530
9531         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9532
9533
9534       </div>
9535     </div>
9536     <div class="padding"></div>
9537
9538     <div class="entry">
9539       <div class="title">
9540         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
9541       </div>
9542       <div class="date">
9543          9th January 2011
9544       </div>
9545       <div class="body">
9546         <p>Inspirert av
9547 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
9548 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
9549 lyst til å gjøre det samme med folk i
9550 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
9551 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
9552 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
9553 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
9554 til Skolelinux-prosjektet.</p>
9555
9556 <p>Først ut er nyvalgt leder i
9557 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
9558 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
9559 alltid flere medlemmer, så
9560 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
9561 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
9562
9563 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9564
9565 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
9566 for tiden bor Trondheim. -->
9567 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
9568
9569 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9570 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
9571 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9572 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9573 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9574 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9575 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
9576 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9577 FRISK sin hjemmeside.</p>
9578
9579 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9580
9581 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9582 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9583 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
9584 2003.</p>
9585
9586 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9587 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9588 det selv.</p>
9589
9590 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
9591 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
9592 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
9593 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
9594 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
9595 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
9596 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
9597
9598 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9599
9600 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
9601 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
9602 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
9603 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
9604 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
9605
9606 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9607
9608 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
9609 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
9610
9611 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9612
9613 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9614 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9615 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9616 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9617
9618 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9619 Thunderbird og Evolution til e-post,
9620
9621 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9622
9623 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9624 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9625 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9626 å bli hektet :)</p>
9627
9628       </div>
9629       <div class="tags">
9630
9631
9632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9633
9634
9635       </div>
9636     </div>
9637     <div class="padding"></div>
9638
9639     <div class="entry">
9640       <div class="title">
9641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
9642       </div>
9643       <div class="date">
9644          9th January 2011
9645       </div>
9646       <div class="body">
9647         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9648 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9649 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9650 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9651 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
9652 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9653 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
9654
9655 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
9656 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
9657 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
9658 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
9659 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
9660 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
9661 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
9662 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
9663
9664 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
9665 mer.</p>
9666
9667 <ul>
9668
9669 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
9670   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
9671   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
9672   deg å gjøre det samme</li>
9673
9674 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
9675   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
9676   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
9677   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
9678   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
9679   av semantisk web</a> kl. 18:30.
9680
9681 <li>Stopp DLD har fått et
9682   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
9683   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
9684   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
9685   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9686   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
9687
9688 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9689   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
9690   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9691   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
9692   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
9693   feil.</li>
9694
9695 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9696   grunnloven i Tyskland, og
9697   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
9698   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
9699   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9700   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9701   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9702   tyske grunnloven, men ikke den norske.
9703
9704 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9705   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
9706   liste</a> er tilgjengelig fra
9707   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
9708   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
9709
9710 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9711   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
9712   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
9713   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
9714   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
9715   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
9716   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
9717   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
9718   datatilsynets sider</a>.
9719
9720 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
9721   jeg at du tar en titt på
9722   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
9723   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
9724
9725 </ul>
9726
9727       </div>
9728       <div class="tags">
9729
9730
9731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9732
9733
9734       </div>
9735     </div>
9736     <div class="padding"></div>
9737
9738     <div class="entry">
9739       <div class="title">
9740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
9741       </div>
9742       <div class="date">
9743          5th January 2011
9744       </div>
9745       <div class="body">
9746         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
9747 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
9748 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
9749 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
9750 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
9751 kameraet tar opp. :)</p>
9752
9753 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
9754 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
9755 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
9756 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
9757 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
9758 se hva det er som sendes ut.</p>
9759
9760 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
9761
9762 <blockquote><pre>
9763 SupraLink
9764 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
9765
9766 default channel [ ]
9767   identity code [ ]
9768
9769 VTQ Videotronik
9770 06268 Querfurt
9771 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
9772 Made in Germany
9773
9774 AC 230V   [strekkode]
9775 max 10W   84230936
9776 </pre></blockquote>
9777
9778 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
9779 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
9780 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
9781 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
9782 kraftigere scanner. :)</p>
9783
9784       </div>
9785       <div class="tags">
9786
9787
9788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9789
9790
9791       </div>
9792     </div>
9793     <div class="padding"></div>
9794
9795     <div class="entry">
9796       <div class="title">
9797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
9798       </div>
9799       <div class="date">
9800          4th January 2011
9801       </div>
9802       <div class="body">
9803         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
9804 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
9805 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
9806 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
9807 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
9808 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
9809
9810 <blockquote>
9811 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
9812 <br>av Inspektør Siri (gjest)
9813
9814 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
9815 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
9816 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
9817 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
9818
9819 <ul>
9820
9821 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
9822 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
9823 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
9824 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
9825 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
9826 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
9827 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
9828 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
9829 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
9830 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
9831 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
9832 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
9833 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
9834 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
9835
9836 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
9837 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
9838 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
9839 som er mulig å fjernstyre.</li>
9840
9841 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
9842 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
9843 bærbare PCer til lærere osv.</li>
9844
9845 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
9846 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
9847 om.</li>
9848
9849 </ul>
9850
9851 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
9852 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
9853 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
9854 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
9855 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
9856 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
9857 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
9858
9859 <ul>
9860
9861 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
9862 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
9863 de horrible tingene begynner å skje. </li>
9864
9865 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
9866 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
9867 dette.</li>
9868
9869 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
9870 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
9871 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
9872 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
9873
9874 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
9875 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
9876 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
9877 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
9878
9879 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
9880
9881 </ul>
9882
9883 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
9884 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
9885 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
9886 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
9887 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
9888 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
9889
9890 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
9891 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
9892 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
9893 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
9894 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
9895 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
9896 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
9897 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
9898 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
9899 tilsidesette. </p>
9900
9901 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
9902 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
9903 systematisk motarbeidet. </p>
9904
9905 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
9906 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
9907 her. </p>
9908
9909 <ul>
9910
9911 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
9912 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
9913 mulig.</li>
9914
9915 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
9916 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
9917 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
9918 skolene.</li>
9919
9920 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
9921 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
9922 perioder.</li>
9923
9924 </ul>
9925
9926 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
9927 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
9928 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
9929 rutine her nå. </p>
9930
9931 <ul>
9932
9933 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
9934 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
9935 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
9936 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
9937 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
9938 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
9939 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
9940 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
9941
9942 </ul>
9943
9944 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
9945
9946 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
9947 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
9948 </blockquote>
9949
9950 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
9951
9952 <blockquote>
9953 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
9954 <br>av captain_obvious</p>
9955
9956 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
9957 historien videre?</p>
9958
9959 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
9960 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
9961 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
9962 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
9963 </blockquote>
9964
9965 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
9966
9967 <blockquote>
9968 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
9969 <br>av Inspektør Siri (gjest)
9970
9971 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
9972 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
9973 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
9974 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
9975 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
9976 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
9977 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
9978 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
9979
9980 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
9981 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
9982 det vil bare rote til igjen. </p>
9983
9984 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
9985 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
9986 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
9987 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
9988 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
9989 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
9990 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
9991 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
9992 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
9993 utrolig hva som kommer fram. </p>
9994
9995 <ul>
9996
9997 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
9998 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
9999 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
10000 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
10001 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
10002 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
10003 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
10004 bare en bonus. </li>
10005
10006 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
10007 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
10008 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
10009 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
10010 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
10011 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
10012 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
10013 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
10014 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
10015 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
10016 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
10017 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
10018 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
10019 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
10020 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
10021 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
10022 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
10023 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
10024 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
10025 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
10026 beste læremester. </li>
10027
10028 </ul>
10029
10030 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
10031 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
10032 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
10033 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
10034 ettertid.</p>
10035
10036 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
10037 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
10038 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
10039 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
10040 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
10041 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
10042 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
10043 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
10044 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
10045 jeg da lære?"</p>
10046
10047 </blockquote>
10048
10049 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
10050 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
10051 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
10052
10053       </div>
10054       <div class="tags">
10055
10056
10057         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10058
10059
10060       </div>
10061     </div>
10062     <div class="padding"></div>
10063
10064     <div class="entry">
10065       <div class="title">
10066         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
10067       </div>
10068       <div class="date">
10069          2nd January 2011
10070       </div>
10071       <div class="body">
10072         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
10073 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
10074 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
10075 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
10076 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
10077 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
10078 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
10079 totalt
10080 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
10081 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
10082 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
10083 langt.</p>
10084
10085       </div>
10086       <div class="tags">
10087
10088
10089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10090
10091
10092       </div>
10093     </div>
10094     <div class="padding"></div>
10095
10096     <div class="entry">
10097       <div class="title">
10098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
10099       </div>
10100       <div class="date">
10101         24th December 2010
10102       </div>
10103       <div class="body">
10104         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
10105 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
10106 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
10107 i Norge som
10108 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10109 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
10110 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
10111 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
10112 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
10113
10114 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
10115 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10116 legg inn ved å følge instruksene fra
10117 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10118 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10119 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10120
10121       </div>
10122       <div class="tags">
10123
10124
10125         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10126
10127
10128       </div>
10129     </div>
10130     <div class="padding"></div>
10131
10132     <div class="entry">
10133       <div class="title">
10134         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
10135       </div>
10136       <div class="date">
10137         11th December 2010
10138       </div>
10139       <div class="body">
10140         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
10141 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
10142 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
10143 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
10144 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
10145 med tittelen
10146 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
10147 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
10148 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
10149 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
10150 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
10151 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
10152 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
10153 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
10154 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
10155 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
10156 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
10157 kan.</p>
10158
10159       </div>
10160       <div class="tags">
10161
10162
10163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10164
10165
10166       </div>
10167     </div>
10168     <div class="padding"></div>
10169
10170     <div class="entry">
10171       <div class="title">
10172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
10173       </div>
10174       <div class="date">
10175          9th December 2010
10176       </div>
10177       <div class="body">
10178         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
10179 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
10180 følgende
10181 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
10182 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
10183 her.</p>
10184
10185 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
10186 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
10187 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
10188 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
10189 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
10190
10191 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
10192 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
10193 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
10194 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
10195 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
10196 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
10197
10198 <ul>
10199 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
10200 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
10201 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
10202 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
10203 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
10204 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
10205 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
10206 </ul>
10207
10208 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
10209 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
10210 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
10211 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
10212 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
10213 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
10214
10215 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
10216 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
10217
10218 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
10219 hvis du har spørsmål om <acronym
10220 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
10221 gjelde.</p>
10222
10223 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
10224 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
10225 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
10226 den!</p>
10227 </blockquote></p>
10228
10229 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
10230 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
10231 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
10232 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
10233 får snart se om det stemmer.</p>
10234
10235       </div>
10236       <div class="tags">
10237
10238
10239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10240
10241
10242       </div>
10243     </div>
10244     <div class="padding"></div>
10245
10246     <div class="entry">
10247       <div class="title">
10248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
10249       </div>
10250       <div class="date">
10251         23rd November 2010
10252       </div>
10253       <div class="body">
10254         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
10255 <a
10256 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
10257 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
10258 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
10259
10260 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
10261 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
10262 egne valg.</p>
10263
10264 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
10265 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
10266 med Computerworld Norge</A>:</p>
10267
10268 <p><blockquote>
10269 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
10270 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
10271 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
10272 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
10273 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
10274 dette.
10275 </blockquote></p>
10276
10277 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
10278 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
10279 virtuell
10280 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
10281 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
10282 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
10283
10284 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
10285 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
10286 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
10287 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
10288 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
10289 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
10290 lese alle de tre bøkene.</p>
10291
10292       </div>
10293       <div class="tags">
10294
10295
10296         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10297
10298
10299       </div>
10300     </div>
10301     <div class="padding"></div>
10302
10303     <div class="entry">
10304       <div class="title">
10305         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
10306       </div>
10307       <div class="date">
10308         18th November 2010
10309       </div>
10310       <div class="body">
10311         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
10312 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10313 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
10314 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
10315 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
10316 nå ikke lenger er gyldig (se
10317 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
10318 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
10319 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
10320 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
10321 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
10322 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
10323
10324 <p>Det er dukket opp kamera på
10325 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
10326 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
10327 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
10328 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
10329 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
10330 kamera finnes på websiden for kartet hos
10331 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
10332
10333       </div>
10334       <div class="tags">
10335
10336
10337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10338
10339
10340       </div>
10341     </div>
10342     <div class="padding"></div>
10343
10344     <div class="entry">
10345       <div class="title">
10346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
10347       </div>
10348       <div class="date">
10349         10th November 2010
10350       </div>
10351       <div class="body">
10352         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
10353 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
10354 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
10355 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
10356 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
10357 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
10358 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
10359
10360 Selve teksten finner en på bloggen til
10361 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
10362
10363 <p><blockquote>
10364 <p>Copying is not theft.
10365 <br>Stealing a thing leaves one less left
10366 <br>Copying it makes one thing more;
10367 <br>that's what copying's for.</p>
10368
10369 <p>Copying is not theft.
10370 <br>If I copy yours you have it too
10371 <br>One for me and one for you
10372 <br>That's what copies can do</p>
10373
10374 <p>If I steal your bicycle
10375 <br>you have to take the bus,
10376 <br>but if I just copy it
10377 <br>there's one for each of us!</p>
10378
10379 <p>Making more of a thing,
10380 <br>that is what we call "copying"
10381 <br>Sharing ideas with everyone
10382 <br>That's why copying
10383 <br>is
10384 <br>FUN!</p>
10385 </blockquote></p>
10386
10387 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
10388 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
10389
10390 <p><blockquote>
10391 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10392 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
10393 <br>Kopier den og det er ting til.
10394 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
10395
10396 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10397 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
10398 <br>En for meg og en for deg.
10399 <br>Det er det kopier gir oss</p>
10400
10401 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
10402 <br>så må du ta bussen,
10403 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
10404 <br>så får vi hver vår!</p>
10405
10406 <p>Lage mer av en ting,
10407 <br>det er det vi kaller "kopiering".
10408 <br>Deler ideer med enhver
10409 <br>Det er derfor kopiering
10410 <br>er
10411 <br>MORSOMT!</p>
10412 </blockquote></p>
10413
10414 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
10415 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
10416 (at) nuug.no.</p>
10417
10418       </div>
10419       <div class="tags">
10420
10421
10422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10423
10424
10425       </div>
10426     </div>
10427     <div class="padding"></div>
10428
10429     <div class="entry">
10430       <div class="title">
10431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
10432       </div>
10433       <div class="date">
10434          9th November 2010
10435       </div>
10436       <div class="body">
10437         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
10438 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
10439 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
10440 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
10441 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
10442 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
10443 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
10444 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
10445
10446 <p><blockquote>
10447 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
10448 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
10449 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
10450 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
10451
10452 <p>Hei.</p>
10453
10454 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
10455 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
10456 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
10457
10458 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
10459 søke på i &lt;URL:
10460 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
10461 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
10462 &lt;URL:
10463 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
10464
10465 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
10466 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
10467
10468 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
10469 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
10470 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
10471 gjøre egne søk.</p>
10472
10473 <p>Vennlig hilsen,
10474 <br>--
10475 <br>Petter Reinholdtsen
10476 </blockquote></p>
10477
10478 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
10479
10480 <p><blockquote>
10481 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
10482 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
10483 <br>To: Petter Reinholdtsen
10484 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
10485
10486 <p>Viser til e-post av 2. november.
10487
10488 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10489 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10490 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10491 personopplysninger.</p>
10492
10493 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
10494 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
10495
10496 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
10497 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
10498 finner her:
10499 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
10500
10501 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
10502 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
10503 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
10504 opp.</p>
10505
10506 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
10507 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
10508 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
10509 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
10510 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
10511 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
10512
10513 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
10514 overvåke med kamera, se lenke:
10515 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
10516
10517 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
10518 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
10519 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
10520 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
10521 kameraet anmeldes til politiet.</p>
10522
10523 <p>Med vennlig hilsen</p>
10524
10525 <p>Maria Bakke
10526 <br>Juridisk veiledningstjeneste
10527 <br>Datatilsynet</p>
10528 </blockquote></p>
10529
10530 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
10531 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
10532 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
10533 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
10534 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
10535 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
10536 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
10537 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
10538 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
10539 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
10540 konsekvenser.</p>
10541
10542 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
10543 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
10544 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
10545 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
10546 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
10547 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
10548 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
10549
10550       </div>
10551       <div class="tags">
10552
10553
10554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10555
10556
10557       </div>
10558     </div>
10559     <div class="padding"></div>
10560
10561     <div class="entry">
10562       <div class="title">
10563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
10564       </div>
10565       <div class="date">
10566          1st November 2010
10567       </div>
10568       <div class="body">
10569         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
10570 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
10571 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
10572 fribrukskart til sine tjenester:</p>
10573
10574 <p><ul>
10575
10576 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
10577 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
10578 XML feature extracts via
10579 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
10580 nedlastingssider</a>.</li>
10581
10582 <li>Geofabric tilbyr
10583 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
10584 XML</a>,
10585 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
10586 protobuf binærformat</a> og
10587 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
10588 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
10589
10590 <li>Frikart.no tilbyr
10591 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
10592 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
10593
10594 </ul></p>
10595
10596 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
10597 dermed være noe for enhver smak.</p>
10598
10599       </div>
10600       <div class="tags">
10601
10602
10603         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10604
10605
10606       </div>
10607     </div>
10608     <div class="padding"></div>
10609
10610     <div class="entry">
10611       <div class="title">
10612         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
10613       </div>
10614       <div class="date">
10615         30th October 2010
10616       </div>
10617       <div class="body">
10618         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
10619 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
10620 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
10621 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
10622 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
10623 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
10624
10625 <p><blockquote>
10626 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
10627 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
10628 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
10629 nødvendige forkunnskapen."</p>
10630
10631 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
10632 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
10633 er å forlede leseren.</p>
10634
10635 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
10636 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
10637
10638 <p>Anbefaler forresten å lese
10639 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
10640 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
10641 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
10642 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
10643 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
10644 opp under.</p>
10645 </blockquote></p>
10646
10647 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
10648 NRKBeta:</p>
10649
10650 <p><blockquote>
10651 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
10652 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
10653 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
10654 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
10655 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
10656
10657 <p>Hei Petter.
10658 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
10659 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
10660 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10661 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
10662
10663 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
10664 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10665 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
10666
10667 <p>Med hilsen,
10668 <br>-anders</p>
10669
10670 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
10671 </blockquote></p>
10672
10673 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
10674 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
10675 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
10676 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
10677 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
10678
10679 <p><blockquote>
10680 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
10681 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
10682 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
10683 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
10684 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
10685 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
10686 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
10687
10688 <p>[Anders Hofseth]
10689 <br>> Hei Petter.</p>
10690
10691 <p>Hei.</p>
10692
10693 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
10694 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
10695 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10696 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
10697
10698 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
10699 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
10700
10701 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
10702 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
10703 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
10704
10705 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
10706 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
10707 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
10708 det.</p>
10709
10710 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
10711 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
10712 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
10713
10714 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
10715 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10716 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
10717
10718 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
10719 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
10720 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
10721 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
10722 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
10723 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
10724 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
10725
10726 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
10727 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
10728 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
10729
10730 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
10731 titt på
10732 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
10733 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
10734
10735 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
10736 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
10737 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
10738 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
10739 langt på overtid.</p>
10740
10741 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
10742
10743 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
10744 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
10745 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
10746 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
10747 ryggraden på plass.</p>
10748
10749 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
10750
10751 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
10752 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
10753 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
10754 NRK1. :)</p>
10755
10756 <p>Vennlig hilsen,
10757 <br>--
10758 <br>Petter Reinholdtsen</p>
10759
10760       </div>
10761       <div class="tags">
10762
10763
10764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10765
10766
10767       </div>
10768     </div>
10769     <div class="padding"></div>
10770
10771     <div class="entry">
10772       <div class="title">
10773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
10774       </div>
10775       <div class="date">
10776         17th October 2010
10777       </div>
10778       <div class="body">
10779         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
10780 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
10781 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
10782 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
10783 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
10784 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
10785 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
10786 leveranser.</p>
10787
10788 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
10789 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
10790 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
10791 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
10792 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
10793 støtter.</p>
10794
10795 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
10796 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
10797 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
10798 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
10799 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
10800 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
10801 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
10802 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
10803 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
10804 fungere:</p>
10805
10806 <p><blockquote>
10807 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
10808 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
10809 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
10810 når en kobler seg til oppstart via ssh.
10811 </blockquote></p>
10812
10813 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
10814 VT100-spesifikasjonen.</p>
10815
10816 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
10817 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
10818
10819 <p><blockquote>
10820 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
10821 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
10822 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
10823 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
10824 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
10825 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
10826 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
10827 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
10828 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
10829 Opera 9, etc.
10830 </blockquote></p>
10831
10832 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
10833 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
10834 nettlesere?</p>
10835
10836 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
10837 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
10838 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
10839 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
10840 i anbudsutlysninger?</p>
10841
10842 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
10843 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
10844 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
10845 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
10846 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
10847
10848       </div>
10849       <div class="tags">
10850
10851
10852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10853
10854
10855       </div>
10856     </div>
10857     <div class="padding"></div>
10858
10859     <div class="entry">
10860       <div class="title">
10861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
10862       </div>
10863       <div class="date">
10864         14th October 2010
10865       </div>
10866       <div class="body">
10867         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
10868 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
10869 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
10870 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
10871 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
10872 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
10873 så langt.</p>
10874
10875 <p><blockquote>
10876 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
10877 <br>From: Petter Reinholdtsen
10878 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
10879 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10880
10881 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
10882 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
10883 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
10884 bruksvilkårene[2]:</p>
10885
10886 <p><blockquote>
10887   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
10888   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
10889   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
10890 </blockquote></p>
10891
10892 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
10893 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
10894 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
10895
10896 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
10897 bil?</p>
10898
10899 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
10900 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
10901 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
10902 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
10903 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
10904 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
10905 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
10906 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
10907
10908 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
10909 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
10910 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
10911
10912 <p>Vennlig hilsen,
10913 <br>--
10914 <br>Petter Reinholdtsen
10915 </blockquote></p>
10916
10917 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
10918
10919 <p><blockquote>
10920 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
10921 <br>From: Henok Tesfazghi
10922 <br>To: Petter Reinholdtsen
10923 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10924
10925 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
10926
10927 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10928 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10929 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10930 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
10931 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
10932 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
10933 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
10934 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
10935 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
10936
10937 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
10938 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
10939 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
10940 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
10941 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
10942
10943 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
10944 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
10945 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
10946 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
10947 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
10948 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
10949 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
10950
10951 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
10952 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
10953 se lenke:
10954 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
10955 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
10956
10957
10958 <p>Vennlig hilsen
10959 <br>Henok Tesfazghi
10960 <br>Rådgiver, Datatilsynet
10961 </blockquote></p>
10962
10963 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
10964 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
10965 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
10966
10967       </div>
10968       <div class="tags">
10969
10970
10971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10972
10973
10974       </div>
10975     </div>
10976     <div class="padding"></div>
10977
10978     <div class="entry">
10979       <div class="title">
10980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
10981       </div>
10982       <div class="date">
10983         14th October 2010
10984       </div>
10985       <div class="body">
10986         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
10987 stemmer i debatten.</p>
10988
10989 <p><ul>
10990
10991 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
10992   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
10993   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
10994   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
10995
10996 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
10997   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
10998   oppdagelsen fra EFN.</li>
10999
11000 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
11001   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
11002   Dagbladet</li>
11003
11004 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
11005   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
11006
11007 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
11008 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
11009
11010 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
11011   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
11012   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
11013   årene.</li>
11014
11015 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
11016   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
11017   Bjørn Remseth i EFN</li>
11018
11019 </ul></p>
11020
11021       </div>
11022       <div class="tags">
11023
11024
11025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11026
11027
11028       </div>
11029     </div>
11030     <div class="padding"></div>
11031
11032     <div class="entry">
11033       <div class="title">
11034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
11035       </div>
11036       <div class="date">
11037          1st October 2010
11038       </div>
11039       <div class="body">
11040         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
11041 talks</a> kringkastet på
11042 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
11043 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
11044 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
11045 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
11046 mine favoritter er
11047 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
11048 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
11049 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
11050 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
11051 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
11052 undertekster.  Registrer deg på
11053 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
11054 dag!</p>
11055
11056 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
11057 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
11058 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
11059 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
11060 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
11061 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
11062 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
11063 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
11064 ser i dag ut til å være
11065 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
11066 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
11067
11068       </div>
11069       <div class="tags">
11070
11071
11072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11073
11074
11075       </div>
11076     </div>
11077     <div class="padding"></div>
11078
11079     <div class="entry">
11080       <div class="title">
11081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
11082       </div>
11083       <div class="date">
11084         23rd September 2010
11085       </div>
11086       <div class="body">
11087         <p>Jeg er med i
11088 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
11089 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
11090 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
11091 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
11092 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
11093 lese.</p>
11094
11095 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
11096 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
11097 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
11098 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
11099 Bilkollektivet.
11100 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
11101 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
11102 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
11103 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
11104 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
11105 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
11106 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
11107 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
11108 2010-08-26:</p>
11109
11110 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
11111 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
11112 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
11113
11114 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
11115 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
11116 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
11117 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
11118 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
11119
11120       </div>
11121       <div class="tags">
11122
11123
11124         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11125
11126
11127       </div>
11128     </div>
11129     <div class="padding"></div>
11130
11131     <div class="entry">
11132       <div class="title">
11133         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11134       </div>
11135       <div class="date">
11136         22nd September 2010
11137       </div>
11138       <div class="body">
11139         <p>For ca. et og et halvt år siden
11140 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
11141 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
11142 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
11143 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
11144 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
11145 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
11146 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
11147
11148 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
11149 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
11150 automatisk over i
11151 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
11152 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
11153 OSM-dumpen for Norge.</p>
11154
11155       </div>
11156       <div class="tags">
11157
11158
11159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11160
11161
11162       </div>
11163     </div>
11164     <div class="padding"></div>
11165
11166     <div class="entry">
11167       <div class="title">
11168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
11169       </div>
11170       <div class="date">
11171         15th September 2010
11172       </div>
11173       <div class="body">
11174         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
11175 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
11176 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
11177 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
11178 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
11179 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
11180 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
11181
11182 <p>Fant en grei kilde for dette i et
11183 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
11184 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
11185
11186 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
11187 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
11188 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
11189 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
11190 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
11191 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
11192 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
11193 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
11194
11195 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
11196 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
11197 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
11198 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
11199 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
11200 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
11201 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
11202 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
11203
11204       </div>
11205       <div class="tags">
11206
11207
11208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11209
11210
11211       </div>
11212     </div>
11213     <div class="padding"></div>
11214
11215     <div class="entry">
11216       <div class="title">
11217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
11218       </div>
11219       <div class="date">
11220          7th September 2010
11221       </div>
11222       <div class="body">
11223         <p>Jeg ble riktig fascinert av
11224 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
11225 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
11226 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
11227 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
11228 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
11229 som er tilgjengelig på
11230 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
11231 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
11232 kan kjøpe for penger får til.</p>
11233
11234 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
11235 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
11236 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
11237 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
11238 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
11239 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
11240 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
11241 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
11242 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
11243 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
11244
11245       </div>
11246       <div class="tags">
11247
11248
11249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11250
11251
11252       </div>
11253     </div>
11254     <div class="padding"></div>
11255
11256     <div class="entry">
11257       <div class="title">
11258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
11259       </div>
11260       <div class="date">
11261         31st August 2010
11262       </div>
11263       <div class="body">
11264         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
11265 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
11266 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
11267 behandling</a> i Stortinget.
11268 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
11269 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
11270
11271 <p>Håper det får flertall.</p>
11272
11273       </div>
11274       <div class="tags">
11275
11276
11277         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11278
11279
11280       </div>
11281     </div>
11282     <div class="padding"></div>
11283
11284     <div class="entry">
11285       <div class="title">
11286         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
11287       </div>
11288       <div class="date">
11289         28th August 2010
11290       </div>
11291       <div class="body">
11292         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
11293 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
11294 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
11295 nettopp over en
11296 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
11297 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
11298 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
11299 veldig sans for piloten omtalt i <a
11300 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
11301 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
11302 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
11303 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
11304 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
11305 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
11306 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
11307 tiltakene.</p>
11308
11309 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
11310 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
11311 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
11312 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
11313 problemet.</p>
11314
11315 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
11316 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
11317 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
11318 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
11319 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
11320 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
11321
11322       </div>
11323       <div class="tags">
11324
11325
11326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11327
11328
11329       </div>
11330     </div>
11331     <div class="padding"></div>
11332
11333     <div class="entry">
11334       <div class="title">
11335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
11336       </div>
11337       <div class="date">
11338         26th August 2010
11339       </div>
11340       <div class="body">
11341         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
11342 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
11343 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
11344 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
11345 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
11346 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
11347 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
11348 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
11349 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
11350 Løsningen leveres av
11351 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
11352 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
11353 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
11354 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
11355 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
11356 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
11357 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
11358 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
11359 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
11360
11361       </div>
11362       <div class="tags">
11363
11364
11365         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11366
11367
11368       </div>
11369     </div>
11370     <div class="padding"></div>
11371
11372     <div class="entry">
11373       <div class="title">
11374         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
11375       </div>
11376       <div class="date">
11377         23rd August 2010
11378       </div>
11379       <div class="body">
11380         <p>I Norge pågår en prosess for å
11381 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
11382 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
11383 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
11384 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
11385 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
11386 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
11387 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
11388 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
11389 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
11390 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
11391 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
11392 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
11393 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
11394
11395 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
11396 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
11397 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
11398 etter land.  En
11399 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
11400 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
11401 der valgkomisjonen har valgt
11402 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
11403 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
11404 valgsystemet.</p>
11405
11406 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
11407 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
11408 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
11409 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
11410
11411 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
11412 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
11413 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
11414 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
11415 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
11416 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
11417 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
11418
11419       </div>
11420       <div class="tags">
11421
11422
11423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11424
11425
11426       </div>
11427     </div>
11428     <div class="padding"></div>
11429
11430     <div class="entry">
11431       <div class="title">
11432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
11433       </div>
11434       <div class="date">
11435         21st August 2010
11436       </div>
11437       <div class="body">
11438         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
11439 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
11440 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
11441 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
11442 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
11443 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
11444 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
11445 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
11446 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
11447 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
11448 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
11449 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
11450 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
11451 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
11452 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
11453 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
11454 utgangspunkt i den.</p>
11455
11456 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
11457 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
11458 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
11459 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
11460 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
11461 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
11462 klienten om til en tjener.</p>
11463
11464 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
11465 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
11466 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
11467 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
11468 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
11469 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
11470 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
11471
11472 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
11473 samle notater og referanser på <a
11474 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
11475 der hvis du er nysgjerrig.</p>
11476
11477       </div>
11478       <div class="tags">
11479
11480
11481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11482
11483
11484       </div>
11485     </div>
11486     <div class="padding"></div>
11487
11488     <div class="entry">
11489       <div class="title">
11490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
11491       </div>
11492       <div class="date">
11493         18th August 2010
11494       </div>
11495       <div class="body">
11496         <p>Jeg kjøpte nettopp to
11497 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
11498 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
11499 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
11500 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
11501 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
11502 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
11503 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
11504 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
11505
11506 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
11507 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
11508 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
11509 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
11510 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
11511 firmwaren. :)</p>
11512
11513 <ul>
11514 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
11515 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
11516 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
11517 </ul>
11518
11519       </div>
11520       <div class="tags">
11521
11522
11523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11524
11525
11526       </div>
11527     </div>
11528     <div class="padding"></div>
11529
11530     <div class="entry">
11531       <div class="title">
11532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
11533       </div>
11534       <div class="date">
11535         22nd July 2010
11536       </div>
11537       <div class="body">
11538         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
11539 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
11540 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
11541 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
11542 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
11543 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
11544 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
11545
11546 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
11547 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
11548 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
11549 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
11550 fornøyd.</p>
11551
11552 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
11553 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
11554 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
11555
11556 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
11557 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
11558 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
11559 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
11560 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
11561
11562       </div>
11563       <div class="tags">
11564
11565
11566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11567
11568
11569       </div>
11570     </div>
11571     <div class="padding"></div>
11572
11573     <div class="entry">
11574       <div class="title">
11575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
11576       </div>
11577       <div class="date">
11578          8th July 2010
11579       </div>
11580       <div class="body">
11581         <p>De siste dagene har Aftenposten
11582 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
11583 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
11584 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
11585 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
11586 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
11587 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
11588 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
11589 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
11590 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
11591 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
11592 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
11593 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
11594 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
11595 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
11596 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
11597 Office.</p>
11598
11599 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
11600 offentlig myndighet?</p>
11601
11602       </div>
11603       <div class="tags">
11604
11605
11606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11607
11608
11609       </div>
11610     </div>
11611     <div class="padding"></div>
11612
11613     <div class="entry">
11614       <div class="title">
11615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
11616       </div>
11617       <div class="date">
11618         16th June 2010
11619       </div>
11620       <div class="body">
11621         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
11622 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
11623 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
11624 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
11625 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
11626 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
11627 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
11628 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
11629 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
11630 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
11631 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
11632
11633 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
11634 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
11635
11636 <blockquote>
11637 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
11638
11639 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
11640 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
11641 hver enhet.</p>
11642
11643 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
11644 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
11645 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
11646
11647 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
11648 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
11649 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
11650 </blockquote>
11651
11652 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
11653 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
11654 håndheves strengt.</p>
11655
11656       </div>
11657       <div class="tags">
11658
11659
11660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11661
11662
11663       </div>
11664     </div>
11665     <div class="padding"></div>
11666
11667     <div class="entry">
11668       <div class="title">
11669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
11670       </div>
11671       <div class="date">
11672         12th June 2010
11673       </div>
11674       <div class="body">
11675         <p>Veldig glad for å oppdage via
11676 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
11677 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
11678 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
11679 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
11680 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
11681 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
11682 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
11683 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
11684 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
11685 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
11686 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
11687 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
11688 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
11689 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
11690 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
11691 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
11692 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
11693 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
11694 anstrenge oss for å beholde.</p>
11695
11696       </div>
11697       <div class="tags">
11698
11699
11700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11701
11702
11703       </div>
11704     </div>
11705     <div class="padding"></div>
11706
11707     <div class="entry">
11708       <div class="title">
11709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
11710       </div>
11711       <div class="date">
11712          9th June 2010
11713       </div>
11714       <div class="body">
11715         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
11716 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
11717 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
11718 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
11719 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
11720 blygsel:</p>
11721
11722 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
11723 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
11724 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
11725 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
11726 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
11727 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
11728
11729 <p>En <a
11730 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
11731 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
11732 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
11733 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
11734 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
11735 nettet sendte meg til
11736 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
11737 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
11738
11739 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
11740 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
11741 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
11742 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
11743 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
11744
11745 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
11746 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
11747 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
11748 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
11749 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
11750 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
11751 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
11752 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
11753 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
11754
11755 <blockquote>
11756 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
11757 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
11758 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
11759 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
11760 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
11761 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
11762 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
11763 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
11764
11765 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
11766 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
11767 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
11768 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
11769 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
11770 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
11771 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
11772 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
11773 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
11774 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
11775
11776 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
11777 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
11778 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
11779 administrasjon av brukarar.</p>
11780
11781 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
11782 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
11783 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
11784 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
11785 arbeid.</p>
11786 </blockquote>
11787
11788 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
11789 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
11790 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
11791 minner.</p>
11792
11793       </div>
11794       <div class="tags">
11795
11796
11797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11798
11799
11800       </div>
11801     </div>
11802     <div class="padding"></div>
11803
11804     <div class="entry">
11805       <div class="title">
11806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
11807       </div>
11808       <div class="date">
11809          2nd June 2010
11810       </div>
11811       <div class="body">
11812         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
11813 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
11814 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
11815 fikset på togproblemene i Norge.</p>
11816
11817 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
11818 effekt på området der?</p>
11819
11820       </div>
11821       <div class="tags">
11822
11823
11824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11825
11826
11827       </div>
11828     </div>
11829     <div class="padding"></div>
11830
11831     <div class="entry">
11832       <div class="title">
11833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
11834       </div>
11835       <div class="date">
11836         21st May 2010
11837       </div>
11838       <div class="body">
11839         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
11840 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
11841 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
11842 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
11843
11844 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
11845 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
11846 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
11847
11848 <pre>
11849 Flytoget Airport Express Train
11850
11851 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
11852 Kategori         : Voksen
11853 Pris             : Nok 170,00
11854 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
11855 Betaling         : Kontant
11856 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
11857 Utstedt:         : 08.05.10
11858 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
11859 Billetttype      : Enkeltbillett
11860
11861 102-1015-100508-48382-01-08
11862 </pre>
11863
11864 <p>På selve magnetstripen er innholdet
11865 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
11866 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
11867 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
11868 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
11869 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
11870
11871 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
11872 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
11873 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
11874
11875 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
11876
11877 <pre>
11878 Romnummer 727
11879 Hurtigruten
11880 Midnatsol
11881 Reinholdtsen
11882 Petter
11883 Bookingno: SAX69   0742193
11884 Harstad-Bergen
11885 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
11886 Lugar fra Risøyhamn
11887 Kost: FRO=4
11888 </pre>
11889
11890 <p>På selve magnetstripen er innholdet
11891 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
11892 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
11893
11894       </div>
11895       <div class="tags">
11896
11897
11898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11899
11900
11901       </div>
11902     </div>
11903     <div class="padding"></div>
11904
11905     <div class="entry">
11906       <div class="title">
11907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
11908       </div>
11909       <div class="date">
11910          6th March 2010
11911       </div>
11912       <div class="body">
11913         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
11914 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
11915 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
11916 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
11917 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
11918 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
11919 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
11920 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
11921
11922 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
11923
11924       </div>
11925       <div class="tags">
11926
11927
11928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11929
11930
11931       </div>
11932     </div>
11933     <div class="padding"></div>
11934
11935     <div class="entry">
11936       <div class="title">
11937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
11938       </div>
11939       <div class="date">
11940          3rd March 2010
11941       </div>
11942       <div class="body">
11943         <p>Den norske bokbransjen har
11944 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
11945 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
11946 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
11947 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
11948 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
11949 eller nei.
11950 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
11951 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
11952 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
11953 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
11954 gjerne gjøre for min del.</p>
11955
11956 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
11957 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
11958 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
11959 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
11960 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
11961 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
11962 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
11963
11964 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
11965 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
11966 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
11967 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
11968 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
11969 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
11970 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
11971 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
11972 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
11973 der</a> for å se hva de har.
11974
11975       </div>
11976       <div class="tags">
11977
11978
11979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11980
11981
11982       </div>
11983     </div>
11984     <div class="padding"></div>
11985
11986     <div class="entry">
11987       <div class="title">
11988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
11989       </div>
11990       <div class="date">
11991         29th January 2010
11992       </div>
11993       <div class="body">
11994         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
11995 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
11996 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
11997 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
11998
11999 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
12000 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
12001 til artikkelen og
12002 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
12003 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
12004
12005 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
12006 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
12007 platforme.</blockquote></p>
12008
12009 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
12010
12011       </div>
12012       <div class="tags">
12013
12014
12015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12016
12017
12018       </div>
12019     </div>
12020     <div class="padding"></div>
12021
12022     <div class="entry">
12023       <div class="title">
12024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
12025       </div>
12026       <div class="date">
12027         30th December 2009
12028       </div>
12029       <div class="body">
12030         <p>Via Slashdot fant jeg en
12031 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
12032 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
12033 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
12034 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
12035 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
12036
12037 <p>Oppdatering: Kom over
12038 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
12039 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
12040 på flyplassene.</p>
12041
12042       </div>
12043       <div class="tags">
12044
12045
12046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12047
12048
12049       </div>
12050     </div>
12051     <div class="padding"></div>
12052
12053     <div class="entry">
12054       <div class="title">
12055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
12056       </div>
12057       <div class="date">
12058         17th December 2009
12059       </div>
12060       <div class="body">
12061         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
12062 av en avgjørelse på årsmøtet i
12063 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
12064 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
12065 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
12066 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
12067 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
12068 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
12069 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
12070 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
12071 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
12072 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
12073 til å arrangere
12074 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
12075 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
12076 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
12077 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
12078 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
12079 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12080 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
12081 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12082 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12083 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
12084 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
12085 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
12086 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12087 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
12088 Resten er historie. :)</p>
12089
12090       </div>
12091       <div class="tags">
12092
12093
12094         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12095
12096
12097       </div>
12098     </div>
12099     <div class="padding"></div>
12100
12101     <div class="entry">
12102       <div class="title">
12103         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
12104       </div>
12105       <div class="date">
12106          8th December 2009
12107       </div>
12108       <div class="body">
12109         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12110 TV.  Foredraget om
12111 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
12112 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12113 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12114 teksting av video skulle gjøres.</p>
12115
12116 <p>NUUG har vært involvert i
12117 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
12118 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12119 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
12120
12121 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12122 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12123 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
12124 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
12125 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
12126
12127       </div>
12128       <div class="tags">
12129
12130
12131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12132
12133
12134       </div>
12135     </div>
12136     <div class="padding"></div>
12137
12138     <div class="entry">
12139       <div class="title">
12140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
12141       </div>
12142       <div class="date">
12143         12th November 2009
12144       </div>
12145       <div class="body">
12146         <p>Dagens
12147 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
12148 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
12149 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
12150 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
12151 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
12152 interesse.</p>
12153
12154 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
12155 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
12156 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
12157 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
12158 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
12159 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
12160 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
12161 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
12162 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
12163 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
12164
12165 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
12166 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
12167 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
12168 nok fortsette å bruke data fra
12169 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
12170 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
12171 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
12172
12173 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
12174 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
12175 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
12176 er ubrukelig til dette.</p>
12177
12178 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
12179 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
12180 nye i stedet</a>.</p>
12181
12182       </div>
12183       <div class="tags">
12184
12185
12186         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12187
12188
12189       </div>
12190     </div>
12191     <div class="padding"></div>
12192
12193     <div class="entry">
12194       <div class="title">
12195         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
12196       </div>
12197       <div class="date">
12198          6th November 2009
12199       </div>
12200       <div class="body">
12201         <p>Det er svært gledelig å se at
12202 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
12203 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
12204 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
12205 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
12206 behandlet, som har
12207 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
12208 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
12209 Polen.</p>
12210
12211 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
12212 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
12213 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
12214 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
12215 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
12216 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
12217 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
12218 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
12219 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
12220 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
12221 publiserer, ikke noen andre.</p>
12222
12223 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
12224 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
12225
12226       </div>
12227       <div class="tags">
12228
12229
12230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12231
12232
12233       </div>
12234     </div>
12235     <div class="padding"></div>
12236
12237     <div class="entry">
12238       <div class="title">
12239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
12240       </div>
12241       <div class="date">
12242          2nd November 2009
12243       </div>
12244       <div class="body">
12245         <p>Under helgens utviklersamling i
12246 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
12247 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
12248 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
12249 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
12250 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
12251 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
12252 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
12253 hjertelig velkommen til
12254 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
12255 inn</a>. Formålet lyder:</p>
12256
12257 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
12258 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
12259 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
12260 GNU.</blockquote>
12261
12262       </div>
12263       <div class="tags">
12264
12265
12266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12267
12268
12269       </div>
12270     </div>
12271     <div class="padding"></div>
12272
12273     <div class="entry">
12274       <div class="title">
12275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
12276       </div>
12277       <div class="date">
12278         30th October 2009
12279       </div>
12280       <div class="body">
12281         <p>Min hovedbankforbindelse,
12282 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
12283 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
12284 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
12285 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
12286 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
12287 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
12288 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
12289 BankID-avtalen.</p>
12290
12291 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
12292 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
12293 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
12294 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
12295 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
12296 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
12297 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
12298 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
12299 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
12300 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
12301 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
12302 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
12303 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
12304
12305 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
12306 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
12307 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
12308 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
12309 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
12310 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
12311 passord.</p>
12312
12313
12314 <p>I postbankens
12315 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
12316 for BankID</a> står følgende:</p>
12317
12318 <blockquote>
12319   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
12320
12321   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
12322   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
12323   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
12324   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
12325   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
12326   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
12327   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
12328 </blockquote>
12329
12330 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
12331 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
12332 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
12333 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
12334 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
12335 for å få BankID.</p>
12336
12337 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
12338 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
12339 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
12340 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
12341 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
12342 signere avtaler på vegne av meg.</p>
12343
12344 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
12345 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
12346 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
12347 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
12348 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
12349 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
12350 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
12351 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
12352 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
12353
12354 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
12355 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
12356 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
12357 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
12358 begrensing.</p>
12359
12360 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
12361 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
12362 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
12363 nettbankkontroll over egne midler. :(
12364
12365 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
12366 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
12367 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
12368 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
12369 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
12370 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
12371 til BankID-modellen.</p>
12372
12373       </div>
12374       <div class="tags">
12375
12376
12377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12378
12379
12380       </div>
12381     </div>
12382     <div class="padding"></div>
12383
12384     <div class="entry">
12385       <div class="title">
12386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
12387       </div>
12388       <div class="date">
12389         10th October 2009
12390       </div>
12391       <div class="body">
12392         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
12393 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
12394 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
12395 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
12396 resultatet fra den rettsaken.</p>
12397
12398 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
12399 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
12400 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
12401 sensur".  Jeg tok en titt på
12402 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
12403 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
12404 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
12405 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
12406 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
12407 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
12408 korrekt sitert.</p>
12409
12410 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
12411 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
12412 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
12413 musikkbransjenes egne tall?  De har
12414 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
12415 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
12416 bruk av musikk.</p>
12417
12418       </div>
12419       <div class="tags">
12420
12421
12422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12423
12424
12425       </div>
12426     </div>
12427     <div class="padding"></div>
12428
12429     <div class="entry">
12430       <div class="title">
12431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
12432       </div>
12433       <div class="date">
12434         23rd September 2009
12435       </div>
12436       <div class="body">
12437         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
12438 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
12439 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
12440 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
12441 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
12442 en
12443 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
12444 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
12445 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
12446 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
12447 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
12448 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
12449 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
12450 papirbøker.</p>
12451
12452 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
12453 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
12454 DRM må anses som et kjøp.</p>
12455
12456       </div>
12457       <div class="tags">
12458
12459
12460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12461
12462
12463       </div>
12464     </div>
12465     <div class="padding"></div>
12466
12467     <div class="entry">
12468       <div class="title">
12469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
12470       </div>
12471       <div class="date">
12472         23rd August 2009
12473       </div>
12474       <div class="body">
12475         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
12476 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
12477 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
12478 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
12479 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
12480
12481 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
12482 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
12483 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
12484 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
12485
12486 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
12487 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
12488 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
12489 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
12490 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
12491 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
12492 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
12493 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
12494
12495 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
12496 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
12497 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
12498 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
12499 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
12500 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
12501 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
12502 ikke har sjøkart i båten.</p>
12503
12504 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
12505 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
12506 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
12507 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
12508 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
12509 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
12510 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
12511
12512 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
12513 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
12514 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
12515 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
12516 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
12517
12518 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
12519 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
12520 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
12521
12522 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
12523 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
12524 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
12525 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
12526 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
12527 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
12528
12529       </div>
12530       <div class="tags">
12531
12532
12533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12534
12535
12536       </div>
12537     </div>
12538     <div class="padding"></div>
12539
12540     <div class="entry">
12541       <div class="title">
12542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
12543       </div>
12544       <div class="date">
12545          9th July 2009
12546       </div>
12547       <div class="body">
12548         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
12549 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
12550 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
12551 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
12552 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
12553 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
12554 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
12555 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
12556 UTKAST</a>".</p>
12557
12558 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
12559 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
12560 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
12561 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
12562 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
12563 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
12564 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
12565 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
12566 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
12567 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
12568
12569       </div>
12570       <div class="tags">
12571
12572
12573         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12574
12575
12576       </div>
12577     </div>
12578     <div class="padding"></div>
12579
12580     <div class="entry">
12581       <div class="title">
12582         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
12583       </div>
12584       <div class="date">
12585          6th July 2009
12586       </div>
12587       <div class="body">
12588         <p>Jeg ble glad da regjeringen
12589 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
12590 versjon 2 av
12591 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
12592 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
12593 faktisk var vedtatt etter
12594 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
12595 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
12596 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
12597 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
12598 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
12599 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
12600 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
12601 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
12602 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
12603 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
12604 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
12605 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
12606 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
12607 lyden.</p>
12608
12609 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
12610 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
12611 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
12612 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
12613 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
12614 mot dette i
12615 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
12616 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
12617
12618 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
12619 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
12620 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
12621 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
12622
12623       </div>
12624       <div class="tags">
12625
12626
12627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12628
12629
12630       </div>
12631     </div>
12632     <div class="padding"></div>
12633
12634     <div class="entry">
12635       <div class="title">
12636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
12637       </div>
12638       <div class="date">
12639         26th June 2009
12640       </div>
12641       <div class="body">
12642         <p>I
12643 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
12644 sin høringsuttalelse</a> til
12645 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
12646 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
12647 de av seg følgende FUD-perle:</p>
12648
12649 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
12650   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
12651   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
12652   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
12653   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
12654   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
12655   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
12656   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
12657   standarder."</blockquote></p>
12658
12659 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
12660 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
12661 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
12662 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
12663 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
12664 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
12665 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
12666
12667 under standardisering via IETF, med
12668 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
12669 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
12670 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
12671 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
12672 jeg ikke finner tegn til at <a
12673 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
12674 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
12675 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
12676 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
12677 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
12678 til FLAC.</p>
12679
12680 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
12681 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
12682 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
12683
12684       </div>
12685       <div class="tags">
12686
12687
12688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12689
12690
12691       </div>
12692     </div>
12693     <div class="padding"></div>
12694
12695     <div class="entry">
12696       <div class="title">
12697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
12698       </div>
12699       <div class="date">
12700         17th June 2009
12701       </div>
12702       <div class="body">
12703         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
12704 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
12705 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
12706 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
12707 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
12708 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
12709 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
12710 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
12711 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
12712 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
12713 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
12714 stemmene har vært oppbevart.</p>
12715
12716 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
12717 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
12718 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
12719 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
12720 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
12721 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
12722 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
12723 innført.</p>
12724
12725 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
12726 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
12727 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
12728 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
12729 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
12730 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
12731 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
12732
12733       </div>
12734       <div class="tags">
12735
12736
12737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12738
12739
12740       </div>
12741     </div>
12742     <div class="padding"></div>
12743
12744     <div class="entry">
12745       <div class="title">
12746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
12747       </div>
12748       <div class="date">
12749         19th May 2009
12750       </div>
12751       <div class="body">
12752         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
12753 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
12754 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
12755 uttalelsene som er kommet inn til
12756 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
12757 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
12758 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
12759 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
12760 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
12761 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
12762 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
12763 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
12764 bidrar positivt.</p>
12765
12766       </div>
12767       <div class="tags">
12768
12769
12770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12771
12772
12773       </div>
12774     </div>
12775     <div class="padding"></div>
12776
12777     <div class="entry">
12778       <div class="title">
12779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
12780       </div>
12781       <div class="date">
12782         17th May 2009
12783       </div>
12784       <div class="body">
12785         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
12786 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
12787 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
12788 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
12789 dager siden kom
12790 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
12791 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
12792 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
12793 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
12794 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
12795
12796 <blockquote>
12797 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
12798 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
12799 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
12800 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
12801 </blockquote>
12802
12803 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
12804 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
12805 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
12806 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
12807 Copyright Treaty Work?</a></p>
12808
12809 <p>Fant lenkene via <a
12810 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
12811 på Slashdot</a>.</p>
12812
12813       </div>
12814       <div class="tags">
12815
12816
12817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12818
12819
12820       </div>
12821     </div>
12822     <div class="padding"></div>
12823
12824     <div class="entry">
12825       <div class="title">
12826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
12827       </div>
12828       <div class="date">
12829         16th May 2009
12830       </div>
12831       <div class="body">
12832         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
12833 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
12834 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
12835 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
12836 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
12837 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
12838 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
12839 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
12840 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
12841 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
12842 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
12843 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
12844 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
12845 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
12846
12847 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
12848 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
12849 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
12850 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
12851 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
12852 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
12853 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
12854 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
12855 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
12856 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
12857 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
12858 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
12859 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
12860 er tilgjengelig i eksporten.</p>
12861
12862 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
12863 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
12864 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
12865 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
12866 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
12867
12868 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
12869 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
12870 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
12871 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
12872 ham.</p>
12873
12874 <p>Høres dette interessant ut, besøk
12875 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
12876 titt.</p>
12877
12878       </div>
12879       <div class="tags">
12880
12881
12882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12883
12884
12885       </div>
12886     </div>
12887     <div class="padding"></div>
12888
12889     <div class="entry">
12890       <div class="title">
12891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
12892       </div>
12893       <div class="date">
12894         16th May 2009
12895       </div>
12896       <div class="body">
12897         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
12898 og
12899 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
12900 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
12901 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
12902 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
12903 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
12904 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
12905 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
12906 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
12907 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
12908 Osloområdet.</p>
12909
12910       </div>
12911       <div class="tags">
12912
12913
12914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
12915
12916
12917       </div>
12918     </div>
12919     <div class="padding"></div>
12920
12921     <div class="entry">
12922       <div class="title">
12923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
12924       </div>
12925       <div class="date">
12926         10th May 2009
12927       </div>
12928       <div class="body">
12929         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
12930 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
12931 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
12932 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
12933 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
12934 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
12935 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
12936 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
12937 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
12938 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
12939 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
12940 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
12941 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
12942 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
12943 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
12944
12945 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
12946 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
12947 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
12948 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
12949 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
12950 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
12951 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
12952 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
12953 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
12954 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
12955 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
12956 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
12957 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
12958 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
12959 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
12960 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
12961 massemarkedet.</p>
12962
12963       </div>
12964       <div class="tags">
12965
12966
12967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12968
12969
12970       </div>
12971     </div>
12972     <div class="padding"></div>
12973
12974     <div class="entry">
12975       <div class="title">
12976         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
12977       </div>
12978       <div class="date">
12979          9th May 2009
12980       </div>
12981       <div class="body">
12982         <ul>
12983
12984 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
12985 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
12986 offentligheten.</li>
12987
12988 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
12989 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
12990
12991 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
12992 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
12993 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
12994
12995 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
12996 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
12997 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
12998
12999 </ul>
13000
13001       </div>
13002       <div class="tags">
13003
13004
13005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13006
13007
13008       </div>
13009     </div>
13010     <div class="padding"></div>
13011
13012     <div class="entry">
13013       <div class="title">
13014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
13015       </div>
13016       <div class="date">
13017          7th May 2009
13018       </div>
13019       <div class="body">
13020         <p>Kom over
13021 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
13022 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
13023 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13024 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
13025 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
13026 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
13027 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
13028
13029       </div>
13030       <div class="tags">
13031
13032
13033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13034
13035
13036       </div>
13037     </div>
13038     <div class="padding"></div>
13039
13040     <div class="entry">
13041       <div class="title">
13042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
13043       </div>
13044       <div class="date">
13045          2nd May 2009
13046       </div>
13047       <div class="body">
13048         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
13049 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13050 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13051 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
13052 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13053 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13054 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13055 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13056 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13057 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
13058 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13059 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13060 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13061 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13062 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
13063 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13064 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
13065 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13066 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
13067 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
13068
13069 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13070 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13071 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13072 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
13073 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13074 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13075 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13076 betydelige.</p>
13077
13078       </div>
13079       <div class="tags">
13080
13081
13082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13083
13084
13085       </div>
13086     </div>
13087     <div class="padding"></div>
13088
13089     <div class="entry">
13090       <div class="title">
13091         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
13092       </div>
13093       <div class="date">
13094         26th April 2009
13095       </div>
13096       <div class="body">
13097         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13098 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
13099 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
13100 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13101 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13102 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13103 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
13104 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13105 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13106 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13107 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
13108 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
13109 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
13110 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13111 I dag er den 70 år.</p>
13112
13113 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
13114 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
13115 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
13116
13117       </div>
13118       <div class="tags">
13119
13120
13121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13122
13123
13124       </div>
13125     </div>
13126     <div class="padding"></div>
13127
13128     <div class="entry">
13129       <div class="title">
13130         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
13131       </div>
13132       <div class="date">
13133         24th April 2009
13134       </div>
13135       <div class="body">
13136         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13137 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13138 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
13139 ting fra noen år tilbake.</p>
13140
13141 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
13142 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13143 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13144 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13145 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
13146 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13147 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13148 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13149 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
13150 Norge AS</a> og
13151 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
13152 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
13153
13154 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
13155 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13156 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
13157 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
13158 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
13159 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
13160 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
13161
13162       </div>
13163       <div class="tags">
13164
13165
13166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13167
13168
13169       </div>
13170     </div>
13171     <div class="padding"></div>
13172
13173     <div class="entry">
13174       <div class="title">
13175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
13176       </div>
13177       <div class="date">
13178         23rd April 2009
13179       </div>
13180       <div class="body">
13181         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
13182 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13183 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13184 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13185 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13186 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
13187
13188 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13189 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13190 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
13191 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13192 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13193 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
13194 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13195 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
13196 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
13197 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
13198 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13199 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13200 som kunde.</p>
13201
13202 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
13203 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
13204 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
13205 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
13206 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
13207 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
13208 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
13209
13210       </div>
13211       <div class="tags">
13212
13213
13214         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13215
13216
13217       </div>
13218     </div>
13219     <div class="padding"></div>
13220
13221     <div class="entry">
13222       <div class="title">
13223         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
13224       </div>
13225       <div class="date">
13226         23rd April 2009
13227       </div>
13228       <div class="body">
13229         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
13230 melder</a> at
13231 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
13232 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
13233 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
13234 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
13235 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
13236 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
13237 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
13238 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
13239 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
13240 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
13241 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
13242 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
13243 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
13244 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
13245
13246 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
13247 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
13248 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
13249 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
13250
13251 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
13252 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
13253 fortløpende.</p>
13254
13255
13256       </div>
13257       <div class="tags">
13258
13259
13260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13261
13262
13263       </div>
13264     </div>
13265     <div class="padding"></div>
13266
13267     <div class="entry">
13268       <div class="title">
13269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
13270       </div>
13271       <div class="date">
13272         21st April 2009
13273       </div>
13274       <div class="body">
13275         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
13276 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
13277 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
13278 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
13279 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
13280 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
13281 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
13282 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
13283 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
13284 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
13285 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
13286 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
13287 i Bush-regjeringen.  Les mer i
13288 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
13289 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
13290 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
13291
13292       </div>
13293       <div class="tags">
13294
13295
13296         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13297
13298
13299       </div>
13300     </div>
13301     <div class="padding"></div>
13302
13303     <div class="entry">
13304       <div class="title">
13305         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
13306       </div>
13307       <div class="date">
13308         17th April 2009
13309       </div>
13310       <div class="body">
13311         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
13312 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
13313 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
13314 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
13315 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
13316 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
13317 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
13318 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
13319 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
13320 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
13321 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
13322 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
13323 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
13324 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
13325 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
13326 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
13327
13328       </div>
13329       <div class="tags">
13330
13331
13332         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13333
13334
13335       </div>
13336     </div>
13337     <div class="padding"></div>
13338
13339     <div class="entry">
13340       <div class="title">
13341         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
13342       </div>
13343       <div class="date">
13344         12th April 2009
13345       </div>
13346       <div class="body">
13347         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
13348 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
13349 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
13350 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
13351 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
13352 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
13353 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
13354 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
13355 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
13356 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
13357 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
13358
13359 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
13360 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
13361 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
13362 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
13363 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
13364 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
13365 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
13366 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
13367
13368 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
13369 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
13370 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
13371 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
13372 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
13373 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
13374 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
13375 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
13376 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
13377 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
13378 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
13379 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
13380 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
13381 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
13382 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
13383 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
13384 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
13385 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
13386 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
13387 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
13388 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
13389 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
13390 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
13391 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
13392 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
13393 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
13394 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
13395 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
13396 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
13397 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
13398 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
13399 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
13400
13401       </div>
13402       <div class="tags">
13403
13404
13405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13406
13407
13408       </div>
13409     </div>
13410     <div class="padding"></div>
13411
13412     <div class="entry">
13413       <div class="title">
13414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
13415       </div>
13416       <div class="date">
13417         10th April 2009
13418       </div>
13419       <div class="body">
13420         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
13421 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
13422 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
13423 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
13424 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
13425 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
13426 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
13427 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
13428 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
13429
13430 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
13431 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
13432 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
13433 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
13434 rettet mot seg.</p>
13435
13436       </div>
13437       <div class="tags">
13438
13439
13440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13441
13442
13443       </div>
13444     </div>
13445     <div class="padding"></div>
13446
13447     <div class="entry">
13448       <div class="title">
13449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
13450       </div>
13451       <div class="date">
13452         28th March 2009
13453       </div>
13454       <div class="body">
13455         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
13456 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
13457 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
13458 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
13459 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
13460 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
13461 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
13462 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
13463 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
13464 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
13465 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
13466 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
13467 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
13468 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
13469 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
13470 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
13471 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
13472 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
13473 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
13474 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
13475 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
13476 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
13477 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
13478 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
13479 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
13480 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
13481
13482 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
13483 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
13484 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
13485 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
13486 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
13487 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
13488 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
13489 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
13490 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
13491 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
13492 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
13493 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
13494 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
13495 unngå dette dumme.</p>
13496
13497 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
13498 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
13499 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
13500 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
13501 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
13502 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
13503 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
13504 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
13505
13506 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
13507 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
13508 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
13509 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
13510 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
13511 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
13512 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
13513 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
13514 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
13515 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
13516 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
13517 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
13518 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
13519 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
13520 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
13521 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
13522 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
13523 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
13524 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
13525 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
13526 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
13527 den måten.</p>
13528
13529 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
13530 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
13531 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
13532 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
13533 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
13534 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
13535 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
13536 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
13537 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
13538 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
13539 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
13540 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
13541 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
13542 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
13543
13544 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
13545 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
13546 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
13547 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
13548 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
13549 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
13550 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
13551 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
13552 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
13553
13554       </div>
13555       <div class="tags">
13556
13557
13558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13559
13560
13561       </div>
13562     </div>
13563     <div class="padding"></div>
13564
13565     <div class="entry">
13566       <div class="title">
13567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
13568       </div>
13569       <div class="date">
13570         27th March 2009
13571       </div>
13572       <div class="body">
13573         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
13574 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
13575 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
13576 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
13577 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
13578 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
13579 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
13580 antagelsene som legges til grunn.</p>
13581
13582 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
13583 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
13584 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
13585 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
13586 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
13587 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
13588 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
13589 middelalderen.</p>
13590
13591 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
13592 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
13593 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
13594 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
13595 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
13596 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
13597 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
13598 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
13599 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
13600 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
13601 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
13602 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
13603 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
13604 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
13605 dag.</p>
13606
13607 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
13608 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
13609 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
13610 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
13611 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
13612 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
13613 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
13614 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
13615 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
13616 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
13617 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
13618 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
13619 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
13620 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
13621 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
13622 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
13623 og matematikk.</p>
13624
13625 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
13626 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
13627 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
13628 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
13629 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
13630 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
13631 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
13632 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
13633 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
13634 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
13635 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
13636 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
13637 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
13638 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
13639 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
13640 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
13641
13642       </div>
13643       <div class="tags">
13644
13645
13646         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
13647
13648
13649       </div>
13650     </div>
13651     <div class="padding"></div>
13652
13653     <div class="entry">
13654       <div class="title">
13655         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
13656       </div>
13657       <div class="date">
13658         19th March 2009
13659       </div>
13660       <div class="body">
13661         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
13662 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
13663 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
13664 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
13665 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
13666 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
13667 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
13668 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
13669 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
13670 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
13671 har nok kraft til å få hele akslingen til å
13672 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
13673 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
13674 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
13675 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
13676 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
13677 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
13678 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
13679 må strammes skikkelig til før første
13680 utskrift.</p>
13681
13682 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
13683 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
13684 limingen, som
13685 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
13686 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
13687 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
13688 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
13689 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
13690 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
13691 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
13692
13693       </div>
13694       <div class="tags">
13695
13696
13697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13698
13699
13700       </div>
13701     </div>
13702     <div class="padding"></div>
13703
13704     <div class="entry">
13705       <div class="title">
13706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
13707       </div>
13708       <div class="date">
13709         15th March 2009
13710       </div>
13711       <div class="body">
13712         <p>Jeg kom over bloggposten
13713 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
13714 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
13715 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
13716 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
13717 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
13718
13719       </div>
13720       <div class="tags">
13721
13722
13723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13724
13725
13726       </div>
13727     </div>
13728     <div class="padding"></div>
13729
13730     <div class="entry">
13731       <div class="title">
13732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
13733       </div>
13734       <div class="date">
13735         13th March 2009
13736       </div>
13737       <div class="body">
13738         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
13739 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
13740 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
13741
13742 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
13743 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
13744 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
13745 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
13746 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
13747 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
13748 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
13749 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
13750 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
13751 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
13752 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
13753 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
13754 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
13755 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
13756
13757 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
13758 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
13759 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
13760 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
13761 publisert offentlig på web.</p>
13762
13763       </div>
13764       <div class="tags">
13765
13766
13767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13768
13769
13770       </div>
13771     </div>
13772     <div class="padding"></div>
13773
13774     <div class="entry">
13775       <div class="title">
13776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
13777       </div>
13778       <div class="date">
13779         12th March 2009
13780       </div>
13781       <div class="body">
13782         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
13783 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
13784 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
13785 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
13786 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
13787 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
13788 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
13789 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
13790 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
13791 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
13792 delen jeg mangler på denne.</p>
13793
13794 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
13795 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
13796 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
13797 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
13798 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
13799 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
13800 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
13801 beskrevet på
13802 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
13803 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
13804 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
13805 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
13806 vha. et Google-søk
13807 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
13808 meg</A> om at en nedgradering
13809 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
13810 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
13811 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
13812 reprap-en kvikner til.</p>
13813
13814       </div>
13815       <div class="tags">
13816
13817
13818         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13819
13820
13821       </div>
13822     </div>
13823     <div class="padding"></div>
13824
13825     <div class="entry">
13826       <div class="title">
13827         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
13828       </div>
13829       <div class="date">
13830         11th March 2009
13831       </div>
13832       <div class="body">
13833         <p>I går
13834 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
13835 NUUGs videogruppe
13836 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
13837 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
13838 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
13839 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
13840 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
13841 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
13842 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
13843 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
13844 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
13845
13846 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
13847 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
13848 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
13849 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
13850 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
13851 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
13852
13853 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
13854 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
13855 religiøst sludder, fra
13856 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
13857 i jerusalem</a> via
13858 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
13859 vinklede nyheter</a> til
13860 <a
13861 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
13862 retorikk</a>, men også fine
13863 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
13864 om redningsselskapet</a> og
13865 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
13866 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
13867 er
13868
13869 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
13870 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
13871 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
13872
13873       </div>
13874       <div class="tags">
13875
13876
13877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13878
13879
13880       </div>
13881     </div>
13882     <div class="padding"></div>
13883
13884     <div class="entry">
13885       <div class="title">
13886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
13887       </div>
13888       <div class="date">
13889          6th March 2009
13890       </div>
13891       <div class="body">
13892         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
13893 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
13894 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
13895 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
13896 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
13897 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
13898 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
13899 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
13900 i denne sammenhengen.</p>
13901
13902       </div>
13903       <div class="tags">
13904
13905
13906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13907
13908
13909       </div>
13910     </div>
13911     <div class="padding"></div>
13912
13913     <div class="entry">
13914       <div class="title">
13915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
13916       </div>
13917       <div class="date">
13918          5th March 2009
13919       </div>
13920       <div class="body">
13921         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
13922 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
13923 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
13924 å dømme blir det disse 9:</p>
13925
13926 <ul>
13927
13928 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
13929   Jon "maddog" Hall</li>
13930 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
13931 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
13932   technology used" med Andy Allan </li>
13933 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
13934 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
13935 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
13936 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
13937   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
13938   JavaBin-miljøet</li>
13939 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
13940 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
13941   Trachtenberg</li>
13942
13943 </ul>
13944
13945 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
13946 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
13947 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
13948 stort.</p>
13949
13950       </div>
13951       <div class="tags">
13952
13953
13954         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13955
13956
13957       </div>
13958     </div>
13959     <div class="padding"></div>
13960
13961     <div class="entry">
13962       <div class="title">
13963         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
13964       </div>
13965       <div class="date">
13966         15th February 2009
13967       </div>
13968       <div class="body">
13969         <p>I regi av
13970 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
13971 startet på
13972 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
13973 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
13974 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
13975 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
13976 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
13977 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
13978 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
13979 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
13980 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
13981 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
13982 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
13983 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
13984 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
13985 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
13986 automatisk over i spesialkartet.</p>
13987
13988       </div>
13989       <div class="tags">
13990
13991
13992         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13993
13994
13995       </div>
13996     </div>
13997     <div class="padding"></div>
13998
13999     <div class="entry">
14000       <div class="title">
14001         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
14002       </div>
14003       <div class="date">
14004         15th February 2009
14005       </div>
14006       <div class="body">
14007         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
14008 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
14009 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14010 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14011 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
14012 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
14013 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
14014 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14015 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
14016 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14017 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14018 <tt>insserv</tt>.</p>
14019
14020       </div>
14021       <div class="tags">
14022
14023
14024         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14025
14026
14027       </div>
14028     </div>
14029     <div class="padding"></div>
14030
14031     <div class="entry">
14032       <div class="title">
14033         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
14034       </div>
14035       <div class="date">
14036         11th February 2009
14037       </div>
14038       <div class="body">
14039         <p>Jeg ble glad for å se under
14040 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
14041 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14042 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14043 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14044 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14045 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
14046 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14047 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14048 webserver og komprimert.</p>
14049
14050       </div>
14051       <div class="tags">
14052
14053
14054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14055
14056
14057       </div>
14058     </div>
14059     <div class="padding"></div>
14060
14061     <div class="entry">
14062       <div class="title">
14063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
14064       </div>
14065       <div class="date">
14066          3rd February 2009
14067       </div>
14068       <div class="body">
14069         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
14070 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14071 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
14072 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14073 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14074 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14075 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
14076 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
14077
14078 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14079 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14080 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14081 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14082 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14083 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
14084
14085 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14086 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14087 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
14088
14089 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14090 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14091 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14092 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14093 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
14094
14095 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14096 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14097 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14098 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14099 arbeidet.</p>
14100
14101       </div>
14102       <div class="tags">
14103
14104
14105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14106
14107
14108       </div>
14109     </div>
14110     <div class="padding"></div>
14111
14112     <div class="entry">
14113       <div class="title">
14114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
14115       </div>
14116       <div class="date">
14117          1st February 2009
14118       </div>
14119       <div class="body">
14120         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14121 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
14122 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14123 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14124 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14125 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14126 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14127 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14128 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14129 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14130 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14131 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14132 nå får vi se om noen er enig.</p>
14133
14134       </div>
14135       <div class="tags">
14136
14137
14138         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14139
14140
14141       </div>
14142     </div>
14143     <div class="padding"></div>
14144
14145     <div class="entry">
14146       <div class="title">
14147         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
14148       </div>
14149       <div class="date">
14150          1st February 2009
14151       </div>
14152       <div class="body">
14153         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14154 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
14155 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
14156 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14157 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14158 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14159 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
14160 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
14161
14162 <p>I dag kom jeg over
14163 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
14164 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
14165 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14166 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
14167 forteller videre at noen jobber med å skrive
14168 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
14169 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14170 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14171 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14172 forretningshemmeligheter framover.</p>
14173
14174       </div>
14175       <div class="tags">
14176
14177
14178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14179
14180
14181       </div>
14182     </div>
14183     <div class="padding"></div>
14184
14185     <div class="entry">
14186       <div class="title">
14187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
14188       </div>
14189       <div class="date">
14190         31st January 2009
14191       </div>
14192       <div class="body">
14193         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14194 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
14195 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
14196 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
14197 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
14198 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
14199 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
14200
14201 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14202 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14203 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
14204 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
14205 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14206 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
14207
14208 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14209 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
14210 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
14211 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
14212 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14213 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14214 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
14215 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
14216
14217 <blockquote>
14218 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
14219
14220 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14221 som følger:</p>
14222 <ul>
14223 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14224 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14225 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14226 tid.</li>
14227 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14228 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14229 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14230 å delta.</li>
14231 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14232 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14233 bruke den uten begresninger.</li>
14234 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14235 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
14236 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
14237 </ul>
14238 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
14239 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
14240 produkter basert på standarden.</p>
14241 </blockquote>
14242
14243 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
14244
14245       </div>
14246       <div class="tags">
14247
14248
14249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14250
14251
14252       </div>
14253     </div>
14254     <div class="padding"></div>
14255
14256     <div class="entry">
14257       <div class="title">
14258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
14259       </div>
14260       <div class="date">
14261         24th January 2009
14262       </div>
14263       <div class="body">
14264         <p>Kom over
14265 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
14266 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
14267 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14268 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14269 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
14270 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
14271 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14272 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
14273
14274 <p>Innlegget minner meg på
14275 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
14276 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
14277 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
14278 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
14279 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
14280 og
14281 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
14282 oppløsning.</p>
14283
14284       </div>
14285       <div class="tags">
14286
14287
14288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14289
14290
14291       </div>
14292     </div>
14293     <div class="padding"></div>
14294
14295     <div class="entry">
14296       <div class="title">
14297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
14298       </div>
14299       <div class="date">
14300         22nd January 2009
14301       </div>
14302       <div class="body">
14303         <p>I går publiserte
14304 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
14305 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
14306 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
14307 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
14308 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
14309 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
14310 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
14311
14312 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
14313 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
14314 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
14315 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
14316
14317       </div>
14318       <div class="tags">
14319
14320
14321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14322
14323
14324       </div>
14325     </div>
14326     <div class="padding"></div>
14327
14328     <div class="entry">
14329       <div class="title">
14330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
14331       </div>
14332       <div class="date">
14333         22nd January 2009
14334       </div>
14335       <div class="body">
14336         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
14337 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
14338 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
14339 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
14340 var involvert i
14341 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
14342 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
14343 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
14344 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
14345 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
14346 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
14347 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
14348 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
14349 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
14350 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
14351 opphavsrettsloven.</p>
14352
14353 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
14354 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
14355 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
14356 slike lesere.</p>
14357
14358 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
14359 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
14360 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
14361 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
14362 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
14363 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
14364 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
14365 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
14366 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
14367 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
14368 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
14369 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
14370 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
14371
14372 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
14373 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
14374 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
14375 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
14376 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
14377 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
14378 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
14379 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
14380 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
14381 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
14382 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
14383 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
14384 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
14385 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
14386 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
14387 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
14388 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
14389
14390 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
14391 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
14392 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
14393 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
14394 innholdet hvis de endres):</p>
14395
14396 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
14397 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
14398 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
14399 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
14400 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
14401 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
14402 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
14403 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
14404 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
14405 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
14406 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
14407 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
14408 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
14409 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
14410 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
14411 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
14412
14413 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
14414 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
14415 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
14416 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
14417 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
14418 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
14419 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
14420 strid med kriteriene for Free Software
14421 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
14422 av FSF</a>,
14423 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
14424 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
14425 publisert i
14426 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
14427 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
14428 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
14429 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
14430 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
14431 og endrer på betingelsene.</p>
14432
14433       </div>
14434       <div class="tags">
14435
14436
14437         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14438
14439
14440       </div>
14441     </div>
14442     <div class="padding"></div>
14443
14444     <div class="entry">
14445       <div class="title">
14446         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
14447       </div>
14448       <div class="date">
14449         15th January 2009
14450       </div>
14451       <div class="body">
14452         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
14453 med en norsk utgave av
14454 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
14455 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
14456 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
14457 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
14458 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
14459 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
14460 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
14461 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
14462 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
14463 til ny funksjonalitet.
14464 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
14465 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
14466 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
14467 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
14468 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
14469 med dem.  Dette blir bra.</p>
14470
14471       </div>
14472       <div class="tags">
14473
14474
14475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14476
14477
14478       </div>
14479     </div>
14480     <div class="padding"></div>
14481
14482     <div class="entry">
14483       <div class="title">
14484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
14485       </div>
14486       <div class="date">
14487          8th January 2009
14488       </div>
14489       <div class="body">
14490         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
14491 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
14492 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
14493 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
14494 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
14495 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
14496 er skammelig.</p>
14497
14498 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
14499 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
14500 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
14501 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
14502 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
14503 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
14504 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
14505 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
14506 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
14507 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
14508 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
14509 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
14510 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
14511 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
14512
14513 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
14514 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
14515 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
14516 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
14517 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
14518 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
14519 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
14520 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
14521 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
14522 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
14523 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
14524 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
14525 motsatte er bevist.</p>
14526
14527 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
14528 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
14529 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
14530 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
14531 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
14532 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
14533 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
14534 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
14535 gangen.</p>
14536
14537 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
14538 kontanter for noen dager siden.</p>
14539
14540       </div>
14541       <div class="tags">
14542
14543
14544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14545
14546
14547       </div>
14548     </div>
14549     <div class="padding"></div>
14550
14551     <div class="entry">
14552       <div class="title">
14553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
14554       </div>
14555       <div class="date">
14556          2nd January 2009
14557       </div>
14558       <div class="body">
14559         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
14560 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
14561 i dag.</p>
14562
14563 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
14564 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
14565 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
14566 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
14567 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
14568 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
14569 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
14570 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
14571 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
14572 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
14573 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
14574
14575 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
14576 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
14577 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
14578 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
14579 bidra med sin kompetanse. :)</p>
14580
14581 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
14582 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
14583 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
14584 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
14585 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
14586 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
14587 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
14588 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
14589 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
14590 når rammen begynner å ta form.</p>
14591
14592 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
14593 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
14594 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
14595 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
14596 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
14597 påstår det skulle skje i 2008.</p>
14598
14599       </div>
14600       <div class="tags">
14601
14602
14603         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14604
14605
14606       </div>
14607     </div>
14608     <div class="padding"></div>
14609
14610     <div class="entry">
14611       <div class="title">
14612         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
14613       </div>
14614       <div class="date">
14615         26th December 2008
14616       </div>
14617       <div class="body">
14618         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
14619 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
14620 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
14621 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
14622 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
14623 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
14624 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
14625 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
14626 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
14627 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
14628 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
14629 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
14630 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
14631 Kleveland laget i sin tid.</p>
14632
14633 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
14634 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
14635 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
14636 og
14637 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
14638 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
14639 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
14640 stavekontrollen.</p>
14641
14642       </div>
14643       <div class="tags">
14644
14645
14646         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
14647
14648
14649       </div>
14650     </div>
14651     <div class="padding"></div>
14652
14653     <div class="entry">
14654       <div class="title">
14655         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
14656       </div>
14657       <div class="date">
14658         17th December 2008
14659       </div>
14660       <div class="body">
14661         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
14662 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
14663 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
14664 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
14665 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
14666 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
14667 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
14668 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
14669 kildekoden er tilgjengelig fra
14670 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
14671 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
14672 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
14673 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
14674 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
14675 "egenutviklet" prosjekt.</p>
14676
14677 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
14678 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
14679 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
14680 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
14681 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
14682 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
14683 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
14684 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
14685 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
14686 <pre><blockquote>&lt;object
14687   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
14688   width="100%"
14689   height="100%"
14690 &gt;</blockquote></pre></p>
14691
14692 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
14693 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
14694 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
14695 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
14696 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
14697 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
14698 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
14699 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
14700 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
14701 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
14702 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
14703
14704 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
14705 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
14706 Eclipse-utvidelse i
14707 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
14708 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
14709 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
14710 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
14711 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
14712 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
14713 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
14714 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
14715 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
14716 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
14717 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
14718 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
14719 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
14720
14721 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
14722 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
14723 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
14724 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
14725 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
14726 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
14727 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
14728 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
14729 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
14730 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
14731 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
14732 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
14733 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
14734 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
14735 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
14736 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
14737 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
14738
14739       </div>
14740       <div class="tags">
14741
14742
14743         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14744
14745
14746       </div>
14747     </div>
14748     <div class="padding"></div>
14749
14750     <div class="entry">
14751       <div class="title">
14752         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
14753       </div>
14754       <div class="date">
14755         16th December 2008
14756       </div>
14757       <div class="body">
14758         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
14759 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
14760 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
14761 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
14762 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
14763 bedre denne gangen.</p>
14764
14765 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
14766 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
14767 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
14768 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
14769 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
14770 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
14771 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
14772 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
14773 jul.</p>
14774
14775       </div>
14776       <div class="tags">
14777
14778
14779         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14780
14781
14782       </div>
14783     </div>
14784     <div class="padding"></div>
14785
14786     <div class="entry">
14787       <div class="title">
14788         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
14789       </div>
14790       <div class="date">
14791          9th December 2008
14792       </div>
14793       <div class="body">
14794         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
14795 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
14796 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
14797 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
14798
14799 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
14800 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
14801 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
14802 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
14803 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
14804 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
14805 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
14806 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
14807 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
14808 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
14809 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
14810 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
14811
14812       </div>
14813       <div class="tags">
14814
14815
14816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14817
14818
14819       </div>
14820     </div>
14821     <div class="padding"></div>
14822
14823     <div class="entry">
14824       <div class="title">
14825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
14826       </div>
14827       <div class="date">
14828          2nd December 2008
14829       </div>
14830       <div class="body">
14831         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
14832 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
14833 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
14834 dager, hvis alt går bra.</p>
14835
14836 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
14837 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
14838 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
14839 bort første pakke.</p>
14840
14841       </div>
14842       <div class="tags">
14843
14844
14845         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14846
14847
14848       </div>
14849     </div>
14850     <div class="padding"></div>
14851
14852     <div class="entry">
14853       <div class="title">
14854         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
14855       </div>
14856       <div class="date">
14857         27th November 2008
14858       </div>
14859       <div class="body">
14860         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
14861 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
14862 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
14863 håpe det går bedre denne gangen.</p>
14864
14865 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
14866 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
14867 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
14868 2009</a> i april, så er det greit.</p>
14869
14870       </div>
14871       <div class="tags">
14872
14873
14874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14875
14876
14877       </div>
14878     </div>
14879     <div class="padding"></div>
14880
14881     <div class="entry">
14882       <div class="title">
14883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
14884       </div>
14885       <div class="date">
14886         26th November 2008
14887       </div>
14888       <div class="body">
14889         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
14890 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
14891 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
14892 minnet meg på prosjektet Aros.
14893 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
14894 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
14895 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
14896 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
14897 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
14898
14899       </div>
14900       <div class="tags">
14901
14902
14903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14904
14905
14906       </div>
14907     </div>
14908     <div class="padding"></div>
14909
14910     <div class="entry">
14911       <div class="title">
14912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
14913       </div>
14914       <div class="date">
14915         24th November 2008
14916       </div>
14917       <div class="body">
14918         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
14919 å få min replikator på plass, har jeg som del av
14920 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
14921 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
14922 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
14923 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
14924 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
14925 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
14926 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
14927 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
14928 hjemmelagede utgaven. :)</p>
14929
14930 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
14931 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
14932 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
14933 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
14934 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
14935 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
14936 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
14937 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
14938 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
14939
14940       </div>
14941       <div class="tags">
14942
14943
14944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14945
14946
14947       </div>
14948     </div>
14949     <div class="padding"></div>
14950
14951     <div class="entry">
14952       <div class="title">
14953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
14954       </div>
14955       <div class="date">
14956          4th November 2008
14957       </div>
14958       <div class="body">
14959         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
14960 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
14961 forsøk.</p>
14962
14963       </div>
14964       <div class="tags">
14965
14966
14967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
14968
14969
14970       </div>
14971     </div>
14972     <div class="padding"></div>
14973
14974     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
14975     <div id="sidebar">
14976
14977
14978
14979 <h2>Archive</h2>
14980 <ul>
14981
14982 <li>2012
14983 <ul>
14984
14985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
14986
14987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
14988
14989 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
14990
14991 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
14992
14993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
14994
14995 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
14996
14997 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
14998
14999 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
15000
15001 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
15002
15003 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (11)</a></li>
15004
15005 </ul></li>
15006
15007 <li>2011
15008 <ul>
15009
15010 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
15011
15012 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
15013
15014 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
15015
15016 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
15017
15018 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
15019
15020 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
15021
15022 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
15023
15024 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
15025
15026 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
15027
15028 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
15029
15030 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
15031
15032 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
15033
15034 </ul></li>
15035
15036 <li>2010
15037 <ul>
15038
15039 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
15040
15041 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
15042
15043 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
15044
15045 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
15046
15047 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
15048
15049 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
15050
15051 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
15052
15053 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
15054
15055 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
15056
15057 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
15058
15059 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
15060
15061 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
15062
15063 </ul></li>
15064
15065 <li>2009
15066 <ul>
15067
15068 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
15069
15070 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
15071
15072 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
15073
15074 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
15075
15076 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
15077
15078 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
15079
15080 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
15081
15082 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
15083
15084 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
15085
15086 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
15087
15088 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
15089
15090 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
15091
15092 </ul></li>
15093
15094 <li>2008
15095 <ul>
15096
15097 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
15098
15099 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
15100
15101 </ul></li>
15102
15103 </ul>
15104
15105
15106
15107 <h2>Tags</h2>
15108 <ul>
15109
15110  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
15111
15112  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
15113
15114  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
15115
15116  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
15117
15118  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
15119
15120  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
15121
15122  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
15123
15124  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (115)</a></li>
15125
15126  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
15127
15128  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
15129
15130  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
15131
15132  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (154)</a></li>
15133
15134  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (18)</a></li>
15135
15136  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
15137
15138  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
15139
15140  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
15141
15142  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
15143
15144  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
15145
15146  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
15147
15148  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
15149
15150  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
15151
15152  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
15153
15154  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (206)</a></li>
15155
15156  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (145)</a></li>
15157
15158  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (5)</a></li>
15159
15160  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
15161
15162  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
15163
15164  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (51)</a></li>
15165
15166  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
15167
15168  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
15169
15170  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
15171
15172  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
15173
15174  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
15175
15176  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
15177
15178  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
15179
15180  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
15181
15182  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
15183
15184  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (3)</a></li>
15185
15186  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
15187
15188  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
15189
15190  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
15191
15192  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
15193
15194  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
15195
15196  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
15197
15198  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
15199
15200  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
15201
15202 </ul>
15203
15204
15205     </div>
15206     <p style="text-align: right">
15207  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
15208 </p>
15209
15210   </body>
15211 </html>